Test

 

 

  • Ola & Henrik Make America Great Again. Del 3

    Ola & Henrik Make America Great Again. Del 3

    - Publisert den 15. desember 2017 av marihel

    Nettene har blitt lange, og kulda har satt inn. Det hører vi at skjer hjemme, i alle fall. Her er varmen fortsatt tilstede mellom 12:00 og 16:00. Ellers begynner det å bli kjølig. Vi ser begge fram til våren, da vi alle kan dra på stranda og bade. Etter mange lange uker med skolearbeid, fikk vi vår første ferie, noe vi trengte sårt. Thanksgiving break kaller de det. Vi så vårt snitt til å reise rundt og utforske de vestlige statene. Fra Las Vegas til Grand Canyon og ned igjen til Los Angeles. En utrolig reise med bil der vi skulle få se og oppleve svært mye, på bare en uke.

     

    Desert highway.

    Vi sto opp tidlig for å hente leiebilen vår. Jeg brukte mine finpussede forhandlingsevner til å få med resten på å leie en SUV, så jeg ikke får blodstans i beina mens vi kjører i 8 timer.

    Vår mektige SUV - Korean for scale.



    Noe vi så fram til på reisen var å kjøre gjennom ørkenen i Death Valley. Da vi krysset fjellene, åpnet et enormt landskap seg. Ørken og sand så langt øyet kunne se, med enorme fjell i det fjerne. Det fantes ikke annet enn vei der, noe som virket rart for oss, da vi er vant med by og menneskeliv der vi bor.

    Vi begynte å nærme oss byen, og kunne se lyskasterne til Las Vegas i det fjerne. Noe vi alle merket fort er at selv om det er en ørken, er det ikke varmt. Vinden er kraftig og man blir fort kald om man ikke kler på seg. Både jeg og Ola endte med å kjøpe oss mere klær for å holde ut kulden i Las Vegas. Vi bodde to netter i byen, og prøvde ut både gambling og nattklubber. Vi klarte til og med å gå ut fra casino med mere penger enn da vi gikk inn.

    Obligatorisk Las Vegas gruppebilde - Alle fire i finklær foran hotellet.



    Vi reiste sent til et motell vi skulle bo i, en time sør for Grand Canyon. Da vi parkerte bilen, hadde vi krysset tre stater på tre dager.

    Grand Canyon var utrolig. Alle har sett bilder av hvordan dalen ser ut, men bilder beskriver virkelig ikke hvor enorm den er. De røde klippene strekker seg så langt øyet kan se, og dalen er så dyp at man kan ikke høre elven på bunnen. Man blir nesten sliten i øyene av å se ut, da man plukker opp så utrolig mange detaljer. Med sterk frykt for høyder våget jeg meg ut på klippene for å se ned i avgrunnen. Ola spretter rundt på steinene som en ung fjellgeit med null innsikt i hvor nære han er i å falle. Hans argument. «Det ble noen gode bilder». Og bilder ble det.

    Living on the edge - Ola ligger på kanten ved Grand Canyon.



     

    Henriks nyeste boyband-cover - Henrik, Jules og Kim tatt med froskeperspektiv.



    Som en gruppe med asiatiske turister gikk vi rundt og tok bilder til solen gikk ned over fjellene. Vi stoppet innom en restaurant på vei hjem, hvor en cowboy spilte banjo mens vi spiste middag! Dette finner jeg ikke opp. Og flink var han.

    Henrik rehydrerer på en lokal tysk restaurant ved Route 66.



     

    Solnedgang ved Santa Monica Pier - sier seg selv.



    Vi bestemte oss for å stå opp svært tidlig, for å kjøre til LA. Stjernehimmelen var helt utrolig over ørkenen mens vi kjørte. Det tok rundt 7 timer å kjøre fra Grand Canyon til LA, men vi fikk se soloppgangen over ørkenen, noe som sitter i oss for alltid. I Los Angeles, koste vi oss i varmen, og så på byen, som de turistene vi er. Vi valgte å ta toget og bussen hjem til Monterey, så vi kunne slappe av og sove. Å leie bil i USA er svært dyrt, og man blir sliten etter en stund. Da vi kom fram, hadde vi glemt at på Thanksgiving er alt stengt, selv pizzakjeden vi har utviklet et kjærlig forhold til her nede. Det ble en sulten avslutning på vår reise, men det var en reise der vi alle hadde kost oss.

     

    Eksamen i statene.

    Eksamen har tatt oss med storm her nede. Biblioteket er nesten fullt fra åtte om morgenen til fire om natten. De siste tre ukene har vært stille da alle har vært så fokusert på å studere. Ola og jeg måtte stifte et band, skrive sang og fremføre for klassen vår der vi konkurrerte mot 90 mennesker. Som de kjekke, talentfulle karene vi er, så vant vi. Vi måtte også lage en dokumentar hver, som vi skal vise for klassen, så det har vært hektisk.

    Mens jeg skriver dette går vi inn i vår siste uke på CSUMB, dette semesteret. Det har gått utrolig fort her nede, og vi har møtt utrolig mange flotte mennesker, som vi dessverre må si adjø til. Vi kan bare håpe på at neste semester vil bringe flere vi kan bli kjent med, sammen med våre egne klassekamerater fra BIK. Jeg avslutter med å ønske alle en god jul fra både meg og Ola, og vi håper alle får et godt nyttår, og at eksamen gikk bra for alle.

    God jul.

    Et romantisk juleøyeblikk - Henrik og Jules (franskmannen i briller) holder hender.



     

     

  • International Federation for Theatre Research (IFTR) Scenography Working Group

    International Federation for Theatre Research (IFTR) Scenography Working Group

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 13. desember 2017 av HiØ-NTA

     

     

     

    CALL FOR PAPERS

    Scenography Working Group, International Federation for Theatre Research

    IFTR 2018, Belgrade, Serbia

    Studio-Laboratory for Performing Arts, Faculty of Dramatic Arts

    9th July – 13th July 2018

    https://www.iftr.org/conference

     

    THEATRE AND MIGRATION

    Theatre, Nation and Identity: Between Migration and Stasis

     

    Deadline for proposals: 15 January 2018

     

     

    Migration understood as an act—a form of being/doing—unfolds within different socio-political scenarios and through a repertoire of performative and affective gestures making possible for both individual and collective aspects to emerge. Dictionary definitions also describe the term ‘as movement from one part of something to the other’ — which includes both spatial and temporal dimensions, individuals, communities, animals, but also forms, ideas, aesthetics, and conventions. Thus, migration emerges as ultimately a relational category. Applied to culture, these attributes of migration also suggest the spreading, mixing and remixing of forms and ideas. Hence, migration does not unfold in a straight line; it is rather a process of moving from one point to the other that necessitates meandering, wandering, changing of pace, transformation, negotiation, and adaptation.

     

    The term migration is also closely linked to the construction of the Other, the figure of the foreigner in our everyday realities, in the media, and on stage.  The uprooted person, the migrant figure, whether political, economic or spiritual, often triggers tensions between the familiar and the unknown, native and foreign, us and them.

     

    The Scenography Working Group (SWG) of the International Federation for Theatre Research (IFTR) invites paper proposals for our forthcoming meeting at the IFTR annual conference in Belgrade in July 2018. The aim of the Working Group is to address design for performance in all of its theatrical forms (design of space/set, costume, sound, light, projections/multimedia, objects, masks and makeup, etc.) and including events that may be staged well beyond conventional theatre buildings.

     

    Theme

    For our meeting in Belgrade we will be adopting the main theme of the IFTR conference (see above, andhttps://www.iftr.org/conference) which offers the opportunity to explore the discipline of scenography in relation to migration and stasis.

     

    We would like to approach the topic of Theatre and Migration from several broad angles, asking:  How has performance space responded to issues of exile, displacement and Otherness both historically and in our times? How does migration as a process and as a notion shape various political, social, cultural and artistic scenarios through design for performance?

    How can the notion of migration be employed to grapple with issues of cultural cross-fertilization, transfer, appropriation and mutation?

     

    Contributions may address, but are not restricted to:


    • Scenography and migration

    • Scenography and the scenographic body creating or deconstructing stasis

    • Theatre, space and performance as and in migration

    • Spatialities of theatre and performance: shifts and displacements

    • Scenography and processes of social, political and cultural change

    • Open, closed and mobile spaces of performance

    • Abandoned spaces, memory and performance

    • Performativity of places and bodies through transfer and displacement

    • Outside/Beyond the institution: migration and touring

    • Performing borders through performing bodies

    • Costuming the Other: ethics, aesthetics and politics

    • Costuming non-traditional theatre spaces

    • Designers and migration

    • Theatre of migrants/theatre for migrants: performance spaces and objects

    • Moving migrating bodies: performance space and spectatorship

    • Ecologies of migration in design and performance


     

    The working group welcomes diverse responses to the above theme, and proposals from researchers from diverse disciplinary backgrounds as well as scenography specialists from all fields of performance design. The working group invites presentations in different forms (see below).

     

    About the IFTR Scenography Working Group

    This working group's research focuses upon the history, theory, aesthetics and practice of scenography through a specific program of meetings, presentations and publications. The group also aims to nurture and develop new contributions to practice-led research by providing opportunities for scenographers/performance designers to discuss their work and exchange ideas in an international academic forum. Our research investigates scenographic elements, (including: costume, setting, make-up, sound design, lighting design, projection/multimedia design, masks, puppets and objects) and considers their proxemic relationship to performers and audiences in traditional and non-traditional spaces. Such research considers both contemporary practice and the influences of scenography on theatrical form and the audience experience of performance. By offering opportunities to share and discuss members’ research in a variety of formats, we aim to promote aesthetic, theoretical and philosophical investigations that are both distinct from and inclusive of technological developments for performance.

    The Scenography Working Group welcomes early career researchers and postgraduate scholars (either as presenters or observer/participants) although they may also wish to contribute to the IFTR New Scholars programme, which may be more appropriate. IFTR rules prevent individuals from presenting more than one paper during the conference.

     

    Working Group Co-convenors

    Nick Hunt, nick.hunt@bruford.ac.uk

    Sofia Pantouvaki, sofsceno@gmail.com

     

    Format of Presentation

    The Scenography Working Group invite proposals for the Belgrade meeting in EITHER of these formats:

     

    1. Academic paper presentation (20 minute maximum) followed by questions


    Abstracts will be double blind peer reviewed before acceptance. Papers (usually around 3,500 words) will be made available to participants two weeks before the conference. Presenters are encouraged not to read papers in full, but to guide the audience through the main arguments and ideas. The formal presentation will be followed by a question and answer session to promote in-depth discussion and constructive debate within a supportive environment. This format is ideal for those looking for feedback prior to a future submission for publication.

     

    1. Seminar Proposal / Provocation for focused group discussion (15 minute maximum)


    Presentation will be followed by small group discussions responding to the themes of the provocation. Abstracts will be double blind peer reviewed before acceptance. An outline of the proposal/paper will be made available to participants two weeks before the conference. This format is useful in developing ideas, connections and gaining further theoretical insights as part of the process of research within a supportive environment.

     

    Submission Procedures

    Submission must be done through the IFTR registration process (see links below). After you submit your abstract through IFTR, please also email a copy to the co-convenors. Please ensure you make it clear if your proposal is for an academic paper or a seminar/provocation.

     

    The deadline for submission of abstracts is 15 January 2018.

     

    Please note that to submit an abstract for consideration you must be a member of IFTR. To present at the World Congress each member will need to buy membership of IFTR and in Spring 2018 register and pay for the conference (IFTR operate a banding system and a number of concessions are available).

    Additional information such as the form the proposed submission will take and any information about restrictions to your availability over the course of the IFTR World Congress should be included on the online form under ‘equipment required’ and MUST be discussed (via email) with the Working Group co-convenors.

    We anticipate that the process of peer review and presentation as part of the working group’s proceedings will be beneficial to the process of publication in a range of peer-reviewed published volumes in the field.

     

    Please note: IFTR rules prevent individuals from presenting more than one paper during the conference.

     

    Links

    Working Group Co-convenors

    Nick Hunt nick.hunt@bruford.ac.uk

    Sofia Pantouvaki sofsceno@gmail.com

    IFTR website

    www.iftr.org

    IFTR bursary information

    https://www.iftr.org/conference/bursaries

    IFTR membership and registration at Cambridge Journals Online

    https://www.cambridge.org/core/membership/iftr

    IFTR abstract submission at Cambridge Journals Online

    https://www.cambridge.org/core/membership/iftr/abstract-submission

     

    Bursaries

    IFTR supports researchers suffering financial hardship by providing a limited number of bursaries each year. These bursaries are awarded on the basis of merit, relevance to the conference or Working Group theme, and financial need. Please visit www.iftr.org for information and instructions about bursaries, and to download the application form.

     

     

     

    Dr. Sofia Pantouvaki

    Professor of Costume Design for Theatre and Film

    Costume in Focus Research Group

    Editor, Studies in Costume and Performance

    Principal Investigator, Costume Methodologies research project

     

    Aalto University | School of Arts, Design & Architecture | Department of Film, Television and Scenography

    E: sofia.pantouvaki@aalto.fi

    M: +358 50 5992288

    Postal address: P.O.Box 13300, FI-00076 AALTO, Helsinki, Finland

    Street address: Otakaari 7B, 02150 Espoo, Finland

  • Formidlingsprisen 2017!!!

    Formidlingsprisen 2017!!!

    DIXIT TACITUS - Publisert den 12. desember 2017 av fro

    1. desember 2017 fikk jeg tildelt HiØs årlige formidlingspris. For meg var dette en stor ære og en like stor glede. Jeg kunne dessverre ikke være tilstede for å ta imot prisen, men AreaS nestleder Elin Strand Larsen gjorde dette med glans. Det har vært et spennende år preget av valgkampthriller og politisk jordskjelv både i Frankrike og i flere andre europeiske land. Spenningen kommer ikke til å bli mindre neste år, noe som krever at man fortsatt retter blikket utover.

    Herved følger min "takketale", hvor jeg bl.a. takket alle mine kolleger fra den franske seksjonen på ØSS og AreaS-medlemmene for å gi meg inspirasjon og motivasjon.

    "Det er en stor ære for meg å få årets formidlingspris. Jeg ønsker å trekke fram to dimensjoner i forbindelse med denne prisen.

    Den ene er at formidling av forskning fortjener sannelig et slikt fokus. Nyere tall på publisering av forskningsartikler og kronikker, men også på deltagelse i ulike fora som radiokanaler og TV-programmer, viser at stadig flere av oss bruker mer av sin tid i media for å fortelle hva de – og dermed hva høgskolen i Østfold -, driver med. Et slikt aktivitetsnivå styrker skolens legitimitet utad og bidrar til at den blir synlig på et kunnskapsmarked som til enhver tid preges av høy konkurranse. Spredning av vår forskning og av vår kompetanse ivaretar ikke minst et annet viktig mandat. Vi skal være premissleverandør for samfunnsdebatten. Forskning og folkeopplysning går dermed hånd i hånd. Dette settes heldigvis pris på ved vår høyskole. Fremover bør dette fortsatt vektlegges og belønnes, slik at enda flere ønsker å være med.


    Den andre dimensjonen jeg vil påpeke er kollegialitet. I mitt formidlingsarbeid har jeg kunne regnet med solid støtte av ledelsen, min egen avdeling og infoavdelingen. Jeg vil trekke fram franskseksjonen som har gjort høgskolen til et unikt sted for å lære om fransk språk, kultur og politikk. Mine kolleger fra forskergruppen AreaS har også stor ære for denne prisen. AreaS startet for litt over ett år siden og har etablert seg som et viktig miljø for tverrfaglig samarbeid innen områdekunnskap og som en relevant aktør i samfunnsdebatten. AreaS deler derfor denne prisen med meg.

    En stor takk til alle!"

  • Helse- og velferdsprosjekt får millionstøtte fra Forskningsrådet

    Helse- og velferdsprosjekt får millionstøtte fra Forskningsrådet

    Arbeidslivs- profesjons- og tjenesteforskning - Publisert den 12. desember 2017 av lenamr



    Høgskolen i Østfold får 11.5 millioner kroner til forskning som skal gi bedre tjenester til en av helse- og velferdssektorens aller mest sårbare grupper. Støtten fra Forskningsrådet betyr mye for det videre arbeidet til Helge Ramsdal (f.v.), Catharina Bjørquist, Erna Haug, Mona Jerndahl Fineide og Gunnar Vold Hansen (FOTO: Ann-Kristin Johansen).


    Tekst: Ann-Kristin Johansen

    Det er prosjektet ROPIT – Integrated Services for Patients with Dual Diagnosis (Institusjonsforankret strategisk prosjekt – HELSEVEL) som nå er sikret millionstøtte fra Norges Forskningsråd.

    Hovedmålet med prosjektet er å analysere hvilke faktorer som fremmer organisering av integrerte tjenester til mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser, såkalte ROP-pasienter. Integrerte tjenester innebærer at brukere unngår å falle mellom to stoler i behandlingsløpet. Blant annet for pasienter innenfor rus- og psykiatrifeltet kan overgangen fra en tjeneste til en annen oppleves som svært vanskelig. Her er det snakk om brukere hvor både kommune- og spesialisthelsetjeneste er involvert.

    - Dette er en av de mest sårbare gruppene som helse- og velferdssektoren arbeider med, og både i Norge og internasjonalt er det erkjent at det er store utfordringer med å skape helhetlige og integrerte tilbud for denne gruppen, forteller professor Helge Ramsdal.

    Han forteller at historisk sett så har tjenestetilbudet vært organisert som to ulike søyler, en for ruslidelser og en for psykiske lidelser. Helsemyndighetene legger stor vekt på å skape bedre samordning i tjenestetilbudet, både mellom de to søylene og mellom forvaltningsnivåene.

    - Vi vil studere hvordan tjenestene i kommuner og på spesialistnivå utvikler tiltak for å oppnå disse målene. Mange steder foregår det et stort arbeide for å omorganisere tjenestene, og å etablere tverrfaglige samarbeidsarenaer, og vi er opptatt av hvilke faktorer som hemmer eller fremmer bedre samordning, sier han.

    Gjennom prosjektet skal HiØ-forskerne fokusere på de problemene som ROP-pasienter står overfor i møtet med tjenestene, og hvilke organisatoriske løsninger som etableres lokalt.

    Satsningsområde


    Ramsdal er prosjektleder for ROPIT og medlem av forskergruppen «Samordning i helse- og velferdstjenester» ved Avdeling for helse og velferd. Forskningsprosjektet ligger innenfor rammen av HiØ’s satsingsområde «Arbeidslivs-, profesjons- og tjenesteforskning» hvor høgskolen tar sikte på å bidra med økt kunnskap om sammenhengene mellom nye organisasjonsformer, arbeidsorganisering, arbeidsvilkår og tjenestekvalitet.

    - Det er svært gledelig, men ikke helt uventet at nettopp dette forskermiljøet lykkes med å overbevise Forskningsrådet om at de har et prosjekt som det er verdt å satse på. Forskermiljøet bak søknaden er sentral i satsningsområdet «Arbeidslivs-, profesjons- og tjenestelivsforskning», sier forskningsdirektør ved HiØ Trine Eker Christoffersen.

    Hun forteller at høgskolens satsningsområder ble etablert blant annet med utgangspunkt i sterke og tverrfaglige forskermiljøer og interessante problemstillinger.

    - Det er enkelt å bli begeistret over målsettingen til dette prosjektet, nemlig en bedre organisering av integrerte tjenester som skal komme mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser til gode. Dette er i aller høyeste grad samfunnsnyttig, noe finansieringskildene for forskning legger stor vekt på, sier hun.

    ROPIT-prosjektet skal gjennomføres i løpet av en fireårsperiode med oppstart allerede første januar neste år. Se en forkortet versjon av søknaden her: Integrated Services for Patients with Dual Diagnosis.

    Bidra til å spre kunnskap


    Det er tjenestetilbudet for den aktuelle pasientgruppen i tre kommuner og i spesialisttjenestene som skal analyseres nærmere. Kommunene det gjelder er Marker og Halden kommuner i Østfold, og Bydel Gamle Oslo.

    - Et mål er også å utvikle et forskningsbasert opplegg for å spre kunnskap om hvordan en kan skape integrerte tjenester der målgruppen er ansatte i tjenestene, politiske myndigheter og studenter i høyere utdanning, forteller Ramsdal.

    Blant annet skal det utarbeides og prøves ut et undervisningsopplegg som et felles kurs for bachelorstudenter i helse- og velferdsutdanningene. Seks ansatte ved Avdeling for helse- og velferd er engasjert i prosjektet.  Prosjektet har også deltakere fra de tre kommunene, spesialisttjenester og brukerorganisasjoner. I tillegg er det etablert samarbeid med flere nasjonale og internasjonale fagmiljøer.

    Bærekraftig prosjekt


    Prosjektet har en økonomisk ramme på ca. 15 millioner kroner, hvorav cirka 11.5 altså er bevilget fra Norges Forskningsråd.

    Hva betyr støtten fra forskningsrådet for selve gjennomføringen av prosjektet?

    - Vi er svært takknemlige for støtten fra Norges Forskningsråd, og vet at uten denne støtten vil ikke prosjektet kunne realiseres, sier Ramsdal.

    Ifølge han er bidraget fra Forskningsrådet også avgjørende for at forskere ved Avdeling for helse og velferd kan opprettholde fokuset på teamet også i årene fremover.

