Test

 

 

  • Ble nedbemannet, tok grep og ble BIK-student!

    Ble nedbemannet, tok grep og ble BIK-student!

    - Publisert den 21. september 2018 av marihel



    Da Ida Fossli ble nedbemannet fra arbeidsplassen i Rakkestad, tok hun grep om hverdagen og bestemte seg for å studere på Høgskolen i Østfold. Ida [31] er en ettbarnsmor, og bare en av representantene for mangfoldet som har valgt å følge drømmen om en høyere utdanning på en av landets høgskoler. I en økonomisk utfordrende tid, måtte firmaet hun jobbet for, nedbemanne, og hun var en av de uheldige som ble med i dragsuget. Etter å ha sett på hva HIØ tilbydde av studier, falt valget på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon (BIK) i studentbyen Halden.

    - Jeg fikk lest meg opp på hva studiet tilbydde, og det virket veldig spennende. Jeg fant fort ut at dette var noe for meg!, sier Ida ivrig.

    Det blir ofte et aldersskille mellom de som kommer rett fra videregående og de som har valgt å jobbe noen år før de studerer, som Ida har gjort; hvordan opplever hun dette aldersskillet?

    Ida ser noe undrende ut i luften, mens hun tar seg lett til kjevepartiet. Hun er spent på utfordringene som venter i høst:

    - Så langt har det vært uproblematisk. Det dannes jo noen "klikker", hvor det kanskje virker som de yngre holder seg litt mer samlet. Men det påvirker ikke meg i noen særlig grad, responderer hun med en bekreftende røst, og lener seg tilbake på plaststolen.

    -Vil du si det er noe som har vært spesielt utfordrende med å være ny på BIK i Halden?

    - Parkering! svarer hun resolutt, og noen av kursene har vært litt uorganiserte nå til å begynne med.

    - Men ikke noe som jeg ikke har taklet, bekrefter hun.

    BIK involverer elementer av samfunnsfag og kommunikasjon, og byr på et internasjonalt preg når studentene er pålagt å gjennomføre et semester i et av verdens engelsktalende land. Ida var heldigvis ikke alene om å søke høyere utdanning i vårt langstrakte land. I år var det nemlig rekordhøye 142 004 personer som sendte inn sin søknad til samordna opptak. Og avdelingsdirektør for CERES, Grete Christina Lingjærde, konstaterer at antall søkere til høyere utdanning i Norge bare fortsetter å øke. Noe som må kunne anses for å være en positiv trend.

    Tekst: Kristian Lindbæk Berntsen

  • Plan S – åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 1.1.2020?

    Plan S – åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 1.1.2020?

    Hva skjer'a? - Publisert den 20. september 2018 av Else Helene Norheim

    Som kjent har norske myndigheter bestemt at vi skal arbeide mot åpen tilgang til vitenskapelige artikler innen 2024, se her. Det forhandles med de store forlagene om en overgang til åpen publisering og en omlegging av eksisterende abonnementsordninger.

    Samtidig er nå Plan S lansert i Europa, og denne planen har langt mer radikale krav for å nå målet om åpen publisering.  Sentralt står EU, det europeiske forskningsrådet ERC,  samt forskningsrådene i land som Storbritannia, Sverige, Frankrike og også Norge. Foreløpig har 11 land sluttet seg til denne erklæringen. Det stilles krav om at all forskning som har mottatt støtte fra de aktuelle forskningsfinansiørene skal publiseres åpent tilgjengelig.

    Målet er å sette et sterkere press på de store kommersielle forlagene i arbeidet med en omlegging av etablerte publiseringsordninger innen akademia. Kravet om full åpen publisering vil gjelde for prosjekter som får innvilget støtte av Forskningsrådet eller EU fra og med 1.1.2020.

    Merk spesielt dette:


    • Det godtas ikke at enkeltartikler kjøpes fri fra abonnementstidsskrifter (hybrid open access).

    • Det godtas heller ikke at det settes en tidsbegrensning før tidsskriftartiklene kan publiseres åpent i et vitenarkiv.

    • Det stilles krav om kvalitetssikring, og om nødvendig vil man bidra til å etablere nye åpne publiseringskanaler der det ikke finnes i dag.

    • Det er et mål at publiseringsavgiften standardiseres og at det settes en øvre grense.

    • Man innser at det kan ta litt lenger tid enn halvannet år å få til en tilsvarende ordning for monografier og antologier som gis ut på forlag, men planen er at det også skal kreves åpen tilgang for denne type publikasjoner.


    Forskningsrådet i Norge gir sin støtte i denne nyhetssaken. Det har ført til en debatt i dagspressen, og også i NRKs "Dagsnytt atten" studio.  Det stilles blant annet spørsmålstegn ved om en så dramatisk beslutning er gjennomførbar, om det er forenlig med forskningens frihet, og om akademia ønsker denne utviklingen. Det er ikke lenge til 1.1.2020.

    Se debattinnleggene om  Plan S i Khrono, hvor både tilhengere og skeptikere har skrevet sine innlegg. Prorektorene for forskning ved henholdsvis NTNU og UIB har sammen har forfattet innlegget «Utfordringer med plan S(peed)».  De diskuterer blant annet  om dette kan gjennomføres på så kort tid. Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, gir et omfattende og fyldig svar, hvor han fremhever at dette er nødvendige tiltak for å få til en utvikling mot åpen tilgang.

    For mer informasjon: les om Plan S (cOAlition S) her: Science Europe

     

  • Evaluering av FoUoI søknader i Forskningsrådet (NFR)

    Evaluering av FoUoI søknader i Forskningsrådet (NFR)

    Hva skjer'a? - Publisert den 19. september 2018 av Audun Amundsen

    For å få en lik vurdering av hver enkelt søknad, benytter NFR et sett av kriterier. I de fleste program benyttes utenlandske, uhildede, kvalifiserte personer, i noen program bruker NFR egne ansatte. Uansett må involverte personer evaluere mot oppsatte kriterier. Kriteriene variere fra program til program. For å gi eksempler på sett av kriterier vises her to eksempler som er relevant i alle program; prosjektkvalitet og forskningsgrad (notater etter et kurs av Mona Skaaraas, NFR)


    1. Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet


    Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet fremstår som gjennomførbart ut fra disse punktene:

    • FoU-metode

    • Prosjektgjennomføringsplan, inklusiv milepæler og leveranser

    • Budsjett og ressursinnsats, herunder finansieringProsjektplana) Hovedaktiviteter ("arbeidspakker") i prosjektet

    • En hovedaktivitet ("arbeidspakke") skal omfatte avgrensede FoU-oppgaver. Beskriv hver hovedaktivitet (H1, H2 osv.) med følgende punkter:

    • Hovedaktiviteter og sentrale milepæler i prosjektet skal angis i egen tabell i søknadsskjemaet, og beskrivelsen i dette kapitlet skal utdype innholdet i denne tabellen.

    • Tips til forsker’n for å oppnå høy score:



    • tittel

    • faglig innhold: Kort beskrivelse av innholdet i hovedaktiviteten

    • viktige leveranser og resultater som skal oppnås

    • ansvarlig prosjektpartner for gjennomføring av hovedaktiviteten



    1. b) Sentrale milepæler for FoU-aktivitetene


    Beskriv og tidfest milepæler (M1, M2 osv.) som vurderes som avgjørende for å nå målene for FoU-aktivitetene, slik disse er beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Beslutningspunkter som kan innebære viktige veivalg i prosjektgjennomføringen, må være med som milepæler.

    Evaluering: Hvor god er prosjektkvaliteten for FoU-prosjektet?

    7 poeng: Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er meget godt beskrevet og meget godt tilpasset oppgaven.

    6 poeng: Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er godt beskrevet og godt tilpasset oppgaven.

    5 poeng: Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er godt beskrevet og godt tilpasset oppgaven, men med noen svakheter.

    4 poeng: FoU-prosjektet fremstår i hovedsak som gjennomførbart, til tross for svakheter.

    3 poeng: Planene for FoU-prosjektet har svakheter som gjør at det kan stilles spørsmål ved gjennomførbarheten

    2 poeng: Planene for FoU-prosjektet har mangler som gjør at prosjektet ikke fremstår som gjennomførbart.

    1 poeng: Planene for FoU-prosjektet er så mangelfulle at prosjektet fremstår som helt urealistisk

    1. Forskningsgrad


    Forskningsgrad er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet frembringer ny kunnskap av betydning for den faglige utviklingen innen de feltene som forskningen omfatter. Det må fremgå at prosjektet har kunnskap om forskningsfronten.
    Forskningsgraden vurderes i forhold til disse punktene:

    • Forskning i internasjonal forskningsfront

    • Forskningens andel av FoU-prosjektet


     Tips til forsker’n for å oppnå høy score:

    Formuler et konkret og etterprøvbart hovedmål for FoU-aktivitetene.

    Formuler punktvis også etterprøvbare delmål som leder frem til hovedmålet.

    Det må klart fremgå hvilke FoU-resultater som forventes.

    Beskriv de sentrale FoU-utfordringene i prosjektet.

    Beskriv og avgrens problemstillingen. Se dette i sammenheng med kunnskap som allerede er kjent, eller teknologi som er tilgjengelig («state of the art»), slik at kjennskap til forskningsfronten fremgår.

    Opplys om det er foretatt søk i vitenskapelig litteratur, patentdatabaser eller lignende.

    Redegjør for angrepsmåte og metodevalg.

    Hvor ambisiøse er de faglige målene, og er det spesielle forhold (risiko) som kan gjøre det vanskelig å nå disse målene?

    Evaluering: Hvor høy er forskningsgraden i prosjektet?

    7 poeng: Prosjektet flytter forskningsfronten innenfor sine felt og frembringer ny kunnskap av vesentlig betydning. Forskningen utgjør den overveiende delen av prosjektet.

    6 poeng: Prosjektet bidrar i forskningsfronten innenfor sine felt og frembringer ny kunnskap. Forskningen utgjør hoveddelen av prosjektet.

    5 poeng: Prosjektet arbeider i kontakt med forskningsfronten, og forskningen utgjør en vesentlig andel av prosjektet.

    4 poeng: Prosjektet arbeider i kontakt med forskningsfronten, men omfatter i hovedsak avansert utviklingsarbeid.

    3 poeng: Prosjektet består hovedsakelig av utviklingsarbeid, uten nevneverdig innslag av forskning

    2 poeng: Prosjektet består av enklere utviklingsarbeid.

    1 poeng: Prosjektet inneholder ikke forskning

    Blogget av: Audun Amundsen

  • Girl Power i politikken

    Girl Power i politikken

    AreaS - Publisert den september 17, 2018 av elinsla

    Rania Maktabi, Johanna Wagner og Elin Strand Larsen bidrar til seminaret: Girl Power i politikken



    AreaS setter kvinner, makt og politikk på dagsorden under årets Forskningsdager. Torsdag 20. september kl. 19:00-20:30 gir medieviter Elin Strand Larsen, statsviter Rania Maktabi og litteraturviter Johanna Wagner sine analyser av unge kvinners kamp sett fra Norden, USA og Midtøsten.

    Elin Strand Larsen, førsteamanuensis i medier og journalistikk, stiller spørsmålstegn ved om det finnes en kvinnelig lederstil i Norden. Må kvinner opptre på en bestemt måte for å komme seg opp og frem i politikken?

    Rania Maktabi, førsteamanuensis i statsvitenskap, setter fokus på unge kvinner i Midtøsten og deres arbeid mot seksuell trakassering. #Metoo-kampanjen har eksistert i Midtøsten siden 2005 - Vesten, velkommen etter?

    Johanna Wagner, førsteamanuensis i engelsk, tar for seg kvinnesynet i amerikansk politikk. Basert på en rekke offentlig uttalelser viser hun hvordan det republikanske parti kjemper imot unge kvinner i USA. Foredraget holdes på engelsk.

    • Det blir tre korte foredrag etterfulgt av en runde med spørsmål og svar i plenum.

    • Gratis og åpent for alle.

    • Litteraturhuset i Fredrikstad – 20. september kl. 19:00-20:30


    Seminaret er i regi av forskergruppen AreaS og del av Forskningsdagene ved Høgskolen i Østfold.

  • Hva skjer med regionalt forskningsfond nå?

    Hva skjer med regionalt forskningsfond nå?

    Hva skjer'a? - Publisert den 13. september 2018 av Solveig Kristine Østby Vitanza

    Foto: Solveig Vitanza



    Forskningsenheten deltok på årskonferansen for Regionale forskingsfond 11. og 12. september. Et vesentlig tema i løpet av konferansen ble desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene innen forskning og næringsutvikling. Bakgrunnen er ekspertutvalget for regionreformens (Hagen- utvalget) rapport med forslag til nye oppgaver for fylkeskommunene. Her har utvalget blant annet foreslått at halvparten av midlene til næringsrettet forskning som i dag ligger til Forskningsrådet skal forvaltes av fylkeskommunene etter modell av Regionale forskingsfond. Dette førte til en god debatt mellom Forskningsrådet og de regionale aktørene som forståelig nok hadde ulikt syn på forslaget.

    Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, holdt et innlegg om regionenes rolle i et kunnskapsbasert Norge. Hun innrømmet at det var et vanskelig tidspunkt for henne å holde dette innlegget siden arbeidet med statsbudsjett for 2019 og langtidsplan for forskning og høyere utdanning nærmer seg ferdigstillelse, men offentliggjøres ikke før 8. oktober. Det som allikevel ble fremhevet var at man ønsker å mobilisere og kvalifisere næringslivet for å nå opp til nasjonale og internasjonale virkemidler. Dette skal blant annet skje gjennom kunnskapsflyt mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv. Regjeringens tre hovedmål innen forskning- og høyere utdanning kom tydelig frem i presentasjonen: 1. styrket konkurransekraft og innovasjonsevne 2. løse store samfunnsutfordringer og 3.utvikle fagmiljø av fremragende kvalitet.

    Forskningsrådets direktør, John- Arne Røttingen, var bekymret for «Hagen- utvalgets» forslag med desentralisering av næringsrettede forskningsmidler. Hans vinkling er at Norge er et lite land som trenger å forske og samarbeide på nasjonalt og internasjonalt nivå. Forskningen trenger å ses i større perspektiver, vi må løse internasjonale problemer gjennom samarbeid med kommuner, regioner og land. Norge skal være omstillings- og konkurransedyktige og  sørge for verdiskaping og sysselsetting, samvirke mellom relevante aktører er viktigere enn hvor grensene går.

    Resten av innleggene ble i hovedsak holdt av regionale aktører som fylkeskommuner, KS og kommuner. De fremhevet at det regionale forskingsfondet kunne vise til like god forskning og resultater som de nasjonale virkemidlene. De argumenterte for at nærhet og forståelsen for næringslivets behov ville mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. De regionale aktørene fremhevet også hvordan de kunne forankre forskning og innovasjon i de regionale strategiske planene.

    Totalt sett ga konferansen god innsikt i de ulike aktørenes oppfatning om hva som skal til for å stimulere til næringsrettet forskning og regionenes rolle. Det blir spennende å se hvilke endringer som eventuelt kommer i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 8. oktober.

    Husk også utlysning i Regionale forskningsfond Oslofjordfondet, Kvalifiseringsstøtte for fou-institusjoner, 10. oktober.

  • "Økonomer bør lese Tolstoj": Humanioras bidrag til å løse samfunnsutfordringene

    "Økonomer bør lese Tolstoj": Humanioras bidrag til å løse samfunnsutfordringene

    Hva skjer'a? - Publisert den 13. september 2018 av Øyvind Gjems Fjeldbu

    Best å slå det fast med én gang: Påstanden i overskriften er ikke min, men tilhører professor Gary Morson, spesialist i russisk litteratur og gjesteforeleser på konferansen om humaniora og samfunnets utfordringer som gikk av stabelen ved Universitetet i Agder 6. og 7. september. Men hvorfor bør økonomer lese Tolstoj? Vel, ifølge Morson kan humaniora kort og godt gi økonomene innsikt om menneskets handlemåter som kan gjøre modellene deres mer realistiske og spådommene deres mer nøyaktige. I boka Cents and sensibility trekker han og samfunnsøkonomen Morton Owen Schapiro linjer fra Adam Smiths The Wealth of Nations og Theory of Moral Sentiments til bl.a. Jane Austens og Lev Tolstojs romaner og viser hvordan Austen og Tolstoj gir liv til Smiths teori om at empati er menneskehetens essens. For å forstå fullt ut hvorfor mennesket handler som det gjør, bør man derfor bl.a. anerkjenne empatiens betydning, og å lese og studere (gode) romaner, i alle fall Austens og Tolstojs romaner, gir den beste innsikten i og opplevelsen av hva empati er.

    Morsons bidrag kan godt tjene som eksempel på et av humaniorakonferansens formål: Hvordan kan humanistisk forskning bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer? Der Morson er opptatt av å vise hvordan litteraturvitenskapen kan virke inn på økonomifeltet, var andre av deltakerne opptatt av å vise hvordan humanistisk forskning kan rette seg inn mot andre fagfelt (f.eks. narrativ medisin innen helse eller forholdet mellom kunstskaping og teknologi ved UiO-senteret RITMO). Noen viste også hvordan kritiske perspektiver kan bringe ny innsikt til spørsmål som i høyeste grad angår samfunnet (f.eks. økokritiske lesninger av litterære verk, narratologiske analyser av rettsdokumenter eller eksistensfilosofiske perspektiver på menneskelig reproduksjon). Selve sesjonene var gruppert etter tema: Humaniora og miljø, humaniora og teknologi, humaniora og helse, humaniora og konflikt, humaniora og rettssamfunn , kunst og humaniora og - til slutt - humaniora og demokrati .

