Forskarseminar med Per Thomas Andersen

Onsdag 23. mai gikk semesterets siste litteratur- og språkvitenskapelige forskerseminar av stabelen. Vi var svært glade for å kunne invitere til et seminar med en av landets mest toneangivende litteraturforskere gjennom flere tiår, professor Per Thomas Andersen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.

Andersen bør nok være et kjent navn for alle som arbeider med norsk litteratur på grunn av Norsk litteraturhistorie (2001) og en rekke titler tilbake til avhandlingen Dekadanse i norsk litteratur (1992). Andersen bidrar med grunnlagsmateriale for et bredt nedslagsfelt i litteraturforskningen, bl.a.  med Tankevaser. Om norsk 1990-tallslitteratur (2003), oppmerksomheten mot flere kunstarter i Modernisme. Tverrestetiske peilinger i musikk, billedkunst og litteratur (2008) og i retning kulturstudier og sosiologi med titler som Identitetens geografi. Steder i litteraturen fra Hamsun til Naipaul  (2006) og «Hvor burde jag da være?» Kosmopolitisme og postnasjonalisme i nyere litteratur (2013).

Andersens bok om Rimbereids lyrikk (c) Fagbokforlaget

I år har Andersen gitt ut boken ​Rimbereids lyrikk. Hendelser og poetiske øyeblikk, og det er dette arbeidet seminaret handlet om.

I tillegg til oppmerksomheten mot det særegne ved Rimbereids lyrikk, tar Andersen til orde for betydningen av samfunnsmessige eller historiske dimensjoner. Dette sistnevnte perspektivet kan nok oppleves som etterlengtet i norsk lyrikkforskning.

Tittelen på foredraget er «​​Øyvind Rimbereid og langdiktet som sjanger».

 

Per Thomas Andersen holder foredrag (foto: ÅS)
Per Thomas Andersen holder foredrag (foto: ÅS)

Øyvind Rimbereid er en av de aller fremste lyrikerne i norsk samtidslitteratur. Særlig har han fornyet den lyriske sjanger ved sin bruk av såkalte langdikt, som f. eks. «Solaris korrigert» og «Jimmen». I foredraget diskuterte Per Thomas Andersen blant annet på hvilken måte Rimbereids bruk av langdikt utfordrer tradisjonelle lyrikkdefinisjoner, og  diktenes forbindelser med historiske og poetiske begivenheter.

 

Noen av Rimbereids utgivelser (foto: ÅS)
Noen av Rimbereids utgivelser (foto: ÅS)

 

Temadag om flerspråklighet i regi av Kompetanse for mangfold

I sammenheng med kompetansehevingsprosjektet «Kompetanse for mangfold», arrangerte LU ved HiØ en temadag om flerspråklighet. Dette var den andre samlingen for skoler og barnehager i fylket som deltok i prosjektet. Prosjektleder høgskolelektor Marianne Østli (LU) er leder for prosjektet og dosent Ragnar Arntzen (LU) var hovedarrangør for denne samlingen.

Engasjerte deltakere på temadagen (foto: Karine Stjernholm)

Dagen ble innledet av professor Vibeke Grøver (UiO) fra Institutt for pedagogikk, som holdt foredrag med tittelen Hvilke samtaleerfaringer i barnehagen understøtter andrespråkslæring og hvorfor er slike erfaringer viktige også i et langsiktig språklæringsperspektiv? Etterpå holdt HiØs egen stipendiat Linda Evenstad Emilsen innlegg om Flerspråklig språkutvikling: Hvordan tilegner flerspråklige barn, unge og voksne seg sine andrespråk? 

Etter en felles lunsj ble dagen avsluttet av høgskolelektor Inger Martine Mosfjeld (LU), som snakket om Flerspråklighet som ressurs og ressurser for flerspråklighet. Teoretiske tilnærminger og utprøving av ulike digitale ressurser for barnehage og skole. I foredraget tipset hun om mange digitale ressurser som kan brukes for å arbeide med språk i klasserommet og som i forlengelsen også synliggjør flerspråklighet som en ressurs i klasserommet. I slutten av Inger Martines økt fikk alle seminardeltakerne prøve seg i de ulike digitale ressursene. Alle deltakerne opplevde seminardagen som meget positiv.

