Test

 

 

  • Innspurten

    Innspurten

    Innovasjons- og forbedringspotensial innen byggeprosesser - Publisert den 24. mai 2022 av hermines

    Jeg er nå i sluttfasen med arbeidet med bacheloroppgaven. I denne fasen blir det mye gjennomlesning og kritisk vurdering av arbeidet som er gjort til nå. Dette er viktig for å få en god diskusjon og komme med forslag til tiltak som AF Bygg Østfold kan vurdere og implementere.

  • Det er aldri for seint, si!

    Det er aldri for seint, si!

    - Publisert den 27. mai 2022 av studentassistent

    Jeg heter Vigdis Lunde og er for evig stolt BIK’er. Jeg ble «gamla i klassen» i BIK-kullet 2012–2015 da jeg startet på nytt utdanningsløp som 40-åring, og var ikke spesielt høy i hatten første skoledag. Den gang hadde jeg allerede jobbet markedskommunikativt i flere år, men det var musikk som hadde vært hovedprioritet siden jeg var tenåring. Veien til drømmejobben – som jeg har i dag – var kanskje lang og broket. Men hver erfaring underveis har vært nyttig og gjort meg til en bedre kommunikatør. Forhåpentligvis også til et bedre menneske. 

    Jeg er samfunnsengasjert, og kanskje over gjennomsnittet opptatt av demokratiske prosesser, politisk administrasjon og lokal forvaltning. Gjennom Mari Hellums (ja, alle elsker vi Mari️) nettverk av flinke folk, fikk jeg praksisplass ved Stortingets informasjonsseksjon. Der skrev jeg bacheloroppgaven min som omhandlet demokratisk engasjement hos førstegangsvelgere. Så måtte jeg ut på en rundtur, før jeg til slutt skulle vende tilbake til byråkratiet. 

    Etter endt bachelor jobbet jeg i en periode som rådgiver i attføringsbransjen. Derfra gikk veien videre til et kreativt kommunikasjonsbyrå, og jeg fikk prøve flere hatter. Parallelt begynte jeg på masterutdanning på deltid, i digital kommunikasjonsledelse ved BI (still a work in progress). Deretter tilbrakte jeg tre år i Halden, som kommunikasjonsrådgiver ved Det Norske Blåseensemble. Da kunne jeg virkelig forene lidenskapene mine i livet: kultur og kommunikasjon. Hvilket til slutt fristet meg til å etablere egen drift med leveranse av digitale kommunikasjonstjenester til kulturaktører, og jeg fikk raskt mange spennende kunder i porteføljen. Så kom pandemien, ingen kulturelle arrangementer kunne gjennomføres og alle kundene mine forsvant naturlig nok over natten. Heldigvis åpnet det seg en mulighet til å tilbringe ett år som rådgiver hos digitalbyrået Techweb i Sarpsborg; et særdeles fremoverlent og innovativt selskap, veldrevet av unge og herlige gründere. Jeg lærte masse.

    I begynnelsen av 2021 dukket det opp en spennende stilling som rådgiver i virksomhet stabstjenester i Sarpsborg kommune, som også er jobben min i dag. Jeg har en innholdsrik og variert arbeidshverdag og fantastiske kolleger. I all hovedsak er jeg rådgiver for kommuneområde samfunn, hvilket betyr at jeg får bidra til et mangfold av kommunens mange og viktige oppgaver, på flere arenaer. Det aller beste er nettopp det at jeg opplever jobben min som meningsfull. Jeg vet at innsatsen min er viktig for mange. 

    Tiden som BIK’er ble avgjørende for meg på så mange måter. Først og fremst var det en slags klassereise i både egen og andres kultur. Jeg vokste enormt på å oppleve hvilken kapasitet jeg hadde, og ble samtidig veldig ydmyk for alt jeg ikke vet og kan: andres kunnskap og kompetanse. Og selv om jeg kom fra en ensemble-kultur der man har lært seg å være én i flokken, så hadde jeg fortsatt mye å lære av kollokviearbeid. En kjempeviktig erfaring å ha med seg videre, da jeg i tiden etterpå utelukkende har jobbet i knallsterke team. Jeg elsker å lære av flinke kolleger, og digger det når jeg selv kjenner at jeg kan bidra inn i gruppa. 

    Siden jeg var voksenstudent, kjente jeg relativt godt til arbeidsmarkedet der ute. Jeg visste også at jeg etter endt utdanning skulle konkurrere om jobbene med folk på min alder som har lang og relevant erfaring og ansiennitet, som de har opparbeidet seg mens jeg prioriterte en helt annen karriere. Mitt tips går derfor til andre «godt voksne», som enten nylig har tatt fatt på BIK-studier, eller som vurderer å gjøre det. Og som kanskje til og med er pessimistiske med tanke på fremtidig jobb/karriere eller nøler litt. 

    Min erfaring er nemlig at noen år på rompa – i kombinasjon med fersk kunnskap og et motivert hode – er svært attraktivt i arbeidsmarkedet. Det gjelder bare å ikke gi opp i første motbakke. Jovisst er det tøft med studier i voksen alder, når man kanskje også har barn og hele familiekabalen gående. Eller når man som voksen jobbsøker opplever å få nok et avslag i innboksen. Jeg innrømmer glatt at det har kostet. Tidvis svært dyrt. Men man overlever stadig nye grå hår, kannevis med kaffe og utallige våkenetter når innleveringsfrister kryper stadig nærmere. Fordi mestringsfølelse trumfer det aller meste. I den andre enden venter det en ny og spennende yrkeskarriere. Kanskje til og med en stolt utgave av deg selv som du godt kan like. En yrkeskarriere kan tross alt bli veldig lang, hvis man bare er mellomfornøyd med hylla man først havnet på, eller det av andre grunner ikke fungerer. 

    Det er virkelig aldri for seint. Jeg lover.

    Profil: Vigdis Lunde

    Beste hilsen,
    Vigdis

  • Workshop med Asker Entreprenør og underentreprenører

    Workshop med Asker Entreprenør og underentreprenører

    Lean Construction - Publisert den 23. mai 2022 av cmandrea

    For å gjennomføre bacheloren vår på den best mulige måten er det viktig med involvering og samarbeid med Asker Entreprenør og deres underentreprenører. Dette har vi da gjort ved å holde en workshop der vi har vist frem det vi har tenkt på som løsning, og hvordan de skal bruke dette fremover. Under workshopen var vårt hovedfokus å implementere logistikkplan sammen med Lean-plan. Dette synes både hoved- og underentreprenør er en god idé, og noe å bygge videre på etter at vår bachelor er levert. De har under hele vårt opphold vært motiverte mot å se hvilken løsning vi ender opp med, og vært behjelpelige med alt vi skulle trenge til å løse vår oppgave.

     

    Under workshopen ble det fordelt ulike fag til hovedentreprenør da flere av underentreprenørene ikke hadde mulighet til å delta. Dette måtte gjøres for å implementere alle fag som er involvert i byggeprosessen, slik at logistikkplanen ble mer realistisk enn ved at færre av underentreprenørene som ikke dukket opp heller ikke var med. Dette bidro til godt samarbeid, og alle var flinke til å involvere seg i prosessen. Vi som arrangører av workshopen gikk rundt og svarte på eventuelle spørsmål, og fikk et innblikk i deres tankemåte ved å implementere logistikkplan inn i Lean-plan.

     

    For å oppsummere workshopen vår fikk vi et veldig godt utgangspunkt for å gi bedriften noe å jobbe på videre når vår tid er over hos de. Vi gjorde oss forstått og vi fikk til å involvere alle parter for å få dette til å fungere når de skal begynne med Lean-plan ved neste planlegging og da legge inn logistikkplanen sammen med dette .

     



    Nå går resten av tiden på å ferdigstille bacheloren vår og reflektere over alt arbeidet vi har gjort gjennom dette semesteret.

     

     

  • Informasjonsvideo - Produksjon

    Informasjonsvideo - Produksjon

    Miljøledelse - Publisert den 20. mai 2022 av ojmathis

    No description available.


    Idag har vi vært i Moss og spilt inn en informasjonsvideo om Lyse Netters miljøinnsats. Formålet med videoen er å rette oppmerksomheten mot festivalens miljøfokus, og å få frem verdien av kildesortering og bærekraftig bruk av festivalens ressurser. Videoen er et samarbeid mellom Lyse Netter, Miljøfestivalen, Høgskolen i Østfold og Slipstream Media AS. 

  • Presidentvalg i Frankrike bookmark : et dypdykk i fransk politikk

    Presidentvalg i Frankrike bookmark : et dypdykk i fransk politikk

    DIXIT TACITUS - Publisert den 19. april 2022 av fro

    Presidentvalg i Frankrike

    Foto: Anna Lombardi, senior data and digital graphics journalist, the times and the sunday times



    Det er straks duket for presidentvalg i Frankrike og SIFA inviterer til et dypdykk i fransk politikk!

    Allerede på søndag, 10. april, går den franske befolkningen til valgurnene for å stemme frem deres neste president. All historikk tilsier derimot at det vil kreve en andre valgomgang før en kandidat oppnår flertall. Denne valgomgangen avholdes søndag 24 april, og først da får vi trolig svar på hvem som blir Frankrikes neste president. Går det mot gjenvalg for den sittende presidenten Emmanuel Macron, som virker å ha vind i seilene? Eller vil kandidater fra mer ytterliggående partier på høyre eller venstresiden ta opp kampen med Macrons pro-europeiske sentrumsparti?

    Frankrike er en avgjørende kraft i Europa, og hvem som blir landets neste president vil få store følger for forholdet mellom Frankrike og omverden, spesielt Frankrike og EU.

    Valget vil også definere hvordan Frankrikes videre politiske fremtid vil se ut, for hva skjer med venstresiden, høyresiden og ytre høyre hvis Macron blir gjenvalgt med stor støtte i befolkningen? Senere i år skal det også avholdes valg til den franske nasjonalforsamlingen, hvor den nyvalgte presidentens mandat og styringsevne bestemmes.

    Det er mange spennende spørsmål knyttet til årets presidentvalg, og til å hjelpe oss med å besvare disse har vi i SIFA alliert oss med noen av de fremste Frankrike-kjennerne i Norge. Vi har gleden av å invitere Tove Gravdal (journalist og forfatter), Franck Orban (førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold) og Raino Malnes (Professor ved Institutt for Statsvitenskap, UiO) til Litteraturhuset tirsdag 19. april for et dypdykk i fransk politikk!

  • Blokk mot blokk ved presidentvalget i Frankrike

    Blokk mot blokk ved presidentvalget i Frankrike

    DIXIT TACITUS - Publisert den 11. april 2022 av fro

    Dette bildet er fra TV-duellen mellom Marine Le Pen og Emmanuel Macron i 2017. Bakgrunnsbilde: Skjermdump fra YouTube / La Tribune



    Franske velgere tok denne helgen et skritt videre i prosessen med å vrake det som var igjen av partisystemet som har styrt landet i over seksti år. En ny partipolitisk deling trer fram. Den vil trolig dominere etter at andre valgomgang 24. april og parlamentsvalget i juni er tilbakelagt.

    Ved forrige presidentvalg i 2017 ble uttrykk som “sjokkvalg” eller “politisk jordskjelv” brukt for å beskrive sluttresultatet. Illsinte velgere snudde ryggen til den tradisjonelle blokkdelingen med venstre- og høyresiden de hadde levd med siden den femte republikk ble etablert i 1958. Et slikt oppgjør rammet i første omgang sosialistpartiet. For tredje gang i sin historie klarte verken partiet eller venstresiden å kvalifisere seg til andre valgomgang (1969, 2002, 2017). Skuffede venstrevelgere så på runde to mellom Le Pen og Macron fra sofakroken. Sosialistpartiet fikk sitt nest verste resultat noensinne (6,36 % i 2017 mot 8,6% i 1969). Allerede da hevdet man at partiet var truet av utslettelse.

    I år knuste velgerne partiet som ga landet to presidenter det lille som var igjen. Kandidaten for sosialistpartiet Anne Hidalgo fikk 1,75% av stemmene, dvs. en tredjedel av det partiet fikk i 2017. For fjerde gang vrakes sosialistene fra en andre valgomgang. I tillegg havner de i økonomisk uføre fordi de fikk under 5% av stemmene og ikke får dekket av den franske staten kostnadene knyttet til valgkampen utover 800.000 euro. Spørsmålet om partiets relevans er på dagsorden.

    Velgerne stoppet ikke der. 2017 var et presidentvalg som høyresiden skulle ha vunnet med François Fillon, men tapte pga. skandaler rundt ham og kona. For første gang siden 1958 ble de konservative borte fra en andre omgang av et presidentvalg som i sin tid ble et produkt av selveste grunnlegger av gaullistpartiet, Charles de Gaulle. De konservative havnet likevel i på tredjeplass i 2017 med 20% av stemmene.

    Ingenting av dette i år. Deres kandidat Valérie Pécresse havnet på femteplass med 4,78% av stemmene, dvs. en fjerdedel av 2017-resultatet. I tillegg ble hun forbigått av essayisten fra det ytre høyre Eric Zemmour som vil være en bindestrek mellom høyresiden og det ytre høyre. For andre gang på rad blir høyresiden vraket av en andre omgang av presidentvalget. Partiet Republikanerne havner også i økonomiske vansker pga. for lav oppslutning og et underskudd på 7 millioner euro. Partiet risikerer frykter splittelse før parlamentsvalget i juni mellom de som vil følge Macron, andre som vil til Le Pen og en tredje gruppe som vil slutte seg til Zemmour.

    Sosialistpartiet og Republikanerne, som var hjørnesteinen i fransk politikk i to generasjoner og pleide å bytte makt seg imellom, veier nå til sammen kun 6,5% av stemmene. Det er uten tvil det største sjokket ved årets presidentvalg.

    Politikk hater vakuum. Ser man bort fra ni kandidater som til sammen fikk 27% av stemmene, støvsuger tre kandidater 73% av stemmene. Marine Le Pen, Emmanuel Macron og Jean-Luc Mélenchon fikk økt oppslutning i forhold til 2017. Le Pen fikk 23,15% av stemmene (+1,8%). Macron fikk 27,85% av stemmene (+3,8%). Mélenchon fikk 21,9% av stemmene (+2,3%). De representerer tre blokker av samme størrelse (den fjerde er sofasitterne). Den ene er venstre-venstreradikal og ledes av Mélenchon. Den andre er høyre-høyreradikal og ledes av Le Pen. Den siste er sentrum-liberal og ledes av Macron. Slår vi de to første sammen fordi de uttrykker en eller annen form for protest mot den sittende regjeringens liberalistiske kurs, står vi igjen med en radikal blokk som trekker til seg lavtlønnede og sosialt sårbare og en liberal blokk med høylønnede og sosialt vellykkede.

    Styrkeforholdet mellom de to blokkene er dynamisk. Det sosiologiske mindretallet – den liberale blokken – styrer landet politisk. Tar man samtlige protestkandidater ved årets presidentvalg, utgjør de over halvparten av stemmene, dvs. et sosiologisk flertall. Det er et heterogent flertall med konvergens på enkelte punkter (kjøpekraft, sosialpolitikk, EU og utenrikspolitikk) og divergens på andre (innvandring, asyl, kriminalitet og islam). Det finnes likhetstrekk mellom situasjonen i dag og venstresidens vei til makten på 1970-tallet fram til presidentvalget i 1981, hvor det sosiologiske flertallet ble et politisk flertall under ledelsen av sosialisten François Mitterrand.

    Hvordan vil det franske politiske system se ut fremover? Trolig vil det preges av tripartisme ved at de tre blokkene har hver sitt lederparti (Nasjonal Samling, Republikken Fremmad! og Det ukuelige Frankrike.) Partiene som er igjen, kan i beste fall overleve som støttespillere for dem. Frem til 24. april kan man enn så lenge vente seg en konfrontasjon mellom en radikal blokk kalt av motstanderen “populistisk” og en liberal blokk kalt av motstanderen “elitisk”. Folk mot elite. Som en vond påminnelse av presidentvalget i USA i 2016 og Brexit-debatten.

    Endelig resultat etter første valgomgang:









































































    Kandidater % stemmer
    De 3 store
    Emmanuel MACRON 27,85
    Marine LE PEN 23,15
    Jean-Luc MÉLENCHON 21,95
    De 9 små
    Éric ZEMMOUR 7,07
    Valérie PÉCRESSE 4,78
    Yannick JADOT 4,63
    Jean LASSALLE 3,13
    Fabien ROUSSEL 2,28
    Nicolas DUPONT-AIGNAN 2,06
    Anne HIDALGO 1,75
    Philippe POUTOU 0,77
    Nathalie ARTHAUD 0,56
    Antall sofasittere (i %) 26,31

  • Deichman pop-up: Politisk aften på Fransk kulturhus

    Deichman pop-up: Politisk aften på Fransk kulturhus

    DIXIT TACITUS - Publisert den 20. april 2022 av fro



    I en periode preget av pandemitretthet, polarisering og internasjonal konflikt, hvem vil franskmennene velge som president?


    President Emmanuel Macron som har vært i hardt vær i flere år? Den konservative utfordreren Valérie Pécresse? Eller noen lengre ut på høyresiden, som Marine Le Pen eller Éric Zemmour? Og hva med venstresidens Jean-Luc Mélenchon?

    I samarbeid med Fransk kulturhus arrangerer Deichman Majorstuen en fransk politisk aften mellom første og annen runde i presidentvalget. Vi har invitert et panel med engasjerte aktører og eksperter som vil belyse omstendighetene rundt valget og dets mulige utfall - som høyst sannsynligvis vil være utrolig spennende.

    Våre gjester:

    - Thomas Bassetto er tillitsvalgt for franske borgere bosatt i Norge og Island og president av "Conseil consulaire". Han er også medredaktør av LaNorvege.no, en fransktalende blogg om Norge.

    - Tone Magni Finstad Vestheim er politisk journalist i Nationen, tidligere journalist ved NRK og Dagsavisen. I 2017 har hun dekket presidentvalget fra Frankrike og skrevet boken «Emmanuel Macron. Kampen om Frankrike» (Pax, 2019).

    - Franck Orban er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, underviser i fransk og europeisk politikk og kultur. Han er også medprogramleder for «Frankrike forklart», en podkast for alle som vil forstå mer om Frankrike.

    OBS! Samtalen vil finne sted på Fransk kulturhus:

    St Olavs gate 21B, 0165 Oslo.

    For å delta digitalt, meld deg på her: https://bit.ly/3DMhMPL

    Quel président les Français vont-ils choisir pour leur pays, dans une période marquée par la pandémie, la polarisation et les conflits internationaux ?

    Le président Emmanuel Macron dont le mandat a été marqué par les crises ? Son advsersaire conservatrice Valérie Pécresse ? Plus à droite Marine Le Pen ou Éric Zemmour ? Et que dire de la gauche, avec son favori actuel Jean-Luc Mélenchon ?

    Fransk kulturhus, en collaboration avec Deichman Majorstua, organise une soirée politique française entre le premier et le second tour de l'élection présidentielle autour d'un panel parfait d'acteurs et d'experts engagés, qui débattront des circonstances et de l'issue possible du second tour - qui saura sans nul doute nous tenir en haleine jusqu'au dernier instant !

    Nos invités:

    - Thomas Bassetto est Conseiller des Français de l’étranger et président du conseil consulaire en Norvège et Islande. Il est également co-rédacteur en chef de LaNorvege.no, un blog francophone sur la Norvège.

    - Tone Magni Finstad Vestheim est journaliste politique u journal Nationen, ancienne journaliste à NRK et Dagsavisen. En 2017, elle a couvert l'élection présidentielle depuis la France et a écrit le livre «Emmanuel Macron. Kampen om Frankrike » (Pax, 2019).

    - Franck Orban est professeur agrégé qui enseigne la politique et la culture françaises et européennes à l'université d'Østfold. Il co-anime également "Frankrike forklart", un podcast pour tous ceux qui s'interessent à la France.

    Participez en visioconférence en vous inscriant sur: https://bit.ly/3DMhMPL Se mindre


    Arrangeres av Deichman Majorstuen og Fransk kulturhus

  • Fransk valgvake på Youngs!

    Fransk valgvake på Youngs!

    DIXIT TACITUS - Publisert den 24. april 2022 av fro



    Den norske Atlanterhavskomité, Podkasten Frankrike Forklart og Tankesmien Agenda inviterer til valgvake i forbindelse med det franske presidentvalget!






    Foto: 5x Flickr / 1x Wikimedia Commons


    Om kort tid skal franskmennene velge landets neste president. Første runde finner sted allerede 10. april. Oppnår ingen av kandidatene flertall her, gjennomføres siste og avgjørende valgrunde søndag 24. april. All erfaring tilsier at det må to runder til før landet neste President kan kåres!


    Vil Emmanuel Macron bli gjenvalgt? Ekspertene mener at EU-formannskapet og krigen i Ukraina har styrket hans kandidatur. Vil kandidatene fra det radikale venstre og det radikale høyre vinne frem? Hva skjer med de etablerte partiene? Det blir spennende å se hvem som skal lede Frankrike, et av Europas største og viktigste land militært, strategisk og økonomisk videre i den turbulente tiden vi befinner oss i.


    Vi følger valget dirkete fra Youngs i Oslo og har invitert en rekke eksperter og Frankrike-kjennere i samtale om de ulike presidentkandidatene, det politiske systemet og strømningene som preger dagens Frankrike. Vi skal snakke om hva det franske presidentvalget har å si for verden, Europa og Norge. Det blir valgdagsmålinger, direkte kommentarer og kanskje blir det også noen kulturelle innslag utover kvelden!


    I panelene møter du:


    - Raino Malnes, Professor, Institutt for Statsvitenskap (UiO)


    - Mathilde Fasting, prosjektleder, Civita


    - Ingrid Grønli Åm, journalist, Morgenbladet


    - Pernille Rieker, forsker I, NUPI


    - Tove Gravdal, journalist og forfatter


    - Sylo Taraku, rådgiver, Tankesmien Agenda


    - Vibeke Knoop Rachline, journalist og forfatter


    - Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (UiO)


    - Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold


    - Kate Hansen Bundt, generalsekretær, Den norske Atlanterhavskomité


    Bienvenue!

  • Frankrike-seminar ved DNAK

    Frankrike-seminar ved DNAK

    DIXIT TACITUS - Publisert den 9. mars 2022 av fro


    I april går franskmenn til valgurnen og landets neste president skal velges. Første runde finner sted 10. april, og oppnår ingen av kandidatene flertall (som er sannsynlig) gjennomføres andre valgomgang 24. april. Vil nåværende president Emmanuel Macron bli gjenvalgt eller vil man få en ny regjering i Elyséepalasset?


    Fransk valgkamp, som så mye annet, overskygges av krigen i Ukraina. Har Macrons forsøk på å megle med Vladimir Putin styrket hans sjanser på hjemmebane? Og har den fornyede troen og handlingsevnen vi er vitne til i europeisk sikkerhetspolitikk gitt den sittende presidenten fornyet relevans? Høyrepopulistene har lenge vært på fremmarsj i landet, men kan i lys av krigen i Ukraina ha fått en ugjenopprettelig knekk som ødelegger sjansene for reell makt.


    Diskusjonen om Frankrikes rolle i EU og landets ambisjoner på kontinentet vil også prege valgkampen og det kan se ut til at utenrikspolitikken vil stå sentralt. Historien viser at det å bli gjenvalgt er vanskelig. Det ligger med andre ord an til å bli en valgthriller.


    22. mars 2022  inviterte  Den norske Atlanterhavskomité førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Franck Orban, og forsker på NUPI, Pernille Rieker, for å diskutere disse og flere spørsmål knyttet til opptaktene til det franske valget.

  • Hva nå? Tre podkaster snakker om Europa i en urolig tid

    Hva nå? Tre podkaster snakker om Europa i en urolig tid

    DIXIT TACITUS - Publisert den 11. mai 2022 av fro




    Hvor står Frankrike, Tyskland og Storbritannia på vei inn i sommeren 2022? Hvilke løsninger gir politikken i hvert av landene på presserende problemer?









    Engasjerte stemmer fra tre podkaster møtes til felles arrangement om politiske utsyn mot Europa. Frankrike ForklartTyskerne og Pod Britannia (britiskpolitikk.no) har etablert seg som populære kanaler for oppdatert kunnskap om Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Til dette arrangementet møtes programlederne fra alle tre til felles refleksjon over nasjonale og europeiske utfordringer – og mulige svar.


    Innledninger ved:


    - Franck Orban fra Frankrike forklart


    Ingrid Brekke og Kai Hanno Schwind fra Tyskerne


    Erik Mustad og Øivind Bratberg fra Pod Britannia


    Møtet ledes av generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, Kate Hansen Bundt.


    Møtet er gratis og åpent for alle.






  • AF Bygg Østfold

    AF Bygg Østfold

    Innovasjons- og forbedringspotensial innen byggeprosesser - Publisert den 17. februar 2022 av expo16



    AF Bygg Østfold er en av flere store entreprenører i Østfold, som jobber med offentlige og private bygg. Forretningsenheten har lang erfaring og kompetanse innenfor bygging og utvikling av store kjøpesentre, offentlige bygninger, leiligheter og komplekse småprosjekter. AF Bygg Østfold har bygd mange næringsbygg, flere skolebygg og sykehus, blant disse Kalnes sykehus og nye Drammen sykehus. I Fredrikstad finner vi flere AF Bygg Østfold prosjekter. Bjølstadjordet studentboliger, Helsehuset, Nygaardsplassen og Dokka 6, for å nevne noen. AF Bygg Østfold har ikke bygd så mange boliger tidligere, men satser nå stort på boligbygg.

    AF Bygg Østfold er en del av AF Gruppen Norge (AF). AF dekker følgende virksomhetsområder; anlegg, offshore, miljø og energi, eiendom og bygg. Det utføres alle slags typer anleggsprosjekter blant annet innen samferdsel, infrastruktur og vannkraft. AF er også en av Norges største aktører innen boligbygg, og har store vekstambisjoner på dette området. AFs mål er å gjøre byggeprosessen så enkel som mulig for sine byggherrer og samarbeidspartnere. AF jobber aktivt for å ligge i forkant av trender og konsepter. AF er klare for utfordringer og søker derfor byggherrer som etterspør nye løsninger og produkter. Dette er med på å utfordre dem og passer med deres ønske om utvikling innenfor fagfeltet


    Foto: 1- AF Gruppen/Max Emanuelson                                    Illustrasjon: 1 - SG Arkitekter

  • Prosjektet

    Prosjektet

    Innovasjons- og forbedringspotensial innen byggeprosesser - Publisert den 19. mai 2022 av hermines

    Prosjektet analyserer gjennomføringen av et konkret boligbyggingsprosjekt, nærmere bestemt utbygging av leiligheter og noen rekkehus i et borettslag i Østfold. I mange boligbyggingsprosjekter sliter entreprenører med byggefeil, kostnadsoverskridelser, prosjekter som ikke blir gjennomført på tiden og prosjekter som ikke i stor nok grad tilfredsstiller sluttbrukerens behov. Prosjektet ser nærmere på om AF Bygg Østfold, som har vært entreprenør for boligprosjektet, kunne redusert antall feil og mangler i leveransen, dersom samarbeidet mellom de ulike aktørene og partene i boligutbygglingsprosjektet hadde vært bedre. Prosjektoppgaven ser på hvordan det kan skapes en smidig byggeprosess, der det oppstår få feil og mangler.



