{"id":56,"date":"2023-04-17T19:27:08","date_gmt":"2023-04-17T17:27:08","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/?p=56"},"modified":"2023-04-17T19:27:08","modified_gmt":"2023-04-17T17:27:08","slug":"bakgrunn-for-bachelorprosjektet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/2023\/04\/17\/bakgrunn-for-bachelorprosjektet\/","title":{"rendered":"Bakgrunn for Bachelorprosjektet"},"content":{"rendered":"

FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l, EUs green deal og EU taksonomi<\/em><\/p>\n

Klimaendringene er et verdensproblem, vi har gjennom prosjektet valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 dette samtidig som vi har sett p\u00e5 hvordan Norbygg kan bidra til mer b\u00e6rekraftig arbeid innad i bedriften og i deres prosjekter.<\/p>\n

V\u00e5r felles fremtid \u2013 Rapporten til verdenskommisjonen for milj\u00f8 og utvikling definerer b\u00e6rekraftig utvikling som:<\/p>\n

\u00abB\u00e6rekraftig utvikling er en utvikling som im\u00f8tekommer dagens behov uten a\u030a \u00f8delegge mulighetene for at kommende generasjoner skal fa\u030a dekket sine behov\u00bb. <\/em>(Brundtland, 1987).<\/p>\n

Det betyr at vi som lever i dag, og de som kommer etter oss skal fa\u030a dekket sine behov. Det er dermed grenser for hvor mye vi kan utnytte naturen uten at det skal p\u00e5virke negativt for fremtiden.
\nEn b\u00e6rekraftig utvikling forutsetter at det er et samspill mellom 3 faktorer \u2013 milj\u00f8 og klima, sosiale forhold og \u00f8konomi. Det vil si at det m\u00e5 v\u00e6re en viss balanse for hvordan vi belaster verden med tanke p\u00e5 disse tre elementene.<\/p>\n

FNs klimarapport viser at klimaendringene g\u00e5r raskere enn hva vi har sett for oss.
\nI arbeidet om b\u00e6rekraft har vi FNs felles plan, FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l. Denne er satt sammen av 17 m\u00e5l og 169 delm\u00e5l, og er et verkt\u00f8y for a\u030a redusere klimaendringer, fattigdom og bekjempe ulikheter innen 2030.<\/p>\n

Klimaendringer og milj\u00f8forringelse er en eksistensiell trussel mot Europa og verden generelt.
\nGr\u00f8nn giv<\/b> (European Green Deal) er en strategi for gr\u00f8nn vekst som skal sikre et mer b\u00e6rekraftig og konkurransedyktig Europa. Strategien er en sektorovergripende plan p\u00e5 tvers av politikkomr\u00e5der, og er en viktig del av EUs implementering av FNs 2030 agenda og FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l.<\/p>\n

For a\u030a omstille EUs \u00f8konomi til en b\u00e6rekraftig framtid handler det om a\u030a mobilisere forskning og fremme innovasjon. Norge st\u00f8tter «Gr\u00f8nn giv» og bidrar for a\u030a fremme b\u00e6rekraftig utvikling, multilateralisme og klimavennlig politikk i hele verden. For a\u030a n\u00e5 m\u00e5lene som denne har lagt frem, er vi avhengig av en felles definisjon p\u00e5 hva som er en b\u00e6rekraftig aktivitet. Begrepet b\u00e6rekraft kan tolkes ulikt med tanke p\u00e5 kunnskapen vi sitter med, p\u00e5 bakgrunn av dette har det blitt etablert et felles klassifiseringssystem for b\u00e6rekraftig \u00f8konomisk virksomhet, EU-taksonomien.<\/p>\n

EU-taksonomien skal v\u00e6re et klassifiseringssystem over milj\u00f8messige, b\u00e6rekraftige og \u00f8konomiske aktiviteter. Dette vil bidra til at vi f\u00e5r en felles definisjon p\u00e5 hva som er en b\u00e6rekraftig aktivitet. Ved a\u030a spesifisere disse vil det skape trygghet for investorer, hjelpe bedrifter til a\u030a bli mer klimavennlige og forhindre gr\u00f8nnvasking.
\nEU taksonomien fastsetter seks milj\u00f8m\u00e5l. Hvor en aktivitet er b\u00e6rekraftig hvis den bidrar vesentlig til minst ett av milj\u00f8m\u00e5lene, og det ikke gj\u00f8res betydelig skade p\u00e5 de andre fem. Samtidig skal aktiviteten oppfylle minstekravene til sosiale forhold og virksomhetsstyring.<\/p>\n

Milj\u00f8m\u00e5lene for EU-taksonomien:<\/p>\n

    \n
  1. Bekjempelse av klimaendringer.<\/li>\n
  2. Klimatilpasning.<\/li>\n
  3. B\u00e6rekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser.<\/li>\n
  4. Overgangen til en sirkul\u00e6r \u00f8konomi.<\/li>\n
  5. Forebygging og kontroll av forurensning.<\/li>\n
  6. Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og \u00f8kosystemer.<\/li>\n<\/ol>\n

    Samfunnsansvar handler om a\u030a ta ansvar for selskapets p\u00e5virkning av samfunnet og milj\u00f8et, og s\u00f8rge for at selskapet driver virksomhet p\u00e5 en b\u00e6rekraftig og ansvarlig m\u00e5te.<\/p>\n

    Gjennom Bachelorprosjektet har dette (i tillegg til en del mer) v\u00e6rt underbyggende teori for v\u00e5r gjennomf\u00f8ring av diverse m\u00f8ter, datainnsamlinger og workshops sammen med Norbygg. Basert p\u00e5 det har vi utviklet oss selv og bedriften i henhold til kunnskapen vi n\u00e5 sitter med, noe som vil komme oss godt til nytte n\u00e5r vi gjennom de siste ukene skal ferdigstille og levere oppgaven vi har jobbet med hele semesteret.<\/p>\n

    Det er definitivt mye \u00e5 sette seg inn i n\u00e5r det kommer til b\u00e6rekraft. Men desto mer vi l\u00e6rer, jo mer spennende blir det. Noe som gj\u00f8r prosjektet utrolig morsomt og l\u00e6rerikt \u00e5 jobbe med!<\/p>\n

     <\/p>\n

    \"\"<\/p>\n

    \"\"<\/p>\n

    \"\"<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l, EUs green deal og EU taksonomi Klimaendringene er et verdensproblem, vi har gjennom prosjektet valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 dette samtidig som vi har sett p\u00e5 hvordan Norbygg kan bidra til mer b\u00e6rekraftig arbeid innad i bedriften og i deres prosjekter. V\u00e5r felles fremtid \u2013 Rapporten til verdenskommisjonen for milj\u00f8 og utvikling definerer b\u00e6rekraftig … →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2123,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-56","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2123"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=56"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":61,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56\/revisions\/61"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=56"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=56"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/v23ipling3\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=56"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}