{"id":43,"date":"2023-03-31T15:03:38","date_gmt":"2023-03-31T13:03:38","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/?p=43"},"modified":"2023-04-14T13:46:51","modified_gmt":"2023-04-14T11:46:51","slug":"verdenscafe-med-1-2-og-3-klasse-ved-ipl","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/2023\/03\/31\/verdenscafe-med-1-2-og-3-klasse-ved-ipl\/","title":{"rendered":"Verdenscafe med 1., 2. og 3. klasse ved IPL!"},"content":{"rendered":"

Ideate\u00a0<\/strong><\/p>\n

P\u00c5 grunn av workshopen befinner n\u00e5 gruppen seg i ideate i Design thinking prosessen og her gjelder det \u00e5 komme med s\u00e5 mange ideer som overhodet mulig. Slik at vi har et bredt spekter og velge i n\u00e5r vi skal spisse det inn. <\/span>
\nVi har s\u00e5 langt gjennomf\u00f8rt to prosesser som handler om \u00e5 produsere mange ulike ideer. Brainstorming og ideutviklingskart, men gruppen har valgt \u00e5 kj\u00f8re en hybrid l\u00f8sning av disse de g\u00e5r veldig inn i hverandre.\u00a0 Begge har som fokus og v\u00e6re positiv til den andres ideer slik at det er lettere \u00e5 bygge videre p\u00e5 ideene som kommer opp.<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00a0\"\"<\/span><\/p>\n

Six thinking hats er noe vi brukte i etterkant for \u00e5 evaluere ideene som dukket opp for \u00e5 finne ut av hva som er realistisk og hva som ikke er realistisk og gjennomf\u00f8re. Evalueringsmetoden deles opp i seks ulike faser: prosess, kreativitet, fakta, f\u00f8lelser, fordeler og negativitet. Det er ikke noe spesifikk rekkef\u00f8lge dette m\u00e5 gjennomf\u00f8res i. Gjennomf\u00f8ringen hjalp oss \u00e5 f\u00e5 et bedre innblikk i hva som manglet p\u00e5 ideene v\u00e5re og hva vi m\u00e5 finne mer ut av for \u00e5 realisere de ulike konseptene.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Planen fremover er n\u00e5 \u00e5 fortsette med \u00e5 utvikle ideene vi har kommet frem til \u00e5 gj\u00f8re enda mer s\u00f8king for \u00e5 finne ut av hva som allerede eksisterer, slik at vi skaper enda mer troverdighet og realisme rundt konseptene vi utvikler.\u00a0<\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

Define\u00a0<\/strong><\/p>\n

For \u00e5 f\u00e5 bedre forst\u00e5else av hvilke behov, \u00f8nsker og sp\u00f8rsm\u00e5l vi skal bygge ideene og konseptene p\u00e5,\u00a0var det imperativt at vi utviklet og konstaterte problemstillinger som definerte den videre rollen i prosjektet.\u00a0 Enkelte kontrollsp\u00f8rsm\u00e5l vi stilte oss selv i denne prosessen var \u00e5 kartlegge om prosessen beveger seg i riktig retning: «Forst\u00e5r vi hva kunden sp\u00f8r om?», «Vet kunden hva de vil ha?» og «Kan vi levere etter kundens forventninger?». Om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene kan besvares vil resultatet trolig bli optimalt og skreddersydd til kunden (Brondy & Ka\u017amierczak, 2017, s. 250).<\/p>\n

Workshop. <\/strong><\/p>\n

I samarbeid med studenter fra 1,2 og 3. klasse ved innovasjon og prosjektledelse har vi n\u00e5 gjennomf\u00f8rt en kreativ workshop. Workshopen ble gjennomf\u00f8rt for \u00e5 danne en bedre forst\u00e5else av studentenes \u00f8nsker, behov, tanker og ideer, vedr\u00f8rende utviklingen av Fredrikstad.<\/p>\n

Vi benyttet oss av den sosiale og kreative metoden, Verdenscafe. Metoden legger til rette for dialog og diskusjon rundt \u00f8nskede problemstillinger. Metoden ga oss innsikt og perspektiver, som var n\u00f8dvendig for gjennomf\u00f8ring av ideutviklingsfasen. Vi gjennomf\u00f8rte verdenscafeen med tre bord, fordelt p\u00e5 12 studenter. P\u00e5 hvert av bordene satt en \u00abbordleder\u00bb fra prosjektgruppen som noterte og st\u00f8ttet diskusjonen. Problemstillingene ble deretter diskutert i intervaller p\u00e5 15 minutter. Selve verdenscafeen varte i 1 time, hvor 45 minutter ble satt av til \u00e5 arbeide. For \u00e5 ivareta \u00abcafestemningen\u00bb, ble det servert saft, kake og vafler, i og mellom rundene. Ideen stammer fra metoden, hvor vi gjennom cafeens gode smaker, lave forventinger og trygge rammer styrker den psykologiske tryggheten til deltakerne. (Klev & Levin, 2021, s. 196).<\/p>\n

For \u00e5 maksimere effekten av verdenscafeen valgte vi \u00e5 gjennomf\u00f8re metoden med en ny vri. Istedenfor \u00e5 kun belage oss p\u00e5 en overordnet problemstilling, valgte vi \u00e5 bruke tre ulike problemstillinger, fordelt p\u00e5 tre ulike bord. Dette gjorde vi i h\u00e5p om \u00e5 bygge et sterkere datagrunnlag. Denne endringen ga b\u00e5de positive og negative konsekvenser for resultatet av workshopen. P\u00e5 den ene siden fikk vi muligheten til \u00e5 hente inn en st\u00f8rre differerende mengde data, men p\u00e5 den andre siden var studentene n\u00f8dt til \u00e5 sette seg inn i\/ forst\u00e5 nye problemstillinger p\u00e5 kort tid. Mer tid til forst\u00e5else, f\u00f8rte til mindre tid til metodeutf\u00f8relse, som kan ha resultert i lavere kvalitet.<\/p>\n

Hva hadde vi gjort annerledes hvis vi kunne gjort det igjen? <\/strong><\/p>\n

Ved en ny gjennomf\u00f8ring verdenscafeen, burde vi legge inn lengre pauser og sette av mer tid til forst\u00e5else av hver problemstilling.<\/p>\n

For \u00e5 ikke sette rammer p\u00e5 kreativiteten til deltakerne valgte vi \u00e5 ikke gi en detaljrik presentasjon av prosjektet. Introduksjonen ble derfor litt vel kort, som resulterte i at vi brukte en del tid i oppstarten av diskusjonen p\u00e5 \u00e5 svare p\u00e5 en del byggetekniske sp\u00f8rsm\u00e5l. I retrospekt er det ikke sikkert at rammene for kreativitet hadde v\u00e6rt p\u00e5virket, hvis vi fremf\u00f8rt en mer detaljert presentasjon om oppgaven og de byggetekniske funksjonene. Kan hende dette hadde \u00f8kt verdien av resultatet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ideate\u00a0 P\u00c5 grunn av workshopen befinner n\u00e5 gruppen seg i ideate i Design thinking prosessen og her gjelder det \u00e5 komme med s\u00e5 mange ideer som overhodet mulig. Slik at vi har et bredt spekter og velge i n\u00e5r vi skal spisse det inn. Vi har s\u00e5 langt gjennomf\u00f8rt to prosesser som handler om \u00e5 … →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2149,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-43","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2149"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=43"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":61,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43\/revisions\/61"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=43"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=43"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling14\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=43"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}