    - Ettersom satsingsområdet (HiØs eget red.anm.) vil bli avsluttet i 2018, er ROPIT-prosjektet en nøkkel til å arbeide videre med de faglige problemstillingene vi er opptatt av i fagmiljøet knyttet til masterstudiet i Samordning i helse- og velferdstjenestene, sier forskeren.

    Ifølge forskningsdirektør Eker Christoffersen er nettopp noe av hensikten med å stimulere utvalgte faglige satsningsområder på høgskolen at de på sikt skal kunne bli såpass bærekraftige at de kan innhente ekstern finansiering i hard konkurranse med andre norske forskermiljø.

    - Det har nå dette miljøet bevist at de evner til og dette vil selvfølgelig være en styrke for dette fagområdet spesielt og ikke minst høgskolen generelt i årene som kommer, sier hun.

  • Praksis-survival-guide

    Praksis-survival-guide

    - Publisert den 8. desember 2017 av intkomm



    Det var med en svett panne og nervøs stemme vi tok våre første steg inn i praksis.

    Mari (Kjos Hellum) jobbet på spreng for å finne praksisplasser til alle i klassen og det skal hun ha, hun ga oss en fulltreffer. Maren fikk praksisplass hos MediaCom Norge som er et mediebyrå i avdelingen hos MBA (Mediacom Beyond Advertising). Hun jobbet med innhold for sosiale medier for forskjellige norske og utenlandske kunder som har produkter i Norge og som da bruker sosiale medier for å nå ut til nye og nåværende kunder. Og Alexandra fikk praksisplass hos Empefire reklamebyrå. Empefire ble etablert i 2015, og er datterselskapet til Schjærven AS, som er et av Norges største kommunikasjonshus. Empefire har kunder i hele Norden. I tillegg til dette, har Empefire alt inhouse, som vil si at de har filmstudio, reklamebyrå og lydrom under ett og samme tak.

    De første dagene var litt overveldende, arbeidskrav ble byttet ut med arbeidsoppgaver og en helt ny plass å jobbe på, pultene var byttet ut med en real arbeidspult.

    Den aller første dagen var nervepirrende. Nå skulle vi menge oss med “the big league”! Spørsmålene flommet, Er vi klare for dette? Er vi flinke nok? Hvordan kommer dette til å gå? Å få de første arbeidsoppgavene var litt skummelt. Hadde vi fulgt godt nok med i timen? Alle spørsmålene som fylte hodet de første dagene forsvant da vi innså at vi kan mestre mye med vår utdanning. Plutselig gikk dagene som smurt. Etter en måned føltes det ikke lenger ut som vi var studenter som observerte hvordan studiet kan brukes i arbeidslivet. Vi følte oss som ekte medarbeidere.

    Likevel var den første måneden overveldende. Det var mye ny informasjon som skulle læres samtidig som vi skulle huske alt vi har lært i løpet av våre tre år på BIK. Så her er vår praksis-survival-guide:

     


    1. Vær frempå - Ikke vær redd for å be om arbeidsoppgaver.

    2. Still spørsmål og lytt til de som arbeider der - man lærer ikke av å være flue på veggen.

    3. Prøv å få med deg mest mulig av det du lærer - ta med deg en notatblokk

    4. Sett deg inn i hva DU faktisk kan - Det er ikke gitt at praksisstedet vet hva du kan, men dersom du har en oversikt over hva du kan bidra med er det lettere å be om relevante arbeidsoppgaver.

    5. Vær positiv - Ikke alle arbeidsoppgaver er like kule, men husk at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

    6. Ikke glem bacheloroppgaven din!! - Alltid ha bacheloroppgaven i bakhodet (Den skriver seg ikke selv, trust us)

    7. Spis mat i lunsjpausen - Uten mat og drikke duger helten ikke.

    8. Ha det gøy - Ikke glem å bli kjent med folk, drikke øl og kose deg.


     

    I løpet av månedene som gikk følte vi oss ikke bare som medarbeidere, men vi ble også behandlet som en del av laget. Vi ble tatt imot med åpne armer, og etter tre måneder var det rart å skulle forlate det som nå hadde blitt en arbeidsplass. Men hva fikk vi egentlig ut av praksisplassen? I begynnelsen kan det virke som ingenting henger helt på grep, men frykt ikke, etter en måned eller i slutten av praksisen forstår man virkelig hvorfor studiet er bygget opp som det er. Praksis er også med på å guide deg i riktig retning. Det er i praksis man får en bedre forståelse av hva man vil bli, og hvordan arbeidslivet faktisk fungerer. Med den erfaringen du får i praksis blir du tryggere på deg selv og det du har lært.

    Mireille Guiliano sa en gang, “Intelligence, knowledge or experience are important and might get you a job, but strong communication skills are what will get you promoted” . Husk dette og lykke til!

    Alexandra & Maren

     

     

  • Veiledning i teknologirike omgivelser

    Veiledning i teknologirike omgivelser

    Veiledning i utdanning og profesjon - Publisert den 5. desember 2017 av Kristine Høeg Karlsen

    Veiledning spiller en viktig rolle for mestring, trivsel og motivasjon. Forskere både innen veiledningsfeltet og vurderingsfeltet har vært opptatt av hva som kan bidra til god veiledning, utdanning av veiledere og deres forhold til rollen sin. Dosent Petter Mathisen fra Universitetet i Agder var på besøk på Høgskolen i Østfold for å snakke om veiledning i teknologirike omgivelser. Invitasjon til seminar 7.sept. 2017



    Uansett hvilke modeller eller teorien en legger til grunn for veiledningen, så handler god veiledning om en pedagogisk prosess med utgangspunkt i et møte. Grunnlaget for møtet er kommunikasjon, verbalt, kroppslig og på andre måter, og det å kunne lytte forutsetter kunnskap, varhet og emosjonell involvering. I september 2017, var vi så heldig å få dosent Petter Mathisen fra Universitetet i Agder på besøk på Høgskolen i Østfold. Mathisen har lang erfaring som veileder og mentor i offentlige og private virksomheter og har gjennom arbeid som foredragsholder, programansvarlig og forsker bred erfaring med veiledning i utdannings- og yrkessammenheng.

    På seminaret adresserte han følgende spørsmål, Hva skjer når digital teknologi og tradisjonell veiledning møtes? Hvilke nye veiledningspedagogiske spørsmål reiser seg? Hvordan kan den digital teknologien se ut i en veiledningssammenheng, og hvilke tilleggsverdier får vi ved bruk av digital teknologi i veiledningsarbeidet?

     

  • Inntrykk fra fagsamling på Farris bad november 2017

    Inntrykk fra fagsamling på Farris bad november 2017

    Veiledning i utdanning og profesjon - Publisert den 5. desember 2017 av Geir Luthen

    15.11 og 16.11. deltok jeg som representant fra Veilederutdanningen ved HiØ på et veiledningsseminar i regi av «Ny som lærer», et regionalt samarbeid mellom UH- institusjonene Høgskolen i Sørøst Norge og Høgskolen i Østfold. Seminaret ble avviklet på Farris Bad i Larvik og til sammen var vi 25 stk disse to dagene. Temaer som ble løftet opp, presentert og til dels drøftet var bl.a.:

    Hva skjer i arbeidet med de nasjonale retningslinjene for «Veiledningsordningen». Eva Bjerkholt (HSN) er observatør i et partssammensatt arbeidsutvalg som skal utvikle innspill til nye nasjonale retningslinjer for Veiledningsordningen og hun ga en statusrapport. Utvalget står overfor formidable utfordringer da representantene fra dept. og KS ser for seg en ordning som er «intensjonsorientert» men representantene fra veilledningsfeltet og Utdanningsforbundet er opptatt av en tilnærming til som er retningsgivende og forskriftsfestet. Det er en målsetting at arbeidet ferdigstilles i løpet av 1.halvår 2018. På seminaret drøftet vi hva de nye retningslinjene kunne bety for de lokale veiledningsordninger i kommuner/fylkeskommuner og for de lokale veilederutdanningene.

    Fokus på veilederutdanningene. Flere forhold ble belyst. Fra HiØ la jeg vekt på at vi er i ferd med å revidere nåværende studieplan med tilhørende emnebeskrivelser for studiet «Pedagogisk veiledning», det «nye» studiet skal hete «Profesjonsrettet veiledning» og målgruppa utvides til også å omfatte praksisveiledere for studenter ved helse- og sosialfaglige studieretninger i UH-sektoren. Studiet opprettes som resultat av et nært samarbeid mellom Avd. for helse og velferdsfag og Avd. for lærerutdanning ved HiØ.

    Veiledningsfeltet i endring Eva Bjerkholt og jeg, som forfattere/redaktører, innledet til diskusjon med utgangspunkt i de nye fagbøkene «Profesjonsveiledning» og «Veiledning og oppdagelse» hvor jeg valgte å legge vekt på hvilken måte vi kan trekke filosofi og filosofisk tankegang inn i veiledningsfeltet.

    På slutten av seminaret drøftet vi bl.a. forskning og veiledning, veiledning som læringsstrategi i grunnutdanninger ved UH-institusjoner og veilederutdanning på master nivå.

     

    Geir








     

  • Seminarene - Veiledernettverk Østfold

    Seminarene - Veiledernettverk Østfold

    Veiledning i utdanning og profesjon - Publisert den 5. desember 2017 av Magne Skibsted Jensen

    Gjennom videreutdanningsstudiet Pedagogisk veiledning, og programmet «Ny som lærer» ble «Veiledernettverk Østfold» etablert høsten 2012. Prosjektet ledes av en styringsgruppe der undertegnede sammen med Geir Luthen representerer høgskolen. Videre består gruppa av representanter fra barnehage, grunnskole og videregående skole.


    Prosjektets formål:



    • Veiledernettverk Østfold skal bidra til en bærekraftig veiledning i praksisfeltet som styrker læringsmiljøet til barn, unge og voksne i barnehage, grunnskole og videregående skole

    • Veiledernettverk Østfold skal bidra til å videreutvikle samarbeidet mellom utdanning, forskning og praksisfeltet når det gjelder veiledning


    Et viktig satsingsområde i prosjektet er seminarene som er ment som ideverksted for utvikling av gode systemer for veiledning. Seminaret er et multiprofesjonelt forum i samarbeid mellom høgskole og praksisfelt, og er en arena der eiere, ledere, ansatte, veiledere og nyutdannede i barnehager og skoler kan møtes. Seminarene er ment å være et inspirasjonsforum når det gjelder veiledning for ulike målgrupper. Her foregår erfaringsdeling fra ulike former for veiledning, og fra ulike forsknings- og utviklingsarbeid i barnehager og skoler.

    I artikkelen “Sustainable mentoring in kindergartens and schools, an equal partnership (Jensen, Karlsen & Luthen 2015) diskuterer forfatterne hvordan multiprofesjonelle veiledningsnettverk kan bidra til læring om veiledning. Av interessante funn opplever deltakerne seminarene som svært motiverende både som møteplass med likesinnede fagkolleager, men også gjennom deltakernes fornyede tro på seg selv og troen på å kunne implementere veiledning i egen virksomhet. Seminarene åpner også opp for en bredere forståelse av veiledning som fenomen. Funn når det gjaldt flerstemmighet viser at stemmene fra seminarene i høy grad er samstemte og samtidig utfyller hverandre. Andre sentrale kjennetegn er at deltakerne tilstreber likeverd, dialog og samhandling.
    Artikkelen konkluderer med at mulitprofesjonelle veiledningsnettverk er gode virkemidler for å dele kunnskap og erfaringer som bidrar til læring og utvikling i profesjoner.

     

  • Franck Orban fikk Formidlingsprisen 2017

    Franck Orban fikk Formidlingsprisen 2017

    AreaS - Publisert den desember 2, 2017 av elinsla

    Førsteamanuensis og AreaS-leder Franck Orban



    AreaS-leder, Franck Orban, fikk Formidlingsprisen 2017 ved Høgskolen i Østfold. AreaS gratulerer! Gjennom sitt utstrakte formidlingarbeid har Franck satt både forskergruppen og høyskolen på kartet.

    Juryen har fremhevet i sin utvelgelse at Orban har tatt initiativ til å formidle sin kunnskap i samarbeid med andre forskningsmiljøer utenfor Østfold og for fulle hus på arenaer som Litteraturhuset i Oslo og på frokostmøte hos tankesmien Civita.

    Ved et søk i mediearkivet Atekst, finner vi omlag 160 treff i media på Orban hittil i år. Mange av hans formidlingsarbeider i 2017 er i regional og nasjonal presse, både på nett og i papir-aviser og i etermedier. Han deltatt flere ganger på dagsaktuelle debatter i Dagsnytt 18, samt gjestet Urix som ekspertkommentator. Han har også flere formidlingsarbeider i utenlandske aviser i 2017.

    – Franck er svært opptatt av å formidle sin forskning til et bredt publikum. Han er en etterspurt ekspertkommentator innenfor sitt fagområdet, fortalte prorektor ved overrekkelsen av prisen. I takketalen valgte Franck å trekke frem to dimensjoner - viktigheten av å drive forskningsformidling og sine gode kolleger ved HiØ. Formidlingsprisen valgte han å dele med AreaS.

    Les hele takketalen her:

    Det er en stor ære for meg å få årets formidlingspris. Jeg ønsker å trekke fram to dimensjoner i forbindelse med denne prisen.

    Den ene er at formidling av forskning fortjener sannelig et slikt fokus. Nyere tall på publisering av forskningsartikler og kronikker, men også på deltagelse i ulike fora som radiokanaler og TV-programmer, viser at stadig flere av oss bruker mer av sin tid i media for å fortelle hva de - og dermed hva høgskolen i Østfold -, driver med. Et slikt aktivitetsnivå styrker skolens legitimitet utad og bidrar til at den blir synlig på et kunnskapsmarked som til enhver tid preges av høy konkurranse. Spredning av vår forskning og av vår kompetanse ivaretar ikke minst et annet viktig mandat. Vi skal være premissleverandør for samfunnsdebatten. Forskning og folkeopplysning går dermed hånd i hånd. Dette settes heldigvis pris på ved vår høyskole. Fremover bør dette fortsatt vektlegges og belønnes, slik at enda flere ønsker å være med.

    Formidlingsprisen 2017



    Den andre dimensjonen jeg vil påpeke er kollegialitet. I mitt formidlingsarbeid har jeg kunne regnet med solid støtte av ledelsen, min egen avdeling og infoavdelingen. Jeg vil trekke fram franskseksjonen som har gjort høgskolen til et unikt sted for å lære om fransk språk, kultur og politikk. Mine kolleger fra forskergruppen AreaS har også stor ære for denne prisen. AreaS startet for litt over ett år siden og har etablert seg som et viktig miljø for tverrfaglig samarbeid innen områdekunnskap og som en relevant aktør i samfunnsdebatten. AreaS deler derfor denne prisen med meg.

    En stor takk til alle!

  • very interesting text by ANDERS PAULIN about Artistic Research.

    very interesting text by ANDERS PAULIN about Artistic Research.

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 23. november 2017 av HiØ-NTA

    # 4: ARTISTIC RESEARCH, pt II – THE CONTAINER TRANSFORMED INTO PIPELINE
    Unlike its material predecessor, immaterial primary products of a valueproduction centered around knowledge, creativity, attention and experience does not obey the narrative of national identity. Thus, the institutions built to organise the creation and negotiation of this identity today find themselves left without their constitutional definition and task. National theatres, museums, libraries, archives and universities, all the institutions that once were established to govern the process in which collective memory and possible futures were negotiated in a common present, with the downfall of the national narrative have gradually been transformed into facilitators of re-presentations of the present as omnipotent presence.

    The nation was the unifying entity of the 18th-20th century institutions. In the 21st century the free flow of information, creative capital, networks, subejctivity and indidual experience is the general objective and guiding principle for their contemporary heirs. Thus, the difference in function between a City Theatre and Instagram, between a contemporary museum and the Eiffeltower, a university and Wikipedia, is gradually disappearing. What used to be institutions – the organised production of common ground and public space – today is factories without any program or function that could be understood as a public task. This obviously is a political problem – after all, the biggest institutional ship wreck is the political institution – but that is not the main concern in this context.

    If the contemporary purpose of institutions is frictionless mediation of information and experience, then what task does this leave for artistic research? Why does the rise of artistic research as field and practice coincide with the downfall of the institution? If the contemporary theatre can reproduce experience as spectacle, but not produce art, and the artistic educations can provide hireable facilitators for this reproduction but whether artists or the conditions for research, then where does the artistic research – that by definition can not have a pre-figured outcome or capitalisation – take place?

    One problematic aspect of this is that artistic research has become the common denominator of all that we can't fit into the daily production of an education, theatre or museum. It is whatever leftover that we know should be considered important, but still is missing when the whole equation is done. This in turn might be a symptom of a more profoundly critical condition. If the purpose of the institution built on the colonial economy of the national state was a vessel; a container providing a gravity field fixating memory and valueproduction to the central narrative of a national identity, then today's institution have become pipelines, hubs in a network operating in the logic of accelerated circulation of the present.

    Which is where we return to the initial Höderlin-quote: human consciousness, and its capacity of reflection, is produced in an oscillation between a subjectivity and objects outside of the subject. In this understanding, both knowledge and poiesis is only conceivable with the introduction of an autonomous object external to the subject; it is the resistance of this external object – its refusal of appropriation and measurable incorporation – that makes knowledge possible. Thus the slick, siliconed circulation of creative capital pipelined through the networks and exchange structures that are the hard currency for contemporary educational programs as well as presenting venues and/or festivals – in spite of their frequent use of terminologies based on research, knowledge production and reflection – result in a free flow where the present is re-produced and re-presented as a continuum of its own infinite, limitless appearance.

  • SATSET «ALT» OG VANT – AKADEMIET FIKK JA TIL NYTT MASTERPROGRAM

    SATSET «ALT» OG VANT – AKADEMIET FIKK JA TIL NYTT MASTERPROGRAM

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 21. november 2017 av HiØ-NTA






     

    Publisert: 20.11.2017 15:15 av Ann-Kristin Johansen-SSAF

    Intenst arbeid gjennom flere år har gitt full uttelling for Akademiet. Deres nye master i performance har fått NOKUTs velsignelse.

    VELFORTJENT KAKEBIT: Kunstnerisk leder for skuespillerutdanningen professor Karmenlara Ely og tidligere leder, professor Camilla Eeg-Tverbakk  er “hjernene” bak masteren i performance som nå er godkjent av NOKUT. (Foto: Ann-Kristin Johansen/HiØ)

    Feiring_NTA

    – Dette er så bra jobba, utbrøt en begeistret Anne Berit Løland (administrativ leder ved Akademi for scenekunst red.anm.) da det denne uken ble kjent at de har fått godkjenning fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på søknaden om et eget masterprogram i performance.

    Den rykende ferske masterakkrediteringen er Akademiets andre på fire år. I oktober 2013 fikk de grønt lys for søknaden om oppstart av det som da var det eneste masterprogrammet i scenografi i Skandinavia.

    – En masterutdanning vil styrke fagmiljøet, åpne for nye samarbeid med eksterne institusjoner, for eksempel gjennom samarbeid om mastergradsproduksjon, noe som vil styrke og utvikle Akademiet ytterligere, sa Løland den gangen.

    En master innenfor performance bidrar nå til å ytterligere styrke Akademiets posisjon – nasjonalt og internasjonalt.

    Fra samarbeidsplaner til sololøp

    IMG_2751

    Etter å ha ventet spent i over et halvt år kom endelig gladmeldingen fra NOKUT. Nyheten utløste en strøm med gratulasjoner fra både studenter og ansatte, men også fra verden utenfor undervisningslokalene på studiested Fredrikstad.

    – Det er mange som har bidratt til dette. Det som gjør dette mulig for oss er at vi har en stab med veldig høy kompetanse, sier Løland.

    Ifølge henne er tilsvarer den samlede arbeidsinnsatsen med masterprosjektet et helt årsverk. Og selv om ansatte ved Høgskolen i Østfold har bidratt er det to solide fagpersoner ved Akademiet som regnes som pådriverne og nå «grunnleggerne» av performance-programmet. Disse er nåværende kunstnerisk leder for skuespillerutdanningen professor Karmenlara Ely og tidligere leder professor Camilla Eeg-Tverbakk.

    – Vi har kjempet hardt for dette. Men det beviser at dersom det er noe du virkelig ønsker å skape en plass for noe så er det mulig å få til, konstaterer Ely.

    Planen om et eget masterprogram i performance strekker seg helt tilbake til 2008 og var da i utgangspunktet tuftet på ideen om et samarbeidsprosjekt med andre utdanningsinstitusjoner. Et samarbeid viste seg imidlertid å være så komplisert og tidkrevende at de sentrale drivkreftene ved Akademi for scenekunst til slutt valgte å skru opp tempoet i prosessen og kjøre et sololøp. Med godkjenningen i boks angrer de ikke på det valget.

    – Det føles veldig bra nå som vi er i mål at det er vi alene som står for dette programmet og at det er vi selv kan ta avgjørelsene videre, sier Eeg-Tverbakk.

    Vil utfordre kunstneren

    Masterprogrammet fokuserer på en bred forståelsen av hva performance er. Totalt seks studenter skal tas opp i det første kullet. Studieprogrammet blir et fulltidsstudium som går over to år og gir 120 studiepoeng. All undervisning vil foregå på engelsk. Høgskolestyret vil i sitt møte i slutten av november ta stilling til når det blir oppstart for det nye masterprogrammet.

    Akademiet tilbyr i dag et bachelorprogram i skuespill, men masterprogrammet som nå er på trappene er ikke utelukkende rettet mot skuespillere.

