Bachelorgruppen har endelig levert bacheloroppgaven, med blandede følelser, vi er ydmyke og takknemlige, lettet, men med skrekkblandet fryd. Det føles rart å snart skulle være ferdig med 3 år på innovasjon og prosjektledelse. Likevel retter vi videre alt fokus mot expo-presentasjonen. Men først nøt vi noen velfortjente fridager for å feire 17. mai med venner og familie.

Bachelorprosjektet har vært en positiv opplevelse for alle, for Rebekka, Renate, Madicken og Lina, og vi kan med hendene på hjertet si at vi har lært mye i prosessen. Det har gitt oss mulighet til å teste teori i praksis, lære av utfordringer, tilegne oss ny og relevant kunnskap, prøvelser i prosjektledelse, og videre er listen er lang. Men innovasjon og prosjektledelse har lært oss opp til å takle disse momentene som setter kunnskaper og tidligere erfaringer i perspektiv. Prosjekter går ikke nødvendigvis alltid som man tenker eller forutser, det å tilpasse seg prosessen og løse utfordringer på sparket er en egenskap som studiet forbereder oss på å takle med god holdning.

Fra dag en har studiet lært oss å jobbe i team og hvordan vi leder prosesser fra idéer til leveranse. I tillegg har det hatt stort fokus på skaperglede og handlingskraft. Noe som viser seg tydelig i et så stort prosjekt som et bachelorprosjekt.

Vi jobber videre mot expo og ser frem til å gå sommeren i møte, for snart sitter vi der med en bachelorgrad hver, på vei i forskjellige retninger.

For å runde av hele prosjektet med bedriften har bachelorgruppen hatt en avsluttende presentasjon for alle ansatte. Her presenterte vi hva, hvorfor og hvordan prosjektet har vært gjennomført. Det var fylt med engasjement og lytte ører. Det er med stor takknemlighet og ydmykhet vi presenterer funn og resultater vi har kommet frem til gjennom dette prosjektet, som de har vært en stor del av.

Det viktigste arbeidet ligger i organisasjonen og hvor villig hver enkelt er til å tenke i fellesskap og jobbe for å delta. Utvikling, endring og læring er noe som er essensielt for å overleve i det lengre løp. Med bærekraft som utgangspunkt har vi gjennom prosjektet fått innsyn i hvordan byggebransjen fungerer og hvor det ligger potensiale for endring og utvikling, både for bransjen generelt, men også for bransjen i relasjon til begrepet bærekraft.

Bachelorgruppen har gjort seg gode refleksjoner på hvordan bedriften og bransjen kan ta grep om denne utviklingen og endringene som i dag er i sving. Det er en omfangsrik bransje med mange muligheter, utfordringer, krav og kunnskap. Det å henge med på utviklingen for hver enkelt bedrift kan være utfordrende, i tillegg til å takle endring og å følge bransjens retning.

Vi retter en stor takk til bedriften for deres engasjement og læringsvilje. De har vært villig til å høre på oss, lære med oss og utvikle seg i tråd med vårt prosjekt, både med ny og «gammel» kunnskap. Norbygg har satt av tid og ressurser slik at vi har fått muligheten til å gjennomføre prosjektet i samråd med våre ambisjoner og ønsker. Noe vi har satt stor pris på.

Hva er egentlig en bærekraftstrategi og hvorfor trenger vi det?

En bærekraftstrategi er noe vi etablerer og implementerer for å sikre at bærekraft er inkludert i arbeidet og at det er et fokus i organisasjonens utviklingsplaner. Det gir en plan for å nå konkrete mål og beskriver rammevilkårene i organisasjonen, hvordan disse påvirker organisasjonen, og hvordan organisasjonen påvirker samfunnet og miljøet. Dersom bedriften ønsker et fokus på bærekraftig utvikling er de avhengig av at strategien tar bærekraft på alvor.

Rammebetingelsene for næringslivet endrer seg raskt, derfor er organisasjonens evne til å tilpasse og endre seg avgjørende for fremtidig konkurransekraft.
Bedrifter som ikke har en bevisst holdning til egen påvirkning på miljø og klima vil stå uforberedt i møte med krav fra markedet og myndighetene.

Når det kommer til samarbeidspartnere, myndighetene, ansatte og kunder er tillit og godt omdømme viktige premisser for langsiktig lønnsomhet. Å ta en aktiv rolle for å bidra til å løse utfordringene rundt bærekraft vil være med på å styrke organisasjonens posisjon. Som et minimum bør organisasjonen gjøre grep for å minimere sin negative innvirkning på samfunn og miljø.

Gjennom å utvikle og implementere en bærekraftstrategi vil det tydeliggjøre både internt og eksternt at bedriften jobber aktivt for å ivareta prinsipper for ansvarlig næringsliv og at den ikke vil inngå kompromisser som kan bidra til å svekke bedriftens integritet. Ansvarlig forretningsdrift handler om å håndtere risiko for negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø.