    Konferansen er, som dekan Sunniva Whitaker sa i sin innledning, et svar på regjeringas humanioramelding som kom i fjor, og et samarbeid mellom UiA og NFR. Målet er at den skal holdes annethvert år, men ikke nødvendigvis med UiA som arrangør. I og med at KD også har forventninger om at HiØ følger opp humaniorameldinga  (se etatstyringsdokumentet, s. 3), var det nyttig å være til stede på denne konferansen.

    I humaniorameldinga ble særlig tre samfunnsutfordringer trukket fram som områder der humanistisk forskning kan bidra mer: 1) integrering, migrasjon og konflikter, 2) de store teknologiskiftene, 3) klima, miljø og bærekraft. NFR har svart på denne "bestillinga" fra regjeringa ved å øke sin finansiering av humanistisk forskning fra tre til fem prosent av de samlede bevilgningene innen 2022. Som Johannes W. Løvhaug fra NFR sa i sitt innledningsforedrag, dreier ikke disse ekstra midlene seg om finansiering av humaniora i seg selv, men om finansiering av forskning i en kontekst. Det er i de tematiske programmene (f.eks. IKTPLUSS), der det generelt mangler humanistiske perspektiver, at de ekstra midlene vil gjøres tilgjengelige. Målet er å få et mer sammensatt kunnskapsgrunnlag slik at vi som samfunn kan være i bedre stand til å løse felles utfordringer. Løvhaug selv pekte på tre mulige utfordringer med å bake humanistiske perspektiver inn i de tematiske programmene:


    • Vil utlysningene gi tilstrekkelige "åpninger" for humanistisk forskning?

    • Vil humanistiske forskere mobilisere og søke de tematiske satsingene?

    • I hvilken grad vil ulike fagmiljøer gå i dialog med hverandre om tverrfaglige prosjekter?


    Det kom ingen klare svar på disse spørsmålene i løpet av konferansen, men den var i alle fall et steg på veien til å aktivisere de humanistiske miljøene. Mitt inntrykk er at de fleste ser på NFRs grep som spennende muligheter, men naturlig nok er mange også skeptiske til en slik vending i forskningsfinansieringa: Vil humanistisk forskning reduseres til et redskap i de tematiske programmene? Hvordan vil humanioras tradisjonelle individuelle forskningskultur passe inn i disse nye programmene - som inviterer til tverrfaglige og ofte kollektive prosjekter? Vil NFR sørge for et godt nok sammensatt panel til å vurdere den faglige kompleksiteten i søknadene?  Fortsatt mange spørsmål, altså, men de faglige bidragene som ble presentert på konferansen, vitner om at humanistisk forskning allerede har et bredt virkeområde.

    Avslutningsvis: En VIKTIG FRIST for NFR-utlysninger 2019 er 10. april, bl.a. for FRIPRO-og SAMKUL-midler. Kontakt forskningsenheten hvis du sitter med en prosjektidé du vil søke om midler til!

    Statssekretær Rebekka Borsch åpnet konferansen. Foto: Øyvind Fjeldbu

  • A student actions and short term exchanges based collaboration project with with Beijing Jiaotong University (BJTU) in China

    A student actions and short term exchanges based collaboration project with with Beijing Jiaotong University (BJTU) in China

    project-btu - Publisert den 13. august 2018 av Wu Hong

    This is a project website for the project:


    Teaching and student research projects for conceptualizing and testing of thermodynamic energy restoring in the BJTU mechanical vehicle laboratory


    The project is support by www.siu.no

    See own www.siu.no own project catalog registration:

    UTFORSK 2016 - Two-year project funding - Project actions updates 2018


    Summer short term exchange with 4 weeks stay at the host universities

    Dear OUC and BJTU student summer project team

    Welcome to OUC-BJTU student short-term summer project exchange program

    This goal of this program is:

    • Increasing and promoting student exchange actions

    • Increasing mutual understanding on academic topics, languages and cultures for both sides

    • Generating and contributing further collaboration project concepts and proposals


    Your project assignments will be these tasks:

    For three 3 BJTU students:

    Enrolling “Engineering Project” a project work based OUC course (10 ECTS).

    • 1st part at BJTU: Preparing and information searching July 15-31

    • 2nd part at OUC: Report writing, field study and final presentation August 1-31


    See the detailed project task information for each BJTU student below:

    Assignment 1曾亚洲 Yazhou Zeng: 

    See Yazhou Zeng´s final project report and presentation here.

    Assignment 2李若冲 Ruochong Li: 

    See Ruochong Li´s final project report and presentation here.

    Assignment 3李想 Xiang Li:

    See Xiang Li´s final project report and presentation here.

    For their stays at OUC, see and read their visiting reports below by:

    Yazhou Zeng
    Ruochong Li
    Xiang Li

    For 3 months stay: two 2 OUC studetns Tina Irene Thorvaldsen and Monica Normann
    September 1 - November 30 conducting a bachelor capstone project at BJTU.
    "A product design case" Details come lately.

    For four 4 OUC students (1: Gerhardt, Kent Charles, 2: Grimstad, Petter Larsen 3: Isufi, Ylber, 4: Morka, Lars Kristian):

    Two2 OUC students (Petter and Ylber) enroll “ERP business model” a mini semester course at BJTU July 9-27:
    20S190Q 工业工程专业生产实习:Production practice for industrial engineering specialty 3weeks
    One OUC student (Kent) enrolls “Product Design” a mini semester course at BJTU July 9-27
    20L162Q 机械产品方案设计综合专题研究Comprehensive Research on Conceptual Design of Mechanical Products 2 weeks with some added activities
    One OUC student (Lars Kristian) enrolls “Aeronautical data technology - a comprehensive literature review” with a focus on “R&D and management” perspective. BJTU. Estimated August 5 – September 5.

    For their stays at BJTU, see and read their visiting reports below by:

    Kent Charles Gerhardt
    Petter Larsen Grimstad
    Ylber Isufi

    Wednesday 11 July: Both BJTU and OUC student teams jointly: Attending and contributing a presentation to the student and staff seminar, in English:

    Each student gives a PPT or other AV based presentation in 15 minutes with topics:

    • 5 minutes about cultural understanding and exchanges: The most colorful and special things I want to show from my hometown or region, preferably with photos. The most interesting I learned and the most curious things I want to learn about opposite country, China or Norway?

    • 10 minutes presentation on my major: Pick up any subject you prefer, show your previous lectures, methods, student project work or reflection and summary on any topic you leaned so far at OUC or BJTU.


    See all presentations according to the program:

    Hong Wu – Project introduction

    Grimstad, Petter Larsen

    Isufi, Ylber

    曾亚洲 Yazhou Zeng

    李若冲 Ruochong Li

    Gerhardt, Kent Charles

    李想 Xiang Li

    Hong Wu – Industry and university collaborations

    The practical information and network building.

    Network building and getting familiar each other are essential part of this program.

    We share therefore contact information for BJTU and OUC student team members and recommend you contact each other for practical information and preparing before or summarizing after trips.

    www.wechat.com is a common social media in China, replacing for Facebook and google, which both are not available in China. You can download the applications at www.wechat.com and connecting BJTU and OUC student teams jointly.

    For BJTU students ground transport in Norway

    Take Bus F11 to Fredrikstad from Airport Gardermoen, see time table and departure times:

    https://www.nor-way.no

    Oslo lufthavn OSL → Fredrikstad bussterminal
    Duration 2 hours
    Online price NOK 275,-
    Onboard NOK 310,-
    0810 AM.
    0910 AM,
    …..
    2:10 PM
    3:10 PM
    ,....
    Every hour,….

    BJTU student team members:

    李想 Xiang Li
    Economics in the second year in BJTU

    曾亚洲 Yazhou Zeng
    Industrial Engineering , Junior, Beijing Jiaotong University

    李若冲 Ruochong Li
    Industrial Engineering, junior, Beijing Jiaotong University

    OUC student team members:

    Gerhardt, Kent Charles
    2. year mechanical engineering

    Grimstad, Petter Larsen
    2.year chemical engineering

    Isufi, Ylber
    2 year business and management

    Morka, Lars Kristian
    1 year Innovation and project management

    Tina Irene Thorvaldsen
    Mechanical engineering bachelor thesis

    Monica Normann
    Mechanical engineering bachelor thesis

     

    UTFORSK 2016 - Two-year project funding - Annual report 2017


    Project number
    UTF-2016-short-term/10105
    Project title
    Teaching and student research projects for conceptualizing and testing of thermodynamic energy restoring in the BJTU mechanical vehicle laboratory

    B.1 Project implementation


    B.1.1 Work plan for the project (from Project Document)
    • International project meetings
    Planning 1-2 meetings for introducing the concept and realistic solutions and getting familiar each other for competence and resources available. Involving in 2-3 OUC colleagues and correspondingly 2-3 BJTU colleagues. Scheduling January-June 2017.

    • Joint curriculum development
    Reviewing and selecting of relevant teaching topics for joint seminars, gradually into regular course syllabus for both sides. Conducting two seminars, one at OUC and one at BJTU. Involving in more OUC and BJTU colleagues but coordinating by the project coordinators. Scheduling March-December 2017.

    • Joint development of courses, study programs and degrees
    Integrating seminar-teaching hours as a part of regular lectures at both OUC and BJTU. Conducting two seminars, one at OUC and one at BJTU. Involving in more OUC and BJTU colleagues but coordinating by the project coordinators. Scheduling January - September 2018.

    • Development of new educational materials and methods, including digital content and tools
    Collecting research outcomes and generating funding. Conducting analysis work. Involving in more OUC and BJTU colleagues but coordinating by the project coordinators. Scheduling June - December 2018.

    • Dissemination activities
    Internal seminars and web/news publishing
    Involving in more OUC and BJTU colleagues but coordinating by the project coordinators. Scheduling January - December 2018.

    B.1.2 Project progress and deviations
    Checklist for project implementation:
    -International project meetings conducted.
    -Joint curriculum development, talked and exchanged topics during the seminars but not selecting into the regular courses yet
    -Joint development of courses, study programs and degrees, seminars organized but not able to integrate as a part of regular courses due to topic limits.
    -Development of new educational materials and methods, including digital content and tools, well exchanged information about the research focuses and targeting goals for both sides so preparing for further collaboration directing
    -Dissemination activities, some seminar news and photos are published at partners websites:
    https://www.hiof.no/aktuelt?displayitem=4688&module=news&newscat=aktuelt
    http://www.hgu.edu.cn/info/1088/5917.htm
    http://www.hgu.edu.cn/info/1088/5281.htm
    http://mece.njtu.edu.cn/hzjl/gjhz/43674.htm

    An overview over seminars 2017:

    March 2017, CN:
    1st international project meeting combined with a thematic seminar at BJTU:
    BJTU attendants: Dr. E Mingcheng and other BJTU colleagues, a number of PhD and master students from BJTU
    OUC attendants: Dr. Olav Aaker, Dr. Hong Wu

    Seminar topics:
    Dr. Hong Wu:
    A project introduction for “Teaching and student research projects for conceptualizing and testing of thermodynamic energy restoring in the BJTU mechanical vehicle laboratory". Project plan and framework, scheduling and inviting BJTU students to apply for joining.
    Dr. Olav Aaker:
    New and alternative energy storage and recovery – a thermo mechanical approach challenging battery solutions

    June 2017, NO:
    A joint seminar at OUC business partner Borg Havn collaborated with OUC in Fredrikstad:
    Seminar topics:
    Borg Havn, Port captain: Per Kristian Johansen:
    An introduction of Borg Havn IKS, business development and future planning
    BJTU, Prof. Jia Li:
    Desalination of Seawater Based on LNG Cold Energy
    BJTU PhD student, Ding Yong:
    Heat transfer characteristics of paraffin phase change heat storage and solution of engineering apply
    OUC, Dr. Olav Aaker
    LNG energy recovery and desalination of seawater.

    October 2017, CN:
    BJTU seminar in Beijing.
    OUC, Dr. Oalv Aaker:
    Benefits of combined desalination and work extraction when vaporizing LNG
    OUC, student, Hermund Arntzen Dale:
    Project Hesdalen - Research project on mysterious light phenomena in Norway
    BJTU, Associate Prof. Li Qi:
    Technical and Economic Analysis and Logistics Optimization of Bioenergy System Based on Bio-oil Gasification
    BJTU, PhD student, AN, Zhoujian:
    Experimental Investigation on Lithium-ion Battery Thermal Management Based on Flow Boiling In Mini-channel

    HGU seminar in Shijiazhuang
    OUC, Dr. Oalv Aaker: Use of geothermal energy in Norway
    OUC, student, Hermund Arntzen Dale: Innovative practice teaching in Norway - What is innovation and how to achieve it.

    B.1.3 Risk assessment
    Project practice identified three new risk elements so far:
    -A longer student exchange stay challenges lecture scheduling and curriculum matching.
    The project encourages longer student stay, so an OUC student completed a month long BJTU stay. The challenge was finding a month opening, not only for this visit, but also for solutions for other OUC courses during the same period. A good coordination and planning for both sides are the must.
    -Research and lecture topics are switching and changing due to different research focuses and practical circumstance of partners.
    The project initially conceptualized LNG (Liquid Nature Gas) phase transformation causing and resulting the temperature changes releasing or restoring energy. After discussion and meetings in details with BJTU colleagues, it appears to
    -Joint curriculum developing is more demanding than what we expected
    We noticed curriculum is something relatively firmed and fixed within each academic and administrative systems for both side, and thereafter is hard to change or develop formally. The current solution is lectures in a join seminar where teachers and students benefited by the updated topics.

    Other pre-considered risk elements showing below: Recruitment of students and staff. The seminars are good vehicle for exchanging knowledge about or for both sides by so far experiences.
    For BJTU student recruitment: Lack of/limited knowledge about Norway and Nordic countries, and English language skills.
    For BJTU student recruitment: cross-sectional/faculty knowledge and coordinating needs.
    For OUC student and staff recruitment: Lack of/limited knowledge about China and BJTU.

    B.1.4 Please describe how student mobility is facilitated through the project.
    The student mobility facilitated and budgeted through the project.

    Mobility completed:
    1 BJTU PhD student visited Norway one week and contributed to the seminar June 2017
    1 OUC bachelor student visited China one month and contributed to the seminar October 2017

    Ongoing mobility
    1 BJTU bachelor student stay in Norway 3 months and contributes a student project March - June 2018, will be finalizing on June 20, 2018.

    Planned actions so far
    3 OUC bachelor students submitted their applications and are planning to stay in BJTU 3 months fall 2018 for their bachelor thesis. These 3 students are very motivated and interested in coming to BJTU for their bachelor thesis project. The project coordinator is working for a detailed program, including, registering into BJTU grading system for their student project, and so approved by OUC after their mobility.

    Further planned recruiting actions at OUC and BJTU:
    OUC plans to recruit 2-3 students to attend a summer stay at BJTU, scheduling for July 1 – August 1 at BJTU. The stay is a work package includes a project assignment, weeks lab work, combined a company visit if available.

    BJTU plans to recruit 2-3 students to attend a summer project stay at OUC, scheduling for August 1 – September 1. Similar work package will be assigned for inbound BJTU students. The work package includes a project assignment, weeks lab work, combined few local company visits.

    Financial model:
    1 BJTU PhD student visit OUC 5 days, fully financed by the project
    Other mobility actions have longer stay, and they are partly or majorly financed by the project and partly by own contributions or other sources.

    Added comments for student mobility so far:

    The projecty coordinator intended to spend the same limited budget but creating extensive exchange actions, thus sending 3 Norwegian students to BJTU for their bachelor thesis, get BJTU transcripts and approved by our OUC system. Currently the project team works with administration both BJTU and OUC and this approval seems to be done almostly.

    The project is planning by now recruiting 2-3 OUC students for 2-3 weeks stay at BJTU July 2018, a new attempt of summer school, and at the same time BJTU partner is recruiting 2-3 BJTU students to OUC in August month in project stay. The project team is working to land details by now.

    If this plan succeed entirely and everything works well, the project will generate 2+2+3 students mobility for both sides for 2018.

    It took sometimes and difficulties to start and speed up the student mobility actions in 2017. By then there was only one BJTU student mobilized to OUC for a week together with his BTJU professor. Similar, only one OUC student was visiting at BJTU in October for a month. He is actually the one whom substituted the one student whom planned to attend BJTU summer school but drop off at last minutes.

    B.2 Project goals and expected results


    B.2.1 The goals of the project (from Project Document)
    The project has a goal to strengthen continually connection between OUC Norway and BJTU China for research aspect in the collaboration between the partners. As the OUC and BJTU collaboration was successfully accomplished in 2014, the new targeted research topic introduced into this project.

