Test

 

 

  • Snart mai!

    Snart mai!

    Reologiske og mekaniske egenskaper ved ulike kornfordelingskurver med vasket maskinsand - Publisert den 28. april 2017 av omfjeldb

    Studentgruppen har til nå blandet, testet og prøvd over 50 betongprøver. Alle har gjort sitt beste for å oppnå presise verdier og resultater, i håp om å danne et representativt resultatgrunnlag. Veilederne har vært til stor hjelp i form av råd, idemyldring og feilsøking gjennom raske tilbakemeldinger. Vi ser nå at tiden i laboratorium går mot slutten da flere viktige tidsfrister nærmer seg. Gruppen drøfter problemstillinger og resultater underveis, men vil gå i gang med dette for fullt da siste betongprøve er blandet innen kort tid.



     

  • Foredrag ved Norsk Folkehjelps Samfunnspolitiske Fagkonferanse

    Foredrag ved Norsk Folkehjelps Samfunnspolitiske Fagkonferanse

    DIXIT TACITUS - Publisert den 28. april 2017 av fro

    22. april 2017 ble jeg invitert av Mona Staven Lundereng til Norsk Folkehjelps samfunnspolitiske fagkonferanse for å snakke om fremveksten av høyreekstremisme og populisme.

    Mitt innlegg hadde følgende tittel: Høyrepopulisme i Europa - motmakt eller makt i mot?


    Konferanseprogramet finner du her.

    Samfunnspolitisk fagkonferanse -fra avmakt til motmakt?

    Fjoråret var et urolig politisk år med Brexit og presidentvalget i USA. 2017 kan også bli urolig: Marine Le Pen, presidentkandidaten til det sterkt høyreorienterte Front national, har proklamert et Frexit hvis hun vinner valget. Høyrekreftene står sterkt i mange europeiske land. Internasjonal politikk later til å ha fått nye spilleregler, grensene i Europa er skjøre og 65 millioner mennesker i verden er på flukt. Norge stenger stadig flere asylmottak. Vi står foran en viktig mobilisering av grasrota før høstens stortingsvalg.

    Vi møtes for å vise hva Norsk Folkehjelp kan bidra med i en urolig verden. Velkommen til Samfunnspolitisk fagkonferanse!

    Når: 21. – 23.april 2017

    Hvor: Sørmarka konferansesenter

    Noen drypp fra programmet:

    Karin Andersen – Stortingsrepresentant fra SV

    Andersen er kjent for sine tydelige stemme mot rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling. Hun ble kåret som årets godhetstyrann av NF Solidaritetsungdom i 2016 og har vært aktiv i flyktningdebatten. Hun vil dele sin kunnskap og betraktninger rundt flyktningsituasjonen, stortingsvalget 2017 og hva som står på spill nå.

    Franck Orban - Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold

    Orban er en kunnskapsrik og engasjerende foredragsholder som er spesielt interessert i skjæringspunktet mellom statsvitenskap og historie. Han vil snakke om fremveksten av høyreekstremisme i Europa i dag, knyttet opp mot flyktningsituasjonen, Trump, Brexit og trendene vi ser i verden i dag.

    Henriette Westhrin - Generalsekretær i Norsk Folkehjelp

    Henriette er Norsk Folkehjelps nye generalsekretær og vil snakke om Norsk Folkehjelp

    I tillegg blir det oppdatering på situasjonen i Sør-Sudan, i Palestina, i Colombia, kick-off på 1.mai-aksjonen, erfaringsutveksling, diskusjoner rundt lokallagsarbeid og mye mer!

  • Fra praksis i Coca-Cola til fast jobb i Microsoft

    Fra praksis i Coca-Cola til fast jobb i Microsoft

    - Publisert den 23. april 2017 av admin

    Som en del av bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold har man tre måneders praksis i en bedrift. Dette er en fantastisk mulighet for alle studenter til å få en smakebit på arbeidslivet, og samtidig få en idé om hva man ønsker å jobbe med videre.

    Jeg føler meg heldig som fikk praksisplass i Coca-Cola. Det er jo tross alt et av verdens sterkeste merkevarer, og leverer forfriskende produkter som jeg selv drikker – ofte.

    I praksisperioden ble jeg en del av kommunikasjonsavdelingen, hvor jeg fikk være med på mye spennende! Jeg fikk blant annet erfare hvordan det var å planlegge en stor produktlansering i Norge, nemlig lanseringen av Coca-Cola Life (sjekk ut: http://kreativtforum.no/arbeid/2015/01/verdens-minste-coca-cola-lansering). I tillegg fikk jeg lage innhold for selskapets intranettside, digitale nyhetsbrev og internmagasin, samt planlegge internkommunikasjon knyttet til diverse prosjekter. Det var varierende og givende oppgaver, og ingen dag var lik.

    Dette vil alltid være et godt minne for meg og jeg er takknemlig for muligheten jeg fikk. Skulle valget om en praksisplass i Coca-Cola være tilgjengelig for andre fremtidige studenter så er det absolutt noe jeg anbefaler!

    Nå jobber jeg som Social Media Analyst i Microsoft Norge. Her har jeg ansvar for å oppdatere og drive Microsoft Norge sine sosiale kanaler. Dette innebærer blant annet lokalisering av globalt innhold, samt utvikling og produksjon av lokalt innhold. I tillegg går mye av jobben ut på å analysere resultatene av innholdet som deles på de diverse kanalene. Dette er en spennende og utfordrende jobb i et internasjonalt miljø, med store muligheter for faglig utvikling. Nerden inni meg er veldig lykkelig nå.

    Veien fra studier til arbeid er ikke alltid lett, men studiet Internasjonal kommunikasjon, og praksisplassen jeg fikk gjennom det, ga meg den faglige kunnskapen jeg trengte i tillegg til et robust nettverk. Nå har jeg fått drømmejobben, og jeg er overbevist om at studiet har hjulpet meg å til å oppnå dette!

    Vidar Ravneng

  • Maia gikk bak kulissene i filmbransjen

    Maia gikk bak kulissene i filmbransjen

    - Publisert den 22. april 2017 av admin

    Da jeg fikk forslaget om å ha praksis hos film-nettstedet Montages, i forbindelse med studiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold, var jeg øyeblikkelig solgt. Ikke bare fordi jeg syntes det de driver med virket spennende – for det gjorde jeg jo. Det var også fordi jeg virkelig likte tanken på å sitte på et kontor hvor det var en life-size Star Wars-stormtrooper-figur! Og så virket det veldig ålreit sånn ellers også, altså.

    Etter at det hele ble avgjort, kom nervene og tankene. Hovedsakelig angående min veldig mainstream filmsmak som stort sett begrenser seg til cheesy komedier og litt sci-fi/fantasy, og hvorvidt jeg hadde nok kunnskap om film generelt. For Montages-folkene er skikkelige film-nerder som kan absolutt alt om film. Kunne jeg leve opp til dem? Vel. Det hele viste seg å gå veldig fint. Det jeg stort sett gjorde var å skrive nyhetsartikler om kommende filmer, filmfestivaler og slike ting. Jeg fikk alltid god hjelp hvis jeg trengte det, og lærte absolutt et par ting underveis. Jeg fikk også tilbakemelding på hver eneste artikkel – veldig nyttig!

    Arbeidet i seg selv var gøy, og det store høydepunktet i praksisoppholdet var turen til Tromsø Internasjonale Filmfestival, som jeg var så heldig å få være med på. Det var noen kalde og mørke – men fine – januardager med muligheter for mange kinovisninger med filmer jeg antageligvis ikke ville ha funnet på å se på ellers, og litt artig sosialt påfyll. Fikk litt nyttig informasjon til bacheloroppgaven også, så kan virkelig ikke klage. Absolutt verdt den ukelange forkjølelsen turen resulterte i!

    Det ble ikke fullt så mye tid med stormtrooperen som jeg så for meg. De første månedene i året er en hektisk tid, med blant annet filmfestivaler som Montages pleier å dekke, og dermed ble en god del av jobben gjort hjemmefra for min del. Noen turer til kontoret ble det jo likevel, og det var like trivelig hver gang.

    Å ha praksis hos Montages kan ikke beskrives som annet enn supert. Tvers igjennom kule folk å jobbe med, og mange nye gode minner.

    Maia Skulstad Flattum

  • Selinas ”jakt” på nye eventyr

    Selinas ”jakt” på nye eventyr

    - Publisert den 22. april 2017 av admin

    Våren 2016 reiste Selina Eriksen til Australia i fem måneder. Våren 2017 var hun i et tre måneders praksisopphold hos Norges jeger- og fiskerforbund. Alt dette opplevde hun i forbindelse med studiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold.

    Marte Thomassen Askeland
    Marte.T.Askeland@hiof.no
    Foto: Marte Thomassen Askeland

    Selina Eriksen (23) studerer Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Hun er på tredjeåret, og har i løpet av studiet vært på utveksling i Australia på andre året, og på utplassering hos Norges jeger- og fiskerforbund på tredje året.

              - For meg passet Norges jeger- og fiskerforbund perfekt, jeg elsker friluftsliv. Selv om det å være i praksis var litt skumlere enn jeg hadde forestilt meg, gikk det veldig fint, sier Selina.

    Studenter som er i praksis utplasseres i kommunikasjonsavdelingen i ulike bedrifter, noe som dermed gir dem relevant erfaring i forhold til utdanningen de går på. Siden dette foregår på tredje året, starter man underveis å skrive på bacheloroppgaven. Praksisopphold kan legges inn som et internship i CV-en.

              - Jeg er veldig fornøyd med studiet, og den breddekompetansen man får, man får smake litt på alt. Man får bruk for det enten man skal jobbe videre med kommunikasjon eller ikke. Og noe av det som var deilig i praksisen var at man fikk bekreftet at man ikke er helt lost, ler Selina.

    Mye opp til studenten selv å ta initiativ  

    Store deler av praksisen handler om hvor mye initiativ du selv tar. Det var mye opp til Selina i forhold til hva hun ville bidra med.

              - Noe av det gøyeste jeg opplevde var et fylkessekretærmøte i Flå. Her lagde vi pølser, spiste middag sammen, drakk øl og skøyt litt. Ellers har jeg isfisket masse, og det var innmari gøy! Det har jeg aldri gjort før, men likte det skikkelig godt, så ble med hver gang jeg fikk muligheten, forteller Selina.

    Utveksling i Australia

    Ved studiet Internasjonal kommunikasjon inngår det et semester med opphold i utlandet. Dette er noe studentene ved linjen har som en del av studieplanen, for å virkelig prøve seg på internasjonal kommunikasjon.

              - Jeg valgte Australia mest på grunn av at det var varmt, og fordi det virket spennende å reise langt bort. Av egen erfaring vil jeg si det er lurt å sette av en del penger før avreise, så man kan oppleve litt mens man først er der. For eksempel dro vi til New Zealand på tur.

    Selina trekker frem at forskjellene ved skolene i utlandet og i Norge blant annet kommer frem ved undervisningen.

              - Fagene hadde to nivå: først vanlig forelesning, så en time som gikk dypere inn på temaene. Det var mindre grupper med studenter, så man fikk god oppfølging og kontakt med foreleserne.

    Det var ikke i alle fagene man hadde avsluttende eksamen, men en rekke oppgaver som utgjorde en sluttkarakter. Fagmessig syntes Selina det var morsomme fag å velge mellom, men man måtte være tidlig ute.

              - Man burde på forhånd undersøke litt rundt hva slags fag skolen tilbyr, for så snart man får mulighet til å velge fag så fylles fagene utrolig fort opp. Jeg fikk emnene: ”Australian culture and society”, ”Consumer behaviour”, ”Introduction to PR” og “Global business”.

  • Derfor studerer jeg Internasjonal kommunikasjon

    Derfor studerer jeg Internasjonal kommunikasjon

    - Publisert den 22. april 2017 av admin

    Jeg fant tidlig ut at for å lykkes på ulike arbeidsplasser, i daglige aktiviteter og ikke minst i en så globalisert verden som vi beveger oss inn i, er evnen til å kommunisere godt med andre mennesker vel så viktig som stå-på-vilje og store drømmer. Jeg ønsket derfor å finne et studium som ville ruste meg med bred kunnskap innen ulike former for kommunikasjon. Og ikke minst et studium som ville berike meg med nye perspektiver og opplevelser.

    Etter kun noen uker inn bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold fikk jeg opp øynene for hva som foregår rundt i verden, hvorfor det skjer og hvilke følger handlingene kan få. Jeg lærte om hvor enkelt mennesker kan forme, farge og skape en ønsket virkelighet, hvorfor kulturelle misforståelser oppstår, og om hvordan jeg selv kan kommunisere profesjonelt og lykkes i fremtiden – både på et nasjonalt og et internasjonalt plan.

    Selv politikk – et tema som tidligere ga meg grøsninger nedover ryggen – har nå blitt til et tema jeg ivrig kaster meg inn i diskusjoner om! Og medias triks som jeg tidligere gikk fem på, har jeg nå lært å gjennomskue. Ikke bare har BIK-studiet utfordret meg til å måtte tenke på nye måter, studiet har også åpnet et utall av dører som jeg kan velge å gå igjennom med erfaringen jeg opparbeider gjennom studietiden, utenlandsoppholdet og praksisperioden.

    Personlig mener jeg derfor at BIK-studiet er det beste valget jeg har tatt når det kommer til utdannelse – for det er jo tross alt fremtiden vår det er snakk om!

    Henriette Bendiksen

  • Trygg Industri 27/4

    Trygg Industri 27/4

    Industriell bruk av Edgecam - Publisert den 27/04/2017 av emilnr

    Tilbakemelding fra Jærtek gav svar på årsaken til de uvanlige kodene, og nytt forsøk på utfresing av løfteåk ble satt til førstkommende torsdag.

    De nye kodene ble overført til maskinen etter små justeringer gjennom dialog med operatør var alt klart til utfresing. Grunnet en ugunstig verktøyholder kan ikke verktøyet plasseres tilstrekkelig langt inn i holderen, og resultatet blir ett litt for langt skjær, som ledet til vibrasjon i verktøyet. Vi begrenset derfor matehastigheten til ca 60-70% av programmerte verdier for å forsøke å begrense vibreringen.

    Resulterende tid for utfresingen med wave-kjøring av hele bredden i ett kutt (med "wave-skjær") havnet på omkring 3 minutter, operatøren hadde ikke tiden brukt ved dialogstyring i minnet, men den finnes i arkivene.  Resultatet:

    Løfteåk Utskjært med wave



    Data og resultater fra dette forsøket taes med videre til økonomiske og praktiske vurderinger. Fra forprosjektrapporten er målet å gjøre ferdig praktiske forsøk i løpet av uke 18. Da ingen nye verktøy trengs (så langt vi vet) kan forsøk av sylinder i aluminium forhåpentligvis startes mandag eller tirsdag denne uken.

  • Intervju i Dagbladet: Mediekrigen mellom Le Pen og Macron trappes opp

    Intervju i Dagbladet: Mediekrigen mellom Le Pen og Macron trappes opp

    DIXIT TACITUS - Publisert den 27. april 2017 av fro

    Torsdag 27. april 2017 ble jeg intervjuet av Line Fransson i Dagbladet om hvordan Macron og Le Pen bruker sosiale medier i valgkampen. Det er ingen tvil om at staben til Marine Le Pen fremstår som mer erfaren og mer profesjonell enn den til Macron. Marine le Pen kan trekke på hele "Fachoshère", dvs. mangfoldet av sosiale medier på ytre høyre side, som sprer informasjon, fake news og negative rykter om Le Pens motstander. Marine startet dessuten valgkampen raskere og mer effektivt enn Macron, noe som gir henne en klar fordel. Dette så vi bl.a. i går i Amiens, hvor hun ikke nølte et sekund med å kuppe Macrons besøk til en kriserammet Whirpool-fabrikk.

    Macron har fortsatt en klar ledelse i meningsmålingene (60/40), men han bør overhodet ikke ta seieren for gitt. Marine Le Pen prøver så godt hun kan å fremstille ham som kandidaten for kosmopolitisme, ultraliberalisme og europeisme, mens hun er folkets kandidat som gir beskyttelse mot ovennevnte. Dette koker ned til en kamp mellom eliten og folket, dvs. de samme ingrediensene som førte til en overraskende Trump-seier i USAs presidentvalget.

    Artikkelen fin du her.

  • Status uke 17 og prøvetaking av sjøvann

    Status uke 17 og prøvetaking av sjøvann

    Analyse av vann - Publisert den 26.04.2017 av Robin Kristoffer Stang

    I dag kan vi puste litt lettet ut. Vi hadde et møte med veilederne våre der vi tolket prøveresultatene i fellesskap for første gang. Frem til nå har vi vært litt usikre på metode for å verifisere disse, men nå kan vi med en viss sikkerhet si at vi er på rett vei - og at det så langt også ser lovende ut for oppdragsgivers ønske. Det gjenstår selvfølgelig mange timer med både Excel og Laura før vi kan si noe sikkert, men dagen har vært svært oppløftende. Samtidig har vi blitt veldig glad i både Laura, Excel og ikke minst arbeidsmiljøet på lab. Så vi gleder oss til de neste ukene. Bacheloroppgave er moro!

    Mandag morgen var vi ute og tok sjøvannsprøver i "friskt nordisk vær". Når vi tar vannprøver er det viktig å velge gode plasser. Vi trenger generelt prøver med stor variasjon i kvalitet for å kunne analysere i flere ulike måleområder, det er ingen selvfølge at pH holder seg like stabil på f.eks. 8,3 som på 6,5. Spesielt alkalitet, konduktivitet og turbiditet kan variere mye bare langs kysten i Østfold og Akershus. Spesielt brakkvannsområder kan være interessante.

    Et utvalg av prøvetakingspunktene våre for sjøvann. Klikk på kartet for å åpne en interaktiv utgave hos dsb.no.

    Et utvalg av prøvetakingspunktene våre for sjøvann. Klikk på kartet for å åpne en interaktiv utgave hos dsb.no.



     

    Alkalitet, pH, konduktivitet og turbiditet er kanskje ikke selvforklarende begreper. Men dette er egenskaper som kan være utrolig viktige. Noen av dem i havene våre, noen av dem i drikkevannet ditt. Vi kommer nok til å forklare dem på denne nettsiden om ikke lenge. I mellomtiden må du ta til takke med dette stemningsbildet fra Saltholmen i Råde:

    Like ved prøvetakingspunkt i Saltnes i Råde sist mandag. Det var opphold når bildet ble tatt. Rett etterpå begynte det å hagle, snø eller regne. Hvem kan egentlig forstå seg på vann?

    Like ved prøvetakingspunkt i Saltnes i Råde sist mandag. Det var opphold når bildet ble tatt. Rett etterpå begynte det å enten hagle, snø eller regne. Vann er rare greier.



     

  • Velkommen!

    Velkommen!

    Analyse av vann - Publisert den 17.04.2017 av Robin Kristoffer Stang

    På disse nettsidene finner du informasjon om et bachelorprosjekt ved Høgskolen i Østfold. Vi er to studenter, Ingeborg Paus Wik og Robin Kristoffer Stang, som er i ferd med å fullføre vår bachelorgrad i ingeniørfag - kjemi. Det skal handle om vann -  mye vann. Så hold pusten og følg med på oppdateringene nedenfor, eller ta en titt i menyen øverst.

    Hilsen Ingeborg og Kristoffer 🙂

  • Bacheloroppgave elektro

    Bacheloroppgave elektro

    Høyspentkabel i betongelementer - Publisert den 10. april 2017 av mariusau

    Oppgaven tar for seg effekttap og temperaturøkning i høyspentkabler med nærliggende armering. Magnetfeltet som oppstår rundt høyspentkabelen induserer en strøm i armeringens lukkede sløyfer, som fører til jerntap og temperaturøkning. Denne temperaturøkning gir et uønsket effekttap i overføringen. Er det da mulig å legge høyspentkabler i armerte betongelementer uten store effekttap?

  • Introduction to our bachlor thesis

    Introduction to our bachlor thesis

    Reliability analysis - Publisert den 28. februar 2017 av expo17

    Our thesis will in cooperation whit Nexans perform a reliability analysis of subsea equipment

    The analysis will consist of different problem-solving methods like the 5`whys, Failure mode and effects analysis (FMEA) and fault tree analysis (FTA).

