Modul 8

Produsenter av e-bok

Vårtegn og hvilke blomster som har kommet opp av jorden har vi snakket om i samlingsstund den siste uken. En formiddag tok jeg med meg tre barn som er tre år med på en tur på utsiden av barnehagen. Vi hadde med oss iPad og snakket om at barna kunne ta bilde av hva de ville som vi senere skulle lage en bok av. Book creator er en app vi er godt kjent med på avdelingen og barna er ivrige når det kommer til å sette inn bilder og velge farger og tekst.

Se der er en løvetann, sa ett av barna. Jeg vil ta bildet. Gutten tok flere bilder av løvetannen og han zoomet inn på blomsten. Vi samlet oss rundt blomsten og studerte den sammen. Den er gul sa et av de andre barna. Og den har hår som en løve. Dette var noe vi hadde snakket om i samlingsstunden tidligere. Vi snakket om hvor høyt blomsten hadde vokst opp fra bakken, om den var tørst blant annet. Barna undret seg over løvetannen og kom med egne refleksjoner og tanker. De stilte spørsmål som vi undret oss over. I rammeplan står det at personalet skal skape et variert språkmiljø der barna får mulighet til å oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med andre. (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 48) Det var flere oppdagelser i naturen som barna ville ta bildet av. Senere på ettermiddagen satte vi oss den for å se på bildene, og sette de inn i e-boken. Barna trykket på bildene og valgte farge og ramme rundt bildet. Barna sa hva teksten under bildet skulle være, og jeg la dette inn. Barna er produsenter.

Å gi barna muligheten til å innta posisjon som produsent fremfor konsument kan skape et engasjement for teknologiens muligheter i en produktiv retning. (Jæger, Sandvik og Waterhouse 2019 s. 98) Dette sier jeg meg helt enig i. Det er den erfaringer jeg har gjort ved å la barna slippe til som produsenter og jeg er ved siden av og veileder og støtter dem. Barna får muligheten til å bruke språket aktivt. Ved å la barna lage sin egen e-bok øker barnas språklige kompetanse. Og når vi sammen leser boken er viktig at personalet stiler åpne spørsmål, det gir barna rom for refleksjon. (Dardanou, Mossin og Simensen 2021 s. 59)

I rammeplanen står det at barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 47-48) Bølgan skriver i boken digital praksis i barnehagen at barna får dette gjennom aktiviteter og at førstehåndserfaringer. Ved hjelp av at personalet gir barna opplevelser med språket som er meningsfulle og ved at bruken av digitale verktøy er sentralt, vil barna få erfare det punktet fra rammeplanen som er nevnt over her. (Bølgan 2018 s. 105)

Kilder:

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Bølgan, Bauer Nina 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Jæger Henriette, Sandvik Margareth, Waterhouse Ann-Hege Lorvik 2019. Digitale barnehagepraksiser- Teknologi, medier og muligheter. Oslo: Cappelen Damm As

Dardanou Maria, Mossin Maria Solberg og Simensen Elin Dybdal 2021. Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget As

App: Book creator

<<Barns blikk på nærmiljøet>>

Det å gå på oppdagelsesferd i nærmiljøet kan være en fantastisk opplevelse. Her kan det oppdages noe nytt for hvert skritt vi tar, og det er mye vi kan undre oss over. Og nå har vi blitt gode på å dokumentere med bilder og videreutvikle til filmer og at det vi oppdage utvikles til et prosjekt over tid. Digitale verktøy gir oss mange muligheter til dokumentasjons for vårt arbeid på avdeling og får å utvikle barns språk og refleksjoner.

En formiddag med solen som varmet godt spurte jeg i samlingsstunden om vi skulle ta på oss bare jakke og sko, ta med iPad og gå på oppdagelsesferd etter vårtegn? Barna på avdelingen synes det er veldig gøy å bruke iPad til å ta bilder med. Vi tar med telefonen også, sa jeg så kan vi søke opp hvis det er noe vi finner og lurer på hva er.

Aktivitet oppdagelsesferd i nærmiljøet:

Utstyr: iPad og telefon.

