Skriveuke på Smögens Hafvsbad

Uke 39 var deler av forskergruppen Flerspråklig oppvekst og utdanning (LU) på skriveuke ved Smögens Hafvsbad i Sverige. De som deltok var Ragnar Arntzen, Bjørn Kvifte, Arnstein Hjelde, Benthe Kolberg Jansson, Maja Michelsen og Marcus Axelsson. Forskningsgruppens leder, Ragnar Arntzen, organiserte uken og ble titulert «skrivegeneral». Deltakerne skrev på individuelle prosjekter samtidig som det også var rom for faglige diskusjoner og utbytte. Forskergruppen Flerspråklig oppvekst og utdanning har rom for mange ulike forskningstemaer, men temaet språk gikk som en rød tråd gjennom alle prosjektene som deltakerne skrev om. Samtlige deltakere satte stor pris på å få fokusere hundre prosent på å skrive. Hotellet holdt deltakerne med mat som ga mye energi til skriving. Fredag morgen ble et manus sendt til fagfellevurdering.

Det ble ikke mye havsbading, men en hinderløype aktiviserte skrivedeltakerne mellom skriveøktene. Foto: MM
Her skrives det! Foto: MA

Konferanse om barnelitteratur i Mulhouse

Mellom den 20. og 21. september deltok Ragnhild Næsje og Marcus Axelsson (begge LU) i konferansen Le petit héros scandinave à la conquête de l’Europe ved Université de Haute-Alsace i Mulhouse i Frankrike. Ragnhild og Marcus presenterte prosjektet Lena Lid’s and Tonje Glimmerdal’s journey to Germany, France and the UK: Visual and textual translations of the Norwegian heroine – a case study. Forskere fra flere land i Europa deltok og presenterte prosjekt innenfor emner som litteraturvitenskap, pedagogikk og oversettelses-vitenskap. Ragnhilds og Marcus’ presentasjon vekket stor interesse og fikk mange gode kommentarer. Ragnhild og Marcus er nå i full gang med artikkelen til konferansevolumet.

Ragnhild og Marcus i aksjon. Foto: Davide Finco.

Her er abstractet til presentasjonen:

Lena Lid’s and Tonje Glimmerdal’s journey to Germany, France and the UK: visual and textual translations of the Norwegian heroine – a case study

The present study deals with the translation of Norwegian children’s literature. It is a case study and the material for the study consists of Maria Parr’s novels Vaffelhjarte (2005) and Tonje Glimmerdal (2009). The aim of the present study is to investigate how the two heroines, Lena Lid and Tonje Glimmerdal, who are central to the two novels, are translated into German, French and English. Specific focus will be directed toward the cover images and how Lena and Tonje are represented on the covers of the German, French and British target texts. There will also be a focus on how she is translated on the textual level and, lastly, what characteristics of Lena and Tonje that are highlighted in both reviews and publishers’ paratexts. The present study positions itself within the field of Translation Studies and methodologically it draws upon Pedersen (2007), Kress & van Leeuwen (2006), Björkvall (2009) and Batchelor (2018). Preliminary results suggest that the focus on the free-spirited girl is much more foregrounded on the French and British covers than on the German ones.

Nordisk dialektologkonferanse i Reykjavik

20.-22. august var Karine Stjernholm og Åshild Søfteland (førsteamanuensar i norskseksjonen) på Den 11. Nordiska dialektologkonferensen (Norræna Mállýskurádðstefnan) i Reykjavik, Island.

heimesida til årets konferanse står det blant anna dette om årets tematikk: Temat för konferensen är ”Språklig variation i den digitala tidsåldern”. Genom att välja detta tema vill vi dels fokusera på nya metoder inom språkvariations- och dialektforskning, dels på den digitala teknikens påverkan på språkvarieteter och dialekter i dagens samhälle. Vi vill samtidigt fokusera på språkliga varieteter och dialekter ur ett historiskt perspektiv, gärna med hjälp av nya metoder. Som alltid på de nordiska dialektologkonferenserna är dock alla ämnen som rör dialekter och varieteter välkomna.