    The project also has a goal for increasing quality and internationalization of study programs at OUC and BJTU. The OUC has a long history and good competence of industrial collaboration. The BJTU is one of best universities in China for this engineering discipline with modern laboratories. The OUC and BJTU can therefore complete each other and make the good quality of study programs for both sides.

    Increased collaboration with enterprises in the public and/or private sectors
    The project also activity the alliance with an industrial partner: Borg Havn Port. The port is a logistic operation terminal for shipping goods but also has significantly competent in storage and handling of Liquefied Natural Gas (LNG), contributing information data and practical experiences in thermodynamic energy transferring relevant to this project.

    B.2.2 Results expected to be achieved through successful implementation of the project (from Project Document)
    Expected results relevant to research purpose:
    Conceptualizing a realistic and sounded commercialized thermodynamics energy restoring solution and testing mini/laboratory scale through the project period. Identifying and analyzing the feasibility thermodynamics energy restoring solution by Liquefied Natural Gas (LNG) or other related solutions.

    Expected results relevant to OUC and BJTU academic collaboration
    Conducting at least two or more academic seminars related and relevant within thermodynamics energy restoring solutions, but also can be extended for other energy management relevant issues. Conducting teacher exchanges for three or more teachers from each side whom contributing academic lectures to these planned seminars.

    Expected results relevant to collaboration with Borg Havn Port
    Acquiring data information, experience and competence on Liquefied Natural Gas (LNG) operation handling. Aiming and further conceptualizing these into thermodynamics energy restoring applications.

    Expected results relevant to project operation
    One visit for a project meeting January-March 2017
    One visit for an academic seminar in OUC, Norway May – July 2017
    One visit for a student focused field course visit at OUC, June - August 2017
    One visit for an academic seminar in BJTU, China March- July 2018
    One visit for a student focused summer school at BJTU, June - August 2018

    B.2.3 Status as per 31.12.2017
    The project also has a goal for increasing quality and internationalization of study programs at OUC and BJTU.
    Status Feb. 2018:

    Archived to some extend as the student exchange actions are targeting for longer stay and the students are involved in the seminars.

    Increased collaboration with enterprises in the public and/or private sectors
    Archived to some extend and there are new partner or a potential partner involved in the project:
    Hebei GEO University in China
    A Norwegian company Wärtsilä supply Gas cooling systems to three local LNG-market actors
    https://sysla.no/maritim/wartsila-leverer-gasskjolesystemer-til-tre-lng-tankere/

    Expected results relevant to research purpose:
    Conceptualizing a realistic and sounded commercialized thermodynamics energy restoring solution and testing mini/laboratory scale through the project period.
    The direct academic result was not the expected one. The new target topic is battery cooling systems which reflecting the best research focuses and outcomes at BJTU partner. The major relevance however is still focusing on alternative energy solutions, though in another aspect and approach than original planned.

    Expected results relevant to OUC and BJTU academic collaboration
    Conducting at least two or more academic seminars
    This is an ongoing operation and seminars are completing after planning or scheduling so far.

    Completed: One visit for a project meeting January-March 2017
    Completed: One visit for an academic seminar in OUC, Norway May – July 2017
    Scheduled and activated March 2018: One visit for a student focused field course visit at OUC, June - August 2017
    Planning yet: One visit for an academic seminar in BJTU, China March- July 2018
    Planned with three OUC students but not confirmed yet, might postpone to fall 2018 or early 2019: One visit for a student focused summer school at BJTU, June - August 2018

    Proejct background and application in 2016


































    Hovedpartner(e):
    Høgskolen i Østfold (NO)
    Kontaktperson:

    • Wu, Hong (hong.wu@hiof.no)


    Beijing Jiaotong University (CN, University)
    Kontaktperson:

    • Er, Mingcheng (emch@bjtu.edu.cn)


















    Andre partnere:
    Borg Havn Port (NO, Enterprise)
    Hebei GEO University (CN, University)


































    Program: UTFORSK
    Utlysning: UTFORSK 2016 - Short-term project funding
    Prosjekt ID: UTF-2016-short-term/10105
    Tildelingsår: 2016
    Prosjektstatus: Aktiv
    Tildeling: 300 000 NOK
    Fagområde(r):

    • Mechanical engineering

    • Electronics and electrical engineering





    Søknadssammendrag




    Østfold University College (OUC, www.hiof.no), Norway and Beijing Jiaotong university (BJTU, www.bjtu.edu.cn), China, have collaborated in this joint teaching and research combined proposal " Teaching and student research projects for conceptualizing and testing of thermodynamic energy restoring in the BJTU mechanical vehicle laboratory".

    The project has a goal to explore alternative laboratory solutions for thermodynamic energy storage and restoring, combined with exchanged teaching seminars and student projects. While OUC colleagues contribute conceptualizing and mini testing and modelling on a theoretic scale, BJTU colleagues can provide student research resources to project tasks and contribute the proper mechanical laboratory for further testing. The research topic will target on but not limit to thermodynamic energy storage and restoring caused or produced by a vehicle breaking action.

    Energy storage and restoring afterward is an important and actual need for the consumers and industrial markets. The present battery solutions have a good potential but alternative options including thermodynamic energy transferring and handling are also interesting and good supplement for the future market.

    The project expects establishing an academic and research network between involved departments at both institutions. The project also expects conducting of teaching seminars at both institutions and involving in more student projects benefiting further teaching and research activities for both sides.

    A local Norwegian enterprise, Borg Havn Port is inviting to join the project. Borg Han Port is contirbuting their competence and data information. the company has the most modern Liquified Natural Gas (LNG) equipment for relevant data information and measurements to support the project research activities.


    Sammendrag




    Østfold University College (OUC, www.hiof.no), Norway and Beijing Jiaotong university (BJTU, www.bjtu.edu.cn), China, have collaborated in this joint teaching and research combined proposal " Teaching and student research projects for conceptualizing and testing of thermodynamic energy restoring in the BJTU mechanical vehicle laboratory".

    The project has a goal to explore alternative laboratory solutions for thermodynamic energy storage and restoring, combined with exchanged teaching seminars and student projects. While OUC colleagues contribute conceptualizing and mini testing and modelling on a theoretic scale, BJTU colleagues can provide student research resources to project tasks and contribute the proper mechanical laboratory for further testing. The research topic will target on but not limit to thermodynamic energy storage and restoring caused or produced by a vehicle breaking action.

    Energy storage and restoring afterward is an important and actual need for the consumers and industrial markets. The present battery solutions have a good potential but alternative options including thermodynamic energy transferring and handling are also interesting and good supplement for the future market.

    The project expects establishing an academic and research network between involved departments at both institutions. The project also expects conducting of teaching seminars at both institutions and involving in more student projects benefiting further teaching and research activities for both sides.

    A local Norwegian enterprise, Borg Havn Port is inviting to join the project. Borg Han Port is contirbuting their competence and data information. the company has the most modern Liquified Natural Gas (LNG) equipment for relevant data information and measurements to support the project research activities.


  • Program för uppstartseminarier 18–19 januari 2019

    Program för uppstartseminarier 18–19 januari 2019

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 12. september 2018 av kjerstio

    Allmän information

    Plats: Humanisten, Institutionen för språk och litteraturer, Göteborgs universitet
    Besöksadress: Renströmsgatan 6,
    Karta: http://hum.gu.se/digitalAssets/1508/1508198_lorensberg_a4.jpg
    http://kartor.eniro.se/
    Lokaler: Gemensamma moment och engelska: C364; tyska: C363 (13/1) och C450 (14/1); franska: C454
    Kontaktperson: Monika Mondor (monika.mondor@sprak.gu.se)

    Fredag 18/1: Metod och projekt: vetenskapligt skrivande (språkvetenskap,
    interkulturellt lärande/film och litteratur) samt litteratursökning

    OBS! För momentet Litteratursökning ses vi i foajén på Universitetsbiblioteket för vidare guidning.
    08.30 – 08.55 Gemensam samling och allmän information
    09.00 – 10.00 Vetenskapligt skrivande: metod och teori inom språkvetenskap med didaktiskt perspektiv
    10.00 – 10.30 Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    10.30 – 12.30 Litteratursökning - universitetsbiblioteket informerar (plats: UB, Seminarium 3)
    12.30 – 13.30 Lunch (kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    13.30 – 15.15 Vetenskapligt skrivande: den vetenskapliga texten
    15.15 – 15.30 Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    15.30 – 16.30 Vetenskapligt skrivande: interkulturellt lärande och/eller film
    16.45 – 17.45 Vetenskapligt skrivande ur ett litterärt perspektiv
    18.00 – 21.00 Gemensam kvällsbuffé på Humanisten. (Vi kan komma att behöva ta ut en avgift så ta med ca 150–200 svenska kronor för säkerhets skull.)

    Lördag 19/1: Litteratur i undervisningen I & projektarbetet

    09.00 – 11.30 Uppstartseminarium för Litteratur i undervisningen I
    11.30 – 12.00 Fika och mingel (kaffe/te serveras på plats)
    12.00 –14.00 Diskussion kring ämnesval för metod och projekt (alla deltagande lärare)

    Varmt välkomna!

  • Kurs i å skrive FoU-søknader - 30. oktober

    Kurs i å skrive FoU-søknader - 30. oktober

    Hva skjer'a? - Publisert den 11. september 2018 av Kjell Ove Kjølaas

    Forskningsenheten inviterer til et kurs i skriving av FoU-søknader 30. oktober. Kursopplegg:


    • 10:00-10:30: Søknadsstøtte fra forskningsenheten, v/Kjell Ove Kjølaas

    • 10:30-11:00: Søknadsbehandling i Oslofjordfondet, v/Gabriela Grolms, Østfold fylkeskommune

    • 11:00-12:00: Budsjettering og formaliteter, v/Kirsti Juliussen

    • 12:00-12:30: Lunsj

    • 12:30-14:00: Søknadsskrivingstips, v/professorene Catrin Norrby (LU) og Anna-Lena Kjøniksen (IR)




    Sted: VIP-rommet i Halden

    Påmelding til kok@hiof.no innen 1. oktober
    De som allerede har meldt seg på trenger ikke å svare.

    NB! Kun 12 deltakere kan delta. Dersom flere enn 12 melder seg på vil en fordele plassene ut fra størrelsen på avdelingene: HV:3, LU: 3, IR: 2, ØSS: 2, IT: 1, AS: 1. Evt. prioritering av de påmeldte vil bli gjort i samråd med avdelingsledelsen.

    colourbox.com



  • About this site

    About this site

    Hilde Wågsås Afdal - Publisert den 05/25/2018 av Hilde Wågsås Afdal

    I am a professor of education and a teacher educator. My main research interests are: teachers’ professional knowledge; teachers‘ professional values; knowledge in curricula for professional programs; and comparing and contextualizing. On this web page I present my teaching background and my research interests.

  • Journalist - et yrke i endring - HiØ-disputas

    Journalist - et yrke i endring - HiØ-disputas

    Hva skjer'a? - Publisert den 7. september 2018 av Kjell Ove Kjølaas

    7. september disputerte HiØs og IT-miljøets Joakim Karlsen. Tittel på avhandlingen: Reinventing Journalism: Supporting processes of invention and change in media worlds

    Det er lenge siden sist - dette var den første disputasen på IT siden dekan Harald Holone disputerte i oktober 2011. Kanskje hjalp det også på «likestillingen» i familien Karlsen? Kristine disputerte jo allerede i november 2016.

    Så litt om hva Joakim har forsket på - her følger et omskrevet utdrag av pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med disputasen:

    Økt bruk av Internett og mobiltelefoner utfordrer journalister til å formidle stoff på nye måter og med nye verktøy. Resultatet er nye fortellinger og nye arbeidsmetoder, og rekruttering av folk til journalistyrket som også har kunnskap innenfor design og programmering. Joakim har undersøkt denne utviklingen i Norge og har bl.a. sett på hvordan den kan videreutvikles.

    Norske journalister i og utenfor redaksjonene har de siste årene eksperimentert mye for å utvikle god journalistikk som utnytter de nye mulighetene i teknologiutviklingen. Gjennom intervjuer, feltarbeid og designprosjekter har Joakim sammenlignet to journalistiske verdener, nyhetsjournalistikk og dokumentarfilm. I disse verdener har han undersøkt forutsetningene for nyskaping av journalistikk i og med nye medier, og hvordan journalister kan ta i bruk denne nyskapingen på best mulig måte.

    I avhandlingen konkluderes det med at forutsetningene for at nyskaping innenfor journalistikken skal tas i bruk av alle, er at nyskapingen styrker allerede anerkjente journalistiske genre, at et stort nok publikum kan nås på en forutsigbar måte, og at nyskapingen ses som nødvendig for å opprettholde inntekter av «produksjonen».

    Bildet nede til høyre er fra UOs nettside. De to andre er KOKs



    Bedømmelseskomite

    Professor Jonas Löwgren, Linköping University, Sweden

    Professor Lars Nyre, University of Bergen, Norway

    Professor Tone Bratteteig, Department of informatics, University of Oslo


    Veiledere


    Associate Professor Jo Herstad, Department of Informatics, University of Oslo

    Associate Professor Anders Fagerjord, Department of Media and Communication, University of Oslo

  • SKuL SEMINAR 14. november, kl. 11.30-15: Valg og bruk av metode i empirisk forskning

    SKuL SEMINAR 14. november, kl. 11.30-15: Valg og bruk av metode i empirisk forskning

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 7. september 2018 av Hilde Wågsås Afdal

    Tidsramme: 14. november 2018, kl. 11.30-15. Vi starter med felles lunsj.

    Rom: Kommer

    Påmelding:  HER

    Om seminaret: Det finnes som kjent en rekke ulike forskningsmetoder. Seminaret gir en overblikk på ulike metodiske tilnærminger; kvantitative-, kvalitative- og mixed methods tilnærming. Fordeler og ulemper med ulike metoder drøftes i det de knyttes til aktuelle problemstillinger.

    Seminardeltakerne oppfordres til å ta med en aktuell problemstilling (gjerne fra et planlagt forskningsprosjekt) med henblikk på å diskutere metodebruk.

    Seminaransvarlig: Professor Rune Andreassen, avdeling for lærerutdanning

  • Immaterielle rettigheter tar over(hånd)!

    Immaterielle rettigheter tar over(hånd)!

    Hva skjer'a? - Publisert den 6. september 2018 av Kjell Ove Kjølaas

    I et tidligere innlegg er det orientert om HiØs policy for Intellectual Property Rights (IPR). På norsk bruker vi ofte begrepet «Immaterielle rettigheter». Et hovedskille går mellom det man kan kalle åndsproduksjonsrett og kjennetegnsrett. Åndsproduksjonsrettene er uten unntak tidsbegrenset. Vernetiden til åndsverk er for eksempel 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, mens patenter kan opprettholdes i inntil 20 år fra dagen da patentsøknaden ble inngitt. Til kjennetegnsretten hører blant annet varemerkeretten og foretaksnavneretten. Forklaringen på kategoriseringen er enkel: Vernet av varemerket Coca-Cola, skyldes ikke den intellektuelle innsatsen som ligger bak frembringelsen av merket, men merkets evne til å fungere som kjennetegn for leskedrikk fra Coca-Cola Company, og den goodwill som ligger i merket. Les mer om IPR HER.

    VERDIEN av IPR i forhold til materielle verdier har endret seg dramatisk siden 70-tallet. Grafen nedenfor er stjålet fra et kurs om IPR jeg deltok på i mai i år, og viser andelen immaterielle rettigheter hvert 10'ende år siden 1975. Tallene er hentet fra aksjemarkedsindeksen S&P 500 som omfatter 500 amerikanske selskaper som dekker ca. 80 prosent av det amerikanske aksjemarkedet ved kapitalisering.



    Det er uviklet en selvtest som gir en indikasjon på hvilke immaterielle ressurser du/dere forvalter og hvordan disse kan beskyttes. Dersom du får et positivt svar på selvtesten, får du en oversikt over hvilke immaterielle verdier du eller den du vil sjekke besitter. Klikk HER for å prøve.

    Har du som arbeidstaker gjort en oppfinnelse som kanskje kan patenteres? Da finnes det viktige kjøreregler både for bedriften og deg som er ansatt. Guiden er utviklet av Innovasjon Norge.

    Her er et par søkemuligheter (klikk på bildene):



  • Litt mer om røvertidsskrifter – og at man ikke må la seg lure

    Litt mer om røvertidsskrifter – og at man ikke må la seg lure

    Hva skjer'a? - Publisert den 6. september 2018 av Else Helene Norheim

     

    Det har stått mye om røvertidsskrifter/rovtidsskrifter (predatory journals) i pressen den siste tiden. Dette er en problematikk vi har hatt en stund, som følge av etableringen av tidsskrifter med åpen tilgang (open access). Tendensen er at vi går mot å betale for å publisere i tidsskrifter, i stedet for å betale for abonnement (betale for å lese). Noen har sett en forretningsmulighet i å gi seg ut for å være et seriøst tidsskrift og tilby publisering mot betaling, uten at det foregår en seriøs fagfellevurdering.

    Hvordan kan vi forsikre oss om at vi ikke blir lurt? Og er det trygt å publisere i tidsskrifter som tilbyr åpen publisering?