Hva og hvordan: Vi går på tur i nærområdet. Det er en gruppe på fem barn i alderen 2-3 år og to voksne. Det er barna som får bestemme hvor ferden skal gå. Vi har en skog vi kan gå inn i, og vi kan gå på fortauet langs en vei.  Det er barna skal ta bilder av det de oppdager. Det må rulleres på hvem som skal holde iPaden.  Som det står i rammeplanen under nærmiljø og samfunn: gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna erfarer at alle får utfordringer og like muligheter til deltakelse. (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 56) Alle de fem barna skal bli hørt og skal få lov til å bestemme hvor vi skal gå og hva som skal dokumenteres på turen.

Hvorfor: I rammeplanen står det: gjennom utforskning, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden. (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 56)

Gjennomføring av aktiviteten:

Barna ønsket å gå inn i skogen. Og da vi kom til skogen hørte vi fuglelyder. Barna tittet opp i trærne og ønsket å ta bildet av fuglene vi hørte. Kamerat ble rettet opp mot himmelen. Barnas ideer og synspunkter kan være annerledes enn dem personalet har, men kan bli interessante pedagogiske aktiviteter. (Bølgan 2018 s. 133) På telefonen har vi appen whatbird. I appen er det opptak til fuglelyder og det er flere lyder som er spilt inn. Vi prøvde å ta opp lyden, men fikk ikke noe resultat. Vi hørte på et par av de andre lydene og så bilder av de ulike fuglene i appen før ferden gikk videre.  Det ble tatt mange bilder av ivrige barn. Vi voksene var deltagende med å undre oss sammen med barna over hva det var de tok bildet av. Tror dere det ser annerledes ut når det er kaldt? Vi kan finne bilder og se hvordan det treet ser ut på vinteren og de andre årstidene. Vi snakket om hva vi kan finne ute i naturen og hva som hører hjemme i skogen. Et av barna oppdaget noe som lignet papir. Tok bilde av det og vi ble enige om at det hørte til i søppelkassen. Her gir vi barna en som Bølgan beskriver i boken digital praksis i barnehagen en begynnende forståelse av er min egen rolle i et samfunn? Et samfunn som er i endring. (Bølgan 2018  s.131)

På ettermiddagen satte vi oss ned og så på bildene som hadde blitt tatt tidligere på dagen. Vi la inn bildene i appen iMovie og fikk et bildemanus som viste frem de bildene barna plukket ut og ville fortelle om til de andre på avdelingen. Det er stolte barn som viste frem og fortalte om fugler og søppel i naturen.

Det var en god opplevelse for alle som var med på turen. Vi delte gode samtaler og undrer oss over hva vi finner i vårt nærmiljø. Det er flott at vi kan bruke digitale verktøy for å dokumentere og til å søke opp hvis det er noe vi ønsker å se bilder av eller vite mer om. Det er gøy at dette er noe som har blitt en del av barnas hverdag og som de aktivt ønsker å bruke.

Kilder:

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Bølgan, Bauer Nina 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

App: Imovie og WhatBird

Antall, rom og form

I samlingsstund bruker vi ofte en regle. Det er en regle med bevegelser og det er blant annet en kort, og en lang. På en kort har vi lite mellomrom mellom hendene, mens på stor strekker vi hendene ut til siden. Vi starter ofte samlingen med å telle barna som sitter i ringen. Da tar vi frem tellefingeren og peker på den vi teller og beveger oss videre til neste. Barna er med på å telle og viser stor glede når de selv blir telt. I rammeplanen under fagområdet antall, rom og form står det blant annet at: fagområdet omfatter lekende og undersøkende arbeid med visualisering, tall og telling. (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 53)

Barnehagen har en egen ressursbank på et intranett. I forkant av den planlagte aktiviteten hadde jeg med meg tre barn. Vi gikk inn på intranettet og fant et lottobrett med geometri. Vi skrev det ut og laminerte arkene.

Aktivitet analog:

Hva: finne like geometriske former på brettet og lære begrepene på de ulike geometriske formene.