Stjernholm og Søfteland heldt foredrag med følgjande tittel:

Mellom to stolar – det norske dialektlandskapet sett frå nedsida

Karine og Åshild held foredrag på Dialektologkonferansen (foto: U. Røyneland)

ABSTRACT:

Nordisk dialektologkonferanse 2018
Karine Stjernholm & Åshild Søfteland, Høgskolen i Østfold
Den norske dialektsituasjonen blir gjerne framstilt som ei solskinshistorie der dialektane generelt har høg status og dialektbruk i utgangspunktet er akseptert i alle samfunnssituasjonar (sjå t.d. Røyneland 2009). Sjølv om dette stemmer for store delar av språklandskapet i Noreg, har fleire påpeika at dette biletet har ei ideologisk nasjonalromantisk forankring (Jahr et al. 2016), at språksituasjonen i byane er oversett til fordel for meir rurale dialektområde (Mæhlum & Røyneland 2011), og at det som tradisjonelt har blitt rekna som geografisk talemålsvariasjon i nokon språkområde også har ein klassedimensjon (Mæhlum 2009).

Østfold fylke, som er lokalisert mellom Oslo og Noregs søraustlege grense mot Sverige, er eit av dei mest urbaniserte områda i Noreg. Dialektsituasjonen i dette området er ikkje mykje omtalt i oversikter over norske dialektar – verken formelt eller sosialt. Området er prega av sterk nivellering, i tillegg til at mange østfoldingar er bidialektale.

I foredraget tek vi utgangspunkt i ei samtale mellom to unge vaksne frå Fredrikstad. Mannen i samtala snakkar Østfold-mål, mens kvinna snakkar noko som må kunne kallast eit nivellert, regionalt standardtalemål. Vi vil vise den språklege kontrasten mellom desse to talemåla, i tillegg til at vi vil diskutere nokon sentrale tema i norsk dialektologi. For kva rolle spelar sentrum–periferi-aksen i denne samtala? Og korleis spelar prestisje inn i informantanes språkval?

Referansar

  • Jahr, E.H., Nedrelid, G. & Nielsen, M.A. (2016). Språkhistorieskriving og språkideologi. Eit utval norske språkhistorikarar. Oslo: Novus.
  • Mæhlum, B. (2009). Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål. Norsk lingvistisk tidsskrift 1, 7-26.    
  • Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2011). «Lasternes Hule» eller «Civilisationens Arnested»? Byens posisjon i norsk talemålsforskning. I Jørgensen & Vikør (red.). Nordiskfaget – tradisjon og fornying (s. 69-96). Oslo: Novus
  • Røyneland, U. (2009). Dialects in Norway. Catching up with the rest of Europe? International Journal of the Sociology of Language 196–197, 7–30.

Scandinavian studies-konferanse i København

Den 7-10 august var Barbro Bredesen Opset og Marcus Axelsson, begge fra LU, på konferanse i København. The International Association of Scandinavian Studies holdt sin 32. konferanse og forskere fra flere deler av verden deltok. Temaet for konferansen var «Scandinavian Exceptionalisms». Barbro presenterte et prosjekt med tittelen «Jihadistene fra lykkeland», mens Marcus presenterte prosjektet «The Export, Translation and Consecration of Scandinavian Children’s Literature – the case of Maria Parr and Sven Nordqvist». Begge presentasjonene vekket interesse og fikk gode spørsmål og tilbakemeldinger fra tilhørerne.

Marcus i aksjon (foto: BBO)
Barbro presenterer (foto: MA)

Både Marcus og Barbro er med i forskergruppa Flerspråklig oppvekst og utdanning.

Barbros abstract:

Jihadistene fra lykkeland

På mange nivå i samfunnet spør man seg hvorfor et urovekkende stort antall unge mennesker reiser fra Norden for å delta i den brutale krigen i Syria. Feilslått integrering, arbeidsledighet og manglende utdanning fremheves ofte som forklaringer. Spørsmålene tematiseres i en rekke utgivelser, men én skjønnlitterær utgivelse fremstår som særlig interessant, blant annet med tanke på konseptet skandinavisk eksepsjonalisme: Demian Vitanzas kritikerroste roman Dette livet eller det neste (2017). Romanen handler om en norsk jihadist og baserer seg på en virkelig historie. Den er gjengitt etter forfatterens besøk til fengselet, der romanens forteller soner sin straff. Fortellergrepet gir på en nær måte innblikk i tankene til en av de første såkalte Syria-farerne som er dømt for terrorvirksomhet i Norge. Utenforskap, kriminalitet og kulturelle forskjeller tematiseres i boka, og kan ses som mulige grunner til religiøs søken og radikalisering. Noe som etter min mening er påfallende, er at også velstand og skyldfølelse knyttet til det å tilhøre en av verdens mest privilegerte befolkning, fremstår som et element i beslutningen om å reise for å krige. Dette er momenter som ikke er fremtredende i diskusjonene om Syria-farerne i offentligheten, og fremstår derfor som relevante å undersøke. Dette perspektivet kan støttes av nyere studier av privilegier og skyld i Skandinavia (Oxfeldt, 2016), studier av dagens globaliserte menneske (Butler, 2010) og teori om vår samtids utsatte mennesker (Ahmed, 2014). Romanen fremstår som et godt utgangspunkt for å diskutere flere former for skandinavisk eksepsjonalisme, i kombinasjon med perspektiver tilknyttet flerkulturelle samfunn (Bhabha, 1994)

 

Marcus’ abstract: 

The Export, Translation and Consecration of Scandinavian children’s literature – the Case of Maria Parr and Sven Nordqvist

This study investigates the translation and consecration (Bourdieu 2000) of Scandinavian children’s literature abroad. More precisely, it focuses on the translation of the book production of two Scandinavian children’s book authors, namely Maria Parr (N) and Sven Nordqvist (S).
Previous research suggests that Scandinavia is a peripheral literary system in the larger world translation system, whereas e.g. the French, German, and Anglo-American literary systems are more central. Peripheral systems are generally open to literary import, whereas literary centers are more closed (Heilbron 1999). However, this is not the case concerning children’s literature, where Scandinavia, at least Norway and Sweden, are great exporters of children’s literature and occupy a more central position (cf. Tabbert 2002).

The present study positions itself within the branch of translation sociology (Wolf 2006; Chesterman 2009) that focuses on the so-called sociology of translations. These studies often concentrate on the macro-level of translation, which concern for example bibliomigratory perspectives, such as publishing intervals, consecration mechanisms and book covers. The present study looks further into these areas by investigating how long time it took for Parr and Nordqvist to be published in the literary centers Germany, France and the Anglo-American countries. Cover illustrations and paratexts are also of interest, since they contribute with information about how the translated novels were branded and consecrated in the target cultures.

Preliminary results suggest that the translated books highlight the Scandinavian context as especially important, which is a result that correlates with theories about Scandinavian Exceptionalisms.

SKuL i Oxford!

21.-24. juni organiserte moder-organisasjonen vår SKuL: Skole, kunnskap og lærerutdanning – kunnskapsutvikling for femårig lærerutdanning ein workshop i Oxford for dei tre arbeidspakkene samla (pedagogikk, matematikk, språkdidaktikk). Frå WP2 Språkdidaktikk deltok Camilla Bjørke,Linda Evenstad Emilsen og Åshild Søfteland. Vi reiste saman med Fred Carlo Andersen (førsteamanuensis i pedagogikk, leiar for WP3: Kunnskapsprosesser) og Marit Hoveid (professor i pedagogikk, overordna leiar for SKuL studieåret 2017-18).

Åshild i Oxford (foto: CB)
Camilla i Oxford (foto: ÅS)
Marit, Fred Carlo og Linda i Oxford (foto: ÅS)

Hovudtemaet for turen var å besøke Department of Education, spesielt Katharine Burn, som er ein av dei som jobbar med PGCE-programmet der (Postgraduate Certificate in Education programme). PGCE tilsvarar delvis vår PPU-ordning, men 2/3 av undervisningstida der foregår i praksisskular.