    Signaler fra departementet: Alt tyder på at utviklingen mot åpen tilgang er kommet for å bli. Departementet har vedtatt ambisiøse mål om at all norsk forskning finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelig innen 2024, se her. Det vil i høst komme et forslag om et nasjonalt vitenarkiv, hvor vitenskapelige artikler publisert av norske forskere skal være åpent tilgjengelige. Det forhandles på nasjonalt plan om nye avtaler med de store kommersielle forlagene. Målet er å betale for publisering i tidsskriftene, mens det skal være gratis å lese. Se informasjon fra Universitets- og høgskolerådet om forhandlingene her.

    Hvor trygt er det å publisere i tidsskrifter med åpen tilgang? Hvordan kan vi vite at tidsskriftet er seriøst? Alle som skal publisere må først av alt sjekke om tidsskriftet er i DBHs kanalregister. Tidsskriftet MÅ være registrert her for at man skal få uttelling på nivå 1 eller 2. Det er viktig å søke på ISSN-nummer som en kontroll, fordi noen av røvertidsskriftene har titler som er veldig lik de seriøse tidsskriftene. Når man får treff på det tidsskriftet man søker på, kommer det opp en tabell som viser om tidsskriftet er på nivå 1 eller 2, og hvilken uttelling publisering i tidsskriftet har gitt på nasjonalt plan de siste årene. Hvis tidsskriftet er helt åpent (gold open access), vil det komme opp en henvisning til DOAJ – Directory of Open Access Journals. Vi er nødt til å stole på den kvalitetsvurderingen som er gjort hos DBH og DOAJ. Når biblioteket innvilger støtte fra publiseringsfondet, er det i første omgang disse to kontrollene som blir utført. Det understrekes at både biblioteket og forskningsenheten følger nøye med på oppdatert informasjon i forhold til problemet røvertidsskrifter.

    Det nasjonale publiseringsutvalget (https://npi.nsd.no)  vurderer godkjenning av publiseringskanaler for DBH. Hvis fagfellevurderingen i et tidsskrift er unnagjort på under 14 dager og det stilles tøffe krav om at innbetalingen må skje veldig raskt, er det grunn til å ta en ekstra sjekk. Har du noen mistanke til et aktuelt tidsskrift som ligger i DBHs kanalregister, bør det meldes til det nasjonale publiseringsutvalget.

    Hovedregelen er: sjekk alltid DBHs kanalregister før du velger et tidsskrift for publisering.

    Mer informasjon om open access: se nettstedet https://www.openaccess.no/

    Se også informasjon på høgskolens nettsider om forskningsstøtte her.

     

    Colourbox.com

  • Opptak nå tilgjengelig: AreaS-seminar om valget i Sverige

    Opptak nå tilgjengelig: AreaS-seminar om valget i Sverige

    AreaS - Publisert den september 4, 2018 av elinsla

    Orla Vigsø og Elin Strand Larsen i samtale om valget i Sverige



    Søndag 9. september går svenskene til valgurnene. Sverige står foran et spennende valg hvor ingen av blokkene ser ut til å få majoritet og hvor Sverigedemokratene kan spille en sentral rolle. Onsdag 29. august inviterte nestleder for AreaS, Elin Strand Larsen, professor Orla Vigsø fra Göteborgs Universitet, til en samtale om valget i Sverige. Seminaret fant sted  ved Høgskolen i Østfold (Halden/Remmen).

    Videoopptaket kan sees her

    Temaer som ble tatt opp i løpet av samtalen:

    • Dagens politiske situasjon i Sverige - De rödgröna vs. Alliansen

    • Sverigedemokraterna - Hva slags parti er det og hvilken rolle spiller de?

    • Meningsmålingene - Hvem leder?

    • Aktuelle saker i valgkampen: Kampen om virkelighetsbeskrivelsen, skogsbrannene i sommer, bilbranner, innvandring og klima

    • Valgplakatene - Hvordan presenterer partiene seg?

    • Medienes dekning av valgkampen

    • Hva skjer den 9. september? Kan vi få et nyvalg i Sverige?

  • Mine første måneder på den andre siden av jorden

    Mine første måneder på den andre siden av jorden

    - Publisert den 3. september 2018 av marihel

    Flyet tok av klokken 14:05 fra Gardermoen. Spenningen strømmet gjennom kroppen. Nå skjedde det. Lille meg fra Halden med drøyt 30.000 innbyggere skulle flytte til andre siden av jordkloden, til en by med rundt 3 millioner.

    Før avreise hadde jeg hatt lite tid til å tenke på hva jeg faktisk var på vei til å gjøre.

    Den første uken ble tilbrakt på et hostel nær sentrum. Det var et lite og trangt rom som så litt ut som et fengsel. Ikke å anbefale. Jakten på leilighet begynte så fort vi var på australsk jord, og frykten for å måtte bo på hostellet lengere enn nødvendig smøg seg på. Dag 5 var snart over, og der kom den. Den perfekte leiligheten. Basseng, møblert, sentral.

    Dag 6 drar jeg på visning, og dag 8 flytter jeg inn. Leiligheten ligger i området Fortitude Valley som er nord for sentrum. Her finner man en overflod av utesteder og asiatiske restauranter. Ikke overraskende siden det er rett ved siden av China Town. Perfekt for meg, med andre ord.

    Skolen begynte sakte, men sikkert fra den 16. juli, og når jeg skriver denne artikkelen så er jeg i uke 6 av 12. Med andre ord er jeg halvveis ferdig med mitt første semester i Australia.

    Hvis jeg skal oppsummere mitt førsteinntrykk av Australia så må det være at det var absolutt ikke like skremmende som jeg hadde trodd. Ja, angsten var der i starten, men Brisbane er en såpass trygg og fin by at det fort gikk over. Jeg har fått mange nye venner, både australske og norske, folk er ekstremt hyggelige og imøtekommende her nede. Jeg vil også nesten kunne påstå at Australia ikke er så veldig annerledes fra Norge. Vi deler de samme verdiene og holdningene. Hovedforskjellen er definitivt klimaet (og den store andelen giftige dyr).

    Det eneste som går rundt i hodet mitt når jeg tenker tilbake på mine første måneder er hvor fort denne tiden har gått. Om ca. 11 uker reiser jeg hjemom til Halden for å ha en operasjon, hilse på familie og venner, og feire jul. Et par dager etter julaften skal jeg reise tilbake til Brisbane. Denne gangen med en håndfull av mine beste venner.

  • Synet på forfalskning, fabrikkering og plagiering i Norge

    Synet på forfalskning, fabrikkering og plagiering i Norge

    Hva skjer'a? - Publisert den 30. august 2018 av Kjell Ove Kjølaas

    To forkortelser det er greit å lære seg først som sist hvis en er interessert i forskningsetikk:


    • FFP: forfalskning, fabrikkering og plagiering

    • QRP: Questionable Research Practices, eller diskutable forskningspraksiser


    I juni 2018 ble det presentert en rapport med utgangspunkt i de første funnene fra en landsomfattende spørreundersøkelse om integritet i norsk forskning. Selve undersøkelsen var et spørreskjema sendt per epost til 31 206 norske forskere, og av disse har 7 291 fullført hele spørreskjemaet, tilsvarende 23,4 %. Sist gang slikt ble undersøkt i Norge var i 1996. Det var derfor på høy tid med en ny, og mer omfattende undersøkelse for å kartlegge situasjonen slik den er i dag.

    I prosjektet har en kartlagt utbredelsen av uredelighet og diskutable forskningspraksiser. En har også kartlagt holdninger til og kunnskap om dette. I utgangspunktet var tanken at prosjektet skulle finansieres som et spleiselag i UH-sektoren, men de aller fleste (inkludert HiØ) ønsket ikke å bidra. De som har bidratt er Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og De forskningsetiske komiteene.

    Noen funn i RAPPORTEN:

    • Det klare flertallet (98%) mener (heldigvis!) at FFP-praksis er svært problematisk.

    • Det er også stor enighet om at QRP er problematisk, men rimeligvis ikke i like høy grad som for FFP. En noe høyere prosentandel oppfatter QRP som lite problematisk eller som uproblematisk.

    • En rangering ut fra gjennomsnittlig vurdert alvorlighetsgrad avdekker, ikke overraskende, at forfalskning, fabrikasjon og plagiering vurderes som mest det alvorlige.

    • En sammenligning avdekker noen, men ikke store forskjeller mellom fagdisiplinene.

    • Et flertall rapporterer om ingen opplæring i forskningsetikk, eller kun én dags opplæring eller mindre. I en interessant artikkel på forskning.no trekkes bl.a. fram at «En av tre norske forskere sier de aldri har fått undervisning i forskningsetikk.

    • Det er relativt lite kunnskap om hvilke rutiner som skal følges for å rapportere mulig uredelighet.


    Ved HiØ er de forskningsetiske retningslinjene nylig oppdatert, og det tas nå sikte på å etablere et obligatorisk kursopplegg for alle fagansatte. Mer om dette en annen gang.

  • SKuL SEMINAR 31. oktober 2018 : Fra idé til forskningsprosjekt - om å komme i gang med forskning

    SKuL SEMINAR 31. oktober 2018 : Fra idé til forskningsprosjekt - om å komme i gang med forskning

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 31. august 2018 av Hilde Wågsås Afdal

    Tidsramme: 31. oktorber 2018, kl. 11.30-15. Vi starter med felles lunsj.

    Påmelding: Innen 24. oktober 2018 HER

    Rom: Kommer

    Om workshopen: Er det nytt for deg dette med forskning? Eller trenger du hjelp til å realisere en idé til et forskningsprosjekt. Dette er et lav-terskeltilbud og "prosjekt" kan i denne sammenheng også bety en publikasjon! Alle hjertelig velkommen! Du ta med deg en eller flere ideer (minimum 2-3 linjer på et ark) til et forskningsprosjekt og være forberedt på å kort presentere denne/disse for gruppen. Mål, design, metode, bruk av teori og organisering av prosjektene vil bli diskutert både gruppevis og i plenum. Målet med seminaret er å bli i stand til starte arbeidet med å utviklet små kvalitativt gode forsknings prosjekt.

    Workshop ledere: Førsteamanuensis Odd Tore Kaufmann og professor Hilde Wågsås Afdal

  • Det lønner seg å være ja-menneske

    Det lønner seg å være ja-menneske

    - Publisert den 27. august 2018 av marihel

    Som tidligere «nei»-menneske har jeg det siste året fått oppleve at det som oftest lønner seg å si ja. No shit, Sherlock. På tross av å allerede jobbe 100% som praktikant i Oslo, noe som innebar 4 timer pendling om dagen, valgte jeg å si ja til en stilling som frilansskribent for Fortum. Dette etter å ha fått avslag på en søknad om sommerjobb året før. Den frilansjobben førte kun et par måneder senere også til et tilbud om sommerjobb for 2018.

    Så nå sitter jeg altså her, to uker inn i det nye skoleåret, uten noe særlig sommerferie å skryte av i 2018, men til gjengjeld en hel del nye arbeidserfaringer.

    Allerede første uken fikk jeg være med på å kjøre to sveitsiske journalister rundt i Oslo, slik at de kunne filme en dokumentar om elbiler i Norge. Jeg fikk også delta på partnermøter og lytte til erfarne markedsførere/PR-folk legge markedsføringsstrategier, og fikk derfor en opplevelse av hvordan noen markedsføringsbyråer arbeider med kunder - en praksis jeg tidligere har vært svært nysgjerrig på.

    Ikke mer enn et par-tre uker inn i sommeren fikk jeg også være med til Helsingfors for å lære om bruk av sosiale medier før, under og etter et arrangement. Dette var kanskje det mest faglig lærerike jeg fikk oppleve under hele mitt opphold hos Fortum, og også den største oppturen.

    Selv om hovedarbeidsoppgaven min var å skrive tekster om strøm, elbiler og miljøvennlighet til bloggen Strømvippa, fikk jeg altså prøve meg på en del annet også. En av erfaringene jeg fikk var som sponsoransvarlig for Fortum på Tons of Rock, hvor jeg gjorde klart til opprigg og var den som arbeidet mest på selve festivalen. Dette med å ha ansvar var både en god og dårlig opplevelse. Dårlig fordi jeg tidligere ble svært stresset av ordet og tanken på å ha ansvar, men en god opplevelse fordi jeg ikke lenger blir stresset for nettopp det samme ordet.

    Litt av det samme ansvaret fikk jeg dessuten ta og føle på litt senere, da jeg også ble ansvarlig for å bestille det meste av markedsmateriell til Fortums dager som sponsor på Øyafestivalen. Selv om ansvaret nå var lettere å takle, var det fremdeles nervepirrende å blant annet være ansvarlig for å bestille 200 kg frukt. Tenk om jeg hadde slengt på en ekstra 0 med et uhell! Jeg leste gjennom de tilhørende e-postene ekstra nøye kan du si.

    Til slutt vil jeg skrive noe mer om det å være et «ja»-menneske. Som kommunikasjonsstudent hører man stadig om et trangt jobbmarked. Det kan man ikke stikke under en stol. Som student på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon har vi en stor fordel siden vi har obligatorisk praksis, men si gjerne ja til eller søk på alle andre relevante muligheter som dukker opp. Les gjerne om hvordan Karuna i fjor stakk av med sommerjobben på Fortum som jeg også søkte på.

    Likevel handler det å få jobb også mye om tilfeldigheter, og å være på rett plass til rett tid. Via en tilfeldighet førte min sommerjobb hos Fortum også til en 50% stilling som markedskonsulent hos et helt annet firma mens jeg studerer videre, men det er en helt annen historie som dere kan lese mer om i en senere tekst.

  • En litt annerledes praksis

    En litt annerledes praksis

    - Publisert den 20. august 2018 av marihel

     

    Marte på fest med far og sønn Oftebro på filmfestivalen i Berlin.



    av Marte Carlsen

    Å ha praksis på studiet Internasjonal kommunikasjon er kanskje ikke det samme som å ha praksis på andre studier, ettersom jobbene vi kan få etter studietiden varierer veldig. Vi kan få praksis i alt fra Coca-Cola og Microsoft til Amnesty og Stortinget, alt ut ifra våre interesser og hva vi ville passet best til. Hva så om mine interesser er film og tv? Var det mulig å finne et praksissted som vekket interessen hos en film og serie-entusiast som meg?

    Svaret er ja!

    Jeg har hatt en litt annerledes praksis hos gutta som driver filmnettstedet Montages. Dette ble åpenbart da jeg rett og slett ble kastet inn i filmverdenen på filmfestivalen TIFF i Tromsø. Her startet jeg første praksisdag med en sen-visning av filmen The Abyss i sin originale 35mm-visning, hvor alle nerdehjertene gledet seg. Jeg fikk også en innføring i hvilke filmer jeg burde se resten av filmfestivalen. Derfor gikk den første uken i min praksisperiode ut på å se film etter film etter film, noe som kanskje ikke virker som mye arbeid, men er utrolig utmattende for en ordentlig filmentusiast som liker å gruble i timevis over en enkelt film. Det ble lange dager med filmscreening og skriving av nyhetssaker for Montages, samt pressefester med alle de andre fra pressen og mennesker fra forskjellige steder innen nordisk film.

    Da jeg kom hjem fra Tromsø var det mer enn bare kroppen som var sliten, etter å ha sett rundt 12 filmer på fire dager var hodet også på vei til å koke over. Jeg satt igjen med utrolig mange inntrykk fra både menneskene jeg møtte og filmene jeg så. Sliten og trett, men mer engasjert enn noensinne, var det godt å vite at neste filmfestival bare var noen uker unna, og denne gangen var den i Berlin.
    Da jeg ankom Berlin var jeg superspent på hva jeg hadde i vente, men trist nok hadde kroppen min andre planer for de første dagene, da jeg visst hadde pådratt meg influensa. Som en ekte «trooper» bestemte jeg meg fortsatt for å dra for å se noen filmer, ettersom jeg hadde fått kinobilletter fra gutta i Montages «to get me started».



    Snart var jeg på bedringens vei og dagene i Berlin gikk fort. Man må være tidlig ute dersom man vil få billetter til de mest populære filmene, noe jeg ikke var, som derfor fikk meg til å se mange filmer jeg ellers aldri ville sett. Filmer fra Japan, India, Finland, Tyskland, samt mange flere land, inkludert Norge, ble screenet på storskjermen i Berlin.

    Det var ikke noe unntak av fester i Berlin heller, men den kuleste (og særeste) festen jeg dro på var hostet av Nordisk Film. Dette vil si at alle de norske kjendisene og pressefolkene i Berlin var tilstede, og relativt fulle, da det var en åpen bar.

    Etter å ha kommet hjem fra Berlin virket hverdagen litt grå, det var vanskelig å gå tilbake til å skrive saker hjemmefra. Men snart fikk jeg i oppdrag å starte en personlig filmblogg for Montages, og det var både gøy og utfordrende.

    Jeg glemmer aldri min praksistid hos Montages. I hvilken annen praksis kan man dra på festival i Berlin og Tromsø, dra på pressefester, møte kjendiser, og se så mange filmer man bare orker?

    Willem Dafoe vinker til Marte på filmfestivalen i Berlin.

  • SEMINAR 10. oktober 2018: Hva er en teori og hva skal vi med den? Om teori og teoretisering i empirisk forskning.