    – De som søker kan komme fra en hvilken som helst kunstnerisk sjanger. Det kan være for eksempel både regissører, billedkunstnere, koreografer eller fotografer, forklarer Eeg-Tverbakk.

    Felles for alle er at de gjennom masterprogrammet må ønske å undersøke egen kunstnerisk praksis og hvilken funksjon denne praksisen kan ha i samtiden og i møtet med et publikum. Sentrale begreper er dramaturgi, komposisjon og materialitet.

    – Søkere må kunne argumentere for hvordan de ser sin egen kunstform som performance og forstå sitt eget kunstnerskap i et liveaspekt, sier Eeg-Tverbakk.

    Det etiske aspektet vil også stå sentralt og målet er å øke bevisstheten knyttet til eget kunstnerisk virke både i forhold til bruk av rom og sted, materialbruk og selve møtet med publikum.

    Søkere til dette programmet skal søke med et spørsmål knyttet til sin egen praksis. Disse vil danne utgangspunktet for masterprosjektet som skal videreutvikles over to år og som til slutt skal resultere i en performance.
    Har du spørsmål knyttet til masterprogrammet så kontakt oss gjerne på scenekunst@hiof.no eller studier-fred@hiof.no

  • Nye venner og ny kultur - bli med Juliane bak den kinesiske mur

    Nye venner og ny kultur - bli med Juliane bak den kinesiske mur

    - Publisert den 20. november 2017 av intkomm

    大家好! Jeg heter Juliane, jeg er tidligere BIK-student, og bor for tiden i Kina, hvor jeg tar en master i Contemporary Chinese Studies, ved University of Nottingham Ningbo China. Universitetet er den kinesiske campusen til det britiske universitet. Alle fagene jeg har er relatert til kinesisk historie, business, kultur, politikk og språk. Etter jeg hadde fullført bacheloren i internasjonal kommunikasjon i 2016, var jeg overhodet ikke klar for å søke jobb. Jeg måtte oppleve noe kult. Noe skikkelig kult. Så da begynte jeg å lære kinesisk. Jeg har vært interessert i Kina i flere år nå, og mye av grunnen til det er nok fordi jeg ser hvor betydningsfull Kina er i verden og for Norge, samt hvor viktig det er å tilegne seg kunnskap om landet og hvordan ting fungerer her.



    Det å ha muligheten til å skille seg ut i en bunke med CV-er når jeg skal søke jobb, var viktig for meg. For hvem andre gidder vel å bruke mange uendelige timer på å pugge kinesiske tegn, eller kjenne frustrasjonen vokse fordi mange av de kinesiske ordene høres helt like ut?

    Jeg er veldig glad jeg valgte å studere i Kina, for Kina er så annerledes, og det er så utrolig mye å oppleve her. Bare det å leve i en by hvor det er kinesiske tegn overalt, er skikkelig kult!



    Her bor alle på campus, og utvalget i mat er enormt (og sykt billig!!). Campus er veldig stort og fint, og man har alt man trenger i kort avstand fra hybelen. Studentlivet får en helt annen betydning enn i Norge. Her opplever jeg et mye mer tettknyttet studentsamfunn, hvor det skjer ting hele tiden.

    Kulturforskjellene er til tider ganske store, men hey, det er jo det som gjør det så sinnssykt spennende! Her er det null fokus på trafikksikkerhet, hvor det er helt normalt med 3 voksne mennesker på en liten el-scooter, uten hjelm. Det er også helt normalt med menn som spytter overalt, eller kinesere som bruker munnbind, eller paraplyer når det er sol. Her foregår også mye gjennom telefonen. Nettshopping er den store tingen, og nå handler kineserne nesten alt de trenger gjennom en app kalt Taobao. Wechat Pay og Alipay er to av de populære, velutviklede og tilrettelagte digitale betalingsløsningene, som ikke kan sammenlignes med Vipps engang. Du klarer deg så å si ikke uten alle disse appene, de gjør livet så utrolig mye enklere.  Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg valgte å studere i Kina, og nyter hver eneste dag!

     

     

  • Kommentar om Erna Solberg til Radio France International

    Kommentar om Erna Solberg til Radio France International

    DIXIT TACITUS - Publisert den 17. september 2017 av fro

    17. september 2017 hadde den fransktalende radiokanalen Radio France International et innlegg som tok opp utfallet av årets stortingsvalg og mer spesifikt Erna Solberg som person, politisk leder og statsminister. Jeg deltok i denne sendingen sammen med den Paris-baserte frilansjournalisten og gode kollega Vibeke Knopp Rachline. Sendingen ble dessverre for kort etter vår mening. En viktig dimensjon som forsvant underveis er Høyres dilemma med håndteringen av FrP.

    På den ene siden har Erna Solberg spilt en rolle i å integrere ytterligere FrP i dagens norsk politikk ved å gjøre partiet til et fungerende regjeringsparti. På denne måten ble FrP definitivt normalisert i norsk politikk. For bare fem år siden kunne en regjering med FrP virke utenkelig. I dag er det derimot tanken om at en høyrekoalisjon kunne settes på bena uten FrP som har blitt lite realistisk.

    På den andre siden kan det virke som Høyre har hatt problem med å balansere FrPs tyngde i regjeringskoalisjon. Kritiske stemmer vil hevde at Høyre har blitt farget av FrPs diskurs på områder hvor avstanden mellom de to partiene tidligere var krystallklar. Det er dessuten ikke bare Høyre som har blitt påvirket av FrPs retorikk. Den sistnevnte virker på godt og ondt å ha fått fotfeste i hele den norske høyresiden.

    Dette minner til en viss grad om begrepet "lepenisering" som ble brukt i Frankrike på 1990- og 2000-tallet for å beskrive hvordan flere av Nasjonal Fronts tradisjonelle og nye fanesaker ble tatt opp i og integrert av andre partier, både på venstre- og høyresiden.

    Innlegget kan hentes her.

  • Kronikk i Libération: Macron og den skandinaviske modellen

    Kronikk i Libération: Macron og den skandinaviske modellen

    DIXIT TACITUS - Publisert den 7. august 2017 av fro

    2. august skrev Vibeke Knopp Rachline og jeg en kronikk i den franske dagsavisen Libération om hvorvidt Macrons økonomiske politikk er inspirert av den såkalte "skandinaviske modell." Artikkelen gir en historisk oversikt over denne modellen, eller for å være mer presis over den "svenske modellen," før man ramser opp likheter og ulikheter mellom Macrons program og en nordisk versjon av en kompromissløsning mellom markedskapitalisme og velferdsstat.

    Vi glemmer selvsagt ikke å nevne at det er Norge, og ikke Sverige, som nå står for det som kan forstås som en skandinavisk modell i tradisjonell forstand, dette på godt og ondt.

    Kronikken i E-utgaven finner dere her. Papirversjonen følger nedunder.

    Emmanuel Macron vient de recevoir le Premier ministre suédois à Paris et voit dans le modèle scandinave une «inspiration». Mais les particularités des champions du social-libéralisme semblent en contradiction avec la vision macroniste.






    Emmanuel Macron voit dans le modèle suédois «une véritable source d’inspiration». «La Suède a su faire évoluer son modèle social sans jamais le trahir et en conciliant un modèle de compétitivité et une vraie exigence de justice sociale», a-t-il déclaré en recevant le Premier ministre suédois le 31 juillet. En Suède et dans les pays voisins, cette approche sous-entend une protection pour tout citoyen garantie par l’Etat providence, y compris l’accès à la formation, la santé, la retraite de base, la sécurité et même les crèches. Tout cet arsenal social est financé par l’impôt, non pas par les cotisations comme en France. La version macroniste semble jusqu’ici privilégier la formation professionnelle, la flexisécurité et la transformation de la retraite en un système unique. Muriel Pénicaud, ministre du Travail, pilote la réforme et a déjà entamé des réunions avec les partenaires sociaux – donnant au projet un air scandinave. La suite l’est nettement moins, puisque la réforme sera adoptée par ordonnances, chose impensable en Scandinavie. Là-bas, rien ne se fait sans débat parlementaire où, pour assurer un résultat durable, on doit dépasser les clivages politiques pour aboutir à un projet acceptable par tous.

    Quand on parle de modèle scandinave, on songe d’abord à la Suède. Le modèle suédois a reposé sur la croissance continue de l’Etat providence soutenue par des interventions publiques sur le marché du travail. Au début des années 90, les voyants sont progressivement passés au rouge. La production s’effondre et la dette publique explose. Le gouvernement réagit alors à la hauteur de l’enjeu. Grâce au dialogue social, il entame une refondation de l’Etat providence avec les syndicats et se serre la ceinture pour réduire le déficit. La Suède va mieux, maintenant. Le pays a renoué avec la croissance, le chômage diminue et la dette publique a été réduite à 40% du PIB. Mais au prix de la fin de son «exceptionnalisme scandinave». Ces mesures ont eu un impact profond sur la société suédoise. Des «hordes» de jeunes ont franchi la frontière du nouvel eldorado scandinave : la Norvège.

    Moins connue du public français, c’est elle qui réussit le mieux depuis plusieurs décennies en dépit de la baisse de la rente pétrolière. La Norvège occupe le troisième rang mondial en termes de produit intérieur brut par habitant. Opulente, elle vient de s’installer en tête des pays les «plus heureux du monde», selon le World Happiness Report. Elle a la moyenne la plus élevée dans plusieurs domaines, comme la gouvernance, la santé ou encore la moralité. Les Norvégiens expliquent un tel succès par leur sentiment d’appartenir à une communauté partageant l’idée du bien commun. Effet pervers, à côté, le débat politique paraît monotone. La campagne des législatives de septembre 2017 présente ainsi une offre politique limitée à deux pôles assez semblables et prônant un choix «heureux».

    Cette culture du consensus repose sur un contrat social mariant confiance et transparence. Ceci exige l’existence de partenaires sociaux avec lesquels l’Etat, au niveau national, et les dirigeants d’entreprises, au niveau local, entretiennent un dialogue permanent pour parvenir au compromis. Un taux élevé de syndicalisation (52-70%) contribue à son émergence et à sa pérennité. Au niveau national, ce dialogue permet de donner aux réformes structurelles (âge de la retraite, durée et conditions des allocations chômage, grilles des salaires) une large légitimité qui prévient le risque de blocage. En Scandinavie, les salaires minimums sont négociés par des conventions collectives (syndicats et employeurs), et non imposés verticalement par le pouvoir politique. Le haut niveau de syndicalisation limite le risque de démobilisation des salariés et celui de dérive autoritaire de l’entreprise. En France, à peine 11% des salariés sont syndiqués.

    Un tel modèle ne saurait exister sans une éthique protestante, absente chez des Français de culture catholique. Aux notions d’universalité et d’égalité, la culture scandinave ajoute celle de responsabilisation. L’augmentation des cotisations individuelles, le durcissement des conditions d’ouverture des droits et la dégressivité du montant des indemnités de chômage suivent une double logique : économique, car les gouvernements doivent maîtriser les dépenses publiques, et morale, car la communauté nationale ne peut récompenser l’oisiveté, tout comme elle ne peut accepter qu’une minorité leste la majorité d‘un fardeau supplémentaire. L’individu peut donc compter sur l’Etat, mais il sait qu’on attend beaucoup de lui. La proposition du candidat Macron, en février, de créer une assurance chômage universelle tout en exigeant que celle-ci soit conditionnée aux efforts de recherche et sa suspension en cas de deux refus d’offre d’emploi, relève donc assez bien d’une vision nordique du modèle social à la fois paternaliste et individualiste.

    Vibeke Knoop Rachline Journaliste norvégienne à Paris , Franck Orban Maître de conférences à Oslo


     

  • Kronikk  Aftenposten : Franskmennene lever i konstant terrorfare

    Kronikk Aftenposten : Franskmennene lever i konstant terrorfare

    DIXIT TACITUS - Publisert den 13. juli 2017 av fro

    13. juli 2017 skrev min gode kollega Vibeke Rachline og jeg en kronikk om terroren i Nice ett år senere. Kronikken finner du her.

    Vi gir status for etterforskningen og for dagens terrorfare i Frankrike. Etter Nice ble Europa rammet av flere tragiske angrep som brukte Nice-oppskrift, dvs. rambukk angrep (London, Berlin, Stockholm). Også i Norge preger risikoen for terror samfunnsdebatten med tanke på generell sikring (veisperringer i forbindelse med 17. mai-feiring i år) og behovet for en permanent bevæpning av politiet og ikke minst den såre balansegangen mellom frihet og sikkerhet. I Frankrike blir deler av tiltakene som ligger under dagens unntakstilstand innlemmet i den nye antiterrorloven, tross hard motstand fra Senatet. Hva vill skje i Norge fremover når det gjelder den generelle håndteringen av terror og mer spesielt i tilfellet et nytt terrorangrep?

    Etter Nice-angrepet på nasjonaldagen 14. juli i fjor er rambukkmetoden med lastebil kopiert en rekke byer.

    For ett år siden tok det Mohamed Lahouaiej-Bouhlel bare fire minutter og 17 sekunder å drepe 86 personer i Nice. Fredag er det Frankrikes første nasjonaldag siden infernoet. Ofrene er i alles hjerter. Samtidig står mange spørsmål ubesvart.

    For Nice-elskere vil årets feiring bli trist, selv om byen er vakrere enn noensinne. Drømmebildet tok en brå slutt da Bouhlels meide ned familier på vei hjem fra fyrverkeriet med sin digre lastebil. Ekspertene strides om tragedien skal kalles attentat eller massemord. Bouhlel virket mer som en alvorlig forstyrret person enn en IS-soldat. Men det ene utelukker ikke det andre. Han var påvirket av IS-ideologi og radikaliserte seg selv foran PC-en. Ideologi kan ha gitt sykdommen næring og begrunnelse for vold. Fremgangsmåten for angrepet fant Bouhlel ikke på selv da han brukte en lastebil som drapsvåpen. Det anbefalte Al Qaida allerede i 2010. IS-talsmann Abu Muhammad al-Adnani oppfordret til det samme i september 2014, dersom man ikke kunne drepe vantro på annet vis. Etter Nice-angrepet har rambukkmetoden blitt kopiert, blant annet i Berlin, to ganger i London og Stockholm. For dem som ikke kan arabisk, kryr det av fransktalende tilretteleggere i Syria som oppfordrer franske muslimer til å drepe sivile og militære. En av dem var Rachid Kassim fra Roanne i Loire-dalen, som ble drept i nærheten av Mosul i februar 2017. En annen er den karismatiske Syria-fareren Omar Diaby (alias Omsen) fra Nice. Flere titalls muslimer fra Rivieraen ble radikalisert av ham og havnet i Diabys fransktalende brigade i Syria.

    Sør-Frankrike et arnested for jihadister
    De siste årene har fransk etterretning fulgt Nice med argusøyne. Ingen oppdaget likevel Bouhlel i juli i fjor. Han var ikke flagget av fransk PST og kunne dermed gå under radaren frem til han slo til. Noe som ryster mange franskmenn, særlig dem fra sør, er at folk flest ikke har hatt noen anelse om hvor smittet av jihadistisk salafisme Alpes-Maritimes-fylket og Nice har vært over tid. En av ti jihadister kommer fra dette fylket, og ikke mindre enn 515 individer var regnet som radikalisert eller på vei mot radikalisering i september 2016. Dette er det verste resultatet på landsbasis. Ifølge den franske journalisten og jihadi-spesialisten David Thomson sendte Nice alene over 100 individer til Syria. Flere terrorangrep ble avverget i Alpes-Maritimes og Nice før juli 2016, og et stort terrornettverk fra Cannes og Torcy utenfor Paris ble rullet opp så tidlig som i 2012. Gruppen planla flere angrep mot sivile og militære mål i hele Frankrike, men gjennomførte bare et angrep mot en jødisk butikk i Sarcelles utenfor Paris. I februar 2014 planla Ibrahim Boudina, en ung fransk-algerier som nettopp hadde vært i Syria i 15 måneder, å angripe Nices berømte karneval med eksplosiver etter Boston-oppskrift. I februar 2015, dvs. bare én måned etter angrepet mot Charlie Hebdo, angrep Moussa Coulibaly, en «wanna-be jihadist», tre soldater med kniv foran et jødisk senter i Nice sentrum. Det har vært mellom 70 og 80 saker knyttet til radikalisering og terrorisme siden juli 2016. En dokumentar fra TV-kanalen FR3 fra september 2016 hevder at fem potensielle angrep ble avverget. Seks ulovlige bønnesteder ble stengt.

    Krangelen om ansvaret fortsetter

    Hva har franske myndigheter gjort for å hindre terror? Mange hevder at det enorme sikkerhetsopplegget under fjorårets EM i fotball var optimalt. Det ble ingen angrep mot publikum eller spillerne. Derimot fikk Bouhlel full anledning til å planlegge sitt angrep nøye. Han prøvekjørte ruten langs Promenade des Anglais mer enn ti ganger, og til og med på nasjonaldagen, selv om den var forbudt for store lastebiler. Prøvekjøringene ble fanget opp av byens mange tusen overvåkingskameraer og sett av politiet. «Vi trodde den hadde spesialtillatelse, det er det så mange leverandører som har», forklarte politiet et år senere. Og hvorfor ble tillatelsen til å øke politibemanningen inndratt 14. juli? Hvorfor sto ikke den lille politistyrken som var der, langs hele promenaden? Helt siden dramaet har staten og byen Nice kranglet om hvem som har ansvaret for det som skjedde og beskyldt hverandre for forsømmelse. Innbyggerne i Nice føler at deres egen sikkerhet ble nedprioritert. Samtidig er det omtrent umulig å sikre et så enormt område. Promenade des Anglais er syv kilometer lang. Full sikring av strekningen ville ha krevd enorme ressurser i en periode med unntakstilstand og flere store sportsarrangementer. Politikapasiteten var sprengt. Terrorister angriper alltid svake punkter.

    Permanent frihetsinnskrenkning

    Selv om politi og etterretning er blitt mye bedre, er faren dessverre ikke over. Ifølge Frankrikes innenriksminister Gérard Collomb har minst syv store potensielle angrep vært avverget hittil i år, ett av dem i Marseille. To menn ble pågrepet med et våpenarsenal fem dager før landets presidentvalg. Senest 9. juli ble en franskmann og to belgiere pågrepet like før de slo til. Derfor er unntakstilstanden forlenget til 1. november, og etter det skal de fleste av tiltakene skrives inn i en ny terrorlov. Franskmenn har måttet venne seg til permanent terrorfare og frihetsinnskrenkning. I Norge er ikke faren like overhengende, men PST justerte nylig opp risikoen fra «mulig» til «sannsynlig». Ikke av frykt for organiserte grupper og heller ikke for fremmedkrigere som kommer hjem fra Syria. Nei, det PST faktisk frykter, er nettopp Nice-scenarioer, der Bouhlel-typer blir radikalisert alene foran PC-en til å drepe egne borgere under festivaler, høytider og merkedager. Faren for rambukk-angrep og/eller soloaktører førte til skjerpet vakthold i flere norske byer 17. mai, og en mer permanent bevæpning av norsk politi vurderes mer og mer. Norge har, som Frankrike vært rammet av grusom terror, men bevisstheten om overhengende terrorfare er en helt annen i Frankrike. Det er ikke akkurat noe å hige etter i et demokrati, men det kan spare liv.

     

  • Oppsummering av valgperioden i Dagbladet

    Oppsummering av valgperioden i Dagbladet

    DIXIT TACITUS - Publisert den 13. juli 2017 av fro

    28. juni hadde jeg en oppsummering av valgperioden i Frankrike i Dagbladet. Du finner den her.

    En lang og utmattende valgperiode er nå over i Frankrike. Landets nye president Emmanuel Macron fikk et solid flertall i nasjonalforsamlingen etter andre omgang av parlamentsvalget 18. juni. Det er på tide å rette blikket både bakover for å forstå hva som egentlig skjedde under årets valgkabal og fremover for å se hvilket Frankrike inntar sin plass i EU og i verden.

    Det faktum at Frankrike har fått en tilsynelatende solid president med et komfortabelt flertall i nasjonalforsamlingen kan anses som et mirakel når man husker hvordan valgperioden har forløpt. Primærvalgene som ble avholdt av høyre- og venstresiden i november 2016 og januar 2017 skulle demokratisere det politiske landskapet og gi velgerne anledning til å plukke ut sine kandidater til presidentvalget. Prosessen endte med at samtlige forventede vinnere forsvant.

    Utrenskningen rammet De grønne (Cécile Duflot), Republikanerne (Alain Juppé) og sosialistene (Manuel Valls). Vinnerne som overlevde slaktingen var enten outsidere (Fillon, Hamon) eller utbrytere som holdt seg unna primærvalg (Le Pen, Macron, Mélenchon). Velgernes vrede skylte deretter bort president Hollande i desember 2016. Han ble den første sittende president siden 1958 som ikke våget å stille opp til gjenvalg grunnet sviktende popularitet.

    Våren 2017 så også katastrofescenarier komme til liv. Fillon lå lenge an til å vinne presidentvalget, før han ble dratt inn i skandaler som knuste hans rykte som ærlig politiker på noen få uker. Hamon vant primærvalget på venstresiden, men ble systematisk dolket i ryggen av andre kolleger i sosialistpartiet som ikke godtok velgernes dom. Spesielt urovekkende for fransk demokrati var det faktum at det måtte til en nykommer for å stanse Nasjonal Fronts vei til makten. Verken sosialistpartiet eller Republikanerne var lenger i stand til å påta seg en slik oppgave. To skandalepregede politiske fløyer var dermed lagt i ruiner allerede før valginnspurten kom i gang og måtte overlate scenen til en Macron som mot alle odds lyktes med sitt enmannsprosjekt En Marche. Sistenevnte vant valgets første omgang med 24 % av stemmene og andre omgang med 66 % mot en Marine Le Pen som fremstod som inkompetent.