     

  • På Stortinget for å snakke om presidentvalget

    På Stortinget for å snakke om presidentvalget

    DIXIT TACITUS - Publisert den 25. april 2017 av fro

    25. april 2017 ble jeg invitert av rådgiver for Senterparti Stortinget 25 04 2017 Senterpartiets stortingsgruppe Aisha Naz Bhatti til å holde et innlegg for gruppens sekretariat om det franske presidentvalget, dette i forbindelse med en kommende studietur til Paris som medlemmene skulle ha.

    Dette ga meg anledning til å påpeke hvor splittet og todelt det franske politiske landskap er etter presidentvalgets første omgang og at utfallet av andre omgang, tross alle meningsmålingers tilsynelatende konvergerende prognoser, ikke bør tas for gitt.

    Det er en annen valgkamp som pågår fram til 7. mai. En omgang hvor man kan gjøre taktiske feil og hvor velgerne er usikre og blir dratt i helt ulike retninger. Alt koker ned til ett enkelt spørsmål: Hvilket Frankrike vil man ha for fremtiden? Dette drøfter jeg i presentasjonen som jeg lagde for dette møtet.

  • Om prosjektet

    Om prosjektet

    Smartfloor – smarte produkter for varebil - Publisert den 25. april 2017 av monicn

    Bachelorprosjekt ved Høgskolen i Østfold, avd. ingeniørfag industriell design.

    Oppdragsgiver er Loyds AS, og oppgaven er knyttet til serviceinnredningen Smartfloor. Skuffeløsningen er i dag utstyrt med et "avansert" låssystem som fører til at bruker må benytte to hender for å kunne åpne og lukke skuffen. Oppgaven vil derfor gå ut på å finne en smartere løsning på låssystemet med et etthåndsgrep håndtak.

    Det skal tas hensyn til materialvalg, produksjonsmetode og produktet skal tilpasses størrelsene på skuffene. Både låssystem og håndtak skal utarbeides i henhold til funksjon og brukervennlighet.

  • Møte med Værste AS, presentasjon av et begynnende system.

    Møte med Værste AS, presentasjon av et begynnende system.

    Digital eiendomsledelse med åpen BIM - Publisert den 24. april 2017 av Christer

    Da har vi enn en gang hatt møte med vår samarbeidspartner Værste AS.
    Vår IT-mann Stian presenterte en begynnende modell-server funksjonalitet der vi enkelt kan definere areal, leieforhold, kunde og kontraktstyring.
    Kristine presenterte et forslag på dashbord og en design på hvordan en ev App kan se ut i sluttfasen av det totale prosjektet, dette ble tatt imot med stor entusiasme.

    Det er fortsatt en del kvar som skal ordnes, men for dette prosjektet er det mer enn nok å ha en etasje i drift for å vise fordelerne med et slikt system vi har som målsetting.
    Grunnleggende er at den sentrale modell-serveren bruker et standardisert "språk" kallet IFC.
    IFC er en mekanisme for å beskrive eksempelvis en ståldrager, gjennom hele livssyklusen uavhengig av hvilken Software som brukes. IFC er utviklet og vedlikeholdt av Building Smart International, og er definert på ISO 10303 kallet «Standard for utbytte av produkt modell data» (STEP)

    Arbeidet videre er å begynne med å se på hva som kan knyttes til denne modellen og hva som er mulig å få til under den tiden vi har kvar til disposisjon.
    Ellers så er det lesing og skriving som er på agendaen for hele gruppen.

  • Trygg Industri 24/4

    Trygg Industri 24/4

    Industriell bruk av Edgecam - Publisert den 24/04/2017 av emilnr

    Nødvendig verktøy og emner for løfteåk ankom bedriften i løpet av påskeukene, og et forsøk på utskjæring av Fridtjofs programmering ble planlagt kl halv 12, mandag 24 april. Alle studentene i gruppen var til stede, samt var veileder Olav Aaker innom og hjalp til med nettverksoppkobling.

    Det første på agendaen var å finne en metode for overføring av kodene fra pc til maskinen, og etter forsøk med minnepenn og nettverkskabel feilet, ble kodene overført til et minnekort som settes inn i dialogstyringen.

    Ved testkjøring av kodene ble det klart at de ikke kunne brukes til fresing i maskinen. Dette skyldes at uvanlige koder operatørene ikke er vant med var til stede og stoppet maskinen. Kodene omhandlet behandling av en fjerde akse som ikke benyttes under utfresingen(M-11), samt koder for behandling av nullpunkt (G58 isteden for G54). Det ble også kommentert at koder for start og stopp av kjølevann blir gitt rett etter hverandre, og at disse kodene ikke stemmer med de freseoperasjonene som blir utført (M-07, M-08 og M-09).

    Jærtek ble kontaktet for å bestemme om dette kan skyldes problemer i post prosessoren de har levert,  og ønsket NC-koden tilsendt med kommentarer ved de kodene som vi sammen med operatøren har besluttet at ikke hører hjemme i utfresingen. Videre testing blir avtalt med bedriften/Tom Elgheim når Jærtek har gitt sin vurdering.

  • test

    test

    Telemetry surveillance system and practical applications - Publisert den 24. april 2017 av b17victor

    edsfrgthyujkilmkjihgyfdsfcgvhjk,lm:kjhbgvfcdxcfvghjnk,lmkjhgfdsfcghjklmkjhgfdsfghjklmllkjhgfdsfcghjklm^plojuhygtfdsfghyjuklomokjuhgfdsdfghyjuklomokjhygtfrdesefgthyujklomjuhygtfrdsfgthyujkloiujyhgtfrdsfghjkljuhgfdsfdgyhujkiijuyhgttfrde

    edsfrgthyujkilmkjihgyfdsfcgvhjk,lm:kjhbgvfcdxcfvghjnk,lmkjhgfdsfcghjklmkjhgfdsfghjklmllkjhgfdsfcghjklm^plojuhygtfdsfghyjuklomokjuhgfdsdfghyjuklomokjhygtfrdesefgthyujklomjuhygtfrdsfgthyujkloiujyhgtfrdsfghjkljuhgfdsfdgyhujkiijuyhgttfrde

    edsfrgthyujkilmkjihgyfdsfcgvhjk,lm:kjhbgvfcdxcfvghjnk,lmkjhgfdsfcghjklmkjhgfdsfghjklmllkjhgfdsfcghjklm^plojuhygtfdsfghyjuklomokjuhgfdsdfghyjuklomokjhygtfrdesefgthyujklomjuhygtfrdsfgthyujkloiujyhgtfrdsfghjkljuhgfdsfdgyhujkiijuyhgttfrde

    edsfrgthyujkilmkjihgyfdsfcgvhjk,lm:kjhbgvfcdxcfvghjnk,lmkjhgfdsfcghjklmkjhgfdsfghjklmllkjhgfdsfcghjklm^plojuhygtfdsfghyjuklomokjuhgfdsdfghyjuklomokjhygtfrdesefgthyujklomjuhygtfrdsfgthyujkloiujyhgtfrdsfghjkljuhgfdsfdgyhujkiijuyhgttfrde

    edsfrgthyujkilmkjihgyfdsfcgvhjk,lm:kjhbgvfcdxcfvghjnk,lmkjhgfdsfcghjklmkjhgfdsfghjklmllkjhgfdsfcghjklm^plojuhygtfdsfghyjuklomokjuhgfdsdfghyjuklomokjhygtfrdesefgthyujklomjuhygtfrdsfgthyujkloiujyhgtfrdsfghjkljuhgfdsfdgyhujkiijuyhgttfrde

    edsfrgthyujkilmkjihgyfdsfcgvhjk,lm:kjhbgvfcdxcfvghjnk,lmkjhgfdsfcghjklmkjhgfdsfghjklmllkjhgfdsfcghjklm^plojuhygtfdsfghyjuklomokjuhgfdsdfghyjuklomokjhygtfrdesefgthyujklomjuhygtfrdsfgthyujkloiujyhgtfrdsfghjkljuhgfdsfdgyhujkiijuyhgttfrde

  • siste statusrapport

    siste statusrapport

    Sammenligning av Robot Structural Analysis med krav og toleranser i eurokodene - Publisert den 24. april 2017 av admin

    Nå er vi igang med siste uke før innlevering av bachelorrapporten. Vi har gått gjennom førsteutkastet og korrigert skrivefeil og annet. Vi har skrevet ut en revidert versjon, som vi skal gå nøye igjennom. Vi vil også vise rapporten til familie/bekjente for tilbakemeldinger før vi skriver ut endelig rapport. Vi har også skrevet en pressemelding, som vi skal levere idag, mandag 30.05 eller tirsdag 31.05.

    Målet for uka er å binde inn og levere oppgaven. Neste uke går med til forberedelse av EXPO og presentasjon av oppgaven.

    Dette blir siste statusrappport, og vi vil ønske dere velkommen til vår stand på EXPO fredag 10. og lørdag 11. juni. Vi kommer til å stå i galleriet i 2. etasje i Smia 🙂

  • P.dir

    P.dir

    - Publisert den 23. april 2017 av tinaas

    Prosjektnavn: Konseptutvikling for Østfoldforskning

    Prosjekttittel: Konseptutvikling for å skape interesse for  informasjon om miljø og sosiale forhold

    Planlagt startdato:  04.01.17               Varighet: 08.06.17

    Oppdragsgiver: Synnøve Rubach & Cecilia Askham v/ Østfoldforskning

    Oppdragstaker: Høgskolen i Østfold

    Utfylt av: Tina Agerup Schei

     

    Bakgrunn for prosjektet

    Siste semester ved utdanningen Bachelorstudium Innovasjon og Prosjektledelse ved ingeniøravdelingen, Høgskolen i Østfold må en Bacheloroppgave på 20 studiepoeng godkjennes. Da jeg har stor interesse for miljø og sosiale forhold ved produksjon av moteprodukter valgte jeg prosjektet hos Østfoldforskning da de fokuserer på nettopp dette.

    I 2016 startet Østfoldforskning prosjektet Redesign QR prosjektet i samarbeid med Fretex A/S. Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet for en periode på tre år (2016-2019). Formålet med prosjektet er å utvikle en mobilapplikasjon som kan formidle de miljømessige og sosiale forholdene som er relevante i produksjon av Fretex redesign-produkter til forbrukeren. Målet med denne applikasjonen er å påvirke forbrukeren til å ta stilling til de miljømessige og sosiale forholdene i kjøpsøyeblikket og inspirere til et mer bærekraftig forbruk. Det sekundære målet for prosjektet er å øke bevisstheten hos de ansatte i Fretex redesign-avdelingene med tanke på valg av materialer og prosesser i produksjonen av redesign-produktene. I 2016 utførte Østfoldforskning en forbrukerundersøkelse som skal ligge til grunn for den videre utviklingen av applikasjonen. Denne undersøkelsen har bl.a. hatt fokus på kjennskap og holdning til Fretex-redesign produkter samt interesse for informasjon om miljø-og sosiale forhold forbundet med produksjon av moteprodukter.

     

     

    Hensikten med prosjektet

    Dette produktutviklingsprosjektet for kommunikasjon av miljø & sosiale forhold er fastslått som et prosjekt med mål for å utarbeide konsepter som kommuniserer informasjon om miljø & sosiale forhold for å skape interesse hos forbrukere, og utføre en sammenslåing av indikatorer gitt fra Østfoldforskning. Ved prosjektets slutt skal det være utarbeidet konsepter som kan brukes videre i utformingen av mobilapplikasjon for kommunikasjonen av miljø & sosiale forhold for å skape interesse for et mer bærekraftig forbruk og bidra til at forbruker laster ned mobilapplikasjonen for å få denne informasjonen. Det vil også bli utført en sammenslåing av indikatorer for miljø & sosiale forhold som Østfoldforskning utarbeidet for å skape bedre oversikt over informasjonen når forbruker laster ned mobilapplikasjonen.

    Den endelige rapporten som følger gjengir da produktutviklingsmetodikken til Ulrich & Eppinger, fra boken Product Design and Development (2012), og viser hvordan jeg systematisk har valgt å gjennomføre prosjektet ved hjelp av teori og metoder i produktutviklingsprosessen.

     

    Hovedoppgavene i prosjektet

    Hovedoppgavene i prosjektet er beskrevet i prosjektdirektivet på de fem neste sidene. Prosjektdirektivet er opprettet som en avtale som definerer prosjektets mål, arbeidsomfang, og rammebetingelser, som regulerer forholdet mellom oppdragsgiver og meg selv.

    Denne skal sikre at oppdragsgiver, utførende organisasjon, og prosjekt, er kjent med og har samme forståelse for hva prosjektet går ut på og hvordan det skal gjennomføres. Prosjektdirektivet for dette prosjektet er utarbeidet i samarbeid med oppdragsgiver, og på denne måten har begge parter en klar forståelse av avtalens innhold og intensjon. (Skattum & Hatling, 2010, s. 50). I dette prosjektdirektivet vil en finne informasjon om:

     


    • Overordnet informasjon som prosjektnavn, tittel, og varighet

    • Prosjektorganisering

    • Prosjektbeskrivelse med mål og hovedtiltak

    • Rammebetingelser og grunnlagsdokumentasjon

    • Fremdriftsplan (milepælsplan)

    • Prosjektplaner og statusrapportering


     

    Organisering

    Prosjektgruppens leder: Tina Agerup Schei

    Prosjektdeltakere: Tina Agerup Schei

    Styringsgruppens leder: Synnøve Rubach

    sekretær: Cecilia Askham

    veileder/deltakere: Gunnar Andersson

     

    Referansegruppe/-personer: Synnøve Rubach

                                                         Cecilie Askham

                                                         Gunnar Andersson

     

     

    B.Prosjektbeskrivelse

     Bakgrunn for prosjektet er et ønske fra Østfoldforskning om konsepter til kommunikasjon for miljø & sosiale forhold for moteprodukter og en sammenslåing av indikatorer for denne informasjonen som er blitt lagt frem av Østfoldforskning.

     Hensikten med prosjektet er å skape interesse for miljø & sosiale forhold og ha ferdigstilt indikatoroppsett til en mobilapplikasjon som skal utvikles videre. En vellykket gjennomføring av prosjektet skal føre til at det i videre utvikling av mobilapplikasjon er utarbeidet konsepter som vil bidra til å skape interesse for denne informasjonen.

     

    Resultatmål- konkrete mål som skal realiseres i prosjektperioden

    • Endelig konsept for å skape interesse for informasjon om miljø & sosiale forhold

    • Skape interesse for å ta mer bærekraftige valg ved innkjøp av moteprodukter

    • En begrunnet sammenslåing av indikatorer


     

    Hovedtiltak

    • Følge produktutviklingsmetodikken til Ulrich, K. T., & Eppinger, S. D, (2012), fra boken Product Design and Development

    • Gjennomføre en litteratur og web-søk på indikatorer og formidlingseksempler og skape en oversikt over betydningen av de forskjellige indikatorene.

    • Utføre spørreundersøkelser  for å identifisere kundebehov

    • Utvikle konsepter som skal dekke kundebehov

    • Utarbeide konsepter for å skape interesse for miljø og sosiale forhold knyttet til moteprodukter.


     Effektmål - Hensikt med prosjektet

    • Utarbeide konsepter som kan bidra til interesse for informasjon om miljø & sosiale forhold og videre utvikling av mobilapplikasjon for Østfoldforskning og Fretex AS.

    • Utføre en sammenslåing av indikatorer for miljø & sosiale forhold til oppsett av informasjonen i mobilapplikasjon


     Individuelle mål:

    • Informasjonsinnhenting om indikatorer for miljø & sosiale forhold for økt forståelse om miljø-og sosiale forhold

    • Gjennomføre sammenslåing av indikatorer med begrunnelse

    • Identifisere kundebehov for interesseskapning av miljø & sosiale forhold ved survey og intervjuer

    • Utarbeide konsepter for interesse for miljø & sosiale forhold og inspirere til et mer bærekraftig forbruk

    • Utføre screening og scoring i for å komme frem til endelig konsept


     

    Prosjektets rammebetingelser og avgrensinger

    • Denne bachelor oppgaven er et samarbeid mellom Østfoldforskning AS og Høyskolen i Østfold med mulighet for å arbeide på kontor på Forskningsparken i Oslo, men ha møter med Synnøve og Cecilia på kontor i Fredrikstad, eller via skype.

    • Prosjektet er forbeholdt oppdragsgivers forespørsel om å fremstille konsepter for å skape interesse for informasjon om miljø & sosiale forhold.

    • Med interesse for informasjon om miljø & sosiale forhold menes det interesse for å laste ned mobilapplikasjon som vil formidle denne informasjonen til forbruker og interesse skapning før før dette.

    • Det er begrensninger i prosjektet tilknyttet tid, litteratur og arbeidskraft da oppgaven blir skrevet av en person alene

    • Det vil ikke bli tatt økonomiske vurderinger rundt konseptutviklingen da dette vil kunne begrense arbeidet

    • Det forekommer ingen økonomiske rammebetingelser i prosjektet

    • I henhold til emnebeskrivelsen vil jeg forholde meg til de faglige rammebetingelsene for bachelorprosjektet i emne IR137513 Bacheloroppgave med vitenskapsteori og metode, ved Høgskolen i Østfold


     

    Grunnlagsdokumentasjon

    Faglitteratur er: Ulrich, K. T., & Eppinger, S. D. (2012). Fra boken Product Design and Development. New York: Mc Graw-Hill

    Informasjon fra oppdragsgiver:

    • Power Point QR-prosjekt av Cecilia Askham

    • Østfold forskning rapport: Askham, C., Gram-Hanssen, I., Johansen, I. J. B., Rubach, S., Valente, C. (2016). Arbeidspakke 1 i Redesign QR prosjektet. OR.22.16.


     

    Er prosjektet et delprosjekt eller en del av et større hovedprosjekt/program?    ja

     

    Prosjektplaner og statusrapportering

    Skal det utarbeides milepælplan og prosjektansvarskart for prosjektet? ja

    Ansvarlig: Tina Agerup Schei

    Frist: 20.01.2017

     

    Skal det rapporteres regelmessig om status og fremdrift i prosjektet? ja

    Avsender: Tina Agerup Schei

    Mottaker: Gunnar Andersson, Synnøve Rubach & Cecilia Askham

    Frekvens: månedlig

    Første rapportering: 11.01.2017

    Når skal sluttrapport om prosjektet være ferdigstilt?

    Ansvarlig: Tina Agerup Schei

    Frist: 08.06.2017

     

    Underskrifter

     

     

    Tina Agerup Schei

    .........................          ............................   ................................   ..................................

  • Test nr.3 er startet

    Test nr.3 er startet

    Regulering av raffinørlinje - Publisert den 21. april 2017 av tormv

    Evaluering av test 2: 
    Etter to dager ser vi at systemet ikke oppfører seg som ønsket. Det har vært perioder hvor operatørene igjen måtte styre systemet i manuelt. I tillegg har endringen medført at nivåreguleringen (når den har klart seg i auto) har blitt mer nøyaktig, med dette på bekostning av større effektsvingninger i rejektraffinøren.

    Test 3:
    Test nr. 3 ble startet i går. Denne testen baserer seg på justeringer av rene prosessparametre, altså ingen endringer av reguleringssløyfene. Når vi gravde dypt nok etter test 1, viste det seg av spevannsystemet tilknyttet rejektbehandlingens konsistensreguleringer var i metning. Det betyr at spevannsystemet ikke klarte å levere det ønskede trykket. Derfor ønsket vi å enten senke produksjonen slik at vannforbruket ble lavere, eller justere ned trykket på spevannsystemet slik at trykkreguleringsventilen som stod i 100 % ventilåpning skulle komme inn i et reguleringsområde (altså strupe ventilåpningen). Sistnevnte alternativ ble valgt fordi det av økonomiske årsaker er lite ønskelig å senke produksjonen. I tillegg til dette oppdaget vi at utspedningsventilene før sekundærsilene i primærsileriet også lå med 100 % ventilåpning når prosessen ble belastet med en viss produksjonsmengde. Det var disse ventilene som vekket vår interesse i utgangspunktet. Når operatørene reduserte totalproduksjonen til under denne grensen begynte disse ventilene å strupe ganske mye. Dette resulterte deretter i at trykket på spevannsystemet økte, noe som igjen påvirket alle de andre spevannsforbrukerne på nettet.

    Ting ser mer lovende ut nå: Trendene fra kvelden i går og natten viser stabil effekt på rejektraffinøren og god regulering på nivået i rejektummen. I tillegg har det blitt gjort relativt store endringer i produksjonen (forstyrrelser) som prosessen har taklet fint. Hvorvidt dette skyldes endringene som er gjort i test 3, eller om dette er tilfeldigheter er foreløpig for tidlig å si noe om.