    SEMINAR 10. oktober 2018: Hva er en teori og hva skal vi med den? Om teori og teoretisering i empirisk forskning.

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 17. august 2018 av Hilde Wågsås Afdal

    Tidspunkt:10. oktober kl. 11.30 - 15.00. Det serveres lunsj!

    Rom: VIP kantina

    Påmelding: innen 3. oktober HER

    Om seminarets innhold: Teori kan være så mangt, og det er mange ulike tradisjoner når det gjelder teoribruk og teoretisering i empirisk forskning. Seminaret gr først og fremst en oversikt over ulike forståelser av teori. Deretter drøftes ulike former for bruk av teori og teoretisering i empirisk forskning.                                                                                     

    Seminardeltakere inviteres til skrive en kort skisse(maks en hav side) over et planlagte forskningsarbeid på forhånd som kan presenteres og diskuterer mot slutten av seminaret.

    Foredragsholder: Professor Geir Afdal, (professor 2 HIØ, ved avdeling for lærerutdanning)

  • Riksdagsvalget i Sverige

    Riksdagsvalget i Sverige

    AreaS - Publisert den august 17, 2018 av elinsla

    Orla Vigsø professor vid JMG, Göteborgs universitet



    Søndag 9. september er det riksdagsvalg i Sverige. Hvilke partier leder på meningsmålingene? Hva er de viktigste sakene på dagsorden? Hvem vil gå seirende ut?

    Professor Orla Vigsø fra Göteborgs Universitet gir sine analyser av det svenske valget i høstens første AreaS-seminar den 29. august kl. 11:30 i biblioteket. Førsteamanuensis og nestleder i forskergruppen AreaS, Elin Strand Larsen (HiØ), leder samtalen med Vigsø.

    Orla Vigsø er professor ved Institutionen för journalistik, medier och kommunikation, Göteborgs Universitet. Han har de seneste 25 år forsket på strategisk og politisk kommunikasjon, især valgplakater. Nå jobber han bl.a. med en bok om karikaturtegninger i svenske aviser gjennom 125 år, og med fortsatte sammenlignende studier av valgplakater i Skandinavia.

  • Ny bok i medier og kommunikasjon

    Ny bok i medier og kommunikasjon

    AreaS - Publisert den august 15, 2018 av elinsla

    Foto: Nina Skajaa Fredheim, HiØ



    Denne høsten vil videregående elever i medier og kommunikasjon få en helt fersk bok i hendene. Førsteamanuensis og nestleder av AreaS, Elin Strand Larsen, står for tre kapitler i den nye læreboken – Hallo. Medier og kommunikasjon 2 – hvor første opplag allerede er utsolgt.

    I det første kapitlet om journalistikk beskrives utformingen av en nyhetssak, hvordan en redaksjon arbeider og en ny form for journalistikk – blogginnlegg. At leserne går fra redaksjonelle medier til blogger, kan få alvorlige konsekvenser for pressens evne til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

    I kapitlet om PR og informasjon, forklares kommunikasjonsrådgiverens arbeidsoppgaver, lobbyvirksomhet og krisekommunikasjon. I boken er det lagt opp en rekke praktiske oppgaver og case som elevene skal løse ved hjelp av det de har lært om kommunikasjon og PR-strategier.

    I Dramaturgi og retorikk-kapitlet lærer elevene hvordan de skal fortelle spennende historier på en overbevisende måte. Med utgangspunkt i en informasjonsfilm om fosterhjemsordningen, laget av Barne-ungdoms- og familiedirektoratet, viser Strand Larsen hvordan man forteller en sterk historie med et viktig budskap på bare ett minutt.

    Boken er gitt ut av Aschehoug og skrevet i samarbeid med en rekke forfattere både fra mediefag og mediebransjen.

    Les mer om boken her.

  • AreaS på IPSAs verdenskongress i Brisbane

    AreaS på IPSAs verdenskongress i Brisbane

    AreaS - Publisert den juli 23, 2018 av fro

    AreaS-medlemmer Elin Strand Larsen, Harald Borgebund, Robert Mikkelsen og Franck Orban reiste til IPSAs internasjonale kongress i Brisbane, Australia i tidsrommet 21.-25. juli 2018. IPSA er verdens største organisasjon for statsvitere, med over 2000 medlemmer.

    På kongressen i Brisbane la AreaS fram fire bidrag og hadde ansvar for en paneldiskusj0n om faktorer som begrenser demokrati (Constraining Democracy: Factors and Actors). Panelet bestod av følgende:


    • Building Walls – Building Bridges; The Role of Ethnicity in American Politics
      Author: Prof. Robert Mikkelsen

    • Costly Extremism: How High Voting Costs Deter Participation Among Moderates and Generate a Voting Population Dominated by Extremists
      Author: Dr. Victoria Shineman

    • Populism and the Blurring Frontier between Left and Right in Politics : Marine Le Pen and Jean-Luc Mélenchon in 2017’ French Presidential Election
      Author: Dr. Franck Orban

    • The Limits of Democracy
      Author: Dr. Harald Borgebund

    • The Limits of Truth - A case study of Faktisk and CrossCheck
      Author: Dr. Elin Strand Larsen


    AreaS-bidragene dekket følgende temaer:

    Building Walls – Building Bridges; The Role of Ethnicity in American Politics
    Author: Prof. Robert Mikkelsen

    Ethnicity has been a central uniting and dividing factor in American politics since the Declaration of Independence in 1776. In this paper, I will examine its impact on a variety of political developments since that time, including nativism, the labor movement, and the interplay between racism and immigration restriction. This will be done with an eye towards examining the present conflicts within America with regard to both legal and illegal immigration, as well as examining the related issues domestic of integration and exclusion. The essential question is – Who sets the terms of the definition of belonging to a nation? Who sets the borders? I will show that despite different eras and circumstance, those terms have remained remarkably consistent both for those who build walls and for those that build bridges in the United States.

    Populism and the Blurring Frontier between Left and Right in Politics : Marine Le Pen and Jean-Luc Mélenchon in 2017’ French Presidential Election
    Author: Dr. Franck Orban

    This paper takes a closer look at how populism intends to concretize a shift away from traditional politics over to political borders reflecting a so-called “new reality.” The first part examines the present debate on populism by stressing how the high degree of politicizing, the absence of academic consensus and myriad of definitions and approaches to populism complicate a clear understanding of this phenomenon. The second part is focused on the rise of populist parties in Europe since the beginning of the millennium and analyses the current situation, emphasizing the increasing porosity between traditional parties on left and right and former “protest parties” that capitalize on voters’ distrust towards main parties. The third part analyses similarities and differences between right-wing populism and left-wing populism. Using background analyses and speeches given by Marine Le Pen, leader of National Front (now renamed “National Rally”) and Jean-Luc Mélenchon, leader of the grass-roots movement “Unsubmissive France,” we show how Le Pen and Mélenchon deliberately intend to transform traditional political dividing lines between the left and the right into a new globalist/anti-globalist axis.


    The Limits of Democracy

    Author: Dr. Harald Borgebund

    In this paper I define the limits of democracy based on constitutional limits and limits on the method of democracy. I argue that democracy is best served by strict constitutional limits and the insight of realistic democratic theory and psychology. Within these constrains it becomes clear that democracies can only function by being confined within certain limits. In the first section I outline the traditional constitutional view of democracy and emphasise its historical development. In the second section I discuss the implications of the many recent studies on realistic democracy and psychology emphasising the many cognitive problems arising when individuals and groups of individuals are making political decisions. In the third and final section I use the framework developed in the two first sections to outline how democracy ought to be limited within the context of the modern nation state. I conclude that in a modern context we have access to knowledge that can help us counter human biases and improve the quality of our democratic practices.



    The Limits of Truth - A case study of Faktisk and CrossCheck

    Author: Dr. Elin Strand Larsen

    In the aftermath of the 2016 US presidential election and Brexit, we have seen a rise in the number of fact-checking projects across the globe, devoted to check the facts of public statements and reveal fake news circulating in social media. Today we can find as many as 100 different fact-checking projects spread across 40 countries. In what has become a post-truth era, the fact-checkers argue there is a common reality and a shared set of facts “out there” that can be tested and verified. Their job is not to evaluate meanings or feelings, but to inform the public about what and who to trust among their politicians, in their social media feeds and among their news sources.

    In this paper, I will do a comparative case study analysis of two fact-checking projects recently launched in connection with the 2017 parliamentary election in Norway and the 2017 presidential election in France - Faktisk and CrossCheck. My research questions are:

    1) How do Faktisk and CrossCheck fact-check the elections?
    2) What kind of stories do Faktisk and CrossCheck mark as true, false or uncertain?
    3) Who are the political parties/candidates involved in the fact-check?

    Regardless of the two projects being collaborative, launched in connection with the elections and based on the same mission of fact-checking and revealing fake news circulating in social media, I still find them to be very different in the way they function and operate. We can relate these differences to the level of trust in news media, as well as the concern about fake news in Norway and France. In France, the overall trust in news media is low compared to other European countries, and a high proportion say they are very or extremely concerned about fake news on the internet. In Norway, we do not see the same lack of trust in the news, and the parliamentary election 2017 was not affected by fake news in the same way as the French presidential election in 2017.

    My main argument is that we need to be aware of the differences in the way news stories and public statements are fact-checked. The fact-checking projects are always bound to the political and journalistic context of the countries they operate.

  • Komfortabel utenfor A4-ramma

    Komfortabel utenfor A4-ramma

    - Publisert den 22. juni 2018 av marihel



    Tekst: Emma Østvik & Iselin Chantelle Karlsen

    Etter å ha fullført en bachelorgrad i førskolepedagogikk og et par år i jobb, fant Lena Ramberg (34) ut at det kanskje ikke var pedagog hun skulle være resten av livet, likevel. Hun sa derfor opp jobben, pakket sekken og reiste til Australia. Da hun kom hjem fra to år som backpacker, hvor hun jobbet som alt fra gårdsjente til nanny, søkte hun noe nytt. BIK ble svaret Lena hadde ventet på. Der kunne hun kombinere skriveglede med kjærligheten til det engelske språket. Nå er hun i fast jobb hos Markedspartner AS der hun hovedsakelig er tekstforfatter, både på engelsk og norsk.

    Før Lena skrev kontrakt om fast jobb, jobbet hun frilans som manuskonsulent for forlag, litteraturanmelder og skribent. Hun har nå vært i Markedspartner i 3 måneder og skriver hovedsakelig tekst for kunder som ønsker å satse på Inbound Marketing. Lena har aldri vært opptatt av å passe inn i A4-livet, dermed var det å binde seg til en kontrakt litt skremmende for henne («hehe, neida. Joda», som hun sier.) Som tekstforfatter arbeider hun med en innholdsrådgiver for å tilby mest mulig effektiv markedsføring til kundene. I tillegg til å skrive artikler, produserer man også manus til video og podcaster.

    Lena har bodd i utlandet både før, under og etter BIK. Da Lena skulle skulle reise på den obligatoriske utvekslingen i vårsemesteret på 2. året, valgte hun Cardinal Stritch University i Milwaukee, Wisconsin.

    -Grunnen til at jeg valgte å studere der, var at de tok inn «noobs», eller utvekslingselever som meg som ikke har engelsk som førstespråk, på skrive- og litteraturfagene sine.

    Det var høyt faglig nivå og flere av de andre studentene hadde allerede studert både Creative Writing og engelsk før dette. Men det var ikke det at Lena var en «fersking» amerikanerne reagerte på. De var mer sjokkert over alderen hennes (Lena var 30 år under USA-semesteret). Alderen kom frem da en ung gutt på 19 år ba henne ut på date.

    -Jeg måtte jo bare fortelle han, kjære deg. Jeg kunne vært moren din om et par år.

    Lena opplever alder som uviktig i møte med nye mennesker, og hun fikk dermed mange gode venner under oppholdet.

    Etter BIK og jobbing som frilans i Oslo 1,5 år, ønsket hun å flytte på seg igjen. Lena ønsket å se mer av verden og reiste til New Zealand og Canada. Hun innså at hun kunne jobbe med en del frilansoppdrag på turen, noe som passet utmerket for en backpacker på reisefot. Men det er kostbart å reise, og selv om den delen av reising ikke er så synlig i sosiale medier, hadde Lena tre jobber for å spare opp slik at hun kunne reise ut.

    Selv om hun har bodd flere steder og i ulike kulturer og gjort mye forskjellig, så har hun nå faste rammer å forholde seg til. Det er klare planer for hvordan jobben i Markedspartner AS skal bli utført.

    -Jeg kan ikke be om å få skrive ute i sola fordi jeg har bodd to år i Australia, forteller hun smilende.

    Hun mener derimot at det alltid finnes løsninger i vanskelige situasjoner, hvis man jobber hardt og evner å tenke kreativt.

    Vi spurte Lena om hun hadde noen tips til nåværende eller framtidige BIK-studenter.

    -Hmmm, ja....Jeg skulle ønske jeg hadde et skikkelig godt svar på dette. Gå på forelesning! Neida, jeg skal ikke bli helt streng. Jeg tror noe som er viktig er å jobbe med det skriftlige. Tør å bruke deg selv når du skriver, og pass på grammatikken. Verden forventer at du kan skrive feilfritt når du kommer ut med en kommunikasjonsgrad i lomma.

    Selv om Lena selv føler hun ikke kom på så mange tips så er hele denne artikkelen en inspirasjon for studenter som ønsker noe mer enn et forutsigbart A4-liv. Det viser at man burde dra ut i verden, oppleve nye ting og ikke minst følge sine egne instinkter!

     

  • Ola & Henrik Make America Great Again. Siste del.

    Ola & Henrik Make America Great Again. Siste del.

    - Publisert den 17. juni 2018 av marihel

    Så var vår tid over. Etter å ha bodd et år i California, har tiden kommet da vi måtte rette vårt blikk mot nord, og returnere tilbake til Norge. De siste ukene før vår avreise bestod av eksamenslesing, og ta farvel med våre venner. Vi prøvde en siste gang å få oppleve så mye som mulig før vår hjemreise. Fra gåturer i fjellet til rolige kvelder med venner og pizza. Mye skulle gjøres og alt sammen skulle skje med eksamener hengende over oss. Et spørsmål både jeg og Ola sitter igjen med er: klarte vi faktisk å gjøre America great agian?

    Eksamen traff hardt.



    Som maur på en piknik, kom den krypene opp for å ødelegge. Vi jobbet hardt med vår dokumentarfilm som skulle filmes, redigeres og tilpasses for det generelle publikum, noe som var svært strevsomt, men gøy. Ola jobbet hardt med å bli den nye Andy Warhol med sine kunsteristiske fotografier av hender, og som de modellene vi er, så ble det mange bilder av oss. Vi holdt begge på med vårt og det ble mange lange netter på biblioteket for å studere. Likevel fikk vi sjansen i helgene til å reise på noen turer.



    Vi fikk med oss Vegard og kjørte til en nasjonalpark.



    Der skulle vi bestige et fjell i stekende varme, med kondorer flyvende over oss. Som de stolte nordmenn vi er, begynte vi å klatre opp fjellet. Selv ikke en klapperslange på størrelse med en arm skulle stoppe oss fra å nå fjellet. Min diett har gått på amerikansk mat det siste året, så kondisjonen var ikke på topp. Jeg tror det eneste som hveste mer enn slangen var oss 3 mens vi trasket opp fjellkanten i 25 grader.



    På toppen av fjellet kunne vi nesten se helt til Stillehavet. Jeg og Vegard setter ikke like mye pris på gleden ved høyder. Som Vegard sier, «Vi frykter ikke høyden, vi frykter å falle» Ola har ikke fått med seg at han kan falle, og løper rundt som den fjellgeiten han er.



    Helgen etter dro vi på en "batting cage". Det er en sted der en maskin skyter baseballer på deg og du skal slå dem. Ballen kommer mot deg i 112 kilometer i timen, og det kan være vanskelig å treffe dem. Baseball var noe vi alle begynte å spille mere av, og vi kjøpte oss våre egne hansker også, bare for å kunne kaste litt, utenfor der vi bodde. Veldig gøy å bare stå og kaste sammen med 3 andre.



    Det begynte å sette seg inn i oss, noen måneder etter at vi ankom til USA: Vi savnet norsk mat. Alt fra kjøttkaker og poteter til Grandiosa og Urge. Gleden av å spise fritert mat hadde dødd ut for lenge siden og suget på vaffelhjerter hadde gravd seg ned i magen vår. Om vi kanskje ikke gledet oss helt til å forlate Monterey, så gledet vi oss iallfall til maten som var hjemme.



    Vi hadde begynt å få med oss hvordan varmen hadde truffet Norge, og vi begynte å glede oss til å kjenne litt varme selv. Det var aldri kaldt der vi bodde, men riktig varmt ble det aldri heller. Med en jevn temperatur på 17 grader kunne man aldri helt bli varm. Som de fagkyndige mennene vi er, kom vi fram til at det var noe miskommunikasjon med varmen vi ble fortalt om, og varmen som faktisk var.

    Det var en sorg å måtte ta farvel med mange av våre venner der nede.



