Språkdidaktisk skriveseminar på Refsnes gods – Jeløya

Torsdag 26. og fredag 27. april har vi hatt skriveseminar på Refsnes gods i regi av SKuL WP2: Språkdidaktikk. Her er det fantastiske forhold for kreativitet og konsentrasjon – spesielt med denne utsikten frå arbeidsrommet:

Utsikt frå Refsnes Gods (Foto: ÅS)

Alle forskarar på Høgskolen i Østfold som arbeider innanfor språkfaga fekk invitasjon til melde seg på på førehand, med krav om eit innsendt abstract om det dei hadde tenkt å skrive om på seminaret (12 plassar tilgjengeleg).

Vi startar seminaret på dag 1 med at alle fortel gruppa kort kva dei har tenkt å skrive om på dei to dagane, og så avsluttar vi dag 2 med at alle fortel kva dei har skrive. I tida mellom dette skriv vi alt det vi klarer, og utnyttar også mulegheitene for ein tur på stranda rett ved – inkludert årets første bad for nokon av oss.

Først skriving:

Skriving (Foto: ÅS)

Så bading:

Bading (Foto: LEE)

Vi var 10 personar på skriveseminaret denne gongen, her er dei fleste på plass ved lunsjbordet:

Middag på seminaret (Foto: ÅS)

Frå venstre: Gro Anita Myklevold (engelsk), Gisela Håkansson (nordisk/andrespråk), Ragnar Arntzen (nordisk/andrespråk), Kristin F. Hagemann (spansk), Linda E. Emilsen (nordisk/andrespråk), Marcus Axelsson (nordisk), Arnstein Hjelde (nordisk/andrespråk), Camilla Bjørke (tysk/framandspråksdidaktikk)

Målet er at det aller meste av det vi har arbeidd med desse to dagane skal bli til publikasjonar av ulike slag til slutt, og mange er allereie svært godt i gang etter to intensive dagar.

Takk for denne gong!

 

Nye bøker i språkdidaktikk!

Dei nye bøkene Fremmedspråksdidaktikk og Teaching and learning English er nå ute! Bjørke, Dypedahl & Haukås (red.) / Bøhn, Dypedahl & Myklevold (red.)

Foto: Camilla Bjørke

Fleire av våre forskarar er redaktørar og forfattarar her – saman med mange av deira viktigaste samarbeidspartnarar på feltet. Her er eit knippe av dei samla på Nordic Journal of Modern Language Methodology Conference 12.-13. april på Universitet i Agder:

Foto: nn

Frå venstre: Maria Braadland (Cappellen Damm), Eli Marie Drange Danbolt (UiA), Camilla Bjørke (HiØ), Berit Grønn (HiØ), Eva Thue Vold (UiO), Inger Olsbu (UiA)

Utgivinga av dei nye bøkene blei også godt omtalt på Høgskolen i Østfold sine sider – les meir HER. Utdrag frå nettartikkelen:

Faksimile frå www.hiof.no 26.04.18

På konferansen i Agder – IV Nordic Journal of Modern Language Methodology Conference 2018 – heldt nokon av våre forskarar også foredrag.

Camilla Bjørke (førstelektor ØSS – tysk) og Berit Grønn (førstelektor ØSS – spansk) heldt innlegget: Fremmedspråk på barnetrinnet – en realitet for de få

Abstractet til foredraget kan lesast her:

Foto av abstract til NJMLM – (c) Bjørke & Grønn (2018)

 

 

Prosjektsøknaden vår til FINNUT er sendt inn!

I dag har eit samla språkmiljø på Høgskolen i Østfold sendt inn søknad om mange millionar til eit stort forskingsprosjekt!

Dette er ein søknad under FINNUT-paraplyen, og utlysinga var retta mot grunnskulelærarutdanningar og prosjekt om læringsprosessar, vurdering og læringsutbytte.

Vårt prosjekt har tittelen Language learning in the multilingual classroom, og skal samkøyre forsking på språklæring innanfor norsk som andrespråk, engelsk, framandspråk og norsk/nordisk. Mange av forskarane våre innanfor desse faga er med på søknaden! Vi samarbeider sjølvsagt med Fremmedspråksenteret, og vi samarbeider også med Nord universitet, og med Os skole og Hjortsberg skole i Halden, og Cicignon skole i Fredrikstad.

Utdrag frå søknaden

Arbeidet med søknaden har vore svært produktivt og fagleg givande, og mykje av den planlagte forskinga vil vi satse vidare på uavhengig av om vi får tilslag på prosjektet eller ikkje.

Ein spesiell takk skal rettast til Marcus Axelsson (førsteamanuensis, LU) og Arnstein Hjelde (dosent og FoU-leiar, LU) som har lagt inn den aller største arbeidsmengda i søknadsprosessen!

