Digitale verktøy og fremtidens kompetanse

Barnehagepersonalet møter på utfordringer og nye krav til barnas hverdag i barnehagen. Samfunnet er hele tiden i en utvikling og personalet må henge med på endringene. Som det kommer frem i rammeplanen skal barn erfare digitale aktiviteter i lek og læring. (Bølgan 2018 s. 135)

I rammeplanen er det syv ulike kompetanser som er vektlagt. En av disse er kreativitet som jeg ønsker å  gå nærmere inn på i denne teksten.

Før jeg startet på denne utdanningen fikk barna oppleve å skape noe, utforske og undre seg analogt. Etter studiestart har vi brukt kreativiteten på nye måter. Og det var så fint å se hvordan barna har utviklet sin kreativitet og skaperglede. Barna har kastet seg uti aktiviteter med digitale verktøy. Vi har ikke mye digitalt utstyr på avdelingen. Vi har brukt iPad og telefon. Og ved hjelp av disse verktøyene har vi laget film, bok og spill blant annet. Og det viktigste av alt, det er barna som har vært produsentene.

En praksisfortelling:

På avdelingen har vi snakket om hvordan vi bruker bilder på Mykid og vi hadde blitt enige om at vi ikke må ta bilder bare for å ta bilder. Men at vi ønsker å si noe med bildene vi tar. På et avdelingsmøte sier en kollega: Det som nå har skjedd etter at vi lot barna være med på å ta bilder, er at hver gang jeg tar frem iPad så kommer det barn som skal ta bildet. Jeg får ikke tatt bilder lenger jeg.

Da har vi jo lykkes med å introdusere barna inn i den digitale verden var min første tanke. Vi kan tenke kreativt på hvordan vi kan bruke denne interessen som barna har fått for å ta bilder og hvordan vi kan videre utvikle kreativiteten. Barna skal gjennom kreativitet i barnehagen skape sine egne uttrykk og være aktive og personalet skal være til inspirasjon for barnets egen kreativitet. (Dardanou 2021 s.54)

Ved å bruke digitale verktøy inn i leken bidrar det til at leken videreutvikles. Som et eksempel som kommer frem i boken <<Barnehagens digitale arena>> (Dardanou 2021), bruk av en gammel mobiltelefon som kan brukes til å ringe til en restaurant.

Bruk av digitale verktøy og medier vil ikke revolusjonere barnehagevirksomheten, men kan bli morsomme og nyttige verktøy i det pedagogiske arbeidet, forutsatt at det blir brukt med innsikt. Det er nødvendig både å ha en sunn kritisk innstilling og å skaffe seg ny og aktuell kunnskap gjennom hele livet. (Bølgan 2018 s. 138)

Og det er her hele personalet må logge seg på og oppdatere seg for å kunne ferdes i det 21. århundret i den digitale verden sammen med barna.

Kilder:

Nina Bauer Bølgan (2018) Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Maria Dardanou, Maria Solberg Mossin og Elin Dybdal Simensen (2021) Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget

En populær lek på avdelingen blant de eldste er Kims lek. Denne leken går ut på å legge frem ulike gjenstander foran barna, så tar man et teppe over og tar bort en av gjenstandene. Barna skal si hvilken gjenstand som er borte. Jeg tenkte denne leken kunne være et godt utgangspunkt for en lek. Vi har forskjellige kosedyr på avdelingen.

Hva: Barna skal være produsenter av et matchespill. De skal få en innføring i hvordan man kan lage et spill digitalt som vi kan spille analogt.

Utsyr: IPad til å ta bilder med, kosedyr, en skriver og laminerings maskin.

Kom så skal vi lage et spill sa jeg til barna en formiddag. Vi må finne frem noen kosedyr vi kan bruke. Barna fant frem seks kosedyr de ville bruke. Så spurte jeg hva kan vi gjøre med alle disse dyrene?  Vi må ta bilde var det en som svarte. Bildene ble tatt og vi satte bildene inn i appen Piccollage. Da kom bildene i seks ruter som vi skrev ut på et a3 ark og laminerte. Barna var aktive i produksjonen og barna var med på å påvirke hvordan spillet skulle se ut og valgte ut de bildene de ville ha med.

