Test

 

 

  • Relevant litteratur/ Tidligere prosjekter

    Relevant litteratur/ Tidligere prosjekter

    Historisk guide visualiserer utvandringen til Amerika på 1800 tallet - Publisert den februar 5, 2020 av erlendbr

    Adrian, M., Dag, H., Jonas, S,. Martin, G., & Sondre, E,. (2017). Monumentvandring: Gjenskapelse av monumenter ved hjelp av augmented reality. Avdeling for informasjonsteknologi-Høgskolen i Østfold

    Dette er en bacheloroppgave fra en tidligere gruppe fra dataingeniør linjen på Høgskolen i Østfold. Oppgaven var å bruke AR til å vise frem tidligere historiske monumenter rundt Fredriksten festning i Halden. Deres oppgave var også formidle historie gjennom 3D modeller av monumenter som ikke finnes lenger. Gruppen som gjennomførte oppgaven hadde også noenlunde like forutsetninger til det vi har, noe vi kan lære og dra inspirasjon fra.

    En spesifikk ting fra den tidligere prosjektet er at de tar i bruk NFC-klistremerker for å projisere modeller av monumentene på. Dette har vi tenkt på som en mulighet for vårt prosjekt som noe å falle tilbake på dersom koordinater viser seg å være en for upresis måte å gjøre ting på. Den tidligere gruppen har også nevnt utfordringer ovenfor bruk av NFC klistremerke og plassering av modeller, ettersom man med NFC  klistremerke må komme meget tett på for at modellen skal vises.

    Kysela, J., & Štorková, P. (2015). Using augmented reality as a medium for teaching history and tourism. Procedia-Social and behavioral sciences174, 926-931.

    Denne artikkelen diskuterer hvor utbredt bruk av ny teknologi og AR er. I tillegg til å beskrive hvordan den nye teknologien kan brukes som et medium for historieformidling.

    Artikkelen beskriver flere tidligere prosjekter hvorav et er fra byen Ležáky i  Tsjekkia.  Formålet med dette prosjektet var å fremstille hvordan byen så ut før den ble brent ned under andre verdenskrig. For å visualisere hvordan byen så ut før nedbrenningen plasserte de ut markører med QR koder på rundt omkring i byen. Disse QR kodene kunne så 3D modellene av tidligere bygninger bli projisert over.

    Eksemplet fra Tsjekkia er særlig relevant for vår oppgaven ettersom det hadde et relativt likt mål med prosjektet som det vi har. Målet vårt vil også være å visualisere og formidle historien til forsvunne bygninger.

    Luna, U., Rivero, P., & Vicent, N. (2019). Augmented Reality in Heritage Apps: Current Trends in Europe. Applied Sciences9(13), 2756.

    Denne artikkelen av Basque Country universitet i Spania er en undersøkelse av hvilke applikasjoner det finnes i Europa som bruker AR til å formidle arv, i tillegg til at den undersøker hvordan AR blir brukt i disse applikasjonene. Artikkelen er med på å gi oss innsyn i hvilke eksisterende applikasjoner som finnes der ute. Det er også viktig for oss å få et dypere innblikk i hva appenes formål er og hvilke metoder de bruker for å gjennomføre det.

    Artikkelen viser til at 42,9% av apper med formål å formidle en type arv ved bruk av AR var laget av museum og Spania kom frem som en klar leder ved produksjon av disse appene.

     

  • Universell utforming

    Universell utforming

    Historisk guide visualiserer utvandringen til Amerika på 1800 tallet - Publisert den februar 19, 2020 av erlendbr

    Universell utforming er en mengde regler og retningslinjer for digitalt innhold med mål å tilrettelegge bruk for flest mulige mennesker uavhengig av funksjonsevne.

    For vårt prosjekt er UU noe vi har trengt å forholde oss til og ha i bakhodet gjennom design og utviklingsprossen. Dette gjør vi ved å forholde oss til standarder satt i WCAG 2.0(Retningslinjer for tilgjengelighet på nettsider) i tillegg til "De 7 prinsippene for universell utforming" fra Centre of Universal Design ved North Carolina State University i USA i 1997.

    På Androids nettsider for utviklere ligger det klare retningslinjer for hva som kreves av applikasjonene på sitt appmarked. Retningslinjene blir her vist med konkrete eksempler noe som gjør det enkelt å teste standarden på vår applikasjon opp mot.

    For å oppnå god UU har vi under utviklingsprosessen tilrettelagt for å samarbeide og få tilbakemeldinger fra vår målgruppe. Dette gjør vi gjennom intervjuer i forprosjektsperioden og brukertester utover utviklingsprosessen.

    Selv om UU er noe vi ønsker å oppnå så ligger vårt mål for prosjektet hovedsakelig i å lage en applikasjon med en veldig spesifikk funksjon. Dette  medbringer at vi legger en større del av vårt fokus på det funksjonelle i applikasjonen og ikke dens utforming. På den andre siden så er applikasjonens større formål historieformidling, hvor å gjøre informasjon lett tilgjengelig for brukere vil være svært relevant. Så UU spiller fortsatt en viktig rolle for applikasjonen men er noe vi har lagt mindre fokus på i innledningsfasen av prosjektet.




    UU for mobil: https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/losningsforslag-web/mobile-losninger

    De 7 prisnippene for UU: https://bufdir.no/uu/Universell_utforming_A_B_C/Universell_utforming_A_B_C/Historikk/DE_7_prinsippene_for_universell_utforming/

    Utviklerside for Android: https://developer.android.com/design?fbclid=IwAR2LthbI_lzv3pz06lMMnwztfgG2tfRN5yHxlqHSCz_2YXnWv-FgfKlxvsw

  • Oppdatering

    Oppdatering

    Utvikling av leadsportal - Publisert den februar 18, 2020 av evensv

    Tar igjen det tapte

    En stund siden sist vi ga noen ord fra oss, og nå er på tide å informere dere om de seneste endringene som har skjedd den siste tiden! Vi har kommet godt i gang med arbeidet og hatt litt mye å gjøre i det siste så bloggen har blitt glemt, men fra nå er det slutt på det! fremover kommer det innlegg hver uke for oppdatering av vår prosess.

    Frem til nå har vi snekret sammen en backend og en nokså enkel frontend for å skape en visuell fremstilling av vår web-applikasjon til vår oppdragsgiver for tilbakemelding og endringer fremover. Det har blitt brukt mye tid på å lære seg MERN stacken fra alle medlemmene, og har vist gode resultater gjennom applikasjonen.

    Når det gjelder skrivingen, har vi vært litt for oppslukt i selve utviklingen av web-applikasjonen så vi har havnet litt bakpå, men det er ikke for sent å ta igjen tiden. Denne uken er satt av til å fokusere på rapporten, men skal selvfølgelig ikke glemme å programmere litt også!

    Uenigheter

    Litt tidligere i denne måneden har det vært litt uenigheter mellom oss og tidligere veileder som har ført til at vi har fått en ny veileder, Per Bisseberg.  Vi var rett og slett ikke på samme side som førte oss og tidligere veilederen til å skille veier, men det ble ingen sure miner mellom noen parter og begge kom godt ut av dette.

    Alle er fortsatt like motiverte og engasjerte for bacheloren, og ser frem til videre arbeid!

  • Digitalisering av utleielokaler

    Digitalisering av utleielokaler

    Eventhelper - Publisert den februar 18, 2020 av janinean

    Etter dialog med oppdragsgiver har vi konkretisert oppgaven vår, og vil fokusere på hvordan vi kan gjøre fremtidige utleieprosesser mer brukervennlige for Halden kommune. 

    Vi skal se på:


    • Hvordan benyttes kommunale utleielokaler i dag?

    • Hvordan kan kommunen redusere manuell administrasjon ved å helautomatisere utleien? 



    Vi vil ta utgangspunkt i Halden Kommunes servicesenter, som er der bookinger gjøres i dag. Gjennom intervjuer og observasjoner skal vi kartlegge nåsituasjonen slik at vi kan legge tilrette for mer brukervennlige utleieprosser i fremtiden.  Vi har fått forankret oppgaven i et konkret fremtidig prosjekt, nemlig det nye og moderne biblioteket som skal bygges i Halden. Det er ekstra spennende at funnene våre kan være med å påvirke det endelig resultatet. Vi gleder oss til å starte sprintet, og forbereder oss til vårt første intervju i morgen!

  • STARTSKUDDET

    STARTSKUDDET

    Forretningsutvilking hos Increo - Publisert den februar 18, 2020 av Sander Haukdal Larsen

  • Møte Spydeberg

    Møte Spydeberg

    Svinn- og fugefri stålfiberarmert betongdekke - Publisert den desember 10, 2019 av jorgenla

    Har gjennomført møte på Spydeberg med Bernt og Ulf. Vi har blitt enige om hvor mye vi skal støpe og hvilken resept vi skal bruke.

    Planen er å støpe:


    • Trykkfasthet – 10x10x10cm terninger, fibermengde 35kg/20kg 2stk, per resept.

    • Restbøyestrekkfasthet – 15x15x60cm treform, 2 resepter, 6 bjelker per resept.

    • Svinn – 10x10x50cm stålform, 4 resepter, 3 bjelker per resept.


    Planlagt resept:



     

  • Første oppstartsmøte med samarbeidspartnere

    Første oppstartsmøte med samarbeidspartnere

    Svinn- og fugefri stålfiberarmert betongdekke - Publisert den november 4, 2019 av anorshap

    I dag den 04.11.19 hadde vi vår første oppstartsmøte sammen med samarbeidspartnerne våre AF Gruppen og Betong Øst. Mange spennende temaer ble diskutert, og vi kom frem til en midlertidig plan ut året.

    På møtet var alle fra bachelor gruppen tilstede, samt:


    • Representant for AF Gruppen: Bernt Kristiansen

    • Representant for Betong Øst: Ulf Rinden & Ole Martin Amundsen

    • Veilder fra Høgskolen i Østfold: Inge R. Eeg


    Agenda på møtet:

    Diskutere muligheter for gjennomføring av Bachelor oppgaven

    Sammendrag fra møtet:

    Avtalt at vi gjør forarbeid som anbefalt fra faglærer og AF Gruppen/Betong Øst, og har avtalt et nytt møte 10.12.19 for videre diskusjon og planlegging av oppgaven.

     

     

  • Åpent faglig møte på HiØ

    Åpent faglig møte på HiØ

    Svinn- og fugefri stålfiberarmert betongdekke - Publisert den november 21, 2019 av anorshap

    Vi var så heldig som ble invitert på en faglig presentasjon av stålfiberarmert betong. Faglige møtet ble holdt på Høgskolen i Østfold. Her ble det gjennomgått alt fra nye NB38 til bruksområder av stålfiberarmert betong.

    En meget dyktig foreleser, Sindre Sandbakk fra  Dr. Olav Olsen som holdt en meget spennende foredrag om fiberarmert betong/konstruksjoner.

    Alle medlemmene i bachelor gruppen var til stede, og fulgte med og tok notater underveis.

     

  • Velkommen til vårt bachelorprosjekt

    Velkommen til vårt bachelorprosjekt

    Gruppe 2 Maskin - Publisert den februar 18, 2020 av bjornman

    Vi er en bachelorgruppe på tre personer fra Høgskolen i Østfold. Prosjektet har vi fått fra Bartec Technor AS, som har sine lokaler i Stavanger.

    Oppgaven vår går ut på å konstruere en festemekanisme for en offshore sensor. i løpet av perioden vil vi utføre grundig informasjonsinnhenting, designe og skissere løsningsalternativer samt gjennomføre konstruerte tester. De ulike faktorene vi må ta hensyn til vil være standarder og regelverk knyttet til offshoreindustrien. Videre tar vi hensyn til at festemekanismen må  kunne festes på alle mulige containertyper uten å måtte gjøre fysiske endringer på containerne.

    Utfordringene og undersøkelsene som blir gjort i dette prosjektet samt den videre prosessen, vil bli lagt ut på denne bloggen.

  • Brainstorming

    Brainstorming

    BYKS for Fredrikstad Aktivitetsråd - Publisert den februar 13, 2020 av medihadv

    BRAINSTORMING


    Whiteboard sessions
    Ideutvikling, idemyldring, brainstorming.. kjært barn har mange navn! I hovedsak handler det om å være kreativ og leke seg frem til gode ideer, det er en metode for å finne en løsning(er) til et problem eller produkt/tjeneste. Selve prosessen skal være gøy, kreativ og hjelpe oss til å tenke! Under en slik prosess skal alt være lov og vi lekte oss med ulike prosessverktøy de dagene vi var kreative.

    Vi har vært igjennom flere runder med både post-it lapper, tavle, tusj og tenkt høyt sammen! Det visuelle er viktig både for kreativiteten og for å tenke høyt sammen og vi har derfor fokusert på fargekoder og fine oppsett også når vi var i idéfasen. Gruppen vår består av tre ulike personligheter som har tre ulike synspunkter men alle er like opptatt av at ting skal se bra ut!

    IPL har lært oss mye gjennom alle prosjektene vi har vært gjennom men det viktigste er en god planleggingsfase som er både kreativ men også en ryddig prosess. Hvis man har en god planleggingsfase så vil man også ha en mer «agile» gjennomføringsfase med få overraskelser.



    Gode «gamle» Gameplanen:
    Vi startet med å utarbeide en Gameplan av gruppen og prosjektet som er et veldig godt verktøy å jobbe med i starten av et prosjekt fordi den får tankeprosessene i gang! En god Gameplan vil hjelpe oss å se på mål, de ulike fasene vi skal gjennom i prosjektet, fallgruver (altså risiko), spilleregler, men også suksesskriterier.

    Fredrikstad Aktivitetsråd:
    Videre har vi jobbet med «status quo» av Fredrikstad Aktivitetsråd, hvem er de og hva gjør de? Hvorfor har vi et Aktivitetsråd? I den forbindelse gjorde vi en liten idémyldring på hvem burde vi snakke med, hvem har en finger med i spillet og hvem er de store samarbeidspartnerne til Aktivitetsrådet. Vi har i ettertid besøkt og snakket med alle involverte parter og dette har hjulpet oss å få et helhetsinntrykk av pilotprosjektet.



     

  • Støpedag av Geopolymer

    Støpedag av Geopolymer

    Gruppe 7 Bygg - Publisert den februar 17, 2020 av saelkhad



    I dag er det støpedag av geopolymer med og uten mikroinnkapslet fase endring materialer (MPCM). Gruppen har samarbeidet med Shima Pilehvar i  betonglabben på høyskolen.  Det er gøy å samarbeide.

  • Vi er godt i gang!

    Vi er godt i gang!

    Tangen - et attraktivt besøksområde - Publisert den februar 17, 2020 av alexanml

    Først og fremst vil vi takke Marker kommune for å gitt oss denne muligheten. Vi ser fram til å jobbe videre med prosjektet og er meget motiverte.

    Torsdag 13. februar så tok vi tatt beina fatt og reiste ut til Ørje. Dette er vår andre tur ut dit og vi tenkte at vi skulle eksprimentere litt med en ny vei. Dette var lite gjennomtenkt med tanke på at vi kjørte feil (med typ 6 mil), men vi kom oss fram til slutt.


    (Bilde fra møtet, Foto; Privat)

    Under møtet diskuterte vi hvordan ting har gått så langt og hvilke muligheter vi har for området. Begge parter ser at det kan være interresant å ta i bruk gammel historie på området, så dette er noe vi ser nærmere på i veien videre. Vi diskuterte også hvilke metoder vi skal ta i bruk, samt hvilke målgrupper vi eventuelt skal sikte oss inn på.

    (Bilde av gruppen foran båthuscafeen, på tangen området. Foto; Privat)

    Etter møtet dro vi ned på Tangen området og tok en rekognoserings runde. Vi ser at det er flere muligheter for å "friske" opp området, og vi ser fram til å komme ordentlig i gang med arbeidet. Vi møtte også på et par lokale som vi kom i prat med og vi sitter igjen med mange gode inntrykk etter denne dagen.

    Vi gleder oss til fortsettelsen, og som de sier i Ørje ; "Vi sluses!"

  • Progresjon

    Progresjon

    Dirigering av selvkjørende bil ved hjelp av håndsignaler - Publisert den februar 16, 2020 av sanderlh

    Siden siste innlegg har gruppen fokusert mye på hovedrapporten. Store mengder sider har blitt skrevet, spesielt innen kapitel 2 «Background» hvor vi skriver om emner og konsept som er mest relevant for oppgaven. Her har det blitt skrevet om både Robot Operating System, Neural Networks og Rammeverk.

    Etter møte med veileder kom vi fram til at vi burde teste og prøve ut ulike modeller, og se hvordan de forskjellige modellene fungerer på datasettet vi har laget. Det ble også diskutert om Wikipedia kan brukes som kilde, noe vi kom fram til var greit, ettersom Wikipedia artikkelen som blir brukt har valide referanser.

    Når det kommer til roboten som blir brukt til oppgaven, har vi fått progresjon ved å installere de ulike pakkene og modulene som ROS (Robot Operating System) krever for å fungere med den spesifikke modellen vår, Turtlebot3 Waffle PI. Det er mulighet for å se på andre tilgjengelige robot modeller som kan bli tatt i bruk gjennom HIOF.

    Scriptet som ble brukt til å lage datasett, har blitt omskrevet til å håndtere både generering av datasett, samtidig som den navngir de ulike bildene som blir brukt. Dette ble tidligere gjort i to steg gjennom to ulike script som måtte kjøres etter værandre. Dette gjør at vi nå mye enklere kan lage nye datasett i fremtiden.

  • 24.01 - Forprosjektleveranse

    24.01 - Forprosjektleveranse

    Effektivisering av supporttjeneste med Google Assistant - Publisert den 24. januar 2020 av hermannt

    Her kommer en liten oppdatering om hva vi har gjort de siste dagene.