I tillegg har Camilla Bjørke, Åshild Søfteland, Karine Stjernholm, Barbro Opset og Gro Anita Myklevold bidratt mykje med både faglege drøftingar, nettverksarbeid og tekstproduksjon. Vi vil også takke alle i fagmiljøet som har gitt oss støtte til prosjektet – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er heilt strålande å sjå kor mange gode fagvenner vi har rundt omkring.

Her er eit bilete frå den magiske augneblinken da vi trykte på Send-knappen:

Foto: Marcus Axelsson

Følg med for fleire oppdateringar om dette prosjektet og andre!

Arntzen og Vold med nylesingar av Ibsen på Forskarseminar i språk og litteratur

På dagens Forskarseminar i språk og litteratur fekk vi høyre to spennande tilnærmingar til Ibsens drama – Ragnar Arntzen om Monologer i Ett dukkehjem og Leif Erik Vold om Camera obscura i Vildanden (begge frå norskseksjonen, LU)

 

RAGNAR ARNTZEN:

(Foto: ÅS)

Monologenes betydning i Et dukkehjem

I dette foredraget presenteres en artikkel som Gunhild B. Bjørnstad og jeg holder på med. Tittelen er «The lark’s lonely twittering. The meaning of the monologues in A Doll’s House» og her her sammendraget:

When I read Ibsen, I always hear noises, not the noises of the words, but the noises behind and between the words, noises that risk reducing those words to mere noises, to birdsong (Simon Critchley 2007)

A Doll’s House is the first full-blown[i] modern realistic drama, and with this play Ibsen became Ibsen: Here he found his aesthetic form and the dramaturgical devices of modern, contemporary prose drama. When he had finished the play, Ibsen said that no other work had given him greater satisfaction “in the development of the details”[ii]. The use of monologues in this play has however been criticized, and by some been characterized as old and conventional. However, previous scholars and critics have not been able to agree on the number of monologues, in which part of the play it appears and which characters who are using them. Our close reading show that there are as many as 19 monologues in the play, several in each act, and that three of the characters are expressing themselves in monologues. This indicates that Ibsen’s use of monologues in A Doll’s House has a more important function than the Ibsen literature until now has found. Our intention in this article is not to give a new interpretation of A Doll’s House, but to examine Ibsen’s use of monologues in the play, and to reflect around the questions why Ibsen made use of this device, and what aesthetic functions this device might have.

[1] This expression is borrowed from Moi’s (2006) Introduction to her study on A Doll’s House; Moi claims that “A Doll’s House is the first full-blown example of Ibsen’s modernism.” In this article we do not want to use her definition of modernism.

2 Ibsen in a letter to his publisher Frederik Hegel, September 15, 1879.

(Foto: ÅS)

 

LEIF ERIK VOLD:

(Foto: ÅS)

I presentasjonen skal jeg ta for meg et bestemt motiv i Ibsens Vildanden (1884). Motivet det dreier seg om, er fotografering.

Dette motivet er velkjent og gjennomdiskutert som grunnleggende for tolkningen av dramaet, og det er ganske særlig knyttet til en dikotomi som løper gjennom hele teksten: lys – mørke.

Min gjennomgang av fotograferingsmotivet innebærer dermed ikke noen radikal ny lesing av dramaet, men jeg mener å finne en utvidet dimensjon av dette motivet. På bakgrunn av Ibsens særlige interesse for fotograferingsteknikken og hans sans for paradokser mener jeg å kunne se at denne teknikken i seg selv bygger opp et strukturelt element i stykket. Utgangspunktet mitt er ‘camera obscura’-begrepet og den prosessen som foregår når noe blir fotografert og avtegnet på en fotografisk plate inne i et camera obscura. Stikkord her er speilvendinger og omvendinger: opp blir ned, høyre blir venstre, lyst blir mørkt og vice versa.

Jeg bygger gjennomgangen min særlig på Svend Christiansens arbeid Henrik Ibsen og dramaets konventioner. Spesielt er det to kapitler i boka som er relevante: «Høyre-venstre» og «Belysningerne». I noen grad legger jeg også Anne Ubersfelds teaterteorier til grunn slik hun drøfter dem bl.a. i Lire le théâtre. Spesielt er det hennes tanker om teaterscenens to rom jeg trekker inn.

(Foto: ÅS)

 

Tusen takk til foredragshaldarane!