I kap. 5 i Del gleder-digital kompetanse i barnehagen, står det at dette en god læringssituasjon, vi satte ord på det vi gjorde. Vi brukte ulike begreper og uttrykk. (Undheim 2015)

Spillereglene var at barna etter tur skulle trekke et dyr fra en pose og legge dyret på arket. Barna synes det var gøy å plassere kosedyrene på arket. Vi kan utvide spillet ved at vi må synge en sang når vi legger på dyret eller si en lyd som dyret lager.

Spill har vi ikke benyttet oss så mye av på avdelingen. Da vi utviklet vårt spill opplevde jeg at det ga barna skaperglede. De var stolte av produktet og har spurt i ettertid om vi kan spille. Spill kan være kunst, og det kan gi fantastiske opplevelser og inspirasjon – om vi voksne legger opp til hensiktsmessig bruk. Bruk av teknologi i barnehagen handler ikke bare om å skape, men også om å bruke, men det er vesentlig hvordan teknologien brukes. (Farre 2014). Fremover vil vi benytte oss av mer spill på avdelingen. Det er en god språkutvikling, det er øvelse på å vente på tur og skape noe sammen.

Kilder:

Undheim, M. (2015) Del gleder – digital kompetanse i barnehagen, GAN Aschehoug. Kap. 5

Farre, C.F. (2014) Kreativ bruk av digitale verktøy. Digital praksis i barnehagen. Kommuneforlaget. Kap. 3

I denne refleksjonen skal jeg reflektere i hvilken grad en barnehageblogg kan være med på å styrke samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet.

Jeg har valgt å opprette en fiktiv barnehageblogg.

Bloggen kan du finne her: www.hjerterombarnehageblogg.blogspot.com

Grunnen til at den er fiktiv er at jeg ønsker å få mer og bredere erfaring med oppbygning av en slik blogg, før barnehagen eventuelt skal opprette sin egen blogg. Det er viktig å utføre god digital dømmekraft på bloggen. Digital dømmekraft kan forklares med at handlingen som blir utført på internett skal være smarte og gode. (Bergsjø,Eilifsen,Tønnensen og Vik 2020 . S.24.) Personalet trenger å implementere praksiser som legger til rette for etisk refleksjon og kritisk tenkning i barnehagens hverdag. ((Dardanou,Mossin og Simensen 2021 s.41) Personalet skal alltid handle moralsk. Det vil si at man skal bidra til å gi et godt liv til andre og seg selv og at det blir gjort valg som er gode. (Bergsjø,Eilifsen,Tønnensen og Vik 2020 s.112)

Før jeg startet på barnehagebloggen var jeg usikker på hva den kunne brukes til. Etter hvert som jeg har jobbet med den ser jeg det er mye nyttig som kan deles med foreldrene. Som de igjen kan dele med sine barn. I barnehagen hvor jeg jobber bruker vi Mykid som en kommunikasjons plattform mellom hjem og barnehage. I denne appen kan vi skrive om dagen og legge ut bilder. Jeg tenker at hvis vi skal ha en barnehageblogg kan dette linkes opp mot Mykid. For vil man få tid til å skrive blogginnlegg og oppdatere Mykid i løpet av barnehagedagen uten at man bruker for mye tid borte fra barna på avdelingen? Her må man finne gode løsninger slik at dette arbeidet ikke blir en tidstyv.

Så er spørsmålet kan en barnehageblogg øke foreldresamarbeidet i barnehagen og hva kan foreldrene få ut av en barnehageblogg? I rammeplanen står det at barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeid og god dialog med foreldrene. (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 29)

En barnehageblogg kan være nyttig som en ressursbank for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det kan deles tips til leker og aktiviteter som barn og foreldre kan gjøre sammen. Det kan også deles tips om hva man gjøre i skogen eller på andre utflukter. Det kan være eventyr og sanger som barn og foreldre kan gjøre sammen. Det kan også deles forslag til ulike pedagogiske apper som barna kan bruke hjemme sammen med foreldrene.

Personalet kan bruke bloggen til refleksjoner og videreutvikling av sitt arbeid. Personalet kan dele sine refleksjoner med foreldre/foresatt på bloggen. Hvis barnehagen jobber med et prosjekt over lengre tid er dette noe som kan dokumenteres på bloggen. Her var det mange eksempler på hva en barnehageblogg kan inneholde.

