I alle oppgaver som belager seg på flere enn en person for å kunne løses, er det en selvfølgelighet at dette også stiller noen krav hva gjelder evne til å samarbeide og tilpasse seg andre. Dette er en tanke vi gikk inn i prosjektet med, og som vi har tatt med oss underveis da det ville være relevant for prosjektets fremgang.  At vi i prosjektets startfase, og med utgangspunkt i at vi heller ikke tidligere hadde samarbeidet i andre prosjekter i studiet brukte mye tid på å lære hverandre å kjenne, og å tilpasse roller, ansvar og oppgaver basert på disse. Dette ga slik vi ser det en grobunn og et utgangspunkt for et godt samarbeid i startfasen.

gjennom det tette samarbeidet vi hele veien har hatt og kjennskapen vi har utviklet til hverandre underveis som prosjektet har gått sin gang har slik vi ser det ført til at vi har kunnet både oppdage forskjellige styrker og egenskaper hos hverandre som vi begge har vært flinke til å spille på og som hele veien har sikret en kontinuerlig fremgang i prosjektet.

Etter snart fullført utdanning på IPL, er en fellesnevner som har gått igjen alle tre årene og på tvers av de ulike fagene, evnen til å kunne samarbeide med andre.  vesentlig for oss hele veien har vært å ta med oss denne faktoren inn i samarbeidet for å sikre fremgang i prosjektet.

I evnen til samarbeid i denne settingen for oss belaget seg på både faktorer som å lytte til hverandres perspektiver, være observante på hverandres egenskaper og å trekke disse inn i prosjektet der de kunne være relevante. Vi har også vært flinke til å rose hverandre underveis mer enn vi har kritisert, noe som igjen slik vi ser det underveis i prosjektet har bidratt til å skape en trygg atmosfære og bidratt til å få frem det beste av oss selv.  Ved at vi tidlig fokuserte på å etablere en trygg atmosfære innad i teamet, gjorde til at det også ble enklere for oss å ta opp ting med hverandre, og å håndtere konflikter underveis, da tryggheten innad i teamet og tilliten til hverandre har gjort det enklere både og gi, men også å motta tilbakemeldinger underveis.

Nå i prosjektets sluttfase er det gøy for oss å se hvilke paralleller som kan dras ift hva vårt utgangspunkt for prosjektet var og hva oppdragsgiver ønsket. Overordnet sett ønsket oppdragsgiver en manual tilpasset dem og med utgangspunkt i samhandling og kreative metoder. Allikevel ble det essensielt for oss og et stort fokusområdet under prosjektet å bistå med å skape det klimaet som skulle til for å oppnå dette, og de overnevnte punktene ble sånn sett helt gjeldende for å få dette til.

På mange måter kan sluttproduktet i form av manualen og hva vi har føler vi har fått til i løpet av den relativt korte tiden vi har jobbet med prosjektet, ses i sammenheng med fokuset vi hele veien har hatt på å skape en atmosfære både for oss selv og for oppdragsgiver, og ville ikke kunne oppnås uten dette.

 

 

Ved veis ende

Gjennom månedene vi har jobbet med bachelor oppgaven, og gjennom det tette samarbeidet med ARE treindustrier underveis har vi som studenter fått erfare hvordan teorien vi gjennom snart tre år på høgskolen har tilegnet oss får sitt utspring i praksis.

For oss nå i prosjektets sluttfase er det interessant å se hvordan begge parter underveis i prosjektet har påvirket og inspirert hverandre gjennom den ulike kompetansen både vi og oppdragsgiver har.

For ARE har dette gitt en ny forståelse og erfaring for viktigheten av å bryte siloene og fokusere på samhandling med utgangspunkt i kreative metoder, som igjen har resultert i at metodene vi utviklet for ARE gjennom workshopene vi holdt, allerede er tatt i bruk i andre workshop settinger internt. Det er også meldt en interesse av enkelte av gruppas medlemmer vedrørende det å fasilitere og lede fremtidige workshoper, noe som for oss i prosjektgruppa er gode nyheter da et av de store målene helt fra prosjektets start var at konseptet og den nye tilnærmingen til å jobbe sammen skulle bli selvbærende og styres internt.