Hvordan: tre barn i alderen tre år og jeg sitter rundt et bord. Vi trekker et kort etter tur og skal finne den geometriske formen på brettet.  I samspill rundt matematiske aktiviteter i barnehagen, må de voksene være til stede og tilrettelegge for at læringsutbyttet skal bli bra og at det kvalitativt vel anvendt tid. (Carlsen, Wathe og Blomgren 2017)

Hvorfor: forarbeidet til aktiviteten var digitalt. Har valgt å bruke lottobrettet analogt for å få inn begrepslæring og at vi i en senere aktivitet skal bruke iPad til å ta bilder av de ulike geometriske formene i naturen. Etter aktiviteten ser vi på bildene sammen og har samtaler rundt bildene. Ved å samtale etter aktiviteten kan det bidra til at barna sitter igjen med en dypere erfaring til geometriske former. I rammeplanen står det at personalet skal bruke matematiske begreper reflektert og aktivt i hverdagen. (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 54)

Aktiviteten videre med bruk av bilder tatt med iPad kan være til en inspirasjon til å lage et eget lottobrett. Barna bruker sine egne bilder. I denne aktiviteten kommer telling inn, vi teller antall rutet vi skal lage. Vi må redigere bildene så de passer inn i en firkantet boks på brettet. Barna kan velge om det skal være en ramme med farge rundt på spillbrettet. I boken digitale praksis skriver Bølgan at digitale verktøy kan inspirere til logisk og strategisk tenkning. (Bølgan 2018 s.124)

I denne aktiviteten blir pedagogens rolle å ha et tydelig mål med aktiviteten og at den er tydelig og konkret. Det er viktig med den gode samtalen rundt aktiviteten, da dette er med på å fremme språket og refleksjoner. (Carlsen, Wathe og Blomgren 2017)

Carlsen, Erfjord, Hundeland og Monaghan (2016) har delt inn pedagogens rolle inn i tre ulike tilnærminger.  De tre er teknologen, medhjelperen og læringsutfordreren. Disse tre rollene bruker man i ulike situasjoner i bruken av digitale verktøy.

Teknologen: En støtter teknologien, en er medhjelpere og en er medforskere/lærlingsutfordrere. «Teknologen» hjelpe barna med det digitale verktøyet for eksempel å starte nettbrettet, appene og gir instruksjoner hvor barna skal trykke. Organiserer aktiviteter der barna jobber to og to.

«Medhjelperen» inntar en mer aktiv rolle og hjelper til att lese i appene og tolker teksten.

«Læringsutfordreren» stiller spørsmål og kommenterer arbeidet med appene så de matematiske ideene og begrepen synliggjøres. (Modul 6.6 pedagogen rolle.)

Gjennom hele aktiviteten med å spille spillet og aktiviteten med å lage et eget spill ved å ta bilder av geometriske former i naturen, er det viktig at jeg er bevist på min rolle. Jeg skal være en støtte som veileder og lar barna prøve ut selv i bruken av digitale verktøy. Jeg skal være en som stiller åpne spørsmål og som gir rom for at barna reflekterer over det de ser og ikke gir de svaret.

Har dessverre ikke fått gjennomført de to aktivitetene med barna, men det skal vi få til å gjøre. Jeg tror det vil være en god aktivitet hvor barna er aktive og undrer seg over geometriske former.

Kilder:

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Bølgan, Bauer Nina 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Carlsen,M. Wathne, Blomgren 2017. Matematikk for barnehagelærere.

pensum_vaar22.pdf: LDIGBHG10221-1 22V Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen (instructure.com)

6.6 Pedagogens rolle: LDIGBHG10221-1 22V Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen (instructure.com)

Naturfenomener vann og lys

Vann er et fasinerende fenomen. Blant de yngste på avdelingen er det å komme seg frem til vasken ute på badet en fryd. Der kan de stå lenge og kjenne på vannet og plaske i vannet.  Også vannet som er i drikkeflasken er så fasinerende, og når det helles ut på bordet og det plaskes i vei.  Lys er et annet fenomen som er spennende å utforske. Lyset skrus av og lyset skrus på. Det blir mørkt, og det blir lyst. Blikket blir festet opp i taket på lampene som henger der.

Kan vi undre oss og utforske sammen med disse to fenomenene vann og lys?