Personvern er noe som alltid skal tas hensyn til på bloggen. Det skal ikke deles bilder hvor barn kan gjenkjennes eller voksne som ikke har gitt tillatelse. Jeg tenk.er det er viktig å dokumentere aktiviteten, så kan bilder av barna bli lagt ut på en annen plattform for foreldrene. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. (Kunnskapsdepartementet 2017 s. 29) I boken Barn og unges digitale dømmekraft- Verdiløft i barnehage og skole er det syv hovedprinsipper for personvern. Disse skal sikre personopplysninger. Hovedprinsippene er hentet fra datatilsynet 2019b. Som det står i boken er dette gode eksempler på hvordan lover og regler konkretiserer etiske prinsipper. (Bergsjø,Eilifsen,Tønnensen og Vik 2020  s.128-129)

I en barnehageblogg vil personalets digitale ferdigheter bli synlig for et stort mangfold. Digitale ferdigheter beskrives som å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale resurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. (Dardanou,Mossin og Simensen 2021 s.37)

Kilder:

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Leonora Onarheim Bergsjø, Margareth Eilifsen, Kjellaug Tonheim Tønnesen, Leif Gunnar Vestbøstad Vik. (2020) Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole.

Oslo: Universitetsforlaget

Maria Dardanou, Maria Solberg Mossin og Elin Dybdal Simensen (2021) Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget

Bruk av Book Creator

Denne gangen skulle barna og jeg bli kjent med å bruke Book Creator. Dette appen hjelper oss med å lage en digital bok. I appen kan vi sette inn bilder og skrive inn tekst til bildene. Vi kan ha bakgrunnsfarger og vi kan velge mellom ulike fonter. (Jæger, Sandvik og Watherhouse 2019 s. 54)

Denne appen hadde jeg ingen erfaringer med tidligere og så på den i forkant av aktiviteten. Jeg fant ikke helt ut av det da, men har en kollega som hadde erfaring med appen som hjalp meg. Etter forklaring av appen var den enkel å ta i bruk. Som det står i rammeplanen, skal personalet utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna. (Kunnskapsdepartementet 2017. 45)

Aktiviteten sammen med barna gikk ut på å gå en tur i nærmiljø og ta bilder med iPad. Barna har nå god erfaring som fotografer og var ivrige på å ta bilder. Det var en gruppe på fire barn i alder 2 år, en kollega og meg som gjennomførte aktiviteten. Planen var at barna skulle ta bilder av det de så rundt om i nærmiljøet. Da vi kom tilbake fra turen satte vi oss ned for å se på bildene. Så valgte barna ut bilder vi la inn i appen Book Creator. Vi starter med å sette inn tekst.

Etter lunsj og hviling tok vi frem iPad og så igjen på bildene vi hadde lagt inn. Med litt voksenstøtte sa barna en setning til de første bildene. Etter hvert som vi gikk videre i boken var det barna selv uten voksenhjelp som fortalte hva det var på bildet. Et bilde som et barn hadde zoomet inn på noe rødt ble teksten at det var julenissen. Barna synes det var veldig gøy å sette inn bakgrunnsfarge og de trykket seg gjennom ulike farger før de tok et valg.

Dette var en morsom aktivitet. Barna trenger som sagt veiledning med å sette tekst til bilde. Det var gøy å se hvordan barna så på bildene og tenkte over hva det var de så. Dette er med på å utvikle språket hos barna og er en god læring. Vi voksen ga barna tid til å tenke og veiledet de underveis ved å stille åpne spørsmål. Nytteverdien i denne aktiviteten er aktiv bruk av språk, turtaking og det å utforske nye verktøy sammen.

Jeg støtter det som kommer frem i boken digitale barnehagepraksiser, teknologi, medier og muligheter (Jæger, Sandvik og Watherhouse 2019 s. 67). Det vi produserte i Book Creator kan gjøres manuelt på papir, men det jeg erfarte i bruken av appen er at barna holdt konsentrasjonen over lenger tid med bruk av ipad. Barna viste stor glede da de skapte nye inntrykk.

Dette er noe vi vil gjøre mer av på avdelingen. Det som var bra med aktiviteten var at vi så resultatet av boken raskt. Da vi hadde satt inn tekst og farge var den klar til og leses. Neste gang har mer kjennskap til Book Creator og vi kan utforske barnehagen innendørs. Vil da bildene være annerledes fra ute? Tidligere aktiviteter har også blitt gjennomført ute. Så det kan være spennende å se hva barna da velger å ta bilde av inne.