Prosessen for å etablere en strategi er minst like viktig som sluttresultatet. Strategien er et startpunkt for å begynne operative planer for hvordan vi skal oppfylle strategien. Og det er dermed viktig at alle i bedriften har et eierskap til den.

FNs bærekraftsmål, EUs green deal og EU taksonomi

Klimaendringene er et verdensproblem, vi har gjennom prosjektet valgt å fokusere på dette samtidig som vi har sett på hvordan Norbygg kan bidra til mer bærekraftig arbeid innad i bedriften og i deres prosjekter.

Vår felles fremtid – Rapporten til verdenskommisjonen for miljø og utvikling definerer bærekraftig utvikling som:

«Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». (Brundtland, 1987).

Det betyr at vi som lever i dag, og de som kommer etter oss skal få dekket sine behov. Det er dermed grenser for hvor mye vi kan utnytte naturen uten at det skal påvirke negativt for fremtiden.
En bærekraftig utvikling forutsetter at det er et samspill mellom 3 faktorer – miljø og klima, sosiale forhold og økonomi. Det vil si at det må være en viss balanse for hvordan vi belaster verden med tanke på disse tre elementene.

FNs klimarapport viser at klimaendringene går raskere enn hva vi har sett for oss.
I arbeidet om bærekraft har vi FNs felles plan, FNs bærekraftsmål. Denne er satt sammen av 17 mål og 169 delmål, og er et verktøy for å redusere klimaendringer, fattigdom og bekjempe ulikheter innen 2030.

Klimaendringer og miljøforringelse er en eksistensiell trussel mot Europa og verden generelt.
Grønn giv (European Green Deal) er en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Strategien er en sektorovergripende plan på tvers av politikkområder, og er en viktig del av EUs implementering av FNs 2030 agenda og FNs bærekraftsmål.

For å omstille EUs økonomi til en bærekraftig framtid handler det om å mobilisere forskning og fremme innovasjon. Norge støtter «Grønn giv» og bidrar for å fremme bærekraftig utvikling, multilateralisme og klimavennlig politikk i hele verden. For å nå målene som denne har lagt frem, er vi avhengig av en felles definisjon på hva som er en bærekraftig aktivitet. Begrepet bærekraft kan tolkes ulikt med tanke på kunnskapen vi sitter med, på bakgrunn av dette har det blitt etablert et felles klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk virksomhet, EU-taksonomien.

EU-taksonomien skal være et klassifiseringssystem over miljømessige, bærekraftige og økonomiske aktiviteter. Dette vil bidra til at vi får en felles definisjon på hva som er en bærekraftig aktivitet. Ved å spesifisere disse vil det skape trygghet for investorer, hjelpe bedrifter til å bli mer klimavennlige og forhindre grønnvasking.
EU taksonomien fastsetter seks miljømål. Hvor en aktivitet er bærekraftig hvis den bidrar vesentlig til minst ett av miljømålene, og det ikke gjøres betydelig skade på de andre fem. Samtidig skal aktiviteten oppfylle minstekravene til sosiale forhold og virksomhetsstyring.

Miljømålene for EU-taksonomien:

1. Bekjempelse av klimaendringer.
2. Klimatilpasning.
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser.
4. Overgangen til en sirkulær økonomi.
5. Forebygging og kontroll av forurensning.
6. Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer.

Samfunnsansvar handler om å ta ansvar for selskapets påvirkning av samfunnet og miljøet, og sørge for at selskapet driver virksomhet på en bærekraftig og ansvarlig måte.

Gjennom Bachelorprosjektet har dette (i tillegg til en del mer) vært underbyggende teori for vår gjennomføring av diverse møter, datainnsamlinger og workshops sammen med Norbygg. Basert på det har vi utviklet oss selv og bedriften i henhold til kunnskapen vi nå sitter med, noe som vil komme oss godt til nytte når vi gjennom de siste ukene skal ferdigstille og levere oppgaven vi har jobbet med hele semesteret.

Det er definitivt mye å sette seg inn i når det kommer til bærekraft. Men desto mer vi lærer, jo mer spennende blir det. Noe som gjør prosjektet utrolig morsomt og lærerikt å jobbe med!

Norbygg AS er en totalentreprenør av næringsbygg med fokus på prosjektutvikling og prosjektering av større byggeoppdrag. De kan tilby alt fra nybygg og tilbygg til rehabilitering.

Norbygg er opprinnelig en familieeid Fredrikstad-bedrift som ble etablert i 1979 og har siden det utviklet en god del ansatte av ingeniører, prosjektledere og byggeledere, samtidig har de etablert seg et godt nettverk med leverandører i alle fagområder som kreves for å ferdigstille et bygg. De har i tillegg samarbeidspartnere som bistår ved nødvendig prosjektering innenfor blant annet arkitektur, bygningsfysikk, brann, EL, VVS, betong- og stålkonstruksjon.