Inger Martine Mosfjeld holder foredrag (foto: Marcus Axelsson)

DigiLU på Læringsfestivalen, NTNU

Torsdag 4. og fredag 5. mai var ein stor delegasjon frå lærarutdanninga på Høgskolen i Østfold representert på Læringsfestivalen på NTNU – i regi av det store digitaliseringsprosjektet vårt, DigiLU. (Les meir om DigiLU HER og HER.)

Åshild Søfteland (førsteamanuensis i nordisk) hadde posterpresentasjon på konferansen med tittelen Digital dialektologi – språkdidaktisk bruk av talespråkskorpus:

Posterpresentasjon (Foto: Camilla Bjørke)

Posteren viser korleis talespråkskorpuset Nordisk dialektkorpus, utvikla ved Tekstlaboratoriet, UiO gjennom det nordiske forskarnettverket ScanDiaSyn kan brukast i undervisninga i norskfaget – delt inn i 5 hovudpunkt:

  1. Språklege kjenneteikn ved norske dialektar
  2. Hovudgrupper av norske dialektar
  3. Talemålsendring/sosiolingvistikk
  4. Komparative studiar av nordiske språk
  5. Komparative studiar av tale og skrift

Proceedingsartikkel basert på posteren blir snart tilgjengeleg frå Læringsfestivalen sine sider. Abstractet kan lesast her:

 

Læringsfestivalen 2018
Digital dialektologi – språkdidaktisk bruk av talespråkskorpus
Åshild Søfteland, Høgskolen i Østfold – Avdeling for lærerutdanning

Talemålsvariasjon står sentralt som tema på grunnutdanninga i nordisk på universitet og høgskular, og i norskfaget i skulen. Det finst fleire gode læreverk på marknaden, men lite digitale læringsressursar, iallfall offentleg tilgjengeleg.

Dei siste åra har talespråksforskarar i Norden hatt eit fantastisk verktøy tilgjengeleg på nett: Nordisk dialektkorpus (tekstlab.uio.no/nota/scandiasyn/) er utvikla gjennom forskarnettverket ScanDiaSyn og teknisk utarbeidd ved Tekstlaboratoriet, UiO. Det inneheld dialektopptak med over 800 personar frå over 200 stader, er transkribert og grammatisk annotert, og opent for forskarar og studentar. (Johannessen et al. 2009)

Nordisk dialektkorpus er eit nyttig verktøy i undervisninga av studentar i dialektologi, sosiolingvistikk, nabospråk og grammatikk; både gjennom at forelesaren lett kan finne fram lytteeksempel frå heile Norden eller vise oppdaterte språkgrenser for grammatiske trekk som blir tematisert i undervisninga, og gjennom at studentane kan arbeide med materialet sjølve. Ei slik arbeidsform i faget kan gi både detalj- og oversiktskunnskap, metaspråkleg medvit og metodisk refleksjon. Det kan brukast til enkle studentoppgåver på grunnivå, og som datamateriale i bachelor- og masteroppgåver. (Søfteland 2018/u.t.)

Innlegget vil først presentere erfaringar med bruk av dialektkorpuset til studentaktive læringsformer, og deretter drøfte korleis dette kan vidareutviklast til digitale ressursar for grunnskulen. Her må ein både tenke på skuleelevars ulike nivå og kompetansemål, og kva lærarstudentar må lære for å kunne bruke slike læringsressursar i klasserommet.

Referansar:
Johannessen, J. B. et al. (2009). The Nordic Dialect Corpus – an Advanced Research Tool. I Jokinen, K. & Bick, E. (red.). Proceedings of the 17th Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 2009. NEALT Proceedings Series Volume 4.

Søfteland, Å. (2018/u.t.). Nordisk dialektkorpus – ei innføring i forsking på nordiske talespråk. I proceedings frå Semaine Nordique 2017, Paris Sorbonne.