Vi skrev ut boken og barna viste stolt frem til foreldrene da de bli hentet.

Kilder:

Henriette Jæger, Margareth Sandvik og Ann-Hege Lorvik Waterhouse (2019). Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter. Oslo: Cappelen Damm.

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Filmprodusenter

Introduksjon av appen Zing studio for 2-åringer.

Før jeg introduserte denne appen for barna hadde jeg prøvd den ut selv ved å lage korte filmer som jeg viste frem til dem. Dette var noe jeg leste i boken barnehagens digitale arenaer (2021) s.92 Dette er noe jeg tenker er lurt å gjøre før man skal introdusere barn for noe nytt, er det at de voksne får en kunnskap om det som skal presenteres først.

Det første vi startet med var å velge et eventyr vi skulle filme. Eventyret <<Bukkene bruse>> er veldig populært på vår avdeling. Barna jeg hadde plukket ut til å være med på denne aktiviteten kjenner godt til eventyret. Så da vi skulle lage en dreiebok/storyboard la de frem rekkefølgen på bukkene selv. De var ivrige på å ta bilder av bukkene og flyttet på seg mens de tok bilder for å få med bukkene på skjermen.  Som Letnes (2016) skriver om er formålet å sette sammen fortellingen så den gir en mening. Arbeidet med dreieboken er med på fremme barnets språklige forståelse. (Letnes 2016)

Dreiebok/Storyboard

Bilde	Hva skjer	Tid	Lyd
	De tre bukkene bruse		Musikk
	Trollet under broen Kulisser vi skal ta i bruk
	Først gikk den minste bukken. Tripp trapp tripp.		Forteller
	<<Hvem er det som tramper på min bro?>>		Dialog
	<<Det er den minste bukken som skal til seters å gjøre seg fett.>>		Dialog
	<<Nå kommer jeg og tar deg.>>		Dialog
	<<Ånei ikke ta meg. Det kommer en som er mye større enn meg.>>		Dialog
	<<Så gå da>>		Dialog
	Så kom den mellomste bukken. Tripp trapp tripp		Forteller
	<<Hvem er det som tramper på min bro?>>		Dialog
	<<Det er den mellomste bukken som skal til seters for å gjøre seg fet.>>		Dialog
	<<Nå kommer jeg og tar deg.>>		Dialog
	<<Ånei ikke ta meg. Det kommer en som ert mye større enn meg.>>		Dialog
	<<Så gå da.>>		Dialog
	Så kom den største bukken. Tramp tram tramp		Forteller
	<<Hvem er det som tramper på min bro?>>		Dialog
	<<Det er den største bukken som skal seters for å gjøre seg fet.		Dialog
	<<Nå kommer jeg og tar deg.>>		Dialog
	<< Bare kom du. Jeg har to horn som jeg kan stange deg med.		Dialog
	Den største bukken stanget trollet med hornene sine så trollet fløy langt av gårde.		Forteller
	Så da kunne de tre bukkene gå til seters og kose seg med masse deilig grønt gress. Snipp snapp snute så er eventyret ute.		Forteller.

Jeg synes det var utfordrede å anslå tiden vi skulle bruke på de forskjellige scenene. Barna mistet tålmodigheten etter hvert og ville gjerne gå fort videre. På den første delen av eventyret var de ivrige og knipset i vei. Men så ville de gjerne at den største bukken skulle stange trollet før den mellomste skulle gå over broen. Utfordringen var også at de ville så gjerne se bildene de tok med en gang. Det var ikke så lett å forstå at vi måtte vente helt til slutt med å se på.

Det trengtes veiledning og oppmuntring underveis. Da vi var ferdig med bildene så vi på filmen sammen. Filmet varte i ca. 1 min og 50 sek.  I oppgaven var det et krav på at filmen skulle vare ca. 3-4 minutter. Det som var fokuset da vi tok bildene var ikke tiden på filmen, men det var mestringsfølelsen og at barna skulle være produsenter. Jeg ønsket ikke å legge inn altfor mye føringer på hvor lenge de skulle ta bilde av hver scene. Da ville de kanskje mistet fokuset enda tidligere i prosessen. Som rammeplanen sier de voksne skal:

• legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.
• Utforske kreativ og skapene bruk av digitale verktøy sammen med barna. (Kunnskapsdepartementet 2017. 45)

Jeg valgte å bruke smart-telefon som verktøy. Dette fordi jeg hadde introdusert barna med kamerafunksjonen. Jeg tenkte det var lurt å bruke et verktøy de kjente til. Ut ifra de videoene jeg har sett fra youtube, ser det ut som det er flere muligheter ved å bruke pc. Vi prøvde å få til lyd på filmen, men det ble en utfordring. Barna ville ikke si replikkene og jeg prøvde å si dem selv, men fikk ikke helt til å sette de inn i filmen. Valgte å sette inn en lydfil som vi fant i appen.