    Før presidentvalget lurte man på hvilket maktgrunnlag den nyvalgte presidenten kunne få i nasjonalforsamlingen. Hans handlekraft var avhengig av at han hadde et ubestridt flertall. Et tap ved parlamentsvalget ville bety avmakt for ham og et politisk samboerskap med en eller annen opposisjon i løpet av hele hans mandatperiode. En mindre overbevisende seier ville også bety at Macrons nystiftede parti Republikken i bevegelse (La République en marche - LREM) ikke hadde flertall og måtte inngå allianser med andre politiske grupper, enten på fast basis eller sak per sak. Enkel logikk tilsa at de eneste som kunne få et flertall blant de 577 mandatene var Republikanerne og sentrumsmoderatene fra UDI. De tapte presidentvalget men hadde en relativt stor gruppe i nasjonalforsamlingen fra før med solid lokal forankring. Situasjonen var verre for sosialister, som satt med regjeringsansvar i fem år og hadde hatt full kontroll over presidentembetet, nasjonalforsamlingen, senatet og de alle fleste regioner og kommuner.

    Etter presidentvalget lå de med brukket rygg og var i reel fare for å forsvinne fra nasjonalforsamlingen. Mélenchon gjorde på sin side et godt presidentvalg, men stilte til parlamentsvalget med et nytt parti (Det opprørske Frankrike) og uten fast allianse med kommunister. Le Pen kunne heller ikke få flertall pga. forventet motstand blant et flertall av velgerne og manglende allianser med andre partier. Macron kunne derimot klare det, men de aller fleste analytikere - inkludert undertegnede, tenkte at det kunne bli en for stor oppgave for et nyetablert parti hvor et flertall av kandidatene var helt nye i politikk og manglet lokal forankring.

    Igjen tok man feil. Dynamikken under presidentvalget for En Marche ble bekreftet under parlamentsvalget. Velgerne ønsket fremfor alt forandring og økt effektivitet, noe som både straffet etablerte partier (sosialistpartiet og Republikanerne) og flankepartier (Nasjonal Front og Det opprørske Frankrike).

    Macrons parti vant en overlegen seier ved parlamentsvalget. LREM fikk 49 % av stemmene og 350 mandater av 577 hvis man tar med støttepartiet MoDem. LREM fikk til og med absolutt flertall uten MoDem, noe som gir større handlefrihet for å vedta lovtekster. Alliansen mellom Republikanerne og sentrumsliberale fra UDI ble landets største opposisjonsgruppe med 26,9 % av stemmene og 136 mandater. Sosialistpartiet og allierte unngikk kollaps med 7,49 % av stemmene og 45 mandater. De to flankepartiene klarte ikke å gjøre valget til en omkamp av presidentvalget. De lyktes heller ikke i å bli landets største opposisjonsgruppe hver for seg. Med 8,7 % kapret frontistene tredjeplassen og åtte mandater, hvorav lederne Marine Le Pen, Louis Aliot og Gilbert Collard. Et slikt resultat er foreløpig ikke tilstrekkelig til å få egen gruppe. Minimumskravet ligger på femten mandater. Men NFs resultat utgjør en firedobling i antall mandater i forhold til 2012.

    Mélenchons parti får 4,8 % og 17 mandater og har fått egen gruppe uten støtte av kommunister. Sistnevnte fortsetter sitt historiske forfall med 1,2 %. Den nye nasjonalforsamlingen har dermed to kjennetegn. Det ene er LREMs tyngde. Aldri før under den femte republikk har et parti alene fått så mange mandater. Tidligere har et stort flertall som regel vært et resultat av koalisjon mellom flere partier på venstre eller høyre (1958, 1993). Man kunne også enes om å trekke seg for hverandre (1968, 1981). LREMs valgskred vil gjøre det svært vanskelig for opposisjonspartiene å påvirke utformingen av lovtekster.

    Det andre kjennetegnet er opposisjonens fragmentering. Sosialistpartiet på den ene siden og Republikanerne og UDI på den andre er langt mindre enn det de var for fem år siden (henholdsvis delt på ti og to). De splittes i tillegg hver i to grupper hvor den ene er i opposisjon mot Macron-linjen, mens den andre er villig til å drøfte sak-per-sak samarbeid med LREM. Det samme gjelder for Mélenchon og Le Pen. De er utvilsomt dyktige retorikere som vil skape liv i nasjonalforsamlingen og vil yte motstand mot regjeringens reformplaner og EU-politikk hver gang anledningen vil by seg. Men det blir retorisk og ikke reell makt.

    President- og parlamentsvalget produserte litt av et paradoks. Macron ble valgt til president med den nest største oppslutning siden 1965 etter Jacques Chirac i 2002 (med 82 %). Charles de Gaulle fikk 78,5 % i 1958, men da var franske presidenter ennå ikke direkte valgt av folket. Det kom først i 1965. Macrons valgtriumf bør likevel nyanseres med tanke på en rekordlav valgdeltagelse. Han fikk 24 % ved første omgang av presidentvalget med bare 77,7 % av velgerne som stemte. Dette tallet gikk ned til 74,5 % ved andre omgang. For første gang siden 1958 gikk valgdeltagelsen mellom to omganger av et presidentvalg dermed ned og ikke opp, slik det pleier å være. Det skjedde i en situasjon hvor Nasjonal front var motkandidat. Forrige gang dette skjedde i 2002 var langt flere franskmenn motivert til å stemme mot frontistene.

    Lav valgdeltagelse slo også ut under parlamentsvalget. LREM og MoDem fikk over 32 % av stemmene ved første omgang, men bare 48,70 % av velgerne stemte. Ved andre omgang gikk dette tallet tilbake til 42,6 %. Aldri før har en presidentkandidat fått så stor oppslutning med så få velgere. Aldri før har i tillegg en nyvalgt presidents maktgrunnlag vært så sterkt og svakt samtidig i nasjonalforsamlingen. Det virker dermed som to Frankrike lever side om side. «Det påmeldte Frankrike» består av individer som fortsatt stemmer ved valg og føler at de kan påvirke samfunnsvalg. Et flertall blant disse støttet forandring gjennom Macron i år, mens et betydelig mindretall forholdt seg mer skeptisk overfor ham. «Det avmeldte Frankrike» orker derimot ikke lenger å stemme ved valg og tror ikke lenger på at politikk kan forandre livet. Denne gruppen er i ferd med å dominere fransk politikk, noe som ikke er noe godt tegn på at franske velgere føler seg ivaretatt.

    Macrons seier kan altså ikke tolkes som noen fullmakt gitt av et flertall. Mange stemte ikke på ham og mange stemte ikke. Macron ga uttrykk for at han var klar over dette dilemma og at dette ville gjenspeiles i hans politikk. Ved parlamentsvalget opptrådte velgerne kanskje mer rasjonelt enn forventet. Et solid flertall til Macrons parti gjør reformpolitikken mulig uten å gå så langt som å gi LREM - og dermed Macron -, all makt. Flankepartiene og de konservative gjorde det dermed bedre enn forventet. Sosialistene må derimot behage seg med ventetid i skjærsilden. Valgutfallet i president- og parlamentsvalget nyanserer uansett oppfatningen om at det nå blåser en grenseløs optimisme over Frankrike. Man bør heller snakke om forsiktig optimisme. Franske velgere tok en «Trump» hver gang de fikk anledning til å uttale seg i løpet av det siste halvåret: først med primærvalgene, så med president- og parlamentsvalget. En hel generasjon etablerte politikere er borte og en gammel politisk elite er byttet ut med en ny. Nå venter folk på å se hva Macron og Edouard Philippe- regjeringen kan gjøre for å bedre deres levekår og Frankrike tilstand.

    En viktig lærdom av denne valgperioden i Frankrike er at det ikke ligger noen determinisme i at populistiske kandidater skal vinne. For et halvt år siden fryktet mange at det som hadde skjedd med Brexit i Storbritannia og med Donald Trump i USA skulle gjenta seg i flere EU-land. Høyrepopulistene trodde selv på det i januar i år da de møtes i Koblenz og varslet om at 2017 skulle bli «patriotenes år». Flere nasjonale valg i Østerrike, Nederland og Italia satt en foreløpig demper på en slik optimisme. Det virker nesten som populistene ikke klarer å levere realistiske alternativer når de blir presset opp i et hjørne. De kan nærme seg makten, men siste trinn på podiet virker fortsatt utenfor rekkevidde.

    Det betyr ikke at utfordringen knyttet til populistiske partier er over. Langt ifra. Hofer i Østerrike, Wilders i Nederland og Le Pen i Frankrike gjorde gode valg hvis man tenker på deres oppslutning (Grillo i mindre grad i Italia). Macrons seier mot Le Pen er en god illustrasjon på dette, selv om mange vil hevde at han også er en slags «top-down» populist. Skulle han mislykkes, er det usikkert om det vil finnes en venstre- eller høyreside som kan overta makten om fem år. Men dette er bare kvalifisert gjetting. Fransk politikk kan produsere nye overraskelser frem til 2022.

    Macrons suksess har ikke minst betydning utenfor Frankrike. Hans profil som erklært europeer gir andre politikere håp om at det går an å vinne valg uten å måtte være EU-kritisk, eller mot EU. Det er viktig for et EU-system som de to siste årene har levd i konstant frykt for kollaps. Det er dermed lov å være forsiktig optimistisk når en nyvalgt fransk president snakker godt engelsk, støtter EU-integrasjonen, sier at Unionen er det beste forsvaret mot illiberale demokratier og autoritære regimer og erkjenner at ukontrollert liberalisme kan skape mer ubalanse og ulikhet. Macron vet ikke minst at Brexit vil kunne føre til økt tysk-fransk innflytelse i EU hvis de to landene blir samkjørt. Han er også klar over at Trumps kaotiske mandat, Putins geopolitiske ambisjoner og Midtøstens usikre fremtid gir et proaktivt fransk diplomati nye muligheter. I sitt intervju til åtte europeiske aviser 22. juni antydet Macron at han har sitt grunnleggende prinsipp i gaullismen, nemlig at økt innflytelse utad ikke kommer uten at man først har blitt sterkere og sunnere innad. En slik innstilling er i seg selv en revolusjon i fransk sammenheng. Snart får vi se i hvilken grad den evner til å sette Frankrike og EU i marsj.

     

  • Til Dagens Næringsliv og Aftenposten om utfallet av parlamentsvalget

    Til Dagens Næringsliv og Aftenposten om utfallet av parlamentsvalget

    DIXIT TACITUS - Publisert den 19. juni 2017 av fro

    19. juni ble jeg spurt om gi en første kommentar om utfallet av andre valgomgangen for parlamentsvalget. Dagens Næringsliv er  interessert i taperne og mer spesifikt i fremtiden til Nasjonal Front og Marine Le Pen. Kommentaren finner du her.

     

    På selve valgkvelden spurte Aftenposten om hvilket utgangspunkt Macron nå har for få gjennomført sitt reformprogram. Kommentaren finner du her.

  • Kronikk i Dagbladet: Macrons monster

    Kronikk i Dagbladet: Macrons monster

    DIXIT TACITUS - Publisert den 19. juni 2017 av fro

    17. juni 2017 hadde jeg en kronikk om det franske parlamentsvalgets andre omgang. Kronikken kan hentes her. Det finnes også en papirversjon som kom ut samme dag, men som er mye kortere. Herved følger nettversjonen.






    Macrons parti ligger an til et brakvalg under andre omgang av parlamentsvalget søndag. Det mange vil tolke som en god nyhet kan også gi grunn til bekymring.


    Første omgangen av parlamentsvalget i Frankrike er over. 18. juni kommer andre omgang. Macrons parti Republikken i bevegelse (la République en marche - LREM) gjorde et brakvalg og ligger an til å få absolutt flertall i nasjonalforsamlingen. Presidenten vil dermed få frie tøyler til å gjennomføre sine reformplaner uten særlig motstand fra andre partier. Det som mange vil tolke som en god nyhet gir likevel grunn til bekymring dersom seieromfanget blir for stort.









    For ett år siden fantes ikke «Macron-mania» som fenomen. Emmanuel Macron var fortsatt Frankrikes næringsminister i Manuel Valls' andre regjering. Han gikk først av i august 2016 i protest mot regjeringens manglende handlekraft og for selv å stille opp til presidentvalget i 2017. For ett år siden var likeledes En Marche! en nyfødt politisk bevegelse og en UPO (uidentifisert politisk objekt).

    Var En Marche! et venstreparti ledet av en tidligere sosialist som selv erkjente at han ikke var sosialist eller et høyreliberalt parti som primært siktet til å gi det franske arbeidsmarkedet økt fleksibilitet? De fleste kommentatorene tenkte da at ingen politiker uten etablert parti i ryggen kunne noen gang vinne et presidentvalg.

    Macron gjorde det, og med 66,1%. Like før parlamentsvalget skiftet En Marche! navn og struktur og ble til et nytt parti i Frankrikes politiske landskap (Republikken i bevegelse – La République en Marche eller LREM). Partiet stilte med 525 kandidater og inngikk en allianse med sentrumspartiet MoDem. LREM alene vant en historisk seier 11. juni. Et flertall av velgerne som avga sin stemme prioriterte den femte republikks logikk ved å støtte presidentens kandidater. Aldri før siden 1958 har et parti fått så stor oppslutning ved en første omgang av et parlamentsvalg. Med 28,21% av stemmene og 32,32% med stemmene fra støttepartiet MoDem på landsbasis (8,2 millioner stemmer) kan Macrons parti få opp til 70% av alle mandater neste søndag (mellom 400 og 455 mandater av totalt 577).

    Det er mer enn forventet og langt over absolutt flertall, som ligger på 289 mandater. Macron er sikret stabilitet i fem år. Det gir et unikt utgangspunkt for å igangsette reformer (skattepolitikk, arbeidsmarked, ledighetstrygd, arbeidsopplæring, pensjonssystem, grunnskole). Det burde også gi anledning til å ta initiativer i europeisk politikk sammen med kansler Merkel. Mange føler at Frankrike er på vei oppover etter en lang periode preget av tvil og politisk lammelse.

    Årets valg minner om parlamentsvalget i 1962, hvor mesteparten av de sentrale politikerne fra den IV republikk ble danket ut av politikk. Fallet er særlig stygt for sosialistpartiet, som får sitt verste resultat noensinne ved et parlamentsvalg, med kun 7,44% av stemmene (9,51% med stemmer fra det progressive sosialistpartiet – PRG). Nærmest alle ledere er nå slått ut, inkludert kandidaten til presidentvalget Benoît Hamon og partilederen Jean-Christophe Cambadélis.

    For fem år siden hadde sosialister full kontroll over presidentembetet, nasjonalforsamlingen og senatet, samt et flertall av storbyer, regioner og fylker. Nå står de på bar bakke og kan falle fra 314 mandater til noe mellom 15 og 25 (sosialistpartiet + PRG). Siste gang partiet lå så langt nede var i 1993 med 57 mandater. Partiets fremtid trues ideologisk, men også økonomisk. En betydelig andel av partifinansieringen sikres gjennom gode valgresultater og bidrag fra folkevalgte.

    Sosialistene kan komme til å tape over 11,5 millioner euro per år hvis resultatet fra første omgang bekreftes på søndag. Med 15,77% (21,56% med stemmene fra sentrumspartiet UDI) har Republikanerne heller ikke grunn til å juble. De kan få mellom 95 og 132 mandater, dvs. halvparten av det de har i dag og kan i tillegg tape opp til 3,3 millioner euro per år i finansiering.

    En mager trøst kan være at de klarte å ta tilbake plassen som landets største opposisjonsparti mot Macron fra Nasjonal Front. For Mélenchons opprørske Frankrike og Marine Le Pens Nasjonal Front er valgutfallet også skuffende. Varslet om at parlamentsvalget skulle bli presidentvalgets tredje omgang forble et tomt løfte. Nasjonal Front fikk en oppslutning som ble en tredjedel av hva Le Pen fikk ved presidentvalgets andre omgang (13,2% mot 33,94%) og som ligger lavere det partiet fikk ved første omgang av parlamentsvalget i 2012, noe som innebærer en nedgang i finansieringen på 758.000 euro per år. Mélenchons kandidater fikk 11,02% (mot 19,58% ved presidentvalget) og karte heller ikke denne gangen å slå Nasjonal Front. Det er usikkert om begge partier vil klare å sette sammen en parlamentarisk gruppe i nasjonalforsamlingen, hvor minimumskravet ligger på 15 mandater.

    Det er en tsunami som kommer over Bourbon-palasset om få uker når LREM-representanter har sin første dag på jobb. Aldri før har en så stor parlamentarisk gruppe kommet inn i nasjonalforsamlingen. Skulle man tvile på det, er det bare å se på hvor mange personer det største møterommet i nasjonalforsamlingen kan romme. Ikke over 320 personer.

    LREM er et «monster» i politisk målestokk som ingen klarte å forutse, og som dette respektable bygget ikke er bygd for å kunne ta imot. Men hvem er disse uerfarne politikere? Avisen Le Monde hadde en gjennomgang som viste flere interessante trekk. Et av dem var at sivilsamfunnet kanskje i større grad enn tidligere gjør sitt inntog i fransk politikk. Av 525 LREM-kandidater har 244 hatt et politisk mandat tidligere, mens 281 er nokså ferske i politikk. En tredjedel har ikke hatt noen mandater før. De kommer både fra venstre og høyresiden, riktignok med et overtak fra venstresiden.

    Et annet interessant trekk er likestilling mellom kvinner og menn. 51% er faktisk kvinner. Det er færre enn progressive sosialister fra PRG (53%), men flere enn Nasjonal Front (49%), Det opprørske Frankrike (47%), sosialistpartiet (44%) og Republikanerne (39%). De er også yngre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Det er bedre enn gjennomsnittet for samtlige kandidater fra alle partier (48,5 år) i år og bedre enn gjennomsnittet for alle for fem år siden (54,6 år).
    Sist men ikke minst representerer de bare delvis den øvrige befolkningen. Ifølge en undersøkelse utført i juni av CEVIPOF-instituttet kommer 68,6% fra den øvre delen av middelklassen og oppover, 23% fra middelklassen og 8,5% fra arbeiderklassen. 238 har universitetsutdanning og flere har gått på eliteskoler som Sciences Po, ENA, HEC eller ESSEC. Påstanden om at dette valget også handler om å bytte en utdatert elite ut med en ny har dermed en viss relevans.

    LREMs imponerende resultat kan ikke sees atskilt fra et annet resultat som bekymrer. Over halvparten av velgerne stemte ikke sist søndag, nærmere sagt 51,29%. Man kan legge til blanke stemmer (1,53% eller 354.391 stemmer) og stemmer som ikke ble godkjent (0,70% eller 161.263 stemmer). Det er uten tvil den verste valgdeltagelsen noensinne for en første omgang av et parlamentsvalg. Sistnevnte bekrefter en trend hvor antallet sofasittere har økt kontinuerlig de siste tyve årene: 32% i 1997; 35,6% i 2002; 39,6% i 2007 og 42,08% i 2012.

    Man kan alltid spekulere over hvorfor så mange velgere avsto fra å avgi stemme. En enkel årsak til det kan være at mange av dem er lei av valg og orket ikke å stille seg nok en gang i kø på en søndag for å stemme. I løpet av under ett år har franskmenn hatt to primærvalg, én på høyresiden og én på venstresiden med to omganger hver gang (20. og 27. november 2016 for høyresiden og sentrum; 22. og 29. januar 2017 for venstresiden), så to omganger av et presidentvalg (23. april og 7. mai 2017). To omganger av parlamentsvalget venter nå på dem.

    En annen grunn til sviktende interesse kan være at velgerne opplever parlamentsvalget som en nedtur i forhold til et dramatisk presidentvalg. Her kommer et underlig trekk ved fransk politikk. De meste populære valgene er de hvor makt og mennesker forenes. Det gjelder kommunevalget (med ordføreren) og presidentvalget (med landets president). Til gjengjeld vekker parlamentsvalget og europavalget lav spenning. Det var i større grad tilfellet i år siden meningsmålingene for lengst spådde en klar seier til LREM. Målingsinstituttene tok ikke feil under presidentvalget, slik at deres prognoser kan ha hatt innvirkning på velgernes engasjement. Verst er det for velgerne fra Nasjonal Front og Mélenchon, som ikke fulgte partiets anbefaling om «å ta igjen» ved parlamentsvalget. Det kan skyldes intern strid i Nasjonal Front (Marion Maréchal-Le Pen trakk seg, Florian Philippot kom under kritikk for feilslått taktikk under presidentvalget, Marine Le Pen ble anklaget for å ha gjort en elendig figur under debatten mot Macron) og i Det opprørske Frankrike (strid mellom kommunistpartiet og Mélenchon om politisk linje og kandidater).