Nøkkelord: dialektologi, digitalisering, språkdidaktikk

 

Besøk fra Sorbonne

Den 3.-4. mai møttes studenter i norsk fra Høgskolen i Østfold og studenter i nordisk fra Sorbonne i Paris hverandre på Campus Fredrikstad for å arbeide sammen om temaet språk. Under de to dagene gjennomførte studentene gruppearbeider, som de presenterte som en avslutning på de to dagene. Studentene hold blant annet innlegg der de sammenlignet den språklige situasjonen i Frankrike og Norge innenfor temaer som språk og identitet, ungdomsspråk, holdninger til språk m.m. Arrangementet opplevdes som meget vellykket fra begge sider og de norske studentene uttrykte sin glede over at det norske språket vekket så stor interesse i Frankrike. De var også meget imponerte over de franske studentenes norskkunnskaper.

Førsteamanuensis Karine Stjernholm (HiØ, LU) organiserte disse dagene og ledet dem på en inspirerende måte. Hun holdt også selv et innlegg om språksituasjonen i Norge. Andre foredragsholdere var Sarah Harchaoui fra Sorbonne, Bente Ailin Svendsen fra UiO, Ingvil Brügger Budal fra NLA i Bergen og Marcus Axelsson (HiØ, LU). Den første dagen dominerte sosiolingvistiske temaer innleggene, mens den andre dagen var viet oversettelsesteoretiske spørsmål og selvfølgelig studentenes egne presentasjoner. Programmet inneholdt også en spennende omvisning i Gamlebyen med Andrew Thomas (HiØ, LU).

Karine Stjernholm holder foredrag (Foto: Marcus Axelsson)
Marcus Axelsson holder foredrag (Foto: Karine Stjernholm)
Omvisning med Andrew Thomas (Foto: Karine Stjernholm)
Omvisning med Andrew Thomas (Foto: Karine Stjernholm)

 

Språkdidaktisk skriveseminar på Refsnes gods – Jeløya

Torsdag 26. og fredag 27. april har vi hatt skriveseminar på Refsnes gods i regi av SKuL WP2: Språkdidaktikk. Her er det fantastiske forhold for kreativitet og konsentrasjon – spesielt med denne utsikten frå arbeidsrommet:

Utsikt frå Refsnes Gods (Foto: ÅS)

Alle forskarar på Høgskolen i Østfold som arbeider innanfor språkfaga fekk invitasjon til melde seg på på førehand, med krav om eit innsendt abstract om det dei hadde tenkt å skrive om på seminaret (12 plassar tilgjengeleg).

Vi startar seminaret på dag 1 med at alle fortel gruppa kort kva dei har tenkt å skrive om på dei to dagane, og så avsluttar vi dag 2 med at alle fortel kva dei har skrive. I tida mellom dette skriv vi alt det vi klarer, og utnyttar også mulegheitene for ein tur på stranda rett ved – inkludert årets første bad for nokon av oss.

Først skriving:

Skriving (Foto: ÅS)

Så bading:

Bading (Foto: LEE)

Vi var 10 personar på skriveseminaret denne gongen, her er dei fleste på plass ved lunsjbordet:

Middag på seminaret (Foto: ÅS)

Frå venstre: Gro Anita Myklevold (engelsk), Gisela Håkansson (nordisk/andrespråk), Ragnar Arntzen (nordisk/andrespråk), Kristin F. Hagemann (spansk), Linda E. Emilsen (nordisk/andrespråk), Marcus Axelsson (nordisk), Arnstein Hjelde (nordisk/andrespråk), Camilla Bjørke (tysk/framandspråksdidaktikk)

Målet er at det aller meste av det vi har arbeidd med desse to dagane skal bli til publikasjonar av ulike slag til slutt, og mange er allereie svært godt i gang etter to intensive dagar.

Takk for denne gong!

 

Nye bøker i språkdidaktikk!

Dei nye bøkene Fremmedspråksdidaktikk og Teaching and learning English er nå ute! Bjørke, Dypedahl & Haukås (red.) / Bøhn, Dypedahl & Myklevold (red.)