Vi besøkte også ein praksisskule – John Mason School, Abingdon – og fekk illustrert det gode praksissamarbeidet Oxford Department of Education har. Læraren Robin Conway, for eksempel, er både ‘professional tutor’ – han har eit overordna ansvar for alle praksisstudentane på skulen og er skulens faste kontaktperson med universitetet – og såkalla ‘research champion’ – skulens hovudansvarlege for forskingsutvikling. Dette siste gjer han som medlem av Oxford Education Deanary, som blir skildra slik på nettsida deira:

Our aim is to work effectively with local schools to improve educational outcomes. The Oxford Education Deanery facilitates the continuing professional development of teachers at all career stages in local schools through supporting their engagement in and with research.  The Deanery promotes an exciting knowledge exchange between researchers at the University of Oxford and teachers in local schools to better improve student outcomes. This is achieved through three different strands:

1. Initial Teacher Education: A programme of teacher education leading to the award of a PGCE qualification through the Oxford Internship Scheme. 2. Continuing Professional Development: Research-engaged training opportunities for newly qualified and established teachers through three different schemes; NQT induction programme, Action Research Fellowships and the Enhanced Masters in Learning and Teaching. 3. Research: Carrying out research projects linking the Department of Education at the University of Oxford, local schools and other University of Oxford subject departments. The aim is to identify the current needs in schools and use the findings to inform and benefit teaching and learning in local schools.

På Department of Education hadde vi også samtaler med Trevor Mutton, Director of Professional Programmes og Nigel Fancourt, Course Director of the Masters in Learning and teaching.

Katharine Burn var svært imøtekommande og engasjert og guida oss gjennom mange interessante og lærerike diskusjonar og opplevingar. Vi fekk også lære litt om college-strukturen på University of Oxford. Ho høyrer sjølv til St Cross College, og gav oss ei fin omvising der:

St Cross College (foto: ÅS)
St Cross College (foto: ÅS)

Laurdag 22. juni deltok vi på ein konferanse retta mot masterstudentar på studieprogrammet Masters in Learning and Teaching: Early Career Teachers Professional Development Conference.

Her fekk vi blant anna høyre foredrag om Cognitive Science and your classroom: making sense of research claims (Katharine Burn & Laura Molway, University of Oxford) og Teacher-led research as a tool to unleash voice and agency for teachers (Astrid Korin, Principal Education Consultant at the Education Development Trust). Elles var det blant anna poster-sesjon med resultat frå arbeida til masterstudentane. Her var det mange eksempel på forsking i klasserommet som vi kan ta med oss vidare inn i våre eigne masterutdanningar.

I løpet av dagane i Oxford fekk vi også sett mykje på den fantastiske arkitekturen i byen (f.eks. Naturhistorisk museum), vi havna plutseleg på puben til Inspector Morse (The Turf Tavern), og fann ein fabelaktig ‘independent coffee shop’ (Brew):

Museum of Natural History (foto: ÅS)
The Turf Tavern (foto: ÅS)
Brew kaffebar (foto: ÅS)

 

 

 

 

Temanummer av Acta Didactica om lesing og metakognisjon i engelskfaget

Våre professorar Karen P. Knutsen og Jane M. Ekstam (engelsk, ØSS) har vore redaktørar for eit spennande temanummer av Acta Didactica!

‘Everybody loves a good story’: Reading for pleasure, reading for understanding: Reading and metacognition in the English Language Classroom

(c) Acta Didactica Norge

Tidsskriftet er open access og utgåva er tilgjengeleg HER.

Ekstam og Knutsen har skrive redaksjonell innleiing til temanummeret, og bidratt med ein artikkel kvar. Britt W. Svenhard (engelsk, ØSS) har også bidratt med ein artikkel i utgåva.

Karen P. Knutsen: Understanding the Psychological Reading Process: Preparing Pre-service ESL Teachers to Become Reading Teachers

Jane M. Ekstam: Metacognition and Reader Response: the use of reading logs in the envisionment-building classroom

Britt W. Svenhard: Å lese film

 

Innhaldsliste for heile nummeret:

Metacognition in language learning and teaching

Fleire av våre fagfolk bidrar i denne nye, spennande boka om metakognisjon!

Metacognition in language learning and teaching
Haukås, Bjørke & Dypedahl (red.). Routledge studies in applied linguistics (270 s.)

Bilete av boka: (c) Routledge / Blackwell

Camilla Bjørke (framandspråksdidaktikk/tysk, ØSS) er medredaktør for boka. Ragnar Arntzen og Odd Eriksen (norsk/pedagogikk, LU) har bidratt med artikkelen Reflecting on Educational Experiences: an Analysis of two Migrant Students’ Stories. Henrik Bøhn og Gro Anita Myklevold, som begge har tilknytning til Høgskolen i Østfold i tillegg til arbeidet på Universitetet i Sørøst-Norge, har bidratt med artikkelen: Exploring Communication Strategy Use and Metacognitive Awareness in the EFL Classroom.