    Mange kan vi kanskje se igjen, men mange forsvinner nok til sine egne land. Det var et mareritt å måtte vaske seg ut av rommene våre, da vi begge hadde samlet opp mye over året vi var der nede. En ting vi har gjort mye av i California, er å spre norsk innflytelse. Ved å spre det gode ord om våre skikker, kultur og eventyr har vi kanskje lokket noen amerikanere eller andre internasjonale til å besøke Norge. Som vi så pent sier til oss selv: «Vi bruker bare litt retoriske grep, for å promotere vårt land» Med så mye promotering som vi har gjort der nede, skal vi ikke se bort fra en framtidig stilling som ambassadører eller diplomater. Ser vi tilbake på alle tingene vi gjorde I USA, vil jeg si at det har vært et helt fantastisk år. Vi har fått sett og gjort så utrolig mye spennende på bare et år, med så mange nye venner, opplevelser og inntrykk vil vår tid i California være noe vi alltid kan se tilbake på. På mange måter vil jeg si at vi gjorde America great agian, ettersom mangelen på litt norsk kultur hadde ebbet ut fra den amerikanske sjel. Vi delte vår kultur og tradisjoner med dem, og fikk det samme tilbake, noe vi begge satte utrolig pris på. Amerikanere er fantastiske mennesker og de vil alltid ha sin plass hos oss begge.

  • AreaS-seminar om Ungarn og Viktor Orbán ved Litteraturhuset i Fredrikstad

    AreaS-seminar om Ungarn og Viktor Orbán ved Litteraturhuset i Fredrikstad

    AreaS - Publisert den mai 29, 2018 av fro

    Viktor Orbán ble nylig gjenvalgt ved parlamentsvalget og sitter en tredje periode som statsminister frem til 2022. Fra å være en demokratiforkjemper ved den kalde krigens slutt har han i økende grad blitt oppfattet som en autoritær statsleder som gir den nykonservative høyresiden i Ungarn et navn og et ansikt.

    Orbán symboliserer en dynamikk som skaper en kløft mellom det gamle Øst-og Sentral-Europa og Vest-Europa. Sentralt står ideen at et illiberalt demokrati kan være et handlekraftig alternativ og en motpol til Vest-Europas og EUs liberale demokrati.

    Det som skjer i Ungarn og i Øst- og Sentral-Europa, hvorfor det skjer og hva dette betyr for EU og Europa ble drøftet i et AreaS-seminar 28. mai ved Litteraturhuset i Fredrikstad.

    AreaS-leder Franck Orban inviterte forfatter og frislans journalist Øyvind Strømmen og Eva Sarfi, universitetslektor i Sentral-Europa og Balkan-studier ved UiO for å snakke om dagens Ungarn og om Orbáns visjon for eget land og EU. Strømmen kom nylig med en bok, «Ungarn: en fortelling.»

    Det ble lagd en podcast av seminaret som kan hentes her.

    Herved følger spørsmålene som utgjorde utgangspunktet for en spennende diskusjon med gjestene og senere med publikum i salen.


    1. Ungarn er et land som vi ikke kjenner så godt her, bortsett fra ungarerne som kom til Norge etter 1956. Hvorfor er det viktig å skrive en bok om Ungarn i dag?

    2. Du skriver at det som skjer i Ungarn i dag er et resultat av tre faktorer: en historie preget av nederlag, en voksende autoritærisme(forklar begrepet) og knuste drømmer. Kan du gå litt inn på disse tre faktorene?

    3. Har Ungarn egentlig hatt noen demokratiske tradisjoner på statsmakts nivå? Du beskriver Ungarn på 1920-tallet som et monarki uten konge som ikke var noe fullblods diktatur, men snarere en videreføring av det gamle monarkiet. Jeg forbinder til en viss grad Horthy med Orbán i dag med tanke på hvordan man håndterer demokratibegrepet. Er en slik sammenligning helt ut av kontekst?

    4. Nasjonalisme har inntatt flere former gjennom historien i Ungarn. Du nevner Szálasis begrep «hungarismen». Ser du noen likhetstrekk mellom hungarismen og det illiberale demokratiet? En annen ting er drømmen om det store Ungarn som ble tapt etter første verdenskrig. I hvilken grad lever fortsatt denne drømmen blant ungarere?

    5. Det er kanskje fordi jeg er sønn av en flyktning fra 1956, men jeg synes ditt kapittel om 1956 er ganske kort. Man ser bl.a. ikke sammenhengen med minnet om 1956 og dagens Ungarn. Hva har 1956 å si for ungarerne i dag? Da jeg var i Budapest sist gang tok jeg en turistbuss for å ha en byomvisning. 1956 ble nesten ikke nevnt i det hele tatt. Man hoppet elegant fra glansen fra Østerrike-Ungarn over til dagens moderne Ungarn. Er det med hensyn?

    6. Etter 1956 levde Ungarn under et merkelig politiske styre som du betegner som «gulasjkommunisme» med tre søyler. Den ene var at ettpartistaten ikke kunne utfordres. Den andre var at alliansen med Sovjetunionen ikke kunne kritiseres. Den tredje var at 1956 skulle betraktes som en kontra-revolusjon. Mykkonsensus rundt gulasjkommunismen sprekker likevel i 1989 under Imre Nagys tredje begravelse med bl.a. en ung mann som tar ordet. Han heter Viktor Orbán. Hva var hans budskap da?

    7. Du siterer statsviteren György Schöpflin som i 2006 understreket Ungarns vedvarende problem med demokratiet. Han trekker fram manglende demokratiske verdier, manglende oppgjør med den kommunistiske periodenog den siste var mangelen på mekanisme i grunnloven som kunne avsette statsministeren. Kan du komme tilbake til disse punktene?

    8. Hva var det som skjedde i disse årene som førte til at Viktor Orbán forvandlet seg til å bli en annen type politiker enn det han var på begynnelsen av 1990-tallet? Hvilken rolle spilte EU-tilpasningen og finanskrisen i en slik forvandling?

    9. Du skriver at antisemittismen overlevde andre verdenskrig og kommunisttiden frem til i dag gjennom f.eks. stiftelsen av MIÉP I 1993 eller Jobbik i dag. Hvorfor er antisemittisme fortsatt like sterk i dagens Ungarn? Hva med antisiganisme når European Roma Right Centre bruker uttrykket «institusjonell rasisme»? Har flyktningkrisen i 2015 hatt betydning holdningen for de to ovennevnte gruppene eller er det snakk om kumulativ rasisme?

    10. Du skriver i første kapittel at det handler mer enn bare om høyrepopulisme eller innvandringsmotstand, nemlig en økende mistro til det politiske etablissementet. Du tilføyer at dette ikke kan avfeies som grunnløst. Hva har vi gjort galt de siste årene, ifølge deg?

    11. Du nevner Orbáns tale fra 2014 i Tusnádfürdö i 2014, som anses å være Orbáns grunnleggende presentasjon av begrepet «illiberalt demokrati». Du skriver at Orbáns demokratibegrep ikke avviser liberalismens grunnleggende prinsipper og at hans definisjon bygge på en annerledes, særegen, nasjonal tilnærming. Du kaller ham i denne sammenheng for «regimeendrer». Hvordan skiller «illiberalt demokrati» seg fra «liberalt demokrati»? Begynte denne prosessen med den nye grunnloven fra 2011? Timothy Garton Ash snakker i denne forbindelse om «salamitaktikk.» Hvordan operer man?

    12. Viktor Orbán har gått fra å være paria i Europa til nærmest å fremstå som en modell for kritikerne eller motstanderne av det liberale demokratiet. Hans innflytelse i Visegradlandene øker. Også i Vest-Europa har han sine tilhengere. Hvordan vurderer du det illiberale demokratiets spredningspotensial i øst og vest i fremtiden? Hva er forresten forskjellen mellom f.eks. Orbáns nasjonalisme og Putins nasjonalisme?

    13. Statsviteren Cas Mudde påpeker at vi også må se det positive elementet i populistenes fremgang. Valget i Italia ga nylig et nytt eksempel på at usannsynlige kombinasjoner har blitt mulige. Du lister opp flere faktorer bak illiberalismens fremgang: tillitskrisen,polarisering, tilbakeskuende nasjonalisme. Hva er typisk ungarsk og hva gjelder også for andre land?

    14. Du avslutter boken med å stille et spørsmål om ikke fortellingen om Ungarn nok en gang kan være en fortelling om Europa. Tar vi feil når vi beskriver Viktor Orbán som en man fra fortiden? Kan han tvert imot representere Europas fremtidige ansikt? Hvilket Europa blir det da?


     

     

     

     

  • Hvordan få suksess med video på Facebook

    Hvordan få suksess med video på Facebook

    - Publisert den 25. mai 2018 av marihel

    Har du lyst til å skape engasjement med video på Facebook? Det kan være en vanskelig oppgave, da det stiller store krav til innhold og tid. Det er ikke enkelt å oppnå “gåsehud-feeling”, få alle til å le eller få frem en viktig sak i løpet av sekunder, men det går. Nedenfor har vi en liste med tips til deg.

    ⏱TID: Fortell din historie på kort tid, de fleste har ikke tid til å se en lang video når de scroller seg gjennom feeden. Vi vil heller ikke måtte se en hel video for å forstå hva videoen handler om, så her kan det være lurt å komme med noe overraskende i løpet av de første få sekundene, slik at det pirrer nysgjerrigheten vår til å se videre. Ofte kommer poenget til slutt når man bygger opp en historie, men hva med å tenke omvendt? 🤔

    🎥INNHOLD: Dette er kanskje det viktigste punktet, å ha et godt innhold. Når man har ideer til en video og innholdet på plass kan det være lett å la seg rive med og ha med for mye detaljer, dette kan fort oppleves som unødig støy og det blir vanskelig å få med seg alt som skjer. Finn kjernen i historien din og hold deg til det.

    💬TEKST: En video på Facebook burde være tekstet uansett språk, fordi de fleste ikke ser video med lyd når de sitter på jobb, på skolen eller er ute i offentligheten. Derfor er dette veldig viktig for at alle skal få med seg hva videoen din inneholder.

    ❤FØLELSER: Er historien du skal fortelle morsom, er den dyp og trist eller inneholder den et viktig og holdningsendrende budskap? Spill på følelser. Alle mennesker drives til en viss grad av følelser og det kan lønne seg å ha dette i bakhodet når man lager en video som du ønsker skal skape engasjement.

    📰AKTUELT: Er innholdet i videoen din aktuelt i den tiden vi befinner oss i? Rett timing er viktig, å være på rett sted til rett tid som det heter. Budskapet ditt vil komme tydeligere frem og flere vil forstå det, dersom det er et aktuelt tema. Ha målgruppen din i bakhodet, slik at budskapet ditt engasjerer de du ønsker. Er du usikker på hva som er aktuelt når du skal lage en video? følg med på nyhetene og se om du kan bruke noe av det som foregår i verden for å få frem budskapet ditt.

    Er det noe du lurer på som ikke er svart på her, så er det bare å spørre oss 😀

    Henriette Sofie Eriksen og Julie Haugsand

    (Vi har fått videoproduksjon som valgfag for BIK-studenter og IT-studenter på HiØ fra høsten 2018. Trykk gjerne på lenken og sjekk det ut:)

    (Og Henriette var i praksis hos mediebyrået Wavemaker og Julie var i praksis hos Karrieresenter Østfold, begge jobbet mye med video på sosiale medier i praksistiden sin)

  • Videoopptaket av AreaS-seminaret om ett år med Macron i Frankrike nå tilgjengelig

    Videoopptaket av AreaS-seminaret om ett år med Macron i Frankrike nå tilgjengelig

    AreaS - Publisert den mai 24, 2018 av fro

    22. mai 2018 inviterte leder for AreaS Franck Orban Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis  i fransk ved UiO, til en samtale om Frankrike ett år etter det politiske jordskjelvet som førte til at Emmanuel Macron vant presidentvalget og omformet fransk politikk.

    Seminaret fant sted ved Høgskolen i Østfold (Halden/Remmen)

    Videoopptaket kan sees her.

    Herved følger spørsmålene som ble tatt opp under diskusjonen.


    1. Bottom-up perspektivet: Velgerne: Fjorårets president- og parlamentsvalg viste at velgernes mistillit ovenfor det partipolitiske systemet nådde nye høyder. Er denne mistroen dempet ned ett år senere?

      • Hvordan er velgernes forhold til politikk generelt?

      • Hva er velgernes forhold til Macron som president og til regjeringen ett år senere? (tillit, oppfatning av EM som venstre eller høyre, oppfatning av at EM gjør det han sier eller ikke)

      • Betyr streikene i Air France og SNCF at man igjen prioriterer gatemostand fremfor partipolitisk organisert motstand?

      • Hvordan blir velgernes valgoppførsel ved kommende valg (f.eks. EU-2019)?





    1. Midtlinja-perspektivet: Partiene: Velgernes vrede rettet seg mot etablerte regjeringspartier i fjor og promoverte to «outsidere» som forkastet eksisterende partipolitiske skillelinjer på hver sin måte. Hvem inkarnerer dagens motstand og hvorfor?

      • Hvilken rolle spiller Nasjonalforsamlingen og senatet som mostandspotensial mot Macron og hva betyr den gryende interne motstanden blant LREM-representanter! i Nasjonalforsamlingen?

      • Mélenchon erklærte at han skulle bli Macrons hovedutfordrer etter valget. Har han klart det? Hvis ikke, hvordan kan det forklares ?

      • Klarer Nasjonalfront å bygge seg opp igjen etter valgdramaet i 2017? Hvordan er lederskapet i partiet og har partilinja endret seg som en følge av valget?

      • Republikanerne har fått en ny leder etter et katastrofalt presidentvalg i fjor og et litt bedre parlamentsvalg. I hvilken grad er partiet på rett kurs igjen for å bli det største opposisjonspartiet?

      • Hvordan er alliansepotensialet på venstre- og høyresiden på sikt? Er alliansen mellom LR og NF en mer plausibel mulighet?





    1. Topp-down-perspektivet: Macron som president. Lederstil og resultater

      • Hva slags president er Macron sammenlignet med tidligere franske presidenter og spesielt etter «hyperpresidenten» og «normalpresidenten?»

      • Macron beskrev sitt ønske om å være en «jupiteriansk» president. Hva mente han med det? Det snakkes også veldig om «vertikalt lederskap.» Hva legges i dette?

      • Hvordan er Macrons forhold til a) velgerne; b) partiene; c) fagforeninger, d) medier

      • I hvilken grad er Macron «rikingernes president?»





    1. Utover-perspektivet: en ny utenrikspolitikk for Frankrike? Preges fransk utenrikspolitikk av brudd eller kontinuitet?

      • I hvilken grad er Macrons utenrikspolitikk inspirert av de Gaulle og Mitterrand (mitterrando-gaullismen) når det gjelder mål og midler?

      • Macron vant presidentvalget i fjor med et meget sterkt pro-EU program og har siden forsøkt å gjøre Frankrike til drivkraft i EU sammen med Tyskland og Merkel. Hvor vellykket er dette så langt og hvorfor?

      • Mange i og utenfor Frankrike er overrasket over det paradoksale «vennskapet» mellom Trump og Macron. Hvorfor valgte Macron en slik høy profilering med Trump og har vennskapsbåndene gitt ønskede resultater?

      • Frankrike er tilbake i Midtøsten på bakken med spesialstyrker sammen med USA, samtidig som Paris og Washington er på kollisjonskurs når det gjelder Iran-krisen. Hvilke muligheter har Frankrike til å påvirke det iranske atomprogrammet etter at USA trakk seg ut? Hva sier dette om de reelle mulighetene som fransk (og europeisk) utenrikspolitikk kan ha?



  • Om Macron og EU ved Litteraturhuset i Fredrikstad

    Om Macron og EU ved Litteraturhuset i Fredrikstad

    AreaS - Publisert den mai 23, 2018 av fro

    Europabevegelsen inviterer til debatt om Macron og EU 23. mai 2018 ved Litteraturhuset i Fredrikstad. Herved følger invitasjonen


    Macron er toneangivende i debatten om EUs fremtid og sammen med Tysklands Angela Merkel vil han gjøre EU sterkere og mer sammensveiset. Store spørsmål som grensekontroll og migrasjon, sikkerhet, klima og arbeid må håndteres på tvers av landegrensene.

    Macron har gitt klare advarsler til Trump om en eventuell handelskrig mot Europa og står med rak rygg mot Russland etter giftangrepet i Storbritannia. En markant figur i internasjonal og europeisk politikk. Kan Frankrike og Tyskland lede EU inn i en ny tid? Hva betyr dette for Norge og hvordan vil den franske presidenten påvirke Europa i fremtiden? Har Norge noen lignende visjoner for EU? 


    Vi diskuterer fransk og norsk politikk og smaker på franske viner slik man alltid har gjort det på kafeer i Paris.




    • Innledning ved Franck Orban er førsteamanuensis ved avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag, Høgskolen i Østfold.

    • En Marche i Norge, Veronique Revoy,  innleder om deres bevegelse og deres visjoner for EU og Europa.

    • Jan Erik Grindheim, forsker og tidligere leder av Europabevegelsen vil kommentere betydningen Macron har for utviklingen i EU og Europa, og Norges visjoner for og forhold til EU og Europa og regjeringen nye Europastrategi.

