Danse programmering

I dette blogge innlegget. Jeg skulle gjennomføre en aktivitet med danseprogrammering sammen med barna i barnehagen min. Men på grunn av noe sykdom kunne jeg ikke være på jobb, så jeg måtte gjøre det med mitt 4 år gamle barn hjemme. Jeg vil begynne med å forklare hvorfor og hvordan vi gjorde denne danseprogrammeringen.Å lage algoritmer, eller en serie trinnvise instruksjoner i en spesifisert rekkefølge, er en metode for å oppnå et mål, i dette tilfellet et analogt danseprogram. Det blir tatt bilder av de ulike formene.

hva er programmering?

I følge Sönners (2019) programmering egentlig  handler om å få til ting steg for steg og sette dem sammen til en algoritme-

Aktivitetsplan for danseprogrammering

Mål:

  • barna vil få en bedre forståelse med koding.
  • barna vil få en bedre måte å forstå hvordan de skal løse problemer
  • – barna skal få bedre kunnskap om hvordan de følger regler og anvisninger.
  • for barna å nyte dansen mens de lærer noe nytt.

Didaktiske forutsetninger:

Tid: 3 timer  

Alder: 5 år

Antall barn: 1 barn  2 voksen

Utstyr: Papir  og farger, , smartfelefont, høy tale,

Sted   hjem  stue og gagne.  

Gjennomføring og refleksjon:

Jeg startet med å tegne piler på et stykke papir og deretter legge dem på gulvet i. med forskjellige farger, så forklarte jeg ungen min hva vi skulle gjøre jeg forklarte at vi skulle danse på den lilla hoppen opp og ned på den gule og klappe i hendene på den røde så rist på hoftene på den grønne pilen.,Så demonstrerte jeg for barnet mitt hva jeg mente ved å gi ham danseeksempel g. Jeg følte at han ikke fikk det til, så jeg tok ting med ro og trøstet ham slik at han kunne fokusere på prosjektet.Hvis en voksen er involvert i det ungdommene nå er bekymret for, viser de ifølge Blgan 2018 bekymring. I følge Blgan er omsorg en nødvendighet for læring. (Blgan, s.46, 2018).

Hvordan gikk det?

Sannheten er at ting ikke gikk som planlagt; det var en fiasko fra starten av. Jeg hadde laget en strategi og var trygg på at alt ville gå bra. Men til min overraskelse var det ingen hulking; ikke desto mindre er det enklere å jobbe med andre barn på prosjekter enn det er å jobbe med noen som kaller deg mo; Men når han forsto prosjektet fullt ut, hadde han mye moro med å danse og ville ikke slutte.

Det  ville jeg ha gjort annerledes er at jeg ville tatt lengre tid å lære dansen og kanskje gi barnet mer tid til å bli kjent med algoritmen.

i følgen til rammeplan Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper.(2017 s52)Danseprosjekt var en morsom måte å oppdage nye strategier for å lære barn hvordan de skal løse problemer og følge instruksjoner, men det var også en fin måte å lære små barn om koding. Jeg ser frem til å gjøre dette prosjektet igjen med flere barn.

 

klider

Dardanou, M., Solberg Mossin, M. & Dybdal Simensen, E. (2021). Barnehagens digitale arena Oslo: Universitetsforlage

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/
Utdanningsdirektoratet. (2019). Algoritmisk tenkning. Hentet fra: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/

 

21th Century skills

 

 

Jeg skal vise dere hvordan du bruker digitale teknologier for å fremme arbeid med fremtidig kompetanse, også kjent som 21st Century skills, i dette innlegget. Før jeg begynner, vil jeg gjerne få det til å forklare hva de er: Kreativitet, kritisk tenkning, utdanning, med borgerskap, kommunikasjon, teamarbeid og digital kompetanse er alle ferdigheter som må utvikles.

Det hadde skjedd endringer i de sosiale, økonomiske og til og med politiske deler av verden gjennom årene, men da det 21. århundre kom, ble endringene mer vanlig på grunn av teknologiske fremskritt. Videre, når teknologien skrider frem, har det en innvirkning på utdanningssystemet, noe som får lærere og elever til å bli mer fleksible i sin tilnærming til å lære nye ideer eller kunnskap. Det 21. århundres læreplan hjelper også til med å forbedre måten elevenes behov og prestasjoner vurderes på, i tillegg til å tilby alternative metoder for klasserom og forbedre elevenes evner og evner til å håndtere utfordringer. Teknologi er ikke et eget fag å undervise i i det tjueførste århundre; snarere er det et verktøy for å forbedre utdanning og læring.