Det var første gang jeg lagde en film sammen med barna. Jeg ønsker å sette meg mer inn i og få til denne funksjonen sammen med barna.  Prosessen til det ferdige var spennende og noe utforende. Det krevde god planlegging og det krevde også en del tid. Det var magisk å se den skapergleden og mestringsfølelsen barna fikk underveis. Det er ikke første og siste gang vi har denne aktiviteten på avdelingen. Selv om barna er små så tror jeg de vil forstå og lære enda mer, jo mer vi bruker denne type aktivitet.

Kilder:

Mari-Ann Letnes (2016): Barns møter med digital teknologi, Universitetsforlaget

Maria Dardanou, Maria Solberg Mossin og Elin Dybdal Simensen (2021) Barnehagens digitale areaner. Oslo: Universitetsforlaget

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Bildecollage

Barna som produsenter av collage.

Vi er så heldige som har skogen på andre siden av veien for vår barnehage. Med et barn i hver hånd gikk vi inn i skogen. Vi tittet oss rundt før vi tok frem kamera. Vi bestemte hvem som skulle få lov til å holde telefonen først og ta bilder. Barnet var raskt i gang med å ta bilder av en rot, busker og blader. Sammen så vi naturen gjennom kamerat. Det ble mange gode samtaler og barna diktet opp en historie om trollet som bodde under masse store kvister. Det gikk veldig bra å bytte på hvem som skulle ta bilder, selv om det andre barnet ikke trykket på knappen så vi som sagt naturen gjennom kamera vi også. Da vi kom tilbake til barnehagen fortalte vi til noen andre barn at vi hadde sett huset til trollet og viste frem bildet.

Vår jobb er ikke å være fotografer, men bilder er en del av dokumentasjonen så det er hensiktsmessig med en bevisst tilnærming. (Dokumentasjon og formidling av digitale bilder.pdf.s2)

Etter hvilestund tok vi frem telefonen, valgte ut hvilke bilder vi skulle skrive ut og sendte bildene til skriveren. Med hjelp fra voksne klippet vi ut bildene og barna limte de på et stort ark. Det var flere av de andre barna som ble nysgjerrige og vil så gjerne hjelpe til med å lime.

Barna valgte selv fire bilder de ville redigere og sette inn i en ramme i en appen PicCollage. Dette er en app jeg har erfaring med og som er enkel i bruk. Barna trengte litt hjelpe til plassering av bildene i appen. Rammen ble fargen rosa. Barna bladde gjennom flere farger før valget ble tatt. Det er ønskelig å sette i gang en kritisk tankegang hos barn når det gjelder redigering av bilder og hvorfor vi skal gjøre dette mener jeg. Det er viktig med en tidlig introduksjon, selv om de er små. Jo mer vi repeterer og bruker digitale verktøy mener jeg det vil gi barna god digital praksis.

Det var en veldig fin aktivitet. Vi hengte opp bildene på veggen og barna viste det stolt frem til foreldre og de andre barna.  Som det kommer frem i boken pedagogisk dokumentasjon (Kolle,Larsen, Ulla ,2017 .62) ved å bruke episoder fra hverdagen slik vi gjorde i aktiviteten er det med på å skape kunnskap om digitale verktøy, gode samtaler og en identitet og nye teorier blir skapt.

Jeg synes dette er en god start på å introdusere barna for bruk av digitale verktøy. Det er en aktivitet som er språkstimulerende, det er turtaking og det er samspill mellom barn-barn og voksen-barn som for meg ble magisk. Dette skal vi introdusere for alle barna på avdelingen. Nettopp dette med at barna skal være produsenter og se på den mestringsfølelsen det gir barna.

