Nordisk dialektologkonferanse i Reykjavik

20.-22. august var Karine Stjernholm og Åshild Søfteland (førsteamanuensar i norskseksjonen) på Den 11. Nordiska dialektologkonferensen (Norræna Mállýskurádðstefnan) i Reykjavik, Island.

heimesida til årets konferanse står det blant anna dette om årets tematikk: Temat för konferensen är ”Språklig variation i den digitala tidsåldern”. Genom att välja detta tema vill vi dels fokusera på nya metoder inom språkvariations- och dialektforskning, dels på den digitala teknikens påverkan på språkvarieteter och dialekter i dagens samhälle. Vi vill samtidigt fokusera på språkliga varieteter och dialekter ur ett historiskt perspektiv, gärna med hjälp av nya metoder. Som alltid på de nordiska dialektologkonferenserna är dock alla ämnen som rör dialekter och varieteter välkomna.

Stjernholm og Søfteland heldt foredrag med følgjande tittel:

Mellom to stolar – det norske dialektlandskapet sett frå nedsida

Karine og Åshild held foredrag på Dialektologkonferansen (foto: U. Røyneland)

ABSTRACT:

Nordisk dialektologkonferanse 2018
Karine Stjernholm & Åshild Søfteland, Høgskolen i Østfold
Den norske dialektsituasjonen blir gjerne framstilt som ei solskinshistorie der dialektane generelt har høg status og dialektbruk i utgangspunktet er akseptert i alle samfunnssituasjonar (sjå t.d. Røyneland 2009). Sjølv om dette stemmer for store delar av språklandskapet i Noreg, har fleire påpeika at dette biletet har ei ideologisk nasjonalromantisk forankring (Jahr et al. 2016), at språksituasjonen i byane er oversett til fordel for meir rurale dialektområde (Mæhlum & Røyneland 2011), og at det som tradisjonelt har blitt rekna som geografisk talemålsvariasjon i nokon språkområde også har ein klassedimensjon (Mæhlum 2009).

Østfold fylke, som er lokalisert mellom Oslo og Noregs søraustlege grense mot Sverige, er eit av dei mest urbaniserte områda i Noreg. Dialektsituasjonen i dette området er ikkje mykje omtalt i oversikter over norske dialektar – verken formelt eller sosialt. Området er prega av sterk nivellering, i tillegg til at mange østfoldingar er bidialektale.

I foredraget tek vi utgangspunkt i ei samtale mellom to unge vaksne frå Fredrikstad. Mannen i samtala snakkar Østfold-mål, mens kvinna snakkar noko som må kunne kallast eit nivellert, regionalt standardtalemål. Vi vil vise den språklege kontrasten mellom desse to talemåla, i tillegg til at vi vil diskutere nokon sentrale tema i norsk dialektologi. For kva rolle spelar sentrum–periferi-aksen i denne samtala? Og korleis spelar prestisje inn i informantanes språkval?

Referansar

  • Jahr, E.H., Nedrelid, G. & Nielsen, M.A. (2016). Språkhistorieskriving og språkideologi. Eit utval norske språkhistorikarar. Oslo: Novus.
  • Mæhlum, B. (2009). Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål. Norsk lingvistisk tidsskrift 1, 7-26.    
  • Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2011). «Lasternes Hule» eller «Civilisationens Arnested»? Byens posisjon i norsk talemålsforskning. I Jørgensen & Vikør (red.). Nordiskfaget – tradisjon og fornying (s. 69-96). Oslo: Novus
  • Røyneland, U. (2009). Dialects in Norway. Catching up with the rest of Europe? International Journal of the Sociology of Language 196–197, 7–30.