Boka er digitalt tilgjengeleg her (open access):  https://www.taylorfrancis.com/books/e/9781351049139
Men finst også i papirformat.

Beskriving av boka frå sidene til forlaget:

This volume offers an exhaustive look at the latest research on metacognition in language learning and teaching. While other works have explored certain notions of metacognition in language learning and teaching, this book, divided into theoretical and empirical chapters, looks at metacognition from a variety of perspectives, including metalinguistic and multilingual awareness, and language learning and teaching in L2 and L3 settings, and explores a range of studies from around the world. This allows the volume to highlight a diverse set of methodological approaches, including blogging, screen recording software, automatic translation programs, language corpora, classroom interventions, and interviews, and subsequently, to demonstrate the value of metacognition research and how insights from such findings can contribute to a greater understanding of language learning and language teaching processes more generally. This innovative collection is an essential resource for students and scholars in language teaching pedagogy, and applied linguistics.

Table of Contents:

1. Introduction (Åsta Haukås, Camilla Bjørke & Magne Dypedahl)
Part I
2. Metacognition in Language Learning and Teaching: an Overview( Åsta Haukås)
3. Metacognition in Multilingual Learning: a DMM Perspective (Ulrike Jessner)
4. A Metacognitive Approach to Intercultural Learning in Language Teacher Education (Magne Dypedahl)
Part II
5. Using Machine-Translated Texts to Generate L3 Learners’ Metalinguistic Talk (Eva Thue Vold)
6. Language Contrasts, Language Learners and Metacognition: Focus on Norwegian Advanced Learners of English (Hilde Hasselgård)
7. Metacognitive Knowledge about Writing in a Foreign Language: a Case Study (Yvonne Knospe)
8. «In German I have to think about it more than I do in English»: The Foreign Language Classroom as a Key Context for Developing Transferable Metacognitive Writing Strategies (Karen Forbes)
9. Validating a Questionnaire on EFL Writers’ Metacognitive Awareness of Writing Strategies in Multimedia Environments (Lawrence Jun Zhang & Tony Limin Qin)
10. Exploring Communication Strategy Use and Metacognitive Awareness in the EFL Classroom (Henrik Bøhn & Gro-Anita Myklevold)
11. Reflecting on Educational Experiences: an Analysis of two Migrant Students’ Stories (Ragnar Arntzen & Odd Eriksen)
Part III
12. «Emotion Recollected in Tranquillity»: Blogging for Metacognition in Language Teacher Education (Linda Fisher)
13. Teaching Metacognitively: Adaptive Inside-Out Thinking in the Language Classroom (Phil Hiver & George E.K. Whitehead)

STIL – Skriveseminar på Laholmen

Professor Kristin M. Eide holder foredrag på STIL-seminar (foto: Hagemann/Stjernholm)

I uke 22 arrangerte STIL skriveseminar på Laholmen. Programmet var fullspekket med både interne og tilreisende bidragsytere som snakket om gleder og sorger i publiseringsprosessen.

Kristin Melum Eide, professor ved NTNU og professor 2 hos oss holdt et inspirerende foredrag om mange aspekter ved artikkelskriving. Blant annet minnet hun oss om viktigheten av å etablere etos, bruke patos for alt det er verdt, men balansere med logos slik at det ikke blir for mye av det gode.

Professor Kristin M. Eide holder foredrag (foto: Hagemann/Stjernholm)

For de av oss som sliter med imposter syndrome var det en lettelse å få trollet ut i sola – det finnes mange nok reelle hindringer om man ikke skal skape seg sine egne innbilte… Kristin M. Eide viste oss faktisk at forskning tyder på at vi er flinke nok selv om vi ikke føler oss sånn, og beroliget oss på at vi kan sende inn artikler som ikke er fullkomne til minste detalj – som denne hesten som skapte begeistring blant tilhørerne:

Utdrag fra presentasjonen ((c) Kristin M. Eide)

Forhåpentligvis kan dette inspirere til mange nye publikasjoner fra HiØ i tida fremover!