    I løpet av dagen har vi fått operatørene til å pushe grensene (øker produksjonen) til systemet for å se hvordan det responderer, dette takler systemet godt selv om spevannsystemet igjen går i «metning» (som forventet). Det oppstår litt problemer når prosessen kjøres ned igjen i det øyeblikket spevannsystem-trykket blir høyt nok til at det oppnås regulering av dette, noe vi mener støtter vår teori. Det blir besluttet å sette tilbake prosessparametre til slik det var før test 3, og se om svingningene kommer tilbake i løpet av helgen. Det blir spennende å se hvordan dette har gått på mandag!

  • Test nr.2

    Test nr.2

    Regulering av raffinørlinje - Publisert den 18. april 2017 av tormv

    Neste test er i gang! I test 2 gjeninnføres integralvirkningen i regulatoren, slik at vi igjen har en PI-regulator. Vi har forsøkt å beregne dempingsfaktoren slik at vi oppnår kritisk demping i nivåreguleringen av samme tank som vi arbeidet med ved forrige forsøk. Dette er ingen eksakt vitenskap siden det var/er meget vanskelig å beregne prosessforsterkningen i denne tanken. Den er såpass «koblet» at en endring i pådraget ikke gir et rent sprang i nivået. Med dette menes at nivået justerer seg inn etter det nye pådraget eller referansen (settpunktet), slik at man kan beregne nivåendring per pådragsendring.
    Problemet vårt var at en endring i ønsket nivå (eller ren pådragsendring) også ble etterfulgt av ting som endringer i tilført vannmengde i konsentrasjonsreguleringer, tilbakestrømning fra rejektsileriet, spevannstilførsler, endret dampproduksjon i raffinøren, etc. Det var altså meget vanskelig å se hvilken effekt pådraget hadde på nivået alene. Prosessforsterkningen ble derfor beregnet etter beste evne vha. flere gunstige pådragsendringer funnet i Aspentech (trendprogram).

  • Evaluering av den første testen

    Evaluering av den første testen

    Regulering av raffinørlinje - Publisert den 7. april 2017 av tormv

    Første test er nå ferdig og evaluert. Kort oppsummert så er operatørene veldig fornøyd med endringen, siden de ikke lenger trenger å justere manuelt. Nivåreguleringen som vi justerte har gått i automatisk modus i store deler av testperioden. Dette viser en god sammenheng mellom teorien og argumentet for testen i utgangspunktet.

    Oppdragsgiver er også enig i at det er en forbedring, men mener at vi ikke er i mål med denne endringen alene. Det er fortsatt noe svingninger på rejektraffinørens effekt, dette må vi fortsette å jobbe med for å få redusert til et minimum. I tillegg er det den åpenbare svakheten i at man får statiske avvik mellom stabilisert nivå og ønsket nivå med P-regulatoren. Derfor må integralvirkningen reintroduseres, men dette må gjøres slik at vi oppnår stabilitet samt løser den faktiske problemstillingen. Utover dette har evalueringen av test 1 har også satt oss på sporet av at noe av problemet kan stamme fra konsentrasjonsreguleringer eller spevannsystemet. Dette er noe vi kommer til å undersøke videre.

  • Pressemelding

    Pressemelding

    - Publisert den 22. april 2017 av tinaas

    Pressemelding

     

    Konseptutvikling for kommunikasjon av miljø & sosiale forhold knyttet til moteprodukter

     

    Jeg er en student ved studiet Innovasjon og Prosjektledelse ved Høyskolen i Østfold. Min oppdragsgiver er Østfoldforskning, som i samarbeid med Fretex har arbeidet med Redesign QR prosjektet siden 2016. Før jeg kom inn i bildet hadde de blant annet utført en forbrukerundersøkelse for å undersøke interessen for informasjonen om miljø & sosiale forhold og bestemt at denne informasjonen skal kommuniseres ut via en mobilapplikasjon.

    I dag lever vi i et bruk og kast samfunn, noe som er en skummel utvikling for jordkloden vår. Nordmenn kjøper blant annet nye klær for over 30 milliarder i året og forbruket av klær og sko er firedoblet i løpet av de siste 20 årene.

    Med økt bevissthet rundt de miljømessige og sosiale forholdene rundt moteprodukter vi kjøper kan vi bidra til mindre klimautslipp, søppel, forurensning og mindre rasering av verdifull natur og utryddelse av arter.

    Min oppgave er å medvirke til at denne bevisstheten økes ved å utarbeide konsepter som vil skape interesse hos forbruker for miljø & sosiale forhold ved kjøp av moteprodukter.

    Med smart phone laster man ned mobilapplikasjoner for å gjøre hverdagen enklere med handlelister, treningsprogram, diettplanlegning, nyhetsoppdateringer, budsjettoversikt, dating og til avkobling i form av spill. En strømløs mobil kan altså legge store hindringer i hverdagslivet. Hvor mange mobilapplikasjoner du har på din telefon varierer ut i fra interesser og hvor mye lagringsplass du har på telefonen din og den må være underholdene eller inneha en hverdagsverdi. Hva som er de viktigste punktene for å skape interesse hos forbruker til å laste ned en mobilapplikasjon om miljø & sosiale forhold er hovedfokus i min oppgave, og jeg håper å kunne utarbeide konsepter som vil være til god hjelp i videre arbeid med å skape interesse for et bærekraftig forbruk.

     

    Jeg håper å kunne engasjere mennesker til en bærekraftig livsstil og har derfor et ønske om publisering i deres blad om dette prosjektet.

     

    Håper å høre fra dere.

     

     

    Mvh Tina Agerup Schei

    Tlf: 92835609

  • Om oppgaven

    Om oppgaven

    - Publisert den 9. februar 2017 av expo17

    Bakgrunn for oppgaven

    I 2016 startet Østfoldforskning prosjektet Redesign QR prosjektet i samarbeid med Fretex A/S. Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet for en periode på tre år (2016-2019). Formålet med prosjektet er å utvikle en mobilapplikasjon som kan formidle de miljømessige og sosiale forholdene som er relevante i produksjon av Fretex redesign-produkter til forbrukeren. Målet med denne applikasjonen er å påvirke forbrukeren til å ta stilling til de miljømessige og sosiale forholdene i kjøpsøyeblikket og inspirere til et mer bærekraftig forbruk.

     

    Om oppgaven

    I dag lever vi i et bruk og kast samfunn, noe som er en skummel utvikling for jordkloden vår. Nordmenn kjøper blant annet nye klær for over 30 milliarder i året og forbruket av klær og sko er firedoblet i løpet av de siste 20 årene.

    Med økt bevissthet rundt de miljømessige og sosiale forholdene rundt moteprodukter vi kjøper kan vi bidra til mindre klimautslipp, søppel, forurensning og mindre rasering av verdifull natur og utryddelse av arter.

    Min oppgave er å medvirke til at denne bevisstheten økes ved å utarbeide konsepter som vil skape interesse hos forbruker for miljø & sosiale forhold ved kjøp av moteprodukter.   

  • En rask oppdatering

    En rask oppdatering

    Analyse av vann - Publisert den 22.04.2017 av Ingeborg Paus Wik

    Her kommer en liten oppdatering på framgangen i prosjektet så langt. I uke 13 startet vi med testkjøring av drikkevann. Testkjøringen skaffet oss erfaringer og bygde opp rutiner rundt analysene. Når testkjøringen var gjennomført var det bare å hive seg rundt i en ny uke med analyser, hvor vi kjørte drikkevann igjen. Prøvene ble analysert hver dag i løpet av uka på en robot kalt «Laura». Ho «Laura» er en trofast medspiller i dette prosjektet og kommer til å nevnes flere ganger.

  • Overflatevann

    Overflatevann

    Analyse av vann - Publisert den 22.04.2017 av Ingeborg Paus Wik

    Tirsdag var vi ute i strålende vårsol og hentet prøver i bekker, tjern og innsjøer i både Østfold og Akershus. Det ble tatt hele 17 ulike prøver som representerer overflatevann. "Laura"har nå kjørt prøvene hele uka og nå gjenstår det bare en siste kjøring i dag før nok en prøveuke en omme.

    Behandling av rådata fra kjøring av drikkevann er i gang og v
    i gleder oss til å se hvordan resultatene blir!

  • Kronikk i Dagbladet: Tre scenarier etter det franske valget søndag

    Kronikk i Dagbladet: Tre scenarier etter det franske valget søndag

    AreaS - Publisert den april 21, 2017 av fro

    Kronikk skrevet av Franck Orban i Dagbladet 21. april 2017. Kronikken finner du her.




    Tre scenarier etter det franske valget søndag


    Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold/Forskningsgruppen AreaS


    Det er få dager igjen før vi får vite hvem som blir de to vinnerne av første valgomgang av det franske presidentvalget. En rekke medier ser seg tjent med en ekstra fokusering på Marine Le Pen på grunn av Brexit, Trump og forventingen om at den høyrepopulistiske bølgen sprer seg videre i Europa. I virkeligheten er usikkerheten om valgutfallet total. Dermed to sentrale spørsmål: hvordan stemmer man i dette valget og hva kan man si om årets valgdeltagelse?Presidentvalget i Frankrike er et direkte valg med to omganger. Det gjelder også for parlamentsvalget som følger presidentvalget i år 11. og 18. juni og som egentlig vil være det viktigste valget i Frankrike. Det er sistnevnte – og ikke presidentvalget -, som vil avgjøre hvor mye makt den nyvalgte presidenten vil ha i forhold til nasjonalforsamlingen.


    Første valgomgang er søndag 23. april. Får én av årets 11 kandidater over 50% av stemmene med en gang, er han eller hun direkte valgt. Det har aldri skjedd under den V. Republikk, dvs. siden 1958. Dersom ingen kandidat får over 50 %, går man videre til en andre omgang 7. mai mellom de to kandidatene som har fått flest stemmer etter første runde.







    Alle kommentatorer i årets valg har i bakhodet erfaringene fra Brexit og valget i USA. De vet dermed at meningsmålinger kun er retningsgivende og skal tolkes uhyre forsiktig. Frem til nå har ulike prognoser om valgutfallet skissert tre ”momenter”.

    Det første momentet fulgte Fillons overraskende seier ved primærvalget for Republikanerne. I kjent”Kill Bill”-stil kvittet franske velgere seg med høyrekandidatene som symboliserte Sarkozy- eller Chirac-perioden og som i tillegg gjorde iherdige forsøk på å fremstå som forandringsfaktorer i fransk politikk. De samme velgerne tok et lignende oppgjør med primærvalget for venstresiden og vraket den opplagte kandidaten for sosialistpartiet Manuel Valls.

    Mange så derfor for seg at Fillon hadde en bulevard foran seg og umulig kunne tape presidentvalget i 2017. Det samme hadde man forresten sagt om sosialistpartiets kandidat til presidentvalget i 2002 Lionel Jospin… som til slutt ikke klarte å gå videre til andre valgomgang og ble slått av Jean-Marie Le Pen, far til Marine.

    En skandalerammet Fillon sliter nå fortsatt med å fremstå som en troverdig presidentkandidat med nok politisk tyngde til å få aksept for en drastisk innsparingspakke som vil kunne ramme mange franskmenn. Men sjanseløs er han absolutt ikke. Paradoksalt nok lykkes han til en viss grad med en omvendt psykologi som går ut på at velgerne ikke trenger å like ham for å stemme på ham. De må bare tro at han er den mest kapable av alle kandidater til å få Frankrike på rett kjøl igjen.

    Det andre momentet som preget meningsmålingene var duetten Le Pen-Macron som ledet i meningsmålinger frem til bare noen få uker før første omgang. Kommentatorene så for seg at første valgomgang var en ren formalitet og at en meget stabil Le Pen på rundt 25% ville møte kometen Emmanuel Macron i det som skulle bli et episk oppgjør mellom et ”åpent Frankrike” og et ”lukket Frankrike.” Andre spesialister fremstilte dette oppgjøret – og det inkluderer meg -, som en kamp mellom systemutfordrerne Macron og Le Pen mot systemrepresentantene. Macron er en anti-system kandidat som forkaster den tradisjonelle venstre-høyre aksen ved å omfavne begge samtidig (både-òg). Marine Le Pen er en utenfor-system kandidat som praktiserer en gjøkunge-taktikk, dvs. at hun må kapre velgere fra venstre- og høyrekandidatene for å vinne (verken-eller).

    Det tredje og siste momentet er vi nå midt opp i. Avstanden mellom kandidatene tetter seg igjen og vi står med fire kandidater med rundt +/-20% i meningsmålingene som kan ha et håp om å kunne gå videre til andre valgomgang dersom de samme målingene tolker feilmarginen feil. Ikke minst står vi foran tre scenarier.

    I et «moderat scenario» (Fillon som representant for høyresiden og Macron som representant for den reformorienterte venstresiden) vil Fillon og Macron møtes i et oppgjør som handler om hvem av de to som mest effektivt og med minimale skader på det sosiale samholdet kan reformere Frankrike uten å sette på spill landets EU-medlemskap.

    I et «moderat-radikalt scenario» vil derimot én av de to førstnevnte kandidat møte en motkandidat fra det radikale venstre (Mélenchon) eller det radikale høyre (Le Pen). Et slikt oppgjør vil kunne fremstilles som en kamp mellom ”system-representanter” (eliten, kapitalister, multikulturalister, europeister) og ”Folket” (sett fra Mélenchons og Le Pens vinkel), eller mellom ”reformister” og ” melankolikere” (sett fra Macrons og Fillons vinkel).

    I et tredje og siste «radikalt apokalyptisk scenario» får franske velgeres vrede uante proporsjoner ved at de to radikale kandidater fra motsatt politisk fløy møtes i et endelig oppgjør som handler om hvordan Frankrike kan tørre å si nei til eliten, kapitalister, multikulturalister og EU. Dette scenario er mest urovekkende for de som har lest programmet til Mélenchon og Le Pen, men er ikke helt utenkelig lenger gitt den samme feilmarginen vi nevnte tidligere.

    Stilt foran disse ulike scenariene, er velgernes forvirring maksimal. En måling nylig foretatt av IFOP hadde et anslag på 30 % velgere som sier at de ikke vet hvem de kommer til å stemme på og om de i det hele tatt vil stemme. Denne andelen vil reduseres opp mot de siste dagene før valget, men kan gi avgjørende utslag når feilmarginen mellom de fire kandidater ligger på under 5%.

    Antallet sofasittere ved første omgang av presidentvalget i 2012 lå på 20,53%, mot 16,22% i 2007 og 28,4 % i 2002. Hvem klarer å mobilisere nølerne og hvordan vi disse fordele seg mellom kandidatene? Bare en prosentandel av disse kan faktisk skille vinnerne fra taperne. Det finnes også velgere som ikke kjenner seg igjen i kandidatene og som vil stemme blankt. En meningsmåling foretatt av IFOP 28. mars 2017 viste at opp til 40% av velgerne ville vurdere å stemme blankt om de bare kunne. Blanke stemmer er ikke medregnet i sluttellingen. Ved tidligere presidentvalg har de vært tatt sammen med ikke-godkjente stemmer. Ved første omgang i 2012 utgjorde det 1,92% av stemmene (701 190). Det er mer enn i 2007 (1,44%), men mindre enn i 2002 (3,38%). Dette er også stemmer som kan få avgjørende betydning i en situasjon preget av små marginer mellom kandidatene.

    Til slutt står vi igjen med meningsmålingers troverdighet. I løpet av de siste ukene har de vært stabile i å vise at duetten Macron-Le Pen nå har blitt til en kvartett med Mélenchon og Fillon. Men de tok feil under begge primærvalg i år og bommet også på vinnerne etter første omgang i 2002 og i 1995. Nye feil er dermed mulige. Er Marine le Pen overvurdert før første omgangen? Er hun undervurdert foran andre omgang? Kan Fillon tette igjen avstanden til Macron og Le Pen? Kan Mélenchon gå forbi både Fillon og enten Macron eller Le Pen? Ingen tør svare på disse spørsmålene.

    En praktisk måte å løse dette dilemmaet på blant spesialister er å rasjonalisere velgernes oppførsel ved å snakke om ”nyttig stemme” (le vote utile). Per dags dato er det kun Fillon som etter størst sannsynlighet vil ha et flertall i nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget i juni. Macron vil muligens kunne få det hvis han får støtte både fra venstre- og høyresiden, men vil betale en høy pris for dette. Hverken Mélenchon eller Le Pen kan få det. Vil altså velgerne ha en nyvalgt president som må innlede sitt femårsmandat med et påtvunget politisk samboerskap med opposisjonen? Og hvilken opposisjon blir det da?

    Det er likevel usikkert hvor mye slik rasjonalisering og etterpåklokskap veier opp mot velgernes raseri og ønske om på en eller annen måte å gjøre tabula rasa. Pågripelsen av to menn i Marseille på tirsdag som skal ha planlagt terroraksjoner mot kandidater til årets presidentvalg på vegne av IS og terrorangrepet på Champs-Élysées i Paris torsdag kveld hvor en politimann ble drept og to andre politimenn og en turist såret - og som IS har påtatt seg ansvaret for -, viser at terrorisme - slik det skjedde i Madrid i mars 2004 – vil forsøke å påvirke valgutfallet ved å polarisere opinionen i enda større grad. Hvorvidt dette kan lykkes er uvisst. Slike angrep tjener riktignok kandidater som Fillon og Le Pen som har hatt den hardeste linjen mot islamistisk terrorisme. På en annen side har alle kandidater mye å tape ved å overspille terrorfaren midt i valgkampinnspurten og dermed vise at de ikke klarer å fremstå som en samlende figur for nasjonen i dramatiske tider. En annen ting er at franskmenn på godt og ondt har blitt vant til terrorangrep. Det skal mer til for å skremme de aller fleste til å gå og stemme på søndag.

    Et siste spørsmål er gallupinstitutters reelle grad av selvstendighet. Det finnes åtte av dem i Frankrike som er akkreditert for å foreta valgmålinger. Noen har vært lenge i medielandskapet (TNS Sofres, BVA, IFOP, Harris interactive, IPSOS), mens andre som Opinionway, Odoxa eller Elabe er nykommere. TNS Sofres er størst og ble grunnlagt i 1963, etterfulgt av IPSOS (grunnlagt I 1975) og BVA (etablert i 1970), med IFOP på fjerdeplass.

    Under valgkampen sirkulerte en rekke ”fake news” i sosiale medier som hevdet at alle institutter var kontrollert av kjente, rike entreprenører som Bolloré, Drahi, Pinault og Parisot og støttet Emmanuel Macron. En twittermelding hevdet spesielt at CSA tilhører Bolloré-gruppen, BVA Bolloré, Drahi og Rothschild.

    Laurence Parisot, som tidligere har ledet arbeidsgivernes fagforening MEDEF, er hovedaksjonær i IFOP. IPSOS skal også være eid av Pinault-gruppen og Fidelity (amerikansk investeringsfond), mens SOFRES eies av det samme Fidelity-fondet. Avisen Le Monde gravde videre og avskrev et slikt forhold til tunge næringsinteresser av to grunner. For det første er eierskapsforholdet mer spredt enn det som hevdes av kritikerne. For det andre må alle parter følge et etisk charter som reduserer risikoen for manipulasjon. Sist men ikke minst er slike gallupinstitutter underlagt streng kontroll av en offentlig kommisjon som har ansvar for å granske måten meningsmålinger lages på.

    En dokumentar lagd av Envoyé Spécial 13. april 2017 er mer kritisk til profesjonaliteten og nøytraliteten som disse gallupinstitutter gjerne reklamer for og varsler tvert imot om stor fallhøyde. En slik skepsis overfor instituttenes evne til å finne representative velgerutvalg som gjenspeiler faktiske samfunnsforhold har den siste tiden ført til at flere bruker algoritmer og overvåking av sosiale medier fremfor meningsmålinger.

    Vil vi virkelig være tjent med en slik utvikling?


  • Kronikk i Dagbladet: Tre scenarier etter det franske valget søndag

    Kronikk i Dagbladet: Tre scenarier etter det franske valget søndag

    DIXIT TACITUS - Publisert den 21. april 2017 av fro

    Innlegget mitt for Facebook-gruppen "Tur de France" har blitt en kronikk som kom i Dagbladet 21. april. Kronikken finner du her. Teksten følger under.