I rammeplanen står det: barnehagen skal legge til rette for at barna skal forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 52)

På www.forskerfrø.no fant jeg en aktivitet som heter hvordan ser lys ut i vann? Aktiviteten er et forsøk som inneholder praktisk arbeid. Det går ut på at vi skal se hvordan lys oppfører seg i vann. Med denne aktiviteten ønsker jeg å skape en nysgjerrighet og at vi skal gjøre erfaringer med ulike redskaper og at vi kan bruke digitale verktøy til å se på aktiviteten sammen senere og reflektere.

Hvordan ser lys ut i vann?

Utstyr:

• En klar ildfast form
• En mugge med vann
• En lommelykt
• Maling/konditorfarge
• Et hvit ark
• iPad

Utføring av aktiviteten:

Hell muggen med vann i den ildfaste formen. Slå av lyset på avdelingen.

Så slå på lommelykten og lys oppi formen med lommelykten.

Her skal vi se på endringene som skjer når man beveger lommelykten i ulike posisjoner. Som frem og tilbake eller sirkler.

Observere hvordan lyset beveger seg gjennom vannet.

Tilsett farge i vannet.

Endrer fargen seg i lyset? Hvor langt når lyset nå?

I rammeplanen står det: gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover. (Kunnskapdepartementet 2017s. 52)

(Bildet tatt av meg for å illustrere en del av aktiviteten)

Jeg støtter meg til det som Sandvik og Tandberg vektlegger fra modul 5.7 didaktiske konsepter og prinsipper. Hensikten med aktiviteten er å øke forståelsen hos barna av fenomenene vann og lys. I aktiviteten skal barn være aktive, og barns refleksjoner skal bli møtt med anerkjennelse. Vi voksne skal bidra så barna forstår aktiviteten vi gjennomfører.  (5.7 Didaktiske konsepter og prinsipper) I rammeplanen står det: personalet skal gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd. (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 53). Dette avsnittet i rammeplanen tydeliggjør viktigheten av kompetente voksene som er til stede i aktiviteten sammen med barna.

Vi dokumenterer prosessen underveis med å ta bilder med iPaden. Den digitale teknologien benyttes som et verktøy til å se, undersøke og oppdage nye egenskaper ved det som ble undersøkt. (Jæger, Sandvik og Waterhous 2019 s. 158)

Vi tar bilder og vi bruker appen Zing studio for å lage en film av aktiviteten. I appen tar vi bilder og det blir satt sammen til en film. Vi har erfaring med denne appen fra tidligere aktiviteter. Det er barna selv som tar bildene i aktiviteten. Tidligere er erfaringer med dette er at barna får et eierskap til bildene og de er stolte over eget arbeid. Dette bidrar til å gi barnet en god mestringsfølelse.

Ved å dokumentere aktiviteten beskrevet over gir dette muligheter for videre utforskning og refleksjoner i etterkant. Det er samtalene som vi får som avgjør verdien av bruken av digitale verktøy. Vi fikk dessverre ikke tid til å gjennomføre denne aktiviteten nå. Men det er noe som skal prioriteres innen kort tid. Denne aktiviteten tror jeg vil gi oss mange gode refleksjoner og gode spørsmål vi sammen skal finne svar på. Vi kan bruke internett til å søke opp eventuelle svar på hvordan det er. Det er så gøy å se hvordan barna er nysgjerrige og undrer seg over hva som skjer. Ved hjelp av denne aktiviteten skal det skape en nysgjerrighet rundt det naturfaglige fenomenene vann og lys. Som nevnt tidligere så gjør barna erfaringer ved å bruke digitale verktøy ved å eksperimentere og utforske. (Bølgan 2018 s.119-120).

Et begrep som blir nevnt i boken digitale barnehagepraksiser-teknologi, medier og muligheter gryende naturfagkompetanse. I boken beskrives det med at det er ikke å lære begreper og fakta som er hensikten, men det er det at barna skal fremme sin naturfaglige forståelse. Innunder begreper kommer også barnets språk og holdninger til det naturfaglige. Gjennom et felleskap utforsker barna et fenomen. (Jæger, Sandvik og Waterhous 2019 s.162)

Kilder:

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Bølgan,Bauer Nina 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Henriette Jæger, Marareth Sandvik og Ann-Hege Lorvik 2019. Digitale barnehagepraksiser.Teknologier, medier og muligheter. Oslo: Cappelen Damm AS.

www.forskerfrø.no

Støtteark 5.7 Didaktiske konsepter og prinsipper.

