For f\u00e5 dager siden ble resultatene av studiebarometeret offentliggjort, og i de n\u00e6rmeste ukene, som i tidligere \u00e5r, vil mediebildet fylles med grafer over de mest og minst forn\u00f8yde studenter, de mest og minst popul\u00e6re institusjoner og studieprogram. Men, sp\u00f8rsm\u00e5let er om studiebarometeret kunne hatt en enda st\u00f8rre betydning for lokalt institusjonelt kvalitetsarbeid bare ved enkle justeringer?<\/p>\n
La meg f\u00f8rst gj\u00f8re det helt klart. Studiekvalitet, og hvordan studentene opplever at vi som institusjon leverer p\u00e5 dette, er helt sentralt. Det er sentralt for utvikling, for \u00e5 justere der det er n\u00f8dvendig, for \u00e5 l\u00e6re av der det g\u00e5r godt, for \u00e5 finslipe og for \u00e5 raffinere. Samtidig inneholder studiebarometeret et betydelig antall sp\u00f8rsm\u00e5l, der studentene hovedsakelig sk\u00e5rer sitt studieprogram p\u00e5 en skala fra 1-5 (der en sk\u00e5r p\u00e5 5 er best). Ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold (Hi\u00d8) vet vi at vi har enkelte program som ligger i begge ender av skalaen, og vi vil som institusjonsledelse i samarbeid med studentdemokratiet s\u00f8ke svar og potensielle l\u00f8sninger.<\/p>\n
S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let, hva er en gjennomsnittssk\u00e5r p\u00e5 et enkeltsp\u00f8rsm\u00e5l i studiebarometeret et uttrykk for? Har vi nok kunnskap om hva som former de resultatene vi ser? NOKUT selv har ved utsendelse av studiebarometeret fremhevet at studenten ved besvarelse skal ta utgangspunkt i \u00abdine samlede erfaringer hittil i ditt n\u00e5v\u00e6rende studieprogram\u00bb, men er det det som faktisk skjer, eller er det situasjonen \u00abher og n\u00e5\u00bb som er av st\u00f8rst betydning og som farger svarene?<\/p>\n
Jeg har ikke svaret, men kanskje kan arbeidene til den israelsk-amerikanske psykologen og tidligere nobelprisvinner Daniel Kahneman (f. 1934) hjelpe oss noe p\u00e5 vei. Gjennom sin forskningskarriere har Kahneman v\u00e6rt opptatt av kognitive feilkilder og beslutningspsykologi, herunder skillet mellom det erfarende-selv (experiencing-self) og det huskende-selv (remembering-self), som han blant annet diskuterer i boken \u00abTenke, fort og langsomt\u00bb og i serien TED-talks. Kahneman trekker frem to eksempler for \u00e5 illustrere forskjellen. Det ene eksempelet dreier seg om en mann som har lyttet til en klassisk konsert, en symfoni. Etter omtrent 20 minutter opplever han en skrikende lyd, hvilket leder ham til \u00e5 si: \u00abdet \u00f8dela hele opplevelsen\u00bb. Men, if\u00f8lge Kahneman hadde det ikke det det. Det som hadde skjedd var at den skrikende lyden hadde \u00f8delagt minnene om opplevelsen, og personen det gjaldt hadde lyttet til 20 minutter med fantastisk musikk, men p\u00e5 grunn av denne skrikende lyden bet\u00f8d de f\u00f8rste 20 minuttene ingenting. Et annet eksempel Kahneman bruker for \u00e5 illustrere er en studie der pasienter som gjennomgikk colonoskopi (unders\u00f8kelse av tykktarmen) ble bedt om \u00e5 rapportere smerte hvert 60 sekund. Et gjennomg\u00e5ende funn var at pasienter som hadde mer smerte mot slutten av unders\u00f8kelsen rapporterte en d\u00e5rligere totalopplevelse, p\u00e5 tross av at det var andre pasientforl\u00f8p som hadde hatt en smertefull unders\u00f8kelse av lengre varighet. Er det utenkelig at denne type kognitive feilkilder ogs\u00e5 kan spille inn i resultatene av studiebarometeret? Er det utenkelig at et h\u00f8yt frustrasjonsniv\u00e5 eller h\u00f8y grad av tilfredshet \u00abher og n\u00e5\u00bb har betydning for totalopplevelsen? Jeg tror ikke det, i alle fall kan det ikke utelukkes.<\/p>\n
Basert p\u00e5 muligheten for at slike kognitive feilkilder kan v\u00e6re tilstede b\u00f8r kanskje sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen nettopp v\u00e6re opplevelsen \u00abher og n\u00e5\u00bb, et \u00f8yeblikksbilde. Dette \u00f8yeblikksbildet b\u00f8r allikevel ha betydning for institusjonell analyse, bearbeiding og kvalitetsarbeid. S\u00e5 ser ogs\u00e5 jeg opplagte svakheter med en slik sp\u00f8rsm\u00e5lsformulering, og man kan derfor videre stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorvidt studiebarometeret innledningsvis burde inkludert et sp\u00f8rsm\u00e5l som eksempelvis: \u00abalt i alt, hvor forn\u00f8yd er du med studieprogrammet du g\u00e5r p\u00e5 akkurat N\u00c5\u00bb. Det kunne i det minste gi en pekepinn om grad av forn\u00f8ydhet her og n\u00e5 (experiencing-self) er assosiert med lavere eller h\u00f8yere sk\u00e5r p\u00e5 studieprogrammene som helhet (remembering-self).<\/p>\n