    Det er grenser på hvor legitim nasjonalforsamlingen kan oppfattes når over 50% av velgerne snur ryggen til sin egen nasjonale representasjon. Et annet paradoks er at et historisk stort parlamentarisk flertall som LREM rykker inn i nasjonalforsamlingen med kun 15% av alle stemmer bak seg hvis man tar med alle de 51% velgerne som holdt seg hjemme sist søndag.
    Man kan glede seg over at landets president får et parlamentarisk flertall som ikke vil skape handlingslammelse. Macrons seier er i tråd med den femte republikks ånd. Presidenten fastsetter kursen for landet og regjeringen håndterer hverdagspolitikken, hvorav dialogen med nasjonalforsamlingen og senatet. LREMs overrepresentasjon kan virke sjokkerende, men er også i tråd med grunnlovens ånd og fremstår som en logisk følge av et valgsystem som baserer seg på flertallsvalg i enkeltpersonkretser med to omganger, hvor «vinneren tar alt.» Et sunt system forutsetter et sunt legeme.

    Ideelt sett består et levende parlament av et fungerende flertall og en levedyktig opposisjon som kriger mot hverandre før de inngår kompromisser til nasjonens beste. Skulle resultatene fra første omgang bekreftes på søndag, kan man frykte at en slik balansegang uteblir. Med et LREM på mellom 400 og 450 mandater vil en så fragmentert opposisjon slite med å bli hørt. Mange velgere, særlig de som stemmer på radikale venstre og høyre partier, vil kunne føle at de ikke er representert. Lederne fra flere partier advarer derfor mot en situasjon hvor folkets misnøye kunne forlate veggene til Bourbon-palasset for å utfolde seg på gata. Det er selvsagt et taktisk utspill som brukes til å mobilisere egne velgere før andre omgangen. En slik advarsel bør likevel tas på alvor i en situasjon hvor franske fagforeninger lover tøffe tak i forbindelse med debatten om reformen av arbeidsloven til høsten.
    LREMs tyngde kan gjøre nasjonalforsamlingen de facto inhabil i forhold til representativitet. Det ville ikke være første gang dette skjer. Nasjonalforsamlingen har ofte vært redusert til et ekkokammer for presidentmakten. En slik situasjon ville neppe skape grobunn for fornyelse av fransk politikk og for en dreining mot økt parlamentarisme. Et annet scenario som kan tenkes som følge av LREMs totale dominans er at mostanden mot regjeringspolitikken ikke lenger springer ut fra opposisjonspartiene, men fra selve LREM-gruppen. Det skjedde med sosialistpartiets parlamentariske gruppe etter 2012. Benoît Hamon og andre «ulydige» sosialister undergravde president Hollandes og regjeringens legitimitet systematisk i fem år. LREM er ikke mer homogent i dag enn det sosialistpartiet var i sin tid. Det bør helst ikke skje to ganger på rad.

    Napoleon sa en gang at det farligste øyeblikket etter en seier kommer når man glemmer at en utslått fiende alltid etterfølges av nye fiender. Med dette mente han kanskje også at man kan bli sin verste fiende. Macrons triumf bærer derfor med seg et reelt og etterlengt håp for Frankrike. Men Frankrikes himmel er ikke skyfri av den grunn.



     

     

  • Kronikk i Dagbladet: Macrons første uker har vært «WYSIWYG»

    Kronikk i Dagbladet: Macrons første uker har vært «WYSIWYG»

    DIXIT TACITUS - Publisert den 16. juni 2017 av fro

    2. juni 2017 hadde jeg en kronikk i Dagbladet om kommende parlamentsvalg i Frankrike 11. og 18. juni. Kronikken kan hentes her.

    Den ferske presidenten trenger fortsatt suksess i parlamentsvalget nå i juni hvis han skal gjennomføre dyptgående reformer i Frankrike.

    22. mai startet valgkampen for parlamentsvalget i Frankrike, som holdes i to omganger 11. og 18. juni. Valgutfallet vil avgjøre i hvilken grad den nyvalgte presidenten Emmanuel Macron kan sette makt bak ordene og iverksette reformprogrammet han ble valgt på. Valget kan også utgjøre et paradigmeskifte i fransk politikk, hvor det tradisjonelle partipolitisk landskap tegnes på nytt. Det kommer ikke til å skje uten motstand og uventede problemer.Macron skapte historie i Frankrike 7. mai. Han ble landets åttende president i ung alder, uten å ha klatret opp på den politiske stigen i normal hastighet og uten å ha et parti i ryggen.

    Mer urovekkende for fransk demokrati er det faktum at det måtte til en «nykommer», dvs. en som ikke har vært fulltidspolitiker i 30 år, for å stanse Nasjonal Fronts potensielle vei til makten.Sosialistpartiet og Republikanerne tok for gitt at Marine Le Pen ville bli en hovedutfordrer og trodde ikke et sekund på at Macron kunne lykkes med sitt énmanns prosjekt. De måtte overlate den politiske scenen til to protestkandidater med en klar ambisjon om hver på sitt vis å knuse venstre-høyre aksen, dvs. først og fremst dem.Macrons myke brytningslinje vant til slutt på en måte som kan sies å være ganske klar – han fikk 66,10 % av stemmene mot 33,90 % til Marine Le Pen -, men ikke helt overbevisende. Stemte blant annet et flertall av franske velgere for ham og hans program eller mot Marine Le Pen og ideologien Nasjonal Front representerer?

    Etter presidentvalget har det vært knyttet stor interesse og spenning til måten Macron ville håndtere seieren på. Ville han vende seg bort fra valgløftene og gå tilbake til tradisjonell politikk eller ville han stå fast ved løftet om at fransk politikk skal gjennomgå en total endring?

    Macrons første uker som president har vært «WYSIWYG». I fagspråket beskriver det en egenskap ved en grafisk programvare som gjør at det man ser på skjermen er det man får ut på papir eller trykk: «What you see is what you get.» Macron lovet forandringer etter valgseieren. Dette løftet er innfridd når man ser på hvordan regjeringen ble satt sammen. Den preges av relativ likestilling med tanke på kjønn, partipolitisk tilhørighet og fordeling mellom erfarne politikere og representanter fra samfunnslivet.

    Statsminister Edouard Philippe illustrerer en slik balansegang. Han startet sin politiske karriere på venstresiden i sosialistpartiet, hvor han støttet den reformorienterte linjen til Michel Rocard, før han gikk over til høyresiden og den liberale linjen til Alain Juppé. Forandringen har for øvrig sine grenser i et konservativt Frankrike. Philippe er i høyeste grad et produkt av fransk elitekultur. Han tok hypokhâgne, Science Po i Paris og gikk på Den Nasjonale Administrasjonsskolen.

    I sin helhet kan regjeringen kanskje kritiseres for å være for teknokratisk. Den er likevel noe helt nytt i fransk sammenheng.

    Macron må ha støtte i nasjonalforsamlingen hvis han skal gjennomføre dyptgående reformer i Frankrike. Han trenger derfor en seier i parlamentsvalget i juni eller en parlamentarisk gruppe med tyngde. Det kan bli hardt å oppnå av to grunner.

    Den ene er at taperne fra presidentvalget varsler omkamp. De håper selv om å få et flertall og dermed være i stand til å tvinge Macron inn i et politisk samboerskap som vil kneble hans maktgrunnlag i fem år. Håpet er urealistisk for en venstreside med brukket rygg og for en Nasjonal Front som rammes av internt oppgjør og som stiller alene til et valg hvor alliansebygging er sentralt.

    Håpet lever derimot fortsatt for en høyreside som ble skadeskutt i presidentvalget, men som har fått ny leder og nytt program, og som nyter fortsatt solid lokal forankring.

    Den andre grunnen som kan skape problemer for Macron er at han indirekte går til et parlamentsvalg med en intrikat blanding av erfarne krefter som springer ut fra etablerte partier, som selv ikke er innstilt til noe samarbeid med ham før valget er over og hans seier er endelig, og mer uerfarne krefter fra sivilsamfunnet som vil trenge tid for å skjønne spillereglene i nasjonalforsamlingen.

    Man kan selvsagt snu på det og si at Macron følger konsekvent opp WYSIWYG-linjen. Prinsippene som lå til grunn for regjeringsdannelsen når det gjelder fornyelse, ærlighet og politisk integritet gjelder også for alle kandidater som skal representere «Republikken i bevegelse!» (LREM!), som ble stiftet i anledning av valget. Derfor vil eventuelle skandaler som rammer LREM!-kandidater eller regjeringsmedlemmer i denne perioden, hvis ikke de håndteres meget raskt og effektivt i tråd med ovennevnte prinsipper, kunne påvirke valgresultatet og svekke presidentens handlefrihet.

    Macron er kanskje i ferd med å sprenge grensen for hva som er normen for et parlamentsvalg, slik han gjorde med presidentvalget. Noe som virket utenkelig for noen uker siden, dvs. at LREM! gjør et brakvalg, er nå realistisk.

    I meningsmålingen utført av OpinionWay-Orpy 26. mai 2017 får alliansen mellom LREM! og sentrumspartiet MoDem 28 % av stemmene mot 20% til Republikanerne og sentrumsmoderate fra UDI og 19% til Nasjonal Front. Mélenchons venstreradikale kandidater følger etter med 15%, mens sosialistpartiet og liberale sosialister (PRG) får 10%.

    Ser man på hvordan sammensettingen i nasjonalforsamlingen kunne se ut i praksis gir meningsmålingen LREM!/MoDem mellom 310 og 330 mandater av totalt 577. Republikanerne og UDI spås mellom 140 og 160 mandater, Mélenchons «opprørske Frankrike» mellom 25 og 30 mandater, sosialistpartiet og allierte mellom 25 og 30 mandater og Nasjonal Front mellom 10 og 15 mandater. Et rent flertall ligger på 289 mandater. Skulle denne prognosen holde, ville en 15 års gamle trend bekreftes: alle nyvalgte presidenter har fått rent flertall i nasjonalforsamlingen siden 2002.

    LREM! kan overgå UNR Men et resultat på bortimot 30 % allerede ved første omgang ville også være en sensasjon når man vet at LREM! sliter med svakheter som partier under etablering opplever til vanlig: ingen parlamentariker som gjenvelges, begrenset finansiering til å bygge opp støtteapparat rundt kandidatene, kortvarig forankring eller nettverk å trekke på.

    Skal man sammenligne dette med noe av målbar størrelse - dvs. et nytt parti som støtter landets leder i noe som oppleves som en brytningstid, må man tilbake til parlamentsvalget i november 1958. Union for den nye republikken (Union pour la Nouvelle République – UNR) ble stiftet 1. oktober 1958 kun tre dager etter at Frankrike fikk en ny grunnlov for å gi Charles de Gaulle, som var kommet tilbake til makten under dramatiske omstendigheter (Algerie-krigen og faren for statskupp fra militæret), et flertall i nasjonalforsamlingen.

    De Gaulle ble valgt til fransk president en måned senere. Med 17,6 % av stemmene ved første omgang, 35,6 % ved andre og 206 mandater av totalt 579 ble UNR det største partiet i den nye nasjonalforsamlingen. Spesialisten i fransk politikk Olivier Duhamel noterer i denne sammenheng at et resultat på rundt 30 % for LREM! ville overgå 1958-valget og ville gi Macron ekstra legitimitet i og utenfor Frankrike.

    Hvorvidt dette valget vil føre til at mange etablerte politikere ikke gjenvelges er også interessant å følge med på. Her kan man kanskje trekke en interessant parallell med parlamentsvalget i november 1962, som førte til at en hel generasjon politikere som hadde spilt en sentral rolle under den fjerde republikk (1946-1958), forsvant fra den politiske scenen og ble erstattet av en ny generasjon som skulle prege den femte republikks oppvekst.

    Slike meningsmålinger bør tas med stor forsiktighet, men gir likevel grunn til ettertanke. Nok en gang ser det ut som om franske velgere vil prioritere uerfarenhet og forandring fremfor erfaring og kontinuitet, selv om det skulle innebære mindre effektivitet i begynnelsen. Under presidentvalget prøvde alle kandidater febrilsk å overtale velgerne om at de ville bryte med «systemet». De gjorde det primært for å komme velgernes raseri i forkjøpet. Vi så hvordan dette gikk.

    Nå rystes partiene igjen når de skal ta stilling til Macrons omdefinering av gamle politiske skillelinjer. Den tilsynelatende utviskingen eller nedtoningen av venstre-høyre aksen passer i utgangspunktet radikale krefter som ser for seg en situasjon hvor de kan utgjøre tyngdekraften i opposisjonen mot presidentens politikk.

    Fortvilelsen er større blant sosialister og republikanere, som kan deles i to grupper. Den ene vil hoppe på Macrons sentrumskarusell fordi man deler store deler av hans program og fordi man må slutte seg til regjeringsflertallet før toget har gått. Den andre vil heller rendyrke venstre-høyre aksen fordi man mener at en slik skillelinje er en bærende dimensjon i ethvert moderne demokrati og fordi opposisjonen til Macron ikke burde overlates til radikale krefter på ytre venstre og ytre høyre.

    Velgernes dom faller uansett 18. juni. Denne datoen har stor symbolsk betydning for alle franskmenn. 18. juni 1940 talte en relativt ukjent de Gaulle i BBCs franskspråklige radiosendinger for å oppfordre alle franskmenn til å ta opp kampen for fransk gjenreisning. Deltakerne i årets parlamentsvalg vil neppe gi fra seg en unik mulighet til å trekke historiske paralleller når de skal kommentere valgutfallet.

  • På NRK om Putins Versailles-besøk til Macron

    På NRK om Putins Versailles-besøk til Macron

    DIXIT TACITUS - Publisert den 30. mai 2017 av fro

    29. mai ble jeg spurt av NRK-radio (nyhetsettermiddag) om å kommentere Putins statsbesøk til Frankrike. Sendinger henter du her.

    To dimensjoner kan påpekes.

    Den ene er ekstern. Macron er fremdeles i etableringsfasen før parlamentsvalget som finner sted 11. og 18. juni. Han trenger å befeste sin rolle som landets nye president, noe som betyr at han skal representere Frankrike utad. Macron vil tydeligvis bort fra Sarkozys hyperaktivt presidentembete, på samme som han vil bort fra Hollandes for "normale" presidentskap. Han vil tilbake til presidentembete slik de Gaulle tenkte det, dvs. at presidenten gir de store retningslinjene for innenrikspolitikken, samtidig som han primært inkarnerer og driver utenrikspolitikk.

    Den andre dimensjon er mer ekstern. Trumps uforutsigbare utenrikspolitikk, Putins urovekkende og aggressive utenrikspolitikk og Merkels vilje til ikke at Tyskland skal dominere for mye i Europe gir Macron et utenrikspolitisk spillerom som kan sette Frankrike igjen på dagsorden, bare man spiller sine kort riktig. Ny viljesterk fransk EU-politikk, en tilsynelatende besluttsomhet overfor Trump (NATO-toppmøtet og G7-toppmøtet) og en varsom holdning overfor Putin som ikke kompromisserer for mye med grunnleggende prinsipper, gir den nyvalgte presidenten et interessant utgangspunkt han kan bygge på fremover.

  • Ola & Henrik Make America Great Again, del 2

    Ola & Henrik Make America Great Again, del 2

    - Publisert den 30. oktober 2017 av intkomm

    Da har vi snart vært her i USA i 3 måneder. Svært mye har vi opplevd på kort tid. Alt fra daglig interaksjon med våre internasjonale romkamerater, til å tilpasse oss den amerikanske væremåten og kulturen som vi finner på campus. Vi har også fått kjenne på den amerikanske læremetoden, og kravene for å kunne bestå ved et universitet i utlandet. Mye er bra her borte, men mye kan bli bedre også.

    Skole

    Campus her nede er enorm. Så stor at det å krysse den går raskere med buss eller sykkel.

    Bussen er et mye brukt fremkomstmiddel.



    Byggene er nye og holder en god standard om man sammenligner med Norge.

    Utsikt fra rommet.



    Svært mange forelesere har god erfaring og vet hva de prater om. Et problem vi merker med skolen her nede, sammenlignet med hjemme, er hvordan vi studenter blir behandlet. Her er alt obligatorisk oppmøte, og ansvar for egen læring er så godt som ukjent. Lekser skal vises fram, og navn skal bli ropt opp. Det minner mere om ungdomskolen enn om et universitet.

    Selve formen for undervisning går mest i at en professor sitter ved pulten og prater om PowerPoint-presentasjonen sin i 2 timer. Denne presentasjonen har vi måttet ha en quiz på, dagen før, så det blir ikke noe nytt vi lærer i timen. Quiz er noe amerikanere ser ut til å elske. Alt kommer i quiz-form, gjerne med flere svaralternativer. Ofte for å lure deg vekk fra det riktige svaret. Hjemme i Norge har vi en lærer som brenner for hva hun underviser i, noe som smitter over på studentene. Vi lærer mere enn bare fagbegrep og vår kunnskap om faget blir ikke besvart i en quiz, men heller i en oppgave der vi virkelig kan vise fram vår kunnskap. Slik er det ikke her. Selv læreren ser ut til å ville komme seg ut så fort som mulig, og så lenge du kan fagbegrep, er læreren fornøyd.

    Gruppeoppgaver er gøy men kan være krevende. Der vi nordmenn er mer sosiale og erfarne med gruppearbeid, er ofte ikke våre amerikanske kollegaer like erfarne. Mange kommer rett fra videregående og har svært liten erfaring med fremføring eller samarbeid. Underholdningen kommer i å lære dem, og hjelpe dem, noe de setter pris på. Om man viser dem i riktig retning med et mål, gjør de som regel oppgaven. Det blir ofte kulturkollisjon da både jeg og Ola gjerne vil lede, da vi begge har mere erfaring med slikt. De andre er ikke alltid enig i at erfaring er viktig. Med litt sleip bruk av retoriske virkemidler, og en god dose nordisk sjarm, vinner vi som regel.

    Fellesrommet på hybelen blir hyppig brukt.



    Å bo her nede er svært bra og vi trives begge to. Det er svært mye å se.

    Ekornfôring er en av mange aktiviteter man kan gjøre i USA.



    Problemet er å få tid til det, da skolen stjeler 70 % av all fritid. Den tiden vi har igjen, bruker vi begge på eventyr. Enten om det er å plante det norske flagg på bratte fjell, noe Ola stolt står opp 06:00 på en lørdag for å gjøre, eller utforske storbylivet med de lokale, noe jeg gjerne blir med på.

    Internasjonale raringer.



     

    Strand-viking.



    Frivilling arbeid på noen avgangsstudenters bachelorprosjekt.



    Vi har blitt kjent med svært mange mennesker her nede. Fra USA og Sør-Amerika til Korea og Danmark. Som de flotte ambassadørene vi er, prøver vi å indoktrinere så mange som mulig til de norske verdier. Enten det er film og kultur til norske ord og uttrykk. Man deler sin kultur her nede og vi får like mye tilbake som vi deler. Jeg tviler på at vi får bruk for koreanske gloser, men gøy å lære er det uansett.

    Vi avslutter med å oppfordre alle som vil reise hit til å være ekstroverte. Alle her er like interessert i å møte nye mennesker. Snakk med alle. Smil og vær vennlig. Man opplever så utrolig mye flott av snakke med alle. Vi anbefaler også sette pris på hva vi har hjemme. Selv om mye er flott her, er det rom for forbedring. Prøv også å få sett så mye en kan. USA og Amerika har utrolig mye å tilby.

     

     

     

  • 7 tips til jobbintervjuet

    7 tips til jobbintervjuet

    - Publisert den 23. oktober 2017 av intkomm

    Tidligere BIK-student Christine Engh Hansen (25).



    Nå skal du få høre en kort historie om mitt første jobbintervju som “nesten” nyutdannet. Eller jeg skal prøve så godt jeg kan å holde den så kort som mulig. Det hele startet den siste praksisdagen min hos Discovery Networks Norway (også kjent som TVNorge). Jeg fant en interessant stilling på LinkedIn, og tenkte - det skader vel ikke å søke? Og nei, det gjorde ikke det. Fem timer senere (jepp, du leste riktig) fikk jeg en e-post fra MediaCom. Jeg ble kalt inn på intervju - mitt første “ordentlige” jobbintervju. Jeg ble umiddelbart litt skeptisk da. Det pleier vel egentlig å ta litt lenger tid før man hører noe, tenkte jeg. Det viste seg heldigvis at det var seriøse greier.

    Men la oss spole litt fram til selve intervjudagen, 8. april 2015. Jeg hadde fulgt alle de klassiske rådene og forberedt meg godt på forhånd - lest meg opp på MediaCom, hva MBA driver med (den avdelingen jeg jobber for), samt tenkt over alle mulige spørsmål som jeg kunne få. Jeg lærte fort at det er vanskelig å forberede seg på alt - det er faktisk ikke mulig. Men har du skikkelig lyst på jobben, så går alt stort sett av seg selv. Man blir jo automatisk nysgjerrig på alt som har med bedriften og jobben å gjøre. Hvis jeg skal være helt ærlig, så husker jeg veldig lite av selve intervjuet. Jeg hadde nesten ikke sovet, var ekstremt nervøs og svimmel. Når jeg først satt der, så tror jeg alt gikk ganske bra. Vel - det gjorde jo det da, siden jeg fikk jobben. Men der og da var alt helt fjernt.

     

    Det er derimot et par spørsmål jeg faktisk husker. Og det er noen av de “klassiske” spørsmålene man kan få.

     

    1. Hva lærte du av oppholdet i Australia? (Jeg var på utveksling der).

    2. Mener du at du har noe å tilby MediaCom? (Noe sånt - husker ikke helt nøyaktig).


     

    I tillegg fortalte jeg litt om meg selv og hva jeg har drevet med tidligere. Det er noe man vanligvis gjør uansett - siden de naturlig nok vil vite mer om deg og hvem du er.