I rammeplanen står det at personalet skal:

• Legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.
• Utforske kreativ og skapene bruk av digitale verktøy sammen med barna. (Kunnskapsdepartementet 2017. 45)

Kilder:

Dokumentasjon og formidling av digitale bilder.pdf. s2

Tonje Kolle, Ann Sofi Larsen og Bente Ulla (2017) Pedagogisk dokumentasjon-inspirasjoner til bevegelige praksiser. Bergen: Fagbokforlaget

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Øvingsoppgave-bilderedigering

Original bilde tatt av meg i skogen.

Bildet med redigeringsverktøy.

Her brukte jeg beskjæring, filter livlig varm og jeg justerte lysstyrken til -75.

Jeg har valgt å bruke IPhone til å redigere bildet.

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

Jeg har i forkant av foreldremøte sendt ut en agenda til foreldrene. Agendaen inneholder noen spørsmål det er ønskelig at foreldrene har reflektert over før møte.

Barn i dag er født inn i den digitalisert verden. Norge er et av de mest digitaliserte samfunnene i verden. (Bølgan 2018 s. 20)

Jeg ønsker å dele en opplevelse jeg hadde for over 8 år siden.

<<I en barnehage jeg jobbet i tidligere hadde vi installert en stasjonær pc. Denne kunne blant annet brukes til spill. Første gang jeg jeg hadde med meg en liten gruppe for å bruke datamaskinen er det et barn som går bort til skjermen og begynner å sveipe med pekefinger på skjermen.>>

Vi ønsker på dette møte at dere foreldre skal ha en dialog dere imellom angående bruken av digitale verktøy. Det er ikke noe fasitsvar her. Dere skal sammen komme frem til en ny forståelse av dette teamet. (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020 s. 179)

Som en innledning til teamet på dette møte skal vi se en video. Ta med dere de punktene som blir nevnt i videoen med dere videre.

Luciafeiring on Vimeo

Hva er digital dømmekraft?

Dømmekraft er å forstå hvordan kunnskap og ferdigheter kan anvendes i nye situasjoner som oppstår, for å utføre en god handling. Når dømmekraft utøves i den digitale verden, kaller vi det digital dømmekraft. Å utøve god digital dømmekraft er enkelt sagt å handle smart og godt på nett. (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020 s.24)

Foreldrene blir delt inn i mindre grupper. Hensikten med mindre grupper er at alle skal få sagt noe i diskusjonen. De ansatte sitter på hver sin gruppe og tar notater av det som blir sagt. Personalet kan også være til hjelp for å stille hjelpespørsmål der det trengs. Personalet kan være den som gir oppsummering i plenum på slutten av møte.

Mykid er den kommunikasjons plattformen vi bruker gjennom dagen. Her legger vi ut bilder av barna og skriver litt om hva dagen har inneholdt.

Spørsmål:

-Ser dere på bildene sammen med barna og har samtaler rundt det dere ser på bildene?

Det er en god mulighet til språkstimulering og repetisjon for barnet.

-Hva ønsker dere skal dokumenteres?

– Tenker dere godt igjennom bilder dere deler av barnet deres på internett?

Jeg ønsker å lese en praksisfortelling for dere. Denne fortellingen er fra studiet jeg studerer: Digital kompetanse i barnehagen.

Se på Alban!

Alban på 1 år har lært seg å gå, uten å holde seg på trilla!  

Hurra! Alban har øvd og øvd, med og uten trilla. Se så god han har blitt til å gå. 

Dette er teksten som følger en kort videosnutt, hvor pedagogisk leder har filmet Alban som klarer å ta sine første skritt i barnehagen.
Filmen er lagt ut via barnehage-appen, det er kun foreldre/foresatte fra denne ene avdelingen som har tilgang det den. 

På slutten av dagen ved hentesituasjon, tar en av de andre foreldrene kontakt med en av de ansatte fra avdelingen. Og sier i fra at dem ønsker ikke at deres barn skal bli «publisert» når det lærer seg å gå.
Dette er noe vi selv har lyst til å glede oss over, og vil ikke at de andre foreldre/foresatte skal se det før oss. Fordi vi begge har jobber hvor vi ikke har mulighet til å sjekke barnehage-appen.   [av Sandra Elise Sekkouri]

/hiof.instructure.com/courses/5458/pages/3-dot-3-tema-3-digital-etikk?module_item_id=116189

 Spørsmål:

-Hva tenker du om det som blir publisert om Alban?