     




    Tre scenarier etter det franske valget søndag


    Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold/Forskningsgruppen AreaS









    Det er få dager igjen før vi får vite hvem som blir de to vinnerne av første valgomgang av det franske presidentvalget. En rekke medier ser seg tjent med en ekstra fokusering på Marine Le Pen på grunn av Brexit, Trump og forventingen om at den høyrepopulistiske bølgen sprer seg videre i Europa. I virkeligheten er usikkerheten om valgutfallet total. Dermed to sentrale spørsmål: hvordan stemmer man i dette valget og hva kan man si om årets valgdeltagelse?Presidentvalget i Frankrike er et direkte valg med to omganger. Det gjelder også for parlamentsvalget som følger presidentvalget i år 11. og 18. juni og som egentlig vil være det viktigste valget i Frankrike. Det er sistnevnte – og ikke presidentvalget -, som vil avgjøre hvor mye makt den nyvalgte presidenten vil ha i forhold til nasjonalforsamlingen.

    Første valgomgang er søndag 23. april. Får én av årets 11 kandidater over 50% av stemmene med en gang, er han eller hun direkte valgt. Det har aldri skjedd under den V. Republikk, dvs. siden 1958. Dersom ingen kandidat får over 50 %, går man videre til en andre omgang 7. mai mellom de to kandidatene som har fått flest stemmer etter første runde.

    Alle kommentatorer i årets valg har i bakhodet erfaringene fra Brexit og valget i USA. De vet dermed at meningsmålinger kun er retningsgivende og skal tolkes uhyre forsiktig. Frem til nå har ulike prognoser om valgutfallet skissert tre ”momenter”.

    Det første momentet fulgte Fillons overraskende seier ved primærvalget for Republikanerne. I kjent”Kill Bill”-stil kvittet franske velgere seg med høyrekandidatene som symboliserte Sarkozy- eller Chirac-perioden og som i tillegg gjorde iherdige forsøk på å fremstå som forandringsfaktorer i fransk politikk. De samme velgerne tok et lignende oppgjør med primærvalget for venstresiden og vraket den opplagte kandidaten for sosialistpartiet Manuel Valls.

    Mange så derfor for seg at Fillon hadde en bulevard foran seg og umulig kunne tape presidentvalget i 2017. Det samme hadde man forresten sagt om sosialistpartiets kandidat til presidentvalget i 2002 Lionel Jospin… som til slutt ikke klarte å gå videre til andre valgomgang og ble slått av Jean-Marie Le Pen, far til Marine.

    En skandalerammet Fillon sliter nå fortsatt med å fremstå som en troverdig presidentkandidat med nok politisk tyngde til å få aksept for en drastisk innsparingspakke som vil kunne ramme mange franskmenn. Men sjanseløs er han absolutt ikke. Paradoksalt nok lykkes han til en viss grad med en omvendt psykologi som går ut på at velgerne ikke trenger å like ham for å stemme på ham. De må bare tro at han er den mest kapable av alle kandidater til å få Frankrike på rett kjøl igjen.

    Det andre momentet som preget meningsmålingene var duetten Le Pen-Macron som ledet i meningsmålinger frem til bare noen få uker før første omgang. Kommentatorene så for seg at første valgomgang var en ren formalitet og at en meget stabil Le Pen på rundt 25% ville møte kometen Emmanuel Macron i det som skulle bli et episk oppgjør mellom et ”åpent Frankrike” og et ”lukket Frankrike.” Andre spesialister fremstilte dette oppgjøret – og det inkluderer meg -, som en kamp mellom systemutfordrerne Macron og Le Pen mot systemrepresentantene. Macron er en anti-system kandidat som forkaster den tradisjonelle venstre-høyre aksen ved å omfavne begge samtidig (både-òg). Marine Le Pen er en utenfor-system kandidat som praktiserer en gjøkunge-taktikk, dvs. at hun må kapre velgere fra venstre- og høyrekandidatene for å vinne (verken-eller).

    Det tredje og siste momentet er vi nå midt opp i. Avstanden mellom kandidatene tetter seg igjen og vi står med fire kandidater med rundt +/-20% i meningsmålingene som kan ha et håp om å kunne gå videre til andre valgomgang dersom de samme målingene tolker feilmarginen feil. Ikke minst står vi foran tre scenarier.

    I et «moderat scenario» (Fillon som representant for høyresiden og Macron som representant for den reformorienterte venstresiden) vil Fillon og Macron møtes i et oppgjør som handler om hvem av de to som mest effektivt og med minimale skader på det sosiale samholdet kan reformere Frankrike uten å sette på spill landets EU-medlemskap.

    I et «moderat-radikalt scenario» vil derimot én av de to førstnevnte kandidat møte en motkandidat fra det radikale venstre (Mélenchon) eller det radikale høyre (Le Pen). Et slikt oppgjør vil kunne fremstilles som en kamp mellom ”system-representanter” (eliten, kapitalister, multikulturalister, europeister) og ”Folket” (sett fra Mélenchons og Le Pens vinkel), eller mellom ”reformister” og ” melankolikere” (sett fra Macrons og Fillons vinkel).

    I et tredje og siste «radikalt apokalyptisk scenario» får franske velgeres vrede uante proporsjoner ved at de to radikale kandidater fra motsatt politisk fløy møtes i et endelig oppgjør som handler om hvordan Frankrike kan tørre å si nei til eliten, kapitalister, multikulturalister og EU. Dette scenario er mest urovekkende for de som har lest programmet til Mélenchon og Le Pen, men er ikke helt utenkelig lenger gitt den samme feilmarginen vi nevnte tidligere.

    Stilt foran disse ulike scenariene, er velgernes forvirring maksimal. En måling nylig foretatt av IFOP hadde et anslag på 30 % velgere som sier at de ikke vet hvem de kommer til å stemme på og om de i det hele tatt vil stemme. Denne andelen vil reduseres opp mot de siste dagene før valget, men kan gi avgjørende utslag når feilmarginen mellom de fire kandidater ligger på under 5%.

    Antallet sofasittere ved første omgang av presidentvalget i 2012 lå på 20,53%, mot 16,22% i 2007 og 28,4 % i 2002. Hvem klarer å mobilisere nølerne og hvordan vi disse fordele seg mellom kandidatene? Bare en prosentandel av disse kan faktisk skille vinnerne fra taperne. Det finnes også velgere som ikke kjenner seg igjen i kandidatene og som vil stemme blankt. En meningsmåling foretatt av IFOP 28. mars 2017 viste at opp til 40% av velgerne ville vurdere å stemme blankt om de bare kunne. Blanke stemmer er ikke medregnet i sluttellingen. Ved tidligere presidentvalg har de vært tatt sammen med ikke-godkjente stemmer. Ved første omgang i 2012 utgjorde det 1,92% av stemmene (701 190). Det er mer enn i 2007 (1,44%), men mindre enn i 2002 (3,38%). Dette er også stemmer som kan få avgjørende betydning i en situasjon preget av små marginer mellom kandidatene.

    Til slutt står vi igjen med meningsmålingers troverdighet. I løpet av de siste ukene har de vært stabile i å vise at duetten Macron-Le Pen nå har blitt til en kvartett med Mélenchon og Fillon. Men de tok feil under begge primærvalg i år og bommet også på vinnerne etter første omgang i 2002 og i 1995. Nye feil er dermed mulige. Er Marine le Pen overvurdert før første omgangen? Er hun undervurdert foran andre omgang? Kan Fillon tette igjen avstanden til Macron og Le Pen? Kan Mélenchon gå forbi både Fillon og enten Macron eller Le Pen? Ingen tør svare på disse spørsmålene.

    En praktisk måte å løse dette dilemmaet på blant spesialister er å rasjonalisere velgernes oppførsel ved å snakke om ”nyttig stemme” (le vote utile). Per dags dato er det kun Fillon som etter størst sannsynlighet vil ha et flertall i nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget i juni. Macron vil muligens kunne få det hvis han får støtte både fra venstre- og høyresiden, men vil betale en høy pris for dette. Hverken Mélenchon eller Le Pen kan få det. Vil altså velgerne ha en nyvalgt president som må innlede sitt femårsmandat med et påtvunget politisk samboerskap med opposisjonen? Og hvilken opposisjon blir det da?

    Det er likevel usikkert hvor mye slik rasjonalisering og etterpåklokskap veier opp mot velgernes raseri og ønske om på en eller annen måte å gjøre tabula rasa. Pågripelsen av to menn i Marseille på tirsdag som skal ha planlagt terroraksjoner mot kandidater til årets presidentvalg på vegne av IS og terrorangrepet på Champs-Élysées i Paris torsdag kveld hvor en politimann ble drept og to andre politimenn og en turist såret - og som IS har påtatt seg ansvaret for -, viser at terrorisme - slik det skjedde i Madrid i mars 2004 – vil forsøke å påvirke valgutfallet ved å polarisere opinionen i enda større grad. Hvorvidt dette kan lykkes er uvisst. Slike angrep tjener riktignok kandidater som Fillon og Le Pen som har hatt den hardeste linjen mot islamistisk terrorisme. På en annen side har alle kandidater mye å tape ved å overspille terrorfaren midt i valgkampinnspurten og dermed vise at de ikke klarer å fremstå som en samlende figur for nasjonen i dramatiske tider. En annen ting er at franskmenn på godt og ondt har blitt vant til terrorangrep. Det skal mer til for å skremme de aller fleste til å gå og stemme på søndag.

    Et siste spørsmål er gallupinstitutters reelle grad av selvstendighet. Det finnes åtte av dem i Frankrike som er akkreditert for å foreta valgmålinger. Noen har vært lenge i medielandskapet (TNS Sofres, BVA, IFOP, Harris interactive, IPSOS), mens andre som Opinionway, Odoxa eller Elabe er nykommere. TNS Sofres er størst og ble grunnlagt i 1963, etterfulgt av IPSOS (grunnlagt I 1975) og BVA (etablert i 1970), med IFOP på fjerdeplass.

    Under valgkampen sirkulerte en rekke ”fake news” i sosiale medier som hevdet at alle institutter var kontrollert av kjente, rike entreprenører som Bolloré, Drahi, Pinault og Parisot og støttet Emmanuel Macron. En twittermelding hevdet spesielt at CSA tilhører Bolloré-gruppen, BVA Bolloré, Drahi og Rothschild.

    Laurence Parisot, som tidligere har ledet arbeidsgivernes fagforening MEDEF, er hovedaksjonær i IFOP. IPSOS skal også være eid av Pinault-gruppen og Fidelity (amerikansk investeringsfond), mens SOFRES eies av det samme Fidelity-fondet. Avisen Le Monde gravde videre og avskrev et slikt forhold til tunge næringsinteresser av to grunner. For det første er eierskapsforholdet mer spredt enn det som hevdes av kritikerne. For det andre må alle parter følge et etisk charter som reduserer risikoen for manipulasjon. Sist men ikke minst er slike gallupinstitutter underlagt streng kontroll av en offentlig kommisjon som har ansvar for å granske måten meningsmålinger lages på.

    En dokumentar lagd av Envoyé Spécial 13. april 2017 er mer kritisk til profesjonaliteten og nøytraliteten som disse gallupinstitutter gjerne reklamer for og varsler tvert imot om stor fallhøyde. En slik skepsis overfor instituttenes evne til å finne representative velgerutvalg som gjenspeiler faktiske samfunnsforhold har den siste tiden ført til at flere bruker algoritmer og overvåking av sosiale medier fremfor meningsmålinger.

    Vil vi virkelig være tjent med en slik utvikling?


  • SKuL seminar: Hvordan gjøre og skrive en systematisk"literature review". 25.04, 11.30-15

    SKuL seminar: Hvordan gjøre og skrive en systematisk"literature review". 25.04, 11.30-15

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 11. februar 2017 av Hilde Wågsås Afdal

    Hvordan gjøre og skrive en systematisk "literature review"?

    Tid:  Tirsdag 25. april, kl. 11.30-15, lunsj blir servert!

    Sted: E1-042

    Påmelding: innen 21. april: HER

    Seminarinnhold:

    I dette seminaret blir det fokusert på ulike typer litteraturreview og hvordan disse konkret kan gjennomføres. Ulike eksempler på reviews fra utdanningsfeltet blir diskutert:

    Noen av disse vil være:

    Evans, C. (2013). Making sense of assessment feedback in higher education. Review of educational research83(1), 70-120.

    Keelchtermans, G. (2006). Teacher collaboration and collegiality as workplace conditions. A review. Zeitschrift für Pädagogik. 52, 220-237. 18 s.

    Mausethagen, S. (2013). A research review of the impact of accountability policies on teachers’ workplace relations. Educational Research Review, 9(1), 16-33.

    Prøitz, T. S. (2010). Learning outcomes: What are they? Who defines them? When and where are they defined? Educational assessment, evaluation and accountability22(2), 119-137.

    Vangrieken, K., Dochy, F., Raes, E. & Kyndt, E. (2015). Teacher collaboration: A systematic review. Educational Research Review. Vol. 15, 17-40. 24 s.

    Kursholdere: Førsteamanuensis Sølvi Mausethagen (HIOA)

    og

    førsteamanuensis Tine Prøitz (HSN)

  • Test123

    Test123

    Zaptec In France - Publisert den 20. april 2017 av nikolarh

    test test test test test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test testtest test test

  • Ny prøvetrekking og befaring

    Ny prøvetrekking og befaring

    Jordnagling - sikring av høy skråning ved Fv 502 Bårlidalen i Eidsvoll - Publisert den 20. april 2017 av markusjw

    I dag har Henrik og Markus vært på Eidsvoll og vært med på en ny prøvetrekking. Tre stag ble testet dratt ut og alt var bare bra.

    Vi inspiserte også de delene av skråningen som var ferdig, og dette så veldig bra ut.



    Jan og kollegaene fra SVV kontrollerer muren



    Muren blir veldig bra nedover hele skråningen



    Et godt bilde for hvordan jordnaglene bores inn i skråningen. Godt oppmerket er det også.



    Bilde av jordnaglene som venter på skråningen. De blå stagene har et ekstra epoxy-belegg og legges ytterst mtp. korrosjonsbeskyttelse osv. Stagene skjøtes med en enkel løsning for hånd.

  • Jula er ENDELIG ferdig!

    Jula er ENDELIG ferdig!

    Hvordan kan miljøklassifiseringsordninger som BREEAM-NOR bidra til færre byggskader - Publisert den 19. april 2017 av Fredrik Støle

    Etter påske er jula endelig ferdig og gruppen er klar til å legge inn mange timer på veien til å bli byggskade-konger!


    Forprosjekt rapport er levert med visuelle bidrag som Organisasjons-kartet.

    (Laget av Fredrik Støle)

    Fram til denne tid har vi diskutert problemstillinger, utført møter, sanket inn rapporter  og benyttet oss av veiledning fra Kjetil Gulbrandsen. Det er masse interessant data som ligger ute, men mye er ut-datert som har gjort oss veldig kilde kritiske. Kristian deltok på Fuktseminar 2017 og hele gruppen deltar på Sundtkvartalet 20. april.

    Selv om vi prøver å finne EN problemstilling finner vi mange spørsmål som fanger vår interesse. "Er TEK10 krav optimale for å redusere byggfukt-problematikk?" siden TEK10 stiller seg selv i det mest utsatte område.

    (Uvsløkk, S.: Passivhus 2011 - Myter og Fakta. Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og balansert ventilasjon. SINTEF Byggforsk . 2011.)

    Vi har sanket inn MYE interessant informasjon angående grønne bygg og skader generelt som vi vil dele på bloggen og tilslutt i vår bachelor.

  • Hallo bachleroppgave!

    Hallo bachleroppgave!

    Verdistrømskartlegging ved Nexans - Publisert den 22. desember 2016 av tonyem

    Hei, velkommen til vår bachelor blogg.

    Gjennom denne bloggen får du vite hva vi jobber med, og viser gjennomføringen av vår bacheloroppgave fra start til slutt.

    Prosjektgruppens medlemmer:
    Espen Kjelvik, 25 år fra Halden.
    Darvin Abdullah, 25 år fra Fredrikstad.
    Tony Engen Mikarlsen, 23 år fra Moss.

    For å vite mer om deltakerne se her : Om oss

    Vår bacheloroppgave går ut på å gjennomføre en verdistrømsanalyse/OEE analyse av AVD 910 HUC ved Nexans Halden.



     

     

     

     

     
    Følg med videre!

  • Om oppgaven

    Om oppgaven

    Bachelor Statens vegvesen - Publisert den 17. april 2017 av awats

    Oppgaven kom som et resultat av at Statens vegvesen i Follo-Østfold ønsket å forbedre sitt forhold til sine brukere. Som følge av dette tok Statens vegvesen i Follo-Østfold kontakt med Høgskolen i Østfold i håp om at det skulle utformes et prosjekt på en av deres trafikkstasjoner. Per i dag har trafikkstasjonene en HappyOrNot-tjeneste som måler hvor fornøyde brukerne er med servicen. Denne gir dessverre ingen data på hva folk er fornøyde med eller hva de er misfornøyde med.


    Hovedformålet med oppgaven vil derfor være å kartlegge brukernes tanker, opplevelser og inntrykk rundt disse trafikkstasjonene. Videre skal det utarbeides forbedringsforslag som skal komme Statens vegvesen i Follo-Østfold til gode. Prosjektet blir i dag gjennomført av de tre bachelorstudentene Anders, Marthe og Awat, fra Innovasjon og Prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold. Gruppen har dette å si om oppgaven:


    "Vi så en unik mulighet til å jobbe for en stor og velkjent bedrift. Det faktum at det tidligere ikke har blitt gjennomført et lignende prosjekt hos Statens vegvesen i samme omfang, vekket interesse hos oss. Vi ønsket å hjelpe Statens vegvesen i Follo-Østfold til å bedre sin tjenesteyting og forståelse ovenfor sine brukere. I tillegg viste de seg som en oppriktig, motivert og imøtekommende oppdragsgiver under sin presentasjon av prosjektet– noe vi fikk konstatert at stemte kort tid etterpå".

  • Bidrag om presidentvalget til facebook-gruppen "Tur de France"

    Bidrag om presidentvalget til facebook-gruppen "Tur de France"

    DIXIT TACITUS - Publisert den 17. april 2017 av fro

    Min gode kollega Vibeke Knoop Rachline har sammen med to andre startet en meget spennende blogg som tar opp dagens Frankrike før viktige valg. 17. april 2017 ba de meg om å skrive en oppsummering av oppløpet mot valget seks dager før.. Bidraget kan hentes her, men det kan kan hende at dere må bli medlem i gruppen før dere kan se det.

     


    PRESIDENTVALGETS UUTHOLDELIGE SPENNING, men ikke letthet..


    Det er under én uke igjen før vi får vite hvem som blir de to heldige vinnere av første valgomgang av det franske presidentvalget. Usikkerheten preger samtlige medier. Dermed to viktige spørsmål: hvordan stemmer man og hva kan man si om valgdeltagelsen i år?

    Presidentvalget i Frankrike er et direkte valg med to omganger. Det gjelder også for parlamentsvalget som følger presidentvalget i mai-juni. For å kunne avgi sin stemme må man være fransk statsborger, være minst 18 år og være registrert på lokale valglister. Et unntak er franskmenn som er bosatt i utlandet og som er registrert ved sin ambassade eller sitt konsulat. De vil stemme der på valgdagen, med mindre de har skrevet fullmakt på forhånd til noen i hjemlandet, mens franskmenn i Frankrike og i utaskjærs territorier stemmer ved rådhuset i kommunen man bor i eller i en kommune man har betalt skatt i de siste fem årene.

    Det ventes at mange velgere ikke vil møte opp til valglokalene på valgdagen pga. kollisjon med skoleferien. Derfor benytter mange seg av fullmakt når de skal stemme, noe som betyr at man gir en annen person som er registrert i samme valgkommune retten til å avgi sin stemme. En fullmakt kan skrives frem til dagen før valget, men krever vanligvis tid å behandle (avisen 20Minutes klarte det på 11 minutter og 36 sekunder..). Den kan leveres til eller fylles ut på en sivil (police) eller militær politistasjon (gendarmerie), eller i domstoler. Alternativt kan en representant fra ovennevnte institusjoner dra til velgere som av ulike årsaker er sengeliggende eller ikke kan bevege seg. En ting man bør huske vedrørende fullmakter er tidspunktet. Jo tidligere de skrives desto større er sjansene for at de ikke påvirkes av de aller siste nyhetssakene om kandidatene.