    Men jeg var som sagt veldig nervøs. Og de fleste tenker kanskje at det er negativt - meg selv inkludert. Men i etterkant har sjefen min sagt at han så det som noe positivt, fordi det indikerer at man har skikkelig lyst på jobben. Nå vet jeg dessverre ikke om denne oppfatningen gjelder blant alle sjefer. Men det er iallefall et godt tegn. Føler du deg nervøs, ja da er det nok fordi du har skikkelig lyst på jobben.

    Jeg kunne skrevet mye mer om dette, men må kanskje runde av nå, og tenkte det er greit å avslutte med noen tips:

    1. Les deg opp på bedriften

    2. Vær forberedt på at du kan få et case (det er ganske vanlig nå for tiden)

    3. Reflekter litt over hvorfor de bør velge deg

    4. Tenk litt over hva du har lært deg i det siste, og hvordan det kan være til nytte i jobben

    5. Ikke vær redd for å være ærlig om ting du ikke kan så godt - men husk at da er det viktig å poengtere at du er villig til å lære

    6. Det er lov å være selvsikker!

    7. Og sist men ikke minst - vær deg selv!

  • Bokbad med Fanny Duckert: I medienes søkelys

    Bokbad med Fanny Duckert: I medienes søkelys

    AreaS - Publisert den oktober 19, 2017 av elinsla

    Elin Strand Larsen og Fanny Duckert. Foto: Franck Orban



    Tirsdag 17. oktober besøkte Fanny Duckert biblioteket på HiØ for å snakke om sin nye bok: I medienes søkelys. Nestleder i AreaS, Elin Strand Larsen, ledet samtalen.

    Opptaket fra boksamtalen finner du her

    Duckert er norsk psykolog og professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Hennes forskningsfelt er innen organisasjonspsykologi og rusbruk. Sammen med psykolog og forfatter Kim Edgar Karlsen, har Duckert nylig gitt ut boken: «I medienes søkelys. Eksponering, stress og mestring».

    For dem det gjelder kan dette være en sjokkartet og noen ganger helseskadelig opplevelse. Men så langt har det vært lite forskning som dokumenterer individenes opplevelser ved kritisk medieomtale.

    Denne boken er resultatet av et forskningsprosjekt ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Psykologiske dybdeintervjuer gir innsikt i mediaeksponertes opplevelser av eksponering, stress og mestring i møtene med journalistene, oppslagene og omgivelsene rundt.

    Nestleder i AreaS, Elin Strand Larsen, ledet samtalen hvor de tok for seg opplevelse av å bli hengt ut i mediene, strategier i møte med journalistene, hvilken rettigheter man har knyttet til medieeksponeringen og betydningen av sosiale medier når det stormer som verst. Strand Larsen har selv forsket på kvinnelige politikere involvert i politiske skandaler.

  • Artistic Research Forum 2017

    Artistic Research Forum 2017

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 18. oktober 2017 av HiØ-NTA

    Akademi for scenekunst venter storinnrykk denne uken som nasjonal møteplass for kunstnere og ansatte fra kunstfaglige utdanningsinstitusjoner.


    ARF 2017: Ved Akademi for scenekunst 18.-20.oktober. (Illustrasjon:Inga Aleknaviciute)

    ARF 2017: Ved Akademi for scenekunst 18.-20.oktober. (Illustrasjon:Inga Aleknaviciute)

    Artistic Research Forum (ARF) 2017 heter konferansen som Akademi for scenekunst er vertskap for denne uken. Fra onsdag til fredag mangedobles dermed det kunstneriske miljøet ved Høgskolen i Østfold.  Hele 200 deltakere er påmeldt til ARF-konferansen og gjestene er både kunstnere og fagansatte som jobber med skapende og utøvende kunstfag.

    - Her er det hovedsakelig faglig tilsatte og stipendiater, men også institusjonsledere - alle med en tilknytning til kunstnerisk utviklingsarbeid, forteller Geir Strøm.
    Han er administrativ leder for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) som er lokalisert ved Universitet i Bergen. Mer om PKU finner du her.

    Samler kunstfeltet


    I løpet av konferansen blir ulike kunstneriske prosjekter presentert og vurdert.

    - Konferansen bidrar til formidling av kunstnerisk utviklingsarbeid og samler faglig tilsatte og stipendiater fra de kunstfaglige utdanningsinstitusjonene i Norge og i økende grad også Norden, forteller Strøm.

    Artistic Research Forum er en årlig konferanse og et samarbeid mellom Program for Kunstnerisk Utvikling (PKU) og universiteter eller høgskoler som har en utdanning innen skapende og utøvende kunstfag. I år er det Akademi for scenekunst som står som arrangør.

    Forumet er ifølge Strøm en nyttig arena som bidrar til å sette fokus og agenda i forhold til kunstnerisk utviklingsarbeid.
    - PKU er en tverrfaglig møteplass og styrker kontakten mellom de ulike deler av kunstfeltet og utdanningsinstitusjonene. For mange små fagmiljø er møteplasser som ARF essensielle, sier han.

    Hvordan kan man bidra til å øke forståelsen for det kunstneriske utviklingsarbeidet?
    -  PKU bidrar gjennom ARF til å utvikle et bredt nasjonalt fagmiljø. PKU ser et ansvar for å løfte fram felles problemstillinger og tematikk som fagmiljøene må jobbe videre med lokalt og som står sentralt i alt kunstnerisk utviklingsarbeid, sier Strøm.

    Presenterer Akademiets egen forskning


    Ifølge PKUs administrative leder har hovedfokuset de siste årene vært på etikk i kunstnerisk utviklingsarbeid.

    Konferanseprogrammet er omfattende og er satt sammen av hele 30 ulike arrangementer. Blant PKU-stipendiatene som skal presentere sin forskning er musiker Anneli Drecker. Den kjente artisten er tilknyttet Universitet i Tromsø og skal presentere "The modern ancient voice. Recreating and applying the ancient voice".
    Stipendiat ved Akademi for scenekunst, Gunhild Mathea Olaussen skal presentere prosjektet "Responsive space". Også forskningsprosjektet "Blind Spot- staring down the void" som ledes av professor Karen Kipphoff ved akademiet skal presenteres.

    Hele programmet for ARF 2017 finner du her.

    - Vi viser bredde og mangfold i hva slags prosjekter som er finansiert av programmet og fra våre inviterte gjester, forteller Strøm.

    Han sier etableringen av ph.d. (doktorgrad red.anm.) i kunstnerisk utviklingsarbeid er en av de store utfordringene man nå står overfor. Kunnskapsdepartementet har foreslått å opprette en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunst, kalt philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Graden vil bli den høyeste utdanningen innen utøvende og skapende kunstfag i Norge og den første doktorgraden som er tuftet på kunstnerisk metode. Du kan lese mer om saken her.

    - Dette har vært en lang prosess som nå snart er i mål, men som vil  kreve mye arbeid lokalt i institusjonene, sier Strøm.

    ARF-konferansen er hovedsakling åpen for inviterte gjester, men ved presentasjoner der det er ledige plasser vil det være mulig for HiØ-ansatte og studenter å delta.

  • Velkommen til realfagskurset

    Velkommen til realfagskurset

    Realfagskurset 2018 - Publisert den 17. oktober 2017 av pni

    Det å lære matematikk og fysikk er en viktig del av all ingeniørutdanning.
    Et velfungerende opplegg for dette gis med realfagskurset. Der gis studenter som ellers har generell studiekompetanse en omfattende og grundig opplæring i matematikk og fysikk som tilfredsstiller opptakskravene for ingeniørutdanninger. Eksamenene er felles med det ettårige forkurset.
    På de vel 4 mnd. undervisningen foregår gis tett oppunder 40 timer undervisning i uka og gjennom et intenst opplegg gjøres studentene klare.
    Det er lange dager og mye jobb, men også rikt utbytte.

    Utøver høsten kommer det mer informasjon her, men husk også på at dere dette er en blogg. Bruk skjemaet nederst på siden hvis dere har spørsmål.

     

    studiestedfredrikstad2012
































    Velkommen til matematikk og fysikk på Værste.

  • Fra (nesten) dropout til bachelorstudent

    Fra (nesten) dropout til bachelorstudent

    - Publisert den 16. oktober 2017 av intkomm

    Robin Horvath (20). Foto: Amalie E. S. Berger.



    Tekst: Amalie E. S. Berger

    Er du sliten og skolelei? Da kan dette studiet være noe for deg! Bachelor i Internasjonal kommunikasjon kombinerer medier, retorikk, PR, IT og engelsk språk – i tillegg til utveksling i et spennende engelsktalende land som USA, Australia eller Canada. Bachelorstudiet har også et semesters praksis i interessante og spennende bedrifter som blir svært relevante for senere jobb. Roten til alt er kommunikasjon, og her lærer du kunsten å overbevise profesjonelt samtidig som du får innside-kunnskap bak fasadene av de største bedriftene i Norge og resten av verden.

    Vi har snakket med Robin Horvath (20), som var så skolelei at han vurderte det verste. Han føler at BIK har sendt ham på en ny vei og gleder seg til å se hvor den fører.

    - Det startet vel egentlig med at jeg ble anbefalt studiet fra en venn. Jeg hadde ikke mange forventninger i starten. For å være ærlig så var BIK et spontanvalg, jeg var ikke helt sikker på hva jeg søkte på. Nå som jeg har gått her litt, har jeg skjønt at dette var riktig for meg og jeg har fått tilbake skolelysten.

    Robin gruer seg ikke lengre til å stå opp om morgenen, og føler han endelig får vist det han kan. Han tar en slurk av kaffen og forteller videre:

    - På BIK kan man liksom være seg selv. Det er mye friere og mer kreativt enn andre linjer, og jeg liker godt at vi kombinerer både IT og retorikk. Det er noe for alle, og man finner fort noe man liker.

    Robin gikk tidligere studiespesialisering på Halden videregående skole. Han hadde fagene politikk og markedsføring, som han føler har forberedt ham godt for BIK, til tross for mangel på skolelyst. Videregående var ikke en enkel tid for Robin. Han slet mye med de mindre morsomme fagene som f.eks. tysk og nynorsk, og han følte seg ofte svært demotivert av uinteresserte og strenge lærere.

    - Videregående var hardt. Det er vanskeligere å følge med når man ikke interesserer seg for det man skal lære noe om. Det ble litt enklere da vi kunne velge et par fag selv i 2. klasse, men da jeg i 3. klasse måtte bytte ut et av disse med tysk, ble alt mye vanskeligere. Da var jeg nære å droppe ut. Men jeg er glad jeg holdt ut og fikk vitnemål. BIK hadde jo aldri skjedd ellers.

     

     

     

  • Nonviolence Ain

    Nonviolence Ain't What It Used to Be: A Conversation with Shon Meckfessel

    AreaS - Publisert den september 8, 2017 av dlf

    Shon Meckfessel og Daniel Lees Fryer



    Fredag 25. august arrangerte AreaS boksamtale med Shon Meckfessel, forfatteren av boka Nonviolence Ain’t What It Used to Be: Unarmed Insurrection and the Rhetoric of Resistance. Boka tar for seg debatten om voldelig og ikkevoldelige aksjoner i ulike sosiale og politiske bevegelser, fra Indias frigjøringskamper og USAs borgerrettighetsbevegelse til dagens Occupy og Black Lives Matter.

    Shon presenterte og oppsummerte hovedtemaene fra boka. Etterpå diskuterte vi bl.a. forholdet mellom opprør og kapital, begrepene vold/ikkevold, og rollen av sosiale medier i ulike sosiale og politiske bevegelser.

    Hele samtalen kan du se/høre her

  • What is New in Voice Training?

    What is New in Voice Training?

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 8. oktober 2017 av HiØ-NTA

    Theatre Dance and Performance Training Journal (TDPT)

     

    Special issue entitled What is New in Voice Training? To be published in TDPT Vol 10.3 (September 2019)

     

    Call for contributions, ideas, proposals and dialogue with the editor

     

    Guest edited by Konstantinos Thomaidis, University of Exeter (K.Thomaidis@exeter.ac.uk).

     

    Background and context

    This will be the 11th Special Issue of Theatre, Dance and Performance Training (TDPT) following issues on a range of topics including sport, politics, Feldenkrais, writing training, interculturalism and digital training. TDPT is an international journal devoted to all aspects of ‘training’ (broadly defined) within the performing arts. The journal was founded in 2010 and launched its own blog in 2015. Our target readership is both academic and the many varieties of professional performers, makers, choreographers, directors, dramaturgs and composers working in theatre, dance and live art who have an interest in and curiosity for reflecting on their practices and their training. TDPT’s co-editors are Jonathan Pitches (University of Leeds) and Libby Worth (Royal Holloway, University of London).

     

     

    Call Outline: What is New in Voice Training?

    Voice has returned to academic discourse with renewed force. 20th-century philosophical and critical debates may have generated important questions around speech, vocality and listening (particularly through the works of Lacan, Derrida, Merleau-Ponty, Ihde, Barthes and Kristeva), but the first two decades of the 21st century have witnessed an unprecedented proliferation of publications taking voice as their main area of enquiry (see Connor, Cavarero, Dolar, Neumark, among others). In the same period, a similar plurality marked the way voice is practised in performance, particularly in its entanglement with new media, new scenic and everyday architectures as well as new hybrid genres and aesthetics. The emergent field of voice studies situates itself at the juncture of these practical and theoretical advances and advocates for research in and through voice that is markedly praxical, international and interdisciplinary in scope.

     

    In bringing the concerns of this new inter-discipline to bear on performance studies, this issue of Theatre, Dance and Performance Training proposes a timely re-examination of voice in performer training. The literature on voice and the pedagogy of performance is, of course, vast. In the case of singing, it is largely dominated by paradigms appropriate for operatic and musical theatre performance. In the case of speech training, areas that have been systematically explored include the pedagogies developed by an influential generation of mid-twentieth-century, UK- and US-based speech trainers—and, to a lesser extent, the voice practices pertaining to (post)Grotowskian lineages or integrating first-wave somatics into voice work. While drawing impetus from these significant insights, the purpose of this special issue is to lend an attentive ear to emergent or less widely circulated training methodologies and to chart the rapidly shifting landscape of voice training.

     

    In other words, it wishes to ask: What is new in voice training?

     

    The term ‘new’ is not taken here as an exclusively present-orientated delineation; rather, it is intended as a generative provocation. In this light, potential contributors are invited to engage with topics and questions such as:

     


    • New practices: What are the new approaches to voice, speech and singing training currently in the making? How do they depart from or extend current conceptualisations of voicing? Which performance contexts are they designed for? How are they taught, recorded, written about and transmitted?


     

    • New documents: Which practices of voice training have not been systematically documented and disseminated? Which non-Anglophone practices have received less critical attention and how can new translations or archives engage us in dialogue with them? What is the place of the ‘document’ in practice-as-research approaches to voice pedagogy?


     

    • The new voice coach: Which are the new exigencies placed on coaches today? What challenges do they face? Which methodologies have been developed in response? How is voice training conducted beyond the studio, through Skype lessons, MOOCs and other interactive platforms? What is the impact of neoliberal economics on the way voice training is currently conducted?


     

    • New contexts: How is voice training taking into consideration gender, class and ethnic diversity? How is the pedagogy of speech and song responding to neurodiverse trainees? How are interdisciplinary performers, such as speaking dancers or intermedia artists, trained in voice work? How is training originally developed for artistic performance adapted in contemporary oratory, advertising, sport, teaching, community or health work?


     

    • New criticalities: Which emergent critical methodologies can we deploy to critique voice training or to generate new approaches? How can voice training embrace ecocritical or new materialist strategies? What is the place of the expanding corpus of vocal philosophy in the studio?


     

    • New histories, new lineages: What does new archival research reveal about the lineages and historic practices of voice training? How is the history of voice training rewritten? How are premodern forms of voice training revitalised in contemporary performer training?


     

    • Re-newing voice training: How are existing systems, exercises and practices reconfigured in new settings? How can we re-evaluate the foundational premises of voice training through recent discoveries in physiology and advances in critical theory? In what ways are such methods hybridised, repurposed, recycled, rethought?


    To signal your interest and intention to make a contribution to this special issue please contact Konstantinos Thomaidis for an initial exchange of ideas/thoughts or email an abstract or proposal (max 300 words) at k.thomaidis@exeter.ac.uk. Please consider the range of possibilities available within TDPT: Essays and Sources up to 6500 words; photo essays; shorter, more speculative, essais up to 3000 words and postcards (up to 200 words). All contributors could extend their work through links to blog materials (including, for example, film footage or interviews). Questions about purely digital propositions can be sent directly to James McLaughlin at jimmyacademy@gmail.com along with ideas for the blog. Firm proposals across all areas must be received by Konstantinos Thomaidis by 30 January 2018 at the latest.

     

    The issue schedule is as follows:

     

    Autumn 2017: Call for papers published

    30 January 2018: abstracts and proposals sent to Konstantinos Thomaidis

    May 2018: Response from editor and, if successful, invitation to submit contribution

    June to End October 2018: writing/preparation period for writers, artists etc.

    Start November to end January 2019: peer review period

    January 2019 – end May 2019: author revisions post peer review

    End June 2019: All articles into production with Routledge

    July-August 2019: typesetting, proofing, revises, editorial etc.

    September 2019: publication as Issue 10.3.

  • OCA ANNOUNCES

    OCA ANNOUNCES

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 3. oktober 2017 av HiØ-NTA



    OCA ANNOUNCES

    An open call for applications to 89plus, an international, multi-platform research project co-founded by Curators Simon Castets and Hans Ulrich Obrist

    Lecture by Simon Castets and Hans Ulrich Obrist
    26 November 2017, 14:00

    Office for Contemporary Art Norway
    Nedre gate 7,
    0551 Oslo

    www.oca.no
    http://www.89plus.com/





    OCA has the pleasure to announce that Curator and Director of Swiss Institute New York Simon Castets, and Curator and Artistic Director of Serpentine Galleries, London, Hans Ulrich Obrist, are calling for practitioners based in Norway – and born in or after 1989– working in the fields of poetry, literature, film, dance, architecture, design, art, science and technology, to submit their candidacy to the long-term, international, multi-platform research project 89plus. The applications should be submitted through the 89plus website by 31 October 2017.

    On the basis of these applications the curators will select a group of cross-disciplinary practitioners to participate in a workshop at OCA on 25 November 2017. All applicants will be considered for inclusion in future 89plus projects, including exhibitions, residencies, publications and panels. The workshop will be followed by a public lecture at OCA on 26 November 2017 at 14:00, in which the curators will discuss the 89plus project in general, as well as the fruits of their research in Norway in particular.

    About 89plus
    89plus is a long-term, international, multi-platform research project co-founded by curators Simon Castets and Hans Ulrich Obrist, investigating the generation of innovators born in or after 1989. Without forecasting artistic trends or predicting future creation, 89plus manifests itself through panels, books, periodicals, exhibitions and residencies, bringing together individuals from a generation whose voices are only starting to be heard, yet which accounts for almost half of the world’s population.
    Marked by several paradigm-shifting events, the year 1989 saw the collapse of the Berlin Wall and the start of the post-Cold War period, and the introduction of the World Wide Web and the beginning of the universal availability of the Internet. Positing a relationship between these world-changing events and creative production at large, 89plus introduces the work of some of this generation’s most inspiring protagonists.

    Click here to submit an application.

    Please contact OCA's Communication Manager Tara Hassel for more information.

  • Mashgal in METEOR 2017

    Mashgal in METEOR 2017

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 3. oktober 2017 av HiØ-NTA

    Mashgal is a place where anything can happen, a place for working, according to different movements a metamorphosis can occur.



    (photo:Nemanja Čađo )

    MA scenography students from NTA are inviting the public at BAS Monday 23rd October 16.00-18.00 into a dialogue with the city from their base at the Bergen Architecture School.

    They have put up a blog where you can follow their work: https://mashgal.wordpress.com/

    In addition they promise we can meet them in the city executing different interventions during the whole month of October .

    With Annike Flo, Anne Cecilie Lie, Liam Alzafari, Nemanja Čađo, Sara Evelyn Brown, Tolga Balcı.


    (http://bit-teatergarasjen.no/program/arrangementer/ma-scenography/)

  • Når kommunikasjonen går til helvete

    Når kommunikasjonen går til helvete

    - Publisert den 2. oktober 2017 av intkomm



    Du vet den følelsen av å stå helt alene på andre siden av jordkloden og føle deg som en liten maur i en stor mengde? Når dagligdagse mål blir som steinblokker på tærne? Nei? Det vet jeg. Min barndoms drøm om å reise til Australia ble en lærerik studie.

    Jeg liker å ha ting i orden, ha kontroll og en organisert hverdag for å finne ro i sjelen. Det betyr ikke at en spontan tur til Sør-Afrika, en hyttetur eller en skikkelig «rølpefest» ikke er noe for meg, men at mine dagligdagse og planlagte gjøremål gjøres i min rekkefølge. Men det var nok noe her jeg skulle lære. Alt skjer av en grunn.

    2 uker før avreise fikk jeg mail fra det australske immigrasjonskontoret om at visumet mitt ikke ville bli godkjent før en helsetest var gjennomført. Det var ikke opplyst noen forklaring om hvorfor disse testene måtte tas, hvor de skulle gjøres og av hvilken lege. Det stod allikevel at det var bare et fåtall leger i verden som utførte disse spesifikke helsetestene. Etter å ha søkt rundt på nettet fant jeg til slutt 2 leger i hele Norge som gjør dette. En i Oslo, og en i Bergen. Siden dette kom midt i sommerferien, den måneden gjerne flest folk ønsker å reise, var det over en måneds ventetid i Oslo, så jeg måtte til Bergen. Helsesjekken og røntgen kostet rundt 5 000,- og så kom jo reisen til Bergen i tillegg.