L2 Methodology – konferanse i Montpellier

30.mai – 1. juni deltok Linda Evenstad Emilsen og Åshild Søfteland på ein stor internasjonal andrespråkskonferanse i Montpellier, Frankrike – med fokus på metodeResearch methodology in the field of second language acquisition and learning.

Skjermbilde frå nettsida til konferansen (amaedmon.wixsite.com)

Foredraget hadde følgjande tittel:

Analysing L2 learners interlanguage in a rich dialectal environment – some methodological challenges when SLA meets dialectology

Det kan vere krevande å framstille den norske dialektsituasjonen klart og tydeleg for eit internasjonalt publikum, men denne gongen gjekk det veldig bra; det var mange gode og nyttige tilbakemeldingar frå salen.

Linda E. Emilsen førebur foredrag (foto: ÅS)

Abstractet til foredraget kan lesast her:

In this presentation, we will merge insights from Norwegian dialectology with research on Norwegian L2. Norway is characterised by a rich dialectal variation and the dialects have a very high status. Speech communities with rich variation may be considered an ideal situation for testing how L2 learners navigate under exposure from different varieties of the same language. But the L2 learners (potential) exposure to dialectal variation may also pose additional challenges for SLA researchers, as it makes it more complex to determine what exactly both the input and baseline is, and also to tease apart dialectal and interlanguage variation.

These kinds of challenges are present for all researchers working on SLA in language communities characterised by a high degree of variation. Still, such difficulties and the choices they force researchers to make, are seldom described and discussed in the literature. In this presentation, we therefore seek to shed light on some of specific challenges in these kinds of language contexts, primarily with respect to transcription and following grammatical analyses of spontaneous speech.

The presentation will depart from our own experiences with developing a transcription guide for child L2 speech in the MultiCKUS project – a longitudinal project consisting of spontaneous speech data from a group of sequential bilingual children (Arntzen 2014). We had to make choices to capture the most relevant variation, in our case variation related to SLA, and not dialectal variation. We will show examples of some of the choices and discuss the rationale behind them, and also highlight some of the more general problems pertaining to transcribing spoken data.

For the reminder of the presentation, we show data from different studies and corpora of Norwegian L2 (Anderssen and Bentzen 2013, Rodina and Westergaard 2015, the MultiCKUS corpora, among others), and compare them with descriptions and corpora of Norwegian dialects (Johannessen 2009), showing how complex it may be to differentiate between interlanguage variation and dialectal variation. As an answer to these challenges, we discuss different options for how to tap into the variation, and seek to stimulate to further and more general discussions of these issues, as this also pertain to similar language contexts other then the Norwegian context.

 

Konferansen hadde mange interessante og vitskapsmetodisk utviklande foredrag, og det faglege nettverket til fleirspråklegheitsmiljøet på HiØ er heilt klart blitt større etter dette. I tillegg er Montpellier ein veldig fin by å reise til:

Montpellier 1 (foto: ÅS)
Montpellier 2 (foto: ÅS)
Montpellier 3 (foto: ÅS)
Montpellier 4 (foto: ÅS)
Montpellier 5 (foto: www.pixabay.com)
Montpellier 6 (foto: www.pixabay.com)

Avslutning på kurs i Fremragende forskningsformidling

Den 7. juni var det avslutning for kurset Fremragende forskningsformidling på Campus Fredrikstad. Tre ansatte fra språkmiljøet ved HiØ, førsteamanuensene Åshild Søfteland, Barbro Bredesen Opset og Marcus Axelsson, har fulgt kurset studieåret 2017–2018. I løpet av kurset har deltakerne fått forelesninger om hvordan forskning kan formidles til samfunnet på gode måter. Noen ganger har deltakerne også fått prøve seg i praktiske øvelser. Noen av temaene som ble aktualisert i løpet av året var presentasjonsteknikk, debatteknikk, kronikkskriving, retorikk, forskningsformidling via sosiale medier m.m. Kurset ble avsluttet med forelesning om hvordan man kommer på trykk i Aftenposten, fulgt av utdeling av diplom av rektor Hans Blom. Kurset ble organisert og satt sammen av HiØs Nina Skajaa Fredheim, som er kommunikasjonsrådgiver for Markeds- og kommunikasjonsenheten.

 

Marcus får utdelt diplom av rektor Hans Blom (foto: ÅS)
Åshild får utdelt diplom av rektor Hans Blom (foto: MA)