    Forprosjektet


    Vi leverte fra oss forprosjektet på mandag den 20. Dette dokumentet inneholder kort sagt våre planer om hvordan vi skal utføre prosjektet. Det er passordbeskyttet, men om du vil se på det kan du bare kontakte en av oss for passordet.

    Videre arbeid


    Mye av denne uken har gått til administrativt arbeid og research. Vi har fått tilgang til mye av Simployers systemer, og har brukt tid på å komme oss inn i økosystemene der, men Kanban-board og det hele.

    Vi er i en utredningsfase i prosjektet nå, der vi vil innhente så mye relevant informasjon vi kan. Derfor har vi vært så heldige å fått lov til å avtale intervjuer med rådgivere i Simployer, noe som går av stabelen på mandag.

    Ellers er vi godt i gang med forberedelser til hoveddokumentet, og arbeid som ikke avhenger av resultatene fra utredningen kan starte

  • 01.02 - Intervju og forandring i planene

    01.02 - Intervju og forandring i planene

    Effektivisering av supporttjeneste med Google Assistant - Publisert den 1. februar 2020 av hermannt

    Hællæpåræ! Her kommer en oppdatering om hva gruppen har brukt uka på.

    Intervjuer


    Gruppa vår startet denne uka med å holde intervjuer. Vi var så heldige at vi fikk tilgang til fire hyggelige rådgivere hos Simployer. Vi fikk lov til å ta opp intervjuene slik at vi har mulighet til å høre de om igjen. Intervjuene gikk fint, var lærerike og hyggelige.

    Tusen takk!

    Forandringer i planene


    Planen var å lage cultural probes  på bakgrunn av intervjuene. Vi ville lage et sett oppgaver rådgiverne skulle løse i løpet av et par dager med mål om å lære enda mer. Etter vi var godt i gang med designet av disse viste det seg at dette ikke var den beste løsningen for oss. Gjennom intervjuene kom vi kontakt med en på Simployer som kunne gi oss litt statistikk på bruk, noe vi mener passer oss bedre.

    Første utkast


    Denne uka har vi lagd et utkast til hva prosjektet vårt faktisk skal være! Vi har gjort grundig utredningsarbeid disse ukene. Ved hjelp av intervjuer, bruksstatistikk og egen research identifisert områder vi kan hjelpe til på. Vi har avgrenset oss til et spesifikt område og kommet frem til noe vi mener er en god løsning.

    Veien videre


    Neste uke tar vi et møte med Simployer og veileder og hører hva de har å si om ideen vår. Når vi blir enige er det bare å kjøre på med startfasene i utvikling!

  • 07.02 - Organiseringsuke

    07.02 - Organiseringsuke

    Effektivisering av supporttjeneste med Google Assistant - Publisert den 7. februar 2020 av hermannt

    Hallo hallo! Her kommer det enda en oppdatering om uken som har gått.

    Tekniske problemer


    Simployer har under hele prosessen vært veldig hjelpsomme med å tilby teknologier for versjonskontroll og Kanban-brett. Vi takker for tilbudet, men velger andre løsninger på grunn av tekniske problemer. Vi kom inn midt i en migrasjonsperiode, så det er har vært en del problemer med kontoer. Det har vi full forståelse for.

    Skriving og googling


    Vi har kommet litt seint i gang denne uka. Vi er fortsatt i utredningsfasen, men vi ser lyset i enden av tunnelen. Hoveddokumentet begynner å ta form, og vi tror dette blir bra.
    Det skrives mye og googles enda mer, og vi anser oss snart som ferdige med det analysearbeidet som må gjøres på forhånd.

    Neste uke er vi rimelig sikre på at selve programutviklingen kan starte - både koding og design.

    Møte med veileder


    I dag hadde vi et møte med veilederen vår Lars Emil for å høre litt om hvordan vi ligger an. Heldigvis hadde han meninger om hva som kunne forbedres, til tross for at vi ligger godt an. Vi er takknemlige for tilbakemeldingene vi fikk og tar de med oss.

    Innmelding til NSD


    Siden vi intervjuer personer i forbindelse med dette prosjektet må det rapporteres inn til Norges Senter for forskningsdata. Vi anonymiserer intervjuobjektene, men siden vi har brukt lydopptak, som forøvrig ikke blir del av prosjektet, må det registreres. Dette viser seg å være en omfattende prosess...

  • 14.02 - Midt mellom to faser

    14.02 - Midt mellom to faser

    Effektivisering av supporttjeneste med Google Assistant - Publisert den 14. februar 2020 av cec

    Hallaisen fra solskråningen Halden!

    Fra utredning til utvikling


    Etter planen er dagen i dag, 14. februar, den første dagen i utviklingsfasen. Det å gå fra en fase til en annen kan være en vanskelig prosess, så denne uken har vi prøvd å gjøre litt av alt. Vi har arbeidet med hoveddokumentet, sett på innsamlet data, fått ny data fra oppdragsgiver og faktisk fått til å sette opp et eget lite DialogFlow-API.

    Ettersom vi har fått litt bedre kontroll på disse delene har vi en bedre forståelse for hvordan vårt produkt skal være. Det virker som vi heller mot et JavaScript-prosjekt og koble det sammen med oppdragsgivers API. Det første sekvensdiagrammet har blitt laget!

    Datatilgang og møte med Simployer


    Som nevnt har vi fått data fra oppdragsgiver og det vil være grunnlaget vårt for veien vår videre. Det er en samling av både artikler på nettsiden, FAQ og spørsmål på Fagforum, en blanding av alt vi trenger!

    Uken ble avsluttet med et møte hos oppdragsgiver hvor vi fikk klarert det vi har gjort i utredningsfasen og veien videre ble drøftet.

    Veien videre


    Nå som vi er i utviklingsfasen har vi begynt å tenke på databaseoppsett og hvordan vi skal håndtere dataene vi har. Vi har kommet frem til at vi ikke trenger noe særlig brukergrensesnitt, og velger derfor heller å legge enda mer vekt på databehandling. Målet vårt er å få litt kvalitet i produktet vi lager, og det krever litt ekstra håndverk.

    Vi gleder oss til å ta fatt på de litt mer tekniske problemene som kommer, og lover å dokumentere dem!

  • Empathy fasen

    Empathy fasen

    Utstilling som lar barn utforske programmering - Publisert den februar 14, 2020 av michelh

     

    desgin thinking empathy

    hentet fra: https://www.cygnismedia.com/blog/design-thinking-techniques/




    Prosjektgruppen er på god vei i prosjektet, som tidligere nevnt tar vi oss i bruk av "Design thinking" metoden som vi tidligere har lært under studie tiden. En stor del av denne metoden er noe som heter "Empathy phase". Det går ut på å lære så mye som mulig om målgruppen, barna. Hva er deres problemer, meninger og ting de liker og ikke liker. Det er også viktig og gjøre gode undersøkelser på tidligere litteratur som har blitt publisert med samme tema dvs barn og programmering.

    Prosjeketgruppen utførte der for en stor litteratur undersøkelse på tidligere forskning på temaet, intervjuer med både barn og voksne med erfaringer innenfor temaet samt observasjoner på Insperia og MakerSpace.

    Etter å gjort litteraturanalyse, observasjoner og intervjuer ga dette prosjektgruppen nye perspektiver på prosjektet fremover. Det ga nye synsvinkler på temaet som ikke hadde blitt betraktet tidligere og som ga en god pekepinn på hvordan vi skal fortsette arbeidet i prosjektperioden. Empathy fasen handler om forstå målgruppen, som i dette tilfelle er barn i grunnskolealder. 

    I litteratur analysen ble det gjort undersøkelser av tidligere forskning og litteratur som har blitt skrevet om temaet. Her fikk vi et bedre overblikk over ting som hadde blitt lagd før og eventuelle spørsmål som vi kunne gå videre med under intervjuer og observasjoner.

    empathy design thinking

    Hentet fra: https://www.bounteous.com/insights/2018/05/17/empathy-web-accessibility/



    Prosjektgruppen har intervjuet både fagpersoner, eldre IT studenter og barn. Vi har også observerte hvordan barn forholder seg til utstillinger, undervisning innenfor temaet programmering og generell problemløsning/IKT for å få en bedre forståelse direkte fra målgruppens perspektiv. Her kom det frem at det er et stort spenn mellom barna om grunnleggende kompetanse innenfor temaet. Noen av barna hadde god erfaring med både programmering og digitale verktøy mens andre barn hadde noen utfordringer. Kunnskapen om hva programmering er og hvordan det brukes generelt var det også forskjeller på, som et barn kunne allerede flere programmeringsspråk mens et annet barn ikke var sikker på hva programmering skulle brukes til.

    Det ble også intervjuet voksne med pedagogisk erfaring innenfor å lære bort programmering og problemløsning til både voksne og barn. Her var det også forskjellige meninger om hva slags metoder som var best, hvordan de så på temaet generelt og erfaringer.

    Noen mente at barn lærer best med tekst basert koding, med andre ord; å gå rett på faktisk koding på en datamaskin samt maskinlæring og hvordan maskinen fungerer. Andre hadde en formening om at barn lærer best ved at det blir lært bort med fysiske gjenstander som microbit eller andre løsninger som er designet for å lære barn algoritmisk tankegang. De var dog enige om at farger, bevegelser og noe som gjør læringen morsom var en god ide. 

    Under MakerSpace observasjonen ble det også gjort en observasjon av kurslederne som underviste barna i Scratch. Prosjektgruppen observerte hvordan kurslederne forholdte seg til barna og hvordan barna responderte på undervisningsmetodene som ble brukt. Barna fikk undervisning på en prosjektor og hver sin datamaskin for å teste ut på egenhånd. Barna så ut til å like å prøve ut og feile, men det var betryggende at de kunne få hjelp om de trengte det.

    Neste steg for prosjektet er "Define phase", hvor prosjektgruppen skal ta utgangspunkt i all forundersøkelser som ble gjort i "Empathy phase" og finne en innledende problemstilling som vi skal jobbe med videre og komme med ideer som kan løse den problemstillingen.

  • MakerSpace observasjon

    MakerSpace observasjon

    Utstilling som lar barn utforske programmering - Publisert den februar 14, 2020 av michelh

    Etter intervju med Michael Lundsveen, fikk prosjektgruppen invitasjon til å bli med på en undervisning i Scratch på Halden biblioteket sammen med kursledere og barn. MakerSpace har et ukentlig arrangement   hver torsdag i samarbeid med Halden bibliotek hvor barn kan lære og leke med programmering og teknologi.

    Prosjektgruppen var der for å observere hvordan arrangementet var samt hvordan kurslederne lærer bort og hvordan barna responderer til undervisningen. Det var veldig interessant og morsomt å være med og se hvordan både kursledere og barn hadde det gøy mens de lærte.  Arrangamanget er frivillig og barna trenger ikke å melde seg opp, de kan møte opp og være der så lenge de vil. Dette er gjort for å gjøre det til en morsom greie og ikke en "typisk skoleundervisning". Det virket som om alle barna hadde veldig gøy og likte å lære og utforske, arrangamanget er også der for de som ikke har de samme ressursene hjemme så de kan bruke PC og annet teknologisk utstyr mens de er der.

    Barna fikk en undervisning i programmet Scratch først deretter fikk de holde på med hva de ville. Da var det noen som fortsatte med scratch men andre utforsket Microbit.



    Prosjektgruppen fikk gode tips og en bedre forståelse for barna samt det var veldig artig og interaktere med barna mens de holdt på og hjelpe til og til å med at barna hjalp oss.

  • Verdistrømsanalyse Skolt Pukkverk

    Verdistrømsanalyse Skolt Pukkverk

    Gruppe 2 Innovasjon og Prosjektledelse - Publisert den februar 13, 2020 av larskm



    Vi samarbeider med Skolt om Bacheloroppgaven. Vi skriver en verdistrømsanalyse av Moss Pukkverk. Å lage en verdistrømsanalyse er en "Hans on" tilnærming, så vi har gått mange meter ute i pukkverkert, snakket med mange ansatte og stilt med stoppeklokke og papir for å få så konrekt data som mulig.


  • Kan Weimartriangelen bli EUs nye ryggrad?

    Kan Weimartriangelen bli EUs nye ryggrad?

    AreaS - Publisert den februar 13, 2020 av fro

    Hvordan vil maktbalansen i EU endres som følge av Brexit? Illustrasjon: Colourbox.com


    KRONIKK: President Macrons statsbesøk til Polen 3.-5- februar var en forventet og logisk følge av Brexit. Med britene ute av Unionen flyttes EUs tyngdepunkt østover. En høyere grad av samhandling mellom tre nøkkelland i EUs sørlige, sentrale og østlige region, dvs. Frankrike, Tyskland og Polen kan utgjøre EUs nye ryggrad i fremtiden. En gammel idé fra tidlig på 1990-tallet graves dermed opp: Weimartriangelen. Tidligere har den ikke munnet ut i noe konkrete. Kan dette endres?


    Historien om Weimartriangelen preges av geopolitiske omveltninger. Den første kom i 1989-91 med blokkavviklingen, Tysklands gjenforening og Sovjetunionens oppløsning. Disse hendelser åpnet for at EU kunne utvikle seg fra å være et hovedsakelig økonomisk vesteuropeisk forbund rettet mot østblokken til å bli et integrert politisk prosjekt for å gjenforene Øst- og Vest-Europa og for å gjøre EU til en global aktør i en verden preget av nye handelsblokker.


    Den 28. august 1991 inviterte daværende Tysklands utenriksminister Hans-Dietrich Genscher sine kolleger fra Frankrike og Tyskland - Roland Dumas og Krzysztof Skubiszewski - til uformelle samtaler i Weimar, Thüringen. Dagen etter undertegnet de tre mennene en «Felles erklæring for Europas fremtid» og grunnla Weimartriangelen som et forum for konsultasjon mellom de tre regjeringene. Frankrikes deltagelse i disse samtalene skulle gjøre forsoningsprosessen mellom tyskere og polakker - etter fransk-tysk etterkrigsmodell - lettere.


    Triangelen ble bedre kjent etter at statslederne i de tre landene fattet mer interesse for den. Fra 1991 ble det holdt trilaterale møter på utenriksministernivå, forsvarsministernivå, EU-ministernivå og statsledernivå. Med EU-utvidelsen til 10 nye land i 2004, så to nye land i 2007, beveget EUs tyngdepunkt de facto seg mer østover. Denne hendelsen fortjener i seg selv å bli beskrevet som en ny geopolitisk omveltning i Europas moderne historie. Mange tenkte da at det tradisjonsrike fransk-tyske paret ikke lenger ville være i stand til alene å kunne styre et EU med opp til tretti medlemmer, hvorav et stort antall kom øst for det tidligere jernteppet.


    Gitt størrelse og demografi ble Polen trukket inn som det tysk-franske parets opplagte forlengede arm østover. Man håpet bl.a. på at Weimartriangelen ville bli EUS nye ryggrad etter at øst og vest ble forent. Etter en dvaleperiode på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet kom triangelen igjen på dagsorden i juni 2016 gjennom en erklæring hvor EU-ministrene fra de tre landede slo fast at triangelen i det 21. århundre skulle skape mer samhold og solidaritet i Unionen.


    Det har alltid vært myter om hvilke unioner som finnes eller ikke finnes i Europa. Forestillingen om et latinsk Europa har levd lenge. De fire søreuropeiske og latinske landene Frankrike, Spania, Italia og Portugal – hvor tyskerne tilføyde Hellas under diskusjonen om hvem som skulle kvalifisere seg til eurosonen før 1999 og kalte de fem landene Club Med - forventes å stå sammen mot et idealisert nordeuropeisk og germansk inspirert Europa. I virkeligheten opptrer de som regel så ulikt at man knapt kan se noe felles trekk mellom dem. Det gjelder også myten om et tysk Europa.


    Myten om en eventuell ny akse mellom Paris, Berlin og Moskva har også levd lenge i USA-kritiske kretser fra Paris til Vladivostok. Et USA-dominert euroatlantisk Europa skulle erstattes med et rent paneuropeisk arkitektur som ville inkludere Russland. Konturene av en slik kunne sees under Irak-krisen høst 2002, da Tyskland, Frankrike og Russland prøvde å hindre at USA fikk fullmakt i FN for å velte Saddam Hussein-regimet. Men en slik trio ble aldri noe alternativ til Washington pga. Russlands veksling mellom øst og vest, og europeernes handlingslammelse om å ta tak i egen sikkerhet foruten USAs bruk av NATO som oppdemmingsverktøy mot Moskva.


    Samarbeidet kalt Visegrad-landene kan også gi inntrykket at Ungarn, Polen, Den tsjekkiske republikk og Slovakia står samlet i EU. Det kan av og til være tilfellet. Men virkeligheten er mer komplisert. Disse landene opptrer samlet når dette passer dem og hver for seg når nasjonale interesser divergerer. Derfor pleier slike allianser eller unioner ikke til å vare over lengre tid.


    Det samme kan sies om Weimartriangelen. Man vil gjerne skape inntrykket av at det skjer noe substansielt mellom Frankrike, Tyskland og Polen, men det forblir ofte kun demagogisk eller begrenset til mindre viktige saker, av flere grunner. Først må vi huske at Tyskland og Frankrike forholdte seg ulikt til EU-utvidelsen østover. Tyskerne ønsket en rask prosess for å få goodwill overfor østeuropeerne, sikre sin egen østgrense og gjenskape sin innflytelsessfære i Sentral-Europa. Det ga dem et momentum som franskmenn aldri tok igjen eller klarte å balansere, selv om man forsøkte å komme mer inn i Øst- og Sentra-Europa eller utforsket mer sydlige allianser rundt Middelhavet.


