Høgskolen i Østfold får 11.5 millioner kroner til forskning som skal gi bedre tjenester til en av helse- og velferdssektorens aller mest sårbare grupper. Støtten fra Forskningsrådet betyr mye for det videre arbeidet til Helge Ramsdal (f.v.), Catharina Bjørquist, Erna Haug, Mona Jerndahl Fineide og Gunnar Vold Hansen (FOTO: Ann-Kristin Johansen).

Tekst: Ann-Kristin Johansen

Det er prosjektet ROPIT – Integrated Services for Patients with Dual Diagnosis (Institusjonsforankret strategisk prosjekt – HELSEVEL) som nå er sikret millionstøtte fra Norges Forskningsråd.

Hovedmålet med prosjektet er å analysere hvilke faktorer som fremmer organisering av integrerte tjenester til mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser, såkalte ROP-pasienter. Integrerte tjenester innebærer at brukere unngår å falle mellom to stoler i behandlingsløpet. Blant annet for pasienter innenfor rus- og psykiatrifeltet kan overgangen fra en tjeneste til en annen oppleves som svært vanskelig. Her er det snakk om brukere hvor både kommune- og spesialisthelsetjeneste er involvert.

– Dette er en av de mest sårbare gruppene som helse- og velferdssektoren arbeider med, og både i Norge og internasjonalt er det erkjent at det er store utfordringer med å skape helhetlige og integrerte tilbud for denne gruppen, forteller professor Helge Ramsdal.

Han forteller at historisk sett så har tjenestetilbudet vært organisert som to ulike søyler, en for ruslidelser og en for psykiske lidelser. Helsemyndighetene legger stor vekt på å skape bedre samordning i tjenestetilbudet, både mellom de to søylene og mellom forvaltningsnivåene.

– Vi vil studere hvordan tjenestene i kommuner og på spesialistnivå utvikler tiltak for å oppnå disse målene. Mange steder foregår det et stort arbeide for å omorganisere tjenestene, og å etablere tverrfaglige samarbeidsarenaer, og vi er opptatt av hvilke faktorer som hemmer eller fremmer bedre samordning, sier han.

Gjennom prosjektet skal HiØ-forskerne fokusere på de problemene som ROP-pasienter står overfor i møtet med tjenestene, og hvilke organisatoriske løsninger som etableres lokalt.

Satsningsområde

Ramsdal er prosjektleder for ROPIT og medlem av forskergruppen «Samordning i helse- og velferdstjenester» ved Avdeling for helse og velferd. Forskningsprosjektet ligger innenfor rammen av HiØ’s satsingsområde «Arbeidslivs-, profesjons- og tjenesteforskning» hvor høgskolen tar sikte på å bidra med økt kunnskap om sammenhengene mellom nye organisasjonsformer, arbeidsorganisering, arbeidsvilkår og tjenestekvalitet.

– Det er svært gledelig, men ikke helt uventet at nettopp dette forskermiljøet lykkes med å overbevise Forskningsrådet om at de har et prosjekt som det er verdt å satse på. Forskermiljøet bak søknaden er sentral i satsningsområdet «Arbeidslivs-, profesjons- og tjenestelivsforskning», sier forskningsdirektør ved HiØ Trine Eker Christoffersen.

Hun forteller at høgskolens satsningsområder ble etablert blant annet med utgangspunkt i sterke og tverrfaglige forskermiljøer og interessante problemstillinger.

– Det er enkelt å bli begeistret over målsettingen til dette prosjektet, nemlig en bedre organisering av integrerte tjenester som skal komme mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser til gode. Dette er i aller høyeste grad samfunnsnyttig, noe finansieringskildene for forskning legger stor vekt på, sier hun.

ROPIT-prosjektet skal gjennomføres i løpet av en fireårsperiode med oppstart allerede første januar neste år. Se en forkortet versjon av søknaden her: Integrated Services for Patients with Dual Diagnosis.

Bidra til å spre kunnskap

Det er tjenestetilbudet for den aktuelle pasientgruppen i tre kommuner og i spesialisttjenestene som skal analyseres nærmere. Kommunene det gjelder er Marker og Halden kommuner i Østfold, og Bydel Gamle Oslo.

– Et mål er også å utvikle et forskningsbasert opplegg for å spre kunnskap om hvordan en kan skape integrerte tjenester der målgruppen er ansatte i tjenestene, politiske myndigheter og studenter i høyere utdanning, forteller Ramsdal.

Blant annet skal det utarbeides og prøves ut et undervisningsopplegg som et felles kurs for bachelorstudenter i helse- og velferdsutdanningene. Seks ansatte ved Avdeling for helse- og velferd er engasjert i prosjektet.  Prosjektet har også deltakere fra de tre kommunene, spesialisttjenester og brukerorganisasjoner. I tillegg er det etablert samarbeid med flere nasjonale og internasjonale fagmiljøer.

Bærekraftig prosjekt

Prosjektet har en økonomisk ramme på ca. 15 millioner kroner, hvorav cirka 11.5 altså er bevilget fra Norges Forskningsråd.

Hva betyr støtten fra forskningsrådet for selve gjennomføringen av prosjektet?

– Vi er svært takknemlige for støtten fra Norges Forskningsråd, og vet at uten denne støtten vil ikke prosjektet kunne realiseres, sier Ramsdal.

Ifølge han er bidraget fra Forskningsrådet også avgjørende for at forskere ved Avdeling for helse og velferd kan opprettholde fokuset på teamet også i årene fremover.

– Ettersom satsingsområdet (HiØs eget red.anm.) vil bli avsluttet i 2018, er ROPIT-prosjektet en nøkkel til å arbeide videre med de faglige problemstillingene vi er opptatt av i fagmiljøet knyttet til masterstudiet i Samordning i helse- og velferdstjenestene, sier forskeren.

Ifølge forskningsdirektør Eker Christoffersen er nettopp noe av hensikten med å stimulere utvalgte faglige satsningsområder på høgskolen at de på sikt skal kunne bli såpass bærekraftige at de kan innhente ekstern finansiering i hard konkurranse med andre norske forskermiljø.

– Det har nå dette miljøet bevist at de evner til og dette vil selvfølgelig være en styrke for dette fagområdet spesielt og ikke minst høgskolen generelt i årene som kommer, sier hun.