    Kvaliteten på samhandlingen mellom de ulike aktørene i boligprosjektet utgjør en sentral del av analysen. Det ses derfor nærmere på hvordan, hvorfor og hva samhandlingen mellom byggherre, entreprenør og underentreprenør/leverandør har og si på det leverte sluttproduktet. Betydningen av tydelig prosjektledelse, som skaper klare rammer og retningslinjer, inngår også som en viktig del av prosjektoppgaven. Oppgaven ser på hvordan og hva som må forbedres, hvilken kompetanseutvikling som trengs og hvilke nye innovative løsninger som kan være til hjelp i byggeprosjekter i framtiden.

     

    Foto: 1 - AF Gruppen/Max Emanuelson                                                Foto: 2 - AF Gruppen/Helle Ådalen

  • Avsluttende refleksjon

    Avsluttende refleksjon

    Thermobetong - Publisert den 20. mai 2022 av johannl

    En viktig del av et prosjektforløp er avslutningsfasen. Nå skal sluttrapporten leveres til oppdragsgiver, og teamet skal takke for samarbeidsperioden. For noen er denne fasen en lettelse, mens for andre kan det føles vemodig.

    I denne fasen er det derfor viktig å reflektere, slik at en kan ta med seg refleksjonen til andre prosjekter. Prosjektteamet har i den forbindelse gjennomført en refleksjon, for å evaluere prosjektforløpet. Her får dere et innblikk.



    Har prosjekt-gjennomføringen vært vellykket?

    Gjennomføringen har vært vellykket, i form av at vi har oppnådd ønsket resultatmål. Likevel har det ikke gått smertefritt, vi har hatt store forsinkelser grunnet blant annet forsinkelser og reklamasjonsfeil på anlegget.

    Gjennomføringen har konstant vært preget av at vi har en god plan innenfor et gitt tidsskjema, men det har vært mange uforutsette ting som har inntruffet. Dette gjør at vi gjennom hele prosjektet ha måttet omrokere på oppgavene, og virkelig har fått satt prosjektleder egenskapene våre på prøve.

    Vi føler at vi alltid har hatt en plan i planen for å håndtere det uforutsette, så dermed har ikke det uforutsette hindret oss i noe stor grad. Vi har dermed blitt veldig gode på å være smidige!

    Personlig synes vi at team-samarbeidet har vært kjempevellykket! Er det fordi vi kjenner hverandre, eller har tatt ansvar i rollene? Er det på grunn av det flate hierarkiet og tilliten vi har hatt til hverandre? Eller er det fordi målene var så godt forankret fra start?

    Teamet har vært flinke til å ta opp utfordringer og konflikter underveis, og delt transparent sine tanker med hverandre. Vi tror at dette er en essensiell faktor for å unngå krangler og langvarige konflikter. Vi har samarbeidet veldig godt ved å først og fremst lyttet og skape rom for forståelse til hverandre.

     

    Oppnådde vi ønsket resultater?

    Oh yeah. Vi har strøm! Vi har oppnådd resultatmålet, men ikke helt etter fremdriftsplanen vi hadde sett for oss. Dette kommer av uforutsette hendelser i prosjektforløpet som blant annet tekniske feil og forsinkelser. Men, om vi kun ser på resultatmålet, så er det absolutt nådd!

    Et resultat vi ikke tenkte særlig over fra start, som vi har nådd med alt vi har gjennomført, er nøyaktighet. Vi har malt to strøk på alt vi har malt, vi har kuttet strips like fine, vi har clipset alle kabler, loggen har alltid blitt skrevet nøyaktig, timeloggen har daglig blitt oppdatert, for å nevne noen. Det samme gjelder styringsverktøyet gantt-diagrammet og den digitale tavlen vår Miro. Vi har fulgt regimet, både teoretisk og sosialt med klassen. Vi har levert alle arbeidskrav til tiden, i tillegg til å ha gjennomført det operative. Alt i alt er vi meget fornøyde med egen innsats.



    Er de resterende målene oppnådd?

    Prosessmålene våre:




      • Økt operativ prosjekt kompetanse

      • Ny tverrfaglig kompetanse innenfor ukjente fagfelt

      • Mestre det ukjente

      • Verdiskaping for alle involverte

      • Nettverksbygging




    Prosessmålene våre er   høy grad oppnådd, ved at vi nå har et dagligdags ordforråd om et nytt fagområde, vi tidligere ikke hadde noe kunnskap om. Vi har lært at det operative i høyest grad møter på uforventede hendelser. Ting vi tror tar lang tid tar kort tid, og omvendt.

    I slike prosjekter, handler det om hvordan vi løser ting på fortest og mest hensiktsmessig måte. Vår største mestring er å få løst utfordringene sammen, noe vi har håndtert bra og er stolte over. Vi har alltid gjort det vi har fått beskjed om, ikke prøvd å ta snarveier, og har sørget for at vi skjønner hvorfor og hvordan vi gjør tingene vi gjør. Vi har aldri nikket og sagt ja, uten å forstå hva vi har sagt ja til. Dermed har vi også mestret det ukjente, ved å ta fatt i utfordringer, og løse dem. Med dette prosjektet i bagasjen, vil vi lettere hoppe på andre oppgaver hvor det ukjente «lyser fra alle kanter».

    På grunn av kompetansebyggingen, har vi involvert mange rundt oss, både kjente og ukjente. Dermed har vi også fått flere interessenter i prosjektet, som for eksempel Christoffer fra forrige innlegg. Dette har dermed ført til nettverksbygging i en større grad enn først antatt. Før prosjektet, var det vanskelig å forutse å oppnå ønsket utvidet nettverk, da dette er et internt prosjekt i regi av HiØ. Vi la strategier for å finne interessenter underveis, noe som ble lagt på hyllen når prosjektet startet, da det var så mye annet å fokusere på. Likevel har vi skapt et stort nettverk, ved å involvere mennesker, og by på oss selv.

     

    Effektmålene våre:



      • Med forbehold om variansresultat, vil effekten være kommersialisering av Thermobetong.

      • Ved ingen resultater av varians, er viktig funn oppstått.

      • Redusere CO2 utslipp i bygg industrien.




    Med tanke på effektmålene, vil dette forhåpentligvis komme med tiden. Likevel kan vi si at vi har etablert alle forutsetninger som trengs, for å kunne oppnå effektmålene. Målingene av varians har allerede startet, så når og om effektmålene oppnås, ligger i hendene til forskerne.



    Hva er vårt viktigste læringsutbytte? 





        • En prosjektleder sover alltid med et øye åpent.

        • Det er viktig å ha sunn nervøsitet.

        • Kvalitetssikring er essensielt.

        • Ikke stol på noen.

        • I et team med kun to, må man alltid sørge for at man forstår. Om en er syk, står man der alene; det er altså ingen andre å delegere ansvar til.

        • Ingenting går som planlagt.






    I avslutningsfasen har teamet kjent på en følelse av lettelse, men også at det er vemodig at prosjektet nærmer seg slutten. Vi har levd tett på hverandre, fem dager i uken, i fem måneder. Vi har vært gjennom tøffe perioder og morsomme perioder. Teamet har delt utfordringer fra privatlivet, og har utviklet et tett og godt vennskap. Dette skal teamet ta med seg videre, men nå som to venninner og ikke makkere i tillegg.

    Teamet unner hverandre det beste, og er svært takknemlig for samarbeidet. Vi ser det som unikt å ha utviklet et så godt vennskap, og samtidig har klart å jobbe så tett sammen, med noe så utfordrende som dette prosjektet.

    Teamet synes at det er trist at dette er «slutten» på vår hverdag sammen. Samtidig er begge klare for videre utdanning, og synes det er en «lettelse» å være ferdig med prosjektet. Vi har begge en god følelse rundt prosjektet og hverandre, og dermed er det lettere å holde kontakten og ha et godt forhold til prosjektet videre.

  • modul 5 , Natur , miljø og teknologi

    modul 5 , Natur , miljø og teknologi

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 18. mai 2022 av soniafk

    Natur, miljø og teknologi


     

     

    I dette blogginnlegget skal jeg skrive og gjennomføre en planlagt aktivitet med barna rundt fagområdet natur, miljø og teknikk. Formålet med prosjektet er å utsette barn for naturhendelser, med vann som hovedfokus. For å synliggjøre prosessen for barn ble det brukt ulike digitale verktøy. I dette prosjektet..

    Hvorfor gjorde jeg det? velge vann for aktiviteten min?
    Jeg planlegger å kombinere vann i aktiviteten min. Det er noe jeg tror vi kan lære neste generasjon. Livet er avhengig av vann. Etter hvert som barn modnes og får en bedre forståelse av verden rundt dem, er det avgjørende at de forstår viktigheten av vann for kroppen og miljøet. Barn er vår fremtid, og de bør vite alt det er å vite om vann, inkludert hvorfor det er viktig og hvordan man sparer det. Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen(Kunnskapsdepartementet 2017).

     

    Mål

    Mål er å gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd

     

    Hvordan

    Utsyr: .digitalt mikroskop, en liten beholder for oppsamling av vann, flaskevann, et stykke papir for å skrive ned notater og et kamera for å ta bilder og digitalt mikroskop.

    Aldersgrense: 4- 5 år.

    Tid: v har ingen begrensing for hvor lenge aktiviteten skal vare.

    Antall barn: fire barn

    Beskrivelse av aktiviteten

    Jeg begynte med å forklare barna hva vi skulle gjøre. jeg viste dem de forskjellige verktøyene vi skulle trenge, beholderne skulle vi samle vannet med, tom vannflaske, litt papir, så gikk vi inn i skogen, da vi kom til elven forklarte jeg barna at jeg måtte ta vannet det var mye tryggere om en voksen gjorde det, etter at vi hadde samlet prøvevannet gikk vi og satte oss ned og vi hadde en diskusjon på hva de trodde vi ville finne om vi så på vannet under mikroskop.

    Hvorfor

    Vi skal få barnas meninger om hva de ønsker å utforske og er nysgjerrige på ved å utforske nærområdet utenfor barnehagen i egne tempo og område  Vi får barnets syn gjennom linsen ved å la dem prøve vannet og ta bilder med iPad. Sammen kan vi reflektere over det de ser og er interessert i. Dette sikrer at barn deltar i nærmiljø- og samfunnsfaget, og vi oppdager sammen Ifølge Rammeplan (2017) skal Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. (Kunnskapsdepartementet 2017).

    Digitale verktøy naturfenomener innen fagområdet natur, miljø og teknologi.

    Teknologi gir vanligvis barna vanskeligheter og hjelper dem med å lære å ta beslutninger og løse disse utfordringene. Spill og apper for nettbrett og smarttelefoner kan hjelpe barn med å få den erfaringen de trenger for å lykkes i fremtiden. Barn som bruker teknologi effektivt kan tjene betydelige fordeler. jeg finner støtte i Sandvik og Tandberg (2019) har i artikkelen «Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag» problematisert forholdet mellom digitale verktøy og barns forståelse av naturenDe argumenterer for at barnehager bør gjøre det enkelt for barn å bli kjent med en rekke arbeidsmåter der digitale teknologier hjelper barns lek, kreativitet og naturfagslæring.

    Etter denne teorien baserte jeg aktiviteten min på at barna lærte om naturen og jeg ga dem rom til å stille spørsmål som de syntes var vanskelig å forstå, ifølge rammeplanen, barnehagen skal gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og delta i samtaler om de har erfart og opplevd. Ved å bruke digitale verktøy som ipads og datamaskiner, i å søke etter svar barna hadde og finne andre videoer for å forstå mer av hva prosjektet handlet om, ble det lettere for dem å forstå, og det gjorde dem også glade for å fullføre prosjektet. da de kunne dele det med de andre barna og deres foreldre.

    Hva barn har opplevd fra min aktivitet

    Jeg vil si at aktiviteten min var ganske engasjerende, ikke bare på grunn av vannprosjektet, men bruken av ulike digitale verktøy gjorde barna mer engasjerte i prosjektet, mesteparten av tiden mistet de intensiteten veldig raskt, men denne gangen nivået på hensynet de hadde på dette prosjektet var fantastisk å observere og det gjorde det lettere å jobbe med dem, ved å vise dem at jeg som pedagog var investert i prosjektet klarte å fange barnas engasjement for deres spirende karrierer. Denne pirrete nysgjerrigheten gjorde prosjektet verdt å jobbe med.

    Min rolle som pedagog

    Pedagogens oppgave er å lede dem inn i utforskning" (Sandvik og Tandberg 2019). Denne uttalelsen fikk meg til å tenke at min rolle som pedagog er. Dette stemte mye overens med mine ideer om hvordan man kan gjøre utforskning av naturfenomener enklere for barn, og hvordan man kan fremme barns holdninger, kunnskap i følge rammeplan jeg som pedagogisk skal også.

    • legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring

    • gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd

    • synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen

    • utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna.


     

    Konklusjon

    For å oppsummere har jeg forsøkt å demonstrere hvordan min aktivitet og utførte eksperimentet kan hjelpe til med utviklingen av barns naturvitenskapelige ferdigheter. Det er opp til oss pedagog å bruke det digitale verktøyet i en pedagogisk sammenheng for at barnehagebarna skal oppleve lek, kreativitet og læring med digitale verktøy innenfor rammeplanens i fagområde natur, miljø og teknologi.

    Referanse

    Bølgan, Nina. (2018). Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

    Engesnes, N. & Waterhouse L., A-H. 2019. Deltakelse i valsetakt med digitale mellomspill. I Digitale barnehagepraksiser (s.115 - 134). Oslo: Cappelen Damm Akademiske.

     

    Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

     

    Sandvik, M. & Tandberg, C. 2019. Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I Digitale barnehagepraksiser (s.157 - 179). Oslo:.

     

     

     

     

     

     

  • Da er vi i gang

    Da er vi i gang

    Involverende og lærende strategiledelse - Publisert den 19. mai 2022 av fmstians

    Vi er nå i full gang med skrivingen og har fått på plass det meste. Bacheloren begynner å ta form og vi er fornøyde med resultatene vi har fått gjennom bruk av flere ulike metoder. Vi gleder oss til å vise frem Bachelor oppgaven vår.

  • Endelig på tur! 

    Endelig på tur! 

    Blått oppdrag - Publisert den 18. mai 2022 av stianhm


    Nå har vi endelig gjennomført! Det ble noe helt annet enn det vi så for oss i januar, men vi er så fornøyde! Det har vært en glede å kunne samle så mange mennesker under tarpen mens regnet har bøtta ned på utsiden. Vi har ledd, diskutert og delt gode historier, alt som skal til for å skape god stemning på tross av at værgudene holdt sola gjemt mesteparten av tiden.  









    Vi har gjennomført en workshop 15 meter fra stranda i telt og hengekøye! Med regnet hamrende ned har vi utfordret studenter til å tenke kreativt og utforske problemstillinger knyttet til bærekraft i turistnæringen. Vi har latt de utforske nanoturisme, et begrep som er på vei til å ta turistnæringen med storm og som forhåpentligvis er med på å minimere avtrykket næringen har på planeten vår.  





    I all hovedsak handler denne oppgaven om å levere et veikart for hvordan vår lærer kan gjennomføre slike aksjoner senere i emnet «ledelsesutvikling». Vi er av den tro at ledelse trenes i praksis og ikke i klasserommet. Derfor tok vi studentene med ut slik at kunne plassere de i et miljø som krevede noe mer enn hverdagen. Det var noen punkter vi anså som viktig å treffe for å skape en arena der en leder kan få prøvd seg.  





    1. En følelse av isolasjon 
      - Det uforutsette som oppstår, må løses uten å nødvendigvis kunne lene seg på omgivelsene 




    1. En oppgave som krever å opprettholde engasjementet over tid. 
      - Alle kan ha en workshop på 3 timer. Det krever mer av deg når det strekker seg over flere dager.   




    1. Logistikk 
      - Det er mye som skal klaffe når man har med seg flere mennesker ut på en gang. Logistikken krever mye av den som leder.  




    1. Holde tak i flere interessenters ønsker 
      - Det er mange som vil ha en bit av kaka. Vi vil la lederen føle på det å måte ta høyde for interessene til flere interessenter på en gang.  




    I løpet av våre regnfulle dager på Askedalstangen har vi fått muligheten til å navigere igjennom alle disse punktene. Enten det er ny informasjon fra interessenter, dalene motivasjon i regnet eller 20 kg mat som skal fraktes 3 km i ulent terreng.  





    Det hele avsluttet vi på fredagen med en tilbakemeldingsrunde, hvor Ola fikk tilbakemeldingene. 360° tilbakemelding la grunnlaget for god dialog, og mange veldig fine tilbakemeldinger. Resultatet av gjennomføringen, og metodikken deler vi i bacheloroppgaven og under EXPO 9. og 10. Juni.  





    Nå går vi inn i siste fase av prosjektet. Nå skal vi evaluerer prosjektet og få alt sammen ned på papiret.  


  • Ledestjerneverksted (test workshop)

    Ledestjerneverksted (test workshop)

    - Publisert den 8. april 2022 av Ledestjerne




    Vi har gjennomført test av vår egen utviklede kreative workshop, Ledestjerneverksted!
    Workshopen er utviklet for å løse en aktuell problemstilling som deltakerne kommer med fra sin arbeidshverdag. Ved hjelp av en rekke metoder og spørsmål går deltakerne gjennom en reise for å skape innsikt i positive og negative sider, utvikler muligheter og ender til slutt opp med en eller flere konkrete løsninger på problemstillingen. Her utfordrer vi virkelig deltakerne til å bruke deler av hjernen til å tenke utenfor boksen, samtidig som vi gir rom for diskusjoner og samtaler utenom det vanlige.



    Vi var så heldige å få med oss viktige nøkkelpersoner i vår bacheloroppgave til gjennomførelsen av test workshopen. De som deltok var tjenesteutviklere og tjenestedesignere i Fredrikstad Kommune, faglærere og studenter på Innovasjon og Prosjektledelse, Høgskolen i Østfold. Ved å systematisk sette opp gruppene, arbeidet deltakerne tverrfaglig med problemstillingen: «Hvordan lykkes med tjenestedesign i offentlig sektor». Dette skapte mange interessante bevisstgjøringer og diskusjoner for alle parter, og vår opplevelse er at alle sitter igjennom med noe nytt inn mot sine arbeidsområder.





    Det har vært viktig for oss at workshop skal være en arena for å drive innovasjon, kreativitet og samskaping, med den lille ekstra touchen. Vi ønsker å skape medvirkning, latter, læring og engasjement, noe vi virkelig følte vi fikk til denne uken. Det var utrolig spennende å se våre egne tanker og ideer komme til live, og vi gleder oss til å videre utvikle workshopen frem mot neste gjennomføring. Vårt neste ledestjerneverksted er med etatsledere i Helse og Velferd i slutten av denne måneden, hvor de kommer med egen problemstilling de arbeider flittig for å løse per dags dato.



    Tusen takk til alle dere som deltok som har troa på oss og vårt bachelorprosjekt, vi setter enormt stor pris på dere og tiden dere setter av til oss !

  • Hvem er bachelorprosjekt Ledestjerne?

    Hvem er bachelorprosjekt Ledestjerne?

    - Publisert den 11. mai 2022 av Ledestjerne

    Dere lurer kanskje på hvorfor vi valgte navnet Ledestjerne, og hvem som står bak bachelorprosjektet? Det skal vi fortelle deg!



    Vi er tre studenter fra Høgskolen i Østfold, bachelorprogram Innovasjon og Prosjektledelse, som brenner for å skape arenaer hvor medarbeidere kan drive medvirkning for å oppnå resultater og hårete mål. Vi ønsket å utvikle vårt eget prosjekt som vi kunne være stolte av, og se tilbake på å tenke «shit, så gøy at vi fikk til det!». Det har vært viktig for oss hele veien at vi som studenter skulle utvikle oss selv som mennesker, men også som team. Samtidig har vi hatt et sterkt ønske om å være med på å utvikle mennesker i Fredrikstad Kommune, som er vår oppdragsgiver i prosjektet. Med dette som grunnlag kom vi frem til at navnet Ledestjerne var perfekt for vårt prosjekt. For vi ønsket nettopp at vi, og de ansatte skulle bli stjerner i egne universer. For oss handler dette om at stjernene er forbilder og leder seg selv, og teamet på riktig vei!

    Men hvem er egentlig vi?

    Vår kjære prosjektleder er Emilie Jenssen, en strukturert og detaljert person som alltid har god kontroll. Dette er en av mange grunner til at hun ble vår leder i prosjektet. Vi beskriver henne som vårt «anker» når det gjelder å holde flyt i prosessen, da hun er presis når det gjelder tidsfrister og oppmøte. Hun er dyktig til å pushe seg selv og team til suksess, og leder oss alltid igjennom prosessene på en god og systematisk måte. Gjennom studietiden har Emilie bygget seg opp en god del erfaringsbasert kunnskap gjennom utførelse av skarpe prosjekter, men hun vil alltid være en teoretiker. Emilie kan gjerne bruke mange timer på å lese teori og finne gode forskningsartikler. Med denne gode egenskapen og interessen ble hun også prosjektets fagansvarlig. Etter studietiden skal Emilie videre til Wales, og ta master i Bydesign.



    Alle team og prosjekter trenger en kreativ hjerne. Vi har en som er mester på dette, nemlig Birna Margret Jakobsdottir. Birna har en grunder i magen, og hennes drøm er å drive for seg selv, samtidig som hun gir verdi til samfunnet rundt seg. Hun er svært konkurransedreven, og ønsker alltid at teamet skal utfordre seg selv og nå store mål. Med henne på teamet har vi virkelig løftet oss selv, og prosjektet har nådd nye høyder hver måned. Hennes rolle som ide-og konseptutvikler har vært viktig for å utvikle og gjennomføre våre tre workshoper. Hun har vært rå flink på å sette i gang tankeprosesser som har ført til god forankring i konkrete metoder. Birna møter enhver utfordring med et åpent sinn, og fokuserer på å se nye muligheter, samt koble sammen elementer for å skape et godt resultat.

    Som Birna selv sier: «Jeg elsker å skape nye ideer og konsepter som kan tas i bruk og gjøre en forskjell»  

    Etter studie ønsker Birna å komme ut i jobbmarkedet, hun er åpen for nye muligheter og leter etter en interessant arbeidsgiver hvor hun kan blomstre.



    Å følge prosessen og planen gjennom prosjektet er en essensiell faktor for å oppnå suksess. Stine Bjørnstad Gabestad har derfor hatt en viktig rolle som prosessansvarlig, hvor hun har holdt alle trådene på plass til enhver tid. Hun er svært opptatt av struktur og organisering, derfor passet hun perfekt til denne oppgaven. Som prosessansvarlig jobber hun med å følge tjenestedesignforløpet tett, og tilrettelegger for at vi alltid holder oss innenfor gitte rammer. Markedsføring har også vært en stor interesse for Stine i alle år. Gjennom prosjektet har driften av nettside og sosiale medier vært en stor del av arbeidsoppgavene. Stine har virkelig gjort en god innsats for å lage et godt image, og konsept for at vi kan skille oss ut i mengden.

    En av Stines viktigste mål er å alltid skape best mulig resultater i dag, for å være dagsaktuelle i morgendagens samfunn.

    Videre ønsker Stine å arbeide med tjenestedesign, organisasjonsutvikling og prosjektledelse, og hun leter nå etter en aktuell arbeidsgiver. For henne er det viktig å å utvikle, skape engasjement, møte motstand og tilrettelegge for godt samarbeid i organisasjoner.

  • Endringskultur i offentlig sektor

    Endringskultur i offentlig sektor

    - Publisert den 16. mai 2022 av Ledestjerne

    Hvordan iverksette og implementere robuste, bærekraftig og innovative løsninger i offentlig sektor, som fører til en endringskultur? Dette var dagens tema i møte med ordfører, Siri Martinsen. Gjennom vårt bachelorprosjekt har vi samarbeidet tett med ledere og tjenesteutviklere i kommunen for å få forståelse av utviklingsarbeidet de gjør. En gjenganger i flere av møtene er at offentlig sektor blir pålagt krav om å ha en innovasjonskultur, men at dette er ofte utfordrende i praksis. Vi ønsket å høre hva Siri tenkte rundt temaet, og vite hvordan hun arbeider for å utvikle tjenestene i Fredrikstad Kommune.

    Noen mennesker må forberedes på at det kommer en endring, andre har mye kreativitet og ønsker forandringer allerede i dag!

    Det er nemlig slik at for å skape denne endringskulturen er det viktig at hver enkelt ansatt har kjennskap til, og bidrar gjennom sin rolle til utviklingen av tjenestene. Mange tenker kanskje at det må komme en «PetterSmart» for å skape denne kulturen, men det er menneskene i organisasjonen, uavhengig av roller som bidrar til at tjenestene blir bedre hver dag. Det er de som vet hvordan organisasjonen og arbeidshverdagen fungerer, og det er de som sitter på den unike kompetansen da se ser situasjonene hver dag.

    Tjenestedesign handler om å skape prosesser som fungerer i praksis, og målet er at det skal føre til endringer i organisasjonen! Dette bør ikke nødvendigvis handle om flere ansatte, mer penger og masse utgifter. Ønsket er at utviklingen skal bidra til bedre bruk av resurser, mer effektiv tidsbruk og mindre utgifter, som resulterer i en bedre arbeidshverdag for den ansatte og tjenester tilrettelagt for brukeren ikke systemet.



    Tusen takk for tiden din Siri, vi setter utrolig stor pris på dine perspektiver og meninger rundt dette viktige temaet!

  • Prosjektresultat

    Prosjektresultat

    Thermobetong - Publisert den 13. mai 2022 av johannl

    Det har vært en lang vei med mye forutsette- og uforutsette hendelser. Prosjektlederne har fått testet seg, både teoretisk og praktisk.

    Det ligger gode resultater til grunn for å kunne påstå at et noe modifisert SCRUM-rammeverk også yter sitt beste i et operasjonelt prosjekt som dette. Å den beste måten å belyse dette på er å si; VI HA FÅTT STRØM!! Woohooooo!