    Første valgomgang er dermed 23. april. Får én av årets 11 kandidater over 50% av stemmene med en gang, er han eller hun valgt. Det har aldri skjedd under den V. Republikk. Dersom ingen kandidat får over 50 %, går man videre til en andre omgang 7. mai mellom de to kandidatene som har fått flest stemmer etter første runde. Valglokalene kommer til å være åpne fra kl. 08.00 om morgenen og stenger kl. 18.00-19.00 på mindre steder og til kl. 20.00 i storbyene. Hvis dere vil vite valgutfallet før kl. 20.00, kan dere glemme franske medier. De har munnkurv frem til kl. 20.00, da de første prognosene kunngjøres. Tradisjonelt har man derfor oppsøkt pålitelige fransktalende kilder i Sveits (Le Temps) eller Belgia (La Libre Belgique eller Le Soir). De pleier å gi vinnerne en stund før offisielle franske medier.

    Årets presidentvalg preges i høyeste grad av usikkerhet, samtidig som alle kommentatorer har i bakhodet erfaringene fra Brexit og valget i USA og vet dermed at meningsmålinger skal tolkes uhyre forsiktig. Frem til nå har ulike prognoser om valgutfallet hatt tre”momenter”.

    • Det første fulgte Fillons overraskende seier ved primærvalget for Republikanerne. I kjent”Kill Bill”-stil kvittet franske velgere seg med høyrekandidatene som symboliserte Sarkozy- eller Chirac-perioden og som i tillegg gjorde iherdige forsøk på å fremstå som forandringsfaktorer i fransk politikk. De samme velgerne tok et lignende oppgjør med primærvalget for venstresiden og vraket den opplagte kandidaten for sosialistpartiet Manuel Valls. Mange så derfor for seg at Fillon hadde en bulevard foran seg og kunne umulig tape presidentvalget i 2017. Det samme hadde man forresten sagt om sosialistpartiets kandidat til presidentvalget i 2002 Lionel Jospin… som til slutt ikke klarte å gå videre til andre valgomgang. En skandalerammet Fillon sliter nå med å fremstå som en troverdig presidentkandidat med nok politisk tyngde til å få aksept for en drastisk innsparingspakke som vil kunne ramme mange franskmenn.

    • Det andre momentet som preget valgkampen var duoen Le Pen-Macron som ledet i meningsmålinger frem til bare noen få uker før første omgangen. Kommentatorene så for seg at første valgomgang var en ren formalitet og at en meget stabil Le Pen (rundt 25%) ville møte kometen Emmanuel Macron i det som skulle bli et episk oppgjør mellom et ”åpent Frankrike” og et ”lukket Frankrike.” Andre fremstilte dette oppgjøret – og det inkluderer meg -, som en kamp mellom «outsiderne” Macron og Le Pen mot ”system-representanter.” Macron var en anti-system kandidat som forkastet den tradisjonelle venstre-høyre aksen ved å omfavne begge samtidig (både-òg), mens Marine Le Pen var ”utenfor-system” kandidaten som praktiserte en gjøkunge-taktikk, dvs. at hun måtte kapre velgere fra venstre- og høyrekandidatene for å vinne (verken-eller).

    • Det tredje og siste momentet er vi nå midt opp i. Avstanden mellom kandidatene tetter seg og vi står igjen med fire kandidater rundt +/-20% som kan ha et håp om å kunne gå videre til andre valgomgang. Ikke minst står vi foran tre scenarier. I et” moderat” scenario (Fillon som representant for høyresiden og Macron som representant for den reformorienterte venstresiden) vil Fillon og Macron møtes i et oppgjør som handler om hvem av de to som mest effektivt og med minimale skader på det sosiale samholdet kan reformere Frankrike. I et ”moderat-radikalt” scenario vil én av de to førstnevnte kunne møte en motkandidat fra det radikale venstre (Mélenchon) eller det radikale høyre (Le Pen). Et slikt oppgjør vil fremstilles som en kamp mellom ”systemets representanter” (eliten, kapitalistene, multikulturalistene, europeistene) og ”Folket” (sett fra Mélenchons og Le Pens vinkel), eller mellom ”reformistene” og ” melankolikerne” (sett fra Macrons og Fillons vinkel). I et tredje og siste scenario får velgernes vrede uante proporsjoner ved at de to radikale kandidater møtes i et endelig oppgjør som handler om hvordan Frankrike vil si nei til eliten, nei kapitalistene, nei multikulturalistene og nei til europeistene. Dette scenario er mest urovekkende og overhodet ikke helt utenkelig lenger.

    Seks dager før valget er velgernes forvirring maksimal, samtidig som kommentatorer ser skeptisk på meningsmålinger som blir mer begivenhetspreget. Antallet sofasittere forventes å være enorm ved første omgang. Over 40 % av velgere sier at de ikke vet hvem de skal stemme på og om de i det hele tatt kommer til å stemme. Det kan gi avgjørende utslag når marginen mellom de fire kandidater ligger under 5%. Antallet sofasittere ved første omgang av presidentvalget i 2012 lå på 20,53%, mot 16,22% i 2007 og 28,4 % i 2002. Hvem klarer å mobilisere nølerne og hvordan vi disse fordele seg mellom kandidatene? En brøkdel av disse kan faktisk skille vinnerne fra taperne.

    Det finnes også velgere som ikke kjenner seg igjen i kandidatene og som vil stemme blankt. En meningsmåling foretatt av IFOP 28. mars 2017 viste at opp til 40% av velgerne ville vurdere å stemme blankt om de bare kunne. Blanke stemmer er ikke medregnet i sluttellingen. Ved tidligere presidentvalg har de vært tatt sammen med ikke-godkjente stemmer. Ved første omgang i 2012 utgjorde det 1,92% av stemmene (701 190). Det er mer enn i 2007 (1,44%), men mindre enn i 2002 (3,38%). Dette er også stemmer som kan få avgjørende betydning i en situasjon preget av små marginer mellom kandidatene.

    Til slutt står vi igjen med meningsmålingers troverdighet. I løpet av de siste ukene har de vært stabile i å vise at duoen Macron-Le Pen nå har blitt til en kvartett med Mélenchon og Fillon. Men de tok feil under begge primærvalg i år. De bommet også på vinnerne etter første omgang i 2002. Nye feil er dermed mulige. Er Marine le Pen overvurdert før første omgangen? Er hun undervurdert foran andre omgang? Kan Fillon tette igjen avstanden til Macron og Le Pen? Kan Mélenchon gå forbi både Fillon og enten Macron eller Le Pen? Ingen tør svare på disse spørsmålene. En praktisk måte å løse dette dilemmaet på blant spesialister er å rasjonalisere velgernes oppførsel ved å snakke om ”nyttig stemme” (le vote utile). Per dags dato er det kun Fillon som etter størst sannsynlighet vil ha et flertall i nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget i juni. Macron vil muligens kunne få det hvis han får støtte både fra venstre- og høyresiden, men vil betale en høy pris for dette. Hverken Mélenchon eller Le Pen kan få det. Vil altså velgerne ha en nyvalgt president som må innlede sitt femårsmandat med et påtvunget politisk samboerskap med opposisjonen? Og hvilken opposisjon blir det da? Det er likevel usikkert hvor mye slik rasjonalisering og etterpåklokskap veier opp mot velgernes raseri og ønske om på en eller annen måte å gjøre tabula rasa.

    Et siste spørsmål er gallupinstitutters selvstendighet. Det finnes 8 av dem som er akkreditert for å foreta valgmålinger. Noen har vært lenge i medielandskapet (TNS Sofres, BVA, IFOP, Harris interactive, IPSOS), mens andre som Opinionway, Odoxa eller Elabe er nykommere. TNS Sofres er størst og ble grunnlagt i 1963, etterfulgt av IPSOS (grunnlagt I 1975) og BVA (etablert i 1970), med IFOP på fjerdeplass. Under valgkampen sirkulerte en rekke ”fake news” i sosiale medier som hevdet at alle institutter var kontrollert av kjente, rike entreprenører som Bolloré, Drahi, Pinault og Parisot og støttet Emmanuel Macron. En twittermelding hevdet spesielt at CSA tilhører Bolloré-gruppen, BVA Bolloré, Drahi og Rothschild. Laurence Parisot, som tidligere har ledet arbeidsgivernes fagforening MEDEF, er hovedaksjonær i IFOP. IPSOS skal også være eid av Pinault-gruppen og Fidelity (amerikansk investeringsfond), mens SOFRES eies av det samme Fidelity-fondet. Avisen Le Monde gravde videre og avskrev et slikt forhold til tunge næringsinteresser av to grunner. For det første er eierskapsforholdet mer spredt enn det som hevdes av kritikerne. For det andre må alle parter følge et etisk charter som reduserer risikoen for manipulasjon. Sist men ikke minst er slike gallupinstitutter underlagt streng kontroll av en offentlig kommisjon som har ansvar for å granske måten meningsmålinger lages på. En dokumentar lagd av Envoyé Spécial 13. april 2017 er mer kritisk til profesjonaliteten og nøytraliteten som disse gallupinstitutter gjerne reklamer for og varsler tvert imot om stor fallhøyde. En slik skepsis overfor instituttenes evne til å finne representative velgerutvalg som gjenspeiler faktiske samfunnsforhold har den siste tiden ført til at flere bruker algoritmer og overvåking av sosiale medier fremfor meningsmålinger. Vil vi være tjent med en slik utvikling?

  • Om høyrepopulisme i Europa til den indiske avisen "The Week"

    Om høyrepopulisme i Europa til den indiske avisen "The Week"

    DIXIT TACITUS - Publisert den 17. april 2017 av fro

    30. mars 2017 ble jeg intervjuet av Anita Pratap, som er journalist i den indiske "The Week," om senere utvikling i Nederland, Frankrike og Tyskland. The Week er Indias største avis på engelsk.

    Utrolig morsomt å kunne dele perspektiver om europeisk politikk med et helt annet publikum.

    Artikkelen finner dere her.

  • Om presidentvalget i Frankrike på norsk.. i min hjemby!

    Om presidentvalget i Frankrike på norsk.. i min hjemby!

    DIXIT TACITUS - Publisert den 16. april 2017 av fro

    Foreningen Norvège Côte-d'Azur (NCA) inviterte meg til å snakke om presidentvalget i Frankrike 8. april. Det er andre gang jeg snakker til denne forsamlingen som består av meget oppegående nordmenn med sterk kobling til Côte-d'Azur, og som dermed er direkte interesserte i å vite hvilken vei fransk politikk går.

    Jeg prøvde så godt jeg kunne å gi noen elementer som kan bidra til en analyse av oppløpet til valget til tross for akutt bronkitt og nærmest forsvunnet stemme..

    Min viktigste påstand var at årets presidentvalg har fire omganger og vil først være avgjort 18. juni, dvs. etter parlamentsvalgets andre omgang. Først da vil man vite hvilken handlefrihet den nyvalgte presidenten vil ha, uansett om det er Macron, Le Pen, Fillon eller Mélenchon.

    En stor takk til avtroppende formann Berit Røhne Aass, som sørget for å invitere meg til NCAs årsmøte, samt til foreningens nye formann Torkil Baden.

  • Den største glede man kan ha....

    Den største glede man kan ha....

    Urbanista - Publisert den 7. april 2017 av martect

    ..er å gjøre andre glad! Dere har sikkert sett hva sparkesyklene ble brukt til på tirsdag, men det er et par andre aktører som fortjener oppmerksomhet i forbindelse med disse. I går ettermiddag kjørte vi nemlig til sparkesyklenes nye hjem på BARNAS STASJON FREDRIKSTAD! Der møtte vi Elisa som fortalte oss at sparkesyklene skal brukes til turer de tar med barna på og noen skal gis bort til familier som trenger en sparkesykkel ekstra i vår. DET syns vi er stas!

    "Barnas Stasjon er et tilbud fra Blå Kors til småbarnsfamilier og gravide i en sårbar livssituasjon. Vi tilbyr støttende og styrkende aktiviteter for å styrke foreldrerollen og forsterke barnas oppvekstvilkår. Med hjerte, kunnskap og kraft vil vi skape mestring og mening. Sammen for barna – sammen med barna. De som bruker Barnas Stasjon har ulike utfordringer. Det kan være tidligere ruserfaringer selv eller i nær familie, psykiske utfordringer, lite nettverk eller andre sårbarheter"

    Les mer om Blå Kors og Barnas Stasjons arbeid her: http://www.barnasstasjon.no/fredrikstad/



    I tillegg må vi takke Europris AS og Tommy Sletten som velvillig donerte sparkesyklene til oss og som støttet forslaget om å donere disse videre. For det skal de ha en stor, stor takk!



    Vi håper sparkesyklene blir godt brukt av byens barn, de har i alle fall bidratt til at et knippe voksne har slått seg løs i sentrum.

    - Urbanista

  • Oppmåling og en begynnende BIM

    Oppmåling og en begynnende BIM

    Digital eiendomsledelse med åpen BIM - Publisert den 6. april 2017 av Christer

    Da går arbeidet videre i prosjektet. Vi har besøkt vår samarbeidspartner Værste AS å tatt oppmåling av det eksisterende bygget som  de har sitt kontor i. Det er Værstetorvet nr 1 ved gangbrua på Kråkerøy som vi skal bygge opp i en datamodell. Dette sitter Stian Gjerløw med inne hos Jotne i Oslo å modellerer en dag i uken.

    Vi har målt opp bygget med laser og skal nå se hvordan dette skiller seg fra originaltegningen. Når det bygges et slikt bygg som skal leies ut til flere forskjellige aktører så blir det fort gjort om innvendig, og dette må og oppdateres i BIM modellen hver gang det skjer.

    Ellers går dagene i lesing lesing lesing, det er mye litteratur som skal behandles og vurderes. Men det er slik vi må føle oss frem til hva som er gjort på dette feltet tidligere og hvordan vi kan implementere våre og samarbeidspartnernes ønsker inn i sluttproduktet. Begrensningene i denne delen er at vi er på vei inn i en struktur som ikke finnes slik vi ser for oss at dette skal brukes ute i eiendomsbransjen. Vårt prosjekt kan komme til å bli en vei mot det som er målet. Og det er et mål i seg, det at vi kan vise veien videre ved å peke mot et overordnet brukergrensesnitt der noen annen kan overta arbeidet.

    En gledelig nyhet er at vår savnede medlem Kristine Jenssen kommet seg hjem fra sykehuset og er nå i full gang med arbeidet !

     



     

  • Brexit: Hvor ble det av venstresida?

    Brexit: Hvor ble det av venstresida?

    AreaS - Publisert den april 6, 2017 av dlf

    Av Daniel Lees Fryer


    Utgitt på Radikal Portal, 5. april 2017


    https://radikalportal.no/2017/04/05/brexit-hvor-ble-det-av-venstresida/




    #notmyreferendum
    EU-folkeavstemningen i Storbritannia i fjor ble dominert av blå, blåblå og blåbrun politikk. Frihandel, finans, suverenitet, nasjonalisme og innvandringsfiendtlighet. Venstresida var knapt å høre i myldret av utspillene, som ofte var negative, upålitelige og hatefulle, både før og etter avstemningen.

    Grunnen til dette er på sett og vis ganske enkel. Folkeavstemningen, og den politiske debatten rundt den, ble initiert av daværende konservative statsministeren David Cameron og finansministeren hans, George Osborne. Dette var ikke for å lodde det britiske folkets mening om EU eller for å imøtekomme et generelt ønske om en folkeavstemning. Målet var primært å tilfredsstille og innhegne såkalte ”disaffected tories”. Folkeavstemningen skulle bli bindende, akkurat som i 1975, og Cameron virket nokså sikker på utfallet. Da han ba om folkeavstemning i 2013 så han nok ikke for seg det politiske landskapet anno 2016 og den voksende EU-motstanden lengre ut til høyre.

    Inn eller ut, ”remain” eller ”leave” — det meste ble redusert til en fryktens politikk. På den ene sida: Finanskapitalen, det frie markedet og frykten for økonomien. På den andre sida: Velferdsnasjonalismen og frykten for arbeidsinnvandrere og flyktninger. Left Leave, Labour Leave, Labour In for Britain, Another Europe Is Possible osv. klarte ikke å skille seg ut fra høyresidas dominerende ”leave”- og ”remain”-blokker (Vote Leave, Leave EU og Stronger In) og framstod som lite troverdige eller lite synlige alternativer.

    Brexit
    Det ble som kjent Brexit. 52 % av de som stemte, stemte “leave”. Stemmene ble delt langs ulike geografiske, aldersmessige og sosioøkonomiske linjer. De ble også delt politisk. De fleste på ”venstresida”, det vil si de som stemte for Labour, Scottish National Party, Greens, Plaid Cymru og Liberal Democrats ved forrige valg, stemte ”remain”. Men cirka en tredjedel av disse stemte ”leave”. Brexit var med andre ord ikke en enkel venstre-høyre sak.

    Venstresida og EU
    Venstresidas EU-motstand er godt kjent. Den baserer seg blant annet på EUs mangel på demokrati og solidaritet og på det indre markedets garantier for fri flyt av varer og tjenester, kapital og arbeidskraft. Denne motstanden tar ofte to former: De som mener dagens EU kan og må forandres innenfra, og de som mener dagens EU ikke kan forandres til det bedre og helst må avskaffes. Altså, to ulike strategier for å oppnå mer eller mindre samme mål: Å bygge nye, mer demokratiske og solidariske internasjonale nettverk og institusjoner. (Skjønt at man ikke ser for seg en form for isolerende venstrenasjonalisme.)

    EUs håndtering av flyktningkrisen og troikaens behandling av Hellas viste hvor lite solidarisk EU kunne være. Another Europe Is Possiblebrukte Hellas som eksempel på hvorfor man måtte forandre EU. Denne forandringen måtte skje innenfra, mente de, for å beskytte menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og natur- og miljøvernslover mot stadig sterkere nyliberalistiske krefter. De samme argumentene, altså behandlingen av Hellas og flykningkrisen, brukte Left Leave og Trade Unionists Against the EU. Men her ble det understreket at menneskerettighetene, arbeidsrettighetene og natur- og miljøvernlovene hadde blitt kjempet fram av fagbevegelsen og miljøbevegelsen, og hadde lite med EU som organisasjon å gjøre.

    Statistikken ovenfor tyder på at de fleste på venstresida (i hvert fall blant de som stemte i folkeavstemningen) landet på ”remain”. Kanskje var det på grunn av argumentene til Another Europe Is Possible og lignende grupper? Kanskje var det på grunn av de motbydelige ”leave”-kampanjene, hvor valget stod om ”the lesser of two evils” eller ”anything but UKIP” og det som verre var? Uansett ble hverken venstre-”remain” eller venstre-”leave” spesielt synlig i debatten. Begge havna bak valgkommisjonens offisielle kampanjer: Stronger In og Vote Leave.

    Hva nå, venstresida?
    Brexit er nå i gang, og da kan man stille seg spørsmålet: Hva gjør venstresida nå?

    Det ser ikke særlig lyst ut. Mange forventet et splittet og svekket Conservative Party etter nederlaget til Cameron, men det er Labour som har slitt mest på meningsmålene det siste året. Det står heller ikke særlig bra til med fagbevegelsen i Storbritannia. Under en fjerdedel av alle arbeidstakerne er organiserte, og den såkalte “gig economy” og sosial dumping har vokst enormt de siste åra. I tillegg til dette er det blitt registrert flere tilfeller av hatkriminalitet sida juni 2016. Den økende fremmedfiendtligheten i Storbritannia (og Europa ellers) syns stadig å ligne det man så på 1920- og 1930-tallet.

    Men: Det er flere grasrotbevegelser som har vokst fram de siste åra. Black Lives Matter UK, UK Uncut, Sisters Uncut, Reclaim the Power og liknende grupper har vært aktive og synlige i kampen mot diskriminering, innstramninger og miljøskadelige industrier, og i kampen mot Brexit og hvordan utmeldings- og forhandlingsprosessen er blitt håndtert av regjeringa. Det blir interessant å se om slike bevegelser kan føre til langvarige, positive endringer i samfunnet, og om de kan inspirere til økt aktivitet fra og støtte til mer radikale deler av fagbevegelsen og de politiske partiene som står venstresida nærmest.

    Store deler av det britiske samfunnet føler seg oversett, underrepresentert og fremmedgjort av en politisk elite som bare har innført brutale og drepende innstramningspakker sida finanskrisen i 2007-2008. Den brede venstresida må sørge for at folk flest ikke blir straffet enda en gang som resultat av brexit-forhandlingene. Den må vise at et annet Europa faktisk er mulig og at det kan skje gjennom et forsterket lokaldemokrati, synlig solidaritetsarbeid og god gammel internasjonalisme.