    Paris ønsket på sin side at østutvidelsen ikke skulle skade fordypningen, men måtte etter hvert leve med at utvidelsen kom for tidlig, gikk for fort og truet EUs indre og ytre stabilitet. Dagens debatt om Frankrikes motstand mot diskusjoner om EU-medlemskap med Nord-Makedonia og Albania vitner om at slikt hensyn fortsatt veier tungt.


    I 2004 kom for øvrig den første østutvidelsen kun ett år etter en alvorlig diplomatisk krise hvor kommende EU-medlemmer fra sentral-Europa som Ungarn, Polen og Den tsjekkiske republikk støttet USAs president George W. Bushs invasjon av Irak, mens Frankrike, Belgia og Tyskland - ifølge Donald Rumsfelds berømte formulering, «Old Europe« - stod hardt imot. President Chirac ble rasende mot disse kandidatlandene og nærmest kalte dem forrædere.


    Spenningen mellom Paris og Warszawa varte over tid. De to hovedstedene forstod hverandre ofte ikke og kranglet om flere saker fra europeisk sikkerhet- og forsvar, landbruk, migrasjon til arbeidsinnvandring. I oktober 2018 anklaget president Macron den polske regjeringen for å sabotere EUs beslutningsprosess og for å undergrave Polen som rettsstat. Polske myndigheter ble også irritert over Macrons uttalelse om et EU i to hastigheter, mens de samtidig omfavnet Viktor Orbáns illiberale modell.


    Til sammenligning har Tysklands forhold til Polen vært vekslende. Forbundskansleren Merkel har vært moderat i sin kritikk av polakkene. Hun har også vært en trofast støttespiller for Donald Tusk til han gikk av som president for Det europeiske råd i november 2019. I kritiske EU-saker havner Tyskland likevel som regel på fransk side, mens Polen gang på gang fant en felles tysk-fransk front mot seg. For å oppsummere har det tysk-franske forholdet ikke vært strålende de siste årene, samtidig som det tysk-polske forholdet har blitt kjøligere og forholdet mellom Paris og Warszawa har trengt seriøs pleie.


    Brexit er det nye geopolitiske jordskjelv som stokker om kortene og oppfordrer til mer kompromissvilje og samarbeid. EUs tyngdepunkt flyttes denne gangen definitivt østover. Som følge av dette blir Polen EUs femte størst land med tanke på befolkning og sjette størst økonomisk. Det har ikke gått Polens president Andrzej Duda hus forbi. Under pressekonferansen med Macron som kronet statsbesøket i februar kom han med en klar beskjed til hele EU: «(..) Britenes avgang starter et nytt kapittel. Det er en ny tid som begynner. Rollene må fordeles på nytt. Den europeiske arkitekturen må forandres. Spørsmålet er hvordan dette kan gjøres på best mulig måte for våre innbyggere og våre land.»


    Men å oppnå en slik anerkjennelse fra andre EU-land vil kreve en god dose tålmodighet og betydelige konsesjoner fra polsk side.


    Macron innledet på sin side en sjarmoffensiv for å reparere det skadede forholdet til Polen. Før han kom dit insisterte Elysée-palasset på at ingenting av betydning kunne gjøres i EU uten Polen. I Warszawa la den franske presidenten ikke skjul på at statsbesøket var et taktskifte i forholdet mellom de to landene og en pekepinn på hvilken rolle Frankrike og Polen kan spille sammen i EU i framtiden. En slik glød kan ikke gjøre noe annet enn å glede tyskerne, men kun til en viss grad, dvs. så lenge dette ikke truer deres privilegerte forhold til polakkene. De ser primært på seg selv som det unnværlige bindeleddet mellom de to andre landene.


    Vedvarer velviljen mellom de tre landene, kan man ikke utelukke at Weimartriangelen kommer ut av dvaletilstanden og blir toneangivende. Om den bør bli EUs ryggrad i framtiden kan diskuteres. EU-landene ser seg ikke nødvendigvis tjent med at det gamle franske-tysk duovirat byttes ut med et fransk-polsk-tysk triumvirat. De tre store vil uansett måtte bygge opp koalisjoner med alle andre land – store og små -, for å gjennomslag for sine prioriteringer.


    Det ligger også flere skjær i sjøen mellom de tre store. Noen er strukturelle. De tre har ulike geostrategiske interesser som følge av demografi, geografisk beliggenhet og historie. Det gjør at de ikke tolker bl.a. EUs naboskapspolitikk og sikkerhetspolitikk likt. Det så man bl.a. under Ukraina-krisen i 2014, da de tre regjeringen forsøkte å stå samlet ovenfor Russland, uten å lykkes helt med det. Et dypere fransk-tysk-polsk samarbeid på sikt er ikke minst avhengig av at Polen blir en del av EUs indre kjerne, dvs. først og fremst eurosonen.


    Andre skjær er mer konjunkturpreget. Macrons tilnærming til Putin og passiv-aggressive linje ovenfor Donald Trump og NATO bekymrer tyskerne og irriterer polakkene like mye som franskmenn kan være rasende på Polens anti-klimapolitikk, deres systematiske kritikk av Moskva og deres vekslende diskurs om behovet for et selvstendig forsvar for EU, noe som illustreres gjennom innkjøpet av 32 amerikanske F-35A kampfly i slutten av januar. Tyskland megler gjerne mellom de to andre landene, men kan ikke utøve noe reelt lederskap i EU så lenge Merkel sitter som kansler.


    Slike gnisninger tyder på at er et stykke igjen før de tre landene konvergerer i en felles visjon. Skal Weimartriangelen virkeliggjøres, kan Konferansen om Europas framtid, som begynner i 2020 og vil vare i to år, være en passende anledning for at europeerne legger brexit definitivt bak seg og ser framover.


    10. februar 2020 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i europeiskpolitikk.no om maktkonstellasjonen i EU etter Brexit og om muligheten for økt koordinering mellom Frankrike, Tyskland og Polen i framtiden gjennom Weimartriangelen.

  • Kan Weimartriangelen bli EUs nye ryggrad?

    Kan Weimartriangelen bli EUs nye ryggrad?

    DIXIT TACITUS - Publisert den 13. februar 2020 av fro



    Hvordan vil maktbalansen i EU endres som følge av Brexit? Illustrasjon: Colourbox.com


    KRONIKK: President Macrons statsbesøk til Polen 3.-5- februar var en forventet og logisk følge av Brexit. Med britene ute av Unionen flyttes EUs tyngdepunkt østover. En høyere grad av samhandling mellom tre nøkkelland i EUs sørlige, sentrale og østlige region, dvs. Frankrike, Tyskland og Polen kan utgjøre EUs nye ryggrad i fremtiden. En gammel idé fra tidlig på 1990-tallet graves dermed opp: Weimartriangelen. Tidligere har den ikke munnet ut i noe konkrete. Kan dette endres?


    Historien om Weimartriangelen preges av geopolitiske omveltninger. Den første kom i 1989-91 med blokkavviklingen, Tysklands gjenforening og Sovjetunionens oppløsning. Disse hendelser åpnet for at EU kunne utvikle seg fra å være et hovedsakelig økonomisk vesteuropeisk forbund rettet mot østblokken til å bli et integrert politisk prosjekt for å gjenforene Øst- og Vest-Europa og for å gjøre EU til en global aktør i en verden preget av nye handelsblokker.


    Den 28. august 1991 inviterte daværende Tysklands utenriksminister Hans-Dietrich Genscher sine kolleger fra Frankrike og Tyskland - Roland Dumas og Krzysztof Skubiszewski - til uformelle samtaler i Weimar, Thüringen. Dagen etter undertegnet de tre mennene en «Felles erklæring for Europas fremtid» og grunnla Weimartriangelen som et forum for konsultasjon mellom de tre regjeringene. Frankrikes deltagelse i disse samtalene skulle gjøre forsoningsprosessen mellom tyskere og polakker - etter fransk-tysk etterkrigsmodell - lettere.


    Triangelen ble bedre kjent etter at statslederne i de tre landene fattet mer interesse for den. Fra 1991 ble det holdt trilaterale møter på utenriksministernivå, forsvarsministernivå, EU-ministernivå og statsledernivå. Med EU-utvidelsen til 10 nye land i 2004, så to nye land i 2007, beveget EUs tyngdepunkt de facto seg mer østover. Denne hendelsen fortjener i seg selv å bli beskrevet som en ny geopolitisk omveltning i Europas moderne historie. Mange tenkte da at det tradisjonsrike fransk-tyske paret ikke lenger ville være i stand til alene å kunne styre et EU med opp til tretti medlemmer, hvorav et stort antall kom øst for det tidligere jernteppet.


    Gitt størrelse og demografi ble Polen trukket inn som det tysk-franske parets opplagte forlengede arm østover. Man håpet bl.a. på at Weimartriangelen ville bli EUS nye ryggrad etter at øst og vest ble forent. Etter en dvaleperiode på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet kom triangelen igjen på dagsorden i juni 2016 gjennom en erklæring hvor EU-ministrene fra de tre landede slo fast at triangelen i det 21. århundre skulle skape mer samhold og solidaritet i Unionen.


    Det har alltid vært myter om hvilke unioner som finnes eller ikke finnes i Europa. Forestillingen om et latinsk Europa har levd lenge. De fire søreuropeiske og latinske landene Frankrike, Spania, Italia og Portugal – hvor tyskerne tilføyde Hellas under diskusjonen om hvem som skulle kvalifisere seg til eurosonen før 1999 og kalte de fem landene Club Med - forventes å stå sammen mot et idealisert nordeuropeisk og germansk inspirert Europa. I virkeligheten opptrer de som regel så ulikt at man knapt kan se noe felles trekk mellom dem. Det gjelder også myten om et tysk Europa.


    Myten om en eventuell ny akse mellom Paris, Berlin og Moskva har også levd lenge i USA-kritiske kretser fra Paris til Vladivostok. Et USA-dominert euroatlantisk Europa skulle erstattes med et rent paneuropeisk arkitektur som ville inkludere Russland. Konturene av en slik kunne sees under Irak-krisen høst 2002, da Tyskland, Frankrike og Russland prøvde å hindre at USA fikk fullmakt i FN for å velte Saddam Hussein-regimet. Men en slik trio ble aldri noe alternativ til Washington pga. Russlands veksling mellom øst og vest, og europeernes handlingslammelse om å ta tak i egen sikkerhet foruten USAs bruk av NATO som oppdemmingsverktøy mot Moskva.


    Samarbeidet kalt Visegrad-landene kan også gi inntrykket at Ungarn, Polen, Den tsjekkiske republikk og Slovakia står samlet i EU. Det kan av og til være tilfellet. Men virkeligheten er mer komplisert. Disse landene opptrer samlet når dette passer dem og hver for seg når nasjonale interesser divergerer. Derfor pleier slike allianser eller unioner ikke til å vare over lengre tid.


    Det samme kan sies om Weimartriangelen. Man vil gjerne skape inntrykket av at det skjer noe substansielt mellom Frankrike, Tyskland og Polen, men det forblir ofte kun demagogisk eller begrenset til mindre viktige saker, av flere grunner. Først må vi huske at Tyskland og Frankrike forholdte seg ulikt til EU-utvidelsen østover. Tyskerne ønsket en rask prosess for å få goodwill overfor østeuropeerne, sikre sin egen østgrense og gjenskape sin innflytelsessfære i Sentral-Europa. Det ga dem et momentum som franskmenn aldri tok igjen eller klarte å balansere, selv om man forsøkte å komme mer inn i Øst- og Sentra-Europa eller utforsket mer sydlige allianser rundt Middelhavet.


    Paris ønsket på sin side at østutvidelsen ikke skulle skade fordypningen, men måtte etter hvert leve med at utvidelsen kom for tidlig, gikk for fort og truet EUs indre og ytre stabilitet. Dagens debatt om Frankrikes motstand mot diskusjoner om EU-medlemskap med Nord-Makedonia og Albania vitner om at slikt hensyn fortsatt veier tungt.


    I 2004 kom for øvrig den første østutvidelsen kun ett år etter en alvorlig diplomatisk krise hvor kommende EU-medlemmer fra sentral-Europa som Ungarn, Polen og Den tsjekkiske republikk støttet USAs president George W. Bushs invasjon av Irak, mens Frankrike, Belgia og Tyskland - ifølge Donald Rumsfelds berømte formulering, «Old Europe« - stod hardt imot. President Chirac ble rasende mot disse kandidatlandene og nærmest kalte dem forrædere.


    Spenningen mellom Paris og Warszawa varte over tid. De to hovedstedene forstod hverandre ofte ikke og kranglet om flere saker fra europeisk sikkerhet- og forsvar, landbruk, migrasjon til arbeidsinnvandring. I oktober 2018 anklaget president Macron den polske regjeringen for å sabotere EUs beslutningsprosess og for å undergrave Polen som rettsstat. Polske myndigheter ble også irritert over Macrons uttalelse om et EU i to hastigheter, mens de samtidig omfavnet Viktor Orbáns illiberale modell.


    Til sammenligning har Tysklands forhold til Polen vært vekslende. Forbundskansleren Merkel har vært moderat i sin kritikk av polakkene. Hun har også vært en trofast støttespiller for Donald Tusk til han gikk av som president for Det europeiske råd i november 2019. I kritiske EU-saker havner Tyskland likevel som regel på fransk side, mens Polen gang på gang fant en felles tysk-fransk front mot seg. For å oppsummere har det tysk-franske forholdet ikke vært strålende de siste årene, samtidig som det tysk-polske forholdet har blitt kjøligere og forholdet mellom Paris og Warszawa har trengt seriøs pleie.


    Brexit er det nye geopolitiske jordskjelv som stokker om kortene og oppfordrer til mer kompromissvilje og samarbeid. EUs tyngdepunkt flyttes denne gangen definitivt østover. Som følge av dette blir Polen EUs femte størst land med tanke på befolkning og sjette størst økonomisk. Det har ikke gått Polens president Andrzej Duda hus forbi. Under pressekonferansen med Macron som kronet statsbesøket i februar kom han med en klar beskjed til hele EU: «(..) Britenes avgang starter et nytt kapittel. Det er en ny tid som begynner. Rollene må fordeles på nytt. Den europeiske arkitekturen må forandres. Spørsmålet er hvordan dette kan gjøres på best mulig måte for våre innbyggere og våre land.»


    Men å oppnå en slik anerkjennelse fra andre EU-land vil kreve en god dose tålmodighet og betydelige konsesjoner fra polsk side.


    Macron innledet på sin side en sjarmoffensiv for å reparere det skadede forholdet til Polen. Før han kom dit insisterte Elysée-palasset på at ingenting av betydning kunne gjøres i EU uten Polen. I Warszawa la den franske presidenten ikke skjul på at statsbesøket var et taktskifte i forholdet mellom de to landene og en pekepinn på hvilken rolle Frankrike og Polen kan spille sammen i EU i framtiden. En slik glød kan ikke gjøre noe annet enn å glede tyskerne, men kun til en viss grad, dvs. så lenge dette ikke truer deres privilegerte forhold til polakkene. De ser primært på seg selv som det unnværlige bindeleddet mellom de to andre landene.


    Vedvarer velviljen mellom de tre landene, kan man ikke utelukke at Weimartriangelen kommer ut av dvaletilstanden og blir toneangivende. Om den bør bli EUs ryggrad i framtiden kan diskuteres. EU-landene ser seg ikke nødvendigvis tjent med at det gamle franske-tysk duovirat byttes ut med et fransk-polsk-tysk triumvirat. De tre store vil uansett måtte bygge opp koalisjoner med alle andre land – store og små -, for å gjennomslag for sine prioriteringer.


    Det ligger også flere skjær i sjøen mellom de tre store. Noen er strukturelle. De tre har ulike geostrategiske interesser som følge av demografi, geografisk beliggenhet og historie. Det gjør at de ikke tolker bl.a. EUs naboskapspolitikk og sikkerhetspolitikk likt. Det så man bl.a. under Ukraina-krisen i 2014, da de tre regjeringen forsøkte å stå samlet ovenfor Russland, uten å lykkes helt med det. Et dypere fransk-tysk-polsk samarbeid på sikt er ikke minst avhengig av at Polen blir en del av EUs indre kjerne, dvs. først og fremst eurosonen.


    Andre skjær er mer konjunkturpreget. Macrons tilnærming til Putin og passiv-aggressive linje ovenfor Donald Trump og NATO bekymrer tyskerne og irriterer polakkene like mye som franskmenn kan være rasende på Polens anti-klimapolitikk, deres systematiske kritikk av Moskva og deres vekslende diskurs om behovet for et selvstendig forsvar for EU, noe som illustreres gjennom innkjøpet av 32 amerikanske F-35A kampfly i slutten av januar. Tyskland megler gjerne mellom de to andre landene, men kan ikke utøve noe reelt lederskap i EU så lenge Merkel sitter som kansler.


    Slike gnisninger tyder på at er et stykke igjen før de tre landene konvergerer i en felles visjon. Skal Weimartriangelen virkeliggjøres, kan Konferansen om Europas framtid, som begynner i 2020 og vil vare i to år, være en passende anledning for at europeerne legger brexit definitivt bak seg og ser framover.


    10. februar 2020 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i europeiskpolitikk.no om maktkonstellasjonen i EU etter Brexit og om muligheten for økt koordinering mellom Frankrike, Tyskland og Polen i framtiden gjennom Weimartriangelen.

  • Egenorganisert på agendaen!

    Egenorganisert på agendaen!

    BYKS for Fredrikstad Aktivitetsråd - Publisert den januar 20, 2020 av tuvabb

    EGENORGANISERT PÅ AGENDAEN!