Vil du at avdelingen skal dele slike øyeblikk med alle foresatte på avdelingen?

-Hva er greit å dele på internettet?

– Hvordan kan vi innhente samtykke fra de minste barna når det gjelder bildedeling?

Rammeplan for barnehagen sier dette om digital praksis:

Personalet skal utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern. (Kunnskapsdepartementet, 2017. s.45)

• Hvordan synes du dette punktet fra rammeplanen kommer frem på avdelingen?

Hensikten med dette foreldremøte og temaet vi har snakket om er å starte en bevisstgjøring hos dere foreldre. Vi ønsker videre ved neste foreldremøte og repetere hva vi snakket om i dag, og snakke mer om bruken av bilder i hverdagen. Gå i mer detaljer rundt etikken i bruken av billedtagning.

Kilder:

/hiof.instructure.com/courses/5458/pages/3-dot-3-tema-3-digital-etikk?module_item_id=116189

Du bestemmer – lær om personvern, nettvett og kildekritikk

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Leonora Onarheim Bergsjø, Margareth Eilifsen, Kjellaug Tonheim Tønnesen, Leif Gunnar Vestbøstad Vik. (2020) Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole.

Oslo: Universitetsforlaget

Refleksjonsnotat digital dømmekraft

Starten på dette studiet har virkelig satt i gang mange prosesser og refleksjoner over eget arbeid med digitale verktøy. Og ikke minst så mye nytt og spennende som har lagret seg på min egen harddisk. Det er hele tiden teori og egen praksis som surrer i hodet. Spørsmål som hvordan skal jeg formidle alt dette til mine kollegaer og hvordan formidle god digital dømmekraft til barna på avdelingen? Rammeplanen sier at personalet skal utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern. (Kunnskapsdepartementet, 2017. s.45)

Jeg vil dele en hendelse som er utenfor arbeidsplassen. Men som jeg føler er relevant innen nettopp teamet digital dømmekraft.

Jeg var på skogtur med noen venner. Det var flott natur og jeg tok flere bilder av vennene mine med tillatelse til å ta bilder. Senere på kvelden spurte jeg om jeg kunne dele bilder av oss på Instagram. En svarer:<< Ja selvfølgelig! Hvorfor spør du om det?>> En annen sier<<: Åja du spør fordi du studerer sånn digitale greier.>> Hvordan var min digitale dømmekraft før jeg startet på studie? Jeg er en som sjeldent deler bilder på sosiale medier, så dette fikk meg til å undre. Denne hendelsen vil jeg ta med meg tilbake til avdelingen og starte en reflektere over hvordan er ferdighetene til mine kollegaer? Jeg ønsker å introdusere Hubert og Stuart Dreyfus 5-trinnsmodell. (Bergsjø,Eilifsen, Tønnensen og Vik, 2020. s.26-27) for mine kollegaer. Modellen gir en forståelse av hvordan ferdigheter innen digital dømmekraft utvikles.

Jeg har ikke mye erfaring med bruk av digitale verktøy i barnehagen. Bruken har stort sett gått i og ta bilder som skal deles med foreldrene via en app. Nå har spørsmålene som hvordan bruker foreldrene bildet vi deler? Ser de på bildene sammen med barna og har samtaler rundt det de ser? Hvordan kan avdeling bruke bilder i hverdagen sammen med barna? Da jeg reflektere over dette for meg selv tenkte jeg på hva, hvorfor og hvordan? Tenker man godt igjennom hva slags bilder som legges ut? Hvorfor man vil legge ut bilder? Og tenker man over hvordan legger man frem bilder med tekst til? I språkarbeid med de yngste barna har jeg også brukt NRK super. Da har jeg vist serien minibarna. I denne bruken blir barna konsumenter av mediebruk. (Bergsjø,Eilifsen, Tønnensen og Vik, 2020. s.57)

Alle disse spørsmålene skal jeg ta med meg på et avdelingsmøte. Målet er at vi sammen kommer frem til en felles bruk og forståelse av hvordan vi vil utføre god digital dømmekraft på vår avdeling.

Kilder:

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Leonora Onarheim Bergsjø,Margareth Eilifsen,Kjellaug Tonheim Tønnesen, Leif Gunnar Vestbøstad Vik. (2020) Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole.

Oslo: Universitetsforlaget