  • På konferanse om europeisk populisme i Belgia

    På konferanse om europeisk populisme i Belgia

    DIXIT TACITUS - Publisert den 5. april 2017 av fro

    3. og 4. april 2017 deltok jeg på en konferanse i Mons (Belgia) arrangert av den Belgias frankofone forening for statsvitenskap, hvor jeg presenterte min artikkel om Lepéno-gaullisme som nylig kom som bokbidrag i en bok publisert av Waxmann i Tyskland.

    Jeg deltok i gruppen som arbeidet med populisme og hørte veldig mye spennende om bl.a. høyrepopulisme i Belgia (Front National) og Sveits (UDC), men også om venstrepopulister i Spania (Podemos), Hellas (Syriza) og Italia (M5S)

    Herved følger programmet for gruppen:

    Programme

    Panel A – Lundi 3 avril, 10h-12h30 – 21 (bât.D – 2e étage)

    Président: Jérôme Jamin


    • Orban, Franck – Le lepéno-gaullisme : nouvel avatar du Front National ? / Discutant: Petia Gueorguieva

    • Dandoy, Regis; Biard, Benjamin – Les préférences démocratiques au sein des partis populistes de droite radicale : le cas du VB et du FN en Belgique / Discutant: Christophe Bouillaud

    • Debras, Francois – Démocratie et populisme ; un combat pour le peuple / Discutant: Christophe Baticle

    • Bonnaz, François – Usages pratiques et théoriques de l’initiative populaire en Suisse par l’Union démocratique du centre (UDC) / Discutant: Benjamin Biard


    Panel B – Lundi 3 avril, 14h-16h30 – 21 (bât.D – 2e étage)

    Président: Benjamin Biard

    • Baticle, Christophe – Quand le populisme permet l’expression des inaudibles / Discutant: Modestos Siotos

    • Blanc-Noël, Nathalie – Populismes et démocratie dans les pays nordiques : Entre nostalgie et réinterprétation / Discutant: Jérôme Jamin

    • Gueorguieva, Petia – La « normalisation » de l’influence des partis de la droite radicale populiste en Bulgarie depuis 2009 / Discutant: Arthur Groz

    • Jamin, Jérôme – Le populisme aux Etats-Unis et la haine de Washington / Discutant: Yves Boquet


    Panel C – Mardi 4 avril, 9h30-12h – 236L

    Président: François Debras

    • Bouillaud, Christophe – De la banalité de l’offre de politiques publiques de la part du M5S comme effet des impasses de la IIème République italienne (1993-2013) / Discutant: François Bonnaz

    • Siotos, Modestos – Entre populisme et marxisme-léninisme : le double discours de Syriza sur la question « du sujet social » / Discutant: Nathalie Blanc-Noël

    • Groz, Arthur – Podemos : un répertoire d’action collective réinventé ? / Discutant: François Debras

    • Boquet, Yves – Rodrigo Duterte et le populisme aux Philippines / Discutant: Franck Orban


    Konferansen var meget spennende, selv om jeg ble nok en gang syk pga. air-condition på flyet og mistet stemmen helt, noe som er veldig upraktisk når man skal holde innlegg og kommentere andres. Jeg bare hater å fly..

  • Foredrag om presidentvalget for Alliance Francaise i Tønsberg

    Foredrag om presidentvalget for Alliance Francaise i Tønsberg

    DIXIT TACITUS - Publisert den 5. april 2017 av fro

    30. mars var jeg invitert i Tønsberg av Alliance Francaise for å snakke om trumpisme og årets presidentvalg i Frankrike. Jeg blir alltid stum av beundring for folk som bruker tid og krefter for å holde fransk kultur og språk levende rundt omkring i Norge.

    Jon Petter Wettre (på bildet) er pådriveren bak Alliance Francaise i Tønsberg.

    Vi fikk en god diskusjon etter innlegget. Det var også meget interessant å snakke med medlemmene der. Takk for invitasjonen!

  • P22 gjennomført med glans

    P22 gjennomført med glans

    Urbanista - Publisert den 4. april 2017 av martect

    Det finnes nok av bacheloroppgaver som fokuserer kun på problemstilling - vi ønsket å gjøre noe praktisk også. Derfor arrangerte vi P22: Prosjekt 2022 i dag 4. april. Som vår veileder Frode Ramstad Johansen sier «Det holder ikke å si hva vi er - vi må gjøre det også». Det gjelder bachelorprosjektet, men også byutvikling.





    Vi er overveldet over deltakelsen på vårt event P22. Tusen hjertelig takk til alle som kom og gjorde konferansen uforglemmelig. Dere bidro med en sporty holdning – både til konferansens innhold og så klart byvandringens fremkomstmiddel. Spesielt takk til Kristin Omholt-Jensen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Einar Kongsbakk fra Norsk Sentrumsutvikling som kom langveis fra. Einar ga oss også en kort introduksjon om BID. Et stort takk til Stine Ferguson og Kjell Arne Græsdal i Fredrikstad Næringsforening for godt samarbeid.



    Hver av deltakere fikk en goodiebag med elementer vi mener en god by trenger. Dette var næring, kultur og verktøy. Deltakerne fikk også utdelt navnelapper hvor de skulle fylle ut navn og et ønske for Fredrikstad.





    Vi sier at gode konkurrenter skaper gode vinnere. Det gjelder å samarbeide godt når man kan. Og være gode konkurrenter når man må. BID-metodikken er tuftet på samarbeid. Kort fortalt fungerer det som en forstørret velforening. Det betyr at næringslivet kan komme med bedre tiltak sammen enn hver for seg. Hva det kan føre til har vi gode beviser på i Fredrikstad. Vi har lært mye om samarbeid og BID-metodikk - både i Lysekil og Liverpool og i litteraturen. Vi har gjort oss noen tanker:


    • Passivitet er den største trusselen for et bysentrum.

    • Kommunen kan være katalysator, ikke motor - ene og alene. Dette betyr at et BID skal være initiert, styrt og drevet av næringslivet, og at det skal være et supplement til kommunale planer - allerede eksisterer.

    • Ged Gibbons - tidligere sentrumsleder i Liverpool sa til oss «You have to believe that your city is the greatest city on earth. I believe that and I hope you do the same about Fredrikstad». Stolthet og kjærlighet til byen vi bor i - avgjørende.


     





    Vi fulgte en metode fra emnet organisasjonsutvikling. Hensikten med metoden er at dersom vi skal finne en god løsning må vi evne å se “utfordringer” og reflektere fra forskjellige vinkler.

    Formålet med konferansen var å kartlegge visjoner og konkrete handlingstiltak for Fredrikstad. Hvordan ser byen vår ut i 2022? Ikke minst fikk vi også konkrete bidrag til hvordan en samarbeidsmodell i Fredrikstad sentrum kan se ut - basert på BID-metodikk.

    Vi hadde i forkant av konferansen valgt ut fire områder vi ønsket deltakerne skulle jobbe med. Disse ble valgt med hensyn til hvor deltakerne eier og hvor deres kompetanse ville være nyttig.





    På trinn 1 jobbet deltakerne med visjoner for de ulike områdene. Dette er områder noen på dybdeintervjuer har utnevnt som potensielle områder for BID. På trinn 2 jobbet deltakerne med konkrete handlingstiltak for hvert sitt område. De konkrete handlingstiltakene fikk også hver sin ansvarsperson. Tiltakene ble presentert på byvandringen. Tiltakene omhandlet i hovedsak fasader, byggenes utforming og innhold, kunst og kultur, brukervennlighet, muligheter med tanke på kundesegmenter, opplevelsesbasert handel med mer.









    Da det var klart for byvandring uttalte Nora følgende: «På programmet deres nå står det at vi skal på byvandring. Det er litt feil. Vi har en liten overraskelse. På grunn av tidsskjemaet så tenkte vi det var lurt at vi hadde et fremkomstmiddel. Nei, det står verken 8 dieseltaxier eller 4 limoer og venter på dere, men det står 25 sparkesykler som vi skal bruke for å komme oss fra sted til sted. Disse har vi fått sponset av Europris og vi satt i hagen min å skrudde dem sammen for noen dager siden. Sparkesyklene skal vi gi videre til Barnas Stasjon på torsdag».





    Deltakerne ble mildt sagt overrasket, men tok sparkesyklene fatt med et brennende engasjement. På byvandringen fikk vi spennende presentasjoner av hvert område. Fredrikstad Blad ble også med på rundturen og dokumenterte resultatet.







    Vi takker alle deltakerne for sporty holdning - både til arrangementet og vårt valgte fremkomstmiddel!

     

  • Tur til Ås

    Tur til Ås

    Overvannshåndtering langs Hogstvetveien i Ås kommune - Publisert den 3. april 2017 av andreahh

    Fredag 31.03 dro hele bachelorgruppen til Ås for å se på bekken, og rørene som var der. Vi følte det ville bli lettere å finne en løsning på oversvømmelseproblemet, når man stod med bekken foran seg. Dagen ble brukt til å ta bilder, ta noen mål av eksisterende rør, og ta mål av bekken.

     

       

  • Prøvetrekking og befaring Bårlidalen, Eidsvoll

    Prøvetrekking og befaring Bårlidalen, Eidsvoll

    Jordnagling - sikring av høy skråning ved Fv 502 Bårlidalen i Eidsvoll - Publisert den 1. februar 2017 av markusjw

    I dag var vi for første gang på selve prosjektet i Eidsvoll. To jordnagler var ferdigstilt og boret inn i skråningen til test. Det ble brukt en trykkpumpe fra HWE til å utføre en kraft som testet kapasiteten. Begge jordnaglene ble nøye testet med forskjellig kraft over tid.

    Tilstede var JR Anlegg og AF (entreprenør), Statens vegvesen, HWE og alle oss på gruppen. Dette var en veldig lærerik dag, hvor vi fikk se alt i praksis, samt bidra med testingen.

     

    trykkpumpe tester kapasitet for jordnaglene



    Manuell pumping



    Forskyvning noteres etter krefter fra pumpen og tid



     

     

     

     

     

     

    Jordnaglene settes inn i skråningen



     

     

     

     

     

    Forskyvning måles ved hjelp av en følsom måler

  • Besøk hos Huth & Wien engineering

    Besøk hos Huth & Wien engineering

    Jordnagling - sikring av høy skråning ved Fv 502 Bårlidalen i Eidsvoll - Publisert den 26. januar 2017 av markusjw

    I dag har vi vært på besøk hos Huth & Wien engineering i Sarpsborg, sammen med våre veiledere Jan Vaslestad og Aina Anthi fra Statens vegvesen.

    Dette var et lærerikt besøk hvor vi fikk mye god informasjon om jordnagling og jordforsterking. Huth & Wien engineering leverer Ischebeck TITAN sementinjisert injeksjonstål (jordnagler) til dette prosjektet og er også med for kontroll av utførelsen.

    Vi vil takke Huth & Wien engineering for at vi ble tatt godt i mot og møtt med åpne armer.

    fra venstre: Markus Johansen Westgaard, Anne Lena Stubberud, Jens Ole Kjølberg, Henrik Brimi, Tomm Harald Huth(Daglig leder HWE) og Helen Andersson(HWE)

  • Første praktiske test i prosessen

    Første praktiske test i prosessen

    Regulering av raffinørlinje - Publisert den 31. mars 2017 av espennil

    Første test er i gang! I påvente av den dynamiske modellen for prosessen som er under arbeid valgte vi å teste en endring i nivåreguleringen av tanken oppstrøms rejektraffinøren. Rejektraffinøren er prosessenheten vi skal stabilisere, hovedsakelig. Vi har nå gjort om denne nivåregulatoren fra en PI- regulator til en P-regulator. Det vil si at nivået reguleres proporsjonalt med måleavviket, altså er utgangen fra regulatoren lik måleavviket ganget en forsterkning.

    Argumentet for denne testen er at I-leddet svekker stabilitetsegenskapene for prosessen. Hovedprosjektet baserer seg på at reguleringen av denne tanken er ustabil i utgangspunktet. I tillegg til at vi vet at det er tidsforsinkelser, og andre avhengigheter i form av tanker senere i prosessen som også er satt opp med PI-regulatorer. Altså fjerner vi integralleddet for å se om stabiliteten bedres tilstrekkelig, enkelt sagt.

    Forsøket virker tilsynelatende å kunne kjøres i auto, men det er fortsatt noe svingninger hvis prosessforstyrrelsene blir store nok. Altså ser ikke systemet lenger ut til å være ustabilt lenger, det kan nå kjøres i auto. En ulempe er at en slik type regulering vil medføre statiske avvik, som betyr at nivået i tanken vil avvike fra verdien operatøren ønsker, settpunktet. Altså kan regulatoren innstilles til et bestemt nivå i tanken, men endres settpunkt eller prosessforstyrrelser (andre prosessstrømmer inn/ut av tanken som ikke reguleres av nivåregulatoren) vil det oppstå avvik mellom der regulatoren er fornøyd med nivået (slutter å endre pådraget) og settpunktet i nivå som operatøren faktisk ønsker.

    Neste test skal forhåpentligvis gjøres før påske. Følg med for videre oppdateringer!

  • Møte hos TI 30/03

    Møte hos TI 30/03

    Industriell bruk av Edgecam - Publisert den 30/03/2017 av emilnr

    Det videre arbeidet i prosjektet ble påbegynt ved at bedriften og studentene ble enige om at test-utkjøring i maskinen blir gjennomført i løpet av de kommende ukene. Til det formålet ble det valgt ut to deler fra bedriftens tidligere oppdrag som det ble vurdert hensiktsmessig å sammenligne effektiviteten ved å benytte Edgecam.

    En av delene blir skjært ut fra et rundt emne, og dermed må "chucken" som benyttes til fastspenning i maskinen tegnes og legges inn i Edgecam. Emil vil sammen med Henning ha ansvaret for arbeidsoppgavene som inngår i å produsere en fungerende nc-kode for utkjøring av det runde emnet (av aluminium).

    Den andre delen er en firkantet stål-del med ut-stikkende kroker, som Fridtjof vil programmere en fungerende kode til i løpet av kort tid, slik at forsøk kan bli gjort med utkjøring så fort bestilte verktøy og emner har ankommet bedriften.

    Emil og Henning har per idag planlagt å møte på Trygg Industri den kommende tirsdagen (4/4) for å gjøre ferdig mål og implementering av "chucken". Videre vil studentene holde jevn kontakt med bedriften for oppdateringer på ankommet verktøy og emner.

  • Vi går en spennende tid i møte

    Vi går en spennende tid i møte

    Urbanista - Publisert den 31. mars 2017 av martect

    Dagene flyr og vi er nå ferdige med uke 13. Som dere vet hadde vi en veldig vellykket studietur til Liverpool i uke 11 (se forrige innlegg).  Vi har også vært i Fredrikstad Blad med overskriften «Nå skal Fredrikstad lære av europeiske storbyer» - https://www.f-b.no/nyheter/innovasjon/sentrum/na-skal-fredrikstad-lare-av-europeiske-storbyer/s/5-59-701478

    Forrige uke (12) gikk med til arbeid med midtveisrapporten som skulle leveres inn fredag. Torsdag hadde vi også presentasjon for klassen og forelesere. Her fikk vi nyttige innspill vi vil ta med oss videre. Rapporten ble levert fredag og torsdag denne uken gikk vi gjennom tilbakemeldingene med vår veileder Frode. Han fikk en midtveisrapport på nærmere 70 sider så han fikk mye å sette seg inn i her. Vi fikk tilbakemeldinger på at oppgaven er på vei til å bli skikkelig god, samtidig som vi må kutte ned betraktelig på teoridelen. Vi er jo to studenter med rimelig sterk skrivekløe.

    Her i engasjert veiledning med Frode Ramstad Johansen.



    Det føles godt etter veiledning å vite mer hvilket spor vi er på i forhold til omfang og innhold. Oppgaven har blitt betraktelig spisset siden januar og februar. Vi skal fokusere enda sterkere på nettverksteori, organisasjonsutvikling og hvordan disse er knyttet sammen via samskapte læringsmodell(er).

    Rent praktisk har vi denne uken forberedt konferansen P22. Å få beskjed om at både Norsk Sentrumsutvikling ved Einar Kongsbakk og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved Kirstin Omholt-Jensen kommer var stor stas! Det er per dags dato ca. 17 påmeldte – hvorav de største gårdeierne, kommunen og Fredrikstad Næringsforening er representert. I tillegg deltar foreløpig noen av gårdeierne som ikke er med i dagens gårdeiersamarbeid. Her ønsker vi oss enda flere deltakere, så dersom dere vet om deltakere til konferansen som er relevante, vil vi gjerne høre fra dere.

    Hva gjør Urbanista på Øra? Svaret får du førstkommende tirsdag på P22.



    På onsdag deltok prosjektgruppen på Fredrikstad kommunes «Tilflytterkveld». Her stod vi på stand og presenterte Fredrikstad sentrum og bachelorprosjektet vårt. Her møtte vi mange tilflyttere og snakket med alt fra 5- 80-åringer som har ønske om å vite mer om Fredrikstad. Vi synes dette er et kjempeflott tiltak! Vi orienterte om sentrums flotte tilbud av butikker, spisesteder og opplevelser, samt fortalte om bachelorprosjektet vårt. Vi møtte stor begeistring. Her deltok også andre aktører i Fredrikstad og ordfører Jon-Ivar Nygård holdt åpningstale. Arrangøren fra Servicetorget på Rådhuset omtalte oss som «de to herlige jentene i sentrum» - det kan vi like!

    Videre har vi også begynt å tenke på EXPO i juni. Vi har sikret oss standplass i Galleriet og vært i kontakt med interiørarkitekt og arkitekter. Vi har en spennende tid foran oss!

    - Urbanista

  • Møte Torsdag 23/3

    Møte Torsdag 23/3

    Industriell bruk av Edgecam - Publisert den 28/03/2017 av emilnr

    Studentene holdt ett kort møte på skolen for å gå igjennom resterende mangler og gjøre siste finpuss på Forprosjektrapporten som har frist for innlevering den 7. april.

    Resterende arbeidsoppgaver ble delegert (Fullføring av Gant-diagram, beskrivelse av standarder / koder for prosjektet) og ett fremtidig møte hos bedriften ble planlagt for å diskutere omstendighetene rundt fremtidige arbeidsoppgaver beskrevet i forprosjektet.

  • Studiereise til Liverpool

    Studiereise til Liverpool

    Urbanista - Publisert den 29. mars 2017 av norag

    Man blir kanskje husblind når man går rundt i egen bys gater. Kanskje må man noen ganger se ting litt på avstand før man ser hva det virkelig er. Vi tok en tur til Liverpool og kom tilbake med enda mer inspirasjon og engasjement for Fredrikstad. Urbanistas goes turistas.

    Vi kunne ikke bedt om bedre reisefølge! Her er (oppe fra venstre) Patrick Langeland (Stavanger sentrum AS), Einar Kongsbakk (Norsk Sentrumsutvikling), Nora Urbanista Gangfløt, Stine Ferguson (Fredrikstad Næringsforening) og Marte Urbanista Teien.



    Studiereisens formål

    I prosjektets direktiv, under hovedtiltak nummer to står det at det prosjektgruppen i løpet av perioden skal “Planlegge og gjennomføre studietur til handelsområde/by som praktiserer BID-ordning. Det er hensiktsmessig at dette skjer midtveis i prosjektperioden.”

    Formålet med studieturen var å undersøke hvordan andre land og byer tar tak i problematikken rundt sentrumstransformasjoner, og hvordan de benytter BID-metodikk for å gjøre nettopp dette. I Norge og Sverige er det flere pilotprosjekter i gang for å igangsette BIDs, men i Storbritannia, Canada og USA er er BID kjent fra 70-80 tallet. Å kunne ane hvilke endringer som kan skje over tid var også derfor viktig å undersøke.

    Havneområdet i Liverpool er både bevart og oppdatert. Vi digger kombinasjonen av nye og gamle fasader ved siden av hverandre.



    BID in Brittain

    Liverpool er et godt eksempel på eksisterende BID-områder der funksjonen er godt befestet og har vært gjennomført siden 2005. Dette er i tråd med prosjektets direktiv og formålet med turen. Beatles fødested er historisk sett en by der industri og arbeiderklasse har hatt tilholdssted. På bakgrunn av synkende produksjon og havneaktivitet siden 1950 tallet, forfalt flere av arbeidsgiverne vekk fra byen. I 1985 hadde innbyggertallet sunket til 460 000 og bygninger sto forlatt igjen i bykjernen.