    I samarbeid med Tverga og Norsk Friluftsliv utprøver bachelorprosjektet BYKS ulike metoder for medvirkning for å hjelpe Fredrikstad Aktivitetsråd - og fremtidige aktivitetsråd - å foreta treffsikre tiltak for egenorganisert aktivitet. På den måten ønsker vi å bidra til at;
    DIN stemme skal bli hørt, for mer moro i DIN kommune!

     

    På denne bloggen vil du kunne følge prosjektets fremdrift, hva vi foretar oss, hvilke teorier vi arbeider ut ifra og hvilke funn vi gjør oss. Følg oss gjerne også på Facebook for løpende oppdateringer fra prosjekthverdagen: https://www.facebook.com/BachelorprosjektetByks

     

     

     

  • Intervju 2.0

    Intervju 2.0

    Smart Parkering Fredrikstad - Publisert den februar 12, 2020 av olajj

     


    Hentet fra: https://twitter.com/walterwalsch/status/743363029950029825

    De siste dagene har teamet vært igjennom steg 1, 2 og er på slutten av steg 3 av 11 i metoden "tjenesteutvikling". Denne metoden er grunnlaget for bacheloren som skal resultere i en smart løsing på parkering i Fredrikstad. I løpet av steg 3 har gruppen vært igjennom segmentering av intervju. På bakgrunn av det er runde 2 av intervju klart. Dette blir et skjema med 13 spørsmål og undersøkelsen tar toppen 4 min. Det er sendt ut digitalt gjennom Facebook siden, mail og deles nå her!

    Spørreundersøkelse: https://forms.gle/jiFj2gijouyKUz71A

    Teamet skal ut i Fredrikstad sentrum å snakke med befolkningen om hvordan de bruker sentrum, parkerer og hvordan de bruker de ulike kollektivtilbudene. Dette gjør teamet for å skaffe mer volum og kunnskap om situasjonen til folk i og rundt Fredrikstad.

  • Prosjektstart Green & Smart Living

    Prosjektstart Green & Smart Living

    Green & Smart Living - Publisert den februar 11, 2020 av matsen

    Green & Smart Living er et bachelorprosjekt som skal utføres av Mats Enerhaugen og Abdulhamid Hassouna.

    Gjennom dette prosjektet skal vi gjennomføre en utslippanalyse for studenter. Deretter skal vi utvikle et større prosjekt, der det skal utarbeides konsepter for testing av bærekraftige hybelløsninger som laboratorium for utvikling, og testing av nye smarte løsninger.

    Er dette noe du syntes virker interessant, og ønsker ta kontakt med oss?
    For eventuelle spørsmål eller dersom du føler du kan tilføye prosjektet noe, kontakt oss
    Prosjektleder - Mats Enerhaugen: mats.enerhaugen@hiof.no
    Ressursperson - Abdulhamid Hassouna: abdulhamid.hassouna@hiof.no

  • Med Halden på trøya og bachelor i lomma

    Med Halden på trøya og bachelor i lomma

    - Publisert den 11. februar 2020 av Maria Madeleine


    Hans Fredrik (25) er toppidrettsutøver og trener hver dag med logoen til Halden Topphåndball på brystet. Men her sitter han på kontoret til klubben og taster konsentrert på tastaturet. Hvorfor? Han er i praksis!


    Hvordan går det?
    Det går fint. Men det er slitsomt og mye som skal gjøres. Daglig leder sluttet for noen uker siden, og hun som skal ta over har ikke kommet helt på plass ennå.


    Det gjør at jeg må hjelpe til der det trengs, i tillegg til de oppgavene som er bare mine. Vi skal arrangere en ganske stor camp nå til sommeren, og håper på å øke deltakelsen med nesten 100%. Da må det gjøres en god jobb med markedsføringen


    Og der kommer du inn?
    Ja, da må det lages planer og produseres innhold. I tillegg må jeg informere de andre ansatte om hva jeg driver med, slik at vi unngår dobbeltkommunikasjon


    Blir det mye sosiale medier når du skal nå ut til de rette folkene?
    Nei, og det der er en myte. Sosiale medier er ikke fasiten på alt, man må vite hvor målgruppen befinner seg hen. Vår målgruppe er på treninger og i hallene rundt omkring, så min jobb er å sørge for at vi er tilstede nettopp der og har den informasjonen de etterspør. Det er klart at man skal være tilstede på sosiale medier, men det kommer i tillegg – og ikke i stedet for tilstedeværelse på sportsarenaene.


    Kloke ord! Noe du har lært på BIK, dette, eller?
    Hehe, mye mulig, sier han og gliser lurt


    Er det behov for utdannelse i kommunikasjon for å jobbe her, eller holder det med en solid håndballinteresse?
    Interessen burde nok være i bunnen, men utdannelsen gjør at jeg forstår hva som er de rette grepene å ta. For eksempel jobber vi mye med å rekruttere barn og unge i idretten, og da er det viktig å forstå hvordan man skal forme budskapet for å appellere til nøyaktig den målgruppen. Man må også være åpen for å se hva som har blitt gjennomført tidligere som ikke har gitt de resultatene man håpet på.


    En liten analyse altså?
    Nettopp. Og dét lærer man ikke på trening. Da må man studere på BIK.


     

    Tekst og foto: Maria Madeleine Knutsen

  • Første etappe

    Første etappe

    Bacheloroppgave ved Rotostøp - Publisert den februar 11, 2020 av maximils

    Dette halvåret vil vi befinne oss på Gressvik, nærmere bestemt Østkilen 10, hos Rotostøp AS. Dette er en tradisjonsrik bedrift med et stort forhandlernettverk spredt på et internasjonalt nivå. De har siden 1995 produsert rotasjonsstøpte båter i en rekke fargekombinasjoner til et bredt spekter av båtentusiaster.

    Vi skal i denne perioden effektivisere og systematisere bedriftens prosesser med et stort fokus på produksjonen. Ved et tett samarbeid med eiere og ansatte skal vi innføre filosofien Lean og benytte metoden 5S.

    Januar er nå over, og prosjektet er godt i gang med en godt utarbeidet plan som er relevant for videre arbeid. Vi har den første måneden brukt mye tid på å lære de ansatte og produksjonsprosessen å kjenne. Vi gleder oss til veien videre!

  • Vi er i gang!

    Vi er i gang!

    Bacheloroppgave ved Rotostøp - Publisert den februar 11, 2020 av maximils

    Vi er en studentgruppe bestående av fire medlemmer som utfører bacheloroppgave hos Rotostøp AS vårsemesteret 2020. Dette semesteret skal vi ved bruk av Lean og metoden 5S legge til rette for, og sikre en ryddig, sikker og effektiv arbeidsplass og produksjonsprosess. Disse gutta produserer de lett gjenkjennelige og fargerike River båtene.

  • Oppstart bachelorprosjekt

    Oppstart bachelorprosjekt

    Bachelorprosjekt Contiga - Innovasjon og prosjektledelse - Publisert den januar 27, 2020 av fredrinb


    Oppstart


    Velkommen til vår bachelorblogg. Vi er 4 studenter fra Innovasjon og prosjektledelse, ved Høgskolen i Østfold, som skal skrive en bacheloroppgave for Contiga avd Moss. Oppgaven går ut på å implementere Lean som en naturlig del av den daglige driften i bedriften. Gjennom denne våren vil vi kontinuerlig oppdatere bloggen, som har til hensikt å vise hvordan prosessen på prosjektet utarter seg.

    Prosjektgruppen består av:

    Fredrik Nøklegård Bjerke

    • Alder: 22år

    • Bosted: Halden

    • Linkedin: https://www.linkedin.com/in/fredrik-nøklegård-bjerke-78370514a/


    Johann Gaupen Berg

    • Alder: 22 år

    • Bosted: Halden

    • Linkedin: https://www.linkedin.com/in/johann-gaupen-berg-00813b149/


    Tom Idar Mauno

    • Alder: 45

    • Bosted: Fredrikstad

    • Linkedin: https://www.linkedin.com/in/tom-mauno/


    Eskil Eriksen:

    • Alder: 33

    • Bosted: Moss

    • Linkedin: https://www.linkedin.com/in/eskil-eriksen/


     

    Håper du vil følge med oss videre.

  • Dev_blog_02 Sensor code

    Dev_blog_02 Sensor code

    > LEA (¨^..) - Publisert den februar 10, 2020 av jenshr

    [Hello Sensor]


    Sensor.On()
    4G.Connect()
    pm25result = Sensor.readPM25()
    4G.post(pm25result)


    Vi har lekt med luftsensoren for å forstå den bedre. Koden ser for øyeblikket grei ut,
    siden sensoren har et godt utviklet API og dokumentasjonen ser grei ut.
    Videre skal vi jobbe med å få databasen på plass så vi kan begynne å samle data så fort som mulig.

    Showing somebody my code: It ain't much and it doesn't work

     

  • Mandag med forskalling og EPD

    Mandag med forskalling og EPD

    Gruppe 7 Bygg - Publisert den februar 10, 2020 av Cindy Madeleine Svendsen



    I dag var på møte med vår veileder Anna-Lena Kjøniksen for å høre om hun hun hadde noen EPD av produktet hun lagde. For å danne en fin besvarelse skal vi derfor lage en EPD ut av de forskjellige komponentene produktet er satt sammen av. I løpet av uken skal vi på møte med Jackon for å høre om vi kan få Isopor for å lage forskalling til formen for å støpe betongen til huset.  Vi gleder oss.

     

  • Tilbakemelding av utkast 1 til forprosjektrapport

    Tilbakemelding av utkast 1 til forprosjektrapport

    Friksjon i industrielle tetninger - Publisert den februar 7, 2020 av josteitk

    Møtereferat 07.02.202


    Til stede: KWO, ST, EH, JTK, OA,


    Sted: Høgskolen i Østfold, avd. Fredrikstad: S-319



    Saker:


    Gjennomgang av forprosjektrapport, med tilbakemelding fra OA:



    • Sidenummer

    • Seal E under 2.Bakgrunn og teoretisk grunnlag.

    • Kapittel 3, omformulering av første setning.

    • Kildekritikk: Ledernytt (SMART) rett etter info.

    • Definere Marc, eller bruke mer generelt ord. Hvis generelt ord; definere marc i rammer og avgrensninger.

    • Formulering ved "utfordrende under drift".

    • Evt. referere til Seal ved at dette ikke er gjort før.

    • Skattefunnsøknad er ikke så relevant, men kan nevnes at Seal E har mulighet til å bruke denne.

    • Kontorvennlig standard.

    • Illustrativ tegning av testrigg ved strekktestmaskin.

    • Diametere og geometrisk utforming kan nevnes i rammer og avgrensninger.

    • Spesifisering av væsker i laben.

    • Effektivt fiksturbytte, retter mot spesifikk maskin. "Setup-time".

    • Prosjektplan: Endre produktkravlinjen o timeliste ifb forprosjektrapport.

    • Kilder til forskrifter


    Saker rettet mot hovedoppgaven




    • Løsningsalternativer innad i MiT. Løsningsalternativer vil være det som finnes fra før, samt det vi klarer å "finne opp".




    • Ressursplan, Vi kan evt dele opp "grovoppgaver" etter behov. Altså, har noen i gruppen spesifikk erfaring så tildeler vi oppgaver deretter.




    • Timeliste: pr. dags dato



  • Oppdatering

    Oppdatering

    Automatisering av CNC – maskin for produksjon av tetninger - Publisert den februar 10, 2020 av dcnilsen

    Vi er i god gang med hoveddokumentet. Introduksjonsdelen har vært klar en stund og det jobbes jevnt og trutt med analysedelen.

    Møte med oppdragsgiver har blitt gjennomført og vi skal snart på HMS-kurs for å kunne starte arbeidet i fabrikken.

     

    Photo by Alejandro Escamilla on Unsplash

  • Redesignkurs

    Redesignkurs

    Redesignkurs - Publisert den februar 7, 2020 av meriema

    Velkommen til bloggen om redesignkurs, basert på sosial innovasjon og sirkulær økonomi! Vi er en gruppe studenter fra høgskolen i Østfold som skriver bachelor om det å inkludere og integrere de som av en grunn er ledig på dagtid. Målgruppen er rettet mot innvandrer kvinner som ønsker å sysselsette seg med noe på dagtid. Tilbudet er etablert for å kunne bidra til en felles møteplass hvor de vil de få muligheten til å utvikle seg kreativt, styrke det språklige samt muligheten til å bygge nettverk.

    Konseptet er blitt utformet for å skape en felles arena for målgruppen. Kurset skal gjennomføres ved at de involverte designer, syr og skapet nytt av donerte klær og tekstiler på frivilligsentralen i Fredrikstad sentrum. Konseptet appelerer til ulike kulturer der det skal gi en følelse av felleskap og trygghet,  hvor de føler at de bidrar i samfunnet.

  • Planleggingsmøte Unger Fabrikker 07.02.2020

    Planleggingsmøte Unger Fabrikker 07.02.2020

    - Publisert den februar 7, 2020 av kristimi

    Planleggingsmøte Unger Fabrikker.

    Gruppen er nå i siste del på planleggingsfasen. Under møtet ble en del av spesifikasjonene til nettside og applikasjon gjennomgått. Spesifikasjonene ble også gjennomgått på detaljnivå.

  • Designmøte med referansegruppe

    Designmøte med referansegruppe

    Drivhuset: en app for medlemmer - Publisert den februar 6, 2020 av haritt

    I dag fikk vi unnagjort vår første designmøte med referansegruppen. Møtet fant sted på Drivhuset Østfold, Kråkerøy. Referansegruppen ble stilt spørsmål rettet mot applikasjonen som skal utvikles.

    Det ble lagt frem visuelle eksemplarer i form av wireframes for å orientere ytterligere om hva applikasjonen kunne bli seende ut som, dessuten bidro referansegruppen med innspill hvilket påvirker sluttproduktet. Ellers hadde gruppen en meget hyggelig og lærerik dialog med referansegruppen.



     

  • Sterkere enn man skulle tro

    Sterkere enn man skulle tro

    Gruppe 4 Bygg - Publisert den februar 5, 2020 av lvnaesse

    Det er utrolig hvor sterkt Foamrox egentlig er. Selv etter å ha blitt utsatt for mye mer større krefter enn den opprinnelig var sertifisert for, står konstruksjonen enda.

    Konstruksjonen står selv etter av metall kummen lokk har knekt.



    Nærbilde av kummen.

    Nærbilde av kummen.



    Har kan man se et veldig godt eksempel på hvor stor krefter den blir utsatt for.

  • Programmer

    Programmer

    Historisk guide visualiserer utvandringen til Amerika på 1800 tallet - Publisert den februar 5, 2020 av Kristoffer

    Når vi har undersøkt hvordan vi kan utføre oppgaven vi har fått, har vi gått igjennom flere mulige programmer vi kan bruke.

    Vuforia

    Er en AR motor som lar deg bruke bruke de fleste grunnleggende funksjoner innenfor AR. Denne er kompatibel med både Android og Apple enheter. Også tilgjengelig som en plug-in for unity, der funksjoner er tilgjengelige i form av ett kodebibliotek. Dette skal være

    ARkit

    En unity plug-in som lar deg bruke bruke de fleste grunnleggende funksjoner innenfor AR. Denne er bare kompatibel med apple produkter, noe som gjør dette lite attraktivt for oss.

    AR + GPS Location

    En unity plug-in som lar deg plassere 3D - modeller utifra koordinater. Dette er det vi bruker i vår utførelse av oppgaven.

    ARcore

    Is a tool developed by google for android devices, to enable AR functions. This includes the accurate tracking that is required in order for AR to function properly, environment recognition and lighting.

  • Møte med Marker kommune 22.01

    Møte med Marker kommune 22.01

    Smart samfunn Marker - Publisert den februar 5, 2020 av jensae

    I dag har vi vært i Marker kommune i møte med oppdragsgiveren i prosjektet vårt. Her fikk vi høre om det lokale næringslivet i Marker kommune og hvordan de tidligere har samarbeidet med andre kommuner i Østfold. Vi fikk også høre om kommunen visjon for framtiden og hvordan vi kan bidra. Nedenfor finner du referat fra møtet.

     

    Til stede: Jørgen Hegg, Jens Ekman, Elisabeth Schander, Guro Mathisen, veileder og representanter fra oppdragsgiver. 

    Valg å forbli liten i kommunesammenslåingen, grensekommune til Sverige. Tett samarbeid med svenske kommuner.  E18 går gjennom byen slik at Ørje blir en av de største gjennomkjøringsbyene i Norge til Sverige Ca 3.600 innbyggere på 413 kvadratkm.

    Digi viken øst, samarbeids på tvers av kommuner i indre Østfold. Hvordan kan vi bidra til nye ideer og løsninger til et lite samfunn som har store problemstillinger.  Hvordan skal framtidens kommunedialog skje med innbyggerne. Ønsker en annen profil og mer innhold enn de andre gjennomkjøringsbyene. Landbruket er en viktig del i marker kommune.

    Marker ønsker mer lokale bedrifter samt en større næringsutvikling. Hvordan kan marker bli en attraktiv kommune for både bedrifter og privatpersoner og hvordan kan marker kommunisere lettere med innbyggerne og næringslivet 

    Ønsker også å utvinne vindturbinene i en positiv retning i forhold til bærekraft og utvikling energimessig.  

    Vi i alle prosjekter ønsker å involvere innbyggerne, akademia og skoler. Det er gjennomført 2 workshopper der det er gitt innspill på forbedringer. Problemet er å finne ut hva som er behov og hva som er et symptom på ytterligere problemer (rotårsaksanalyse?). Hvilke ressurser har vi? Økonomi, næring osv.  

    Det man i hovedsak ønsker er behovene og rammene. Hvordan kommuniserer man med innbyggerne i forhold til verdien av de behovene.  