    Det er ikke til å legge skjul på at utfordringene har vært mange. Grunnet tekniske reklamasjons-feil på anlegget, resulterte dette i en helomvending. Nå måtte vi starte "på nytt", ved å skru ned store deler av anlegget, forså å installere nytt. Her kom en reddende engel inn i bildet, nemlig spesialist Christoffer Utvær Thoresen fra Fredrikstad Marine Elektronikk AS. Han har bistått med veiledning, og ikke minst montering og rådgivning. Hans engasjement er usedvanlig smittsomt, og vi håper å se en langvarig relasjon mellom høgskolen i Østfold og Thoresen.



    Nå legger vi elektriker hatten, snekker hatten, matematiker hatten, maler hatten og monteringshatten på hylla. Så holder vi litt fast på prosjektutvikler hatten, prosjektleder hatten og SCRUM-mester hatten til rapporten er levert, og EXPO vell gjennomført.

    Vi har nådd resultatmålet vårt – og vell så det! Nå bruser hjertene våres av stolthet, og med ydmykhet overleverer vi testkammerene og forskningsstasjonen til det respektive forskningsteamet. Dermed kan de få samlet inn nok datagrunnlag for videre kommersialisering av Thermobetong.

    Nå er det tre uker til innlevering, og fire uker til EXPO. Vi skal ha presentasjon om hele vårt prosjekt, og ikke minst en stand. Kom gjerne innom høgskolen 9.-10. juni for å slå av en prat!

  • mappekomponent-modul 6

    mappekomponent-modul 6

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 21. mars 2022 av soniafk

    Antall, rom og form

    Velkommen til ti bake  ny uke ny mulighet.

    En fagtekst i fagområdet "Antall, rom og form" er publisert i dette blogginnlegget. Innlegget tilbyr en planlagt økt med fokus på bruk av digitale teknologier i engasjement med barn, som kombinerer flere av temaene. Aktiviteten som jeg har valgt vil jeg også skrive om hvordan min aktivitet med digitale verktøy kan åpne opp og bidra til nye muligheter i arbeid med tall, rom og form. Mitt hovedmål i denne aktiviteten er å se hvordan jeg kan bruke digitale teknologier til å åpne opp og bidra til nye muligheter innen antall, rom og formarbeid. Jeg skal undervise slik at jeg kan lære og dele det jeg har lært med barna.

    Didaktisk plan

    Hva:

    Bruk spill og digitale verktøy for å vekke barns matematiske undring og interesse for å hjelpe dem med å forstå begrepet tall.

    Hvordan:
    Tid:

    Aktivitete

     

    Hvem:

    1 barn i alderen 5  år


    Utsyr

    • :Nettbrett med applikasjonen  MATH GAMES  OG PLAY SCHOOL. appen har mange forskjellige spill, med skjemaer og tall er det forskjellige matematikkspill, og når du får alle svarene riktig, går du videre til neste nivå .

    • jeg brukte også et brettspill som heter mitt forste tellespill som har samme logikk som spillet på ipaden.





     

    Hvorfor

    Ifølge Rammeplan (2017) skal barnehagen synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barns undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsning (KD, 2017, s. 53).

    Aktiviteten jeg valgte å bruke er en som kan gjøres både fysisk og digitalt. Dette er fordi det å la barnet engasjere seg i posisjoneringen av fysiske objekter forbedrer matematisk kunnskap.her Her trekkers  jeg også frem Sandvik og Tandberg (s. 173. 2019) som vektlegger gjøringer med objekter slik at barna kan få en nærmere forståelse av hvorfor og hva de gjør (Sandvik og Tandberg 2019).

    Hvordan kan digitale verktøy støtte barns undring og møter med matematiske begreper innen fagområdet antall, rom og form?

    Teknologi lar barn se og samhandle med matematiske begreper på nye måter. Barn kan bruke spill, simuleringer og digitale verktøy for å utforske og oppdage nye ting. Den nettbaserte grafiske kalkulatoren, spill, formspill og mange andre fryktdekk som gjør det lettere for barn å lære, er en fantastisk plattform for lærere og barn. her  finne\ jeg støtte  som løfter frem at det matematiske uttrykket kan komme frem på en annen og ny måte ved bruk av digitale verktøy enn kun ved en analog løsning. Videre sier Bølgan (2019) at det å ta i bruk digitale hjelpemidler kan ses på som en forlengelse, en tilføring av noe nytt inn i aktiviteten (Bølgan 2019).

    Pedagogens rolle min

    Min rolle som pedagog er å hjelpe elevene i deres matematiske utforskninger, både fysiske og digitale. Barn trenger hjelp til å sette ord på ideer og se sammenhenger mellom former og talldefinisjoner i ulike formater. Små spill, for eksempel klappspill som inneholder repetisjon og kopiering, er en annen teknikk for å forbedre matematikkutviklingen hos barn. Det er også en god idé å telle stavelsene i navnene deres.her

    Rammeplanen at: Gjennom å arbeide sammen med barna med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna blant annet skal:

    • Oppdage og undre seg over matematiske sammenhenger

    • Utvikle forståelse for grunnleggende matematiske begreper

    • Leke og eksperimentere med tall, mengde og telling og få erfaring med ulike måter å uttrykke dette på

    • Erfare størrelser i sine omgivelser og sammenligne disse

    • Undersøke og få erfaring med løsning av matematiske problemer og oppleve matematikkglede (Utdanningsdirektoratet, 2017).




    Refleksjon

    Jeg startet aktiviteten med å fortelle barnet hva det skulle gjøre, først forklarte jeg at vi skulle spille et spill med tall, og hvordan telle tallene riktig og legge til de riktige vi får en premie på slutten av spillet, ved å gå da barnet var mer motivert til å engasjere seg i leken med meg, vi lekte i nesten 30 minutter før han var sliten og mistet interessen, jeg tok så frem digitsl-verktøyet jeg viste det samme spillet men på en ipad, forskjellen på disse to var at han på ipaden var interessert i å høre lydene og de forskjellige fargene som dukket opp hver gang han fikk et riktig svar,

    Det er mulig å gjøre undervisning i matematikk enklere i barnehagen ved å ta i bruk digitale teknologier. Det innebærer å gi barna mulighet til å øve på å telle, forstå og bruke tall, samt å regne ut enkle addisjons- og subtraksjonsoppgaver og beskrive former, mellomrom og mål. Da jeg jobbet med barnet på dette prosjektet, la jeg merke til at ferdighetene hans utviklet seg, og han ble til og med nysgjerrig på å lære mer.

    digitale er en måte som kan støtte i fagområdet "Antall, rom og form" , det fysiske spillet og paly har også en veldig stor innvirkning på å lære om matematikktrening flyttes bort fra utenat utenat og mot en mer ekspansiv kunnskap om matematikk gjennom spille. Når de jobber gjennom utfordringer, oppmuntre barna til å diskutere, tenke, resonnere og undre seg. Å skape en følelse av undring hos ungdommer, selv for enkle konsepter, engasjerer dem på en morsom måte.

    Referanser:

    Bøhler, E. & Rognes, A. 2019. Matematikk på og med nettbrett i barnehagen. I Digitale barnehagepraksiser (s.137 - 154). Oslo: Cappelen Damm Akademiske.

     

    Bølgan, N. 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

     

    Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

     

     

  • Mappekomponent: 7

    Mappekomponent: 7

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 23. april 2022 av soniafk

    Barnets blikk på nærmiljøet.




    I dette blogginnlegget skal jeg diskutere og demonstrere en planlagt aktivitet med barna med utgangspunkt i Rammeplanens (2017) fagområde lokalmiljø og samfunn.

    Barnas medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden.(Kunnskapsdepartementet 2017)

    Hva:
    Barna  skal dra til skogen og prøve å finne noe de finner interessant og så komme tilbake og presentere det for de andre barna


    Hvordan:

    Hvem:

    3 barn i alderen 5 år


    Tid:

    2 timer i skogen men ingen spesifikk tid redigering og å sette alt på plass.


    Utstyr:

    Mobiltelefon med kamera, netbrett. og i movie.


    Arbeidemåte og innhold


    Jeg startet med å forklare prosjektet for barna og ga dem muligheten til å bestemme hvor de vil gjøre denne aktiviteten, det ene alternativet var området rundt barnehagen og det andre var skogen bak barnehagen, vi snakker om hva vi ville gjøre og vi startet turen. Vi tok med oss søppelposser  og vi dro til skogen hvert barn plukket opp noe som, de ville gjerne komme tilbake og snakke om og alle barn hadde en sjanse til å ta et bilde av varen de hentet, og så plukket vi også opp søppel på vei tilbake.



     

    Hvorfor

    Det hevdes i Rammeplan (2017) at gjennom utforskning, opplevelser, og erfaringer skal barnehagen bidra til  at barna utforsker ulike landskap, blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt,Rammeplanen sier  også at personalet i barnehagen skal  ntrodusere barna for personer, steder og samfunnsinstitusjoner i nærmiljøet for å skape tilhørighet og hjelpe barna med å orientere seg ferdes trygt.  (Kunnskapsdepartementet 2017)

    Min rolle som en pedagog er først og fremst å forstå at hvert barn er annerledes og hvert barn har en uvanlig måte å leve på,
    også å kunne lytte til hva barna har å si, for det andre hjelpe dem der det er nødvendig, vise dem støtte i alt de gjør, det tredje er å gi rom til å utforske og eksperimentere med forskjellige digitale verktøy

    Denne aktiviteten ga barna muligheten til å utforske hva de ønsket å gjøre, hva de plukket opp og hvordan de ville presentere det tilbake til de andre barna, denne friheten ga dem flere sjanser til å si fra og til og med være mer kreative. min rolle som pedagog i denne aktiviteten var å være mer åpen for å lytte, ta valg der det var nødvendig kan man løfte frem barnas demokratiske deltakelse ved å la de være med å bestemme sammen hva de for eksempel skal erfare, finne ut av, lære eller skape (Bølgan 2018).

    Digitale vektøyen

    ved å bruke digitale verktøy som telefonen og iPaden var det en fin måte for barna å jobbe sammen, være mer interessert i arbeidet vi gjorde, stille spørsmål, som hvorfor gjorde vi dette med en telefon, og hvordan er vi skal lage en film av bildene vi tok, dette gjorde dem så nysgjerrige.Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver,  2017. s.44 – 45.).

    Refleksjon

    Fra begynnelsen da jeg forklarte hvorfor vi skulle gjøre denne aktiviteten, var barna litt skeptiske og var ikke helt sikre på at de ville delta,barn kan miste interessen når den digitale aktiviteten ikke innfrir forventingene (Samuelsson 2018),  så jeg ga hver enkelt en sjanse til å bestemme om de ville bli med oss på skogsturen , på slutten hadde jeg 3 barn som var villige til å gjøre aktiviteten med meg, så vi kledde på oss og gikk ut for å utforske miljøet, en av barna fant en pinne og bestemte seg for å kalle den bjørn som denne bestefarsstokken, den andre to plukket opp en stein og en orm, på vei tilbake plukket vi alle søppel som raps, papir, og barna var så stolte at de fikk hjelpe de voksne med rengjøring også. vi kom tilbake til barnehagen og begynte å sette sammen bildene, vi redigerte de få som var bra og laget kortfilmen .



    Jeg mener at jeg ved å gjennomføre denne oppgaven med barn, har kunnet demonstrere at min aktivitet kan bidra til markering av fagområdet «Nærmiljø og samfunn». vi brukte det lokale miljøet bak barnehagen , vi hjalp til med å samle søppel rundt i samfunnet vårt med lærer barna å ikke bare bruke nærmilijlø, men også å ta tak i den for fremtidens generasjon. Jeg vil sette dette argumentet i sammenheng. bak rammelplanen står det at" barnehagen får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan være i naturen."(Kunnskapsdepartementet 2017)

    Referanse

  • Mappekomponent 8

    Mappekomponent 8

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 5. mai 2022 av soniafk

    I dette blogginnlegget skal du lese om hvordan vi kan bruke digitale bøker i barnehagen for å hjelpe barn til å lære å være mer kreative og lære mer å bruke forskjellige digitale verktøy . Bildene i dette innlegget er tatt av både barnet og meg .
    Jeg skal bruke barnets interesse for å lage en digital bok som er veldig spennende, blogginnlegget avslutter med barns medier opplevelser og hvordan den digitale boken kan bidra til å gi ulike leseopplevelser for barnehagebarn.

    i denne moderne verden har teknologi tatt en veldig stor del i utdanningssystemet, barna våre kan ikke dra uten Internett, men dette har gjort at mye har vært veldig enkelt som for eksempel bøker, dette har vært til nytte for barna å lære å leser , vær mer kreativ hjulpet barn hvordan sliter med språket,digital teknologi kan gi barna drivkraft, og barna kan få oppleve variasjonene mellom språkdigital teknologi og tradisjonell tekstformidling (Dardanou 2021).

    beskrivelse av aktiviteten

     

    Hva:



    • Lage en digital lesebok om  bil tur  i  i båten hva vi har gjør , vi har brukte book creator

    • Utstyr, smarttelefon, papir for å skrive notat, nettbrett,  book creator programmet.




    Tid: ca  2 dager ,  det tok tid med å lage lyd  og sett sammen  bilder.


    Antall barn:  1


    Alder: 5 år


    Arbeidemåte og innhold

    jeg startet aktiviteten med å spørre barnet om hva de kunne tenke seg å lage boken om, og han valgte å fortelle en historie om bilene som tok en tur i den store båten som han laget av en stor juiceboks, bilene ville krysse det store havet til en annen side hvor de skulle parkere og selge, så vi begynte med å tegne sjøen og båten og de forskjellige biltypene som skulle i båten. så tok vi bilder av bilene, og begynte å lage boken, jeg lot barnet velge bildene og viste dem hvordan de kunne legge til lyd, og barnet kunne legge til bilde og lyd selv.



     

    Hvordan lærer barn best?


    Barnehagen skal i følge Rammeplanen for barnehagen bruke varierte formidlingsformer og tilby et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer". Herunder kommer bruk av digital teknologi og verktøy som barna skal få kjennskap til og som skal brukes i læringsprosesser, lek og kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.44).

    i dagens verden lærer barn mange måter å bruke teknologi på når de er to år gamle. son å kunne lage en digital bok gir barna mange muligheter, lening blir lettere for de som sliter med papir, ,kasse e-bøker gjør barna mer engasjerte i prosjektene, og det skaper også kreativitet.Darre (2013) bemerker at Book Creator lar barn lage og lese sine egne bøker, samt inkludere egne tegninger, lyd, sang, bilder og tekst.

    Barnas medieerfaringer.


    I denne aktiviteten var barnas medieopplevelser mange, og han kunne delta i nye aktiviteter som å tegne, endre bilder og legge til emojier, velge forside og til og med legge til lyd til boken. Barnet kunne aktivt bruke digitale verktøy, samt være kreative og bidra i mange av prosessene rundt tilblivelsen av den digitale boken.år barn får gryende medieerfaring vil de også få en begynnende forståelse for hvordan blant annet en digital bok er bygd opp og hvordan den kan lages (Bergsjø m.fl. 2020).

    Ved å bruke applikasjons book  creatori barnehagen gir det barna mulighet til å utvikle sine leseferdigheter,kan hjelpe til med utvikling av språk og kommunikasjonsevner hos barn. som for barnehagebarn Tegninger og animasjoner kan hjelpe barn med å forstå og huske historieinformasjon.
    Barn kan bedre forstå karakterer og historieutvikling ved å lytte til musikk og lage sin egen lyd. lese bøker høyt for barn stimulerer fantasi og utvider deres forståelse av verden, ved bruk av også teknologi som digitale bøker vil kunne gi barna nye muligheter og perspektiver både i assimilering og  akkomodasjon (Waterhouse 2019).

    Her er boken vi har lagetIMG_0037

    Som pedagog har arbeidet med dette prosjektet med ett barn gitt meg mulighet til å observere barnets kreativitet og nysgjerrighet utvikle seg, samt få innsikt i hvordan jeg kan jobbe med dette digtaleverktøyet for å hjelpe noen av barna som fortsatt sliter med kommunikasjon og språk. ferdigheter. Det har også vist meg at ved å oppmuntre barn til å være mer kreative, utvikler de sin egen unike måte å kommunisere det de vil si.
    Referanser:

    Bergsjø, L.O., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T., & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Oslo: Universitetsforlaget.
    Dardanou, M., Dybdal, E. D. & Solberg, M. M. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget.


    kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplanen for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utdanningsdirektoratet.






    Waterhouse, A-H. L. Kneippbrød og piksler – med bildeboka ut i rommet gjennom visuelle og romlige transformasjoner, Sandvik, M. & Waterhouse, A-L. L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter,  



     


     

  • Følg andre bachelor-prosjekter!

    Følg andre bachelor-prosjekter!

    Thermobetong - Publisert den 5. mai 2022 av johannl

    Som dere sikkert har fått med dere, går vi Innovasjon og prosjektledelse. I vår klasse har våre medstudenter mange spennende bachelor-prosjekter. En av gruppene, River Reborn, har laget en fin oversikt over noen av prosjektene.

    Er du interessert i å lese om disse, bør du klikke på linken her.

     

     

  • Hvordan kan et problem bli til en mulighet?

    Hvordan kan et problem bli til en mulighet?

    - Publisert den 3. mai 2022 av josefikf

    Mandag 02.mai holdt vi en spennende workshop med nøkkelpersoner innen Lukket legemiddelsløyfe (LLS).

    Her arbeidet direktører, mellomledere og sykepleiere sammen for å diskutere hvorfor et gitt problem har oppstått, og hvordan de kan forebygge det ved å dykke dypere inn i hva som kan være rotårsaken📝

    Ved å kunne skape gode interaksjoner mellom aktørene, ville dette kunne bidra til kompetanseheving i utviklingen av en felles forståelse for «nå-situasjonen».

    En kreativ prosess ble tatt godt imot fra aktørenes side. Her skulle de dykke dypere inn symptomer ved å arbeide med verktøyet 5xhvorfor. Her spurte deltagerne hverandre «hvorfor har dette problemet oppstått?» fem ganger, til de kunne se hva som faktisk kunne forårsake problemet.

    Resultatet endte med et rom fullt av engasjerte mennesker som ønsket å bidra til forbedringer mot en tryggere arbeidshverdag og behandling til sine pasienter✨🤝

  • Ledestjerneverksted

    Ledestjerneverksted

    - Publisert den 29. april 2022 av Ledestjerne

    Har du en utfordrende problemstilling i din bedrift, eller virksomhet?
    Vi hjelper deg gjerne på veien mot en løsning som vil fungere i praksis.

    I dag gjennomførte vi vår egen utviklede Ledestjerneverksted, med ledere i seksjon Helse og Velferd i Fredrikstad Kommune. De har kommet til oss med en dagsaktuell problemstilling som de trenger å løse, og ønsket et metodeverk som fører til gode løsninger de kan implementere i seksjonen. Gjennom workshopen ledet vi de igjennom prosesser for å løsne opp i fastsatte mønstre, se problemstillingen fra ulike perspektiver, og fant løsninger med faste holdepunkter for videre utvikling. Vårt fokus var å gjøre at lederne følte seg motivert, engasjert og inspirert for å virkelig sette i gang tiltak som vil gjøre morgendagen tjenester til det bedre for brukeren.





    Det er først når du har utviklet løsninger, du kan stille deg spørsmålet: Hva skjer dersom det ikke blir gjort noe? Her ligger nøkkelen og rot årsaken til at endringen er nødvendig og hensiktsmessig i det lange løp.





    Tusen takk for en fantastisk dag, med en utrolig spennende workshop og koselig lunsj sammen. Vi setter utrolig stor pris på innsatsen, tilliten og tilbakemeldingene vi har fått fra dere. Vi har lært masse gjennom deres utvikling fra problem til løsning, og gleder oss til å se resultatene!

  • Hvor trykker skoen? Observasjon ved kreftavdelingen

    Hvor trykker skoen? Observasjon ved kreftavdelingen

    - Publisert den 4. april 2022 av josefikf

    "Å gå i noen andres sko" 👞🥾👟 betydde for oss å forstå hvordan en sykepleier ved kreftavdelingen har det gjennom en arbeidsdag med lukket legemiddelsløyfe.

    En av metodikkene som har blitt valgt under prosjektprosessen er observasjon. Etter en gjennomgang av et litteraturstudiet ønsket Elise Eriksdatter Mojord og Josefine Blixencrone å sammenligne teori mot praktisk arbeid.

    Vår viktigste oppgave var å se "hvor skoen trykker" 💢👞
    Dette betyr å kunne kartlegge hvor de verdiskapende aktivitetene faller av og hvorfor arbeidedsprosessen blir tyngre å gjennomføre.

    Takk til kreftavdelingen og de ansatte for å ha tatt oss godt imot.



     

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Hvordan noe helt uventet ga en viktig lærepenge

    Hvordan noe helt uventet ga en viktig lærepenge

    - Publisert den 28. april 2022 av studentassistent

    Da jeg begynte på BIK i 2019, var det to ting jeg var like mye spent på som jeg var nervøs for: utveksling og praksis.

    Nå viste det seg at jeg ikke trengte å være nervøs for utveksling, siden en aldri så liten pandemi satte en brå pause på den delen av utdanningen. År to av tre kom og gikk, og plutselig måtte jeg tenke på praksis.

    Praksis er noe du hører om helt fra begynnelsen av din utdanning på BIK, og det er god grunn til det. I praksis får du ikke bare relevant jobberfaring, men du får også brukt det du har lært i løpet av de siste tre årene.

    Jeg fikk praksisplass hos Brygga Kultursal sammen med en annen fra BIK i august, og trengte ikke å tenke veldig mye over praksis etter det… Vel, helt til vi kom til eksamen i Kunsten å overbevise, hvor vi blant annet skulle lage en SoMe-post for praksisplassen vår. Jeg hadde selvfølgelig allerede undersøkt Brygga Kultursal litt, og hadde planer om å se gjennom enda mer for å komme forberedt i januar, men denne oppgaven “tvang” meg til å se på Brygga på en måte jeg ikke hadde gjort før.

    Så da jeg kom til Brygga 12. januar, følte jeg meg relativt klar og kjent med stedet. Jeg fikk tilgang til Instagrammen og Facebooken deres, i tillegg til en innføring i hvordan de går fram for å markedsføre arrangementene sine.

    Jeg fikk bruke mye av det jeg allerede har lært, men har også lært mye nytt! Blant annet det å skrive så korte tekster som mulig, som jeg ikke har hatt mye øving i fra før. Også å prøve å “matche” språket som allerede er blitt brukt fra før, er noe jeg ikke har tenkt så mye på før jeg faktisk måtte gjøre det.

    Siden det ikke har vært mange arrangementer mens jeg har vært der, har jeg også fått tid til å gjøre litt som jeg vil selv. Blant annet har fulgt med på Ipsos sine kvartal-oppsummeringer, hvor de viser fram hvem som bruker hvilke sosiale medier, og kunnet undersøke hvordan man starter opp en TikTok-side, som også har vært et prosjekt vi har hatt mens vi har vært der.

    Da vi begynte der, var vi med på å skrive tekster og finne bilder og videoer å legge ut, men etter en måneds tid i denne relativt “trygge” sonen, var det på tide å legge ut egne innlegg. Første gangen jeg trykket “publiser” på Facebook, lukket jeg laptopen og gikk ikke inn på Facebook igjen resten av dagen fordi jeg var så nervøs. Etter et par dager, ble derimot dette også en vanlig del av hverdagen.

    Noe av det nye jeg lærte, var bare generelt alt med Instagram. Jeg er ikke en som bruker Instagram mye, så det var en bratt læringskurve til å begynne med. Det viser seg at å vite hvordan man skal skrive best, og hva slags bilder og videoer som er best, hjelper ikke hvis man ikke vet hva de forskjellige plattformene kan tilby. Viktigheten av å tagge personer som har noe med posten å gjøre, legge til musikk og klistremerker i stories, og ikke minst hvor viktig det er å bruke emojier, har vært en noe uventet, men fortsatt viktig lærepenge.

    Ida

    Jeg er teknisk sett ferdig med min praksisperiode på Brygga, men siden bacheloroppgaven min er basert på arbeidet på Brygga, blir jeg der fortsatt en liten stund. Nå har det blitt litt flere arrangementer også, som er veldig spennende siden det da blir mer å gjøre!

    Jeg har lært utrolig mye fra praksis, både om faget markedsføring, men også hvordan en jobb-hverdag fungerer. Det som uten tvil har vært mest spennende har vært å kunne bruke det vi har lært opp til nå på BIK, i praksis. Jeg har lært det mye bedre på den måten enn å bare bruke det i en eksamen.

    Også, et siste tips til dere som skal i praksis: når du begynner i praksis, lag et dokument, og putt alt av lenker til poster du legger ut og artikler du skriver i det dokumentet. Det er alltid greit å ha noe å vise til når du søker jobb, og da slipper du å sitte oppe til klokka 2 om natta før innlevering av en jobbsøknad, for å prøve å sortere ut dine poster og artikler fra alle andre sine poster og artikler!

     

    Skrevet av Ida Bergh-Smith












  • Prosjekt-gjennomføring

    Prosjekt-gjennomføring

    Thermobetong - Publisert den 28. april 2022 av johannl

    Vi står i dag ved slutten av gjennomføringsfasen. Her får dere en liten oppdatering på hva vi har vært igjennom, og ikke minst våre utfordringer.

     

    Gjennomføringsfasen i dette prosjektet har desidert vært den mest krevende og usikre fasen. Vi har daglig forankret arbeidet vårt i SCRUM - rammeverket, ved å lage dagssprinter og ha stand-up møter som vår første dagsaktivitet. Likevel, så går ikke alt etter planen, og det er dette vi er blitt drillet på ved Innovasjon og Prosjektledelse.



    For å nevne noen avvik;




      • Vi ville bytte lokasjon på containerne, så de kunne stå mer værutsatt. Dette fordi det vil gi mer vær å lage strøm av til en fremtidig vindturbin. Værste AS var innforstått med dette og var generøse med plassering og ikke minst snille og behjelpsomme, som tilbød seg å hjelpe oss med selve flyttingen. Vi invitert inn oppdragsgiver, mentor og drone-pilot (for markedsføringen vår) til flyttedagen. Dessverre hadde det oppstått utfordringer med hjullasteren akkurat denne dagen og uten forvarsel, måtte prosjektteamet omstille seg og raskt komme opp med en ny plan for å kunne invitere inn til nytt møte, med alle gjestene våre.