    Byens industrihistorie kan sammenlignes med Fredrikstad og Værsteområdet, som i sin tid sysselsatte 2 500 menn og kvinner. I likhet med Liverpool har også Fredrikstad i dag høy andel av innbyggere med lav inntekt, noe som igjen fører til mindre skatteinntekter til kommunen. Likevel skal en ikke kimse av den største likheten av dem alle - at det finnes krefter i Fredrikstad som jobber hardt med byutvikling.



    Det finnes to ulike BIDs i Liverpool. Til sammen har områdene har omkring 1500 deltakende bedrifter innenfor ulike sektorer, og til sammen sysselsetter disse bedriftene om lag 100 000 mennesker. Områdene har hver for seg styrer som representerer bedriftene. Disse er ledet av The Liverpool BID company, et selvstendig selskap som sørger for at tiltakene  styrene vedtar blir gjennomført.

    Vår kontaktperson i Liverpool var tidligere Chief Operating Officer for City Central BID Ged Gibbons. Gibbons viste oss rundt i byen og fortalte om hvorfor de to BID-områdene i Liverpool ble opprettet og hvordan det er å drifte dem. På spørsmål om hvorfor BID vokste frem i Liverpool var Gibbons tydelig på at byen var underernært på samarbeid og at det var konkurranse fra kjøpesentre som satte i gang prosjektet.

    Her i lystig dialog med Ged Gibbons som etter byvandring inviterte oss hjem på middag. Visste du at Liverpoolianere kaller seg Scaus og at det har opprinnelse fra sjøfartsindustrien og den norske retter Lapskaus?



    “Do like you`ve always done and get what you`ve always got”.

    Ged Gibbons, 16.03.2017


    Dette var et av hans hovedargumenter for at vi må skape noe annerledes for Fredrikstad. Dersom vi ønsker nytt resultat må vi teste nye ting, ikke bare gå i samme vanedannende spor.

    Dette kjennes også igjen i innovasjonsteorien, som også betegner slike endringsprosesser som fremmede for massene, en utfordring man er nødt til å hanskes med.

    Hva gjør en handlegate så god at den kan takke nei til Starbucks?

    Næringsdrivende i området Bold Street ønsket ikke frem til 2005 å være med i en BID-ordning. De var skeptiske til det økonomiske aspektet og om dette ville være lønnsomt, inntil de innså at de ville tape på å ikke være med. Bold Street ble da et utvidet BID-område og Lonely Planet kåret gaten til den beste handlegaten i England. Bold Street gjorde det faktisk så godt med sin markedsføring og sine konsepter at de valgte å takke nei til kaffegiganten Starbucks. Bold Street står ved sitt image som et bohemsk og trendy strøk med mange studenter. Det er et sterkt og uavhengig område med solide vintagekonsepter og en sjarmerende gågate. Dette er kvaliteter for eksempel et kjøpesenter aldri vil få.



    Resultatet fra studiereisen

    Det resultatet som prosjektgruppen legger mest vekt på er at oppgaven har fått en ny mening gjennom å bli satt i en større kontekst. Gjennom diskusjon og gode samtaler har prosjektgruppen sett hvordan også en oppgave som legger vekt på selve samarbeidet i et BID har formål som supplerer det allerede pågående arbeidet. Ettersom det tidligere har blitt lagt vekt på hvordan regnestykkene i et BID skal fordeles og hva slags lovverk som skal ligge til grunn, representerer dette arbeidet en ny synsvinkel en kan se BID i. Dette betyr at NSUs arbeid med fremtidige BID-områder i Norge får enda et bein å stå på. Tidligere i prosessen har prosjektgruppen hatt vanskeligheter med å se hvordan vår faglige kompetanse kan benyttes i et BID nettopp fordi studiet ikke har klare linjer til byutvikling og eiendomsforvaltning. Dette ser prosjektgruppen nå styrke i. At samarbeid er det grunnleggende prinsippet i et BID, og i byutvikling som sådan er derfor et svært viktig faglig supplement til de andre retningene BID også innebærer.

    Ged Gibbons minnet også prosjektgruppen på hvor viktig patriotisme er når man bygger god by.

    “You have to believe that your city is the greatest city on earth. I believe that, and I  hope you do the same about Fredrikstad”.


    Ged Gibbons, 16.03.2017




    - Urbanistas

  • Med urbanitet som innsats

    Med urbanitet som innsats

    Urbanista - Publisert den 29. mars 2017 av martect

    Hei folk i Fredrikstad - og andre byer som vil følge bachelorprosjektet Urbanista. Vi er allerede i mars og tiden går fort når man har det gøy.

    Vi kan nå krysse av følgende milepæler i aktivitetsansvarskartet:


    • Dybdeintervjuer gårdeiere.

    • Studietur til Liverpool og London.

    • Levert midtveisrapport.

    • Planlagt konferansen P22 (denne vil finne sted 4. april - mer om dette kommer).


    Utdrag fra midtveisrapport:

    Det har skjedd noe med byutviklingen i Fredrikstad. Byen er i konstant endring. Et realt stykke arbeid har blitt lagt ned fra flere kanter for at byen langs elva skal vokse både i størrelse og omdømme. Utnytting av tomme lokaler, opplyste, trygge gater, og satsning på nybygg vitner om en revitalisering av sentrumskjernen. Hvordan kan det ha seg at byens befolkning nå snakker så varmt om byen? Hva skal til for å opprettholde dette engasjementet? Troen på at man alltid kan bli bedre.



    Gjennom den ovenstående regionreformen skal Norges 19 fylker mest sannsynlig bli til 10 mer funksjonelle og robuste regioner og Fredrikstad, som før kunne skilte med å være den mest folkerike kommunen i Østfold står plutselig i regionalt samarbeid med Buskerud og Akershus. Et samarbeid som har mange fordeler, men som også byr på utfordringer i vekstsammenheng. Å bygge en attraktiv by for fremtiden, der både næringsliv og innbyggere ønsker å etablere seg er derfor svært viktig for Fredrikstad.

    I følge Norsk Sentrumsutvikling (2014) er et velfungerende sentrum viktig for å sikre befolkningen urbane kvaliteter. Mål og strategier på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå fremhever nødvendigheten av å utvikle og vitalisere sentrum i byen. Myndighetene erkjenner at dette ikke har lykkes i tilstrekkelig grad. Det er behov for nye verktøy (NSU, 2014, s. 13).

    Oppdragsgiver for aktuelle bachelorprosjekt er Fredrikstad Næringsforening ved sentrumsleder Stine Ferguson.

    "Fredrikstad Næringsforening har urbanitet som ett av sine innsatsområder, vi samarbeider derfor tett med studentene i dette prosjektet som i hovedsak beveger seg rundt byutvikling. Vi ønsker å bruke den kompetansen vi får, slik at vi på sikt kan implementere løsninger som vil styrke sentrum over tid".

    - Stine Ferguson, sentrumsleder Fredrikstad Næringsforening.


    Sett fra et makroperspektiv vil aktuelle bachelorprosjekt bevege seg rundt sentrumsutvikling og BID-metodikk. Fra et mikroperspektiv dreier det seg om en samarbeidsmodell som kan benyttes i Fredrikstad. BID er derfor rammeverket til denne oppgaven. Det finnes over 2500 ulike BID-områder i verden og hver av modellene baseres på samme prinsipper. Blant annet er erkjennelsen av at næringsdrivende på en rekke områder kan få til langt bedre tiltak og løsninger enn de ville ha oppnådd om de hadde operert hver for seg.

    Prosjektet innebærer å på bakgrunn av metoder som kvalitative intervjuer, studiereise, feltforskning og søkekonferanse utforme en samarbeidsmodell for Fredrikstad med fundament i BID-metodikk. Målet er at samarbeidsmodellen skal øke innovasjonsgraden og dermed attraktiviteten til Fredrikstad sentrum.



    Initiativet til etablering av et BID tas av næringslivet, som også utarbeider vitaliseringsplaner og står ansvarlige for gjennomføringen. Et nært samarbeid med kommunen og dens planer er en forutsetning for å medvirke til god sentrumsutvikling (NSU, 2014, s. 27). Derfor har en tett dialog med kommunen vært prioritert gjennom hele prosjektforløpet.

    - Urbanistas

  • Allmektig?

    Allmektig?

    AreaS - Publisert den mars 16, 2017 av Andre

    Er den franske presidenten så allmektig som noen påstår det i norske medier... vel, både og. Det er ganske enkelt avhengig av flertallet i parlamentet.

    André Avias har publisert et tilsvar til artikkelen av E. A. Erstad om "Macron som frelser" i Klassekampen 10.03.17. Artikkelen er bra, men den inneholder noen fakta feil som måtte rettes opp.

  • AreaS-seminar om Marine Le Pen og høyrepopulisme i Europa med Elin Sørsdahl

    AreaS-seminar om Marine Le Pen og høyrepopulisme i Europa med Elin Sørsdahl

    AreaS - Publisert den mars 28, 2017 av fro

    28. mars 2017 inviterte AreaS til et nytt seminar og bokpresentasjon med Elin Sørsdahl (journalist i TV2) på biblioteket ved HiØ i Halden.

    Elin og Alf Ole Ask (journalist i Aftenposten) har nylig gitt ut boken "Marine Le Pen og høyrepopulismen i Europa."

    Seminaret foregikk i samtaleform med AreaS-leder Franck Orban og handlet om forholdet mellom Nasjonal Front og Marine Le Pen i Frankrike på den ene siden og andre høyrepopulistiske krefter i Europa på den andre.

    Vi takker publikum, dvs. ansatte og studenter, for spennende spørsmål og en god debatt med Elin.

    Opptaket av debatten kan snart sees her.

    Dette er noen av mange momenter som ble drøftet under seminaret:


    • Hvordan arbeidet dere med denne boken? Hva slags kilder brukte dere? Hvordan var det å intervjue politikerne og velgerne? Hva slags utfordringer møtte dere?

    • Dere påpeker at høyrepopulister ofte har et problem med kvinner. Likevel er Marine Le Pen partileder og kandidat til årets presidentvalg i Frankrike. Hva sier dette om Nasjonal Fronts profil? Har Marine Le Pen endret kvinnebildet i partiet?

    • Hvilken rolle spiller Marine Le Pen i dagens europeiske høyrepopulisme? Kan hun anses som høyrepopulismens "dronning"? Hvordan kan vi tolke hennes møte med Putin ganske nylig? Som en slags anerkjennelse for hennes de facto stilling som frontfigur for europeiske høyrepopulister?

    • Dere skriver at Nasjonal Front har blitt et "folkeparti". Hva menes med det og hvordan skjedde dersom når man husker hvor utstøtt partiet var inntil nylig?

    • Le Pen-familien fremstår som et dynasti med så langt tre generasjoner. Men hva skiller Jean-Marie Le Pen, Marine Le Pen og Marion Maréchal Le Pen ideologisk? Er de i konkurranse mot hverandre eller utfyller de hverandre?

    • Hénin-Beaumont omtalkes i boken som en oppvåkning for Marine Le Pen. På hvilken måte?

    • Boken beskriver prosessen hvor høyrepopulistiske partier rundt omkring i Europa gjøres "stuerene." Hvilke strategier prioriterer de og hvordan skriver Nasjonal Front seg i en slik dynamikk?

    • Begrepene ”Cordon sanitaire” eller ”Front Républicain” brukes ofte i litteraturen for å beskrive andre partiers forsøk på å demme opp for Nasjonal Front eller hindre partiet i å vinne valg. Hvor står vi hen i år i forhold til Nasjonal Fronts mulighet til faktisk å vinne presidentvalget? Vil "diken" holde en gang til?

    • Hva er Marine Le Pens utenrikspolitikk? Hva ville det innebære for Frankrikes forhold til EU og NATO dersom hun skulle vinne?

    • Dere beskriver høyrepopulister som ekstremt flinke med sosiale medier. Hva er årsaken til det og hva er ”Fachosphère?” Hvorfor virker det som kritikken mot høyrepopulister bare preller av i egne rekker? Har vi tendens til å undervurdere eller overvurdere dem?

    • Hvordan kan nye terrorangrep i Frankrike påvirke sluttresultatet? Risikerer vi et spansk scenario?


     

  • Oppstart!

    Oppstart!

    Ombygging av krysset ved fv120/115 - Publisert den 27. mars 2017 av simonmk

    Hei, og velkommen til vår nettside!
    Vi er nå godt i gang med vårt prosjekt, og vår foreløpige problemstilling er "Prosjektering av ombygging av krysset mellom fylkesvegene 120 og 115 i Våler kommune".

    Prosjektet blir utført i samarbeid Statens Vegvesen, og strekker seg til 16. juni 2017.

    Følg med videre for oppdateringer!

  • AreaS-ILOS seminar på Litteraturhuset i Oslo om presidentvalget i Frankrike

    AreaS-ILOS seminar på Litteraturhuset i Oslo om presidentvalget i Frankrike

    AreaS - Publisert den mars 24, 2017 av fro

    23. mars 2017 arrangerte AreaS ved HiØ og ILOS ved UiO et felles seminar om presidentvalget i Frankrike ved Litteraturhuset i Oslo (sal Amalie Skram).

    Seminaret hadde følgende tittel: Politisk landskap i krise? Årets presidentvalg i Frankrike."

    Innlederne på seminaret var :

    Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap (ILOS), UiO:
    Fransk venstreside i krise: uunngåelig kollaps eller ny start?


    Raino Malnes, professor, Institutt for statsvitenskap, UiO,
    Fransk høyreside i krise: fra opplagt valgseier til forventet fiasko?

    Alf Ole Ask, journalist i Aftenposten og medforfatter av boken "Marine Le Pen og høyrepopulismen i Europa,"
    Fransk demokrati i krise: hva kan en valgseier for Nasjonal Front bety?


    Franck Orban, førsteamanuensis, avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag, HiØ/AreaS,
    Fransk partipolitisk system i krise: mot slutten av den V Republikk?

    Ordstyrer på seminaret var Remi Nilsen, redaktør ved Le Monde Diplomatique, norsk versjon.

    Seminaret, som varte fra kl. 18.00 til kl. 20.30, ble en stor suksess. Vi antar at det kom rundt 250 personer som både lyttet til innlederne og deltok aktivt til debatten som fulgte presentasjonene.

    En stor takk til alle!

    (på bildet i svart: Franck Orban, AreaS og Kjerstin Aukrust, ILOS)

  • Fremdrift

    Fremdrift

    Digital eiendomsledelse med åpen BIM - Publisert den 23. mars 2017 av Christer

    Arbeidet ruller videre.

    Mye har skjedd i prosjektet, vi har fått stabilisert oss og kommet inn i "Bachelor modus". Endelig er vi igang med å finne og lese relevant litteratur, reisen mot å finne vår endelige problemstilling fortsetter.  Vi har hatt noen flere møter med vår veileder Kjetil Gulbrandsen der vi nå har fått koordinert arbeidet videre
    Jotne og vår gruppe skal være med å utvikle den sentral-HUB som vi forhåpentligvis kommer koble alle modeller og måledata inn på. Neste skritt blir å avklare med vår samarbeidspartner Værste AS om hvilket bygg som skal stå som modell for arbeidet vårt.

    Selve hovedoppgaven går ut på å implementere BIM på eksisterende bygningsmasse, hvilket idag ikke blir praktisert. BIM står for "Bygnings Informasjons Modell" og er en digital 3D tegning der du kan koble på store mengder informasjon. For eksempel informasjon ang de dører som skal monteres på bygningen, detaljer og dimensjoner på rør og ventilasjons system etc. Dette er svært verdifullt da alle involverte under konstruksjonfasen har tilgang på relevant informasjon for å utføre feilsøkning eller gjøre krasj-simuleringer for å se at ikke et rør og en kabelgate ligger prosjektert på samme plass.

    Det er enkelt å se at dette er noe som er svært verdifullt i driftsfasen også, og det er dette vi nå skal applisere på et bygg som ikke nødvendigvis hadde et slikt system på plass når det ble konstruert.

    I øvrige nyheter så har vår kollega og gruppemedlem Kristine Jenssen skadet seg i en scooterulykke og ligger nå nyoperert på Kalnes sykehus. Vi sender henne våre ønsker om god bedring.

  • Urbanista på Facebook

    Urbanista på Facebook

    Urbanista - Publisert den 9. februar 2017 av expo17

    Oppdatering kommer!

    I mellomtiden - følg oss på Facebook: https://www.facebook.com/bachelorprosjekturbanista/?ref=ts&fref=ts



    - Urbanistas

  • Seminar om forskningsetikk

    Seminar om forskningsetikk

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 13. januar 2017 av Hilde Wågsås Afdal

    Tid: Tirsdag 21.mars, kl. 12-15. Vi starter med felles lunsj kl. 11.30

    Rom: E1-062

    Påmelding innen 15. mars: https://goo.gl/forms/i6XhnWme55l3MTGH2

    Kursinnhold: Dette kurset gir en kort innføring i hva forskningsetikk kan være og hvordan man som forsker kan legge til rette for en etisk god forskningspraksis.

    Etikk dreier seg om visjonen om det rette og det gode liv. På samme måte dreier forskningsetikk seg om visjonen om den gode forskningen. Begrepet «forskningsetikk» viser til et sett av verdier og normer som skal bidra til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. Forskningsetikk omhandler god forskningsskikk og relasjonen forskere imellom. Det handler også om relasjonen mellom forskere og andre mennesker. I tillegg inkluder forskningsetikk krav knyttet til forskerens samfunnsansvar.

    Kursholdere: Espen Schjetne og Hilde Afdal

  • Startskuddet

    Startskuddet

    Regulering av raffinørlinje - Publisert den 16. mars 2017 av tormv

    I går, 15.mars, startet vi offisielt vårt arbeid med bacheloroppgaven og hadde vår første arbeidsdag hos oppdragsgiver: Norske Skog Saugbrugs.

    Tiden fremover kommer til å bli lærerik og vi gleder oss til å sette oss inn i oppgaven og få brukt tilegnet kunnskap fra studiet til å løse et praktisk problem.

  • Kronikk i NRK Ytring: Nederland blåser i gang valgvåren

    Kronikk i NRK Ytring: Nederland blåser i gang valgvåren

    AreaS - Publisert den mars 14, 2017 av fro

    14. mars 2017 hadde AreaS-medlem Ronald Nolet  en kronikk i NRK Ytring om parlamentsvalget i Nederland. Kronikken kan hentes her.

    Dette valget kan få betydning for hele Europa fordi det gir en målestokk på hvor sterk oppslutning det er rundt den europeiske anti-EU bevegelsen, islamfiendtligheten, innvandringsfiendtligheten, og hvor sterke de ekstreme høyrekreftene har blitt.

    Nederland har ofte blitt sett på som et av de mest liberale landene i verden, og er kjent for å ha et forholdsvis godt inkluderende og integrerende samfunn. Allerede før reformasjonen tok Amsterdam imot jødiske-sefardiske flyktninger fra Spania og Portugal. De ble godt integrert i det nederlandske samfunn, og det finns fremdeles et levende sefardisk miljø i Amsterdam.

    Nederland har ingen spesielt hyggelig kolonihistorie, men den bidro til at flere mennesker med ulike kulturer kom til landet. Integreringen gikk stort sett uten åpenlys diskriminering og rasisme. Mye av grunnen var at Nederlenderne var kulturelt og økonomisk avhengige både av sin sefardiske befolkning og senere sin kolonibefolkning. Nederland har vært et flerkulturelt samfunn i mange generasjoner.

    Rasistiske krefter


    Hvordan har et så flerkulturelt og liberalt samfunn som Nederland på så kort tid kunnet frambringe så sterke rasistiske krefter, og hvordan kunne PVV (Partij voor de Vrijheid) få så stor oppslutning?

    PVV fikk for fire år siden 15 plasser i parlamentet (Tweede Kamer) og det ser ut til at de etter valget i år kan få mellom 32 og 36 plasser (av 150). Det er mer enn en fordobling, og vil gi PVV stor innflytelse. Ved forrige valg fikk PvdA (Arbeiderpartiet) og VVD (Høyre) henholdsvis 38 og 41 plasser i parlamentet. Noen prognoser sier at de nå kan reduseres til 10 og 24 plasser. Dette er dramatiske tall for de tradisjonelle partiene som har rådd grunnen i nederlandsk politikk siden andre verdenskrig.





    Nederland har vært et flerkulturelt samfunn i mange generasjoner.