    Det må være bærekraftig etablert slik at kostnaden er lav samt at outputen er høy.  Enklere å etablere smartby i mindre kommuner enn store kommuner da de små kommunene er mye smidigere enn store byer. Det er kommet endringer i Smartby konseptet da det ikke fokuseres like mye på teknologi, men mer på infrastruktur.  

    Forventninger og mål: 

    Vi skal kunne bruket prosjektet videre og at beslutningene er gjennomførbare og realistiske. God kommunikasjon i forhold til en ukentlig rapport. Få på plass et produkt som er på et brukernivå. 

    Se på servicetorget? Hva tilbyr de? Hvordan kan vi gjøre det mer effektivt? Digitalisering av informasjon innad i kommunen, gjøre det lett tilgjengelig for innbyggerne å hente informasjon. Hjemmesiden til marker? sosiale media? Lokal avis? Podcast? 

    Fokusere på familie? Tiltak for å få familier til å flytte til marker. Få et marked for yngre demografier. Næringslivsutvikling, gründer etablering.  

    Inno-pøb? Vri på dette?  Networking, kurs?  

    Restaurant/kafe scene? Hva fins av dette, hvor samles folket? Lokalmat?  

    Ressursparken, pendlerkontor.  

    Profilhåndboka.  

    Vindparken som produserer til strøm til 12-14k husstander.

    Bilde 412

     

     

     

     

  • Gleder oss til EXPO 2020

    Gleder oss til EXPO 2020

    Gruppe 7 Bygg - Publisert den februar 5, 2020 av Cindy Madeleine Svendsen

    Vår EXPO stand kommer til å være helt magisk om vi får iverksatt alle planene våre.

    Cindy har fått en idé om at vi skal fremvise en film om historien bak produktet vi skriver om. Vi skal lage filmen i samarbeid med Jonas Krogh, personen som har laget reklamefilm om Chow Burgers og lever av å lage reklame. Videre har hørt med vår veileder Anna-Lena kjøniksen sagt at hun kan få tak i utstyr for å lage videoen. Siden Awaz elsker å tegne har hun fått den ære av å utarbeide en historielinje som illustrerer hvordan de ulike epokene er plassert i forhold til hverandre.



    Vår faglærer Alexander Vikki kom med en idé om at vi skulle lage to modeller av hus for å illustrere varmelagringen til betongen. Planen er å støpe en bakre vegg av betong og lage en frontvegg av glass. Disse to veggene skal vi snekre sammen med tre. Inne i huset skal det være en termostat som måler temperaturen, som blant annet blir avgitt av lampen som befinner seg utenfor huset.

     

    Med vennlig hilsen

    Bygg07

  • Bygg07

    Bygg07

    Gruppe 7 Bygg - Publisert den januar 27, 2020 av Cindy Madeleine Svendsen

    Vi er en gruppe på fire studenter som går byggingeniørfaget, som skriver en bacheloroppgave innenfor energi og miljø og konstruksjonsteknikk. Frem til EXPO den 15. Juni 2020 deler vi fremgangen i prosjektet på bloggen.

  • Møte med oppdragsgiver 04.02

    Møte med oppdragsgiver 04.02

    Smart samfunn Marker - Publisert den februar 5, 2020 av jensae

    I dag har vi vært i Marker og møtt oppdragsgiver for å diskutere veien videre i prosjektet. Vi har diskutert forskjeller mellom Smartby, smart village og kommune 3.0 og hva som passer best for Marker kommune. Vi har også snakket om hvordan teori vi ønsker å bruke i oppgaven. Nedenfor finner du møtereferat.

     

    Til stede ved møte: Elisabeth Schander, Jørgen Hegg, Jens Ekman, Guro Mathisen og representanter fra oppdragsgiver.

    Gjort problemstillingen mer konkret etter tilbakemelding fra oppdragsgiver. Diskutere gjennom oppgaven hva som passer best for marker av smart by og smart village, der smart village er et nedskalert konsept der det fokuseres mye på frivillighet og initiativ fra befolkningen der kommunen i mindre grad er involvert i de aktive prosjektene. Skal vi trekke inn hvordan den frivilligheten i kommune 3.0 fungerer i praksis og i teori. Høre med Arendal kommune som er en av de første kommunene har fått til kommune 3.0. Hvordan implementere dette.   

    Er det mulig å gjøre den teoretiske biten mindre å heller fokusere på en praktisk tilnærmingBevege oss nærmere kommune 3.0 i forhold til intervjuene videre skriving. Sette opp case? Hvordan få innbyggerne til å engasjere seg i frivillig arbeid. Mulig komme på lag/foreningsmøte. Der kommunikasjon er et tema.  

    Skrive om implementering av ny nettside til marker kommune.   

    Legge vekt på bærekraft og digitalisering samt innovasjonsteori. Bruke A3 analyse for å avdekke behov. Bruke det som står på kick off på workshop som "status nå marker". Hvordan er status i forhold til digitalisering. 

  • Dev_blog_01

    Dev_blog_01

    > LEA (¨^..) - Publisert den desember 20, 2019 av expo19

    [HALLO]



    " Med tungt hjerte returnerte Kajsa fra storslotte Frankrike, med bagasjen full av Maile.
    Hovedfokuset denne uken var å få Kajsa oppdatert på gruppens fremgang så langt.
    Møtene har vært preget av mye kaos, latter, frustrasjon og coca cola. "


    <Quest> :: W. 6

    1. Hente sensorer på halden kommune sitt kontor

    2. Avtale møte med Roberth Johansen (Teknisk sensor rådgiver)

    3. Avholde første samlede veiledningsmøte med Einar Von Krogh



    Vi har vedlagt: Forprosjektrapport-LEA og et første utkast av UML for APIet vårt.  UML oversikt over APIet (tidlig versjon)

  • Statusrapport Januar

    Statusrapport Januar

    Parkeringsapplikasjon - Publisert den februar 4, 2020 av johnmh

    Prosjektet har kommet godt igang og vi har revidert kravspesifikasjonen et uvisst antall ganger grunnet forandringer i krav og kommentarer til eksisterende krav av gruppens veileder. Vi har også hatt flere møter med Innovasjon Norge hvor vi har diskutert både krav og andre relevante temaer. Torsdag 30.01 reiste prosjektgruppen inn til Oslo for å få til et fungerende utviklermiljø og være med på en internt sikkerhetsforedrag. Dette gjorde det mulig å begynne selve utviklingen av en prototype som skal overleveres til Innovasjon Norge.

  • Velkommen til bloggen for vårt bachelorprosjekt

    Velkommen til bloggen for vårt bachelorprosjekt

    Bachelorgruppe B20B05 - Publisert den februar 4, 2020 av andrpe

    Første innlegg, litt info:

    Gruppen består av Andreas Pettersen, John Falck, Alex Juhl Østeby og Ole Martin Eriksen som alle er byggingeniørstudenter ved Høgskolen i Østfold.

    Vi skal skrive om overvannshåndtering og skal ta for oss krysset "Det glade hjørne" i Fredrikstad sentrum, som blir oversvømt ved kraftige regnskyll og har forårsaket skader for mange millioner kroner. Vårt mål er å utrede noen alternative løsninger for å få bukt med problemet.

    Så langt har vi hatt møter med vår faglige veileder ved skolen, oppdragsgiver Fredrikstad Kommune, og COWI som også skal bistå med veiledning til oppgaven. Kommunen har gitt oss ledningskart og høydedata, som vi har studert og brukt til å drøfte mulige løsninger og måter å angripe oppgaven på.

  • Oppstartsfase

    Oppstartsfase

    Statistikk og utfordringer over parametere som påvirker strømnettet - Publisert den januar 24, 2020 av arbenn

    I oppstartsfasen har vi valgt å se på hvilken oppgave vi ville velge og hvilken struktur vi skal ha når det kommer til å jobbe i gruppe for å få til det som skal bli gjort. Oppgaven som ble valgt er en statistikkoppgave om hvordan befolkningsvekst, økt bruk av elbiler og andre faktorer vil påvirke kraftnettet i fremtiden. Vi har snakket både med veileder fra HiØ og veileder fra oppdragsgiver for å få litt veiledning til å komme i gang.

  • Oppstart

    Oppstart

    Power electronic converters for renewable energy systems - Publisert den februar 4, 2020 av jimdanil

    Bachelor og oppsett av blogg er i full gang.

    Tema for oppgave er kraftelektronikk, nærmere bestemt "Power electronic converters for renewable energy systems".  Her setter vi fokus på modellering og testing av PV systemer. (Og evt. vind turbin?)

    Vi har per dags dato så smått startet med å skrive i innledning og teori kapittelet for bachelor oppgaven.

  • Besøk hos FoamRox

    Besøk hos FoamRox

    Gruppe 4 Bygg - Publisert den februar 4, 2020 av lvnaesse

    Da var første Møte hos FoamRox ferdig. Det var veldig spennende og vi lærte mye. Gleder oss til å starte med prosjektet.

  • Intro

    Intro

    Svinn- og fugefri stålfiberarmert betongdekke - Publisert den januar 5, 2020 av jorgenla

    Hei, vi er bachelorgruppen Fugefri dekker.

    Gruppen består av Aleksandar Krstic, Anorshan Pulendran, André Lilletvedt og Jørgen Laugtug.

    Vi skriver bacheloroppgaven i samarbeid med AF Bygg Øst og Betong Øst. AF Bygg Øst skal bygge et industribygg på Spydeberg med store gulvarealer som skal brukes til vaskehall, verksted og lager. Det er ønskelig med «rissfrie» betonggulv. AF Bygg Øst har i samarbeid med betongprodusenten Betong Øst planlagt bruk av både «svinnfri» betong (Dønn fugefritt) armert kun med stålfiber. Gulvet er planlagt støpt i mars måned.

    Gruppen skal samtidig foreta forsøk på lab. Vi skal støpe egne betongprøver og måle svinn, trykkfasthet og restbøyestrekkfasthet og mm. Vi skal dokumentere at dette fungerer og stemmer teoretisk i forhold til praktisk virkemåte, samt å sammenligne resultater fra byggeplass og forsøk på lab.

     

  • Master etter BIK - i Brighton

    Master etter BIK - i Brighton

    - Publisert den 3. februar 2020 av Maria Madeleine



    Noen ganger tar livet vendinger med resultater man aldri kunne forestilt seg. På slutten av 2019 fikk jeg oppleve det.

    Jeg har «alltid» sagt at jeg ønsket å ta en master, men i hva, hvor og når forble et spørsmål som hang over meg lenge. Flere og flere begynte å mase på meg om at det var snart eller aldri, og jeg følte et lite press da jeg egentlig ikke hadde lyst til å flytte hjemmefra i det hele tatt. Likevel fikk jeg én tilfeldig dag satt ræva i gir og bestemte meg for at det var på tide. Da landet jeg fort (ved en tilfeldighet) på valget om å dra til kystbyen Brighton i England, for å ta en MSc Marketing med spesialisering i Branding and Communications.

    Det er ingen hemmelighet at jeg synes det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker. Derfor var ikke min største bekymring da jeg plutselig stod på flyplassen alene at jeg snart skulle i gang med et nytt akademisk tungt år, men om jeg kom til å møte noen som ville gjøre tiden hjemmefra levelig. Til min store glede skulle dette raskt vise seg å være en ubegrunnet bekymring, noe bekymringer ofte er. Den første uka var tilrettelagt kun for internasjonale studenter, og selv om jeg ikke lenger har kontakt med noen av dem jeg møtte i min introduksjonsgruppe, havnet jeg i løpet av de første dagene inn i en stadig større vennegjeng. Mange av disse møter jeg fremdeles flere ganger i uka.



    Uke 2 i Brighton begynte selve studiene og selv om min spesialisering ikke starter før 2.semester, har jeg allerede hatt fag som «Responsible Marketing», «Marketing Metrics» og «Marketing Planning & Strategy». I sistnevnte, som helt klart har vært favoritten så langt, har vi gruppevis arbeidet praktisk med å utvikle en strategisk markedsføringsplan for en Startup-bedrift, noe som har vært både morsomt og utfordrende. Selv om noen ting kanskje gjøres litt annerledes her i England enn de ville bli gjort hjemme, kan regne med å sitte igjen med akkurat den samme følelsen begge steder, slik som «WTF er det jeg egentlig skal gjøre her?» og «Hva er det hun/han snakker om» og «Kommer jeg til å bli ferdig med dette i tide?» - for selvfølgelig er det ikke bare en fryd å studere.

    Jeg har forelsket meg hardt i Brighton, og selv om det så langt hovedsakelig har vært grått og vått, har jeg aldri angret på valget mitt. Jeg tok til og med et nyttårsbad på stranden! I Brighton er det alltid noe som skjer, og skulle du bli lei av byen i perioder er det lett å kaste seg på bussen eller toget til en annen by eller et annet land hvis det frister. Selv har jeg vært og badet på taket av et spa i Bath, gått på jakt etter Banksy-verk i Bristol, drukket mulled wine i London og gått om kapp med regnet langs vakre «Seven Sisters». Jeg har også deltatt på den «verdenskjente» Bonfire Night i nabobyen Lewes. For 2020 er målet å få reist litt rundt også ellers i Europa.



    Da jeg flyttet hit var jeg sikker på at jeg skulle gjøre ferdig masteren og flytte rett hjem igjen, slik planen min alltid hadde vært. Nå vet jeg derimot ikke lenger hvor jeg ønsker å være etter fullførte studier, til min families store skrekk. Selvfølgelig er det dager hvor ikke alt er like kult og flott, men jeg, som forventet å bruke mye tid på å lengte hjem, har kun kjent på hjemlengsel én gang på tre måneder. Og det var etter å ha sett et bilde av snø.

    Så med andre ord, det blir spennende å se hva som skjer de neste månedene!

    Av Caroline Nøland

  • En liten oppdatering!

    En liten oppdatering!

    Dirigering av selvkjørende bil ved hjelp av håndsignaler - Publisert den februar 2, 2020 av sanderlh

    Mye progresjon på prosjektet har blitt gjort siden siste innlegg.  Gruppen startet tidlig å bygge dataset ved å filme store mengder film av ulike personer, som utfører de ulike armbevegelsene som skal bestemme hvor eller hva enheten skal gjøre. Filmene er filmet via det integrerte kameraet som er festet på vår Turtlebot, Waffle PI.

    Videre har gruppen kodet opp et Python program som går gjennom mappen hvor filmene er lagret, og for vær film genereres det store mengder bilder som vi tilslutt prosesserer, navngis og benytter i det endelige datasettet. Etter å ha testet datasettet og laget flere ulike modeller, har vi klart å fått til et resultat på over 90% nøyaktighet.

    Ellers har gruppen komet godt i gang med hovedrapporten hvor vi har skrevet en del om både ROS (Robot Operating System), maskinlæring og de ulike rammeverkene som finnes innen området.

    Som alltid fortsetter vi å utforske akademiske papir og kilder. Motivasjonen for videre arbeid er på topp.

  • Vår oppstart

    Vår oppstart

    Smart Parkering Fredrikstad - Publisert den januar 31, 2020 av olajj

    Begynnelsen

    Teamet kom fort i gang med bacheloren den 06.12.2019. Vi hadde et møte med veileder som presenterte 4 steg i startfasen. Steg 1, få oversikt over svakheter og styrker i teamet. Steg 2, etablere en struktur i teamet. Steg 3, ta kontakt med oppdragsgiver, og få til et møte. Steg 4, planlegge og loggføre godt fra start. Med en bratt kurve som indikerer innsats og progresjon skal denne gå radig oppover i de to første månedene. 17.12.2019 var temaets andre møte. Vi kom opp med målplan for prosjektet med hva, hvordan og hvorfor for prosjektstart. Utover dette fylte gruppen ut personlig SWOT og team SWOT, i tillegg tok vi belbins test for å se hva man kan bidra med i teamet. Videre ble det også ukesplan med oppsett av forventet tilgjengelig tid og planlegging i forhold til jobb satt. Første oppstarts uke er 06.01.2020.

    Startskuddet

    Startskudde for bachelor "Smart Parkering Fredrikstad" var 06.01.2020. Gruppen skal velge teamleder og Erika ble valg til prosjektleder. Vi formet en teamkontrakt hvor team mål ble satt og underskrevet. Utover dette ble det sendt en mail til vår prosjekteier, Frode Samuelsen som er virksomhetsleder for parkering og transport i Fredrikstad kommune og avtalte et møte 08.01.2020. Forberedelsene til møte ble tatt tirsdag for at alle skulle være på lik linje når det kommer til idémyldring og mål for prosjektperioden. På møte presenterte teamet seg og etter fikk prosjekteier presentert seg selv. Videre gikk temaet over på å presentere foreløpige mål for prosjektet og fikk signert "avtale for personopplysninger i kvalitetsprosjekt". Teamet fikk informasjon på dagens situasjon i kommunen og satt mål for prosjektet og definert prosjektperioden med Fredrikstad kommune før møtet sluttet. Gruppen avsluttet uken med å samle tankene og gå igjennom alt som ble gjort.

    Finne vårt ståsted

    Etter et møte med vår veileder 13.01.2020 har Temaet diskutert og jobbet mot en problemstilling og hva den betyr. Problemstillingen må kunne måles og den vil utvikle seg. Videre skulle teamet fortsette å innhente mer informasjon om kollektiv trafikken for å finne ut av nå-situasjonen og finne vårt ståsted. Etter møte gikk gruppen tilbake til kontoret for møte nummer to, mandagsmøte. Møte ble brukt til å planlegge uken videre og finne vårt ståsted. Systemtenkning og tjenesteutvikling ble teamet enige om å ta utgangspunktet i. Utover dette ble tiden brukt til innhenting av informasjon, både fra internett og bøker, for å skape data og et grunnlag for det faglige. 16.01.2020 var det klart for et nytt møte. Møte var med sentrumslederen i Fredrikstad, hvor teamet fikk informasjon om hvor mange som bruker det kollektive tilbudet og sentrum i Fredrikstad.