      • Etter flere ukers utregninger og arbeid, fikk vi endelig sendt av gårde innkjøpslisten til Solcellespesialisten. Her fikk vi beskjed om at alt ville ankomme lager innen to uker, noe vi la videre planer i prosjektforløpet for. Vi ble ventende i seks uker.

      • Etter flere timer med research, samtaler med kyndige personer, og Solcellespesialisten, kom vi frem til at vi ikke trengte en kommunikasjonsenhet for å fjernovervåke Victron-kombienhet, da den har innebygd wifi og bluetooth. Vi kom frem til at vi ville trenge kommunikasjonsenheten om vi bestiller en vindturbin, da den ikke har innebygd wifi. Vi koblet Victron enheten opp, og skulle teste om vi kunne fjern-overvåke den, men det fungerte ikke. Dermed var prosjektteamets avgjørelse om å vente med å bestille kommunikasjonsenheten feil. Dette resulterte i at vi måtte bestille en kommunikasjonsenhet, som igjen forskjøv milepælene i prosjektet betraktelig.

      • Et ukjent rødt alarm-lys har lyst opp på kombienheten og dette avviket jobber vi med i skrivende stund. Kombienheten får strøm av solcellene og batteriene, men den gir ikke ut husstrøm.




    Med andre ord; prosessen går ikke slikt en alltid har tenkt. Det vi tror er en easy-fix er ofte det som har tatt lengst tid, og det vi tror tar kjempelang tid, tar ofte kort tid.

    Vi startet gjennomføringsfasen ved å ha en rekke veiledninger og klareringer med både oppdragsgiver og mentor om fagområdet, hva de ville skulle installere, hvordan de ville at det skulle installeres, og lignende.



    Vi begynte med en enkel systemtegning med batterier, solceller, regulator og inverter. De enkle tegningene ble mer avanserte når ønske fra mentor om sikringer, større solceller, vindturbin, stikkontakter, kombinert inverter og regulator skulle monteres. Her måtte prosjektteamet ta et skritt tilbake, for å gå igjennom hver enkel prosess og hvert enkelt steg. Dette for å være i stand til å sende inn en detaljert og konkret handleliste til Solcellespesialisten. Mens vi ventet på varene, måtte teamet blant annet, handle inn planker, maling og skruer for å sette opp et solcellestativ. Utregninger og Pytagoras kom nå til nytte. Når varene kom, litt etter litt, fikk vi de gradvis på plass. Solcellene ble festet, kombienheten ble installert, elektriker koblet opp husstrøm og kurser, værstasjon ble satt opp og sensorer lagt inn.



    En enkel tegning, har blitt til to selvforsynte containere!



    Underveis i prosessen har loggen vært et viktig verktøy for teamet. Her har vi skrevet ned alt vi har gjort, slik at hvem som helst kan gjenta og ikke minst; forstå vår prosess. Loggen har også vært viktig fordi vi også lærer av denne, og unngår å møte på, og gjøre, avvikene om igjen. Vi har også et dokument som kalles løpende referat som omfatter mer utfyllende tilleggsinformasjon, for eksempel referat fra møter, telefonsamtaler, veiledninger og lignende.

    Gjennomgående i fasene har vi aktivt brukt den digitale plattformen Miro, ved å fylle inn aktiviteter i Kanban og sprinter. Denne tar for seg alt fra å levere tilbake utstyr, til innkjøp av hylser. Her har vi fire kolonner; «Backlog, In progress, Utført og Avvik». Dette for å ha kontroll på hvordan vi ligger an i prosessen/sprinten, og hva vi ikke har gjort, som da har havnet på avvik.

    Det har vært helt avgjørende i vårt prosjekt å bli tilført ressurser som muliggjør innkjøp av utstyr og materialer. Det er Kjeller Innovasjon som har finansiert dette prosjektet, og vi vil rette en stor takk til dem!

  • Verket Moss 22.04.22

    Verket Moss 22.04.22

    Lean Construction - Publisert den 25. april 2022 av cmandrea

    Hei,

    fredag forrige uke var vi hos oppdragsgiveren og presenterte forslagene til implementeringsfasen. Dette var de meget fornøyd med, og de setter seg ned for å avtale møte med underentreprenørene slik at vi kan komme inn og ha en workshop sammen med formenn fra Asker Entreprenør, prosjektledere fra underentreprenørene og BAS. Vi skal derfor bruke denne uken på å sette opp innholdet for workshopen, og gjøre oss klare for en solid dag sammen med Asker Entreprenør og underentreprenører. Denne prosessen vil hjelpe oss med implementeringen av tiltakene våre slik at vi kan hjelpe Asker Entreprenør samtidig som vi får en god bacheloroppgave å vise til på EXPO. Vi gleder oss!

     

    Lean Construction // Asker Entreprenør

  • Vi tester!

    Vi tester!

    Blått oppdrag - Publisert den 22. april 2022 av marionf


    Som du allerede vet, skal vi bruke 360° feedback under prosjektet. Det er mulig at vi har klart å holde dette hemmelig, men vi har aldri brukt denne metoden før. Spenstig, ikke sant?! Det syns vi i alle fall. Har du hørt om prototyper? Du kan se for deg en prototype av en metode, for det er akkurat det vi har gjort denne uka.









    Alle vet vel hva prototyper er? Det er de litt shabby figurene man lager av produkter, for å teste de før de lanseres på markedet. Når man har testet prototypen, gjør man endringer basert på tilbakemeldingene man får. For å så gjenta prosessen til man har et lanserings klart produkt.





    Hvis du ser for deg oss tre sitte sammen og skape en slags prototype av metoden så har du ganske så rett. Denne uka har vi nemlig fått med oss gjengen fra River Reborn og skapt en arena der de tok i bruk metoden, mens vi 3 satt som fluer på veggen og fulgte med på drøftingene og refleksjonene som dukket opp.





    Gjett hva som skjedde videre!! Okei, vi kan avsløre det. Vi fikk tilbakemeldinger på hvordan vi hadde lagt opp løpet. Tilbakemeldingene ble flittig brukt til å gjøre endringer før neste gjennomføring.





    Etter gjennomføringen og tilbakemeldingene, brukte vi dataen til å gjorde utbedringer før vi testet enda en gang. Denne gangen var det meg (Marion), som var i fokus. Vi gjennomførte metoden internt med prosjekteier og veileder Gunnar Andersson. Nok en gang fikk vi nye innspill på hvordan vi kan gjennomføre dette bedre.





    Det vanskeligste med å gå i gang med disse testene er å innrømme for seg selv at vi faktisk ikke lager det perfekt første gangen. Noe som betyr at vi må vise frem «babyen» vår og la noen andre fortelle oss hva som er feil med den. Det svir litt først, men det er så sykt deilig når vi ser resultatet. Vi har helt klart dratt nytte av å gjennomføre denne metoden flere ganger, og i tillegg få tilbakemeldinger fra eksterne.





    Vi kan ikke gjøre annet enn å sette pris på at vi har så flotte mennesker rundt oss!





    Tusen takk til River Reborn og Gunnar Andersson for tiden deres! Vi setter pris på dere!


  • Hvordan historiefortelling endret mitt syn på skriving

    Hvordan historiefortelling endret mitt syn på skriving

    - Publisert den 22. april 2022 av studentassistent

    Som ung hadde jeg, for å si det mildt, et veldig komplisert forhold til skriving. Ren fakta og datainnsamling var enkelt og det likte jeg godt, men alt annet fikk jeg middels til dårlige tilbakemeldinger på. Og det av alle lærere, utenom to, i hele livet mitt.

    Så kom tiden hvor jeg skulle velge hvilken retning jeg skulle ta videre da jeg ble ferdig på videregående. Igjen var det å unngå kreativ skriving en selvfølge. Jeg tenkte så fremtidsorientert som mulig, og da jeg startet på BIK tenkte jeg at dette studiet ville lære meg om interkulturelle relasjoner og massekommunikasjon. Noe jeg mente ville være viktig i framtiden og gi meg et bredt spekter av arbeidsmuligheter. Skal jeg være ærlig så jeg ikke så nøye på pensum og emnelisten som jeg burde, men i etterkant er jeg glad for det.

    Her var nemlig "Tekst og retorikk" et av emnene vi skulle jobbe med. Hvis dere ikke leste riktig litt tidligere så HATET jeg å skrive. Arbeidet startet og jeg gruet meg veldig, men jeg ble positivt overrasket. Av både foreleser og hvordan hun greide å få det å skrive til å være så gøy, men ikke minst nyttig og viktig i dagens samfunn. Jeg ble undervist i hvordan historiefortelling i forskjellige sammenhenger har mye å si for hvordan mennesker oppfatter budskapet som skal formidles. Det sjokkerte meg, men jeg var enda ikke helt overbevist.

    Portrettbilde av Dea Sadiku

    Noen år gikk og jeg nærmet meg tiden hvor jeg skulle ut i praksis. Her var da meningen jeg skulle bruke det jeg hadde lært i løpet av 5 semestre på skolen, i arbeidslivet. Jeg var igjen overbevist om at historiefortelling og tekstproduksjon ikke skulle være så stor del av hverdagen min.

    Jeg startet praksisperioden min ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og arbeidsoppgavene bare kom og kom. En av de første arbeidsoppgavene jeg fikk var å skrive et innlegg som skulle ut på nettsiden til IMDi. Dette innlegget skulle ut på siden som het «Lær fra andre: eksempler til inspirasjon». Hovedpoenget her var å skrive innlegg som i all hovedsak skulle inspirere andre aktører i det offentlige og private til å ta initiativ og lære av eksisterende program rettet mot integreringsarbeid. Vi fikk inn tips av offentligheten, fikk tipsene godkjent og deretter skulle det skrives historier som skulle fange andres oppmerksomhet.

    Da jeg begynte å skrive disse historiene måtte jeg selvfølgelig friske opp i det jeg hadde lært, men det viste seg at jeg hadde brukt det hele tiden. I alt jeg skrev brukte jeg teorier jeg lærte i emnene "Tekst og retorikk" og "Kunsten å overbevise", og det jeg lærte om historiefortelling hadde blitt en vanesak til meg. Den første teksten jeg skrev var en tekst om et mentorprogram i Bergen rettet mot innvandrertalenter. Dette programmet skulle hjelpe deltagerne i å nå profesjonelle mål gjennom veiledning fra en mentor som allerede var godt inne i arbeidslivet.

    Og noe riktig må jeg ha gjort fordi det innlegget vi senere publiserte på IMDi sin Facebook nådde raskt veldig mange kanaler og ble det mest leste innlegget av alle. Etter denne suksessen fikk jeg kjapt ansvaret for å videre produsere sånne tekster som engasjerer og inspirerer. Til nå er tre stk ute og to til på vei. Populariteten vokste jo, og jeg fikk masse ros.

    Dette har jeg i all hovedsak emnene "Tekst og retorikk" og "Kunsten å overbevise" å takke for, undervisningen i historiefortelling og ikke minst foreleseren som greide, uten at jeg la merke til det, å plante all denne informasjonen i meg på en måte som gjorde at jeg brukte det uten at jeg innså det.

     

    Skrevet av Dea Sadiku 

  • Møte med Torill fra Månefestivalen

    Møte med Torill fra Månefestivalen

    Miljøledelse - Publisert den 13. mars 2022 av ojmathis


    Idag har vi besøkt kulturhuset i Gamlebyen, hvor vi hadde et lærerikt møte med Torill fra Månefestivalen. Torill har vært engasjert i -og har jobbet med miljøarbeid siden 2004, hvor hun ledet et prosjekt for å utvikle kriterier for miljøsertifisering av arrangementer.

    Hun delte sine erfaringer med oss, og fortalte om miljøarbeidet deres på Månefestivalen. Vi fikk mange verdifulle råd og innspill som vi tar med oss videre i prosjektet vårt for Lyse Netter.

  • Styremøte med Martin og Jasmin

    Styremøte med Martin og Jasmin

    Miljøledelse - Publisert den 23. mars 2022 av ojmathis



    Idag har vi vært på styremøte på House of Foundation i Moss,

    Vi fikk samlet litt tanker rundt matserveringen, og oppsummerte sammen hva vi lærte fra vårt tidligere møte med VERDiMAT.

    Vi hadde en felles dialog med Rene Glass over telefon. Vi ble enige om et estimat på hvor mange glass som skal bestilles, og hvilke typer glass. Det ble også fastslått at festivalen skal bruke Ringnes som bryggeri-leverandør.

    I tillegg diskuterte vi andre temaer som logistikk, festivalkart, kjøkkenmuligheter og innsamlingssystem for glassene.

  • Møte med Ragnsells

    Møte med Ragnsells

    Miljøledelse - Publisert den 15. mars 2022 av expo16



    Vi har i dag snakket med Anne Elisabeth Bang Tofthagen, som er lokal rådgiver for Ragnsells i Østfold.

    Avfallstyper, beholdere, nedstrømmsrapporter, gjenvinningsprosenter, profilering, konkuranser, kompost, embalasje, bioplast, og pant etc, var bare noen av temaene som ble diskutert.

    På slike festivaler er erfaringen at selv om vi legger opp til sortering og har satt opp dunker til plast, restavfall, papp/papir blir det en blanding i alle dunkene.. Det behøver ikke bety at man skal gi opp, men at man må ha noen som passer på sorteringen.

    Hva slags mat og drikke vi skal servere, gjenspeiler type avfall som vil oppstå, så det bør være bestemt først. Vi får prøve å tenke kreativt rundt sorteringsproblemet og se hva vi kan få til..

    Torill og Ragnsells har vært fantastisk å samarbeide med hittil, og vi gleder oss til å se hvordan resultatet blir.

    De var også så hyggelige at de bestemte seg for å gjøre avfallshåndteringen for Lyse Netter helt gratis (mot litt profilering av Ragnsells under festivaldagene.)

  • Karriereintervju: Steven Bye

    Karriereintervju: Steven Bye

    - Publisert den 15. april 2022 av studentassistent

    Selfie av Steven på hjemmekontor

     

    Hvem er du?

    Mitt navn er Steven Bye. Jeg er 28 år og har jobbet i nesten 4 år siden jeg ble uteksaminert med en grad innen Internasjonal kommunikasjon.

    Hvilket BIK-kull er du?

    🔥BIK15🔥

    Hva jobber du med?

    Jeg jobber i dag som Markedsansvarlig ved Handelshøyskolen BI – Norges best rangerte handelshøyskole. Som markedsansvarlig jobber jeg mye med web og fokus på det digitale. Jeg jobber aktivt med kampanjesider og andre viktige sider for BIs heltidsstudier. Arbeidsoppgavene går ofte ut på å optimalisering av innholdet vår med bruk av CRO, SEO og lignende.

    Hva er det beste med jobben din?

    Det beste med jobben min er at jeg får jobbet målrettet med sider som skal hjelpe potensielle studenter å finne frem og informere seg om framtiden sin. Jeg får da sjansen til å bruke statistikken fra de viktigste sidene til å forbedre og optimalisere opplevelsen de har hos oss. Den beste følelsen er når man treffer blink og ser at det man har satt frem engasjerer og blir brukt av målgruppen.

    Hva var veien fra studiene til den jobben du har i dag? 

    Jeg var såpass heldig at jeg fikk muligheten til å jobbe et år for både Internasjonal kommunikasjon og marked og kommunikasjon ved HIØ takket være den legendariske Mari Hellum. Jeg jobbet da mye med BIKs prosjekt for podcast og SoMe for både BIK og HIØ. Videre fikk jeg et engasjement som kommunikasjonsrådgiver for Valgdirektoratet hvor jeg fikk jobbet med valget før, under og etter. Her hadde jeg blant annet ansvar for nettsidene deres og jobbet en del med informasjonskampanjen i samarbeid med kommunikasjonshuset Dinamo.

    Ettersom jeg fikk jobbet så strategisk med både det tekniske med web og det kreative i en kampanje, så fant jeg ut at jeg kunne godt like å jobbe med noe i den retningen. Da jeg kom over utlysningen for en markedsansvarlig hos BI tenkte jeg derfor «Hvorfor ikke?» og sendte inn en søknad. Etter et par intervjuer fikk jeg tilbud som jeg selvfølgelig slo til på, oog her har jeg nå jobbet i 2 år!

    Hva lærte du på BIK som var mest relevant for jobben?

    Alt! Tror det finnes fint lite av det jeg lærte på BIK som jeg ikke bruker i en eller annen form i dag. Det sitter som grunnlaget i alt jeg gjør. Jeg tror det jeg har brukt aller mest må være historiefortelling rett og slett. Fra å sette opp en side til å være med på å sette opp kundereiser for målgruppen. Kunsten å overbevise er selvfølgelig spesielt viktig i en kampanje.

     Hva skulle du ønske du var klar over før du kom ut i arbeidslivet?

    Jeg skulle ønske at jeg var mer klar over viktigheten av erfaring og viktigheten av å kunne vise til tidligere eksempler på arbeid. Jeg hadde skaffet meg en deltidsstilling innenfor det jeg ville jobbe med slik at jeg hadde enda mer erfaring å vise til når jeg søkte jobb. Det at BIK hadde internship var derfor gull når jeg søkte. Jeg er overbevist om at den hjalp meg med å få en fot i døra.

     

    Hvilke tips har du til BIK-studenter?


    1. BIK er suveren som tilbyr både utveksling og Internship, bruk de mulighetene du får til alt de er verdt: Ta gode fag på utveksling, få erfaring du kan vise til på Internship og vis hva du kan!

    2. Hvis det er et spesifikt fagfelt du ønsker å jobbe innenfor, enten det er SoMe, Innholdsproduksjon eller markedsføring; Følg med på fagområdet på LinkedIn, ta sertifiseringer via HubSpot og følg relevante personer på LinkedIn.

    3. BIK har egne grupper for tips og stillinger både på facebook og LinkedIn. Meld deg inn. Network med BIKs tidligere studenter. Ta kontakt med alumni med de spørsmål du har om arbeidslivet, og de vil sannsynligvis sette av tid for å hjelpe en annen BIK`er.

  • Planleggingen av prosjektet

    Planleggingen av prosjektet

    Thermobetong - Publisert den 13. april 2022 av johannl

    Er du nysgjerrig på hvordan vår prosjektprosess har vært? Følg med på kommende innlegg.

    Som alle andre prosjekter, startet dette prosjektet med en planleggingsfase. Her hadde vi et oppstartsmøte med mentor og oppdragsgiver, hvor resultat- og effektmål ble diskutert.

    Resultatmålet på dette tidspunktet ble:




      • Ferdigstille et operativt og en selvforsynt forskningsstasjon for Thermobetong, ved å etablere to testkammere for å måle variansen mellom referansebetong og Thermobetong.




    Effektmål:



      • Med forbehold om variansresultat, vil effekten være kommersialisering av Thermobetong.

      • Ved ingen resultater av varians, er viktig funn oppstått.

      • Redusere CO2 utslipp i bygg industrien.






    Heretter satt prosjektteamet seg ned og definerte problemstillingen, som igjen ga grunnlag for den faglige posisjonen, forankringen og metoden. Det ble raskt tydelig at prosjektteamet måtte se seg selv som prosjektutviklere, og forankre den teoretiske posisjonen sin i prosjektledelse.

    Forarbeidet besto av både kompetanseutvikling innenfor fagområdene vi skulle jobbe med, valget av metoden vi skulle anvende i prosjektet, og opprettelsen av ulike styringverktøy. Etter mange møter internt med teamet om prosjektledelsesmetoder, endte teamet opp med et smidig gjennomføringsverktøy, da prosjektperioden er ukjent. Derfor valgte vi SCRUM-rammeverket.

    Ulike kontrakter, avklaringer, rammer og avgrensinger, interessenter og analyser ble også ferdigstilt.

  • Planlegging 11.04.22

    Planlegging 11.04.22

    Involverende og lærende strategiledelse - Publisert den 11. april 2022 av fmstians

    Vi er godt i gang med Bachelor prosjektet vårt og planlegger ukene frem i tid. Neste uke skal vi sette i gang en workshop på Kiæråsen avlastning ved bruk av en A3 modell.

    Til nå har vi jobbet med ulike teorier, metoder og innhentet data. Dette er noe vi har brukt god tid til, på grunn av dette skal være vårt fundament gjennom hele prosjektet.

  • Prosesskartlegging som metode

    Prosesskartlegging som metode

    - Publisert den 8. april 2022 av josefikf

    Er aktivitetene verdiskapende? Hvor god flyt er det i prosessen?
    Hvilke målinger gjøres underveis for å sikre kvalitet? 🤔🌟📈

    Ved å kunne forstå den praktiske delen gjennom observasjon av en typisk vakt for sykepleierne med lukket legemiddelsløyfe, valgte vi en metode som kunne synliggjøre aktivitetene.

    For å forbedre en prosess må vi forstå den💡
    Prosesskartlegging hjelper oss derfor med å forstå den komplekse prosessen og kunne forenkle den ved å visualisere stegene.

    En slik metode kan synliggjøre viktig informasjon som kartlegger hvor de verdiskapende aktivitetene skjer i prosessen, om det er noe som hindrer flyt og hva som faktisk sikrer kvalitet under lukket legemiddelsløyfe.

  • Plan B er nå plan A

    Plan B er nå plan A

    Blått oppdrag - Publisert den 8. april 2022 av marionf


    Som vi skrev om forrige uke skjer det mange endringer, og vi skal ikke legge skjul på at det periodevis har vært fristende å arrangere et «pity-party» fremfor å lage tidenes workshop. Heldigvis er vi en gjeng som elsker å sparke hverandre bak når noen depper, så vi har fått ballen til å rulle igjen og planen nærmer seg ferdig.









    Målet er fortsatt det samme; Vi skal gjennomføre en pilot i emnet «Ledelsesutvikling» på vegne av Gunnar Andersson ved Høgskolen i Østfold.





    Veien dit er derimot endret.





    For oss har det vært viktig å skape en annerledes arena der vi faktisk får muligheten til å ta studenter og interessenter ut av bobla og gi de rom til å reflektere, diskutere og se på problemstillingene fra flere vinkler.  Vi ønsket også å skape en arena der lederen av arrangementet vil kjenne på utfordring og mestring i løpet av arrangementet.





    Vi samler derfor 15-20 mennesker ved idylliske Askedalstangen like utenfor Torsnes i Fredrikstad. Her skal vi tilbringe 3 døgn sammen, fritt fra distraksjoner utenfra. Her skal vi sammen komme frem til løsninger på problemstillinger presentert av Visit Fredrikstad og Hvaler. Vi bygger arrangementet på metodikk fra Design Thinking og vil kjøre denne prosessen over alle dagene, og torsdag skal vi presentere hva vi er kommet frem til.





    Ola leder oss igjennom uka, og fredag bruker vi på å gå igjennom vår opplevelse av han som leder og gir han tilbakemeldinger. Vi bruker metoden 360 graders tilbakemelding til å veilede oss igjennom tilbakemeldingsprosessen før vi går igjennom resultatet. Hensikten er at Ola skal sitte igjen med kunnskapen om hvilke styrker han har og hva han trenger å jobbe med.





    Vi velger å bygge en arena vekk fra skolebenk og konferansehaller da vi er sterkt overbevist om at ledelse trenes best i praksis. Vi lar teorien forme arenaen, men vi er avhengig av den praktiske erfaringen for å kunne reflektere rundt egne handlinger i situasjoner som ellers er vanskelige å tenke seg til. Derfor samler vi en gjeng med herlige mennesker sammen og lar Ola lede oss igjennom prosessen.





    Nå nærer vi oss veldig og vi gleder oss enormt.


  • Bakgrunn for Thermobetong

    Bakgrunn for Thermobetong

    Thermobetong - Publisert den 6. april 2022 av johannl

    CO2 utslippet i verden øker betraktelig, og per nå ligger utslippet på omkring 36 milliarder tonn per år (De totale utslippene, 2022). Av dette stammer over fire milliarder tonn fra produksjonsfasen av portlandsement, heretter omtalt som referansebetong, som er en standard betong. Det betyr at portlandsementen står ansvarlig for opptil 7%–10% av det globale CO2-utslippet.

    Energiforbruket i verden øker parallelt med CO2-utslippet. Vi viser til det totale strømforbruket som har økt i Norge. Fra 2020 økte vi fra 134 TWh til om lag 140 TWh i 2021 som har resultert i en ny forbruksrekord, og i boliger går over 60% av strømforbruket til oppvarming (Statnett, u.å.).

    I 2019 kom regjeringen fram og talte på hvordan de ser for seg at det grønne skiftet skal utvikle seg videre i Norge. De satte seg et mål om å bli et lavutslipps land innen 2050 der de vil utvikle nye og mer bærekraftige løsninger innen transport, bygg og energiforbruk (Regjeringen, 2020). I tråd med Det grønne skiftet og målet om å bli et lavutslipps land innen 2050, må endringer foretas.

    Dette prosjektet er forankret i forskning på en energibesparende betong, omtalt som Thermobetong, som er CO2 reduserende og energisparende. Ved ønsket forskningsresultater kan Thermobetong føre til revolusjonerende bærekraftige forandringer i bygge industrien.

    Thermobetongs egenskaper skal i teorien kunne redusere behovet for dagens oppvarmingsapparater, da den er skapt for å kunne absorbere og frigjøre varme. Det foreligger publikasjoner av forskningen på mikrokapsler og dets egenskaper. Disse kapslene trekker seg sammen og blir harde når det er kjølig, og utvider seg og blir elastiske når temperaturen øker. Resultatene som stammer fra denne forskningen, viser at kapslene kan redusere energibehovet med 15-35%. Dette gir bakgrunn for videre forskning i en større og realistisk skala.



    Professor Anna-Lena Kjøniksen står bak startskuddet på den tunge forskningen som ble etablert i 2015.

    I samarbeid med Anna-Lena Kjøniksen og Bjørn Gitle Hauge, høgskolelektor ved Institutt for økonomi, innovasjon og samfunn, skal vi som prosjektteam opprette to selvforsynte testkammere. Dette for å kunne måle varians mellom referansebetong og Thermobetong , og samle inn data i mer realistisk skala.