    I seg selv vil PVV ikke kunne få styringsmakt alene, til det trengs det mer enn 75 plasser. Derfor må PVV søke samarbeidspartnere, og de færreste partier ønsker et slikt samarbeid. Derfor er valget ikke avgjørende for maktbalansen i Nederland. Valget er viktig som en målestokk for høyrekrefters oppslutning og muligens også for resten av Europa.

    En viktig grunn til denne økte oppslutningen om PPV, kan være at partilederen Geert Wilders spiller (retorisk) på frykt. Hans fortolkning av islam er basert på den mest ekstreme formen, som predikeres av IS og Al Qaida, og han forsøker å framstille dette som «mainstream-islam». I Wilders film om Koranen, Fitna, trekker han fram enkelte sura´er (vers) tatt helt ut av sammenhengen, og fremstiller i filmen at:«slik er Koranen, slik er islam».

    Grov retorikk


    11. februar sa Geert Wilders i et intervju på nederlandsk TV at islam er verre enn nazismen, og at moskeene er å betrakte som nazitempler og må stenges. Dessuten går han inn for et totalt forbud mot Koranen. På denne måten forsøker han å riste av seg rasismestempelet og fiske stemmer hos folk som er redde for terror.

    Samtidig hevder han at nederlenderne ikke lenger føler seg hjemme i eget landet. Han bruker sterke bilder som at den menige nederlandske mannen og kvinnen møter en verden i gatene og i sitt nærmiljø som ikke tilhører dem lenger. Det er kvinner som går med nikab og hijab, i sorte klær, det er muslimske menn som sitter på fortauskafeer, driver dank og drikker te og røyker vannpipe. Han appellerer til følelser om at islam ikke hører hjemme i den nederlandske ånden og kulturen. «Vi, ekte Nederlendere, arbeider hardt og vi driver ikke dank», hevder han.





    Han appellerer til følelser om at islam ikke hører hjemme i den nederlandske ånden og kulturen




    De siste årenes migrasjon fra det krigsherjede Midtøsten, særlig fra Syria, forsterket denne oppfatningen. Den etablerte makten i landet, representert ved partiene PVDA (Arbeiderpartiet), D66 (Venstre) og VVD (Høyre), har ikke svart på utfordringene og står maktesløse overfor de forholdene som preget landets innenriks- og utenrikspolitikk.

    Det er i kjølvannet av dette at partiet LPF (Lijst Pim Fortuyn) fikk økt oppslutning allerede før år 2000. LPF var det første partiet med en tydelig innvandringsfiendtlig og islamfiendtlig retorikk og politikk. Drapet på Pim Fortuyn ni dager før valget i 2002 førte til at oppslutningen til hans høyrepopulistiske politikk overgikk alle forventninger.

    Geert Wilders kom fra partiet VVD (Høyre). Han fylte tomrommet etter at Pim Foruyn var drept, og han hadde en enda sterkere retorikk mot islam og muslimske folkegrupper, særlig myntet på marokkanere. Hans retorikk ble ikke akseptert innad i VVD og derfor etablerte han sitt eget parti PVV. Helt siden stiftelsen har han spilt på de fire elementene: anti-EU, innvandringsfiendtlighet, islamfiendtlighet og en økonomisk høyrepolitikk.

    Trump-effekt


    Sammenfallet mellom de fire elementene i deler av befolkningen kan videre skyldes flere faktorer. Oppslutningen om EU har vært, og er til dels fortsatt stor. Med den andre verdenskrigen frisk i minne og behovet for trygghet, åpen handel, åpne markeder som Nederland kunne leve godt av, var det få krefter i landet som ikke ønsket EU velkommen. De første sprekkene i forestillingen om trygghet kom i forbindelse med utvidelsen av EU, med østeuropeiske land som nye medlemsstater. Den frie innvandringen til Vest-Europa, førte til en gryende skepsis mot hele EU-prosjektet.





    De første sprekkene i forestillingen om trygghet kom i forbindelse med utvidelsen av EU, med østeuropeiske land som nye medlemsstater




    Den første kontinentale testen om Europa og EU kan bestå som et inkluderende prosjekt, får vi i Nederland i morgen, 15. mars.

    Den første brikken i dette var Brexit, da et flertall av Englands befolkning valgte å ville stå utenfor EU, med mye av de samme argumentene som vi nå ser brukes i Nederland, Frankrike og Tyskland.

    Valget av Donald Trump var den andre brikken, og i begge tilfeller var det innvandrings-kortet som ble spilt ut. Valget i Nederland blir en god målestokk for hva som kan skje videre denne valgvåren i Europa. Det er fortsatt to brikker igjen. Frankrike og Tyskland.

    Vil Trump-effekten slå ut i Europa? Det er de neste måneder som vil vise, men utviklingen frem til dess ser ikke lyst ut for EU og Europa.

  • Kronikk i Dagbladet: Den tredje dominobrikken

    Kronikk i Dagbladet: Den tredje dominobrikken

    AreaS - Publisert den mars 14, 2017 av fro

    14. mars 2017 hadde AreaS-medlem Ronald Nolet en kronikk i Dagbladet om parlamentsvalget i Nederland. Kronikken kan finnes her.

    Valget i Nederland i morgen, 15.mars, vil kunne få betydning for hele Europa fordi det vil være en målestokk for hvor sterk oppslutning det er rundt den europeiske anti-EU bevegelsen, islamfientligheten, innvandringsfientligheten, og hvor sterke de ekstreme høyrekreftene har blitt.

    Nederland har ofte blitt sett på som et av de mest liberale landene i verden, og er kjent for å ha et forholdsvis godt inkluderende og integrerende samfunn. Allerede før reformasjonen tok Amsterdam imot jødiske-sefardiske flyktninger fra Spania og Portugal. Og selv om disse flyktninger tok med seg sine «fremmede» kulturer, beholdt de fleste sine skikker og ritualer. Det er vanlig å si at de ble godt integrert i det nederlandske samfunn, og det finns fremdeles et levende sefardisk miljø i Amsterdam.

    Nederland har ingen spesielt hyggelig kolonihistorie, men den bidro til at flere mennesker med ulike kulturer kom til landet. Omgang mellom Nederlenderne og de mange ulike kulturer var selvsagt ikke uproblematisk, men integreringen gikk stort sett uten åpenlys diskriminering og rasisme. Mye av grunnen var at Nederlenderne var kulturelt og økonomisk avhengige både av sin sefardiske- og senere sin kolonibefolkning. Nederland er, og har vært et flerkulturelt samfunn i mange generasjoner.

    Spørsmålet er hvordan et så flerkulturelt og liberalt samfunn som Nederland på så kort tid har kunnet frambringe så sterke rasistiske krefter, og hvordan PVV (Partij voor de Vrijheid) kunne få så stor oppslutning som det kan se ut at de kan få? PVV fikk for fire år siden 15 plasser i parlamentet (Tweede Kamer) og det ser ut til at de etter valget i år kan få mellom 32 og 36 plasser (av 150). Det er mer enn en fordobling, og vil gi PVV stor innflytelse. Ved forrige valg fikk PvdA (Arbeiderpartiet) og VVD (Høyre) henholdsvis 38 og 41 plasser i parlamentet. Noen prognoser sier at de nå kan reduseres hhv. til 10 og 24 plasser. Dette er dramatiske tall for de tradisjonelle partiene som har rådd grunnen i nederlandsk politikk siden andre verdenskrig. I seg selv vil PVV ikke kunne få styringsmakt alene, til det trengs det mer enn 75 plasser. Derfor må PVV søke samarbeidspartnere blant de andre partier. De færreste partier ønsker imidlertid et slikt samarbeid. Derfor er valget ikke avgjørende for maktbalansen i Nederland. Valget er derimot viktig som en målestokk for høyrekrefters oppslutning og muligens også for resten av Europa.



    En viktig grunn til denne økte oppslutningen om PPV, kan være at partilederen Geert Wilders spiller (retorisk) på frykt. Hans fortolkning av islam er basert på den mest ekstreme formen, den som predikeres av IS og Al Qaida, og han forsøker å framstille dette som ’mainstream-Islam’. I Wilders film om Koranen, Fitna, trekker han fram enkelte sura´er (vers) tatt helt ut av sammenhengen, og fremstiller i filmen at: ’slik er Koranen, slik er Islam’. Geert Wilders ytterliggående fortolkning av Islam har sine tilhengere også her til lands, og mye av dette tankegodset deles av blant annet Hege Storhaug, Kent Andersen og Tybring Gjedde. Mye av idegrunnlaget finner vi også i Fjordmannen og Anders Bering Breiviks ideologiske fundament.

    Lørdag 11. februar i år sa Geert Wilders i et intervju på nederlandsk TV at Islam er verre enn nazismen, og at moskeene er å betrakte som nazitempler. Dette bruker han som begrunnelse for at moskeene må stenges en gang for alle. Dessuten går han inn for et totalt forbud mot Koranen. Han hevder i dette intervjuet at islam ikke er en religion men en ideologi som er farligere enn nazismen. På denne måten forsøker han å riste av seg rasismestempelet og fisker stemmer fra folk som er redde for den terrorvirksomhet som ekstreme islamister har gjennomført.

    Samtidig hevder han at Nederlenderne ikke lenger føler seg hjemme i landet, og at de kjenner ikke igjen sin egen kultur. Han bruker sterke bilder som at den menige nederlandske mannen og kvinnen møter en verden i gatene og i sitt nærmiljø som ikke tilhører dem lenger, det er kvinner som går med niqab og hijab, i sorte klær, det er muslimske menn som sitter på fortauskafeer, driver dank og drikker te og røyker vannpipe. Han appellerer til følelser om at islam ikke hører hjemme i den nederlandske ånden og kulturen. Vi, ekte Nederlendere, arbeider hardt og vi driver ikke dank, hevder han.

    De siste årenes migrasjon fra det krigsherjede Midtøsten, særlig fra Syria, forsterket denne oppfatningen. Den etablerte makten i landet, representert ved partiene PVDA (Arbeiderpartiet), D66 (Venstre) og VVD (Høyre), har i lengre tid ikke maktet å svare på utfordringene og står maktesløse overfor de forholdene som preget landets innenriks og utenrikspolitikk.

    Det er i kjølvannet av dette at partiet LPF (Lijst Pim Fortuyn) fikk økt oppslutning allerede før år 2000. LPF var det første partiet med en tydelig innvandringsfientlig og Islamfientlig retorikk og politikk. Drapet på Pim Fortuyn ni dager før valget i 2002 førte til at oppslutningen til hans høyrepopulistiske politikk overgikk alle forventninger.

    Geert Wilders kom fra partiet VVD (Høyre). Han fylte tomrommet etter at Pim Foruyn var drept, og han hadde en enda sterkere retorikk mot Islam og muslimske folkegrupper, særlig myntet mot marokkanere. Hans retorikk ble imidlertid ikke akseptert innad i VVD og derfor etablerte han sitt eget parti PVV. Helt siden stiftelsen har han spilt på de fire elementene: anti-EU, innvandringsfientlighet, Islamfientlighet og en økonomisk høyre politikk.

    Sammenfallet mellom de fire elementene i deler av befolkningen kan videre skyldes flere faktorer. Oppslutningen om EU har vært, og er til dels fortsatt stor. Med den andre verdenskrigen frisk i minne og behovet for trygghet, åpen handel, åpne markeder som Nederland kunne leve godt av, var det få krefter i landet som ikke ønsket EU velkommen som en forebygger av nye kriger, og en garantist for fri handel. De første sprekkene i denne forestillingen om trygghet kom i forbindelse med utvidelsen av EU, med øst europeiske land som nye medlemstater. Den frie innvandringen til Vest-Europa, førte til at en gryende skepsis mot hele EU prosjektet.

    Den første kontinentale testen om Europa og EU kan bestå som et inkluderende prosjekt, vil ligge i Nederland den 15 mars. Det er da vi vil få resultatene fra valget i Nederland, det tradisjonelt mest liberale samfunn i Europa. Den første brikken i dette var Brexit, da et flertall av Englands befolkning valgte å ville stå utenfor EU, med mye av de samme argumentene som vi nå ser brukes i Nederland, Frankrike og Tyskland. Valget av Donald Trump var den andre brikken, og i begge tilfeller var innvandring kortet som ble spilt ut. Valget i Nederland vil kunne være en god målestokk for hva som kan skje videre denne valgvåren i Europa. Det er fortsatt to brikker igjen. Frankrike og Tyskland. Vil Trump-effekten slå ut i Europa? Det er de neste måneder som vil vise, men utviklingen frem til dess ser ikke lyst ut for EU og Europa.

     

  • Trygg Industri 1/3

    Trygg Industri 1/3

    Industriell bruk av Edgecam - Publisert den 01/03/2017 av emilnr

    Etter forespørsel på mail fra bedriftssjef Tom Elgheim møtte Emil og Fridtjof på Trygg Industri klokken 13:00 Onsdag 1. mars.

    Formålet for møtet var å undersøke lønnsomheten av programmert utfresing med Edgecam i forhold til dialogstyrt utfresing av et bestemt stålemne.

    Delen det er snakk om er en rektangulær stav med buet topp, som Fridtjof rask modellerte med Inventor med nødvendige toleranser. Videre ble et fungerende program laget i Edgecam med antatte verdier for skjærdata, som senere ble justert i samarbeid med operatørene på Trygg Industri.

    Det resulterende programmet hadde en utførelsestid på ca 45 minutter, kontra operatørenes tid på ca 1.5timer ved bruk av dialogstyring.

    Det ble ikke gjort noen prøvekjøringer grunnet at bedriften ikke har mottatt råemner enda, samt ble det klart at utfresingen krever to stikker for å kunne feste emnet sikkert i maskinen, noe vi enda ikke har erfaring med i Edgecam.

    Resultat:

    Raskere (tidsbesparende) program for utkjøring av ønsket del ble konstruert, men ikke testet i praksis.

  • Startskuddet har gått !

    Startskuddet har gått !

    Digital eiendomsledelse med åpen BIM - Publisert den 28. februar 2017 av Christer

    Da er vi endelig igang med bachelorprosjektet !

    Vi gleder oss veldig til våres første møte imorgen Onsdag med Jotne & Fenistra i Oslo. Det blir et møte ang software som skal bli brukt i våres oppgave med Digital Eiendomsledelse. Stian Gjerløw som er gruppens IT-guru skal få en første innføring i det som blir sentralt i det nettverket vi skal konstruere rundt denne meget spennende oppgaven.

     

  • SKuL seminar 15.12.16

    SKuL seminar 15.12.16

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 6. desember 2016 av Hilde Wågsås Afdal

    15. desember, kl. 09-14, rom D1-058 arrangeres semesterets SKuL seminar!

    Ekstra god lunsj vil bli servert!!! Påmelding via linken

    http://www2.hiof.no/nor/hovednode/hogskolen-i-ostfold-1?module=analyze&function=show_query&occurence_id=2673

    Program


    09.00-09.15: Velkommen

    09.15-09.45: "Å bli en god matematikklærer" v/ Hege Mandt (Stipendiat  matematikk   didaktikk)

    09.45-10.15: «Programmering i matematikkundervisning» v/ Sanna Forsström          (Stipendiat matematikkdidaktikk og programmering)

    10.15-1030: PAUSE

    10.30-11.00: «Flerspråklige barn og andrespråksinnlæring» v/Linda Emilsen                 (Stipendiat i norskdidaktikk)

    11.00-11.30: «Vilje, men ikke handlingskraft - skolelederes forståelse for og                 inkludering av tospråklige lærere i skolens læringsfellesskap» v/Kari                           Spernes og Hilde Fjeld

    11.30-12.00: LUNSJ

    12.00-12.30: «Kunnskapsdeling og utprøving etter deltakelse i matematikknettverk» v/Marianne Maugesten og Monica Nordbakke

    12.30-13.00: «Språkdidaktikeren som rollemodell» v/Gro Anita Myklevold og Camilla   Bjørke

    13.00-13.30: «The Academy of Nordic Schoolleadership» v/ Roger Sträng

    13.30-14.00: Oppsummering og avslutning

     

  • Aktiviteter i 2016 - oppsummert

    Aktiviteter i 2016 - oppsummert

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 6. desember 2016 av Hilde Wågsås Afdal


    • 10.06.16: Seminar om intervensjonsforskning ved Mette Nordby (NMBU), 10 deltakere

    • 14.06.16:  Åpen seminar: SKuL – ni presentasjoner knyttet til delarbeider, 28 deltakere

    • 11.08.16:   Profesjonsrettet og didaktisk forskning – hva er egentlig det? Heldagsseminar for alle ansatte ved lærerutdanningen v/professorene Frøydis Hertzberg, Anton Havnes og Jan Erik Johansson

    • 04.11.16:  Åpent seminar: «Bruk av teori i kvalitative studier» v/ førsteamanuensis Trine Anker, 25 deltakere

    • 15.12.16:  Åpen seminar: SKuL – ni presentasjoner knyttet til delarbeider, 23 deltakere.

  • Status pr 24. mai

    Status pr 24. mai

    Sammenligning av Robot Structural Analysis med krav og toleranser i eurokodene - Publisert den 24. mai 2016 av

    Hei igjen

    Nå nærmer det seg juni, med innleveringer og EXPO. Vi er godt igang med rapportskrivingen, og regner med å være ferdige med førsteutkastet denne uka. Vi skal også skrive pressemeldingen iløpet av uka. Neste uke skal brukes til å rette opp småfeil og skrive ut endelig rapport. Rapporten ble litt større enn ventet, og vi har mange sider med vedlegg, så vi har en liten jobb å gjøre med utskrift. Vi skal også starte planleggingen av EXPO stand og presentasjon.

    Selv om vi føler at vi følger framdriftsplanen, har vi mye å gjøre helt fram til innlevering 6. juni.

  • Status pr 10. mai

    Status pr 10. mai

    Sammenligning av Robot Structural Analysis med krav og toleranser i eurokodene - Publisert den 10. mai 2016 av

    Hei

    Ny uke, 26 grader og sol ute, mens vi sitter på skolen og bearbeider resultatene vi har fått. Ifølge fremdriftsplanen skal vi være ferdige med de manuelle beregningene og beregninger i Robot. Denne uka, uke 19, skal brukes til bearbeiding og sammenligning av resultater. Det er akkurat det vi holder på med nå, vi er ikke helt ferdige med alle beregningene, men vi nærmer oss. Planen er at vi starter med rapportskriving  neste uke, og det tror vi at vi er i rute til 🙂

    Vi har også fått positive tilbakemeldinger på midtveisrapporten fra veileder Geir Flote.

  • Nettside opprettet

    Nettside opprettet

    Sammenligning av Robot Structural Analysis med krav og toleranser i eurokodene - Publisert den 13. april 2016 av

    13. april 2016

    Vi opprettet en nettside for vår bacheloroppgave.

    Vi er allerede godt i gang med Robot Structural Analysis, som er programvaren vi skal bruke, og har hatt noen kurs/gjennomganger hos Rambøll

    blogg.hiof.no/b16b03

     

    12. april 2016

    Veiledningstime med Rambøll

    Referat: Gjennomgang Robot Structural Analysis med fokus på dimensjonering og kontroll

    Deltakere: Thomas Lande fra Rambøll, Ali og Arne

     

    Innkalling veiledningstime hos Rambøll

     

    8. april 2016 

    Levert inn forprosjektrapport som vi har jobbet med uke 14

     

    4. april 2016

    Veiledningstime med Rambøll

    Referat: Gjennomgang av Robot Structural Analysis

    Deltakere: Thomas Lande fra Rambøll, Ali og Thomas

     

    1. april 2016

    Innkalling veiledningstime hos Rambøll

     

    21. mars 2016

    Oppstart prosjektoppgave

     

    9. mars 2016

    Møte med Rambøll

    Referat: Definerte tittel til oppgaven og laget en fremdriftsplan

    Deltakere: Thomas Lande og Arnbjørn Kulbrandstad fra Rambøll, Ali, Arne og Thomas

     

    7. mars 2016

    Innkalling møte med Rambøll

     

    4. februar 2016

    Møte med veileder Geir Flote og Rambøll.

    Referat: Spesifiserte oppgaven med aktuelle begrensninger

    Deltakere: Geir Flote, Nils Andre Buer fra Rambøll, Ali, Arne og Thomas

     

    21. januar 2016

    Første møte med Rambøll

    Referat: Ble enige om en oppgave som inneholder programvare og manuelle beregninger

    Deltakere: Thomas Lande og Nils Andre Buer fra Rambøll, Ali, Arne og Thomas

     

    13. januar 2016

    Innkalling for møte med Rambøll