Og tusen takk til organisatorane for forskarseminaret – Marcus Axelsson og Barbro Bredesen Opset (førsteamanuensar ved norskseksjonen)

Og takk til alle som møtte opp, både tilsette og studentar 🙂

Going North er allerede utsolgt

I samarbeid med kollegaer ved Alexandru Ioan Cuza University i Iași, Romania, har førsteamanuensis Eva Lambertsson Björk og førsteamanuensis Jutta Eschenbach, Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag, arrangert to konferanser med tema interkulturell kommunikasjon og reiselitteratur. Den første konferansen ble avholdt i Romania i 2015 og satte fokus på reisen østover, konferansen i Halden i 2016 fokuserte på reisen nordover. Se:

https://www.hiof.no/forskning/aktuelt/arkiv-for-forskningnyheter/?&displayitem=4242&module=news

I september 2017 ble proceedings fra konferansen i Halden publisert av Cambridge Scholars, med Eva og Jutta som redaktører. Boken har tittelen Travel and Intercultural Communication: Going North og er allerede utsolgt fra både forlag og fra Amazon! Se her:

https://cambridgescholarsblog.wordpress.com/2017/10/25/book-review-travel-and-intercultural-communication-going-north/

Men, fortvil ikke, det går fortsatt an å kjøpe boken i elektronisk utgave fra Cambridge Scholars.

Ny bok om konjunktiv i tysk

Kåre Solfjeld, professor i tysk ved Høgskolen i Østfold, er medforfatter av en ny monografi om konjunktiv i tysk.

De andre forfatterne er Cathrine Fabricius-Hansen og Anneliese Pitz, Universitetet i Oslo.

 

Boka kom ut på Stauffenburg Verlag, Tübingen, Tyskland, i begynnelsen av mars:

Cathrine Fabricius-Hansen, Kåre Solfjeld og Anneliese Pitz (2018): Der Konjunktiv – Formen und Spielräume (Stauffenburg Linguistik, Band 100).

Forlaget omtaler boka slik  på sin hjemmeside:

Das etwas unbescheidene Anliegen dieses Buches ist es, den deutschen Konjunktiv in seinen vielen Erscheinungsformen, Anwendungsbereichen und Nuancen zu erfassen. Nicht nur werden unter Einbeziehung älterer und neuerer Forschungsergebnisse und auf Grundlage eines reichhaltigen Beispielmaterials viele Fragen beantwortet, die zu der Form und der Funktion dieser Konstruktion gestellt worden sind, auch bisher eher unbeachtete Eigenschaften werden präzise erfasst und visualisiert. Diese weitreichende Zielsetzung setzt zugleich voraus, sich mit dem gesamten Tempus-Modus-System der deutschen Sprache zu befassen. Die Darstellung strebt begriffliche Präzision an, sieht aber von strenger Formalisierung ab.
Das Buch richtet sich an LinguistInnen, Studierende und Lehrende in den Bereichen Germanistik und Deutsch als Fremdsprache.

 

Se ellers:

http://www.stauffenburg.de/asp/books.asp?id=1422

Symposium om vurdering i Oxford – februar 2018

28.februar 2018 var Gro-A. Myklevold og Henrik Bøhn på symposium om vurdering ved University of Oxford. De representerer og er medlemmer av forskergruppa Språkdidaktikk ved ØSS, https://www2.hiof.no/nor/avdeling-for-okonomi_-sprak-og-samfunnsfag/forskergrupper-ved-avdelingen/forskergruppe-i-sprakdidaktikk

Symposiet ble arrangert av Therese N. Hopfenbeck, som leder the Oxford University Centre for Educational Assessment http://www.education.ox.ac.uk/about-us/directory/dr-therese-n-hopfenbeck/

Her sees f.v. Gro-A. Myklevold, Ayesha A. Bennett (Univ.of Cambridge) og Therese N.Hopfenbeck

Symposiet i Oxford var også en 25-års markering av tidsskriftet Assessment in Education: Principles, Policy & Practice.

To av forskerne på symposiet, Paul Black og Dylan Wiliam representerte et vannskille i vurderingsforskningen i 1998 med sin artikkel «Assessment and Classroom Learning» i nevnte tidsskrift. Artikkelen var en review av 250 studier av formativ vurdering i klasserommet. Hovedkonklusjonen var at gode formative vurderingspraksiser (lærertilbakemeldinger, egenvurdering) kan øke elevers læringsutbytte betraktelig og at det er stort forbedringspotensiale for formativ vurdering i skolen. Artikkelen, og skoleforskerne Black &William har hatt stor innflytelse på norsk skolepolitikk på 2000-tallet.


F.v. Gro-A. Myklevold, Dylan William og Henrik Bøhn

Dette symposiet var veldig spennende og utviklende, både faglig og som nettverksbygging. Som utdanningsforskere fikk man mange tanker om veien videre innen forskning på vurdering, bl.a. fra Dylan William, Jo-Anne Baird, Gordon Stobart og Ernesto Panadero. Sistnevnte ga også mange tips om hva som kan rettes fokuset mot fremover, spesielt med tanke på selvregulert læring og hverandrevurdering (‘peer assessment’). Det er også hyggelig og viktig å knytte kontakter med andre utdanningsforskere, både norske og utenlandske, ved så faglig solide institusjoner som Oxford.