dette semesteret har vi lært flere måter å bruke teknologi på med barn, hvilke verktøy vi bør bruke og til og med programmer vi har lært ting som  lager  collager,  redigere bilder, designe digitale bøker og bare for å nevne noen.for jeg har  sett   hvordan dette har hjulpet meg å forstå hvordan jeg kan bruke teknologi med barn i forskjellige aldre, det å kunne dele assistentene mine med barna har hjulpet meg å se hvordan barn lærer å gjøre, fra de små barna som er så nysgjerrige på noen gang er så kreative og i stand til å samarbeide i følgen til rammeplan “Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk.”(udir 2017).

kreativitet

Kreativ læring i barnehagen hjelper barn med å utvikle sine kreative tenkeevner, som er avgjørende for å lykkes i dagens kultur. Fordi vi for tiden lever i en tid med usikkerhet og raske endringer, er det avgjørende å tenke kreativt både på et faglig og personlig plan. rarmmelpaln sier Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring.Dette betyr at vi som voksne, ikke bare som pedagoger, men også som foreldre, må søke etter måter å stimulere barnas sinn slik at de kan være kreative og gi kunnskapen sin videre til fremtidige generasjoner.

kritisk tenk

Et av de mest avgjørende talentene som dagens barn vil trenge i fremtiden, er evnen til å tenke kritisk. Barn i dagens svært konkurranseutsatte verden må kunne mye mer enn å huske en liste over fakta; de må være kritiske tenkere som kan analysere, sammenligne, kontrastere, trekke slutninger og produsere høyere-ordens tenkningsferdigheter. i folgen Simensen som sier at kritisk tenkning skjer når barn trekker fram sin eksisterende kunnskap og erfaringer (Simensen, 2021, s55)., men hvordan kan vi hjelp barna til å teme kritisk?  Barns kritiske tenkningsferdigheter kan utvikles gjennom å bygge med blokker, spille roller med venner eller spille brettspill. Ikke hopp inn med en gang. For å utvikle seg trenger barn hindringer. Før du hopper inn for å takle et problem, ta et skritt tilbake og observer. Oppmuntre til nye og mangfoldige måter å tenke på. Du hjelper barn med å utvikle sine kreative(Simensen, 2021, s55). problemløsningsevner ved å la dem tenke annerledes. “Hvilke andre ideer kan vi prøve?” eller «La oss tenke på alle mulige svar», for eksempel, kan hjelpe barnet ditt til å produsere muligheter.

Kilder:

 

 

 

Hverdagsalgoritmer

I dette innlegget skal jeg planlegge en oppskrift på en hverdags aktivitet. Denne oppskriften bør utføres av en voksen eller et barn og følges som om personen er en elektronisk enhet. Dette betyr at de kommer til å gjøre nøyaktig det som er skrevet i oppskriften,

datamaskiner og oss mennesker er som olje og vann, noe som betyr at vi er så forskjellige fra hverandre, et, med den blendende hastigheten teknologien kommer inn i våre daglige liv, blir datamaskiner stadig mer i stand til å utføre menneskelige oppgaver. i oppgaven skal jeg be kjæresten min hjelpe meg med å gjøre en hverdagsrutine for å forklare algoritmer

Hva er  algoritmer?

Algoritme er i matematikk og databehandling en fullstendig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåten for løsning av en beregningsoppgave eller annen oppgave(2020 store norsk leksjon)

De fleste av oss for å unngå og til og med bli sinte når noen forteller oss at vi er som en datamaskin eller vi jobber som en datamaskin, de fleste av oss blir defensive og føler at vi er blitt fornærmet, men sannheten er at de fleste av oss lever lever på autopilotmodus, vi gjør det samme hver dag, akkurat fordi det er rutinen vår. Det samme gjelder datamaskinen, de gjør det samme hver dag fordi det er slik de ble programmert.

Hjernen vår fungerer allerede som en datamaskin. hver eneste dag når vi våkner, er våre liv og rutiner de samme, vi forbereder oss noen dusjer og gjør andre ting vi utfører en fast mengde begrensede trinn for å fullføre våre daglige rutiner. Sannheten er: vi er stort sett uvitende når vi gjør disse rutinene. så jeg spurte kjæresten min om å lage kaffe for å følge oppskriften som jeg hadde skrevet ned til ham. hen fulgte den til siste stopp, og her var oppskriften min

  1.  1.Ta en kaffe kapsler fra boksen.Legg den i kaffemaskinen.
    2. Sjekk om kaffemaskinen er slått på.
    3. Hvis ikke, slå på maskinen.
    4 Sjekk om vannfilteret er fullt nok.
    5 Hvis ikke, tilsett vann.
    6 Sett en kaffekopp under kaffedispenseren.
    7 Trykk på kaffeknappen.
    8 Kaffen blir servert.
    9 Vent til maskinen slår seg av når kaffen er klar.
    10   Hvis kaffen er klar
    11 Ta kaffekoppen ut av kaffemaskinen.
    12 Tilsett melk og sukker.
    13  Drikk kaffen.