Kunstnerisk uttrykk

Torsdag formiddag var uteområdet i barnehagen dekket av snø. Før påkledningen startet hadde vi en samling. Her ble temaet snø og om hvilke farge snøen har, og hva vi kunne lage i snøen.

Det var en ivrig gjeng som kledde på seg og skulle ut å leke i snøen. Planen var å bygge en snømann.

Snøen var bløt, og det ble utfordrende for oss å lage en snømann. Så vi hentet maling og ga snøen farge. Snøen ble til et kunstverk med masse ulike farger.

Ved lunsjen kom temaet snømann opp og at det ikke hadde blitt noe snømann. Jeg foreslo at vi kunne lage en snømann inne senere på dagen.

Hva:

Vi skal lage en snømann på et ark. Så skal vi ta bildet av snømannen og legge til effekter i appen ChatterKid og redigere bildet.

Hvordan:

En gruppe på fire barn i alderen 2-3 år får utdelt et svart ark så snømannen kommer tydelig frem.

Vi blander lim og barberskum sammen for å få en fluffy konsistens. Barna får utdelt hver sin pensel og starter å male.

Utstyr:

Barberskum og lim

Pensler og ark

iPad

Telefon med appen ChatterKid.

Hvorfor:

I rammeplanen står det: gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna bruker ulike tekniker, materialer, verktøy og teknologier til å uttrykke seg estetisk. (Kunnskapsdepartementet 2017.51)

Gjennomføringen:

Barna malte og koste seg med malingen. Praten gikk i snø og snømann, hvilken form en snømann hadde og hva en snømann gjorde. En gutt sa: jeg vil ha øyne på snømannen så han kan se meg. Det var alle enige om. Så da hentet jeg øyne, og de ble plassert på snømannen. Personalet skal samtale med barna om deres og andre kunstneriske og kulturelle uttrykk. (Kunnskapsdepartementet 2017.51)

Da barna hadde malt ferdig sin snømann, hengte vi arket til tørk. Vi ble enige om at det måtte tørke til dagen etter. Så dagen etter tok vi i bruk appen ChatterKid. Appen hadde jeg tidligere ikke brukt. Det var en medstudent som tipset om denne. Jeg hadde i forkant gjort meg kjent med den og viste hvilke funksjoner appen hadde. Snømennene fikk et nytt uttrykk ved at vi satte på stickers. Appen har en funksjon hvor vi kan lage en munn og spille inn noe som da snømannen sier. Dette synes barna var veldig gøy. Det var mest gøy å rope høyt hallo.

I denne aktiviteten ønsket jeg å legge til rette for at barna kunne erfare det å gi et nytt uttrykk til det de hadde malt. Målet var at aktiviteten skulle oppmuntre og legge til rette for kreativitet med bruk av digitale verktøy. I barns møter med kunst settes den sanselige kroppen i spill, og det blir derfor viktig å være i dialog med barns kroppslige uttrykk for å få innsikt i barns kunstopplevelser (Jæger 2019 s. 121). Barna var veldig konsentrerte da de valgte ut objekter og tenkte lenge før de plasserte de på bildet. Da de så resultatet smilte de og ville gjerne at vi skrev ut bildet de hadde laget. Her var det barna som var produsenter og som skulle skape et nytt uttrykk på det de hadde malt.

Dette var en introduksjon til å endre uttrykk på noe og det kan utvikles videre til for eksempel en animasjonsfilm en annen gang.

Kilder:

Henriette Jæger, Margareth Sandvik og Anne-Hege Lorvik Waterhouse (2019) Digitale barnehagepraksiser-Teknologier, medier og muligheter. Oslo: Cappelen damm as

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Danseaktivitet

Jeg har i denne modulen valgt å gjennomføre en økt sammen med barn rundt begrepne kropp og bevegelse. Dans og musikk er en stor del av vår hverdag. Barna spør ofte etter å få høre på musikk og kroppen er i bevegelse med en gang musikken er i gang.

Hva: Gjennomføre en danseaktivitet med fire barn fra avdelingen. Barna er 2-3 år.

Utstyr: Trådløs høyttaler, mobil med spilleliste på spotify og Ipad til å ta bilder.