  • AreaS seminar om Macrons Frankrike ett år etter presidentvalget 22. mai 2018

    AreaS seminar om Macrons Frankrike ett år etter presidentvalget 22. mai 2018

    AreaS - Publisert den mai 18, 2018 av fro

    Har Frankrike kommet over fjorårets politiske jordskjelv?
    Ble Macrons seier et veiskille for europeisk politikk eller bare et hvileskjær i populistenes tilsynelatende kontinuerlige fremgang? Nøyaktig ett år etter det dramatiske presidentvalget i Frankrike gir Kjerstin Aukrust fra Universitetet i Oslo og Franck Orban fra Høgskolen i Østfold status for det partipolitiske landskapet og trekker noen perspektiver før et viktig Europavalg neste år.



    Kjerstin Aukrust er førsteamanuensis i fransk ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved UiO

    Franck Orban er leder for forskningsgruppen AreaS og førsteamanuensis i fransk ved Høgskolen i Østfold.

    Seminaret finner sted ved høgskolens bibliotek (Halden/Remmen) tirsdag 22. mai 2018 mellom kl. 11.15 og 11.45.

  • Topp 10 (men egentlig ikke) tips til å naile eksamen

    Topp 10 (men egentlig ikke) tips til å naile eksamen

    - Publisert den 11. mai 2018 av marihel



    For mange av oss er eksamen det verste vi vet, men er det virkelig så ille som vi tror? Eksamen handler ikke om hvor mye vi absolutt hater det, men om hvordan vi kan beherske å være midt i en situasjon der det kan oppstå stress. Det er helt vanlig å være nervøs og nervøs skal man faktisk være. Trikset er bare å lære hvordan vi skal kontrollere det, slik at den ikke tar styringen fra oss. Noe så rart og random som å puste riktig kan være den forskjellen. For da senker man skuldrene uten å tenke over det og man blir automatisk mer avslappet. Eksamen, om det så er muntlig, skriftlig eller begge for den saks skyld, må du huske at det er bare en vurdering. Ja, det er kanskje en mulighet å stryke, men det må da ikke bety the end of the world. Tenk på det som om du skal inn i et hus, men at hoveddøra er låst og du må dermed prøve å finne en ny vei inn. Du vet ikke om den finnes, men det skader ikke å prøve.

    Det er kanskje litt klisje å si det, men du må stole på deg selv for å kunne bestå. For selv om det er mange som støtter deg, er det viktigst at du støtter deg selv. Det hjelper ikke akkurat at det er du som er din verste kritiker. Et annet tips du kan bruke for å naile eksamen er å prøve og planlegge noe fint som du skal gjøre etterpå. Tenk heller på at du snart skal gjøre noe du gleder deg til og faktisk vil, men at du bare må igjennom et lite hinder først. Jeg hadde min første eksamen i vår for noen dager siden og selv om det kanskje ikke var alt jeg kunne, så visste jeg at uansett hva skulle jeg på kino med en venninne etterpå, og se på noe som jeg har gledet meg til lenge.

    Om disse metodene ikke fungerer for deg er det bare å gjøre det du selv føler er best. Men om dette har vært midt i blinken for deg, har det vært min ære å være en del av din eksamens-reise!

    Silje Ølmheim

  • I NRK Ekko for å diskutere politikertyper

    I NRK Ekko for å diskutere politikertyper

    AreaS - Publisert den mai 9, 2018 av elinsla

    Elin Strand Larsen i NRK Ekko



    Onsdag 9. mai møtte Elin Strand Larsen i NRK Ekko, sammen med Tone Sofie Aglen fra Adresseavisen og Gard Steiro fra VG, for å diskutere skandalisering, mediedrev og hva slags type politikere vi risikerer å ende opp med.

    Lytt til opptaket her

    Et medieklima med vedvarende skandalisering, også av mindre alvorlige normbrudd, framelsker bestemte typer politikere. I NRK Ekko skisserte Strand Larsen fire forskjellige politikertyper:

    • Den polerte og imageorienterte politikeren

    • Den grå og kjedelige politikerbyråkraten

    • Politikeren som gjør minst mulig og derfor minst mulig galt

    • Politikeren som setter alt annet til side for å svare på pressens relevante og irrelevante spørsmål


    Ingen av disse politikertypene vil bidra til demokrati og offentlig debatt. De vil bidra til å redusere mangfoldet av meninger i politikken, øke kløften mellom velgere og folkevalgte, sky politiske nyvinninger og la medienes dagsorden styre sitt politiske arbeid.

  • OL-press og kjendisfest

    OL-press og kjendisfest

    - Publisert den 30. april 2018 av marihel

    Henriette Bendiksen og Steven Bye, med adgangskort og ansvar midt i sentrum av TVNorge:)



    Tekst og bilde: Amalie Berger & Robin Horvath

    Etter tre måneder hos TVNorge har Steven Bye (24) og Henriette Bendiksen (22) fått et godt utbytte av praksistiden. Med kjendisfester, stort ansvar og mye morro har de fått opplevd litt av hvert og vært innom det meste. De føler at BIK har gitt dem et ekstremt godt grunnlag for en slik praksis.

    -Hadde jeg kommet her uten BIK så hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjøre. Det er veldig relevant for jobben og vi har fått bruk for mye teori som f.eks. historiefortelling, sier Steven.

    -Første uka var vi med på premierefesten til serien Hvite Gutter for å dekke Instagram og Snapchat. Vi har også fått vært med på flere premierefester etter det og snakket med kjendiser osv, sier Henriette.

    Men, alt er ikke bare lek i et stort firma som TVNorge, eller Discovery som det egentlig er, spesielt under OL. Mye var hemmelig og det var mye stress, da fikk de virkelig brukt det de hadde lært på BIK. Krisekommunikasjon, strategi og planlegging ble en stor del av hverdagen under OL-perioden.

    Til tross for mye press og stress syntes de at det var svært kult å være del av en historisk begivenhet. Før OL var de i et lite produksjonsteam som satt og lagde strategidokument til de som skulle til Korea. De måtte også være forsiktige med hva de delte av informasjon slik at andre kanaler ikke skulle få tak i dette.

    -Vi hadde ikke akkurat taushetsplikt, men det er jo åpenbart. Blir litt sånn ”Det som skjer i TVNorge, blir i TVNorge”, sier Henriette.

    -Vi har lært at man ikke skal ta noe for gitt. Man må være på og vise seg frem. Det er viktig å komme med ideer, for selv om vi bare er på praksis blir vi behandlet likt som de andre, det er bedre å prøve og feile enn å ikke prøve i det hele tatt, forteller Steven. -Det er kjedelig når man publiserer noe og det ikke går som du vil, men når man treffer spikeren på hodet kan man nå over en million personer, akkurat som jeg opplevde med et av innleggene jeg hadde ansvar for.

     

  • New Zealand på kryss og tvers, med bobil og kortstokk

    New Zealand på kryss og tvers, med bobil og kortstokk

    - Publisert den 23. april 2018 av intkomm

    Vi bestemte oss tidlig for at vi hadde lyst å dra til New Zealand i løpet av semestret vi var på utveksling i Brisbane. Fra slutten av mars til midten av april har studentene i Brisbane midsemester-break, så da passet det godt for oss å reise. Etter så mye varme og sol skulle det bli deilig med natur og frisk fjelluft.

    Vi var sju studenter som skulle dra sammen. Fire IT-studenter, en lærerstudent, meg som BIK-student fra Halden og et nytt bekjentskap fra sivilingeniørlinjen på NTNU i Trondheim. Vi ville leie en bobil og kjøre rundt på både nord- og sørøya, altså en tur fra Aukland til Queenstown, og til slutt ende opp i Christchurch for så å ta flyet tilbake til Australia. Dette skulle ta ti dager, så vi visste at vi hadde en del kjøring fremfor oss. Men, det var verdt både penger og timene i bilen. Det ble en av de koseligste og morsomste turene jeg har vært med på!

    Vi fløy grytidlig til Aukland den 4 april, en flytur på tre timer. Vel fremme på New Zealand prøvde vi å orientere oss frem til bobilutleien, noe som bare det er en prosess. Det kreves mye planlegging som vi heldigvis hadde gjort på forhånd. Her er det snakk om depositum og forsikring som skal betales, du må ha internasjonalt sertifikat og være klar over at man også her kjører på venstre side. Jeg, som ikke er noe fan av å kjøre bil og særlig ikke bobil, var glad for å slippe å kjøre i det hele tatt. Du får nemlig kun lov til å kjøre bobilen hvis du er registrert som sjåfør hos bobilselskapet.

    Vår flotte bobil!



    Etter gjennomgang av bobil og matinnkjøp prøvde vi å finne nærmeste campingplass for å overnatte, det viste seg ikke å være spesielt vanskelig. De fleste av oss var slitne og ville sove tidlig, så det ble en tidlig kveld. Neste morgen våknet vi til strålende sol og det ble en hyggelig frokost ute. Planen for dagen var å besøke Hobbiton og Rotorua. Hobbiton er kjent fra J.R.R Tolkiens bøker Lord of the Rings og The Hobbit, og er også et faktisk område der de har spilt in scener til filmene. Veldig kult og spennende for de som er interessert, kanskje ikke like kult og spennende for dem som ikke er det. Her tilbrakte vi noen timer før vi dro videre til Rotorua, som er et historisk område der Maui-folket stammer fra. Her fantes den verdenskjente Pohutu Geyser, en av de største geysirene i verden! Denne ville vi se på. I tillegg fikk vi oppleve en Kiwipark, gjørmebasseng, varme kilder etc. Dette er også en skole der du kan lære deg treskjæring, veving etc.

    Gjengen i et av Hobbiton husene.



    Ellers ble det ikke så lang visitt på nordøya, for allerede neste dag tok vi båten over fra nord til sørøya. En båttur jeg ikke kommer til å glemme med det første. Denne turen var fire timer lang og cirka halvveis, midt ute på åpent hav, så opplyser kapteinen at det er en nødsituasjon på båten og at vi må evakuere. Bare noen minutter senere sier kapteinen igjen at båten er i ferd med å synke. Mannskapet står klar med utstyr for evakuering, men ingen ser ut til å ha panikk. Og etter en liten stund igjen sier kapteinen at dette bare var en øvelse. Etter denne "koselige" opplevelsen gikk vi så i land på Picton og det ble noen timer kjøring i mørket til neste campingplass. Morgenen etter fant vi ut at vi var i nærheten av en kjent strand ved navn Hokitika. Her skulle det finnes nesten helt grønne steiner, såkalte Jadesteiner, som vi kunne selge og tjene penger på hvis vi fant noen. Men vi hadde ikke lykken på vår side og fikk dra fra stranda steinløse. Men fikk derimot tatt veldig mange fine bilder. Det var også planlagt mye kjøring også denne dagen, så da vi kom fram til campingplassen med varme badebasseng, spa og gratis Wifi, så var det helt klart verdt litt kjøring. Her koste vi oss veldig.

    Målet for dag fem var å besøke Franz Joseph, en berømt isbre, og samtidig få oppleve litt turmiljø. Etter dager med kun strålende sol fikk vi nå masse regn, men det ble fortsatt en fin tur! Det sluttet å regne da vi vel var på plass inne i bobilen, så dagens kjøring ble en vakker tur. Vi stoppet på mange steder for å ta bilder av den fine naturen, spilte kort og spiste lunsj ute i solen før vi endte opp i Wanaka. Dette var en liten, vakker by med en veldig stor attraksjon – et tre som vokser i vannet. Da vi kom frem, relativt sent på ettermiddagen, var det masse mennesker som stod på stranden for å ta bilde av treet.

    Det berømte treet i Wanaka.



    Vi møtte høsten i Wanaka, nesten alle trærne var oransje og det var skikkelig kaldt. Så det ble til å ta på seg masse klær. Så, de som tenker seg til New Zealand på denne årstiden, husk å ta med varme klær! Det blir kaldt, jeg lover. Etter en kald natt, da vi lå med alle klærne på oss, våknet vi tidlig og kjørte mot Queenstown. Her skulle vi være i to til tre dager, for her fantes det mye å gjøre! Her var det også like kaldt som i Wanaka. Ut mot ettermiddagen kom vi frem og vi bestemte oss for å se oss rundt i byen. Vi spiste mat på en italiensk restaurant, som ikke var særlig god etter min mening. Deretter tok vi gondol opp på et fjell for å se på utsikten over byen, mens noen av oss bestemte oss for å kjøre gokart rundt på fjellet. Her var det også mulig å paraglide og kjøpe suvenirer. Etter disse små eventyrene måtte vi finne et sted å campe. Det var enklere sagt enn gjort, så vi endte til slutt opp på et forlatt lite sted, uten strøm, vann eller do. Vi hadde en streng regel i bobilen om at ingen fikk bruke do, fordi alle nektet å tømme den når turen var ferdig. Så da fikk vi bare bite i det sure eplet og gå på do ute.

    På vei til Queenstown.



    Ellers hadde vi en avtale om at de som kjørte bil slapp å lage mat, og de som lagde mat trengte ikke ta oppvasken. Grei deal.

    Morgenen etter ble det strikkhopping og tur i Kiwiparken. Kiwi er nasjonaldyret på New Zealand og de er veldig stolte over det. De er veldig flinke til å passe på disse dyrene, da de er en truet dyreart. Her møtte vi regnværsdag nummer to og det var enda kaldere enn regnværsdag nummer en. Jeg gikk rundt med tre lag med klær og en Helly Hansen-jakke, og frøs fortsatt. Vi tok en tur til nærmeste badeland for å endelig få ta en dusj og samtidig kose oss i bassenget – veldig morsomt! Etter det ble det samme campingplass som forrige natt, inkludert et mer mislykket forsøk på å lage mat. Kylling og ris som ble grøt. Men det fikk bare bli sånn, og det ble mer snacks til middag den dagen.

    Nå hadde vi ikke så mange dager igjen og et av våre siste stopp var å dra til Mount Cook, et veldig kjent fjellområde på New Zealand. Bilturen dit var magisk. Supervakkert miljø med store snødekkete fjell, laguneblått vann og strålende sol møtte oss her. Det var til og med snø på bakken! Så det ble veldig mange stopp for å ta bilder denne dagen. Fylt av inntrykk kom vi frem til Mount Cook og hadde muligheten å velge mellom to forskjellige campingplasser, en med strøm og en uten. Vi valgte den uten, da den var billigere. Men da vi fikk vite at det skulle være ti minusgrader skiftet vi fort mening og valgte å bytte, til tross for prisen. Vi orket ikke å fryse igjen. Denne dagen ble middagen vellykket og det ble filmkveld i den varme bobilen.

    For en utsikt!



    På regnværsdag nummer tre, altså nest siste dag før vi skulle reise tilbake til Brisbane, tok vi en fjelltur i Mount Cook området. Vi var skuffet over været, men dro likevel fortsatt ut på tur. Til tross for regnværet, som etter hvert gikk over til sol, så ble det en fin tur som også den endte opp ved en isbre med laguneblått vann. Vi tok oss tilbake til bobilen og kjørte til en café og spiste litt mat for så å kjøre videre til Christchurch der vi skulle sove. Vi var litt triste over at turen snart var over, men gledet oss til å kunne sove i ordentlige senger igjen, og ha tilgang til dusj og do. Det ble Dominos (Pizza) og brødskiver til middag, da vi nesten ikke hadde noe mat igjen, og en tidlig kveld på oss alle. Dagen etter ble det utvasking av bobil for så å levere den tilbake. Dette tok lenger tid enn det vi trodde så vi fikk dårlig tid da vi skulle til flyet. Vi stresset oss gjennom Security for så å få beskjed om at flyet var nesten en time forsinket. Da kunne vi puste litt ut, spise litt mat og nyte det siste av New Zealand for denne gang.

    Det er egentlig veldig vanskelig å beskrive og forklare hvordan turen var, en slik tur må man nesten oppleve selv. Det ble mange inntrykk på kort tid. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å dra, og det ble en vellykket tur!

    Så, her er noen siste råd fra meg hvis du ønsker å dra til New Zealand:

    * Ha med ekstrapenger (uansett om du skal reise eller ikke), det er veldig greit å ha penger for å kunne oppleve ting når du først er på utveksling. Det er mye du vil se.

    * Ordne forsikring og internasjonalt førerkort.

    * Google masse før dere drar og legg opp en ordentlig kjørerute, så dere ikke kjører mye feil. Diesel er dyrt.

    * Organisere arbeidsoppgavene, så som matlaging og oppvask.

    * Ha med varme klær og regntøy.

    * Husk at ting kan ta lenger tid enn det du tror.

    * Kjøp en kortstokk, den blir mye brukt!

     

     

    Iselin Dahl

     

  • Program for mastersamlingen 9. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-037

    Program for mastersamlingen 9. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-037

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 5. mars 2018 av kjerstio

    Program for mastersamlingen 9. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-037

    Hver deltager har en halvtime til disposisjon. Denne halvtimen skal omfatte både presentasjon og tid til diskusjon og spørsmål. Presentasjonen bør helst være på svensk eller norsk, men eventuelle power-point presentasjoner og hand-outs kan gjerne være på engelsk, fransk eller tysk.