     

    Referanser:

    Energi og klima. (2022.03. 10). De totale utslippene. Hentet fra: https://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/

    NTB. (17.1.2022). Vi brukte mer strøm i 2021. Hentet fra: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/vi-brukte-mer-strom-i-2021?publisherId=89853&releaseId=17924322

  • Statusrapport

    Statusrapport

    Lean Construction - Publisert den 5. april 2022 av cmandrea

    Hei,

    Forrige uke gikk vi gjennom status av prosjektet sammen med Asker Entreprenør, og hva vi skal gjøre fremover. Dette ble tatt godt i mot, da vi ønsker å inkludere bedriften i vårt arbeid underveis. Vi viste til ulike tiltak vi ønsker å fokusere videre på, og for å inkludere Asker Entreprenør i fremgangen fikk de ta et valg om hvilke tiltak de selv ønsker, og der de ser forbedringspotensiale. Vi i prosjektgruppa hadde på forhånd peilet oss ut hvilke tiltak vi kunne tenke oss å gå for, slik at vi fikk se om vi i prosjektgruppa og formenn og ledere i Asker Entreprenør hadde tenkt ut de samme tiltakene. Gjennom valgene de og vi tok så vi at vi har plukket ut noen av de samme tiltakene, og de fikk lov til å begrunne svarene sine slik at vi fikk vite hvorfor de kunne tenke seg forbedring på de forskjellige tiltakene. Under dette møtet fikk vi mange gode innspill, og det vil hjelpe oss videre i prosessen med å komme med hvordan vi skal kunne løse de forskjellige tiltakene ut på byggeplassen.

     

    Denne uken har vi hatt fagfellevurdering sammen med våre medstudenter, og har fått mange gode innspill på hvordan vi kan forbedre oss inn mot innlevering av bachelor, og da vårt prosjekt skal fremføres på EXPO2022.

    I dag har vi som team satt oss ned for å se på hvilke tiltak vi tenker er gjennomførbare og som vil gi både Asker Entreprenør og oss som prosjektgruppe et verdigrunnlag og effekt. Vi har gjennom disse tiltakene kommet frem til en tiltaksliste slik at vi kan sammen med Asker Entreprenør se på disse og bli enige om dette er noe vi kan fortsette videre på. Det er viktig for oss at vi samarbeider tett med disse, slik at vi får levert prosjektet så bra som vi har forventninger til.

     

    Lean Construction // Asker Entreprenør - bachelorgruppe

     



     

     

  • Forankring i utviklingen

    Forankring i utviklingen

    - Publisert den 31. mars 2022 av Ledestjerne

    Gjennom tjenestedesign prosesser er det viktig å ha forankring for å oppnå suksess!
    Dette er for å skape en tyngde i det som skal leveres. Dersom denne forankringen ikke er til stede, kan det skape overfladiske innfallsvinkler, og lite forståelse for problemløsningen. Samtidig er det viktig at hele systemet har kjennskap til prosessene som skal gjennomføres, og at menneskene i prosessen har eierskap til problemet og løsningene.

    Vi ønsker gjennom vårt bachelorprosjekt å gi forslag til konkrete tiltak som kan tas tak i videre, for at løsningene fra tjenestedesign faktisk bli implementert ut mot tjenestene. Vi har derfor tett kontakt med flere relevante nøkkelpersoner i Fredrikstad Kommune, under stab for innovasjon og utvikling. Vi har vært i flere spennende møter med tjenestedesignerne, og i går hadde vi møte med leder for tjenesteutvikling, Maria Mørk.


    Vi må jobbe med endringer på individnivå for å få forståelse for det som kreves i endringsarbeidet, både for de ansatte og lederne i tjenestene.

    Med dette mener Maria at det er viktig å øke kompetansen, spre budskapet og skape eierskap ovenfor de prosessene som gjennomføres. Det er hvert enkelt individ som skal forberedes til endringer, og det kan ofte være utfordrede i et så komplekst system. Det er også nødvendig å finne ut hva som egentlig er behovet for hver enkelt enhet, og hvilke funksjoner og roller som skal til for å skape en konkret forankring!

  • Tjenestedesign i praksis

    Tjenestedesign i praksis

    - Publisert den 30. mars 2022 av Ledestjerne

    For å forstå arbeidet, må vi være med på prosessene!

    I tjenestedesign er shadowing en del av det å fordype seg i prosessene og observere for å komme tettere på de faktiske situasjonene. Å bruke tiden innenfor selve tjenestemiljøet er ofte den eneste måten å utvikle et helthetlig syn på hvordan tjenesten faktisk fungerer.

    For oss er det viktig å oppleve hvordan tjenestedesignerne sitt arbeid fungerer i praksis, og det er da nødvendig at vi er med på prosessene de gjennomfører. Tidligere har vi vært med på et kvalitativt intervju som tjenestedesignerne Tom Mauno og Alexander Falleth gjennomførte med parter i et prosjekt de arbeider med innenfor Etat tjenester til barn og familier, hvor hensikten var å samle innsikt mot en konkret problemstilling. Da fikk vi observere hvordan en tjenestedesigner opptrer i en slik samtale, og hvilke spørsmål som ble stilt for å få frem de beste svarene.



    I går var vi på litteraturhuset her i Fredrikstad for å være med da Tuva Blekken og Tom Mauno presenterte funnene de har gjort i innsiktsfasen. Gjennom denne presentasjonen la de frem kort om prosjektet og hvordan de har arbeidet, områder som bør undersøkes og ønskede effekter av innspill og funn. Gjennom dette la de også frem utsagn og sitater som har kommer frem gjennom de kvalitative intervjuene.



    Ved å være med på dette fikk vi erfare hvordan man som tjenestedesigner legger frem funn, og hvordan man kan skape en god diskusjon med partene som er involvert i tjenesten

    Vi ønsker å takke etatsjef Solfrid Marie Døhlen for at vi fikk være med på denne presentasjonen. Og ikke minst til tjenestedesignerne for at vi får være med på disse spennende prosessene de gjennomfører som gjør at vi stadig styrker bachelorprosjektet vårt.

    - Emilie Jenssen

  • Organisasjonsutviklingsbrillene

    Organisasjonsutviklingsbrillene

    - Publisert den 25. mars 2022 av Ledestjerne

    Det er FREDAG, og snart helg!! ★



    Vi har virkelig satt inn støtet, og begynt å arbeide med bachelorrapporten vår. Denne uken har vi innlevering av midtveisrapport, det er utrolig gøy å nå kunne se hvor lang vei vi allerede har kommet og hvor mye innsikt vi har fått underveis. I rapporten skal vi koble sammen all interessant teori, observasjoner og erfaringer vi nå sitter med. Vi ønsker at vår rapport skal være et kompass for videre utvikling av tjenestedesign i offentlig sektor, spesielt rettet mot Fredrikstad Kommune. Gjennom vårt prosjekt fokuserer vi i hovedsak på tjenestedesign, men i rapporten tar vi også på oss organisasjonsutviklingsbrillene. Med vår bakgrunn fra Innovasjon og Prosjektledelse, har vi en bred kompetanse innenfor flere områder og det er nettopp dette som gjør det så spennende å se metodikken fra flere ulike ståsteder. Det gir motivasjon å samle alt vi nå sitter med, samtidig som vi får en klarer vei videre i prosjektet.

    Riktig god helg!

  • Vår vei igjennom prosjektet

    Vår vei igjennom prosjektet

    - Publisert den 22. mars 2022 av Ledestjerne

    Det er ikke alltid like lett å finne ut hvilken vei som er den riktige underveis i et prosjekt, da er det viktig å planlegge godt og ha gode sparringspartnere å snakke med. Vi har helt fra starten jobbet mye med å utvikle hvordan vi ønsker, og ser for oss at prosjektet skal utvikle seg - spesielt nå mot innspurten. Det har vært utfordrende å fastsette hva som faktisk er vår problemstilling, hvordan vi skal ta eierskap til prosjektet, og hvilket bilde vi ønsker å sitte igjen med ved endt bachelorprosjekt.



    Vi har derfor utviklet et veikart (roadmap) for å kartlegge hvor vi er nå, hvor vi ønsker å være, og hvordan vi kommer oss til målet. Et veikart er resultatet av planleggingsprosesser og beskriver visuelt en tidslinje for den progressive prosessen. Den tar hensyn til innsatsen vi trenger å legge i grunn og spesifikke tjenestekomponenter, men også tiden som kreves for å oppnå visjonen. Her kan dere se de ulike fasene vi går igjennom i hele prosjektforløpet, samt hvilke milepæler vi skal oppnå i hver fase. (Dette er et flytende dokument, som oppdateres jevnlig gjennom vår utvikling i prosjektet)



    En stor del av det å være student på Innovasjon og Prosjektledelse er å ha et bredt nettverk vi kan støtte oss på gjennom ulike prosesser og prosjekter. Derfor er tverrfagligsamarbeid veldig viktig for oss gjennom vårt bachelorprosjekt, slik at vi kan bygge hverandre gode. I går inviterte vi derfor til en uformell samtale med bachelorprosjekt: https://xn--ungeentreprenrer-xxb.no/,drevet av Andreas Dovland og Aya El-Helou. Gjennom deres prosjekt arbeider de med å utvikle et nytt og spennende konsept for unge entreprenører med tjenestedesign som metodeverk. Da vi begge arbeider aktivt med tjenestedesign hadde vi mange felles punkter å snakke om, og det viser seg at våres prosess er ganske like selv om innholdet er relativt ulikt. Det er utrolig gøy å få inn nytt innspill fra dyktige medstudenter, og vi gleder oss masse til å kjøre test workshop med dere i april.

  • Brukeren i sentrum

    Brukeren i sentrum

    - Publisert den 15. mars 2022 av Ledestjerne

    Tjenestedesign handler om å organisere brukeropplevelser på tvers av ulike kontaktpunkter ved å utvikle, planlegge og organisere tjenester som skal gi en positiv opplevelse. Formålet med tjenestedesign er å overføre verdi fra leverandør til bruker på en effektiv, meningsfull og helhetlig måte. Men hvordan gjør vi egentlig dette i praksis?

    For det første er det viktig å legge tilrette for at nødvendig kompetanse er tilstede, samtidig som at det er et engasjement og vilje for endring. Vi må zoome ut å se hele bilde, ikke bare deler av det. Det vil si at endringsprosessen må ta stilling til hele organisasjonen, hvor hvert enkelt ledd er inkludert, og fysisk er med på prosessene som foregår gjennom tjenesteutviklingen. Det viktigste av alt er å involvere sluttbrukeren, den som faktisk benytter tjenesten. Det er nemlig sånn at for å utvikle og vurdere en tjeneste, må den oppleves – og det er derfor brukerperspektivet er så viktig!

    Vi kan tenke på tjenestedesign som at du har to blomsterforhandlere ved siden av hverandre, som selger helt like solsikker til eksakt samme pris. Tjenestedesign er i dette tilfellet det som gjør at du velger den ene blomsterforhandleren fremfor den andre!



    Vi fikk i oppdrag av faglærer Gunnar Andersson å formidle dette viktige budskapet til studenter fra Arbeid og Velferdsfag på Høgskolen i Østfold. Samtidig skulle vi fortelle hvem vi var, hva vi gjør, og hvordan vi opplever tjenestedesign gjennom vårt bachelorprosjekt. Vi ønsket at denne workshopen skulle gi verdi til studentene, men også til vårt prosjekt. Derfor valgte vi å utarbeide en kreativ workshop hvor studentene tok utgangspunkt i metoden, personas (fiktiv karakter), og fant løsninger til dagsaktuelle problemstillinger. Dette ga oss en unik innsikt fra et nytt (bruker) perspektiv og studentene er forståelse for metodeverket. Det var svært interessant og gøy å se hvordan studentene kom frem til ulike løsninger, og hvor engasjerte de ble i hver enkelt sak som ble lagt frem gjennom deres egne erfaringer og ståsted. Vi ønsket med denne workshopen å bygge kompetansen deres om tjenestedesign, samtidig som de kunne oppleve metodeverket og realiteten gjennom handling.





    Etter vi hadde gjennomført vår workshop med studentene, var vi også med å høre på presentasjon fra gjengen som jobber med tjenestedesign i Fredrikstad Kommune. Dette er for oss en del av prosessen, Shadowing hvor vi observerer og deltar i deres arbeidshverdag, fremgangsmåter, og ser fysisk på hvordan de arbeider med tjenestedesign i praksis.

    En stor takk til Gunnar som tar initiativ, involverer og har tillit til oss gjennom vårt arbeid. Også en takk til studentene på Arbeid og Velferdsfag som tok oss godt imot, og var med på workshopen sammen med oss. Det har vært en veldig givende dag, hvor vi har møtt mange fantastiske og engasjerte mennesker, samtidig som vi har fått masse bra påfyll inn mot vårt prosjekt!

     

    -Stine B.Gabestad

  • Møt teamet

    Møt teamet

    Thermobetong - Publisert den 18. februar 2022 av johannl

    Nå er det på tide at du blir enda bedre kjent med teamet. Per definisjon er vi ikke et team, da vi kun er to, men med våre egenskaper er vi sikre på at vi klarer å fungere som et fullverdig team.

     



    Johanne Larsen er prosjektleder. Hun har et overordnet ansvar i prosjektforløpet, og sørger for at sprintene blir gjort, aktivitetene blir utført, og at dokumentene blir oppdatert. Kommunikasjonen med veileder og oppdragsgiver står hun også for, for deretter å informere teamet. Johanne står solid som et fjell og tar sjeldent et nei for et nei. Viljesterk, utholdende, jordnær og raus er noen egenskaper som beskriver henne som prosjektleder. Det er viktig for Johanne å se seg selv som en del av teamet, og ikke sjefen. Dermed er viljen til å lytte og forstå øverst på lista.

     



    Henni Camilla Haglund er scrum-master. Hun sørger for at prosjektteamet knytter scrum-rammeverket opp til prosjektforløpet.  Noen av de viktigste scrum-hendelsene innebærer ukentlig og daglig planlegging, fjerne hindringer og sørger for at teamet reflekterer jevnlig over arbeidet. Dette gjøres for å sørge for kontinuerlig forbedring. Nytenkende, omsorgs- og tillitsfull og hardtarbeidende er noen av egenskapene til Henni. Hun har føttene godt plantet på jorda, og de velformulerte synspunktene hennes kommer alltid fra et godt gjennomtenkt sted, hvor hun tar alle sine perspektiver i betraktning.

     

    Er du mer interessert i oss? Vår kontaktinformasjon finner du her.

  • Noen ganger tryner vi 

    Noen ganger tryner vi 

    Blått oppdrag - Publisert den 1. april 2022 av stianhm


    Når vi startet dette prosjektet i januar, hadde vi et bilde av hvordan dette prosjektet kom til å bli. Vi skulle seile fra Fredrikstad og kunne bruke 5 dager på havet sammen med spennende og nysgjerrige mennesker. Dessverre er vi nødt til å snu oss om og løse oppgaven på en litt annen måte.  









    I møte med den finansielle partneren med prosjektet har vi kommet frem til at vi ikke klarer å tilfredsstille effektene og verdiene de ønsker å oppnå uten at vi legger våre egne på hylla. Etter å ha drøftet dette ble vi enige om at det er bedre å ta et par steg tilbake, takke nei til midlene og gå på oppgaven fra andre vinkler. I retrospekt ser vi at dette sannsynligvis kommer av at vi ikke har satt oss godt nok inn i hva de finansielle partene ønsket å oppnå og hva vi måtte strekke oss etter for å kunne få deres støtte.  





    Dette kjennes umiddelbart tungt ut, og det er kjedelig å melde til planlagte partnere at det ikke blir noe allikevel. Det skal likevel sies at det er veldig godt å oppleve støtten blant medstudenter. O vi har skrevet om tidligere, har flere stilt opp til kreative workshops for å finne nyte måter å gå fremover.  





    Vi er enige om at dette er en lekse som kommer til å være lett å huske når vi går inn i nye prosjekter, så selv om det smaker litt dårlig akkurat nå kommer det en tid der dette kun er noe vi lærte mye av.  





    Nå jobber vi med å lande de siste delene av "plan B" og vi skal samle det litt mer før dere får høre mer om det. Men vi skal hvert fall holde på sjølufta og vi skal skape mange spennende utfordringer for de som blir med oss.  


  • Brukeropplevelsen

    Brukeropplevelsen

    - Publisert den 17. mars 2022 av Ledestjerne

    Brukeropplevelsen er nøkkelen til suksess når virksomheter skal yte gode tjenester som fungerer i praksis. Vi kick startet derfor denne uken med et uforpliktende møte med Frode Samuelsen, virksomhetsleder for parkering og transport, og Runar Helgesen, trafikkleder for ferge i Fredrikstad Kommune. Disse karene har virkelig vært med på å utvikle suksesshistorier innenfor tjenestedesign ved å tilrettelegge tjenester med brukeren i sentrum.

    Tjenestedesign er en modningsprosess!

    Byferga i Fredrikstad Kommune er en viktig, og sentral del av næringslivet som er med på å skape god dynamikk og infrastruktur for innbyggerne i kommunen. Det er viktig at fergene er tilpasset for og med innbyggerne slik at de som benytter tjenesten får best mulig utbytte av den i hverdagen. Det har derfor vært gjennomført en tjenestedesign prosess for å utvikle fergen yttligere, noe som er enklere sagt enn gjort. Gjennom dette arbeidet har de virkelig gått inn for å bli bedre kjent med brukerne av tjenesten for å skape en innenifra å ut forståelse. I prosessen var det også viktig å se brukeren fra ulike synsvinkler og brukerbehov. De baserte derfor innsikten på ulike personer: den travle - og den eventyrlystne typen. Resultatet ble et helt nytt organisasjonssystem, hvor fergene har fått nye reiseruter tilpasset brukeren og ikke bare systemet i sin helhet.



    Gjennom denne samtalen tar vi med oss ett helt nytt perspektiv, og forståelse for hvor stor verdi tjenestedesign faktisk kan ha i hverdagen til enkelt menneske. Det var utrolig spennende å høre en så konkret og utformet prosess som har blitt gjort med god forankring i alle ledd.



    Tusen takk for deres tid, Frode Samuelsen og Runar Helgesen.

    -Stine B.Gabestad

  • Heltidshjulet

    Heltidshjulet

    Involverende og lærende strategiledelse - Publisert den 29. mars 2022 av fmstians

    Heltidshjulet er et hjul med ulike omfang som er delt inn i 3 hovedkategorier som er arbeidsmiljø, effektivitet og kvalitet. Heltidshjulet blir benyttet i Fredrikstad kommune og har som oppgave og vise sammenhengen mellom parametere som påvirker arbeidshverdagen. Hovedfokuset for dette hjelpemiddelet er å skape flere fulltidsstillinger og utarbeide en heltidskultur.

     

  • Jørgen Gustavsen

    Jørgen Gustavsen

    Involverende og lærende strategiledelse - Publisert den 22. mars 2022 av fmstians

    Jørgen Gustavsen hartatt påseg ansvaret som prosjektleder i dette bachelorprosjektet. Dette er en rolle han mestrer og føler seg komfortabel i. Jørgen tar med seg erfaringen han har anskaffet seg via flere prosjekter gjennom studieprogrammet og jobben sin på avlastningssenter, og bruker denne erfaringen til å styrke bachelorgruppen. I jobben til Jørgen er det essensielt at man kan snakke og jobbe godt med andre mennesker, dette er ferdigheter han aktivt bidrar med i gruppen da han ofte tar en lederrolle i møter og intervjuer.

  • Stian Lund

    Stian Lund

    Involverende og lærende strategiledelse - Publisert den 22. mars 2022 av fmstians

    Stian Lund er 22år gammel og er nestleder for prosjektet. Han har gode egenskaper som pliktoppfyllende, engasjert og tar godt initiativ som fører prosjektteamet videre i sin daglige drift. Han er født og oppvokst i Halden og jobber over grensen i Sverige i helgene. Stian er meget opptatt av egen helse og trener daglig for å opprettholde en god fysikk.

     

  • Fredrik Stiansen

    Fredrik Stiansen

    Involverende og lærende strategiledelse - Publisert den 22. mars 2022 av fmstians

    Fredrik Stiansen er vår 22 år gamle medieansvarlige. Han har hovedansvar for å holde bloggen vår oppdatert slik at de som er interessert for fulgt med. Fredrik er en kreativ og lystig sjel som elsker å jobbe med spennende og utfordrende ideer. Han er lokalt forankret gjennom en trygg og god oppvekst på Rolvsøy i Fredrikstad. Som resten av gruppen er han han veldig interessert i trening. Fredrik har lang fartstid som ansatt i Norges Håndball Forbund og jobber med spillerutvikling i Rolvsøy Håndball.

  • Simen Løining

    Simen Løining

    Involverende og lærende strategiledelse - Publisert den 16. mars 2022 av fmstians

    Simen Løining er den eldste i gruppen med sine 25 år. Han er vår loggfører og setter ofte i gang møtene våre. Simen kommer fra Lisleby, og er en mann som gjør at alle føler seg sett og hørt. Simen har et stort nettverk og har en lang erfaring med arbeid rundt mennesker. Simen er interessert i trening og liker å trene på fritiden. Simen er en veldig sosial person som kommer lett overens med mennesker.

     

     

     

     

     

     

     

     

  • Lykkeberg Villaen

    Lykkeberg Villaen

    Involverende og lærende strategiledelse - Publisert den 29. mars 2022 av fmstians

    Vi er så heldige som har fått disposisjon på Villaen som ligger på Lykkeberg. Her sitter vi å diskuterer metoder, har møter, og snakker med vår veileder Beate Midttun. Det er et stort lokale hvor vi har bedt inn fagpersoner for å diskutere heltidskulturen og hva vi kan gjøre for å øke stillingsprosenten i helse og omsorg sektoren i Fredrikstad kommune.



    Her jobber vi med en A3 modell, som vi har valgt å henge opp for å få en oversikt.

    A3 og 8-Stegsmodellen er et nyttig verktøy for problemløsning. Med dette verktøyet går man mer inn i dybden for å finne problemet. A3 modellen heter A3 nettopp fordi metoden gjennomføres på et a3 ark. Metoden baserer seg på lean prinsipper, og er en metode som er mye brukt på grunn av sin simplisitet 

  • Karriereintervju: Kine Haukaasen Dahl

    Karriereintervju: Kine Haukaasen Dahl

    - Publisert den 18. mars 2022 av studentassistent

    Mitt navn er Kine Haukaasen Dahl, jeg er 25 år gammel og er en del av BIK18-kullet. Jeg vokste opp som en liten bygdejente rett utenfor Hamar, og bor i dag sentralt i byen sammen med min kjære samboer. Etter flere år i Halden, har jeg endelig kommet meg hjem – og du hører meg stadig snakke som en språkforvirret vimse, med en god gryte av dialekter. Du kan jo bare se for deg hvordan det høres ut å blande Oslo-dialekt med Hedmark- og Østfold-dialekter. Hvis du sliter med å se det for deg, er du rimelig heldig – for det er ikke alltid like vakkert. 

    Jeg jobber i dag som sosiale medier-rådgiver hos mediebyrået Mindshare i Oslo. I en pandemifri hverdag vil mye av min tid gå til pendling til og fra Oslo, og det er akkurat sånn jeg vil ha det. For nå i alle fall. Min jobb går ut på å hjelpe kunder med å sette opp kampanjer og innhold på sosiale medier, og jeg jobber på tvers av mange sosiale plattformer. Jeg får derfor jobbet tett på med mange dyktige mennesker både innad i Mindhare og hos våre kunder. Dette er på mange måter en perfekt jobb for nyutdannede, for man lærer så ekstremt mye – fra så mange forskjellige hold. Og nettopp det er vel kanskje det aller beste med denne stillingen, også. Jeg har hatt en enormt bratt læringskurve, og den fortsetter å øke for hver dag. Arbeidsområdene er varierte, og jeg får være med på mange spennende prosjekter. 

    Portrettbilde av Kine

    Kine jobber nå som sosiale medier rådgiver hos mediebyrået Mindshare i Oslo.



    Jeg føler meg på mange måter ekstremt heldig når det kommer til hvordan jeg fikk denne jobben. Det er vel kanskje flere som kan kjenne seg igjen i den uutholdelige perioden mot slutten av studiet, hvor man ser at det er på tide å virkelig bli voksen og skaffe seg en relevant jobb. Jeg skal ærlig innrømme at det å vokse opp for meg virket veldig skummelt og utrygt. Dette har nok en sammenheng med at man stadig hører skrekkhistorier om folk som aldri kommer i gang med arbeidslivet. Eller, hvert fall ikke på en god stund. Jeg hadde derfor stålsatt meg på at dette kom til å bli en lang prosess. Derfor startet jeg å søke på diverse jobber allerede første uken i praksisen. Etter et par intervjuer som ikke var en match, begynte jeg å kjenne på stresset – selv om jeg fortsatt hadde god tid på meg. 

    Men mot slutten av bachelorskrivingen, dukket det opp en stilling som vår alles kjære Mari delte med oss. Kontaktpersonen for stillingen var nemlig en tidligere BIK-student, som delte en stillingsutlysning kun med oss på BIK. Denne stillingen var på mange måter akkurat det jeg var på utkikk etter, så jeg kastet meg over den og skrev søknaden rimelig kjapt. Etter kort tid ble jeg invitert til et intervju, og resten er historie. Jeg er og var så takknemlig for at jeg kapret denne stillingen, til og med før bacheloren var levert. Jeg hadde ingenting å frykte. 

    Det er helt klart en god del av det jeg lærte på BIK som har vært både relevant og sentralt for denne jobben. Emner som står høyt her er blant annet «Tekst og retorikk», «Kunsten å overbevise» og «Professional Communication» - for ikke å glemme praksisperioden. Jeg arbeider mye med korte tekster på sosiale medier og en god del intern kommunikasjon – og disse emnene har helt klart hjulpet meg i gang. 

    En av tingene jeg skulle ønske jeg var klar over før jeg kom ut i arbeidslivet er nok det at det er normalt at man ikke skal kunne alt fra dag én. Det er mye jobb, og en stor del handler om å utvikle seg selv og lære mens man går. Selv om man lærer mye relevant gjennom BIK, har man fortsatt mye mer man må lære seg underveis – og det kan nok i starten virke veldig overveldende. Men det går alltid fint!

    Hvis jeg skal gi noen tips til BIK-studentene, må det være å bruke nettverket ditt for det det er verdt. Knytt kontakt med alle du ser, møter og hører om – og bygg et så stort nettverk du kan. Det er takket være nettverk at jeg ble introdusert for denne stillingen.

     

    Skrevet av Kine Haukaasen Dahl

  • Teams-møte med FAFO

    Teams-møte med FAFO

    Involverende og lærende strategiledelse - Publisert den 28. mars 2022 av fmstians

    15.3.2022 hadde vi møte med gutta fra Fafo, Ketil Bråthen og Leif E. Moland. Her diskuterte vi rundt heltidskultur i helse og omsorg sektoren. Vi drøftet flere ulike synspunkter på dette med heltid og deltid. Målet var å få en felles forståelse over hva som kan skape avvik og hvorfor heltidskulturen har noe å si på dette.

     

    Vi vil takke mye for dette møtet som virkelig satte oss på riktig spor. Planen videre er å ha en tett kommunikasjon med både Ketil og Leif.