Hvordan: Vi har i forkant av aktiviteten gått gjennom sanger på spotify og laget en spilleliste til danseaktiviteten. Barna står på gulvet og når musikken starter begynner barna og danse til musikken. Når musikken stopper, skal alle barna sette seg ned på rompa på gulvet. Barna skal sitte helt i ro til musikken starter igjen. Da er det opp å danse igjen og sånn forsetter aktiviteten.

Vi utvider aktiviteten med å gjøre andre bevegelser enn å sitte på rompen. Her bruker vi: stå på et bein, hoppe eller ta en hånd på hodet, kne, magen, øre og diverse kroppsdeler.

Under aktiviteten bytter barna på å ta bilder av de andre barna når de danser og når de gjør andre bevegelser når musikken stopper.

Vi har tidligere brukt appen book creator, og den kan vi senere ta i bruk for å lage en bok med ulike begreper på innen kropp. Det blir en repetisjon av aktiviteten og en begrepslæring.

Hvorfor: Gjennom arbeid med kropp,bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper. (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 49)

Med et mer bevist fokus på bruk av digitale verktøy i hverdagen oppleves det enklere å knytte verktøyene opp mot fagområdene enklere nå enn tidligere. Jeg har satt at på avdelingen brukte vi digitale verktøy tidligere mer ubevisst enn vi gjør nå.. Under aktiviteten vi hadde med å stoppe musikken måtte barna følge med å ta i bruk lytttesansen. Det ble mye latter, hopp og glede under aktiviteten. Jeg synes dette var en god aktivitet for implementering av et bevist bruk av digitale verktøy med fokus på kropp og bevegelse.

Bølgan skriver om personalet sammen med barna skal spille musikk av nyere sjangrer. Et tips er å lage QR-koder med sanger og sangene som barna synger som kan samles i en digital sangbok. (Bølgan 2018 s. 116) Med dette tipset kan vi videreutvikle vår bok ved å legge inn sanger med QR-kode fra aktiviteten som er beskrevet over.

Kilder:

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Bølgan,Bauer Nina 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Bruk av digitalt mikroskop

En dag oppdaget jeg små fluer som svirret rundt en blomsterpotte i vinduskarmen min. Jeg klarte å fange en flue. Jeg tok med blomsten til avdelingen for å se om fluene ville leve på avdelingen også. Jeg valgte å snakke om blomsten og denne fluen i en samlingsstund. Vi undres oss over hvor denne fluen bodde og om den hadde en mor og far. Barna var veldig nysgjerrige og tittet og utforsket blomsten. Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna utforsker og undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål. (Kunnskapsdepartementet 2017 s.55)

Aktivitet med digitalt mikroskop:

• En gruppe med 4 barn i alderen 3-4 år
• Utstyr: Fluen, Pc, digitalt mikroskop og iPad.
• Vi skal utforske den døde fluen som levde i blomsten jeg hadde med hjemmefra.
• Først ser vi på fluen i boksen den ligger i. Vi snakker om hvordan den ser ut, hvilken størrelse den har.

Min oppgave i denne aktiviteten er å være en undrende voksen sammen med barna. Det er ikke jeg som skal komme med fasitsvar. Det er viktig at spørsmålene jeg stiller barna er åpne og at jeg lar barna respondere med sine tanker og være lyttende og bekreftende på deres refleksjoner.

• Vi tar frem det digitale mikroskopet for å undersøke fluen enda nærmere.

Hvor mange vinger? Hva ser vi på kroppen? Vi utforsker detaljene på fluen.

• Tiden vi bruker er så lenge barnas interesse er til stede for å utforske.
• Dokumenter med bilder og noterer ned barnas tanker som vi senere kan bruke i appen Book creator. I denne appen kan barna skape en bok om fluen. Boken kan vi vise frem til foreldrene for å vise at det å bruke digitale verktøy er lekende læring.

Dokumentasjon skal synligjøre barna som rike, kompetente og aktive individer.

(Bølgan 2018 s.129)

I denne aktiviteten er det flere fagområder vi jobber med. Vi er innom kommunikasjon, språk og tekst. Vi kan lage rim og regler om fluen, la barna leke med ord. De skal leke med språk, symboler og tekst og bli stimulert språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. (Bølgan 2018 s. 104)

Vi kan synge sangen: lille hassehare har en flue på sin nese.