For oss i prosjektgruppen har det både vært lærerikt og spennende både å følge ARE som organisasjon og hvordan denne drives, samtidig som det har vært lærerikt å snakke med mennesker som har en ekspertise innen et felt som vi selv ikke innehar. For undertegnede ga de mange samtalene vedrørende tre, trekonstruksjoner og byggeprosesser inspirasjon til å starte et eget mikro byggeprosjekt : )

   

 

Gjennom arbeidet med bachelorprosjektet i ARE Treindustrier, har en vesentlig del av vår prosess vært å bygge innsikt og kunnskap om bedriften, og hvordan de jobber sammen, for å best mulig kunne bistå dem med å nå sitt mål.

ARE Treindustrier har siden prosjektets oppstart ytret et behov, for bistand til å strukturere prosessene for idéutviklingsfasen, for nye produkter, og en kreativ tilnærming til dette, med utgangspunkt i samhandling på tvers av ulike roller og ansvarsområder internt.

For oss har en viktig faktor underveis i prosjektet vært å snakke med, og tilegne oss kunnskap underveis, gjennom å snakke med arbeiderne i de ulike sektorene, i ARE treindustrier.

For en tid tilbake var det gjengen på produksjonen i Askim,  som satte av god tid til en grundig omvisning, for en nysgjerrig student 🙂

Vår prosjektgruppe er en liten men hardtarbeidende duo på to studenter, bestående av  Marthe «Maskin» Staw Lindberg (26), en rå dame og student med en stå på vilje av stål og en arbeidsmoral utenom det vanlige.  Marte har i bachelor prosjektet vårt rollen som prosjektleder på gruppen vår og har på bakgrunn av at hun i fjor gjennom studiene gjennomførte en tilstandsanalyse hos ARE treindustrier som i stor grad har gitt hun en innsikt og bidratt til grunnlaget for utformingen av bachelor prosjektet vårt.  Foruten Marthes faglige kompetanse er hun også en person som besitter de mellommenneskelige og helt sentrale egenskapene  som i et samarbeidsprosjekt er helt essensielle.

Jon (33) er teamets andre medlem. Jons rolle i bachelor prosjektet er assisterende prosjektleder, samt marked og prosessansvarlig. Jon har i likhet med Marthe de samme egenskapene hva gjelder å jobbe hardt over tid, men med et familieliv ved siden av studiene bestreber derfor Jon seg på  å finne de smutthullene i timeplanen som gjør at han kan holde seg ajour med den evigproduserende prosjektlederen.  Jons styrke i forbindelse med prosjektet er hans sosiale kompetanse og evne til å komme i prat med mennesker og knytte dialog og skaffe seg innsikt gjennom relasjonsbygging.

 

«the little engine that could»

 

Som en liten enhet bestående av to, er den nedre grense for å i det hele tatt kunne kalle seg et team nådd og for gjennomføringen av prosjektet og samarbeidet innad i teamet ble det for oss helt essensielt å utnytte hverandres styrker og egenskaper. Å bruke mye tid i prosjektets startfase på å lære hverandre å kjenne både hva gjelder faglig kompetanse, men også de ulike mellommenneskelige kvalitetene har gjort at vi med utover i samarbeidet har utviklet forståelsen for hvordan vi kan bruke disse egenskapene til å spille hverandre gode, noe som så langt har høstet resultater både hva gjelder det konkrete arbeidet vi utfører i forbindelse med bachelor prosjektet, men også prosessen og samarbeidet innad i teamet. Vi gleder oss til veien videre og å dele erfaringene våre med dere.