Med Per A. Gundersen i spissen startet han i 1979 som daglig leder, selger, prosjektleder og  kalkulatør for det som i dag er Norbygg. De skulle jobbe med det de er eksperter på; nettopp næringsbygg! I årene senere har de ansatt flere personer slik at bedriften kunne ha flere prosjekter gående samtidig. De har gjennom tidene erfart hvor viktig det er med synlighet på byggeplass, for å effektivisere fremdrift og for sikkerhet og trygg arbeidsplass.

I 2015 tok eldstesønnen og daværende prosjektleder Stig A. Gundersen over roller som daglig leder for Norbygg og sitter i dag fremdeles i samme stilling. Norbygg har hatt en stor utvikling innen byggteknikk og tekniske anlegg, hvor digitale løsninger er høyt prioritert.

Norbygg hadde i 2020 utviklet og bygd nærmere 500 bygg, alt fra; lager- og logistikkbygg, kontorbygg, dagligvareforretninger, bilanlegg og industribygg. Og i 2021 tok de i bruk sine nye selvbygde lokaler, og holder i dag til ved Grålum i Sarpsborg. I dag er det de tre barna, Stig, Hanne og Kristoffer som har tatt over som hovedeiere, hvor alle er involvert i den daglige driften.

Så langt i bachelorprosjektet har vi hatt god samhandling med Norbygg, de stiller seg til disposisjon, vi har gjennomført workshop med alle ansatte og vi har hatt god tilgang til relevant informasjon. Det viser godt at Norbygg er interessert i å lære, de er engasjert og de bryr seg, noe som gleder oss sterkt. De viser en forståelse for det vi driver med og de er villig til å delta! Noe som gir oss muligheten til å skape et godt prosjekt for oss og for dem.

Vi har fått tilgang til vårt eget rom i kontorlokalene deres (og til treningsrommet:D), noe som gjør det lettvint for oss å kunne jobbe tettere sammen med de, når vi skulle trenge informasjon eller svar!

Så kort oppsummert;

Norbygg er en spennende bedrift som det er morsomt å jobbe sammen med, og de har mye å by på!

Vi er i rute, og føler oss klare for de utfordringer som kommer!

Nå har vi, sammen med Norbygg gjennomført workshop. De har vært med på en verdenscafé hvor deltagerne skal få idéer, tanker, spørsmål og innsikter knyttet til «hva kan Norbygg gjøre for å bli mer bærekraftig?» ned på papir, før de drar ut i verden (bytter bordplassering) og deler sine innsikter med resten av deltagerne. Deretter returnerer de hjem (til sitt opprinnelige bord) og deler det de lærte ute i verden.

En spennende utfordring deltagerne tok på strak arm. Vi fikk gjennom denne metoden ut spennende innsikter, innovative tanker og nye idéer knyttet til bærekraft.

Vi erfarte at Norbygg sitter med mye god og relevant kunnskap innenfor området. Det er noe med det å løfte opp et tema og la de utforske og tenke innenfor gitte rammer. Det er ikke gitt at selvom vi leder en slik prosess at alle er like engasjert eller har like mye å si. Men her var det nesten vanskelig å bryte inn – og det er gøy å se at mange har så mye å si når det kommer til nettopp teamet bærekraft.

Byggbransjen er en stor bransje, som kanskje ikke er like lett å implementere bærekraft i. Men hvis vi kan starte prosessen og gjøre noe, så har vi derimot gjort en liten forskjell som kan bety mye!

Vi er godt i gang med prosjektet!

Her har vi kartlagt forretningsmodellen til Norbygg med verktøyet Beestar. Denne har vi brukt for å se hvor bedriften er idag, sammen med noen representanter fra ledelsen.

Beestar er et visuelt verktøy som kan bruke når man skal beskrive en forretningsmodell. Den gjør det lettere å forstå realitetene i bedriften. Beestar kan illustrere hvordan bedriften ser ut i dag (as is) eller hvordan det ønskes at bedriften skal være (to be). Modellen legger også til rette for diskusjoner og samtaler rundt og om bedriften og dens forretningsmodeller. 

Denne metoden resulterte i mange interessante detaljer og funn som vi tar med oss inn i workshopen som vi skal ha sammen med alle representantene fra hele bedriften.

Vi er fire jenter som studerer Innovasjon og prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold. Prosjektleder Renate Austeng, nestleder Madicken Olavesen, Rebekka Austeng og Lina Hansen. Gjennom dette semesteret skal vi gjøre et Bachelorprosjekt for Norbygg, som går ut på å utvikle en bærekraftstrategi som er forankret i grønne forretningsmodeller.

Vi er godt i gang med arbeidet og gleder oss masse til fortsettelsen!