    Da jeg ankom legekontoret og spurte etter legen fikk jeg beskjed om at legen ikke var en del av helsesystemet deres, hun jobbet alene, så de kunne ikke si annet enn at jeg måtte sette meg ned å vente til denne såkalte legen kom ut i foajeen for å introdusere seg. Men den såkalte legen viste seg å være en hyggelig, snill og dyktig kvinnelig (ikke at det spiller noen rolle) lege som hadde forståelse for den paniske oppførselen min. Etter en nøye gjennomsjekk for lymfekreft, urinprøve, gjennomgang av svarene mine i visumsøknaden, høyde og vekt, var det bare å vente. Jeg måtte reise tilbake til Stavanger for å legge med en øye-sjekk, noe hun i utgangspunktet ikke trodde jeg trengte, men ville ha med allikevel (godt å være på den sikre siden), men så skulle alt være i orden. Slik jeg forstod det skulle hun sende inn all dokumentasjonen med en gang.  Dette skjedde selvsagt ikke – dårlig kommunikasjon, men tilfeldigvis, etter en rar magefølelse, ringte jeg henne noen dager senere. Hun sa hun ikke hadde mottatt synsundersøkelsen, men hun skulle sjekke postkassen sin en gang til. Og der var den, men nå var problemet at skanneren hennes var ute av drift og hun skulle på ferie dagen etter. I mitt lille hysterianfall ba jeg så fint jeg klarte om at hun kunne fikse dette. Hun tok derfor brevet og arbeidet med seg hjem og ringte meg igjen rundt ti-tiden på kvelden samme dag for å si at alt var nå i orden.

    2 dager senere var visum i orden. Trodde jeg. Dessverre var oppholdet mitt bare lovlig for et semester, og jeg skulle være et helt år. Siden mailen om dette kom rett før avreise valgte jeg å bare reise.

    Jeg brukte mine første tre uker i Australia på å komme meg i orden. Finne meg en plass å bo, sette opp en australsk bankkonto, få australsk telefonnummer, bli kjent på campus og kjøpte meg et teppe og en tykk genser, ettersom at vinter faktisk betyr vinter i Australia. Etter fram og tilbake i møter både med universitetet her i Australia og møter på immigrasjonskontoret og grensekontrollen endte jeg opp med å søke nytt visum. I mellomtiden ble jeg kjent med så utrolig mange hyggelige mennesker her nede. Jeg har prøvd både surfing og fjellklatring og været begynner å bli riktig så bra. Og endelig fikk jeg beskjeden jeg hadde lengtet etter: jeg har fått visum til august 2018! Jippi kajei!!



    Jeg har konkludert med meg selv at denne opplevelsen er helt utrolig å ha med seg med tanke på min framtidige karriere innen kommunikasjon. Måten å kommunisere på, hvor viktig det er å være både presis og punktlig, og hvor annerledes folk er fra hverandre, er god lærdom på turen. Jeg har funnet meg en relativt billig, uhygienisk og skitten plass å bo, men etter litt velformulert kommunikasjon mellom meg, mine flotte med-beboere og huseier, har vi klart å komme i orden. Folk forstår nå at ikke alle ønsker å vaske opp etter andre, at dersom du tetter toalettet, dusjen OG vasken så må du kommunisere med noen andre enn deg selv for å få ting i orden. Beliggenheten på huset, min første prioritet med tanke på universitetet og muligheten til å komme seg rundt, er helt perfekt. Huset ligger midt i South-Bank, 10 minutter til South-Bank sentrum og en 15 minutters gange til universitetet (QUT). Jeg har tilgang til både buss, tog og ferge og en park med en splitter ny tillaget strand:



    Og flere basseng:



    Det å kunne sitte langs stranden (ved Brisbane River) eller på bassengkanten i 30 varmegrader, mens du leser pensum eller øver til din neste prøve – gjør alt verdt det.



    Jeg har også lært å kjenne meg selv på en helt annen måte. Selv om det har vært både travle og tunge tider har jeg lært meg å være mer selvstendig og jeg har funnet en helt annen interesse for studiet jeg går på. Kommunikasjon er viktig, spesielt når den går til helvete. Det eneste du kan gjøre er å reise deg opp igjen, og prøve på ny. Jeg har lært at jeg er i stand til mye mer enn jeg hadde trodd.



    Fremtidige studenter: Reis. Uansett hva som hender på reisen eller i prosessen før avreise, så vil du få opplevelser du bare kunne drømt om. Jeg er mange erfaringer rikere og tar med meg nye venner fra hele verden på ferden tilbake til Norge.

     

  • Foredragsrekke om kvinner, makt og politikk

    Foredragsrekke om kvinner, makt og politikk

    AreaS - Publisert den september 27, 2017 av elinsla

    Mandag 25. september gikk forskergruppene «Politikk, Økonomi og Filosofi» og «Områdestudier–AreaS» sammen om foredragsrekken Kjønnsmakt og politikk på Litteraturhuset i Fredrikstad. To uker etter Stortingsvalget gav medieviter Elin Strand Larsen (HiØ), historiker Elisabeth Lønnå og statsviter Rania Maktabi (HiØ) tre ulike innfallsvinkler til temaene kvinner, makt og politikk.


    Elin Strand Larsen stilte spørsmålet: Hvorfor går langt flere kvinnelige statsråder av som følge av politiske skandaler? Strand Larsen har intervjuet åtte kvinnelige politikere involvert i politiske skandaler i Skandinavia mellom 1978 og 2010, og spurt de om hvordan de opplevde mediedekningen, deres retoriske forsvar og betydningen av kjønn.

     

    Elisabeth Lønnå gav oss et historisk innblikk i kvinners indirekte makt på 1950-tallet. Gjennom sine nettverk og utstrakt lobbyvirksomhet var de med på å fremme kvinners sak i det offentlige rom. Lønnå benyttet samskatten som et eksempel på kvinners indirekte makt.

     

    Rania Maktabi tok oss med til Kuwait og viste oss hvordan og hvorfor mannlige islamister ble motvillige feminister i møte med kvinners tilstedeværelse i parlamentet. Islamistene fremmet kvinnevennlige forslag, især i perioden da fire kvinnelige parlamentarikere ble valgt inn mellom 2009 – 2011.

     

    De tre korte foredragene ble etterfulgt av spørsmål fra salen og vi fikk en spennende diskusjon i plenum. Arrangementet var en del av Forskningsdagene ved Høgskolen i Østfold.

     

     

     

     

  • Kvinner i maktens korridorer

    Kvinner i maktens korridorer

    AreaS - Publisert den september 25, 2017 av elinsla

    Nestleder i AreaS, Elin Strand Larsen, har skrevet en kronikk for Forskning.no om kvinnerekorden på Stortinget etter valget. Den ble publisert 19. september og er blant de mest leste og kommenterte artiklene på Forskning.no. Kronikken ble også trykket i Fredriksstad Blad og Moss Avis den 25. september. Kronikken i fulltekst finner du her.   






    Faksimile: Forskning.no



    «Kvinnerekord på Stortinget» kunne man lese på NRK.no og i andre medier etter forrige ukes Stortingsvalg. For første gang i historien ville andelen kvinner på tinget være over 40 prosent – 41,4 prosent for å være eksakt. Mandatfordelingen viste at 70 av de 169 representantene i det nye Stortinget ville være kvinner.

    Kun 2 av 9 representanter på Østfoldbenken er kvinner – Høyres Ingjerd Schou som tar en ny periode på tinget og nykommeren fra Arbeiderpartiet Elise Bjørnebekk-Waagen.

    En gladnyhet for hele det politiske spekteret. Andelen kvinner på tinget har ikke vært høyere enn – nettopp forrige Stortingsvalg. Et bilde av Miljøpartiets kvinnelige talsperson, Une Aina Bastholm, toppet saken. Hennes parti har fått 100 prosent kvinnerepresentasjon på Stortinget – av den enkle grunn at Bastholm er MDGs eneste representant.

    Norge er langt fra best i klassen


    Kronikk i F-B 25. september



    Fordelingen viser også at et flertall på 25 av Arbeiderpartiets 49 representanter er kvinner, mens regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet har bare 28 kvinner på sin liste med til sammen 73 mandater.

    Spesielt ille er det for Frp hvor man kun finner 8 kvinner blant 28 representanter. Tallet på kvinner i regjeringsposisjon er altså ikke like imponerende som den samlede kvinneandelen på Stortinget.

    Norge er dessuten langt fra best i klassen når vi sammenligner med de andre nordiske landene. Tall fra «Women in national parliaments» viser at både Island (47.6 prosent), Sverige (43.6 prosent) og Finland (42.0 prosent) har flere kvinner i sine parlamenter enn Norge. I en internasjonal sammenheng når Norge bare opp til 11. plass etter Stortingsvalget – rangert under land som Rwanda, Bolivia, Cuba, Nicaragua, Senegal, Mexico og Sør-Afrika.

    Ingen selvfølge at kvinnelige politikere løfter kvinnesaker


    Hvorfor er det å ha en høy kvinnerepresentasjon på Stortinget et mål i seg selv? Dersom tanken er at flere kvinnelige politikere i Stortinget vil bidra til å fremme en mer kvinnevennlig politikk eller løfte likestillingsspørsmål, så vil vi nok bli skuffet.

    Våre erfaringer fra norske redaksjoner viser at flere kvinnelige journalister langt ifra bidrar til en høyere kvinnerepresentasjon i mediene eller til å løfte mykere historier på nyhetsplass. De har heller tilpasset seg det mannsdominerte miljøet i redaksjonen.

    Det er heller ingen selvfølge at kvinnelige politikere på Stortinget ønsker å sette kvinnesaker spesielt på dagsordenen. De kan ha andre og kanskje motstridende politiske interesser som de vil kjempe for gjennom sitt politiske mandat. Flere kvinner på tinget betyr ikke nødvendigvis en endring av politisk kurs – selv ikke med kvinner i topp-posisjoner som statsminister og finansminister.

    Kan ikke stirre oss blinde på kjønn


    Dersom kvinnerepresentasjonen på tinget derimot er viktig for å bedre speile det norske samfunnet, kan vi ikke stirre oss blinde på kjønn. Vel så viktig er blant annet alder og etnisitet. Det er få godt voksne personer på tinget til å representere en stadig aldrende befolkning i Norge. Andelen representanter av en annen etnisitet er også forsvinnende liten på tinget – til tross for at den har økt siden forrige Stortingsvalg.

    Selv om det er flere kvinner i maktens korridorer, er fortsatt korridoren dekorert med bilder på bilder av gamle politikere – hovedsakelig menn – som skuer ned på dem.

    Så før vi jubler over kvinnerekord på Stortinget bør vi ta inn over oss at vi er langt fra best i klassen – verken i Norden eller verden for øvrig – og spørre oss selv hvorfor vi nettopp trenger en høy kvinnerepresentasjon i Norges nasjonalforsamling.



  • Hvordan lage video? Våre beste tips

    Hvordan lage video? Våre beste tips

    - Publisert den 25. september 2017 av intkomm

    Fra venstre: Marte Bøhn Kristiansen, Linn Kværner, Alexandra Peltre, Maren Sofie Schmidt Christensen, Marthe Marie Stenrød.



    Da vi kom tilbake for siste studieår ved BIK på Høgskolen i Østfold, ble vi introdusert for faget ”Demokrati og kommunikasjon”. Arbeidskravet i faget var en gruppeoppgave hvor vi skulle analysere en valgfri samfunnsdebatt.

    Dette var høsten da den omstridte ”Fraværsregelen” ble iverksatt i norske videregående skoler – noe som engasjerte svært mange, og førte til stor debatt over hele landet. Dermed var ikke valget så vanskelig da vi skulle finne en samfunnsdebatt å analysere. Vi skulle oppsummere de viktigste aspektene av den valgte samfunnsdebatten i form av en 15 minutters presentasjon for klassen. Etter litt tenking kom vi fram til at vi ville lage en film, istedenfor en presentasjon, noe vi fikk godkjent.

    Vi hadde ingen erfaring, og liten tid – men tok utfordringen på strak arm.

    For å gjøre filmen mer kreativ, bestemte vi oss for å lage den som en nyhetssending, istedenfor å bare filme den som en vanlig presentasjon. Vi spilte roller som for eksempel nyhetsankere og eksperter. Vi fikk også tak i to elever fra videregående, så vi slapp å spille disse rollene selv. Resultatet ble en 15 min lang video som medførte gode tilbakemeldinger.

    Her er våre beste tips til hvordan man kan lage en video på kort tid, uten særlig erfaring:

    Idémyldring:

    For å holde på mottakers oppmerksomhet burde man ha en rød tråd som går gjennom hele filmen. Den røde tråden må samsvare med det valgte temaet.

    Her er det derfor viktig å blant annet tenke på: Hva vil vi få frem, hva er vår røde tråd, skal vi spille roller, hvordan er dette relevant for det valgte temaet og kan vi formidle dette på en god og morsom måte?

    Konsept

    Et godt konsept er viktig fordi det kan gjøre videoen mer spennende. Vi valgte for eksempel å lage en nyhetssending hvor vi introduserte de forskjellige aktørene i form av rollespill.

    Planlegging

    Legg en plan for hvordan alt skal gjennomføres. Her er det viktig å definere roller og sette av god tid til research. God research vil også bidra til å gjøre manusskrivingen enklere og ikke minst mer effektiv.

    HUSK! En video krever alltid mer tid enn man tror, og dersom man planlegger godt slipper man å kaste bort masse dyrebar tid.

    Manus og scenebeskrivelser

    Dette gir god oversikt så man ikke glemmer noe, og man kan lettere tenke seg til hvor lang tid man kan bruke på hvert enkelt element. Et godt tips er å legge hele handlingen inn i en powerpoint-presentasjon med bulletpoints, slik at man får en bedre oversikt av hvilken ”scene” dere er i, hva man skal si, og hvilken ”scene” som kommer etterpå.

    Utstyr

    Man kommer langt uten fancy utstyr. Et mobilkamera og iMovie holder i massevis. God lyd og lys er en selvfølge for at filmen skal bli bra, så tenk nøye gjennom hvor og når på dagen dere velger å filme. Ta gjerne noen test-klipp for å sjekke om lyden og lyset er godt nok.

    Bruk dine ressurser

    Kjenner du noen som er flinkere på dette området? Spør om hjelp! Men dersom du ikke har noen filmgenier i vennekretsen kommer alltid YouTube til å være din bestevenn.

    Våre viktigste tips:

     

    1. Kreativitet er din venn! Ikke vær redd for å la kreativiteten blomstre.


     

    1. Begynn tidlig! Når det gjelder å lage en film kan man aldri begynne for tidlig med innsamling av informasjon, idemyldring, planlegging osv.


     

    1. Alle burde være representerte foran kameraet! Dette er en gruppeoppgave så du kan ikke forvente at du slipper unna med å være kameramann.


     

    1. Øvelse gjør mester! Du kan aldri øve for mye, og om du ikke er komfortabel foran kameraet er det bare å øve for harde livet.


     

    1. Følg den røde tråden dere har valgt. En rød tråd vil gjøre det mer spennende for både dere og mottakerne.


     

    Sist, men ikke minst: husk å ha det gøy og vær stolte av det dere produserer!

     

  • Kickoff for forskergruppen «Samordning i helse- og velferdstjenestene»

    Kickoff for forskergruppen «Samordning i helse- og velferdstjenestene»

    Arbeidslivs- profesjons- og tjenesteforskning - Publisert den 25. august 2017 av lenamr

    Åpent seminar, fredag 15. september 2017 kl. 09.00-12:00
    «Samordning – hvordan kan vi løse en av velferdsstatens største utfordringer?»

     

    Deltakere i forskergruppen «Samordning i helse- og velferdstjenestene» har i flere år arbeidet med problemstillinger knyttet til en av de største utfordringene i velferdsstaten: hvordan utvikle gode samarbeids- og samordningsformer i forhold til stadig mer komplekse helse- og velferdsproblemer? Dette spørsmålet er også sentralt i masterstudiet i «Samordning i helse- og velferdstjenestene».

    Gjennom en rekke forskningsprosjekter har de som deltar i forskergruppen etablert et godt kunnskapsgrunnlag om erfaringer med å utvikle samordnede tjenester, og gjennom dagen vil vi formidle noen av de analysene som er gjennomført de siste par årene om dette.

    Program:
    Innledning om forskergruppen
    ved leder Gunnar Vold Hansen
    Om tverrprofesjonell utdanning – strategi for oppfølging av St.m. nr. 13 ved HIØ
    ved Sigurd Roger Nilsen.
    Presentasjon av forskningsresultater fra aktuelle prosjekter om samordning av tjenestene.
    Catharina Bjørkquist: Tricky Transitions – «Tricktrans 1»
    Camilla Gjellebæk: «Velferdsteknologi for en bedre hverdag for eldre»
    Øystein Ringstad/Kristin Myhre: “SLIPPS”-Sharing Learning from Practice to
    improve Patient Safety
    Finn Samuelsen: Helhetlige tjenester om rehabilitering
    Gunnar Vold Hansen: Forpliktende samarbeid om psykisk helse på Romerike – Romeriksprosjektet
    Helge Ramsdal: «Verdibaserte» innovasjoner i sykehus
    – mellom konseptualisering og implementering
    15 min. innlegg + korte spørsmål/kommentarer

    Påmelding innen onsdag 13. september:
    lena.m.reis@hiof.no

     

     

  • Ola & Henrik Make America Great Again

    Ola & Henrik Make America Great Again

    - Publisert den 4. september 2017 av intkomm

     

    glade gutter på utveksling fra Østfold til Montrey

    Majestetiske på tur



    Første uke i USA

    Vår første uke i USA gikk fort. Det er mye en skal lære, steder en skal se, og folk man skal møte. At to karer som oss i det hele tatt klarte å reise 9000 km vestover uten særlig mange problemer, er utrolig. Problemer skulle det bli, men alt skulle bli verdt det. Å se Golden Gate stige ut av tåken på vei inn til byen, eller å møte våre samboere på skolen - det var mange nye inntrykk vi skulle få.

    Turistlivet.

    Lørdag 12 august møttes vi på Gardemoen. Begge klare, svært spente, og med bagasje tung nok til å gi ryggprolaps. Både meg og Ola hadde prøvd å jobbe i sommerferien, for å skrape sammen nok penger så vi kunne kose oss litt mens vi studerte i Monterey Bay. Et år skal vi være i USA, så penger blir det sårt behov for. Mens vi ventet på flyet satt vi med en del spekulasjoner om hva som lå foran oss.Da vi endelig skulle begynne å gå på det enorme Norwegian-flyet, var spenningen og stillheten der. Spørsmål vi hadde stilt oss selv var: blir det nok beinplass?, hvordan er maten?, får vi noen bra filmer på denne 12 timer lange flyturen? Og det verste. Hva gjør vi om grensevakten ikke slipper oss inn i USA? Vel, flyet var flott. Nye filmer, grei mat og søte vertinner. Ola klagde ikke på beinplassen, men jeg må si meg uenig i den, da han bare er 182cm, mens jeg er 198cm.

    Etter 12 timer landet vi på Oakland flyplass, hvor vi derifra tok en taxi til San Francisco. Vårt første problem på reisen inntraff da vi fant ut at jeg hadde sett feil på dato da jeg bestilte hotell. Der tiden på Norwegian sa at vi lander i USA 17:00, gjaldt datoen for Norge. Vi hadde da landet med ikke noe sted å sove. Vi begynte å gå rundt og høre med hoteller om de hadde noe ledig. Alle sa nei, da det var en svær musikkfestival i byen, så alle rom var opptatt. På dette punktet var vi begge svært trøtte etter 21 timer uten søvn. Til slutt fant vi et hotell tatt rett ut av Stephen Kings The shining. Paret som drev hotellet virket hyggelige, men selve bygget var gammelt og stygt. Heldigvis var senga god, og Jack Nicholson dukket aldri opp.

    Dagen etter dro vi til vårt opprinnelige hotell for å sjekke inn. Vi ble fortalt at rommet ikke var klart før om 4 timer, så vi stakk ut for å se på byen. Noe av det første en merker ved USA er de enorme bygningene. Barkoden i Oslo kan ikke konkurrere med skyskraperne i San Francisco. Man føler seg rett og slett liten. Vi gikk en god stund, til vi fant veien til Fisherman´s Wharf:

    bilde fra usa

    Dette er en populær brygge med restauranter, ferger og butikker. Vi oppdaget at mens vi, to nordmenn, satt i kortbukse og t-skjorte, satt amerikanere med parkasjakke og stirret på oss.

    studenter på restaurant i usa

    Handsome Norwegian, uten parkas



    Noe vi også fikk kjenne på var solen. Solen i USA er mye sterkere enn i lille Norge. Godt brent ble vi begge. Etter en lang dag ute, returnerte vi til hotellet. Etter bare 2 netter, hadde vi begge merket at amerikanere er langt mere åpne og vennlige mot hverandre og turister enn nordmenn. De smiler mere, snakker mere og er langt mere høylytte en vi er.  Det er nesten vanskelig å ikke like dem.