Foto: Camilla Bjørke

Fleire av våre forskarar er redaktørar og forfattarar her – saman med mange av deira viktigaste samarbeidspartnarar på feltet. Her er eit knippe av dei samla på Nordic Journal of Modern Language Methodology Conference 12.-13. april på Universitet i Agder:

Foto: nn

Frå venstre: Maria Braadland (Cappellen Damm), Eli Marie Drange Danbolt (UiA), Camilla Bjørke (HiØ), Berit Grønn (HiØ), Eva Thue Vold (UiO), Inger Olsbu (UiA)

Utgivinga av dei nye bøkene blei også godt omtalt på Høgskolen i Østfold sine sider – les meir HER. Utdrag frå nettartikkelen:

Faksimile frå www.hiof.no 26.04.18

På konferansen i Agder – IV Nordic Journal of Modern Language Methodology Conference 2018 – heldt nokon av våre forskarar også foredrag.

Camilla Bjørke (førstelektor ØSS – tysk) og Berit Grønn (førstelektor ØSS – spansk) heldt innlegget: Fremmedspråk på barnetrinnet – en realitet for de få

Abstractet til foredraget kan lesast her:

Foto av abstract til NJMLM – (c) Bjørke & Grønn (2018)

 

 

Prosjektsøknaden vår til FINNUT er sendt inn!

I dag har eit samla språkmiljø på Høgskolen i Østfold sendt inn søknad om mange millionar til eit stort forskingsprosjekt!

Dette er ein søknad under FINNUT-paraplyen, og utlysinga var retta mot grunnskulelærarutdanningar og prosjekt om læringsprosessar, vurdering og læringsutbytte.

Vårt prosjekt har tittelen Language learning in the multilingual classroom, og skal samkøyre forsking på språklæring innanfor norsk som andrespråk, engelsk, framandspråk og norsk/nordisk. Mange av forskarane våre innanfor desse faga er med på søknaden! Vi samarbeider sjølvsagt med Fremmedspråksenteret, og vi samarbeider også med Nord universitet, og med Os skole og Hjortsberg skole i Halden, og Cicignon skole i Fredrikstad.

Utdrag frå søknaden

Arbeidet med søknaden har vore svært produktivt og fagleg givande, og mykje av den planlagte forskinga vil vi satse vidare på uavhengig av om vi får tilslag på prosjektet eller ikkje.

Ein spesiell takk skal rettast til Marcus Axelsson (førsteamanuensis, LU) og Arnstein Hjelde (dosent og FoU-leiar, LU) som har lagt inn den aller største arbeidsmengda i søknadsprosessen!

I tillegg har Camilla Bjørke, Åshild Søfteland, Karine Stjernholm, Barbro Opset og Gro Anita Myklevold bidratt mykje med både faglege drøftingar, nettverksarbeid og tekstproduksjon. Vi vil også takke alle i fagmiljøet som har gitt oss støtte til prosjektet – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er heilt strålande å sjå kor mange gode fagvenner vi har rundt omkring.

Her er eit bilete frå den magiske augneblinken da vi trykte på Send-knappen:

Foto: Marcus Axelsson

Følg med for fleire oppdateringar om dette prosjektet og andre!

Arntzen og Vold med nylesingar av Ibsen på Forskarseminar i språk og litteratur

På dagens Forskarseminar i språk og litteratur fekk vi høyre to spennande tilnærmingar til Ibsens drama – Ragnar Arntzen om Monologer i Ett dukkehjem og Leif Erik Vold om Camera obscura i Vildanden (begge frå norskseksjonen, LU)

 

RAGNAR ARNTZEN:

(Foto: ÅS)

Monologenes betydning i Et dukkehjem

I dette foredraget presenteres en artikkel som Gunhild B. Bjørnstad og jeg holder på med. Tittelen er «The lark’s lonely twittering. The meaning of the monologues in A Doll’s House» og her her sammendraget:

When I read Ibsen, I always hear noises, not the noises of the words, but the noises behind and between the words, noises that risk reducing those words to mere noises, to birdsong (Simon Critchley 2007)