Scandinavian studies-konferanse i København

Den 7-10 august var Barbro Bredesen Opset og Marcus Axelsson, begge fra LU, på konferanse i København. The International Association of Scandinavian Studies holdt sin 32. konferanse og forskere fra flere deler av verden deltok. Temaet for konferansen var «Scandinavian Exceptionalisms». Barbro presenterte et prosjekt med tittelen «Jihadistene fra lykkeland», mens Marcus presenterte prosjektet «The Export, Translation and Consecration of Scandinavian Children’s Literature – the case of Maria Parr and Sven Nordqvist». Begge presentasjonene vekket interesse og fikk gode spørsmål og tilbakemeldinger fra tilhørerne.

Marcus i aksjon (foto: BBO)
Barbro presenterer (foto: MA)

Både Marcus og Barbro er med i forskergruppa Flerspråklig oppvekst og utdanning.

Barbros abstract:

Jihadistene fra lykkeland

På mange nivå i samfunnet spør man seg hvorfor et urovekkende stort antall unge mennesker reiser fra Norden for å delta i den brutale krigen i Syria. Feilslått integrering, arbeidsledighet og manglende utdanning fremheves ofte som forklaringer. Spørsmålene tematiseres i en rekke utgivelser, men én skjønnlitterær utgivelse fremstår som særlig interessant, blant annet med tanke på konseptet skandinavisk eksepsjonalisme: Demian Vitanzas kritikerroste roman Dette livet eller det neste (2017). Romanen handler om en norsk jihadist og baserer seg på en virkelig historie. Den er gjengitt etter forfatterens besøk til fengselet, der romanens forteller soner sin straff. Fortellergrepet gir på en nær måte innblikk i tankene til en av de første såkalte Syria-farerne som er dømt for terrorvirksomhet i Norge. Utenforskap, kriminalitet og kulturelle forskjeller tematiseres i boka, og kan ses som mulige grunner til religiøs søken og radikalisering. Noe som etter min mening er påfallende, er at også velstand og skyldfølelse knyttet til det å tilhøre en av verdens mest privilegerte befolkning, fremstår som et element i beslutningen om å reise for å krige. Dette er momenter som ikke er fremtredende i diskusjonene om Syria-farerne i offentligheten, og fremstår derfor som relevante å undersøke. Dette perspektivet kan støttes av nyere studier av privilegier og skyld i Skandinavia (Oxfeldt, 2016), studier av dagens globaliserte menneske (Butler, 2010) og teori om vår samtids utsatte mennesker (Ahmed, 2014). Romanen fremstår som et godt utgangspunkt for å diskutere flere former for skandinavisk eksepsjonalisme, i kombinasjon med perspektiver tilknyttet flerkulturelle samfunn (Bhabha, 1994)

 

Marcus’ abstract: 

The Export, Translation and Consecration of Scandinavian children’s literature – the Case of Maria Parr and Sven Nordqvist

This study investigates the translation and consecration (Bourdieu 2000) of Scandinavian children’s literature abroad. More precisely, it focuses on the translation of the book production of two Scandinavian children’s book authors, namely Maria Parr (N) and Sven Nordqvist (S).
Previous research suggests that Scandinavia is a peripheral literary system in the larger world translation system, whereas e.g. the French, German, and Anglo-American literary systems are more central. Peripheral systems are generally open to literary import, whereas literary centers are more closed (Heilbron 1999). However, this is not the case concerning children’s literature, where Scandinavia, at least Norway and Sweden, are great exporters of children’s literature and occupy a more central position (cf. Tabbert 2002).

The present study positions itself within the branch of translation sociology (Wolf 2006; Chesterman 2009) that focuses on the so-called sociology of translations. These studies often concentrate on the macro-level of translation, which concern for example bibliomigratory perspectives, such as publishing intervals, consecration mechanisms and book covers. The present study looks further into these areas by investigating how long time it took for Parr and Nordqvist to be published in the literary centers Germany, France and the Anglo-American countries. Cover illustrations and paratexts are also of interest, since they contribute with information about how the translated novels were branded and consecrated in the target cultures.

Preliminary results suggest that the translated books highlight the Scandinavian context as especially important, which is a result that correlates with theories about Scandinavian Exceptionalisms.