     

    09.00-                            Velkommen (kaffe og te, og det blir småpauser i løpet av formiddagen)

     

    09.00-09.30                  Astrid Bøhn-Abrahamsen

    09.30-10.00                  Gunhild Langøien

    10.00-10.30                  Adriana Prada

    10.30-11.00                  Elise Forøysund

    11.00-11.30                  Lisbeth Lindquist

    11:30-12.00                  Elisabeth Eriksen

    12.00-12.30                  Kim Rognerudengen

     

    12.30-13.00                  Lunsj (vi inviterer)

     

    13.00-13.15                   Praktisk informasjon – veien videre fram mot ferdig masteroppgave

    13.15-16.00                   Tid til å diskutere arbeidet med veileder(e) og andre

     

    Med forbehold om forandringer hvis vi får flere påmeldinger fra studenter.

     

  • SEMINAR  24 nov: Hvordan får jeg publisert forskningen min?

    SEMINAR 24 nov: Hvordan får jeg publisert forskningen min?

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 19. oktober 2017 av mhh

    Åpent Seminar i regi av SkUL på Høgskolen i Halden med Professor Tone Kvernbekk, UiO
    Tid: 24 NOVEMBER, på Remmen.
    Professor Kvernbekk vil snakke om krav og rammer for en artikkel, og hvordan reviewer arbeider/tenker.Det vil legges opp til at noe av arbeidet gjøres i en worksop, med utgangspunk i konkrete tekster.

    Registrer påmelding elektronisk her
    Frist for påmelding: 21 November

    PROGRAM seminar:
    Hvordan får jeg publisert forskningen min?
    eller : Publish or Perish ?

    Fredag: 24. November 2017
    Kl: 11:00 – 15:00
    Rom: E1-041

    Professor Tone Kvernbekk UiO, Institutt for Pedagogikk og Medredaktør i: Scandinavian Journal of Educational Research tonekv
    Hun vil se på artikler fra forfatter-, reviewer- og redaktør-perspektiv, snakke om tidsskriftprosessen, fortelle hva ‘papere’ (innsendte artikler) som regel ryker ut på (og som man derfor må passe på), og har masse tips til struktur og skrivemåte.

    11:00 – 13:00: Forelesning
    13.00 – 13:30: Pause, med mat og drikke
    13:30 – 15:00: Workshop. Vi ser på to artikler og drøfter dem i lys av hva som kan gjøres for å få dem publisert

    Vel Møtt!

    NB! Vær vennlig å melde deg på hvis du ønsker å delta (nødvendig for matbestilling og for å få materiell i forkant til workshop delen)
    Evt. spørsmål kan rettes til: marit.h.hoveid@hiof.no

  • Møte SKuL tirsdag 26. september kl 1330-1500

    Møte SKuL tirsdag 26. september kl 1330-1500

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 4. september 2017 av fca

    Møteplan
    1330-1345: Oppsummering fra foregående år og kort referat fra møtet med SKuL 11. sept. v/Fred
    1345-1415: Innspill og forslag til dette året v/alle
    1415-1435: The School Leader as Ideal Type How to reconcile Max Weber with the concept of school culture v/Roger.
    1435-1500: Elevmedvirkning i skoleutvikling v/Roald (og Roger)

    Vel møtt!
    Fred

  • SKuL seminar - presentasjons av arbeider i satsingsområdet

    SKuL seminar - presentasjons av arbeider i satsingsområdet

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 16. mai 2017 av Hilde Wågsås Afdal

    Hvert halvår arrangerer SKuL et seminar hvor deltakere i satsingsområdet presenterer pågående arbeider. ALLE ER HJERTELIG VELKOMMEN!

    Tid: 13. juni 2017, kl. 09.00 -14.00, det serveres lunsj!

    Rom: D1-058

    Påmelding: Innen 9. juni HER

    PROGRAM:

    09.15-09.45:  Sanna Forsström: Programmering i matematikkundervisning, - en litteraturgjennomgang

    09.45- 10.15: Karine Stjernholm: Nyere talemålsutvikling i Østfold

    PAUSE

    10.30-11.00: Gro Anita Myklevold & Camilla Bjørke: Det var en gang i et klasserom… –  om bruk av litteratur i begynneropplæringen i engelsk.

    11.00- 11.30: Roger Sträng: The School Leader as Ideal Type

    LUNSJ

    12.00-12.30: Maja Michelsen: Kunsten å være vektløs – identitetskonstruksjon og metaforer i tre barnebøker om seksuelle overgrep

    12.30-13.00: Inger Martine Mosfjeld: Barns språkutvikling: Startalder og andrespråkstilegnelse av finitthet i norsk

    13.00-13.30: Fred Carlo Andersen: The Sami Experience and Facilitating the Education of Recent Minorities

    VEL MØTT!

     

  • SKuL seminar: Hvordan gjøre og skrive en systematisk"literature review". 25.04, 11.30-15

    SKuL seminar: Hvordan gjøre og skrive en systematisk"literature review". 25.04, 11.30-15

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 11. februar 2017 av Hilde Wågsås Afdal

    Hvordan gjøre og skrive en systematisk "literature review"?

    Tid:  Tirsdag 25. april, kl. 11.30-15, lunsj blir servert!

    Sted: E1-042

    Påmelding: innen 21. april: HER

    Seminarinnhold:

    I dette seminaret blir det fokusert på ulike typer litteraturreview og hvordan disse konkret kan gjennomføres. Ulike eksempler på reviews fra utdanningsfeltet blir diskutert:

    Noen av disse vil være:

    Evans, C. (2013). Making sense of assessment feedback in higher education. Review of educational research83(1), 70-120.

    Keelchtermans, G. (2006). Teacher collaboration and collegiality as workplace conditions. A review. Zeitschrift für Pädagogik. 52, 220-237. 18 s.

    Mausethagen, S. (2013). A research review of the impact of accountability policies on teachers’ workplace relations. Educational Research Review, 9(1), 16-33.

    Prøitz, T. S. (2010). Learning outcomes: What are they? Who defines them? When and where are they defined? Educational assessment, evaluation and accountability22(2), 119-137.

    Vangrieken, K., Dochy, F., Raes, E. & Kyndt, E. (2015). Teacher collaboration: A systematic review. Educational Research Review. Vol. 15, 17-40. 24 s.

    Kursholdere: Førsteamanuensis Sølvi Mausethagen (HIOA)

    og

    førsteamanuensis Tine Prøitz (HSN)

  • Éndagssamling i masteroppgaveskriving fredag 9. mars 2018

    Éndagssamling i masteroppgaveskriving fredag 9. mars 2018

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 16. januar 2018 av kjerstio

    Kjære studenter!

    Alle dere som er i gang med å skrive masteroppgave eller som er er i ferd med å starte opp arbeidet med masteroppgaven, inviteres hermed til en éndagssamling i HiØs lokaler, rom E1-037, på Remmen i Halden fredag 9. mars 2018. Vi starter klokken 09:00 og holder på til ca. klokken 16:00.  Vi spanderer lunsj og kaffe/te.

    På denne samlingen vil vi at dere skal presentere det prosjektet dere arbeider med i forbindelse med masteroppgaven, og alle er velkomne – uansett stadium i prosessen, alt fra skisser/løse tanker til mer eller mindre ferdige produkt kan legges fram. Her vil dere få respons og inspirasjon fra både lærere og medstudenter. Hver deltaker får en halv time til disposisjon. Innenfor denne halvtimen skal prosjektet presenteres, og det må også være noe tid til diskusjon og spørsmål. Presentasjonen må holdes på norsk eller svensk, men eventuelle powerpoint-presentasjoner og hand-outs kan godt være på tysk, engelsk eller fransk. Ønsker dere å bruke powerpoint, ta med PP-presentasjonen på en minnepinne eller egen bærbar PC.

    Vi vil gjerne vite hvor mange som kommer, og ber dere derfor – innen 26. februar – sende en e-post enten til Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no) eller Eva L. Björk (eva.l.bjork@hiof.no), hvor dere sier fra at dere vil være med.

    Hilsen koordinatorene Eva, Guri og Kåre

    (eva.l.bjork@hiof.no, kaare.solfjeld@hiof.no, guri.e.barstad@hiof.no)

  • Éndagssamling i masteroppgaveskriving

    Éndagssamling i masteroppgaveskriving

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 16. januar 2017 av kjerstio

    Kjære studenter!

    Alle dere som er i gang med å skrive masteroppgave eller som er er i ferd med å starte opp arbeidet med masteroppgaven, inviteres hermed til en éndagssamling i HiØs lokaler, rom E1-041, på Remmen i Halden fredag 10. mars 2017. Vi starter klokken 09.00 og holder på til ca. klokken 16. Vi spanderer lunsj og kaffe/te.

    På denne samlingen vil vi at dere skal presentere det prosjektet dere arbeider med i forbindelse med masteroppgaven, og alle er velkomne – uansett stadium i prosessen, alt fra skisser/løse tanker til mer eller mindre ferdige produkt kan legges fram. Her vil dere få respons og inspirasjon fra både lærere og medstudenter. Hver deltaker får en halv time til disposisjon. Innenfor denne halvtimen skal prosjektet presenteres, og det må også være noe tid til diskusjon og spørsmål. Presentasjonen må holdes på norsk eller svensk, men eventuelle powerpoint-presentasjoner og hand-outs kan godt være på tysk, engelsk eller fransk. Ønsker dere å bruke powerpoint, ta med PP-presentasjonen på en minnepinne eller egen bærbar PC.

    Vi vil gjerne vite hvor mange som kommer, og ber dere derfor – innen 26. februar – sende en e-post enten til Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no) eller Eva L. Björk (eva.l.bjork@hiof.no), hvor dere sier fra at dere vil være med.

    Hilsen koordinatorene Eva, Guri og Kåre

    (eva.l.bjork@hiof.no, kaare.solfjeld@hiof.no, guri.e.barstad@hiof.no)

  • Program för uppstartseminarier 12–13 januari 2018

    Program för uppstartseminarier 12–13 januari 2018

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 20. november 2017 av kjerstio

    Allmän information 

    Plats:                   Humanisten, Institutionen för språk och litteraturer, Göteborgs universitet
    Besöksadress:   Renströmsgatan 6,
    Lokaler:               Gemensamma moment och engelska: D404; tyska: C454; franska: H737

    Kartor:
    http://hum.gu.se/digitalAssets/1508/1508198_lorensberg_a4.jpg
    http://www.hum.gu.se/digitalAssets/1353/1353214_orienteringstavla-ht2011_sv.pdf  

    Fredag 12/1: Metod och projekt: vetenskapligt skrivande (språkvetenskap, interkulturellt lärande/film och litteratur) samt litteratursökning
    OBS! För momentet Litteratursökning ses vi i foajén på Universitetsbiblioteket för vidare guidning.

    08.30 – 08.55                     Gemensam samling och allmän information
    09.00 – 10.00                     Vetenskapligt skrivande: metod och teori inom språkvetenskap

    med didaktiskt perspektiv

    10.00 – 10.30                     Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    10.30 – 12.30                     Litteratursökning - universitetsbiblioteket informerar (plats: UB, Seminarium 3)

    12.30 – 13.30                     Lunch (kan t.ex. köpas i Humanistens café)

    13.30 – 15.15                     Vetenskapligt skrivande: den vetenskapliga texten
    15.15 – 15.30                     Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    15.30 – 16.30                     Vetenskapligt skrivande: interkulturellt lärande och/eller film
    16.45 – 17.45                     Vetenskapligt skrivande ur ett litterärt perspektiv
    18.00 – 21.00                     Gemensam kvällsbuffé på Humanisten. (Ta med ca 50 SEK till avgift för dryck.)

    Lördag 13/1: Litteratur i undervisningen I & projektarbetet

    09.00 – 11.30                    Uppstartseminarium för Litteratur i undervisningen I
    11.30 – 12.00                    Fika och mingel (kaffe/te serveras på plats)
    12.00 – 14.00                    Diskussion kring ämnesval för metod och projekt (alla deltagande lärare)

    Varmt välkomna!

    Institutionen för språk och litteraturer
    Göteborgs universitet
    Monika Mondor/Christine Fredriksson/Christina Lindqvist

    NB! Vi gjør oppmerksom på at norske studenter som har disse kursene i sin utdanningsplan for våren 2018, automatisk er påmeldt. Har du spørsmål om untdanningsplanen, ta kontakt med studiekonsulent for nettstudier Kjersti O'Callaghan (kjersti.ocallaghan@hiof.no)

    Svenske studenter som har spørsmål omkring påmeldingen til disse kursene, ta kontakt med programkoordinator Angela Marx-Åberg (angela.marx-aberg@lnu.se)

  • Flyktninger har fortsatt rettigheter

    Flyktninger har fortsatt rettigheter

    Wenstøbske betraktninger - Publisert den 18. oktober 2017 av admin


    Når enkeltmennesket blir objekter for vrangforestillinger om etnisitet og religion
    må vi som sosialarbeidere ta ansvar. Sosialarbeidere må delta mer i samfunnsdebatten
    med sin kunnskap om sosiale utfordringer for asylsøkere og innvandrere.


    Vi har en humanistisk arv og tradisjon i Norden som er verdt å ta vare på. Norge må se enkeltmennesket der andre ser flyktningstrømmer. Norge må ivareta rettsikkerheten
    der andre velger raske løsninger. Norge må tenke langsiktighet der andre stenger grensene.

    Det finnes ingen streng og rettferdig flyktningpolitikk. Men det finnes en flyktningpolitikk basert på internasjonale konvensjoner. Derfor er det viktig at Norge som nasjon følger opp sine internasjonale forpliktelser.

    Kvinner og barn er mest utsatt for ydmykende handlinger i krise- og krigsområder. Samtidig har verdenssamfunnet både vedtatt menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen for å ivareta deres rettsikkerhet. Derfor er det så viktig at de nordiske landene står opp for barn som utsettes for krenkelser.

    Svært få ønsker å flykte fra sine hjem. Å flykte fra sitt hjemland er siste utvei. For mindreårige er det ekstremt utfordrende. For mange er reisen fra hjemlandet en reise med mange prøvelser. Noen når aldri fram og dør underveis.

    Å være flyktning i dagens Europa er annerledes enn etter andre verdenskrig. Den gang var det et uttrykt ønske om å lage en ny verdensorden som skulle hindre nye kriger. FN ble etablert, og vi fikk erklæringen om menneskerettigheter.

    Et av de viktigste områdene FN arbeider med er utfordringer knyttet til flyktninger og deres hverdag. Dette arbeidet er forankret i FNs flyktningkonvensjon vedtatt på 1950- tallet.

    Vi ser i dag et utfordrende verdensbilde der menneskerettighetserklæringens artikkel 2 blir prøvet. Artikkelen legger tydelig vekt på at «Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, for eksempel på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet».

    Når enkeltmennesket blir objekter for andres vrangforestillinger om etnisitet og religion må vi som sosialarbeidere ta ansvar. Sosialt arbeids tradisjon handler om å arbeide mot sosial urett. Både i Norge og internasjonalt. Derfor er det så viktig at sosialarbeidere deltar i samfunnsdebatten med sin kunnskap om sosiale utfordringer for mindreårige asylsøkere og voksne innvandrere. Det er ikke mange som gjør nettopp det.

    I Norge har vi bekjempet fattigdom gjennom å bygge sosiale sikkerhetsnett for de som faller utenfor vårt samfunn. Nå er det flyktningene i Norge som kan bli de nye fattige om vi ikke tar deres utfordringer på alvor. Spesielt innen arbeidsliv og skole.

  • Plan for samlinger 2018

    Plan for samlinger 2018

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 10. oktober 2017 av kjerstio

    12. og 13. januar: Samling i Göteborg med oppstart av emnene Metode og prosjekt og Litteratur i undervisningen 1

    9. mars: Seminar i Halden for dem som begynner på eller er i ferd med å skrive masteroppgave

    30. og 31. august: Samling i Halden med oppstart av emnene:
    • Fokus på form,
    • Kommunikasjon
    • Interkulturell læring
    • Litteratur i undervisningen II
    • Elevspråksanalyse
    • Språklig variasjon

    Program og mer informasjon om disse samlingene kommer på denne nettsiden etter hvert.

  • Program for mastersamlingen 10. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-041

    Program for mastersamlingen 10. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-041

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 2. mars 2017 av kjerstio

    Hver deltager har en halvtime til disposisjon. Denne halvtimen skal
    omfatte både presentasjon og tid til diskusjon og spørsmål.
    Presentasjonen bør helst være på svensk eller norsk, men eventuelle
    powerpoint-presentasjoner og hand-outs kan gjerne være på engelsk,
    fransk eller tysk.

    09.00-09.30: Ragnhild Øverland
    09.30-10.00: Siv B. Ringen
    10.00-10.30: Karianne Strauman
    10.30-11.00: Anders Auberg
    11.00-11.30: Kathrine Staksrud
    11.30-12.00: Ann Iren Stangvik

    12.00-12.30: lunsj (vi inviterer)

    12.30-13.00: Mette Mortensen
    13.00-13.30: Grete Ruud Matthews
    13.30-14.00: Michele Miljkovic
    14.00-14.30: Tove Andrews
    14.30-15.00: Irene Nerli

    15.00-16.00: praktisk informasjon – veien videre fram mot ferdig
    masteroppgave.

    Deretter: uformelle samtaler om masterprosjektene deres med
    veiledere og andre deltakere.