    Nytt lokale

    Mandag 20.01.2020 ble teamet tildelt vårt første kontor. Mandagsmøte gikk ut på planlegging av uka og det første som stod på planen var å gjøre feltarbeid. Gruppen dro ut på de forskjellige innfartsparkeringene som er i Fredrikstad for å få en oversikt over hvordan standarden er, hvor mange som bruker parkeringene og om de ligger bra til i forhold til det kollektive. Samme uke fikk gruppen satt hvilken metode de vil bruke etter å ha lest et par bøker innenfor systemtenkning og tjenesteutvikling. Med en relevant metode ble prosjektforløpet ble satt, samtidig har teamet funnet relevant litteratur som begrunner og forsterker gjeldene metode. Det har vært en hektisk start på bachelor prosjektet, men teamet har jobbet hardt og skaffet mye kunnskap. Kurven fortsetter å stige og kommer til å fortsette å stige med innsats og progresjon.

     

     

  • Møte med Solid Entreprenør as

    Møte med Solid Entreprenør as

    Gruppe 7 Bygg - Publisert den januar 31, 2020 av Cindy Madeleine Svendsen

     

    I dag hadde vi møte med Solid Entreprenør As for å stille spørsmål til vår eksterne rådgiver Richard Høilund angående vår oppgave. Vi fant ut at hovedproblemstillingen vår skulle være "Hvorvidt produktet gir bedre poengscore innenfor BREEAM?". Videre forstod vi enda bedre hvor viktig pris og bærekraftighet er for Solid. I etterkant av møtet spiste vi lunsj sammen på Falafel, hvor vi koste oss som du ser over.


  • Henrik Sætra intervjuet i Vårt Land

    Henrik Sætra intervjuet i Vårt Land

    AreaS - Publisert den januar 31, 2020 av elinsla

    AreaS-medlem og forfatter av kapitlet "Man and His Fellow Machines", Henrik Sætra, ble intervjuet av avisen Vårt Land den 27. januar i år. Ifølge Sætra vil roboter kunne utfordre kristnes syn på skaperverket.

    Sætra mener menneskets særstilling og menneskerettighetene er menneskeskapte konstruksjoner, og at utviklingen av kunstig intelligens har kommet så langt at tiden er inne for å spørre: Skal også roboter få rettigheter?

    Kapitlet er hentet fra AreaS-antologien "Discussing Borders, Escaping Traps. Transdiciplinary and Transspatial Approaches", redigert av Franck Orban og Elin Strand Larsen. Boken er open-access og tilgjengelig HER.

  • Workshop på HIOF

    Workshop på HIOF

    - Publisert den januar 30, 2020 av kristimi

    Workshop med Unger Fabrikker og Sintef. Veilder var også tilstede. Sintef med Åsmund hadde en gjennomgang av server oppkobling. Det ble også gitt informasjon om Arrowhead sin server. Arrowhead er en server som bruker rest kommunikasjonsprotokoll som standard.

    Informasjon om Arrowhead:

    "The Arrowhead Framework is addressing IoT based automation."

    https://www.arrowhead.eu/arrowheadframework/this-is-it

  • Møte Unger Fabrikker

    Møte Unger Fabrikker

    - Publisert den januar 30, 2020 av kristimi

    24.01.2020  Møte på Unger Fabrikker med samarbeidspartnere. Under møte gikk vi gjennom forprosjektet. Omfanget av oppgaven ble drøftet. Vi kom frem til å inkluderer prediksjon på nettsiden. Der vi estimerer grensenivå til tankene. Prediksjonplanen går  over en uke. Nettsiden vil inneholde to grafer. En som er en prediksjon og en som sanntid.

  • Velkommen til vår blogg!

    Velkommen til vår blogg!

    Friksjon i industrielle tetninger - Publisert den januar 6, 2020 av josteitk

    Vi er en gruppe fra avdeling for ingeniørfag, maskin. Gruppen er bestående av 4 medlemmer.

    Denne bloggen vil være en formidling av prosjektets utvikling gjennom bachelorperioden.

    Bloggen er under utvikling og vil oppdateres regelmesssig.

    Mvh B20M01

  • Gjennomgang av analyseverktøy

    Gjennomgang av analyseverktøy

    Friksjon i industrielle tetninger - Publisert den januar 21, 2020 av josteitk

    21.01.2020


    For prosjektets gjennomførbarhet er det nødvendig med grunnleggende opplæring i analyseprogram benyttet av oppdragsgiver. 21. Januar hadde gruppen samling ved oppdragsgivers fasiliteter, og gjennomgikk dette analyseprogrammet. Dagen gikk til ren kursing.

  • Research tur til Insperia

    Research tur til Insperia

    Utstilling som lar barn utforske programmering - Publisert den januar 27, 2020 av michelh

    Idag har prosjektgruppen vært på Inspiria i Sarpsborg for å gjøre research og ha et intervju med Per Kristian Grytdal som jobber på Inspiria.

    Her fikk vi testet ut forskjellige utstillinger som er å finne på Inspiria alt fra helse til programmering. På Inspiria var det dog ikke mange programmerings utstillinger men fant en kalt "Kodebordet". Kodebordet gikk ut på å bruke blokk programmering for å løse enkle oppgaver, som feks hva må du gjøre først før du skal gå ut døra i en rekkefølge.

    Utstillingen var ikke så lett å forstå med første øyekast, noe som vi kommer til ta med oss videre i prosjektet dvs så enkelt å forstå som mulig. Vi observerte også de andre gjestene på Inspiria som prøvde ut de forskjellige utstillingene og fant fort ut at de fleste har kort oppmerksomhetsspenn og går fort videre til andre utstillinger, spesielt hvis de ikke forstår med en gang.

    Intervjuet med Per Kristian Grytdal, eller PK som han går som, ga oss mange nyttige svar om både barn, programmering , de forskjellige utstillinger og hvordan Inspiria fungerer som gir oss god informasjon om vårt eget prosjekt fremover.

  • Velkommen til vår blogg!

    Velkommen til vår blogg!

    Eventhelper - Publisert den januar 16, 2020 av expo19

    I forbindelse med vårt bachelorprosjekt, har vi lagd en blogg slik at vi jevnlig kan oppdatere dere på alt det spennende som skjer i prosjektet vårt. Vi er tre studenter fra innovasjon og prosjektledelse, som brenner for å gjøre arrangement etablering enklere og mer tilgjengelig - Og med det introduserer vi "Eventhelper". Mer info kommer senere, stay tuned.

     

  • Kort oppdatering av prosjektet - 23.01.2020

    Kort oppdatering av prosjektet - 23.01.2020

    Utredning: Dataforvaltning i Fredrikstad kommune - Publisert den januar 23, 2020 av enisj

    Denne uken gjennomførte vi første møte med representanter fra bygg og eiendomsetaten i Fredrikstad kommune. I møtet ble det avtalt at vi skulle få tilsendt en detaljert oversikt over fagsystemene i etaten i løpet av uken (uke 4). Mens vi venter på dette så har vi startet å arbeide med andre deler av hoveddokumentet som ikke er avhengige av dataene fra fagsystemene. Vi er godt i gang med arbeidet og har lagt opp til tre faste dager med arbeid i uken.

  • Noen ærlige tanker rundt praksis

    Noen ærlige tanker rundt praksis

    - Publisert den 23. januar 2020 av marihel

    Sofie hos UDI

    Mandag 6. januar ringte klokken min presis sju, og selv om jeg var så stuptrøtt at jeg ellers ville slumret i hvert fall en halvtime,
    var nervene såpass store at jeg nesten spratt opp. Avtalen var å møte klokken ni, så jeg var ikke akkurat i noe hastverk, men rakk å gjøre det jeg ellers aldri gjør, spise frokost. Det var jo nytt år, nye muligheter og ny by.

    Jeg hadde jo gledet meg til første dag i praksis siden jeg fikk beskjed om at UDI var stedet jeg skulle i praksis, men kjente likevel på uroen murrende langt inn i ryggmargen. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen om jeg nevner ordet bedragersyndromet. Kort forklart fra psykologisk.no er det personer som vekker høy tillit i omgivelsene sine og er suksessfull i sine studier eller jobb,  men jeg som kjenner på dette, ventet bare på å bli avslørt som inkompetent og at jeg hadde jukset meg inn i praksisintervjuet.

    Disse følelsene satt i kroppen hele veien til hovedinngangen hos UDI, og idet jeg var på utsiden skjønte jeg at jeg var pinlig tidlig ute. Jeg stod en stund å trippet på utsiden før det gikk opp for meg at hos UDI er det litt høyere sikkerhet enn andre bedrifter, og at det så litt spesielt ut at jeg lusket rundt på utsiden.

    Da jeg annonserte min ankomst i resepsjonen kjente jeg på følelsene alle får før noe skremmende, som for eksempel første dag i praksis: Hjertebank, magen knyter seg, man blir klam og man skjelver litt i stemmen. Lappen med ordet «besøk» og navnet mitt føltes som et signal på at jeg ikke hørte hjemme der, og gjorde meg enda mer nervøs.

    Likevel snudde alt i det øyeblikket jeg hilste på praksis-veilederen min. Jeg har hatt flere jobber tidligere og jeg kan med trygghet si at jeg aldri har blitt tatt så godt imot, noensinne. Det å bli inkludert på den måten jeg har blitt, visker bort alle mine rare forventninger fra typiske amerikanske filmer og blir en ordentlig erfaring jeg kommer til å ta med meg videre.

    Lykke til i praksis, alle medstudenter!

    Av Sofie Nygaard Skeie

     

  • Uke 4

    Uke 4

    - Publisert den januar 23, 2020 av kristimi

    Denne uken har vi jobbet med oppbygging av nettside og applikasjon. Vi har også jobbet med design.
    Hovedprosjekt er satt opp i Overleaf. Under hovedprosjektet har vi startet på introduksjon.

  • Forprosjekt

    Forprosjekt

    Utvikling av leadsportal - Publisert den januar 22, 2020 av evensv

    Forprosjektsrapport levert!

    Nå har gruppen endelig fått levert inn forprosjektsrapporten! Etter mange timer med å gå frem og tilbake på rapporten, har vi klart å samle det sammen til en oversiktlig rapport. Gruppen har jobbet godt i lag, og er klare for å sette i gang videre med prosjektet.

    Hva har vi lært?

    Gruppen har nå fått en liten pekepinne på hvordan fremtidig rapport vil utspille seg. Forprosjektet tok lenger tid enn vi hadde estimert, som skyldes av en litt mindre oversiktlig plan for hvordan vi skulle gå frem, samt en treg start på semesteret. Vi har nå en plan for hvordan neste rapport blir, og vil bruke tiden godt til å strukturere oppgavene, og fordele det utover på den tiden vi har.

    Det har vært godt med et lite spark i rumpa for å komme i gang, så nå er alle motiverte til fortsette videre på prosjektet, og klør i fingrene etter å kode!

     

  • Introduksjon

    Introduksjon

    Utvikling av leadsportal - Publisert den januar 7, 2020 av mateuszg

    Gruppen skal lage en portal som følger med på leads til Treffer AS. Treffer AS er en bedrift lokalisert i Oslo som driver med Digital Markedsføring for bedrifter. Portalen skal være en Full-Stack web applikasjon som tar for seg en database, API, back-end og front-end. Teknologiene vi skal bruke er enda under diskusjon, oppdateringer kommer. Gevinsten av portalen vil være god oversikt, mulighet for tilbakemelding og rask gjenkjenning av gode og dårlige leads.

  • Første innlegg!

    Første innlegg!

    Dirigering av selvkjørende bil ved hjelp av håndsignaler - Publisert den januar 19, 2020 av williams

    Gruppen har kommet godt igang med både forprosjektrapporten og planlegging av prosjektet. Forprosjektsrapporten har blitt lagt mye arbeid i, og den vil være klar for innlevering etter kvaliterssikring fra veileder.

    Tirsdag 14 Januar reiste gruppen til Kjeller hvor FFI er lokalisert. Her hadde vi et møte hvor vi diskuterte våre tanker rundt MVP (Minimum viable product) og hva som skulle forventes av denne. Sammen med kontaktperson ble vi enig om alle kriterier og mål for MVP. Det ble bestemt at vi skal benytte en TurtleBot, model Waffle PI som enhet for MVP. Denne fikk vi lånt av FFI i samardbeid med UiO som har flere slike modeller til bruk i sine robotikk kurs.

    Modellen har alt vi skulle trenge for å fullføre oppgavene og inkluderer blandt annent kamera, Rasberry PI med Ubuntu samt ladebart batteri. Videre har gruppen også startet undersøkelse av rammeverk og andre løsninger som kan være relevant for prosjektet. Flere kilder og ressurser har blitt lagret i et arkiv som gruppen kan bruke videre.

    Hello World!

  • Oppdragsgiver

    Oppdragsgiver

    Utredning: Dataforvaltning i Fredrikstad kommune - Publisert den januar 8, 2020 av enisj

    Vår oppdragsgiver er Fredrikstad kommune ved Gard Jenssen. Fredrikstad kommune er lokalisert i Viken fylke og har over 80 000 innbyggere spredt ut over 288 km² (Wikipedia, 2020). Kommunen er en del av et internasjonalt utviklingskonsept kalt Smart City, som tar sikte på å gjøre byer i bedre stand til å møte endringer i miljø og samfunn på en intelligent og fleksibel måte. Hovedelementene er miljøfokus, samarbeid og å integrere informasjonsteknologi og sikker bruk av internett (Smart Fredrikstad, 2017).

    Nedenfor kan du se organisasjonskartet til Fredrikstad kommune:

    Organisasjonskart Fredrikstad kommune

     

    Kilder:

    Smart Fredrikstad (2017). Smart by, et godt sted å leve. Hentet 07. januar fra

    https://www.smartfredrikstad.no/#om

    Wikipedia. (2020). Fredrikstad kommune. Hentet 07. januar fra

    https://nn.wikipedia.org/wiki/Fredrikstad_kommune

  • Forprosjekt rapport

    Forprosjekt rapport

    Drivhuset: en app for medlemmer - Publisert den januar 20, 2020 av Jaran

    De er endelig forprosjekt rapporten ferdig, lagt ut her på siden, sendt til veileder og oppdragsgiver.
    Nå kan den virkelige jobben begynne, med utvikling av app, dokumentasjon og hovedrapport.

  • Forprosjekt og planlegging.

    Forprosjekt og planlegging.

    Utstilling som lar barn utforske programmering - Publisert den januar 20, 2020 av michelh

    Bachelor oppgaven er godt i gang og prosjektgruppen er i gang med planlegging og en forprosjektrapport. Vi har til nå skrevet en forprosjektrapport hvor vi går gjennom hva som skal bli gjort, når og hvordan. Som for eksempel metoder som skal bli brukt i prosjektet, hva prosjektet handler om samt gantt diagram for å få en god oversikt over prosjektperioden. Vi har også gjennomført en risiko analyse for å vurdere risikoene i prosjektet.

    bachelor jobbing arbeid

    20.01.2020 hadde vi et møte med vår veileder, Børre Stenseth, hvor vi gikk gjennom forprosjektrapporten. Her ble vi enige om å gjøre mindre endringer i rapporten, men alt var hovedsaklig på rett spor.

    Om du ønsker og lese hele forprosjekt rapporten kan du gjøre dette her:

    :Forprosjektrapport "Utstilling som lar barn utforske programmering".

  • Oppstart og informasjonsmøte

    Oppstart og informasjonsmøte

    - Publisert den desember 19, 2019 av expo19

    Informasjonsmøte med Unger Fabrikker og samarbeidspartnere. Fredag 10.01.2020 klokken 09:00 - 11:30.

    Unger Fabrikker er deltaker i EU-prosjektet Productive 4.0.
    Dette er et større prosjekt som EU har startet med 109 deltakere. Prosjektet benytter EU sin utviklede plattform Arrowhead. Det norske konsortiet består av Unger, HIOF, Prediktor, Sintef og TellU.

    Vi ønsker å takke Unger og samarbeidspartnere for møtet, som gir gruppen et godt grunnlag for oppstart. Vi vil denne uken jobbe med forprosjektet.



     

     

     

  • Forprosjekt

    Forprosjekt

    - Publisert den januar 17, 2020 av kristimi

    Vi er godt i gang med forprosjektet. Som er klart for innlevering mandag 20.01.2020. Forprosjektet inneholder introduksjon av gruppen, oppdraget, prosjektplan og gjennomføringsplan.

    Utdrag:

    Gruppen skal, i samråd med oppdragsgiver Unger Fabrikker og Sintef, utvikle en applikasjon og nettside for visualisering av råstofftanker. Applikasjonen og nettsiden vil ha funksjoner utover visualiseringen. Funksjonene vil være hensiktsmessige i forhold til planlegging ved fylling av råstofftanker, der både Unger administrativt og leverings-ansvarlige har tilgang. Det skal utvikles overvåking av nivået i tanken. For å unngå driftstans ved fabrikken, skal det varsles når nivået er på et satt punkt der det er ønskelig med påfylling. Gruppen vil forholde seg til flere aktører for å løse oppgaven.

     

  • Prosjektet

    Prosjektet

    Utstilling som lar barn utforske programmering - Publisert den januar 7, 2020 av solveiku

    Bachelor prosjektet dreier seg om å la barn utforske programmering gjennom en interaktiv løsning. Løsningen skal planlegges, designes, prototypes og testet på brukergrupper.

    I dette prosjektet kommer vi til å ta utgangspunkt i boken «Hei Ruby» som er en del av serien med barnebøker skrevet av Linda Liukas, en finsk programmerer, illustratør og barnebokforfatter. Oppdragets hensikt er å skape en interaktiv prototype som introduserer barn for logisk tankegang. Dette er for å skape interesserer, inspirere annerledes tankegang og gi barna en morsom opplevelse med programmering.