     

  • Vårt prosjekt!

    Vårt prosjekt!

    Thermobetong - Publisert den 18. februar 2022 av johannl

    Hei du!

    Du lurer kanskje på hva Thermobetong er? Og ikke minst hva vårt prosjekt omfatter? Her kommer en beskrivelse 🙂



    Prosjektet Operasjon Testkammer er et bachelorprosjekt ved studieprogrammet Innovasjon og Prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold avdeling Fredrikstad. Prosjektet strekker seg fra uke 2 til uke 22 i året 2022. Prosjekteier er høgskolen i Østfold, oppdragsgiver er Anna-Lena Kjøniksen og vår mentor er Bjørn Gitle Hauge. Prosjektet er finansiert av Kjeller Innovasjon og befinner seg på tomten til grunneier; Værste AS.

    Oppdraget er å ferdigstille en påbegynt autonom forskningsstasjon med to testkammere (en med Thermobetong og en med vanlig betong) for deretter å legge til rette for videre forskning på Thermobetong og dets egenskaper.  Thermobetong har egenskapen til å lagre og frigjøre varme etter temperaturomgivelsene rundt. Prosjektet er delt inn i 5 faser med tilhørende sprinter, som skal etablere blant annet strømforsyning, målingsinstrumenter, værstasjon, internettilgang og dataoverføringssystem i testkammerene.

    Forskningsstasjonen skal være operativ og ha startet å måle variansen mellom Thermobetong og referansebetong (vanlig betong) innen prosjektslutt. Resultatmålet med vårt bachelorprosjekt er å etablere disse to testkammerene, slik at forskningsteamet kan samle data og oppnå sine mål. Disse forskningsresultatene kan dermed gi et faktagrunnlag for kommersialisering av Thermobetong. Dette vil brukes som en appell opp mot interessenter for å frembringe midler til videre forskning og kommersialisering.

     

    Følg oss gjerne på Facebook her, for samtidsoppdateringer av prosjektet:)

  • Digitalisering i helsesektoren

    Digitalisering i helsesektoren

    - Publisert den 18. mars 2022 av josefikf

    Hva er digitalisering?


    Før vi tar for oss digitalisering i helsesektoren, er vi nødt til å snakke om noen begreper. Analysebyrået Gartner definerer digitalisering som "bruken av digitale teknologier for å endre forretningsmodeller og å finne nye måter å skape verdi, og å skape inntekter" (Gartner, Ukjent). Det handler altså om å flytte de eksisterende prosessene til en digital forretningsprosess.


    Hva er digitale teknologier? Digitale teknologier henger sammen med industri 4.0. Det er teknologi vi har vært kjent med lenge, men som ikke har vært moden for å benyttes tidligere. Mye av bakgrunnen for at vi ikke har kunne benytte oss av dette tidligere handler om datakraft, dataprosesser og datalagring. Det er altså muliggjørende teknologier som bidrar til å forbedre, fornye og skape nytt.


    Hvorfor digitalisering?


     Når man lager en forretningsstrategi så beskriver man hva man skal gjøre for å vinne markedsandeler ovenfor sine konkurrenter. Altså behandler vi et slags design og underliggende prosesser. Når man da skal lage en strategi gjennomfører man en analyse av sin posisjon i markedet. Man ser da på trusler fra nye aktører i bransjen, rivalisering fra eksisterende firmaer i bransjen, trusselen om substitusjoner og makten kjøperne og selgerne besitter.


    Hvor er sektoren i dag?


    I dag er det mange som mener vi er i ferd med å oppnå industri 4.0. Den fjerde industrielle revolusjonen kjennetegnes av Kyberfysiske systemer. Altså systemer og teknologier som er koblet sammen med flere ulike typer systemer (Heggernes, 2017, ss. 33 - 42). Vi ser nå er at mange av de digitale systemene som ble innført i den tredje industrielle revolusjonen, kobles sammen og legger til rette for at vi kan utføre oppgaver på helt nye måter. Altså tar vi automatisering o digitalisering til et nytt nivå, som altså er digital transformasjon.


    Den tredje industrielle revolusjonen er det vi lever med i dag, altså informasjonssamfunnet. Revolusjonen utviklet datamaskiner og systemer for prosessering, lagring og distribusjon av informasjon i form av data (Heggernes, 2017, ss. 33 - 42). Den kjennetegnes ved at informasjonsteknologi, tok over for manuelle og analoge systemer, og dermed la til rette for automatisering.


    Den andre industrielle revolusjonen henger sammen med elektrisitet, arbeidsdeling og masseproduksjon av varer og kommunikasjon, både gjennom telefonlinjer og trådløst gjennom radiobølger (Heggernes, 2017, ss. 33 - 42).





    Ingen alternativ tekst tilgjengelig for dette bildet



    (Borg, 2019)


    Helsesektoren er et komplekst organ, bestående av flere styresett og institusjoner. Sektoren består av mange institusjoner som leverer forskjellige tilbud til mange forbrukerne. Ressursene og satsnings områdene vil derfor variere. I tillegg er det flere utfordringer når det gjelder innovasjon i helsesektoren. Når det oppstår behov i sektoren for eksempelvis utvikling av dataprogrammer, utlyses disse til utenforstående aktører. Ved sykehus vil alle avdelinger ha forskjellige behov ved utviklingen av slike programmer, og det er umulig å skulle møte en kort tidsfrist, samt utvikle programmet med dets brukere (ansatte ved alle avdelinger). Det fører til at det oppstår mangler ved programmer som noen avdelinger er avhengig av, og andre ikke er avhengig av. Altså glemmer eller unnlater man å involvere aktørene som vet hvor skoen presser i utviklingen av viktige innovasjoner.


    Innovasjons utfordringene har bidratt til at helsesektoren og alle dens institusjoner og avdelinger har hatt ulik utvikling. Prosjekt-gruppen har selv kunnet se påvirkningen utviklingen i bachelorprosjektet.


    Et eksempel er legemiddelkurve som ble først innført på Sykehuset Østfold Kalnes i 2015, i store deler av sykehuset (Hafstad, 2019). Legemiddelkurven skal sikre at all ordinering og utdeling av legemidler skal skje på en systematisk og styrt måte som skal bidra til en trygg og effektiv behandling. Tidligere løsning ved legemiddelkurven var en papirkurve, som medførte flere feil. Papirkurven ble erstattet i av MetaVision og som skal bidra til enda færre feil gjennom elektronisk sikring, elektroniske spor og bedre informasjonssystemer.


    Overgangen fra papirkurve til elektroniskkurve er overgangen fra analog informasjon til digital informasjon, også kalt digitisering. Som tidligere nevnt er kjennetegnet ved den tredje industrielle revolusjonen, informasjonsteknologi som tok overfor manuelle og analoge systemer. Eksemplet med overgangen fra papirkuve til elektroniskkurve illustrerer at helsesektoren fortsatt er i en overgangsfase mellom industri 2.0 og 3.0, når det gjelder flere prosesser.





    Ingen alternativ tekst tilgjengelig for dette bildet



    En åpenbar og stor utfordring i dagens helsesektor er at sektoren består av mange institusjoner og tjenester som skal til sammen levere en god reise til sluttbrukeren. Ofte når digitalisering diskuteres i helsesektoren snakkes det om hvordan teknologi og digitalisering kan bidra til å løse samordningen. Og mindre om hvordan teknologi og digitalisering kan bidra til å skape en bedre og mer effektiv hverdag for ansatte og sluttbrukeren. Fordi kompleksiteten er så stor og det er så mange leverandører i sektoren vil det være et gap mellom hver enkelt tjeneste, avdeling og region, når det gjelder overgangen mellom fra industri 2.0 til industri 3.0 og industri 4.0.


    Så hva skal man fokusere på? - Å effektivisere og forbedre arbeidshverdagen til den ansatte? Eller å skape en sammenheng mellom tjenestene?


    I utgangspunktet er et godt og naturlig mål å starte med de ansattes hverdag. De vet hvor skoen trykker både for sin egen del, men også pasientene. Ved å starte med målet om forbedring og digitaliseringen av prosesser vil man kunne gjennomføre iterative utvikling og design prosesser som bidrar til å skape en god teknologi som passer for flere institusjoner, avdelinger og tjenester. Ved å effektivisere og forbedre prosesser med teknologi og prosesser vil man frigjøre tid som kan benyttes til pasientene og bidrag i forbedringsprosesser og digitaliseringsprosesser.

  • Intervjurunder i Asker Entreprenør

    Intervjurunder i Asker Entreprenør

    Lean Construction - Publisert den 16. mars 2022 av cmandrea

    Forrige uke hadde vi intervjurunder på byggeplassen. Dette er med på å avdekke "problemer" som oppstår på byggeplassen. Her fikk vi mange gode svar som kan hjelpe oss på veien mot å finne løsninger på "problemene". Vi skal i denne uken jobbe mot å kartlegge svarene og begynne å se på løsninger som kan hjelpe Asker Entreprenør og underentreprenørene med å bli klare over "problemet" på byggeplassen og gjøre endringer for å forbedre og skape flyt.

    Ha en fin uke videre,

    Bachelorgruppa - Lean Construction ØMF Asker Entreprenør

  • 360° feedback

    360° feedback

    Blått oppdrag - Publisert den 11. mars 2022 av olals


    Igjennom dette prosjektet skal vi bruke en rekke metoder for å sikre et godt resultat. En av hovedmetodene som vi skal ta i bruk og evaluere er 360° Feedback metoden. Metoden omhandler lederutvikling, og gjøres ved å gi feedback fra flere ledd i organisasjonen til en utvalgt leder.  





    Metoden går ut på å skaffe innsikt om hvordan lederen i fokus blir oppfattet, handlinger som blir gjort og hvordan personen leder. Tilbakemeldingene skal komme fra flere ledd i organisasjonen. Kollegaer som er likestilt ansatte under og ledere over lederen i fokus, samt eventuelt eksterne interessenter som har jevnlig kontakt. Målet til 360° feedback metoden er å gi lederen i fokus et godt grunnlag av gode og konstruktive tilbakemeldinger. Dette vil gi lederen i fokus en bedre forståelse av sin rolle som leder og forbedre seg.  









    Innsamlingen av tilbakemeldingene gjøres igjennom anonyme intervjuer eller en spørreundersøkelse. I forkant av spørsmålene velger lederen noen områder det skal fokuseres på gjennom tilbakemeldingen og spørsmålene utformes dermed nøye for å kunne gi ønsket effekt. Dataen blir samlet opp og analyseres av lederen i fokus med en veileder som har god kjennskap til metoden. Resultatet skal bidra til å skape en kultur for gode tilbakemeldinger i organisasjonen og videre fokus på utvikling av ledere.  





    Jeg (Ola) skal være prosjektleder for gjennomføringen av Innovasjonscampene som skal foregå i mai måned. Jeg skal være lederen i fokus under denne uken og senere få tilbakemeldinger av prosjekteier, interessenter, deltakere og teammedlemmene i form av 360° feedback metoden.  





    Etter gjennomføringen av metoden skal vi evaluere selve metoden og hvilken effekt den hadde. Evalueringen vil foregå ved å benytte metoden læringshistorie. Dette er en metode teamet er godt kjent med og har gjennomført tidligere i studieløpet i emnet Organisasjonsutvikling.  





    Dette ser jeg på som en utrolig mulighet for å få bedre kjennskap til metoden, samt bedre forstå rollen som prosjektleder og utvikle meg til å bli en enda mer robust og god leder. Jeg ser spesielt frem til å få et innblikk i hvordan mine handlinger og avgjørelser blir oppfattet og hvordan jeg kan bli bedre til å håndtere personene. Og ikke minst håper jeg på at metoden vil avdekke ting som jeg ikke viste fra før og gi meg muligheten til å bli mer oppmerksom til senere prosjekter eller ved en fremtidig jobb.  


  • Klar bane for Macron?

    Klar bane for Macron?

    DIXIT TACITUS - Publisert den 8. mars 2022 av fro



    KRONIKK: Kort tid før fristen går ut 7. mars kunngjorde endelig Emmanuel Macron at han stiller opp som kandidat for å forbli president i Frankrike i fem år til. En stabil ledelse i meningsmålinger tyder på at han trolig vil gjenvelges. Erfaringen viser derimot at det er vanskelig for sittende franske presidenter å sikre seg en mandatperiode til. Årets presidentvalg kan likevel bli et unntak.

    Svever over

    Trenger den franske presidenten å føre valgkamp? Det kan man begynne å lure på. Han har hatt en ledelse på rundt 25% i meningsmålinger over lang tid med tanke på første valgomgang som finner sted 10. april. Unntatt en kort periode på slutten av 2021 hvor kandidaten fra høyresiden Valérie Pécresse ble sett på som en utfordrer som kunne vinne mot ham, har han også ledet stabilt når det gjelder andre omgang av valget 24. april. Samtlige målinger tyder på at han vil gå videre til andre omgang og at han vil slå enhver motkandidat. Marginen blir minst om han møter Pécresse eller den nasjonalpopulistiske kandidaten Marine le Pen (56/44). Den vil bli størst om han skulle møte den nasjonalrevisjonistiske kandidaten Eric Zemmour (61/39). Et sluttoppgjør mot en kandidat fra venstresiden kan aldri utelukkes på målstreken, f.eks. mot den venstreradikale Jean-Luc Mélenchon. Men et slikt scenario er minst sannsynlig og ville etter størst sannsynlighet ende opp med Macrons seier.


    Et Tefal-valg

    Macrons sjanser for gjenvalg er store av flere årsaker. Den viktigste er kanskje at franskmenn er lut lei etter over to år med covid-krisen, delvis eller full nedstengning og stadig vaksinepress. En anerkjent valgspesialist sammenlignet årets valgkamp med en Tefal-stekepanne: alt sklir bort og ingenting fester seg hos velgerne. I den forstand oppfattes Macron av mange som noe trygt. Han har en stabil velgermasse på rundt 20-25%, som kommer fra det moderate venstre og høyre. Mange av disse velgerne stemte på ham i 2017 og kommer til å gjøre det igjen i år. En annen årsak er en svak opposisjon. Venstresiden fremstår som idefattig og er splittet mellom syv kandidater som ikke klarer å enes om bare å ha én kandidat som kunne gå til andre omgang. Det ytre høyre er svekket av rivaliseringen mellom le Pen og Zemmour. Én av dem hadde sikkert kvalifisert til andre omgang. Denne fløyen veier over 30% av stemmene. Splittet risikerer derimot begge å forsvinne 4. april. Heller ikke høyresidens kandidat Pécresse gjør det stort i meningsmålingene. Zemmour, le Pen og Pécresse har en oppslutning på rundt 15% hver. Det er ikke nok til å true Macron 4. april. Den sistnevnte har ellers et ekstra ess i ermene som andre ikke har. Han er allerede president.


    Valgforbannelse

    Å være sittende president som går til gjenvalg gir klare fordeler. Man trenger ikke å bevise at man kan egne seg som president. Man kan mobilisere statsmakten til å profilere seg selv. Man kan veksle eksponeringen i medier mellom det man gjør med president-kapsen og det man gjør som presidentkandidat. Macron har egentlig vært kandidat lenge uten å måtte kunngjøre det offisielt. Ikke minst representerer man landet internasjonalt for å løse pågående kriser - når det går an -, sammen med andre prestisjefylte statsledere som Scholz, Biden eller Putin. Det finnes likevel skjær i sjøen. Franske velgere er kjent for å være kronisk humørsyke og går systematisk løs på dem som besitter politisk makt. Det gjør de ved å vrake lederne som de har gitt makt til gjennom valg. Ser man på alle presidenter under den femte republikk som ble stiftet i 1958, er erfaringen med å bli gjenvalgt som sittende president dårlig. Charles de Gaulle (1965-69) ble riktignok «gjenvalgt» i 1965, men med et annet valgregime enn første gangen i 1958. Georges Pompidou døde av leukemi før hans mandatperiode tok slutt (1969-74). Valéry Giscard d’Estaing tapte gjenvalg i 1981. Nicolas Sarkozy tapte sitt i 2012. Fem år senere trakk François Hollande seg ut av kampen om gjenvalg av frykt for å tape. Det finnes to unntak. Sosialisten François Mitterrand ble gjenvalgt i 1988. Det ble også den konservative Jacques Chirac i 2002. I begge tilfeller delte de makten med en regjering ledet av opposisjonen. I 1988 og 2002 gikk ikke velgerne løs på den sittende presidenten, men på den de holdt ansvarlig for landets tilstand, dvs. statsministeren, som også var kandidat til presidentvalget. Det var ham som ble offer for velgernes vrede. Chirac tapte mot Mitterrand i 1988. Lionel Jospin mot Chirac i 2002.


    Kriseperiode

    Følger man denne oppskriften, er Macrons gjenvalg ikke sikret. Mange velgere bærer fortsatt nag mot presidenten. Ingen har glemt hvordan de gule vestenes krise ble håndtert i 2018-20. Det ble unødvendig mye vold og statsmakten vaklet. Det samme gjelder covid-krisen, hvor Macron ble anklaget for å sette franskmennene opp mot hverandre gjennom restriksjoner og vaksinepasset, samt for å ta Frankrike i autoritær retning. Etter fem år med ham ved makten kan man ikke si at gapet mellom eliten og folket ble mindre. Samfunnet er heller ikke mindre splittet enn før. Kjøpekraften er under press. Nye sosiale eksplosjoner kan komme. Macron er egentlig ikke populær. I vanlige omstendigheter hadde hans gjenvalg vært komplisert. Men vi er lysår fra en setting der den sittende presidenten blir punchingball for velgerne. Franskmenn er ikke like sinte som de var i 2017. De vil ikke kaste alle over bord. De vil bare leve normalt igjen. Nå er de i tillegg redde for en Putin som tar Ukraina med vold og truer europeerne med atomkrig. Velgerne snur seg mot landets president for trygghet. Ingen av hans rivaler utgjør et troverdig alternativ. I alle fall ikke «Moskva-heiagjengen» (Zemmour, le Pen og Mélenchon). For mange er Macron ikke drømmekandidaten. En god del vil kanskje avstå fra å stemme 10. og 24 april. Men flertallet kjenner ham. Han gjør stort sett jobben. Det burde holde til gjenvalg.


    Denne kronikken er skrevet av Franck Orban og ble publisert i kortere redigert versjon i Klassekampen 7. mars 2022. 

  • Utveksling til «The Emerald Isle»

    Utveksling til «The Emerald Isle»

    - Publisert den 4. mars 2022 av studentassistent

    28.02.2022 – Dette er dagens dato, og jeg har tilbrakt snart en måned i Irland, som en del av min utvekslingsperiode i BIK. Jeg har et ønske om å dele noen av mine opplevelser fra denne måneden i et nytt land, og forhåpentligvis kunne inspirere andre til å studere her eller reise hit i fremtiden.

    Jeg har reist mye i mitt liv, men Irland er et land jeg ikke har hatt mulighet til å besøke. Dette var hovedårsaken til at valget mitt endte her. Mitt bilde av Irland på forhånd var nok sterkt påvirket av de stereotypiske trekkene som f.eks. grønt landskap, regnbuer og en god del Guinness. Dette er naturligvis en urealistisk deskripsjon av hele virkeligheten, for dette landet består av så mye mer.

    Jeg sitter allerede igjen med mange nye tanker om hva dette landet består av fysisk, men også den symbolske verdien som så ofte kan bli oversett.

    Den irske befolkingen har en sterk nasjonalfølelse overfor landet sitt, og dette har overrasket meg til en viss grad. Det går ikke en dag uten at du hører om den irske uavhengighetskrigen, James Joyce eller Oscar Wilde.

    Den moderne irske identitet er sterkt påvirket av tradisjoner og selvstendighet.

    Her er et tips: Prøv å unngå å snakke om at Irland var en del av det britiske monarkiet. Irer er som nevnt tidligere veldig patriotiske, og dette innebærer at temaer, som at de tidligere var under britisk styre, ikke bør være det første samtaleemnet.

    Dette lærte jeg når jeg møtte mine irske romkamerater. Jeg begynte å fortelle om at jeg kunne tenke meg å besøke en by som heter Cobh, som ligger sør i Irland. Dette var det siste stedet Titanic befant seg før den store katastrofen fant sted. Problemet i samtalen var at jeg kalte Cobh for «Queenstown» (Etter Queen Victoria), som den het i 1912 da Titanic var her. Jeg ble raskt avbrutt, og fortalt at jeg absolutt ikke kan bruke gamle britiske navn når jeg snakker om steder i Irland. Personen sa dette med et glimt i øyet, men hadde jeg sagt dette 01:00 på Temple Bar, så hadde jeg nok fått en i trynet. Kanskje…..

    Eivind i Dublin

    Litt om hva hverdagen blir fylt opp med, og hvordan jeg opplever studiestedet.

    Jeg studerer nå ved Griffith College i Dublin, som ligger rundt 20 minutter gange fra sentrum. Dette er en flott skole med en god mix av internasjonale og irske studenter. Skolen var opprinnelig et fengsel brukt av britene.

    Jeg bor på campus ved «Griffith Halls of Residence”. Her har man mulighet til å velge mange ulike hybler, som varier svært i pris. Jeg valgte den billigste som heter «Shared Twin Room». Dette innebærer at jeg bor i en leilighet med fire personer, der vi deler to rom. Jeg er egentlig en veldig privat person, men jeg hadde et ønske om å «konfrontere» dette ved å velge et slikt rom. Jeg deler et bad med romkameraten min, og vi har et kjøkken som alle fire benytter seg av. Heldigvis har jeg en god romkamerat, for jeg har hørt noen forferdelige historier fra andre som bor her. Leiligheten kostet med rundt 35 000 , - for 20 uker.

    Det er som nevnt en god del internasjonale studenter her, og jeg har blitt godt kjent med mange av de som bor på campus. Vi har en Whatsapp-gruppe som ofte blir brukt til samlinger. Majoriteten av utvekslingselevene kommer fra Tyskland og Frankrike, og jeg vil si at jeg har knyttet et sterkt vennskap til en god del av de tyske studentene.

    De er litt mer «åpne» enn de franske, og vi har også mye til felles. Jeg er den eneste nordmannen, men det er også en svensk person her, så jeg får brukt norsk inniblant.

    For å få godkjent studieopphold, så må jeg velge fag som oppnår 30 studiepoeng. Jeg endte opp med disse:

    Radio Production


    Video Production 2


    Creative Writing


    History of Art and Photography


    Disse virket morsomme, og forhåpentligvis får jeg bruk for dem når jeg kommer tilbake til Halden.

    Dagene blir fylt med skole, men også en del på byen. Dublin har et fantastisk uteliv, og er absolutt verdt å oppleve en gang i livet. Jeg har heldigvis opparbeidet meg nok kunnskap til å vite hvor jeg kan få billigst øl, for på Temple Bar er det dyrt!

    «Griffith Student Union» er veldig flinke til å arrangere turer og samlinger, så dette har jeg benyttet meg av så ofte som mulig. Jeg var blant annet på en whiskytur til «Teeling», som er det eneste destilleriet her i Dublin.

    Det er så mye mer jeg kunne skrevet, men det er vanskelig å sette ord på alt. Forhåpentligvis kommer jeg til å få mange flere gode opplevelser resten av dette semesteret.

     

    Skrevet av Eivind Johan Andresen

  • Kunst, kultur og kreativitet

    Kunst, kultur og kreativitet

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 21. februar 2022 av soniafk

    Hei alle sammen
    Velkommen tilbake til en ny uke, så dette blogginnlegget kommer til å handle om kunst, kultur og kreativitet i barnehagen ved hjelp av digtale verktøyblogginnlegget vil ha en didaktisk plan om kunst, kultur og kreativitet, og slutten av dette innlegget vil være refleksjonsnotater om hvordan prosjektet ble utviklet .

    når vi snakker om kreativitet, kultur og kunst tenker vi på forskjellige ting som musikk, dans, mat og så mer, men kunst og kultur har alltid spilt en betydelig rolle i menneskelivet, og viser seg direkte eller indirekte i menneskets daglige aktiviteter . På slutten av dagen er det kunst og kultur, ikke materialistisk luksus, som gir ro og glede. Målet med kunsten har alltid vært klart og enkelt: å bringe glede til andre. så når barn får en mulighet til å være kreative i å lage kunst mens de bruker kultur som en idé, gjør dette dem mer ivrige etter å lære ulike kulturer og tradisjoner.

    Hva er Kunst?

    Ordet kunst omfatter egentlig alt som er kunstig, altså ikke naturlig. I utgangspunktet kan alt som er laget av mennesker kalles kunst. Det finnes veldig mange typer kunst, blant annet musikk, skulpturer, bilder, bøker og arkitektur kan være kunst. ( Dardanou m.fl. (2021)

    Hva er kreativitet?

    Handlingen med  nye og oppfinnsomme ideer til live er kjent som kreativitet. Evnen til å oppfatte omgivelsene på nye måter, identifisere skjulte mønstre, etablere forbindelser mellom tilsynelatende urelaterte fenomener, og å generere løsninger er alt kjennetegn ved kreativitet. Å tenke og deretter produsere er to trinn i den kreative prosessen.(store norske leksikon)

    Hva er kultur?

    Kultur er definert som alle en befolknings levemåter, inkludert kunst, tro og institusjoner, som går i arv fra generasjon til generasjon. Kultur er blitt beskrevet som «et helt samfunns måte å eksistere på». Som et resultat omfatter det etikette, påkledning, språk, religion, ritualer og kunst.

     

    Didaktisk plan


    Mål

    Målet med dette prosjektet var å la barn være mer kreative og la dem få en bedre forståelse av hvordan man bruker digitale verktøy i kunst, kultur og kreativitet

    utstyr 

    vi hadde et papir for å tegne ned designet, et nettbrett som ble brukt med en applikasjon kjent som Notability, vi hadde også en mobiltelefon med en kamera som dokumenterte

    Antall barn

    2 barn .

    Aldergrensen

    5 år.

    Tid

    Det var ingen tidsbegrensning, brukte så mye tid barna ville på å tegne og venne seg til  å bruke appen.

    Hvordan

    prosjektet mitt ble gjort hjemme så jeg bestemte meg for å bruke et tema som skal brukes i løpet av de neste par ukene, jeg bestemte meg for å lage ramad́han dekorasjon og se hvordan det ville se  ut, så jeg begynte med å forklare hva Ramadhan var og hva gjør vi og hvorfor vi skulle dekorere huset, begynte vi med å tegne bildene på et papir, slik at barna skulle bli kjent med hva vi skulle tegne på appen. Jeg åpnet så iPaden min og la  barna å tegne stjernene og månen. Selv om ikke alle tegninger var perfekte, men spenningen ved å få lage sin egen kunst var så stor. etter å ha tegnet på notabikity-appen, skriver vi ut tegningene og begynte å klippe dem klare for dekorasjoner.