A Doll’s House is the first full-blown[i] modern realistic drama, and with this play Ibsen became Ibsen: Here he found his aesthetic form and the dramaturgical devices of modern, contemporary prose drama. When he had finished the play, Ibsen said that no other work had given him greater satisfaction “in the development of the details”[ii]. The use of monologues in this play has however been criticized, and by some been characterized as old and conventional. However, previous scholars and critics have not been able to agree on the number of monologues, in which part of the play it appears and which characters who are using them. Our close reading show that there are as many as 19 monologues in the play, several in each act, and that three of the characters are expressing themselves in monologues. This indicates that Ibsen’s use of monologues in A Doll’s House has a more important function than the Ibsen literature until now has found. Our intention in this article is not to give a new interpretation of A Doll’s House, but to examine Ibsen’s use of monologues in the play, and to reflect around the questions why Ibsen made use of this device, and what aesthetic functions this device might have.

[1] This expression is borrowed from Moi’s (2006) Introduction to her study on A Doll’s House; Moi claims that “A Doll’s House is the first full-blown example of Ibsen’s modernism.” In this article we do not want to use her definition of modernism.

2 Ibsen in a letter to his publisher Frederik Hegel, September 15, 1879.

(Foto: ÅS)

 

LEIF ERIK VOLD:

(Foto: ÅS)

I presentasjonen skal jeg ta for meg et bestemt motiv i Ibsens Vildanden (1884). Motivet det dreier seg om, er fotografering.

Dette motivet er velkjent og gjennomdiskutert som grunnleggende for tolkningen av dramaet, og det er ganske særlig knyttet til en dikotomi som løper gjennom hele teksten: lys – mørke.

Min gjennomgang av fotograferingsmotivet innebærer dermed ikke noen radikal ny lesing av dramaet, men jeg mener å finne en utvidet dimensjon av dette motivet. På bakgrunn av Ibsens særlige interesse for fotograferingsteknikken og hans sans for paradokser mener jeg å kunne se at denne teknikken i seg selv bygger opp et strukturelt element i stykket. Utgangspunktet mitt er ‘camera obscura’-begrepet og den prosessen som foregår når noe blir fotografert og avtegnet på en fotografisk plate inne i et camera obscura. Stikkord her er speilvendinger og omvendinger: opp blir ned, høyre blir venstre, lyst blir mørkt og vice versa.

Jeg bygger gjennomgangen min særlig på Svend Christiansens arbeid Henrik Ibsen og dramaets konventioner. Spesielt er det to kapitler i boka som er relevante: «Høyre-venstre» og «Belysningerne». I noen grad legger jeg også Anne Ubersfelds teaterteorier til grunn slik hun drøfter dem bl.a. i Lire le théâtre. Spesielt er det hennes tanker om teaterscenens to rom jeg trekker inn.

(Foto: ÅS)

 

Tusen takk til foredragshaldarane!

Og tusen takk til organisatorane for forskarseminaret – Marcus Axelsson og Barbro Bredesen Opset (førsteamanuensar ved norskseksjonen)

Og takk til alle som møtte opp, både tilsette og studentar 🙂

Going North er allerede utsolgt

I samarbeid med kollegaer ved Alexandru Ioan Cuza University i Iași, Romania, har førsteamanuensis Eva Lambertsson Björk og førsteamanuensis Jutta Eschenbach, Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag, arrangert to konferanser med tema interkulturell kommunikasjon og reiselitteratur. Den første konferansen ble avholdt i Romania i 2015 og satte fokus på reisen østover, konferansen i Halden i 2016 fokuserte på reisen nordover. Se:

https://www.hiof.no/forskning/aktuelt/arkiv-for-forskningnyheter/?&displayitem=4242&module=news

I september 2017 ble proceedings fra konferansen i Halden publisert av Cambridge Scholars, med Eva og Jutta som redaktører. Boken har tittelen Travel and Intercultural Communication: Going North og er allerede utsolgt fra både forlag og fra Amazon! Se her:

https://cambridgescholarsblog.wordpress.com/2017/10/25/book-review-travel-and-intercultural-communication-going-north/

Men, fortvil ikke, det går fortsatt an å kjøpe boken i elektronisk utgave fra Cambridge Scholars.