    Oppdragsgiver har gitt prosjektgruppen stor frihet til å velge direksjon for prosjektet, verktøy og tilnærmingsmåte. Kravet til prosjektet som er gitt av oppdragsgiver tilsier at resultatet av prosjektet skal være en interaktiv løsning som tillater barn å lære, leke og utforske programmering. Av den grunn kan ikke løsningen f.eks. være å sette barn foran en skjerm for å lære programmering. Det betyr med andre ord at prosjektgruppen skal utvikle en prototype som tar et analogt middel som “Hei Ruby” og omskaper det til et digitalt og interaktivt verktøy.

    For å lese mer om gruppemedlemmene, se "om oss".

     

  • Masterstudium etter BIK

    Masterstudium etter BIK

    - Publisert den 13. januar 2020 av marihel

    Portrettbilde av Anders
    Etter tre lærerike år på BIK, ble jeg til slutt ferdig utdannet etter at jeg leverte min bacheloroppgave i 2019. BIK lærte meg utrolig mye om retorikk, kommunikasjonsfaget generelt og forberedte meg på alt kommunikasjonsverdenen har å by på. Jeg så verdien og viktigheten av god kommunikasjon, og at det er et yrke som vokser med utviklingen av verden og den tekniske/digitale utviklingen. Det ga meg et såpass godt inntrykk at jeg ikke følte meg helt ferdig etter bachelorgraden. Derfor fikk jeg lyst til å ta en mastergrad.

    Jeg har alltid likt å skrive, og har alltid vært interessert i media på generell basis. Jeg fant derfor masterstudiet Master i journalistikk ved OsloMet Storbyuniversitetet, som ligger midt i hjertet av Oslo sentrum. Der kom jeg inn og flyttet derfor direkte til Oslo for å starte på masteren.

    Masteren er en toårig-utdannelse, hvor du første året har seks 10-poengs fag og andre året skriver masteroppgaven din. Masterstudiet gir deg spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk. Man starter allerede de første dagene å tenke på masterprosjektet som skal skrives året etter.

    Det er også veldig fokusert på dette med digitalisering av mediene og medieutvikling. Det finnes et lignende studium på Universitetet i Oslo, men jeg vil si at det på OsloMet er litt mer kreativt rettet og ikke så tungt teoretisk og metodisk. Man lærer også om hvordan journalistikken påvirker samfunnet, forholdet mellom kjønn og journalistikk og kvantitative og kvalitative metoder innenfor medieforskning. Man lærer også å være kritisk og å utøve journalistikk både praktisk og på akademisk nivå. Som nevnt er det fremtidsrettet og fra og med 2020 skal faktisk studiet bytte navn til Master i medieutvikling, nettopp for å få med disse som har bachelorgrader enten fra medier og kommunikasjon, eller andre type kommunikasjonsstudier.

    Jeg går nå inn i det andre semesteret på første året, og er hittil strålende fornøyd. Jeg kan på det sterkeste anbefale dette videre. Det kan være lett å tenke at når man blir utdannet journalist, må man jobbe i avis eller massemedier, men slik er det absolutt ikke. Journalistutdannelse er ekstremt etterspurt i PR- og kommunikasjonsbransjen og man vil kunne få jobb i alle mulige typer bedrifter og organisasjoner som driver med kommunikasjon, informasjon, reklame og/eller formidling.

    Jeg personlig har fått jobb som PR-intern i medie- og kommunikasjonsbyrået Mindshare ved siden av studiene og stortrives med det.

    Av Anders Harlem Nilsen

  • Prosjektbeskrivelse

    Prosjektbeskrivelse

    Utredning: Dataforvaltning i Fredrikstad kommune - Publisert den januar 6, 2020 av enisj

    Fredrikstad kommune er en stor organisasjon med svært mange oppgaver. De fleste oppgaver har et tilhørende fagsystem som genererer data. Kommunen har god oversikt over fagdatasystemer, men systemene er heterogene, opererer på et mangfold av plattformer og har forskjellige grader av lukkethet. Dette gjør at det er vanskelig å få en god oversikt over hvilke data kommunen har, samt hvilken kvalitet det er på disse dataene. Dette gjør det i sin tur vanskelig å bruke data på tvers av fagsystemer, til f.eks. analyser eller innsikt.

    Noen data skal være lukket av personvern- eller sikkerhetshensyn. Andre data er utilgjengelige fordi få personer vet om dem, eller fordi de har et format eller kvalitet som ikke gjør at de kan brukes utenfor sitt fagsystem.

    Fredrikstad kommune tilbyr en eller flere studenter å gjøre et utredningsprosjekt (eller forprosjekt) som ser helhetlig på informasjonsforvaltning i kommunen. Vi ønsker å få kartlagt datamodeller, datatyper, datakvalitet og innsiktspotensial som ligger i våre data.

    Noen forslag til spørsmål stillinger i en oppgave er:


    • Hva slags data har vi i de forskjellige fagsystemene?

    • Hvem oppdaterer dem og med hvilke retningslinjer/krav?

    • Hvilke standarder (nasjonale eller internasjonale) eller standardiserte datamodeller benyttes i oppdatering av data?

    • Hvilke data må være lukket (dvs. må bare benyttes innenfor den enkelte virksomhet/etat), hvilke kan/bør deles mellom virksomheter/etater/seksjoner (evt. andre offentlige aktører, som sykehus, politi, mm), og hvilke kan være åpne?

    • Hvilke lukkede data kan tilrettelegges som åpne data dersom anonymisert eller aggregert?

    • Hvilke data som i dag ikke deles internt kan være til nytte for styring av kommunen overordnet eller på virksomhets-/etats-/seksjonsnivå̊, eller for utvikling av nye/bedre tjenester?

    • Hvilke data som i dag ikke deles ekstern kan være til nytte for kommersielle-, forsknings aktører eller engasjerte utviklere blant innbyggerne (civic hackers)?

  • Kontakt

    Kontakt

    Utredning: Dataforvaltning i Fredrikstad kommune - Publisert den januar 8, 2020 av enisj


    Gruppemedlemmer:


    Martin Skåksrud


    E-postadresse: martinos@hiof.no

    Enis Jasharaj


    E-postadresse: enisj@hiof.no

    Ramona Hagan


    E-postadresse: ramona.t.hagan@hiof.no

    Oppdragsgiver:


    Gard Jenssen


    E-postadresse: garjen@fredrikstad.kommune.no

  • Når man har blitt 34 år, vet man hvem man er. Eller?

    Når man har blitt 34 år, vet man hvem man er. Eller?

    - Publisert den 7. januar 2020 av intkomm

    Bilde av Ina Hermansen Wister”Fysj”, tenkte jeg. Jeg satt på kontorplassen min og hørte høstregnet piske på de store vinduene. I et åpent kontorlandskap hørte jeg telefonene til de dresskledde kollegaene ringe i ett sett. Tall fløy over TV-skjermene i det store lokalet. Jeg visste eksakt hva tallene betød og hvordan de kom til å utvikle seg hver time frem til vakten var over. Jeg visste hvilke problemstillinger og argumenter som ville dukke opp i samtale med kunder. Råd og motargumenter var allerede klare. Jeg visste hva praten i kantinen kom til å dreie seg om: kollegaens nye Tesla som skulle ha kommet for 8 måneder siden, kantinedamens elendige guacamole eller den kommende bransjegallaen. Samme rutine hver dag. Jeg hadde stagnert, og jeg kjedet meg. ”Hvem er jeg og hvor vil jeg”, tenkte jeg ofte.

    Jeg visste hvem jeg var. Jeg var Ina, 34 år, gift, 2 barn og forsikringsrådgiver. Jeg hadde alt jeg ønsket meg i livet. Eller?

    ”Så hvor vil jeg”, tenkte jeg videre, mens jeg punshet avdelingens budsjett. ”Er det her jeg vil sitte hver eneste dag inntil jeg går av med pensjon?” Jeg følte jeg hadde mestret bransjen for flere år siden.

    Min beste venninne ringte meg. Hun var hjemme i mammaperm, og hadde mye på hjertet. Jeg hørte halvhjertet på historier om manglende nattesøvn, spying og ulike konsistenser på bæsjebleier. Mellom punshing av tall og filosofering om livets store spørsmål om hvor jeg ville, hørte jeg et ”hallo?!”. Hun hadde kjent meg siden 1. klasse. Hun kjente meg godt. ”-Er det Tesla, guacamole eller galla du tenker på nå?”, spurte hun på en ertende måte og fikk meg til å le. Jeg fortalte. Alt.

    Så kom det helt ut av det blå: ”-Hvorfor studerer du ikke mer?”, spurte hun. Min umiddelbare reaksjon var å avvise dette blankt. Jeg var jo gammel.

    Tiden gikk og jeg skiftet jobb. Stagnerte der også. Jeg tok meg selv i å kjenne på lysten til å studere igjen, men jeg kunne jo ikke det. Jeg hadde rundet 30 år og det var meningen at jeg skulle være i arbeidslivet, dessuten hadde jeg barn og mange forpliktelser. Skjøv studier bevisst fra meg. Tok det opp igjen. Repeterte denne prosessen. Hver eneste gang jeg smakte på det å studere igjen, kjente jeg det kriblet i magen. Jeg gikk inn på HIØs hjemmeside og leste om BIK. La det fra meg og tok det opp igjen. Kjente kriblingen i magen. Om og om igjen.

    Jeg kvinnet meg opp og sendte en mail til kontaktpersonen for BIK. Dagene gikk uten svar.

    En dag fikk jeg et svar fra studierådgiver Karin Anker Rasch. Småflau åpnet jeg mailen og tenkte at hun på en høflig måte sikkert ville forklare at jeg ikke var i målgruppen for studiet. Gamla meg, liksom.

    Svaret slo meg i bakken. Maken til respons, da! Jeg husker det ordrett den dag i dag: ”Så spennende å gjøre en endring i livet – det burde vi egentlig alle vurdere å gjøre!”. Det var i dette øyeblikket jeg bestemte meg for å søke og her sitter jeg, som BIK-student – og angrer ikke et eneste sekund!

    Av Ina Hermansen Wister


     

    Likte du det du nettopp leste? Da liker du garantert denne: Komfortabel utenfor A4-ramma   

  • Om oss

    Om oss

    Utredning: Dataforvaltning i Fredrikstad kommune - Publisert den januar 6, 2020 av enisj

    Enis Jasharaj
    23 år gammel, født i Odda, men har tilbragt mesteparten av oppveksten i Halden. Han studerer Informasjonssystemer, og har interesse for programmering, BI og teknologi generelt. Utenom studiene spiller han fotball i 6.divisjon og jobber som tilkallingsvikar i Rema 1000.

    Ramona Hagan
    Kom fra vakre Nord Norge til solfylte Halden i 2012. I utgangspunktet for å starte som fengselsbetjent i Halden fengsel, men også som klimaflykning. Hun studerer Informasjonssystemer med stor interesse i BI, fremtidsrettet teknologi og dens effekt på samfunnet.

    Martin Skåksrud
    23 år gammel, født og oppvokst i verdens navle - Fredrikstad. Studerer Informasjonssystemer med interesse for data, BI og ser for seg en framtid hvor han jobber med Business Analytics. Ved siden av studiene jobber han som vikarlærer på en barne- og ungdomsskole i hjembyen.

  • Tre på gaten: Hva skal du gjøre i jula?

    Tre på gaten: Hva skal du gjøre i jula?

    - Publisert den 18. desember 2019 av intkomm

    Eksamenstiden er over for de fleste nå, og juletiden står for tur. For å lære litt mer om hverandre, har vi stilt hverandre tre spørsmål som omhandler jula:


    Portrettbilde av Ida

    Ida (19)


    Hva skal du gjøre i jula? 

    For det meste ingenting. Det blir pynting av juletre, som blir spennende ettersom at vi nå har en veldig energisk, veldig stor valp i hjemmet som elsker å tygge på alt fra plastikk til tre til papir.

    Er det noen tradisjoner du ser fram til?

    På lille julaften kommer en del av familien min og vi spiser risengrynsgrøt med mandel i. De fleste årene har det vært kjæresten til søsteren min som har fått mandelen, men nå har de slått opp, så vi andre har endelig en sjanse til å vinne mandelgaven!

    Også gleder jeg meg selvfølgelig til julaften. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange eller hvem som kommer, fordi jeg har en del søsken, men det blir koselig uansett. Og så blir det spennende å se hvordan det går med juletreet og pakkene, siden vi nå har en stor valp som elsker å spise alt hun finner!

    Hva betyr jul for deg?

    For meg betyr jul familie. Ingen i familien er religiøse, men vi bruker juletiden som en måte å få samlet oss på etter et travelt år hvor ingen egentlig har fått snakket med hverandre. Det blir som et lite lyspunkt midt i den mørkeste tiden.

    Portrettbilde av Karianne

    Karianne (23)


    Hva skal du gjøre i jula?

    For det meste ingenting. Familien min er ikke så stor lenger, så jeg tenker jeg bare skal slappe av i den nye favoritt-kosedressen min som jeg kjøpte forrige uke, og spise ostepop.

    Er det noen tradisjoner du ser fram til?

    På 1. juledag kommer hele slekta på besøk og det ender alltid opp med å bli masse kaos.

    Onkelen min, Per, kommer alltid barbeint med skoa sine i hånda. Grunnen til at han gjør dette vet jeg ikke, men jeg tror det er det at han er veldig redd for sine sko ettersom at de er laget av ekte skinn, han vil ikke søle på dem. Og når han går hjem, glemmer han skoa sine hos oss. Dette skjer hvert eneste år, så nå har det blitt en tradisjon!

    Hva betyr jul for deg?

    For meg betyr julen at familien skal samles. Vi er ikke religiøse, men vi bruker tiden på samle alle som vi ikke har sett på lenge. Vi spiser ribbe og har som regel riskrem og rød saus til dessert. Denne julen blir litt spesiell ettersom jeg mistet min morfar i vinter, så det å samle familien til jul føles ekstra viktig nå.

    Portrettbilde av Ellen

    Ellen (20)


    Hva skal du gjøre i jula?

    Hver jul er en kamp om hvilken familie vi skal feire hos. Mamma sin i Stranda, pappa sin i Steigen, eller familie i USA. I år er det mamma som vant, så vi tar turen til Sunnmøre for å spise onkel sin ribbe og strikke med mormor. Dette er min første jul som vegetarianer så jeg gleder meg til å prøve ut vegisterkaker og gresskarpai.

    Er det noen tradisjoner du ser fram til?

    Siden vi feirer jul et nytt sted nesten hvert år er tradisjoner vanskelig å vedlikeholde, spesielt når jeg må holde meg til både norske og amerikanske tradisjoner. Vi skal selvfølgelig ha mandel i grøten der premien alltid er til barna, mine søskenbarns fire barn under 10 år. Jul er jo viktigst for barna, så om noen av oss voksne finner mandelen sniker vi den i en av barna sine skåler. Det er litt kjipt for en 20-åring å få et Lego-sett man ikke vil bruke.

    Hva betyr jul for deg?

    Jul for meg handler om å gi. Jeg er så heldig som har vokst opp i et av verdens rikeste land med en familie som ligger over fattigdomsgrensa. Derfor donerer jeg til veldedighet hver jul. Ikke alle kan feire jul med familie, spise tidenes nøttestek, eller ha råd til julegaver. I tidligere år har ikke hatt råd til å gi mer enn 200 kroner, men i år har jeg både stipend og jobb så i år kan jeg gi litt mer. Veldedigheten jeg har valgt i år er Støtt Gatehunder i Bosnia. De får daglig en haug med løshunder og hunder mennesker ikke ønsker lenger.

    Av Karianne Juliussen, Ida Bergh-Smith og Ellen Sollie

  • En vanlig dag i en litt sliten BIK-students liv

    En vanlig dag i en litt sliten BIK-students liv

    - Publisert den 10. desember 2019 av marihel

    Kroppen rykker til. Jeg slår opp øynene og ser meg desperat omkring. Pulsen raser av gårde i en fart som aller mest kunne ligne på Petter Solbergs første runde under Rally Acropolis. Noen få sekunder senere kjenner jeg pulsen roe seg i det jeg innser at jeg fortsatt ligger i senga. Det hele var et mareritt. Jeg kan fortsatt kjenne klumpen i magen etter drømmen om at sønnen min ble bortført. Jeg reiser meg fra senga og går ut på kjøkkenet, klokka viser 03.30, og jeg må skikkelig tisse.

    Så lydløst jeg klarer, lister jeg meg bort til trappa, ikke søren om jeg skal vekke jentene som ligger og sover søtt i sengene sine. På denne tiden av døgnet er det fullt mulig at de våkner av det minste lille knirk i gulvet. Jeg lister meg ned trappa og blir blendet av det sterke lyset som treffer meg midt i ansiktet. Etter å ha gjort mitt fornødne, gjør jeg igjen mitt beste for å være lydløs når jeg sniker meg opp trappa, som en ninja på oppdrag. Jeg kryper opp i senga, og begraver meg i den enorme dyna mi. Den deilige varmen fra dyna brer seg, og inviterer søvnen tilbake i kroppen.

    «Mamma, er det morgen nå?», lyder ordene som bringer meg tilbake til virkeligheten. «Mamma?» Jeg gjør et forsøk på å gni søvnen ut av øynene, men det virker ikke, så jeg setter meg opp og ser på kokka. 07.30. Shit! Vi burde vært oppe for en halvtime siden. «Ja, gutten min, det er morgen, du kan stå opp nå.» Igjen reiser jeg meg fra senga, men denne gangen går jeg for å sette på tv i stua. Fra rommet på den andre siden av trappa hører jeg en duo som plaprer i vei, og ordene «Hei, hei mamma» lyder fra de to sprinkelsengene. Det er tvillingjentene som er våkne og klare for dagen. Resten av morgenen utspiller seg i den sedvanlige rutinen. Skifte bleie, ta på klær, spise frokost, se på tv, for så å dra i barnehagen.