Fagområdet natur,miljø og teknologi skal både bli nysgjerrige på naturlige fenomener og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper ved å utforske og eksperimentere. (Bølgan 2018 s. 119-120)

Vi kan senere utforske videre og sette opp iPaden i nærheten av blomsten og bruke appen tidsforløp for å se hvordan fluene lever rundt blomsten. Hvor mange fluer er det? Er de våkne om natten osv.

Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna utforsker og undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål. (Kunnskapsdepartementet 2017 s.55)

Kilder:

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Bølgan,Bauer Nina 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

I denne oppgaven skulle jeg planlegge og gjennomføre en programmeringsaktivitet sammen med barna.

Programmering

Aktivitetsplan:

Hva:

• Lage en programmeringsaktivitet.
• Det skal brukes piler i et rutenett.

Hvordan:

• To barn på snart 3 år skal være med på aktiviteten.
• i forkant har jeg laget aktiviteten analogt på et ark. Barna skal være med å lage piler i word som vi skriver ut og vi tar bilder av tre aktiviteter vi skal utføre i løypen
• vi bruker pc, iPad, skriver og lamineringsmaskin.
• Rutenettet marker vi på gulvet med tape.
• Gjennomføringen av programmeringsaktiviteten utføres analogt på avdelingen.

Hvorfor:

• Skal gi barna en konkret erfaring med algoritmisk tankegang. Gjennom denne aktiviteten er det ved hjelp av programmering, bruk av koder og kommandoer barna skal ta seg gjennom rutenettet.

Piler vi brukte i rutenettet var:

Rett frem, høyre og venstre.

I bruken av disse pilene får vi også inn begrepslæring.

Refleksjon:

Barna var ivrige med å ta bilder av de ulike kommandoene som skulle utføres. Hinke, klappe og strekke ut armene er også en trening på koordinasjon.

I denne aktiviteten er barna aktive fra start til slutt. Og de ville gjerne prøve flere ganger med hjelp av veiledning fra meg. De første gangene var det lett å hoppe over en rute og ikke følge piler. Men jo flere ganger vi prøvde, fulgte de rutenettet slik vi hadde markert det opp med koding og vi øvde på begrepene som var i rutenettet.

I denne aktiviteten samarbeidet vi godt sammen. Barna hadde seg imellom samarbeidet godt, og det er det programmering skal gi muligheter til. Vi hadde en god kommunikasjon og en sosial samhandling slik det står om i boken <<Barnehagens digitale arenaer>> (Dardanou 2021 s.31)

Kilder:

Maria Dardanou, Maria Solberg Mossin og Elin Dybdal Simensen (2021) Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget

Hverdagsalgoritmer

Algoritmer – En måte er trinnvise instruksjoner i en bestemt rekkefølge som er laget for å oppnå noe. Når vi sett sammen sekvenser av kommandoer har vi laget en algoritme. (Modul 7.4.2)

En morgenrutine før barnehagen åpner er å sette på kaffetrakteren.

Instruks:

• Fyll 1 liter vann i et litermål.
• Vannet skal helles i vanntanken på kaffetrakteren.
• Finn frem kaffefilter
• Fukt filteret
• Ha kaffefilteret oppi trakten.
• Finn frem kaffe og måleskje.
• Ha fem skjeer kaffe i filteret.
• Sett på kaffetrakter

Kollegaen som utførte instruksene, er en som ikke drikker kaffe. Hun hadde lite kjennskap til bruken av en kaffetrakter.

Slik gikk gjennomføringen:

Kaffefilteret ble ikke brettet ut. Hun hentet fem skjeer og la det oppi trakteren.

Vi slo fort av kaffetrakteren etter at handlingen var utført.

Algoritmisk tenkning:

Noe vi mennesker gjør, ikke en datamaskin. Fordi det er jo vi som gir instruksjoner til datamaskinen og sier nøyaktig hva den skal gjøre. Algoritmisk tenkning innebærer rett og slett å tilnærme seg en utfordring eller et problem på systematisk måte, både når vi formulerer hva det er vi ønsker å løse og når vi foreslår mulige løsninger (Modul 7.3)

Denne algoritmen var ikke detaljert nok fra meg. Her tenkte jeg nok at det var logisk hva som skulle gjøres. Det skal skrives instrukser slik at det ikke er tvil om hva som skal utføres.