     

     



     

    Refleksjon

    Aktiviteten var morsom i begynnelsen for barna, de tegnet forskjellige former og prøvde å viske ut temaet for ipaden, jeg synes opplevelsen var ganske opplysende for dem, så fullførte vi tegningen og skrev ut tegningene, skriveren hadde ikke fargeblekk, så de kom ikke ut i gull da vi tegnet dem, men de fikk oppleve å bruke digtale-verktøy  å lage kunst til å lære mer om kultur som skatt i rammeplan (bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk, opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet.(Rammeplanen  2017)

    Som pedagogikk er det avgjørende å lære barn om mange kulturer. Vi bruker kunst, musikk og dans for å formidle ulike kulturer. I denne aktiviteten følte jeg at jeg hadde muligheten til å dele en del av kulturen min med barna.står det at barnehagen skal la barna møte ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk som gjenspeiler et mangfoldig samfunn og ulike tidsepoker. I arbeid med fagområdet skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering (Rammeplanen 2017).

    i denne aktiviteten fikk barna lage forskjellige design og bruke forskjellige farger til å lage dekorasjonen prosess over produkt som i denne aktiviteten vil si at barna blant annet fikk oppleve hva som skjedde når man blandet farger (Dardanou m.fl. 2021).

    I alle kreative aktiviteter der jeg bruker kunst eller kultur, er digitale verktøy den viktigste nødvendigheten å bruke, tror jeg ved å bruke begge metoder, enten gammeldags penn og papir eller apper som noability eller happy color, vil dette best fremme kreativ læring. Den digitale tidsalderen har utvidet spekteret av kreative muligheter.på måter vi aldri trodde var muligIfølge  "utgjør digitale medier en viktig kulturfaktor og dagens barn trenger å bli fortrolige både med tradisjonelle og digitale uttrykksformer.".Bølgan (2018)


    Referanser:

    Bølgan, N. 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

    Dardanou, M., Dybdal, E. D. & Solberg, M. M. 2021. Barnehagens digitale arenaer.Oslo: Universitetsforlaget

    Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

    Notabiliy appication https://notability.com/nb

     

     

  • Vårt første møte med Asker Entreprenør

    Vårt første møte med Asker Entreprenør

    Lean Construction - Publisert den 28. februar 2022 av cmandrea

    Under vårt første møte med Asker Entreprenør fikk vi en innføring i hvordan bedriften utfører Lean i byggeprosessene på byggeplassen. Vi var med på Lean-planlegging til hotellet som Asker Entreprenør skal reise på Verket Brygge i Moss kommune. Det ble gått igjennom kjellerseksjonen der vi fikk innblikk i alle elementene som må på plass for å få bygget komplett. For oss i studentgruppa var dette nytt, lærerikt og spennende. Asker Entreprenør har god kontroll over hvilke elementer som må på plass fo

    r å få utført planleggingen, og vi fikk komme med innspill der vi tenker det er mulig å gjøre prosessene forenklet.

    Videre dette semesteret skal vi fokusere på å finne en problemstilling slik at vi kan bringe mer Lean inn i bedriften, og generelt bygg- og anleggsbransjen. Dette skal bidra til vekst og ny kunnskap for bedriften, og vi som studentgruppe skal få brukt kunnskapen vår ut i bedriften, samt at vi skal få ny tilnærmet kunnskap om bygg- og anleggsbransjen og deres nåværende prosesser.

     

    // Lean Construction - Asker Entreprenør Bachelorgruppe

  • Akuttmottaket minutt for minutt!

    Akuttmottaket minutt for minutt!

    - Publisert den 25. februar 2022 av studentassistent

    Den sommeren jeg fylte 35 slo den ned som et lynnedslag, den litt for tidlige midtlivskrisen. Det var det på tide a ta grep, og det i form av trening. Med friskt mot og i nyinnkjøpt treningstøy skulle det trenes, og det fire ganger i uken. Na var det noen år siden sist jeg befant meg på en tredemølle, noe min høyre fot etter bare noen få økter skulle minne meg på i form av smerter. Når foten en dag plutselig begynte a skifte farge til blått, tenkte jeg at det var på tide å oppsøke fastlegen. Fra fastlegen gikk veien videre til akuttmottaket på sykehuset, hvor jeg etter en rask undersøkelse hos sykepleier ble henvist til venterommet. Under undersøkelsen hadde jeg registrert at jeg hadde fått tildelt fargekode grønn. Noe som ifølge et kjapt google søk informerte meg om at pasienter tildeles fargekoder som sier noe om hvor raskt pasienten trenger legetilsyn. Ifølge grønn kode er «pasienten våken og klar, pasienten kan vente». Lite visste jeg om hva jeg hadde i vente, men vente det måtte jeg.

    Illustrasjon - Stine

    Illustrasjon: Kvinne som venter



    Da sulten etter hvert begynte a melde seg spurte jeg sykehusportøren om det fantes en snacksautomat i nærheten. Fikk beskjed om at det stod en rett rundt hjørnet, og med taktfaste skritt, i en nærmest euforisk tilstand rundet jeg hjørnet. I min iver etter å kjøpe både mat og drikke hadde jeg oversett den. Men da lyste den mot meg som en varsellampe, den gule Post-it lappen med påskriften «I USTAND!» Skuffelsen var stor, og det føltes som om Smil-sjokoladen og flasken med Cola i automaten hånet meg. Med tunge skritt gikk jeg tilbake til venterommet og fylte et plastglass med vann fra vannautomaten, mens jeg prøvde å overtale meg selv om at dette strengt talt var det sunneste valget, og jeg normalt sett ikke drikker brus på hverdager. Selv om det strengt talt ikke var noe som var normalt med denne tirsdagen i august.

    Timene gikk, den ene etter den andre. Det at TV-en på venterommet viste «Sommerskuta minutt for minutt» på NRK, bidro ikke akkurat til at tiden gikk noe raskere. I gangene løp stressa sykepleiere i Hoka sko. Det kunne nesten virke som om Norsk Sykepleierforbund hadde rabatt på Hoka sko. En mistanke som ble raskt avkreftet av en SMS til min kusine som er sykepleier. Det ble omsider vaktskifte, hvor utslitte sykepleiere i Hoka sko, ble avløst av uthvilte sykepleier, også de i Hoka sko. Det hadde nå gatt ni og en halv time siden jeg sjekket inn på akuttmottaket, og jeg kjente at både tålmodigheten og høfligheten sank i takt med blodsukkeret. Sulten var stadig til stede, og luften gikk litt ut av meg når klokken nærmet seg 22.30. Jeg innså at sannsynligheten for a rekke innom matbutikken på vei hjem for stengetid, for a kjøpe maten jeg hadde sittet a fantasert om i timevis nå var minimal. Fra klokken 22.30 og utover var stemningen laber. Det var den også blant de andre pasientene på venterommet. På slike venterom er det alltid en person som skal bruke kjeft på sykepleierne for at vedkommende har observert at andre pasienter som akkurat har kommet inn døren slipper foran dem i ventekøen. Dette til tross for at det tydelig står på skjermen på venterommet at pasienter som kommer inn etter deg kan ha større hastegrad enn deg selv. Akuttmottaket er på den måten det ene stedet man burde være glad og takknemlig for at man må vente, for jo lengre ventetid jo mindre akutt er din lidelse.

    Tolv timer etter ankomst hadde pasient med fargekode grønn, «våken og klar, og kan vente», ventet lenge nok, og sjanglet verken våken eller spesielt klar ut av dørene på akuttmottaket. Vel hjemme i min egen seng var fortvilelsen stor da mobilen ringte rundt klokken ni senere samme morgen «Hei! jeg ringer fra akuttmottaket, vi vil gjerne at du skal komme tilbake å ta noen flere prøver». Syv timer etter forrige besøk befant jeg meg nok en gang på akuttmottakets venteværelse. Hoka sko kom og gikk, mens jeg som ikke hadde hatt tid til a spise frokost, nok en gang fantaserte om alt som skulle handles i matbutikken på vei hjem. Siden klokken var rundt ti på formiddagen følte jeg meg optimistisk i forhold til a rekke innom matbutikken for stengetid. Etter fire timers venting var jeg ferdig, og satte kursen mot matbutikken. Det er noe i det at man ikke bør dra til matbutikken på tom mage, for den Smil-sjokoladen som hadde hånet meg i den ødelagte automaten på akuttmottakets venteværelse kvelden for, havnet nå i handlekurven. Sirkelen var sluttet, og jeg reiste fornøyd hjem.Hvordan gikk det så med foten, joda, det gikk fint. Jeg hadde bokstavelig talt gått på meg en senebetennelse, som trengte noen ukers hvile.

    Til tross for at ventetiden på harde stoler, denne gang ble litt i overkant lang, og at jeg mest sannsynlig ikke kommer til a gå til innkjøp av et par Hoka sko med det første. Så kjenner jeg på en takknemlighet for at vi Norge har et behandlingstilbud hvor økonomien din ikke er avgjørende for om du far hjelp når du trenger det, uansett når på døgnet det måtte være.

     

    Skrevet av Stine Veronica Jensen

  • Hvordan er det å være prosjektleder?

    Hvordan er det å være prosjektleder?

    Blått oppdrag - Publisert den 18. februar 2022 av stianhm


    I Blått Oppdrag har jeg (Marion) fått æren av å lede oss gjennom et helt semester med kaos, moro, og litt mer kaos. Forhåpentligvis ser vi tilbake på prosjektet i juni, og innser at det egentlig var mest moro.









    Hva vil det egentlig si å være prosjektleder? Kort sagt handler det om å holde fast i mange tråder samtidig, og helst unngå å miste taket. Sistnevnte kan til tider være utfordrende. Heldigvis for meg har jeg et selvkjørende team, som hjelper meg å holde fast i trådene hele veien.





    Hvordan opplever jeg det å være leder?
    Min opplevelse av prosjektlederrollen har endret seg mye fra jeg startet på innovasjon og prosjektledelse, til nå. Tidligere syns jeg det var skummelt å skulle lede andre gjennom et prosjekt. I dag tar jeg «utfordringen» på strak arm og gleder meg til å lære underveis i prosessen.





    Hittil har lederrollen dreid seg mest om å holde orden på planleggingen av prosjektet. Det har i stor grad handlet om å holde tidsfrister gitt av oppdragsgiver, i tillegg til å lage tidsfrister for oss i teamet, og passe på at de holdes.





    Et annet element å holde fast i er såkalte styringsdokumenter. Enkelt og greit hjelper de oss å styre prosjektet i riktig retning. For mange kan denne biten være kjedelig, men jeg er ikke som alle andre. Personlig liker jeg å sitte og formulere (og omformulere) dokument på dokument. Da med god hjelp i form av rettlesing av de to andre.





    Videre utover i prosjektet vil lederrollen også inkludere å holde styr på det praktiske, og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til veien videre.





    Hva gjorde at jeg ønsket rollen som prosjektleder?
    Jeg ble egentlig mer tildelt rollen enn at jeg ønsket meg den. I det jeg fikk beskjeden «vi ønsker at du er prosjektlederen i dette prosjektet» merket jeg at jeg ble smålig stresset. Hvordan skulle jeg klare å lede oss tre gjennom et prosjekt som varer i et halvt år? Riktig nok er det et lite prosjekt sammenlignet med mange andre, men for meg er det et stort et. Skal dog innrømme at det ikke tok lange tiden før jeg takket pent ja, og gledet meg til veien videre.





    Hvordan opplever jeg teamet?
    Tidligere har jeg jobbet mye med Ola og Stian, og er godt kjent med deres styrker og svakheter i denne typen arbeid. Jeg må innrømme at noe av det jeg verdsetter mest er hvor selvstendige de er. Det er ingen tvil om at de er i stand til å ta egne avgjørelser, som også er riktige avgjørelser for prosjektet. Som oftest får jeg en telefon som lyder «jeg gjorde sånn her» eller «jeg tenker at vi kan gjøre sånn her», og det er sjeldent jeg ikke er enig i det som sies. De gangene jeg derimot ikke er helt enig, er det ingenting i veien for å finne en løsning vi begge/alle er fornøyd med.





    Hvordan opplever jeg prosjektet?
    I høst var jeg med å skape grunnlaget for prosjektet, så det å få være med å teste det i praksis føles nesten uvirkelig. Arbeidet i høst dreide seg aller mest om å planlegge hvordan prosjektet kunne gjennomføres, og få det godkjent som et emne av høgskolen. I tillegg jobbet vi med å kartlegge hvilke interessenter som var nødvendige for å gjennomføre prosjektet.





    Alt i alt er det veldig morsomt å være prosjektleder. Jeg gleder meg aller mest til å se tilbake på denne tiden i juni, og se utviklingen fra dokumenter og planlegging, til bilder og videoer av den faktiske gjennomføringen. Det å ha muligheten til noe som dette med et team som dette er helt fantastisk.


  • Kropp, bevegelse, mat og helse i  barnehager

    Kropp, bevegelse, mat og helse i barnehager

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 10. februar 2022 av soniafk

    Hei alle sammen
    velkommen tilbake , ny uke , nytt prosjekt , så de siste to ukene har vi lært om Bruk av digitale verktøy for å utforske kropp, trening, kosthold og helse. i dette innlegget vil jeg fokusere på den didaktiske plan  og refleksjons notater. Jeg klarte ikke denne oppgaven, med mange barn i barnehagen, men jeg gjorde det med mitt eget barn som går i barnehagen, akkurat som barnehage har vi også ulike måltider hjemme, frokost, lunsj og mellommåltid i denne oppgaven. laget en mellommåltid og middag sammen, og jeg la  ungen min hjelpe til med å lage begge måltidene .

    Det er viktig for barn å lære å spise sunn mat og bygge en god helse.Barn er avhengige av jevn tilførsel av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. (Helsenorge).

    Jeg har bestemt meg for å fokusere mer på mat og helse i denne oppgaven.

    Didaktiske plan


    Hvordan

    Antall barn: 1 barn i alderen 5 år.

     

    Tid: To måltid; mellom mat  og middag  brukte over  2 timer hva måltidene

     

    Utstyr:



    •  telefon med kamera og ipad

    • mat og kjøkken utstyr

    • en oppskrift fra matprat

    • video fra youtube


    Hva

    Vi så en video på YouTube ved å bruke ipaden for å vise oss hvordan vi følger oppskriften på å lage kylling til middag. Dette ga barnet en ide om hva vi gjorde trinn for trinn. og telefonen vil bli brukt til å illustrere prosessen med å tilberede måltider.

    Gjennomføring



    1. vi startet med å kjøpe maten vi skulle bruke, jeg lot barnet plukke all frukt og grønt han vil spise. så dro vi hjem og begynte å forberede oss til mellommåltidet først kuttet vi fruktene og satte oss ned og nøt fruktene etter en time. vi begynte å lage middag vi fant oppskriften på så fulgte den. når ade middagen og dokumenterte hvert trinn med iPaden slik at barnet skulle vise barnehageavdelingen sin at han lagde middag, dekket vi bordet og spist  vi  måltidet sammen ,


    Hvorfor.


    Ved å lære barn å spise sunt må starte fra en yngre alder Inviter barna til å hjelpe til i matlagingen. Det kan for eksempel være en idé å la barnet hjelpe til med å dele opp eller raspe grønnsaker til middagen. Mange barn får ofte mer lyst til å spise maten de selv har vært med på å lage i stand enn de ellers har. ( helse norge)

    Barn skal utvikle mat glede og sunne vaner, og de skal få medvirke i mat og måltid  Å motivere barn til å spise sunn mat starter med en begynnende forståelse for hva som kan bidra til god helse, videre er det viktig at barna opplever fellesskapsfølelse, deltakelse og ikke minst glede (Kunnskapsdepartementet 2017

    Bruk av digitale verktøy i barnehagen hjelper barna til å være mer kreative, forstå mer av tingene de lærer bedre enn å bli forklart, så ved å bruke en ipad for å se en oppskift og la barnet lage sin egen mat gjorde det ikke bare morsomt, men det kan også gjør det ed familien sine som Nina sier barn kan kopiere oppskriften og laminere og bruke den neste gang  (Bølgan 2018 s 110).

    Refleksjon

    1. Jeg tror at hvis jeg hadde hatt muligheten til å gjøre det med barnehagebarn, så hadde det gått mye bedre, men jeg mener at denne aktiviteten er en veldig god måte ikke bare å øke barnas læring men også hjelpe barn som har problemer med å spise. Jeg så spenningen i barnas øyne da han fulgte oppskriften og måten han var stolt på å dokumentere tingene han hadde gjort.
      Når barna arbeider sammen om å løse oppgaver og utfordringer,  innbyr det til å tenke og prøve på nytt" (Bølgan 2018 s 113).den beste erfaringen for meg var å se hvordan barnet likte å spise grønnsakene sine jeg var supries fordi det var de første grønnsakene som ble spist uten å gråte. og slåssing, følelsen av å lage maten sammen der som et fellesskap har ført til at barn spiser mer og hjemme fikk meg til å innse at ikke alle barn liker å spise sunt, spesielt å spise grønnsaker i barnehagen, men vi gjorde slike aktiviteter flere ganger i løpet av en uke med dem, de vil liker å spise maten de lager selv.




    Referanser:



    Bølgan, Nina. (2018). Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

    Darre, C.F. (2013). Kreativ bruk av digitale verktøy. Digital praksis i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget.


    HelseNorge . no https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kosthold-for-barn-og-unge/mellom-2-og-5-ar/

     

  • Møt Stian

    Møt Stian

    Blått oppdrag - Publisert den 11. februar 2022 av stianhm


    Sist men ikke minst er det Stian sin tur ut i ilden. Hvis vi kommer gående så er det garantert han du hører først. Du møter han sjeldent med noe annet enn et bredt smil om munnen og alltid et svært «HÆLLÆ!». Stian er også selvutnevnt «pappaen» i gruppa. Han passer på at resten av gruppa får i oss næring og ikke minst kommer oss opp til riktig tid på morgenen.  









    Stian er kaninen (vegetarianeren) i gruppa. Han kommer stadig med nye fascinerende oppskrifter og har alltid noe godt på lur til lunsj. Hvis du virkelig skal imponere Stian med mat må du servere curry gryte med kikerter og linser. Det er klart favoritten til bestefar.   





    Etter lange intense dager med prosjektplanlegging, idemyldring og diskusjoner, drar Stian rett hjem for å være med familien sin. To små troll og en herlig kone som finner på alt mulig gøy. Når småtrolla har lagt seg så lener Stian seg tilbake i sofaen med fruen og nyter en god film, helst Batman, Iron Man eller egentlig en eller annen film som slutter på «...man».  





    Innovasjon og prosjektledelse var midt i blinken for Stian. Etter å ha vært i barnepermisjon og tid for å reflektere, fikk han en ny gnist og en vilje til å være med på endringene som skjer i verden og fremtiden. «For meg ble det logisk at verden kom til å møte store utfordringer i møte med klimaendringene og konsekvensene som følger.» Så da falt valget naturlig nok til en linje hvor det er i fokus fra dag en.   





    Stian er motoren til teamet. Jobber og sliter jevnt og trutt. Iblant lurer jeg (Ola) på om hvordan det er mulig å ha så mye energi. Han pusher og utfordrer oss til å gjøre oppgaver som kan virke litt skumle og det er vi evig takknemlige for.  





    Ofte hørt: «Vet du hva? [... Sett inn 7 minutter historie om ungene.... med bilder her]» 





    Funfact: Stian endrer aldri energinivået sitt om morgenen uansett hvor mange ganger vi har sagt at han må vente til vi andre har våknet og fått i oss en kopp (eller ti) med kaffe.  





    Favorittbok: Start with why – Simon Sinek 


  • Zemmour – mannen som vil rive ned muren mellom høyre og ytre høyre

    Zemmour – mannen som vil rive ned muren mellom høyre og ytre høyre

    DIXIT TACITUS - Publisert den 9. februar 2022 av fro


    Kan Eric Zemmour bli kandidaten som står igjen for ytre høyre etter presidentvalgets første omgang i Frankrike 10. april? Kan han slå den sittende presidenten Macron ved andre omgang 24. april? Kan han bli Frankrikes neste president frem til 2027? Svaret på dette er sannsynligvis nei. Men han vil prege fransk politikk i lang tid fremover.




    Heller Zemmour enn le Pen


    30. november 2021 kunngjorde Zemmour at han stilte opp som kandidat til presidentvalget i 2022 i Frankrike. Delvis ble han overtalt til dette av bekjente, som mente at høyreradikale krefter aldri ville vinne presidentvalget med Marine le Pen som kandidat. Hun pendler mellom venstre- og høyresiden og er intellektuelt for svak til å vinne et returoppgjør mot Macron.

    For dem er Zemmour rett mann for jobben. Sistnevnte overbeviste seg selv at han er den eneste som kan redde et Frankrike som trues av moralsk forfall og borgerkrig. Han alene kan stanse utskiftningen av «grasrotfranskmenn» med «ikke-hvite-ikke-europeere.» Bare han kan forene velgerne fra det konservative partiet Republikanerne som vil ha et oppgjør med innvandring, kriminalitet og islam og velgerne fra det høyreradikale partiet Nasjonal Samling som er oppgitt over Marine le Pens forsøk på å gjøre partiet mer spiselig for allmenheten for en hypotetisk dag i fremtiden å komme til makten. Kun Zemmour kan rive ned den ideologiske muren som ble bygd mellom høyre og ytre høyre etter nazismens fall og slutten av andre verdenskrig.

    Jeg har tidligere skrevet om hvordan Zemmour gikk fra å være en ukjent journalist med rare meninger på slutten av 1990-tallet til å bli en sentral høyreradikal stemme på 2000-tallet. Utviklingen måtte logisk føre til at han gikk inn i politikken. Verdikonservatismen ble avløst av en langt mer reaksjonær tankegang som forfekter ideen om at man bør tilbake til et kulturelt homogent og et raserent Frankrike som fantes på 1950-tallet. Ifølge forfatter Etienne Girard, som i 2021 ga ut «Le radicalisé; enquête sur Eric Zemmour» (den radikaliserte; undersøkelse om Eric Zemmour), er hans ukroni et produkt av et radikaliseringsforløp som skjøt fart rundt 2015.

    Jordskjelv-Zemmour


    Zemmour har klekket ut en plan som skal føre ham til valgseier. Han skal ta «dégagisme» fra presidentvalget i 2017, hvor velgerne vraket alle kandidater fra etablerte partier på venstre- og høyresiden ved første valgomgang, et skritt lenger. Han skal ta rotta på det som er igjen av partisystemet.

    Venstresiden er en lett sak. Den var allerede på dødsleiet etter katastrofevalget i 2017. Før årets presidentvalg ligger den med brukket rygg og mer splittet enn noensinne. Nå står høyrepartiet Republikanerne og Nasjonal Samling på tur. Begge skal svekkes. Muren skal rives ned og taperne fra 1945 skal tas igjen inn i varmen. Denne planen krever at fransk politikk snus opp ned.

    I en rapport fra oktober 2021 ble presidentvalgkampen til Zemmour beskrevet som tre ulike jordskjelv. Det første er strategisk. Zemmour oppfører seg som Trump i 2016. Han henvender seg til sine egne tilhengere. Provoserende utsagn om kvinner, innvandrere, muslimer og kriminelle – og til og med handikappede barn -, bygger på en splittende retorikk som prioriterer magefølelse fremfor refleksjon. Velgerne må ta stilling mellom liv og død, krig og fred, mostand og forræderi.

    Zemmour regner med at mistroen ovenfor politikk, vitenskap og medier ikke er mindre etter to år med Covid-krisen og fem år med et vanskelig forhold mellom Macron og velgerne. Disse bes om å velge mellom en radikalitet som fremstår som en fornyende kraft – selv om den er rettet mot fortiden -, og en rasjonalitet som assosieres med avmakt og svik.

    Inspirert av Trump og Obama


    Zemmours andre jordskjelv er diskursivt. Han begynte med carpet bombing i alle medier lenge han før han ble kandidat. Først som journalist og kommentator gjennom sitt TV-program på Cnews, så som forfatter etter at hans siste bok «Frankrike har ikke sagt sitt siste ord» kom ut 16. september.

    Han monopoliserte landets mediekanaler før venstre-og høyresiden hadde utnevnt sin kandidat til valget og lagd et valgprogram. Motstanderne så passivt på at han satte dagsorden. I stedet for å drøfte Covid-krisen, kjøpekraften eller miljøkrisen, handlet debatten om Frankrikes «identitetskrise» og om faren for en nærstående borgerkrig pga. innvandring, kriminalitet og islam.

    Det siste jordskjelvet er teknologisk og estetisk. Der har Zemmour hentet inspirasjon fra Obamas valgkamp i 2008 og Trump i 2016. Han bryter med alle eksisterende valgkampkoder med tanke på hvilke farger som brukes på valgkampplakater, formatet eller hvordan han poserer på dem.

    Han har også aktive støttegrupper som ungdomsorganisasjonen «Génération Z» og «Les amis de Eric Zemmour» (Eric Zemmours’ venner), som startet å lage valgkampsmateriell og drive valgkamp før han offisielt ble kandidat. Valgkamporganisasjonen består i dag av rundt 50 stykker. De mest profilerte kommer fra partier som Republikanerne og Nasjonal Samling eller fra konservative katolske miljøer.

    Mindre synlige er andre individer som tilhører identitærbevegelsen eller som assosieres med den mest radikale delen av det ytre høyre. Zemmour-propaganda deles bl.a. på digitale plattformer av tilhengere som knyttes til Fachosphère, dvs. den ytre høyre-sfæren på nettet. Noen av disse digitale soldater ble nylig anklaget for å drive «astroturfing,» dvs. å blåse opp Zemmours synlighet i sosiale medier på bekostning av rivalene.

    En boble som kan sprekke


    Zemmour har lenge vært omtalt som en medieboble som vil sprekke. Det har ennå ikke skjedd. Meningsmålingene indikerer likevel at han sliter med å gå forbi Valérie Pécresse og Marine le Pen. Sopra-Steria fra 5. februar for TV-kanalen France Info og avisen Le Parisien plasserer ham likt med le Pen (14%), men bak Pécresse (16,5%).

    Ser man alle meningsmålinger under ett de siste månedene, er det vanskelig å se en definitiv trend. Velgerne er for lite engasjert og usikre på hvem de skal stemme på. Flere omstridte utspill fra Zemmours side har gjort opinionen mer kritisk mot ham. Over 60% ser på ham som en trussel mot demokratiet.