    Dagen etter var det på tide å erobre Golden Gate. Vi leide sykler og begynte en 6 timer lang tur.

    studenter på sykkeltur på utveksling i usa

    Nydelige turister på sykkeltur



    Mens vi syklet på stranda fikk vi se broen. Det er vanskelig å beskrive hvor stor Golden Gate er. Skyene dekket til toppen og tåken kom svevende under. Det så nesten ut som noe tatt ut av Ringenes Herre.

    golden gate bridge på opplevelsestur utveksling

    Golden Gate, før sykkelturen over



    Da vi kom fram til broen hadde vinden tatt seg opp. Vi var bra varme så været var velkomment. Sammen med 150 andre turister, syklende eller gående, skulle vi krysse broen. Med sterk høydeskrekk fikk jeg strukket meg over kanten for å titte ned mot havet. Ola eier ikke frykt og kunne likeså godt balansert på rekkverket. Da vi kom over på den andre siden, stoppet vi for å ta noen bilder, før vi satte farten mot Sancelito.

    norske utvekslingsstudenter foran golden gate bridge

    Golden Gate, etter sykkelturen over



    Maken til rikmannssted skal man lete lenge etter. Sancelito fikk Holmenkollåsen til å se ut som Detroit. Vi tok en ferge tilbake til byen, hvor vi med 5 minutters klaring klarte å levere tilbake syklene våre før leietageren stengte. Maten vi spiste den kvelden, var som sendt fra gudene.

    utvekslingsstudent på restaurant i usa

    En viking etter seks timer på sykkelsetet



    CSUMB.

    Dagen etter begynte selve turen, ned til Monterey Bay. 5 timer satt vi inne i en liten buss, før vi kom fram til hotellet vi skulle bo på.

    busstur til monterey i usa

    Lang busstur med lite beinplass



    Etter en lang tur var vi slitne, og gikk for å spise. Etter 3 dager hadde vi funnet ut at amerikanere har enorme porsjoner. Langt større enn vi er vant til i Norge.

    utvekslingsstudent med kongle i usa

    Everything is bigger in the U.S.



    Vi sov godt, og dagen etter var det tid for å flytte inn. Det vi først la merke til, er at campus er digert. Det minner mere om en liten landsby enn noe annet. Små butikker, svære bygg, og blokker hvor studenter bor. Monterey er en liten by, men det ser ut til at vi har mye å se frem til. Bare i køen til registering, ble vi kjent med nye folk. Alle fra USA, og samme nervøse utrykk som oss. Vi fikk se hvor vi skulle bo, og hvordan livet på campus er. Jeg fikk møte noen av de jeg skal bo med her nede, og det samme fikk Ola. Det ser ut til at vi er heldige med de vi bor med. De fleste internasjonale blir satt sammen, men siden byggene er så tett på hverandre, møter vi folk fra hele verden, hver dag.

    Skolen holder sin egen fadderperiode, med fokus på oss internasjonale. Fra filmkveld, til sportsturneringer - det er mye å gjøre, og mange nye å møte. Både meg og Ola flirer hver gang vi ser amerikanere i parkas eller boblejakke. Da det ikke alltid er varmt her, holder temperaturen seg på rundt 15 til 16 grader uten sol. Men når solen kommer frem er man glad det blåser litt. Det kan bli svært varmt på ettermiddagen, og sola steker nordmenn som oss.

    Jeg velger å avslutte med å anbefale framtidige studenter til å tenke på hvor de vil bo. Campus har 3 steder man kan bo. North Quad (Oss) Promentory (der de rike bor) og East Campus. Ulik North og Promentory, ligger East Camp 10 min unna med buss. Det er billig å bo der, men man opplever ikke campuslivet eller befolkningen her i USA. Amerikanere er høylytte, brautende, men svært innbydende. De elsker å spørre hvor du er fra, og hvordan å prate norsk. Få dere amerikanske venner.

     

  • Hjelp, det er skolestart!

    Hjelp, det er skolestart!

    - Publisert den 12. september 2017 av intkomm

    hjelp det er skolestart

    Nye og gamle studenter ved Høgskolen i Østfold, ved fadderuke og skolestart. Fra toppen: Marte Hembre, Marte Askeland, Kamilla Solbrekke, Marte Pedersen, Magdalena Rzeznik og Iselin Dahl.



    Tiden av året har kommet der hvor fri og sove lenge byttes ut med bøker og vekkeklokker. Der hvor spørsmålet om hva man skal finne på i fritiden byttes ut med spørsmålet om når man skal få fritid.  Der hvor man må spenne seg fast og forberede seg på et nytt skoleår med krevende oppgaver og pågangsmot. Denne overgangen kan være etterlengtet for noen, men også komme som et sjokk for andre.  Heldigvis, for å lette litt på dette sjokket, er oppstarten av skoleåret fylt av morsomme aktiviteter og spennende nye mennesker.  For å gi dere en liten innsikt i hvordan det er å være student de første ukene på Høgskolen i Østfold, så heng med videre!

    Hånd i hånd med skolestart er den beryktede fadderuken. Et opplegg satt opp til å gi nye studenter en trygg og morsom start på skoleåret hvor det er mulighet til å bli bedre kjent med studiestedet samt knytte bånd med nye mennesker, noe som er essensielt for, ikke bare en god start på studiet, men opplevelsen av skolen videre. Selv var jeg fadder nå ved skolestart, mest på grunn av min erfaring med å være fadderbarn og hvor mye jeg satte pris på fadderne mine da jeg selv startet på nytt studium i en ny by.

    For å få en litt bedre innsikt i hvordan det er å være ny student på Høgskolen i Østfold har jeg snakket med Marte Pedersen (26), Ida-Marie Moxness (20) og Marte Hembre (20), som alle er nye studenter ved HIØ, hvor alle går forskjellige studier.

    Når det kom til forventninger ved oppstart var de ikke så store, både på grunn av tidligere erfaringer som ikke hadde vært så positive, samt at å studere ved høgskole var noe nytt og ukjent, ifølge Marte P. og Ida. Marte Hembre forteller også at hun var nervøs med tanke på at hun flyttet helt alene til en ny by hvor hun ikke kjente noen og startet på en helt ny skole.  Alle tre ble veldig positivt overrasket både over hvor imøtekommende og hyggelige både lærere og elever var. Ida legger også til at det er veldig god undervisning på HiØ da lærerne har mer kompetanse innenfor det faget de underviser samt mer erfaring i yrket, enn en eventuelt videregående-lærer som har et bredere kunnskapsnivå.

    Jentene hadde ikke så store forventninger til fadderuken, da de ikke visste helt hva de skulle forvente. Men opplevelsen av fadderuken ble veldig positiv for alle tre. De var svært fornøyde med opplegget og informasjonen de fikk, allerede noen dager før, i form av tekstmelding fra fadderne. De var også fornøyde med hvor inkluderende fadderne var og hvor tilstede de var begge ukene.

    -Ikke minst synes jeg at de tre fadderne jeg hadde var helt supre på å gi informasjon, inkludere og skape en trygghet mange trenger når de skal starte på et studium, sier Marte Pedersen.

    Alt i alt så er alle tre veldig fornøyde med oppstart av skole og fadderuken, og ser frem til videre studier ved HIØ.

    Kamilla Solbrekke

     

  • En kritisk analyse av Trumps Amerika

    En kritisk analyse av Trumps Amerika

    AreaS - Publisert den september 6, 2017 av fro

    AreaS-medlem Robert Lewis Mikkelsen skrev nylig en analyse av Donald Trump for Cappelen Damn: President Trump: Riding the Tiger.

    Analysen tar for seg et meget enkelt og grunnleggende spørsmål: hvordan kunne verdens største supermakt og et av verdens eldste og stabile demokrati ende opp med å produsere en administrasjon som i best fall ligner på et reality TV-show? Robert gir et tilbakeblikk på presidentvalget-2016, utforsker de bakenliggende årsakene som skapte Trump som politisk fenomen og valgmaskin og skisserer noen politiske linjer for en fremtid som mer enn noensinne preges av usikkerhet.

    Artikkelen er primært rettet mot lærere og studenter i engelsk og kan hentes her i PDF-versjon.

  • Hvordan åpne stengt rom i Fronter

    Hvordan åpne stengt rom i Fronter

    tips & tricks - Publisert den 24. august 2017 av pkm

    Dersom du leter etter et rom i Fronter men ikke finner det, så kan det hende at rommet er stengt.

    Slik gjenåpner du rommet:

    1) Gå til romlista.

    2) Trykk på stengte rom

    3) Marker kryss foran rommet du vil åpne

    4) Klikk på åpne rom



    Du kan klikk på bildet for å se større versjon.

  • Hvordan stenge rom i Fronter?

    Hvordan stenge rom i Fronter?

    tips & tricks - Publisert den 23. august 2017 av pkm

    Under migrering til Canvas vil fortsatt emne fortsatt bli laget i Fronter.

    Dette betyr at studenten kan bli forvirret. Har du et emne i Canvas bør du derfor stenge fronterrommet.

     

    1) Hvis du ikke har åpnet rommet i Fronter så stenger du det slik:



    Velg "Close room", klikk deretter på "Lagre".

     

     

     

    2) Et rom som allerede er åpnet stenger du slik:



     

    Gå inn på ikonet som skal forestille en dør. Det kan hete "Rom", "Meldinger" eller som her "Raum".

    Velg så "Stenge" i nedtrekksmenyen øverst til høyre.

     

     

     

  • Ledelse av omstillinger i komplekse organisasjoner

    Ledelse av omstillinger i komplekse organisasjoner

    Arbeidslivs- profesjons- og tjenesteforskning - Publisert den 24. januar 2017 av lenamr

    Velkommen til åpne forelesninger om ledelse av omstillinger i komplekse organisasjoner

    Last ned plakat for åpne forelesninger HiØ februar

    Last ned plakat for åpne forelesninger HiØ februar



    Inviterte: Masterstudentene, Ansatte HS, deltakere satsingsområdet.

    Satsingsområdet «Arbeidslivs-, profesjons- og tjenesteforskning» ved HS inviterer til to åpne forelesninger om ledelse av omstillinger i komplekse organisasjoner. Både kommunenes helse- og velferdstjenester og spesialisttjenestene i Østfold har opplevd store og viktige endringer når det gjelder organisasjon, styring og ledelse de siste årene. De to forelesningene dreier seg om Fredrikstad kommunes arbeid med nye organisasjonsformer, og om organiseringen av arbeidet med å etablere det nye sykehuset på Kalnes.  

    Onsdag 8.2 kl. 10.00 – 11.30 Rom A 315
    Ledelse av omstillinger i Fredrikstad kommunes helse- og velferdstjenester.
    Ved kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold.

    Fredag 10.2. kl. 10.00 – 12.00 Rom A-421
    Ledelse av omstillinger i komplekse organisasjoner: nytt sykehus.
    Ved sykehusdirektør Just Ebbesen/direktør fag og utvikling i Sykehuset Østfold,
    Helge Stene-Johansen.

     

  • Forskningsopphold ved University of California Santa Cruz

    Forskningsopphold ved University of California Santa Cruz

    Arbeidslivs- profesjons- og tjenesteforskning - Publisert den 20. januar 2017 av lenamr

    Forskningsopphold ved University of California Santa Cruz (UCSC)

    Jeg ble høsten 2015 innvilget midler til forskningsopphold ved UCSC – Department of Politics, og oppholdt meg der i perioden 1. januar til 1. juli 2016.

    UCSC er et universitet innenfor rammen av University of California, lokalisert 12 mil sør for San Fransisco ved Monterey Bay. Universitetet har ca. 18.000 studenter, og er organisert som fakultet/institutter (departments) og colleges. Department of Politics hadde ca. 1000 studenter og ca. 20 fast ansatte. Selv hadde jeg kontorlokaler i instituttets hovedbygg.

    Målet med oppholdet var primært å etablere faglige kontakter og tilrettelegge for publisering av forskningsresultater fra de siste par års prosjekter. Fagmiljøet ved instituttet har siden oppstarten for ca. 50 år siden hatt en satsing på «historisk institusjonalisme», med forskning, undervisning og andre faglige aktiviteter innenfor ulike tema; utenriks- og forsvarspolitikk, miljøpolitikk og velferdspolitikk. Det var et utstrakt tverrfaglig samarbeid med andre institutter. Jeg hadde også kontakt med fagmiljøer/konferanser/seminarer knyttet til CITRIS -  et multisenter om innovasjoner til fremme for fattige/upriviligerte knyttet til bl.a. boligprosjekter, velferdsteknologi og tekniske innovasjoner. CITRIS er et samarbeid mellom fem UC-universiteter (Berkeley, Davis, Merced, Santa Cruz).

    Les mer:



    I løpet av oppholdet arbeidet jeg med flere prosjekter:


    • Bokprosjekt knyttet til satsingsområdet med arbeidstittel «Veier til en
      ny helsetjeneste»
      . Boka er en analyse av de politiske, administrative og faglige problemstillingene som har preget utviklingen av sykehusstrukturen og ledelsesformer i Østfold fra etterkrigstiden og frem til etablering av det nye
      sykehuset på Kalnes.



    • Ferdigstilling av to artikler som er publisert i internasjonale tidsskrift: medforfatter om erfaringer med arbeidsorganisering på AMK-sentraler i forbindelse med hjertestans (Hardeland,C.,et al: «Factors impacting upon timely and adequate allocation of pre-hospital medical assistance and resources to cardiac arrest patients», i Resuscitation, Elsevier 2016/17 (forthcoming), og Ramsdal/Hansen: «The organisation of local mental health services in Norway - between evidence, uncertainty and policy» (Evidence & Policy 2016).



    • I tillegg arbeidet jeg de siste par månedene med en studie av politiske og organisatoriske utfordringer i amerikansk psykisk helsevern, basert på datainnsamling fra Santa Cruz County.


    UCSC var et svært gunstig sted å tilbringe et halvt år. Universitetet tilrettela for optimale arbeidsvilkår, og tilgang på bibliotekressurser, IT-tjenester etc. var svært gode. I tillegg var dette i en tid der presidentkampanjen var intens, og jeg fikk mange anledninger til å studere den enorme politisering det amerikanske samfunnet opplevde i tiden før valget.

     

    Helge Ramsdal
    professor

     

     

  • Nytt navn på master

    Nytt navn på master

    Arbeidslivs- profesjons- og tjenesteforskning - Publisert den 20. januar 2017 av lenamr

    Ansatte ved EVU, Master i samordning av helse- og velferdstjenester, fra venstre: Kjersti Lien Holte, Marina Sletten, Lasse Johnsen,
    Helge Ramsdal, Gunnar Vold Hansen, Catharina Bjørkquist. Ikke til stede: Hanna Ihlebæk.


     

    Master i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren har byttet
    navn til: Master i samordning av helse- og velferdstjenester.


    Masteren som har eksistert i ti år, fikk etter hvert et behov for et navn som er mer
    dekkende for innholdet i studiet og som bedre følger opp samfunnsmessige
    endringer og nasjonale føringer.

    Studier av helse- og velferdstjenester viser at det ofte er mangel på samarbeid,
    koordinering og samordning mellom ulike aktører og instanser. Det er utfordringer
    knyttet til at det for eksempel oppstår blindsoner og gråsoner der noen oppgaver
    blir gjort dobbelt og andre oppgaver blir glemt. Det er fortsatt et stort behov for
    kompetanse som ivaretar og utvikler samarbeid og samordning for helhetlige tjenester
    i helse- og velferdssektoren.

    Les mer:



    Masterstudiet inneholder de samme elementene. Studentene blir blant annet
    introdusert
    for organisasjonsteoretiske perspektiver og ledelses- og profesjonsteori som
    redskap
    for å analysere problemer og løsninger.

    En bred faglig tilnærming gir studentene kunnskap om løsningsstrategier som skaper
    god samordning av tjenester. Studiet gir kompetanse for tilrettelegging av samarbeid
    og samordning i praksis, og til å bidra til innovasjoner og endringsprosesser i
    helse- og velferdssektoren.

    Les mer om studiet her: Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester

     

     

  • Hvordan opprette prøve med tilfeldig utvalg av spørsmål?

    Hvordan opprette prøve med tilfeldig utvalg av spørsmål?

    tips & tricks - Publisert den 19. april 2016 av pkm

    Dette baseres på at du allerede har tilgang til en spørsmålsbank.

     

    prove01

    Det første du må gjøre er å opprette en mappe der du skal opprette prøven i. Dette er viktig fordi du får enda et nivå med kontroll slik at prøven ikke blir tilgjengelig for studenter før frist.

    prove02

    Når du står inne i mappen og der du vil opprette prøven, gå til Opprett og deretter klikk på Prøve.

     

    prove03

    Gi prøven et godt navn slik at studenter som skal gjennomføre prøven blir sikre på at de starter riktig. Klikk så på Lagre.

     

    prove04

    Velg, Hent spørsmål, som du finner nederst i venstre kolonne.

     

    prove05

    Her får du en rekke valg. Husk at du må velge riktig spørsmålsbank. Klikk på Neste.

     

    prove06

    Her merker du av for antall spørsmål, Du kan også sortere ut spørsmål basert på type. Det kan hende at spørsmålsbanken har flere kategorier å velge i. Klikk på Opprett.

     

    prove07

    Gå inn på prøven du nettopp har opprettet. Klikk deg helt ut igjen hvis du ikke finner riktig med en gang.
    På prøven velger du arkfanen Innstillinger. Det er under Innstillinger du setter varigheten for prøven.

     

     

     

     

  • E-post og kontoer

    E-post og kontoer

    tips & tricks - Publisert den 13. april 2016 av pkm

    Hvis Outlook ikke starter må du starte E-postinnstillingene fra Kontrollpanelet.

    Bytt fra Kategorivisning og til Ikonvisning i Kontrollpanelet, og klikk på ikonet som heter E-post.

     

    Klikk på bildet for større visning.

    07epostOutlook

     

     

  • Innstillinger for Outlook

    Innstillinger for Outlook

    tips & tricks - Publisert den 13. april 2016 av pkm

    Slik sjekker du at innstillingene for Outlook er korrekte.
    Dette gjelder for de ansatte som ikke har mottatt PC fra IT-drift eller har mottatt en PC som ikke har IT-drift' standardoppsett.

    Hvis du ikke får startet Outlook, se her, og så fortsett på punkt iii).

     

    i) Start Outlook og gå til Fil

    01epostOutlook

    ii) Klikk på Kontoinnstillinger og velg Kontoinnstillinger fra nedtrekksmenyen.

     

    02epostOutlook

     

    iii) Velge Endre på kontoen.

    Hvis du har flere kontoer i Outlook må du markere kontoen med mailen fra Høgskolen i Østfold før du trykker på Endre.

    03epostOutlook

     

    iv) Serverinnstillinger

    I dette vinduet kan det være lurt at å sette opp at du vil beholde alle e-poster frakoblet.
    Gå videre inn på Flere innstillinger.

    04epostOutlook

    v) Microsoft Exchange

    Se til at det er huket av for bruk av Koble til med Microsoft Exchange ved hjelp av http.
    Her klikker du på arkfanen Tilkobling og klikker på Proxy-innstillinger for Exchange.

    05epostOutlook

     

    vi) Proxy-innstillinger for Microsoft Exchange

    Sjekk at du har satt opp innstillingene som vist nedenfor:

    1) epost.hiof.no

    2) I raske nettverk kobler du først til ved hjelp av HTTP ...

    3) I langsomme nettverk kobler du først til ved hjejlp av HTTP ...

    4) Bruk NTLM godkjenning.

    vii) Når du er ferdig klikk på OK og så på Bruk, og så må du restarte Outlook for at innstillingene skal effektueres.

    06epostOutlook

     

     

     

     

  • Tilpasse hvilke rom du mottar meldinger i fra

    Tilpasse hvilke rom du mottar meldinger i fra

    tips & tricks - Publisert den 23. november 2015 av pkm

    Feederen i Fronter sender deg bekjed om hva som er nytt fra rom basert på at du ligger som medlem i rom.

    For en del lærere kan de være lurt å være litt selektiv her.

    rom01

    a) Trykk på Tilpass Dagens

    rom02

    b) Gå videre inn på Vis fra Rom

    Standarden er at det er hake foran alle rom du er medlem i. Når du fjerner en hake foran et rom så vil du ikke lenger se oppdateringer fra det rommet på Dagens, men du må gå inn i rommet for å se det.
    Husk at alle endringer skal bekreftes med Lagre. Den knappen ligger nederst til høyre.

     

    Enringene skal tre i kraft neste gang du logger inn. Hvis du ser gamle meldinger der så klikk på en som ikke skulle vært der. Da oppdateres cashen på nettleseren og meldinene blir fjernet fra Dagens.

     

     

     

     

  • Nyhetsverktøyet

    Nyhetsverktøyet

    tips & tricks - Publisert den 30. september 2015 av pkm

    Fronter har lansert app til mobil og nettbrett.

     

    App'en er IKKE koblet til Meldingsverktøyet. Dette betyr at studenter via app ikke får beskjed dersom du benytter Melding. Det historiske Meldingsverktøyet blir faset ut og alle nye rom må heretter bruke Nyheter.
    Løsningen på dette er å ta i bruk Nyhetsverktøyet. Når du skriver en Nyhet så vil studenter som bruker app'en bli orientert.

    Nyhetsverktøyet heter Nyheter.
    Du legger til verktøyet fra RomDagens og nedtrekksmenyen på høyre side, eller se video nedenfor.
    Slik legger du til Nyhetsverktøyet, 1min13sek.
    Hvis du har startet med et tomt rom trenger du ikke å gjøre dette.

     

    Du legger ut en Nyhet
    ved å trykke på knappen "Ny nyhet". Du kan senere redigere nyheter ved å klikke på redigereknappen som ser ut som en penn til høyre for alle nyheter.
    Nyheter som går ut på dato vil bare være synlige for lærere.

    Hvordan legge ut nyhet, 2min6sek.