For personer uten erfaring og kunnskap om oppgaven algoritmen omhandler, vil alle mangelfulle og ufullstendige instrukser føre til feil. Det blir dermed viktig å legge vekk sine egne kunnskaper om oppgaven og ta med alle steg. Min erfaring er at barn kan ta ting bokstavelig noe som gjør det viktig at alle steg i instruksjonene er tatt med.

Dette er jo noe som vi ubevist gjør gjennom barnehagehverdagen i samspill med de yngste barna i barnehagen.

Eksempler som passer å gjøre med barna

• Vaske hender
• Av- og påkledning
• Bygge med duplo.

Kilder:

7.4.2 Begreper i programmering: LDIGBHG10121-1 21H Digitale praksiser i barnehagen (instructure.com)

7.3 Algoritmer : LDIGBHG10121-1 21H Digitale praksiser i barnehagen (instructure.com)

Danseprogrammering

I denne aktiviteten har jeg valgt å bruke våre læringsvenner. I hverdagen representerer hver figur sitt eget fagområdet. Så disse figurene er barna godt kjent med fra før.

Hver læringsvenn har fått sin bevegelse. Jeg valgte å bruke tre av syv figurer.

Hjerterud- Hoppe

Rimerolf- klappe

Utemons- sette seg ned på rumpen.

Musikken som skal spilles er bli-med sangen: Dynamitt. Når musikken starter begynner barna å danse og når jeg viser frem figurene skal barna utføre bevegelsen til den gitte figuren.

Gjennomføring av aktiviteten:

Jeg valgte å ta med meg en liten gruppe på fire barn i alderen 2-3 år på musikkrommet.

Først viste jeg frem figurene og barna ropte ut navene på de ulike figurene.

Så forklarte jeg at når jeg holder opp en figur under dansen skal vi gjøre en bevegelse. Det var viktig å få frem at de måtte se på meg. Vi øvde på bevegelsene før vi musikken ble satt i gang.

Jeg startet med Hjerterud. Her trengte barna veiledning fra den voksene jeg hadde med. Hun spurte barna om de vet hvilken bevegelse vi skulle gjøre og startet å hoppe etter hvert. Da fulgte barna etter og på neste figur som var Bevegelse var det en gutt som ropte ut rompe.

Jeg gjentok bevegelsene med Hjerterud, Utemons, Hjerterud, Rimerolf, Rimerolf og Utemons.

Det så ut som barna synes det var en gøy aktivitet med mye latter og roping av koder til figurene og navnene til figurene.

Neste gang vi skal gjøre denne aktiviteten kan jeg la barna bestemme hvilke bevegelser som skal utføres og hvilke læringsvenner vi skal bruke. Barna kan også være de som utfører aktiviteten ved å holde opp en figur.

Siden dette var første gangen vi gjorde dette sammen hadde jeg bestemt innholdet på forhånd. Jeg var spent på hvordan de ville delta i aktiviteten. Dette fungerte veldig bra og senere kan vi utvide med bilder og annet materiell.

Definisjonen på algoritmisk tenkning er en problemløsningsmetode. Algoritmisk tenkning innebærer å tilnærme seg problemer på en systematisk måte, både når vi formulerer hva det er vi ønsker å løse og når vi vi foreslår mulige løsninger. Forenklet kan vi at det er å tenke som en informatiker når vi skal løse problemer eller oppgaver. (Utdanningsdirektoratet sist endret 27.03.2019)

Gjennom aktiviteten som ble utført skulle barna trene på dette med algoritmisk tankegang. Når barna gjenkjente figurene og koblet dette til den riktige bevegelsen benyttet de seg av mønstergjenkjennelse og abstraksjon (Dardanou 2021, s.31). Dette er en start på algoritmisk tankegang. Barna utførte et mønster av bevegelser som utgjorde et program.

Kilder:

Maria Dardanou, Maria Solberg Mossin og Elin Dybdal Simensen (2021) Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/