En annen problemstilling er hvorvidt det er sammenheng eller avvik mellom studentenes erfarte virkelighet og \u00f8nskede virkelighet, eller hvor viktig det er for dem. La meg forklare hva jeg legger i dette. I dag f\u00e5r vi alts\u00e5 en sk\u00e5r p\u00e5 hva studentene mener om en lang rekke aspekter ved sitt studieprogram, herunder \u00aboppl\u00e6ring i \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y\/programmer som er relevante for fagomr\u00e5det\u00bb eller \u00abinnf\u00f8ring i formidling av egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere\u00bb. Ta disse to sp\u00f8rsm\u00e5lene som eksempel. Opplagt kan et studieprogram tenkes \u00e5 f\u00e5 lav sk\u00e5r p\u00e5 disse, noen ganger kanskje forst\u00e5elig p\u00e5 grunn av fagets karakter, men en mer konstruktiv informasjon for meg som rektor ville v\u00e6re \u00e5 vite om det var et avvik mellom en \u00f8nsket og opplevd virkelighet, mellom hvor viktig et omr\u00e5de var for en student og studentens opplevde virkelighet. I noen tilfeller kan det kanskje ogs\u00e5 tenkes \u00e5 v\u00e6re slik at et sp\u00f8rsm\u00e5l gir en lav sk\u00e5r p\u00e5 en skala fra 1-5, men allikevel ikke n\u00f8dvendigvis oppleves som like viktig for studenten som andre aspekter ved studiet. Et forslag kan derfor v\u00e6re at studiebarometeret b\u00e5de b\u00f8r inkludere konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l (som i dag), samt sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor viktig et konkret sp\u00f8rsm\u00e5l er for studenten?<\/p>\n
Studiebarometeret er viktig for oss, men det har kanskje ogs\u00e5 potensiale for \u00e5 bli et enda mer nyttig verkt\u00f8y i institusjonelt arbeid med studiekvaliteten. En sammenligning med andre institusjoner er vel og bra, og ja \u2013 vi m\u00e5 l\u00e6re av det andre lykkes med, men kan vi risikere at det blir et \u00abliv p\u00e5 tredem\u00f8lla\u00bb hvor vi l\u00f8per og l\u00f8per uten \u00e5 komme av flekken? Tross alt er det vel slik at, n\u00e5r alt kommer til alt, s\u00e5 kan ikke alle ha en sk\u00e5r over gjennomsnittet. For meg, er det viktigste hvordan vi hver eneste dag jobber med kvalitet i v\u00e5re studier, i samarbeid mellom ledere, fagansatte og studenter. Jeg ser derfor frem til gode og konstruktive diskusjoner om disse tema i tiden som kommer, og ved Hi\u00d8 stiller vi oss gjerne disponible for NOKUT for \u00e5 teste ut alternative varianter av studiebarometeret.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
For f\u00e5 dager siden ble resultatene av studiebarometeret offentliggjort, og i de n\u00e6rmeste ukene, som i tidligere \u00e5r, vil mediebildet fylles med grafer over de mest og minst forn\u00f8yde studenter, de mest og minst popul\u00e6re institusjoner og studieprogram. Men, sp\u00f8rsm\u00e5let er om studiebarometeret kunne hatt en enda st\u00f8rre betydning for lokalt institusjonelt kvalitetsarbeid bare ved Les mer \u2192<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":460,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-541","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7yfVR-8J","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/541","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/460"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=541"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/541\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":543,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/541\/revisions\/543"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=541"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=541"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=541"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}