Hvordan gikk det med forsøket?

Kjæresten min skjønte virkelig ikke hva jeg fikk ham til å gjøre, men fordi han sa at det var til skolen, sa han ja og vi ble veldig irriterte på meg fordi han ikke kunne gjøre det slik han ville gjøre det, så på slutten av eksperiment han ikke var veldig fornøyd med måten kaffen kom ut på fordi han ikke fikk gjort slik han alltid gjorde det. Jeg smakte kaffe for meg, det var flott, men det er fordi jeg fikk akkurat det jeg pleier å gjøre hver morgen. dette konkluderer med at vi alle går på autopilot som jeg nevnte tidligere. men neste gang vil jeg gjerne at kjæresten min skal skrive ned en oppskrift til meg slik at jeg kan se om jeg kan følge den akkurat slik han gjør.

koding i barnehage .

“I denne blogge innlegg skal jeg vise deg hvordan du lager en barnehageaktivitet ved hjelp av programmering. Denne aktiviteten vil fokusere på “piler” og gjøres på en algoritmisk måte. Jeg vil også tenke på hvordan koding brukes i barnehagen for å se om det er noen langsiktige fordeler..

Hva er Koding?

“Den enkle ord er koding å lære en datamaskin (eller nettside eller app) hva den skal gjøre.

Som mor og barnehagelærer motiverer jeg meg selv hele tiden til å lære nye metoder for å engasjere familien min og elevene i konsepter fra det 21. århundre. Ifølge nye studier vil koding være i forkant av fremtidige jobber (Bølgan s. 24. Så hvordan lærer vi å kode og lære det til barna våre, og hvorfor er det så viktig? Hva er viktigere, når begynner vi å undervise barna våre?

Aktivitetsplan:

Hva

mål er at barn skal ta i bruk en algoritmisk tankegang ved å lære om teknologien bak digitale produkter

Didaktiske 

Tid: ca 2 time

Hvem: meg og en 4 åring

Utstyr: netberrt  Smartphone , ark med piler til  barna, ruter på gulvet.

Beskrivelse av aktiviteten:

Jeg startet med å forklare at denne aktiviteten ikke var det samme som danseprogrammet, og at vi ville følge pilene i henhold til deres betydning.Jeg viste deretter barnet appen at vi ville bruke algoritmen er rettet mot å lære barna sekvensering av veibeskrivelser. og disse pilene er nå kommandoer som beskriver hva barna skal gjøre.

Refleksjon:

Denne oppgaven var vanskelig å fullføre med bare ett barn siden barnet ikke skjønte hvorfor vi ikke bare kunne danse igjen etter at vi allerede hadde gjort det. Jeg måtte forklare prosjektets mål flere ganger, men med liten suksess. Vi prøvde det mer enn seks ganger og fikk det bare riktig én gang, så jeg bestemte meg for at det var nok for dagen.

I følge  ( Bergsjø 2020, s. 39) er en algoritme en presis formel for hvordan konkrete problemstillinger kan løses. Jeg må si  at  jeg  er enig i utsagnet siden jeg var vitne til det i dette prosjektet, selv om jeg bare jobbet med ett barn. Jeg innså potensialet ved å bruke algoritmer og lære bort koding til barn i ung alder. Det er mange overbevisende grunner til å lære bort kode, og her er noen av dem. Koding stimulerer kreativiteten.
Barn lærer og styrker hjernen ved å eksperimentere. De lærer også av sine feil. Barn kan være kreative, og de oppmuntres til det. Kreativitet er både en del av prosessen og et produkt. Læringsressurser presenterer en rekke fantasifulle lekeartikler for å stimulere barnets fantasi. også Koding øker akademisk skriveytelse.
Barn som lærer å kode, har en bedre forståelse for hvordan de skal tilrettelegge og planlegge ulike aktiviteter.

Når jeg gjorde denne oppgaven, viste den også for meg at det å lære barn algoritmer og koding hjelper dem til å bli mer kompetente problemløsere.
De lærer at det ikke er én måte å gjøre ting på, selv om teknikken deres ikke fungerte, ettersom de lærer å kode og gi veibeskrivelse. De kan bygge videre på det de allerede har oppnådd uten frykt for å mislykkes. I den digitale tidsalderen er koding en grunnleggende leseferdighet, og barn må kunne forstå, jobbe med og forstå teknologien som omgir dem.
Å lære å kode i ung alder forbereder barna på fremtiden. Koding hjelper barn med kommunikasjon, kreativitet, regneferdighet, skriving og tillit.

Kilder:

Dardanou, M., Solberg Mossin, M. & Dybdal Simensen, E. (2021). Barnehagens digitale arena Oslo: Universitetsforl

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/