    Le Pen ligger lavere. Hvis målet var å spille le Pen ut på sidelinjen, er det skivebom. Datteren til grunnleggeren av Nasjonal Front holder seg stabil i meningsmålingene og fremstiller seg som mer moderat enn Zemmour. Det kan hjelpe henne hvis hun kommer videre til andre valgomgang. Kandidaten for Republikanerne Pécresse holder også orden i rekkene. Ingen av tungvekterne i partiet har gått over til Zemmour ennå. Hun kan bli den store vinneren av «dødsoppgjøret» på ytre høyre mellom le Pen og Zemmour.

    Parallelt sliter Zemmour med rettsvesenet. 17. januar 2021 ble han dømt for å oppfordre til rasistisk motivert hat eller vold etter å ha beskrevet enslige mindreårige innvandrerbarn som tyver, drapsmenn og voldtektsmenn i en tv-debatt i kanalen CNews 29. november 2020. Zemmour kalte dommen en «ideologisk og idiotisk fordømmelse» og varslet anke. Fra før er han dømt to ganger for hatytringer. Det er likevel første gang at en kandidat til presidentvalget har et rulleblad. Zemmour er også tiltalt i en sak om brudd på opphavsrett i forbindelse med videoen fra 30. november 2021 hvor han kunngjorde at han stilte opp som kandidat til presidentvalget. Han er ikke minst mistenkt for seksuelt overgrep mot minst seks kvinner.

    Temperaturen øker


    Det er likevel for tidlig å avskrive Zemmour. Planen om å komme til andre valgomgang ved å slå Pécresse og le Pen på målstreken kan virke. Republikanerne går i spagaten mellom liberale velgere som stemte på François Fillon i 2017 for deretter å gå over til Macron og konservative velgere som er besatt av identitet og som ideologisk ligger nærmere le Pen og Zemmour.

    For det første går Pécresse for langt til høyre. For det andre aper hun derimot for mye etter Macrons sentrumspolitikk. 9. januar gikk nestleder i partiet Guillaume Peltier over til Zemmour. Fire dager senere kunngjorde 1417 folkevalgte, medlemmer og støttespillere fra Republikanerne sin støtte til Zemmour.

    Marine Le Pen opplever en lignende utfordring. Flere støttespillere har gått over til Zemmour. Blant dem er to medlemmer av EU-parlamentet, Jérôme Rivière og Gilbert Collard, og en spesialist i sosiale medier, Damien Rieu. Tidligere nestleder i Nasjonal Front Bruno Mégret, som ble kastet ut av Jean-Marie le Pen i desember 1998 fordi han ville at partiet skulle alliere seg med høyresiden, er også blant Zemmours støttespillere. Frykten for mer flukt øker.

    En illustrasjon på hvor høy temperaturen er i Nasjonal Samling fikk man nylig da Marine le Pen knyttet partinølerne som vurderer å gå over til Zemmour med taqiyya, som praktiseres av radikale islamister for å skjule sin hensikt. Verre er det at le Pens niese Marion Maréchal nektet å støtte henne og vurderer Zemmour.

    Zemmour og Maréchal har samme plan: de vil sprenge muren mellom høyre og ytre høyre for å komme til makten. Ingen sentral figur fra Republikanerne eller Nasjonal Samling har skiftet side. Men det koker. Avstanden mellom le Pen, Pécresse og Zemmour er overkommelig. Klarer ingen av de to første å overtale sine velgere, samtidig som meningsmålinger peker mot stagnasjon eller nedgang, blir det flere overganger til Zemmour, særlig hvis Macron forventes å vinne valget med god margin.

    Heller 2027 enn 2022


    Uansett om Zemmour stiller opp som kandidat – han må tross alt få 500 underskrifter fra folkevalgte for å formelt bli godkjent som kandidat innen 4. mars – eller om han kvalifiserer seg til andre omgang eller ikke, så har han sådd et frø som kan spire. Nasjonal Samling oppfattes som mer moderat takket være Le Pens bestrebelser med å synliggjøre forskjellen mellom seg selv og ham.

    Parallelt har aldri valgkampen til Republikanerne vært så farget av ytrehøyre retorikk som det er tilfellet i år. En slik konvergens bidrar til å rive ned den ideologiske muren som ble nevnt tidligere. I tillegg endrer Zemmours fremgang premissene for fremtiden. Taper Pécresse, vil Republikanerne og høyresiden trolig implodere, slik venstresiden gjorde i 2017.

    Taper le Pen igjen mot Macron – eller mot Pécresse -, er hun ferdig som partileder og kandidat til neste presidentvalg. Nasjonal Samling vil trolig få en ny leder med ny kurs innen kort tid, og kanskje til og med før parlamentsvalget i juni 2022. Macron kan på sin side ikke stille opp til gjenvalg en gang til etter 2022 pga. grunnloven. Skulle Zemmour klare å gjøre tabula rasa av høyresiden, ville bordsetningen stå klar om fem år for ham eller andre aktører som Marion Maréchal som sitter på gjerdet.

    Glem presidentvalget i 2022. Det er presidentvalget i 2027 som gjelder.




    Franck Orban er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Han er også leder av forskningsgruppen AreaS, og er medprogramleder for podkasten «Frankrike forklart«.

  • Møt Marion!

    Møt Marion!

    Blått oppdrag - Publisert den 4. februar 2022 av stianhm


    Noe av det beste jeg vet med prosjekter er menneskene, så vi fortsetter introduksjonene!





    Struktur møter arbeidsjern i en introvert skravlesjuk hundeelskende pakke. Med en egenskap til å skape system og orden blant selv de mest rotete av oss finner Marion en måte å navigere mellom perfeksjonisme og sympati. Om du skulle være så heldig å få arbeidet ditt vurdert av henne, skriver du fort om halvparten av den, men du smiler mens du gjør det.









    Marion har i løpet av disse 2,5 årene levert til gull, igjen og igjen og igjen. Dette på tross av 2 x 100% studier, oppdra 2 firbeinte og en haug med andre prosjekter som f.eks forprosjektet til denne bacheloroppgaven. Vi måtte lete etter tidsmaskiner og ekstra timer når hun viste frem ny strikkede gensere i mellom alt annet…





    I teamet er Marion flink til å la seg bli hørt med en magisk egenskap til å holde seg til saken. Kvaliteten på arbeidet kommer først og veien dit skapes med ærlighet. Og om du skulle finne på å spørre, så er design definitivt en viktig del av rapporter (ta det fra en som spurte…).





    Marion søkte innovasjon og prosjektledelse (IPL) i søken om gründerdrømmen. Hun ønsket å skape den rundt hundene sine og lage et personlig lite univers av hunder. Drømmer endrer seg dog på veien og Marion har blitt introdusert for UX-design og begynte like godt å studere UX i tillegg til IPL. Valget av Blått Oppdrag som bachelor finner vi nok i nysgjerrigheten til Marion og hun sier selv at tanken på å la havet teste teorien og se hvordan det faktisk funker i praksis styrte valget hennes.





    Imellom studier, hunder, samboer og strikketøy finner du henne slurpende på cola og carbonara gråtende foran Løvenes Konge (Ja særlig… Marvel Endgame more like it!). Men det er fint lite som slår Thelma og Taro (hundene) i fullt firsprang i hundeparken.





    Marion er et arbeidsjern av de sjeldne og er detaljorientert etter note. Hun gir oss en struktur vi ikke kan være foruten og hun elsker å le av våre elendige vitser.










    Ofte hørt: «Vet dere hva Thelma gjorde?! [Sett inn stolt hundemammaøyeblikk historie (tidshorisont: mer enn 5 minutter)]





    Også ofte hørt: «Jeg laga en gantt jeg!»





    Favorittbok: (Stian! Du vet det finnes folk som ikke liker å lese?!) Looking for Alaska – John Green 






























  • Religion,etikk og  filosofi i barnehagen

    Religion,etikk og filosofi i barnehagen

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 24. januar 2022 av soniafk

    Mange store spørsmål og mye nysgjerrighet.

    i dette blogge innlegget    har jeg delt arbeidet i to deler, den første vil være forklaring på emnet og den andre er aktiviteten jeg har gjort for å vise hvem barn lærer om insekter.

    DEL 1

    Religion, filosofi og etikk er så brede fag at du ikke vet hvor du skal begynne. Dette er et stort tema, spesielt for barn, og deres naturlige nysgjerrighet gjør det mer interessant å lære om

    Hva filosofi, reliogion og ettik ?


    Filosofi er  en prosess der mennesker forsøker å forstå grunnleggende sannheter om seg selv, verden de lever i, og deres forhold til den og til hverandre., og  Religion kan inkludere en rekke praksiser som forelesninger, ritualer, bønn, meditasjon, hellige steder, symboler, og høytider, så vel som kulturelle ideer,  bøker, profeter, åpenbaringer og moral som har åndelig betydning. til tilhengere av den spesielle troen. og Etikk er refleksjon over moral   (Bergsjø 2020).

    Vi har alle vært nysgjerrige på hva som er bra og hva som er galt, hvordan savner vi våre kjære, noen som trøstes av sin tro på gud eller hva de tror på ellers, og noen som har spørsmål som ikke kan besvares. På denne måten er det viktig å lære barn om forskjellige ting, inkludert gud og død, fra de er små.
    Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna 

    får kjennskap til, forstår og reflekterer over grunnleggende normer og verdier. (Kunnskapsdepartementet 2017).


    Vi som pedagogikk i barnehagen har ansvar for å lære barna moral, kunne svare på alle spørsmål de har, om ulike temaer inkludert religion, filosofi og etikk.I Rammeplanen for barnehagen sier at "Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft." (Kunnskapsdepartementet 2017)


    Hvilken rolle spiller digital i etikk, religion og filosofi?

    Å bruke teknologi til å lære chilødren om religion og etikk og filosofi lettere for dem å forstå hva lfaget handler om,Målet med å bruke digital teknologi inn i fagområdet er å tilføre en ny måte å tilegne seg kunnskap og erfaringer på. Dette kan igjen skape en utvidet nysgjerrighet og forståelse både for store og små (Støttefilm 2.3.).

    Del 2

    DIDAKTISK PLAN .

    gikk ut og lette etter insekter der insektet var dødt eller levende.

    Mål

    • Barn skal lære om levende organismer

    • Barn for å kunne bruke digitalt mikroskop.


    Sted: På tur i hagen og litt tur på skogen.


    Tid: 2 TIMER


    Antall barn: 1


    Alder: 5 år


    Utstyr: ipad, mobil telefone ,  i microscope app på ipad , glass for insekte.


    Arbeidmåter.

    Aktiviteten var et interessant tema å gjøre med barn fordi jeg så barnets nysgjerrighet da vi gikk utenfor og så etter insekter. Det var ikke lett å finne dem fordi de fleste har gjemt seg under bakken på denne tiden av året, så vi gikk inn og lette etter edderkopper etter tre dagers leting ute. vi fant forskjellige inscets, men edderkoppen var den mest populære..edderkoppen var allerede død da vi fant den og barnet hadde mange spørsmål

    barnet stiller spørsmål som hvorfor er det dødt?
    hva skjedde?
    kan vi hjelpe den til å våkne?
    er moren hans trist over at han ikke er hjemme?

    Jeg svarte på spørsmålene på en måte som fikk ham til å forstå det jeg vet og etter beste evne, barnet forsto svarene, men jeg hadde mine egne spørsmål da vi så på inscettene
    Hva kunne han se?
    hvordan luktet insektene?
    Hva tror du skjedde med edderkoppen?Målet med å bruke digital teknologi inn i fagområdet er å tilføre en ny måte å tilegne seg kunnskap og erfaringer på. Dette kan igjen skape en utvidet nysgjerrighet og forståelse både for store og små (Støttefilm 2.3.).




    Referanser:




  • France’s presidency of the EU Council

    France’s presidency of the EU Council

    DIXIT TACITUS - Publisert den 1. februar 2022 av fro



    For the first half of 2022, France will be in charge of the EU agenda, as it takes over the rotating presidency of the Council of the EU, the body in charge of coordinating policies and pushing proposals into law. What are the expectations and policy priorities? How will the French elections influence France’s role during its EU presidency? And how will President Macron balance the EU presidency and the French elections?

    Join us Wednesday January 26th, at 18:00 CET, as we discuss this topic with French ambassador to Norway Pierre-Mathieu Duhamel and Professor of Contemporary European History Lise Rye (NTNU), with Associate Professor and host of podcast “France explained”, Franck Orban as moderator. This event will be digital. Link to the event will be published on our Facebook page before the event.



  • nytt år

    nytt år

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 20. januar 2022 av soniafk

    Hei alle sammen velkommen tilbake det er et nytt år og et nytt semester, ser ut som jeg overlevde mitt siste semester. så her går vi igjen. Dette semesteret ser ut til å finne nye interessante oppgaver, så forhåpentligvis vil du like innleggene mine . så len deg tilbake og la oss nyte de kommende månedene.

  • Møt Ola!

    Møt Ola!

    Blått oppdrag - Publisert den 28. januar 2022 av stianhm


    Vi er nok flinkere til å snakke det vi skal gjøre enn å snakke om oss selv. Heldigvis kan jeg (Stian) få lov til å skrive om Ola og Marion litt uten filter i håp om å gi dere en forståelse om hvilke mennesker det er som flytter dette fjellet vi kaller Blått Oppdrag. Først ut er Ola!  









    Vårt selvutnevnte matvrak blåser en frisk pust inn i samtalene og gir hjernen en mental kickflip med spørsmål som kan kaste deg ut av enhver fastlåst diskusjon. En ydmyk, uendelig empatisk fyr som kan få hvem som helst til å føle seg trygge.  





    Ola er vår egen sportsidiot og spiller på B laget på Lisleby FK, men sport skal være gøy så en proffkarriere er ikke noe for Ola.  





    I teamet er Ola ofte den siste prater, og når noen ikke er hørt er Ola på ballen for å få alle stemmen frem. Når han først deltar i samtalen er det klart at svaret er gjennomtenkt og som oftest langt mer jordnært enn noe annet som måtte være nevnt tidligere.  





    Ola søkte innovasjon og prosjektledelse i søken etter et studie som kombinerte teori og praksis noe som også representerer valget av bacheloroppgaven. Muligheten til å gjennomføre et fysisk prosjekt som krever et så intenst dypdykk i ledelsesteori, var for godt til å la gå.  





    Veien til Olas hjerte går som hos mange andre menn via magen og det finnes fint lite som slår en ekte Tæps burger med en seriøs mengde fries og dressing. Og favorittkur mot matkoma? Sofa, pils og Shawshank Redemtion!  





    Ola er vår bauta og holder teamet forankret i jorda. Han gir oss en trygghet til å være oss selv, og en glede av å kunne ha det moro samtidig som vi jobber.   










    Ofte hørt: «Jeg vil ikke være han som alltid drar opp militæret, men….[sett inn militær erfaring her]» 





    Funfact: Ola sier Google konsekvent feil og kommer ikke til å snu om på det uansett hvor mange spasmer jeg får av hans uttalelse.   





    Favorittbok: The subtle art of not giving a f*ck skrevet av Mark Manson  


  • Karriereintervju: Hans Fredrik Cordt-Hansen

    Karriereintervju: Hans Fredrik Cordt-Hansen

    - Publisert den 21. januar 2022 av studentassistent

    Hvem er du?

    - Mitt navn er Hans Fredrik Cordt-Hansen. Jeg er 27 år gammel og tidligere student ved BIK. Jeg studerte ved BIK samtidig som jeg spilte håndball for Halden Topphåndball.

    Hvilket BIK-kull er du?

    - BIK17 🤩

    Hva jobber du med? 

    - Jeg jobber i NENT, kanskje bedre kjent som Viaplay, TV3, V4, osv. I NENT har jeg flere varierte arbeidsoppgaver. Blant disse oppgavene er digitaljournalistikk, kommentator og programleder.

    Hva er det beste med jobben din?

    - Det beste med jobben min er arbeidsmiljøet, samt de varierte arbeidsoppgavene vi har.

    Hvordan var veien fra studiene til den jobben du har i dag?

    - Den var egentlig ganske tilfeldig. Jeg kom over jobbannonsen samme dag som fristen gikk ut, og fikk slengt sammen en søknad. Heldigvis fikk jeg jobben, og stortrives i den.

    Hva lærte du på BIK som var mest relevant for jobben?

    - Det å kommunisere både skriftlig og muntlig! Det lærte vi grundig på BIK, og det er også noe jeg har fått masse bruk for i jobben min. Mer konkret så handler det om evnen til å ordlegge seg på riktig måte for å oppnå det man ønsker.



    Hans Fredrik: Intervju

    Hans Fredrik (t.v.) sammen med tidligere lagkamerat fra Halden Topphåndball. Nåværende kaptein på Elverum og landslagsspiller, Thomas Solstad (t.h.)

  • Et hjerte til jul

    Et hjerte til jul

    - Publisert den 22. desember 2021 av studentassistent

    Vi haster mot jul, og jula er på vei i noe som nærmest kan virke som lysets hastighet. I skrivende stund er det intet mindre enn fem dager igjen til dagen nesten alle barn venter et helt år på. Året 2021 har vært et merkverdig år. Ikke bare på grunn av Covid, men også på grunn av en rekke andre hendelser. For min egen del må jeg si at årets største begivenhet fant sted i slutten av mai, da jeg fødte mitt fjerde og siste barn.

    Det skulle vise seg at denne jenta som ble født i slutten av mai, antagelig er den blideste ungen jeg noen gang har sett. Det varmer et mammahjerte, men det er ikke dette jeg ønsker å snakke om. I det siste har jeg scrollet gjennom finn.no etter babystæsj, og hver gang dukker det opp annonser som føles som en kniv i hjertet.

    Jeg åpner den ene annonsen etter den andre, og kjenner tårene ligge i øyekroken, innimellom får disse annonsene også tårene til å trille, til tross for at jeg ikke egentlig er en sentimental person. De annonsene som treffer meg som et slag i magen er fra familier som sliter, og som ikke klarer å få ting til å møtes til jul.



    Det er ikke første gangen det ligger slike annonser på finn, men jeg tror det er første gangen det er så mange. Ikke bare det, på kjøpesentre henger det hjerter på store juletrær med ønsker fra familier som trenger hjelp. Jeg hadde med meg datteren min ned på det lokale kjøpesenteret, hvor vi tittet på disse hjertene. Vi tenkte vi skulle kjøpe det som stod på et av hjertene, men vi fant ingenting vi følte var fint nok.

    Hver gang jeg kommer over en slik annonse så ønsker jeg så inderlig at jeg kan hjelpe. Jeg ønsker å hjelpe så mye mer enn det jeg faktisk kan, og det gjør enda mer vondt, at jeg ikke kan, men jeg håper at jeg en dag får muligheten til å hjelpe så mange jeg kan.

    Vi har alle ønsker til jul, noen fler enn andre, men alle har ønsker. Ikke alle er fysiske ønsker, men noen har enkle ønsker som ikke engang er for seg selv, men for barna sine. Et ønske om at barna skal få en fin jul, og en gave de ønsker seg. Så jeg har en bønn til alle som kan, en takk til de som allerede har hjulpet, og til de som fortsatt hjelper – dere er fantastiske.

    Vi er fortsatt i en usedvanlig spesiell tid hvor antallet familier som ikke får endene til å møtes, noen for første gang, andre for ente gang, og likt for alle er nok den ydmykende følelsen. Gjengangeren i annonser som ber om hjelp. Jeg er så takknemlig for alle dere som gjør en enorm innsats for å hjelpe de som trenger det, og en dag skal jeg også hjelpe med alt jeg kan.

    Frem til da, så skal jeg sørge for, at mine barn, lærer verdien av å hjelpe de som trenger det, for det barna som skal ta over når vi ikke lenger er her.

     

    Skrevet av Jeanette Borge Loftskjær 

  • 21th Century skills

    21th Century skills

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 3. desember 2021 av soniafk

     

     

    Jeg skal vise dere hvordan du bruker digitale teknologier for å fremme arbeid med fremtidig kompetanse, også kjent som 21st Century skills, i dette innlegget. Før jeg begynner, vil jeg gjerne få det til å forklare hva de er: Kreativitet, kritisk tenkning, utdanning, med borgerskap, kommunikasjon, teamarbeid og digital kompetanse er alle ferdigheter som må utvikles.

    Det hadde skjedd endringer i de sosiale, økonomiske og til og med politiske deler av verden gjennom årene, men da det 21. århundre kom, ble endringene mer vanlig på grunn av teknologiske fremskritt. Videre, når teknologien skrider frem, har det en innvirkning på utdanningssystemet, noe som får lærere og elever til å bli mer fleksible i sin tilnærming til å lære nye ideer eller kunnskap. Det 21. århundres læreplan hjelper også til med å forbedre måten elevenes behov og prestasjoner vurderes på, i tillegg til å tilby alternative metoder for klasserom og forbedre elevenes evner og evner til å håndtere utfordringer. Teknologi er ikke et eget fag å undervise i i det tjueførste århundre; snarere er det et verktøy for å forbedre utdanning og læring.

    dette semesteret har vi lært flere måter å bruke teknologi på med barn, hvilke verktøy vi bør bruke og til og med programmer vi har lært ting som  lager  collager,  redigere bilder, designe digitale bøker og bare for å nevne noen.for jeg har  sett   hvordan dette har hjulpet meg å forstå hvordan jeg kan bruke teknologi med barn i forskjellige aldre, det å kunne dele assistentene mine med barna har hjulpet meg å se hvordan barn lærer å gjøre, fra de små barna som er så nysgjerrige på noen gang er så kreative og i stand til å samarbeide i følgen til rammeplan "Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk."(udir 2017).

    kreativitet

    Kreativ læring i barnehagen hjelper barn med å utvikle sine kreative tenkeevner, som er avgjørende for å lykkes i dagens kultur. Fordi vi for tiden lever i en tid med usikkerhet og raske endringer, er det avgjørende å tenke kreativt både på et faglig og personlig plan. rarmmelpaln sier Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring.Dette betyr at vi som voksne, ikke bare som pedagoger, men også som foreldre, må søke etter måter å stimulere barnas sinn slik at de kan være kreative og gi kunnskapen sin videre til fremtidige generasjoner.

    kritisk tenk

    Et av de mest avgjørende talentene som dagens barn vil trenge i fremtiden, er evnen til å tenke kritisk. Barn i dagens svært konkurranseutsatte verden må kunne mye mer enn å huske en liste over fakta; de må være kritiske tenkere som kan analysere, sammenligne, kontrastere, trekke slutninger og produsere høyere-ordens tenkningsferdigheter. i folgen Simensen som sier at kritisk tenkning skjer når barn trekker fram sin eksisterende kunnskap og erfaringer (Simensen, 2021, s55)., men hvordan kan vi hjelp barna til å teme kritisk?  Barns kritiske tenkningsferdigheter kan utvikles gjennom å bygge med blokker, spille roller med venner eller spille brettspill. Ikke hopp inn med en gang. For å utvikle seg trenger barn hindringer. Før du hopper inn for å takle et problem, ta et skritt tilbake og observer. Oppmuntre til nye og mangfoldige måter å tenke på. Du hjelper barn med å utvikle sine kreative(Simensen, 2021, s55). problemløsningsevner ved å la dem tenke annerledes. "Hvilke andre ideer kan vi prøve?" eller «La oss tenke på alle mulige svar», for eksempel, kan hjelpe barnet ditt til å produsere muligheter.

    Kilder:


     

     

     

  • Danse  programmering

    Danse programmering

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 5. desember 2021 av soniafk

    I dette blogge innlegget. Jeg skulle gjennomføre en aktivitet med danseprogrammering sammen med barna i barnehagen min. Men på grunn av noe sykdom kunne jeg ikke være på jobb, så jeg måtte gjøre det med mitt 4 år gamle barn hjemme. Jeg vil begynne med å forklare hvorfor og hvordan vi gjorde denne danseprogrammeringen.Å lage algoritmer, eller en serie trinnvise instruksjoner i en spesifisert rekkefølge, er en metode for å oppnå et mål, i dette tilfellet et analogt danseprogram. Det blir tatt bilder av de ulike formene.

    hva er programmering?

    I følge Sönners (2019) programmering egentlig  handler om å få til ting steg for steg og sette dem sammen til en algoritme-

    Aktivitetsplan for danseprogrammering

    Mål:


    • barna vil få en bedre forståelse med koding.

    • barna vil få en bedre måte å forstå hvordan de skal løse problemer

    • - barna skal få bedre kunnskap om hvordan de følger regler og anvisninger.

    • for barna å nyte dansen mens de lærer noe nytt.


    Didaktiske forutsetninger:


    Tid: 3 timer  


    Alder: 5 år


    Antall barn: 1 barn  2 voksen


    Utstyr: Papir  og farger, , smartfelefont, høy tale,


    Sted   hjem  stue og gagne.  


    Gjennomføring og refleksjon:

    Jeg startet med å tegne piler på et stykke papir og deretter legge dem på gulvet i. med forskjellige farger, så forklarte jeg ungen min hva vi skulle gjøre jeg forklarte at vi skulle danse på den lilla hoppen opp og ned på den gule og klappe i hendene på den røde så rist på hoftene på den grønne pilen.,Så demonstrerte jeg for barnet mitt hva jeg mente ved å gi ham danseeksempel g. Jeg følte at han ikke fikk det til, så jeg tok ting med ro og trøstet ham slik at han kunne fokusere på prosjektet.Hvis en voksen er involvert i det ungdommene nå er bekymret for, viser de ifølge Blgan 2018 bekymring. I følge Blgan er omsorg en nødvendighet for læring. (Blgan, s.46, 2018).

    Hvordan gikk det?

    Sannheten er at ting ikke gikk som planlagt; det var en fiasko fra starten av. Jeg hadde laget en strategi og var trygg på at alt ville gå bra. Men til min overraskelse var det ingen hulking; ikke desto mindre er det enklere å jobbe med andre barn på prosjekter enn det er å jobbe med noen som kaller deg mo; Men når han forsto prosjektet fullt ut, hadde han mye moro med å danse og ville ikke slutte.

    Det  ville jeg ha gjort annerledes er at jeg ville tatt lengre tid å lære dansen og kanskje gi barnet mer tid til å bli kjent med algoritmen.

    i følgen til rammeplan Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper.(2017 s52)Danseprosjekt var en morsom måte å oppdage nye strategier for å lære barn hvordan de skal løse problemer og følge instruksjoner, men det var også en fin måte å lære små barn om koding. Jeg ser frem til å gjøre dette prosjektet igjen med flere barn.

     

    klider

    Dardanou, M., Solberg Mossin, M. & Dybdal Simensen, E. (2021). Barnehagens digitale arena Oslo: Universitetsforlage
    Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/


    Utdanningsdirektoratet. (2019). Algoritmisk tenkning. Hentet fra: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/