    Stillheten hjemme er rene himmel på jord når barna er i barnehagen, og jeg får være alene hjemme. I 20 sekunder etter at jeg åpner døra og trer inn i den salige stillhet, er det er som om alle verdens problemer opphører å eksistere. Jeg lukker øynene, og trekker pusten. I det jeg åpner øynene kommer virkeligheten tilbake med et pang. For et rot! Det kunne vel helt ærlig ikke ha blitt verre. Det er jo som om hele sekvensen fra Bibelen utfolder seg rett foran øynene mine. Der Jesus rir inn til Jerusalem på et esel, hvor folk har lagt klærne sine på veien. Det er akkurat slik det ser ut i gangen hjemme. Det mangler bare palmeblader for å gjøre det hele komplett.

    Noe må virkelig gjøres, men jeg har en del viktige oppgaver å gjøre. Usikker på hva jeg bør mene er viktigst, vandrer jeg pent over den klesdekkede gangen, går opp i stua og setter på tv. Jeg er sulten også. Skoleoppgaver eller ikke, «uten mat og drikke, duger helten ikke.» Det er i alle fall det jeg har hørt. En toast blir dagens frokost. Mens jeg lager toasten min, begynner tankene å vandre. Ideer til eksamensoppgaven som skal skrives. Studentlivet er tungt. Spesielt når man har både mann, barn, og ikke minst et bombenedslag av et hus.

    Jeg trosser den dårlige samvittigheten som sier at jeg heller burde rydde litt istedenfor å sette meg ned med toast og noen minutter med tv-serie før jeg tar fatt på oppgavene til eksamen i tekst og retorikk. Noen minutter med tv-serie blir til 45 minutter, en hel episode. Jeg ser på lekene som ligger strødd i stua, oppvasken som skulle vært satt i oppvaskmaskinen, tårner over kjøkkenbenken, og helt ærlig så må eksamensoppgaven vente. I alle fall noe av dette kaoset må gjøres noe med, så jeg tømmer oppvaskmaskinen for å lette litt på samvittigheten. Jeg setter meg for å skrive på historiefortellingen jeg skal levere til eksamen i tekst og retorikk, det er egentlig en artig oppgave, å prøve å få hverdagen til å høres spennende ut. En vanlig dag i en BIK-students liv.

    Med et blikk på klokka, innser jeg at minuttene har fløyet av gårde. Det er tid for å hente minimonstrene. Jeg manner meg opp i et forsøk på å forberede meg på det jeg vet kommer. Jeg parkerer utenfor barnehagen for å hente guttungen. Gjennom et åpent vindu hører jeg noen rope «MAMMA!» idet jeg går forbi. Før jeg rekker å åpne døra kommer en gutt på snart fire år stormende. «Er du klar for å dra hjem?» Han kommer tilbake fra gangen med jakke, lue og hansker. En minibiltur senere er vi ved jentenes avdeling. Inne på avdelingen er det nesten tomt, men jeg hører lyden av unger som leker. Jentene ser meg samtidig, «MAMMA!»

    Vel hjemme, og ute av bilen, starter det jeg har forsøkt å manne meg opp til. Inn i den allerede bombede gangen, ta av klær, sko og luer. «Gå opp dere, mamma skal bare på do først» og der var det som om de fikk signalet de ventet på. Den ene sutrer, den andre griner, og den siste roper «mamma, jeg er sulten». Jeg teller til ti, om og om igjen, men det ser ikke ut til å hjelpe. Vi går til slutt opp alle sammen, og det virker som de er fornøyde en stund. Men lykken er dessverre kortvarig, og bare minutter senere er de i gang igjen. Først den ene, hysterisk hyling fordi hun er sint. Også de to andre etter. Det er nesten som om de planlegger det hele, en konspirasjon. Konspirasjonen er langvarig, helt frem til leggetid holder de på, som en slags berg og dalbane man er tvunget til å sitte på i minst fem timer. Hvem liker å kjøre den samme karusellen i fem timer?

    Leggetiden kan ikke komme fort nok, misforstå meg rett, jeg elsker barna mine, men det lydnivået de holder stort sett hele ettermiddagen, kunne vært nok til å få en flodhest til å danse samba med en giraff. Rutine, rutine, rutine. Spise kveldsmat, bade, ny bleie, pysj og finne sauer før de skal opp i senga. Ja, du leste riktig. Sauer. Finner vi ikke sauene, så skulle man tro at det var rene dommedag. Da går virkelig jorda under. Det føles nesten sånn, noen barn har bamser som ser ut som bamser, mine barn har bamser som ser ut som sauer. Når de endelig er på plass i sengene sine, er det tid for nattasang. Man skulle jo tro at det holdt for de å ha sauene sine, men nei da. Her skal det også synges «bæ, bæ lille lam», bare sånn for sikkerhets skyld. Sønnen min ligger inne på vårt rom, for det er der han har senga si. Han venter og venter, stakkar. Men så er det hans tur. Nattasang for han også, og så sover han søtt.

    Stillhet. Endelig, harde dager som student, kone og mamma er tungt. Men «in the end» er det verdt det, spesielt når disse vakre minimonsterne kommer etter hverandre og sier: «jeg eskej deg mamma!»

    Av Jeanette Loftskjær

  • Algerie, Tunisia og Marokko. Samfunn, politikk og kvinner etter 2011

    Algerie, Tunisia og Marokko. Samfunn, politikk og kvinner etter 2011

    AreaS - Publisert den desember 2, 2019 av fro

    Hva er likhetene og forskjellene mellom de nord-afrikanske statene? Illustrasjon: Colourbox



    11. desember arrangerer forskningsgruppen Areas i samarbeid med Deichman bibliotek Majorstua og Mosaic følgende panelsamtale: «Algerie, Tunisia og Marokko. Samfunn, politikk og kvinner etter 2011».

    De tre nord-afrikanske statene – Algerie, Marokko og Tunisia – er medlemmer av Den arabiske liga sammen med 19 andre arabiske stater. De har mange likheter. Blant annet har kvinner bedre rettigheter i disse statene enn i andre land i Midøsten. Samtidig er de tre statene påfallende ulike.

    Innledere:

    • Ragnhild Johnsrud Zorgati (Universitetet i Oslo) introduserer Tunisia

    • Sara Merabti Elgvin (Norsk utenrikspolitisk institutt NUPI) introduserer Algerie

    • Rania Maktabi (HiØ) introduserer Marokko

    • Houmad Achour, leder av Mosiac er ordstyrer


    Arrangementet finnes her.

  • Politikk og religion i Marokko

    Politikk og religion i Marokko

    AreaS - Publisert den november 14, 2019 av fro

    14. november 2019 deltok Rania Maktabi i NRK 2 programmet Verdibørsen og uttalte seg om  «Politikk og religion i Marokko».

    Podcasten kan hentes her.

  • New AreaS book discussing borders

    New AreaS book discussing borders

    AreaS - Publisert den desember 2, 2019 av fro


    New AreaS book " Discussing Borders, Escaping Traps: Transdisciplinary and Transspatial Approaches", is published by Waxmann and is available in open access or through order. 







     Foto: Book cover Waxmann


    We live in strange times. Old borders are vanishing just before our astonished eyes, while new ones are rapidly emerging. Nearly three decades after the publication of Francis Fukuyama's The End of History and the Last Man, the zeitgeist that predicted a bright future for mankind to a large extent turned out to be rather more of a dystopia. Crises in and outside Europe multiplied the number of border controls, triggered the construction of walls and fences and widened ideological gaps. The book Discussing Borders, Escaping Traps is a transdisciplinary and transspatial approach to investigating these vanishing, emerging and changing material and immaterial borders. It is the result of a two-year project by AreaS, a research group in area studies located at Østfold University College in Norway, and by partners of AreaS.


    Authors:

    Franck Orban and Elin Strand Larsen (Editors)
    André Avias,  Harald Borgebund,  Wladimir ChávezVaca,  Torgeir Landro,  Rania Maktabi,
    Robert Mikkelsen,  Franck Orban,  Marjo Rynning,  Henrik Skaug Sætra,  Elin Strand Larsen,  Johanna M. Wagner

  • Macrons veddemål om NATOs fremtid

    Macrons veddemål om NATOs fremtid

    DIXIT TACITUS - Publisert den 1. desember 2019 av fro

    Macron rystet NATO før Alliansens 70-års jubileum. Illustrasjon: Colourbox.com



    KRONIKK: NATO-toppmøtet 3. og 4. desember skulle bli en ellevill feiring av Alliansens 70 års-jubileum. I stedet vil feststemningen rammes av kritikken som kom til uttrykk i november da den franske presidenten Emmanuel Macron i The Economist beskrev NATOs tilstand som «hjernedød». Et ureflektert og farlig utspill, ble det sagt fra flere hold. Men Macrons diagnose fortjener kanskje mer positiv oppmerksomhet hvis man vil at NATO skal ha en fremtid.

    De aller fleste norske og utenlandske medier distanserte seg fra Macrons utsagn og fremstilte det som en overdrevet kritikk av dagens NATO. Måten å gjøre det på var kanskje klønete. Men ordvalget var ikke tilfeldig. Utrykket «hjernedød» siktet mot hodet, og ikke kroppen. Macron reiser ikke tvil om medlemmenes militære samarbeidsevne. Denne evnen har tvert imot blitt styrket i senere tid. Og franskmenn er de siste som vil klage over dette. De bidrar tungt til ulike NATOs militære operasjoner og tok sin fulle plass igjen i alliansen etter at de kom tilbake i de integrerte militære strukturer i 2009.


    Det Macron tar opp er mer av politisk art. Konsensuspolitikken som NATO bygger på svekkes når medlemsland bevisst ser bort fra artikkel 4, som forutsetter en åpen dialog og et aktivt samarbeid i Alliansen. USA bestemte å trekke sine styrker ut av Syria uten å koordinere med sine NATO-allierte og sviktet i tillegg kurderne - dvs. Vestens beste allierte i kampen mot IS. Tyrkia bestemte parallelt unilateralt å krysse Syria-grensen for å kvele kurdernes ambisjon om nasjonalstat. Macron påpekte en trend der interessemotsetninger mellom NATO-land øker.


    I dag kan enkelte staters unilaterale valg faktisk trekke andre land i kriger som ingen vil ha. Ordbruken må ha falt ganske tungt for brystet til en Macron som i to og halvt år prøvde å sjarmere Trump. Men denne taktikken ble mislykket og diskursen er nå byttet ut med en mer konfronterende linje.


    Utspillet er ment til å ryste. Det er naivt å tro at svekkelsen av artikkel 4 ikke vil få følger for selveste artikkel 5 om gjensidig garanti. For å kunne dø for hverandre må suverene stater som utgjør NATO-felleskapet - og innbyggerne som står bak - dele verdier og interesser. Kun da er det ultimate offer akseptabelt for alle. Derfor kan ikke NATO bare reduseres til å bli et lukrativt våpenmarked eller et legitimeringsverktøy som kan brukes etter behov.


    Verdispriket - hvis det fortsetter - vil kunne føre til at noen en dag ikke tar ansvar hvis det skjer et angrep mot et annet NATO-land. Det ville være alvorlig nok hvis det skjer med et lite NATO-land. Tenk på om det skulle skje med et USA som den siste tiden flere ganger har kalt Alliansen for «avleggs»?


    Historien mellom amerikanere og europeere preges av flere opp- og nedturer. Vi er evig takknemlige for at USA kom Europa til unnsetning ved to anledninger i det 20. århundret. Vi bør heller ikke glemme at det samme USA forduftet etter 1. verdenskrig og lot Folkeforbundet rase sammen.


    Macron forteller en ubehagelig sannhet. Europeerne må slutte å tro blindt på at USA alltid vil stå ved deres side. Det geostrategiske skiftet som gjør at USA ser mer mot Stillehavet og Kina enn mot Eurasia startet ikke med Trump, men med Obama-administrasjonen. En slik trend vil fortsette hvis Trump gjenvelges, selv om den «dype staten» står imot. Ingenting tyder på at den vil snu med hans etterkommere.


    Derfor må europeerne ta ansvar for sin egen sikkerhet. Det betyr at EUs militærmakt må bygges opp for å forsvare egne borgere og egne strategiske og økonomiske interesser i en verden preget av økende blokkrivalisering. Det er primært europeernes selvpåførte avmakt og aversjon mot enhver form for strategisk tenkning Macron retter sin kritikk mot.


    Under Forumet for freden som ble holdt i Paris 12. november erkjente Macron at hans utsagn kunne provosere. Han gjentok i substans det samme under møtet med Stoltenberg 28. november. Står han alene? Det kan se slik ut ved første blikk. NATOs generalsekretær var raskt ute med å beklage at Macron kaster bensin på bålet i stedet for å bidra aktivt til dialogen i Alliansen. Norske myndigheter nikket. Sett fra et norsk standpunkt og fra norsk geografi er det lett forståelig. NATOs østeuropeiske land var like kritiske og frykter fortsatt russisk ekspansjon.


    Tyskerne deler langt på vei franskmennenes syn, men er bundet av egen historie når det gjelder forholdet til USA. 19 november sa den tyske utenriksministeren at man ikke lenger kan gjøre som om ingenting har hendt. Samtidig varslet han om at fraværet av reaksjon vil øke usikkerheten i Alliansen og åpne for mer splittelse. En slik posisjonering skaper utydelighet.


    Samtidig gjør Tyskland det landet alltid gjør i slike tilfeller, dvs. å megle mellom bråkmakerne. Det er også vanlig at man nedsetter ekspertgrupper. En slik ekspertgruppe skal se på hvordan det politiske samarbeidet i Alliansen kan styrkes og vil levere sine konklusjoner på NATO-toppmøtet i 2021. Men er det fortsatt vilje til åpenhet?


    Macron har et poeng. Likevel bør man ikke være naiv om hans motiver. Det handler ikke bare om NATOs fremtid, men også om lederskap. Macron er ikke den første franske president som vil styrke europeernes forsvarstyngde, enten ved å satse på en økt grad av «europeisering» innenfor Alliansen eller ved å bygge opp EU til å bli en mer selvstendig militær aktør og et alternativ til NATO på lengre sikt.


    De Gaulle, Mitterrand og Chirac prøvde i sin tid å påvirke det interne maktforholdet i Alliansen og oppmuntret til en styrking av europeernes forsvarsevne. De fikk en åpning da man var i tvil om USAs syn på Alliansens fremtid. Samtidig undervurderte de hvilken betydning - utenom det rent strategiske - NATO hadde for USA og frykten for et amerikansk maktvakuum blant andre NATO-land. Derfor mislyktes de til slutt.


    Macron kan dermed godt ha rett på lengre sikt og likevel begå den samme feilen. Men mindre ting virkelig har forandret seg.



    1. desember 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i Dagbladet om Frankrikes president Macrons kritikk av NATO i forkant av Alliansens 70-års jubileum 3. og 4. desember 2019.




    Franck Orban
    Førsteamanuensis
    Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
    Leder av forskergruppen AreaS

    Se faglig profil

  • Macrons veddemål om Natos fremtid

    Macrons veddemål om Natos fremtid

    AreaS - Publisert den desember 1, 2019 av fro

    Macron rystet NATO før Alliansens 70-års jubileum. Illustrasjon: Colourbox.com



    KRONIKK: NATO-toppmøtet 3. og 4. desember skulle bli en ellevill feiring av Alliansens 70 års-jubileum. I stedet vil feststemningen rammes av kritikken som kom til uttrykk i november da den franske presidenten Emmanuel Macron i The Economist beskrev NATOs tilstand som «hjernedød». Et ureflektert og farlig utspill, ble det sagt fra flere hold. Men Macrons diagnose fortjener kanskje mer positiv oppmerksomhet hvis man vil at NATO skal ha en fremtid.

    De aller fleste norske og utenlandske medier distanserte seg fra Macrons utsagn og fremstilte det som en overdrevet kritikk av dagens NATO. Måten å gjøre det på var kanskje klønete. Men ordvalget var ikke tilfeldig. Utrykket «hjernedød» siktet mot hodet, og ikke kroppen. Macron reiser ikke tvil om medlemmenes militære samarbeidsevne. Denne evnen har tvert imot blitt styrket i senere tid. Og franskmenn er de siste som vil klage over dette. De bidrar tungt til ulike NATOs militære operasjoner og tok sin fulle plass igjen i alliansen etter at de kom tilbake i de integrerte militære strukturer i 2009.


    Det Macron tar opp er mer av politisk art. Konsensuspolitikken som NATO bygger på svekkes når medlemsland bevisst ser bort fra artikkel 4, som forutsetter en åpen dialog og et aktivt samarbeid i Alliansen. USA bestemte å trekke sine styrker ut av Syria uten å koordinere med sine NATO-allierte og sviktet i tillegg kurderne - dvs. Vestens beste allierte i kampen mot IS. Tyrkia bestemte parallelt unilateralt å krysse Syria-grensen for å kvele kurdernes ambisjon om nasjonalstat. Macron påpekte en trend der interessemotsetninger mellom NATO-land øker.


    I dag kan enkelte staters unilaterale valg faktisk trekke andre land i kriger som ingen vil ha. Ordbruken må ha falt ganske tungt for brystet til en Macron som i to og halvt år prøvde å sjarmere Trump. Men denne taktikken ble mislykket og diskursen er nå byttet ut med en mer konfronterende linje.


    Utspillet er ment til å ryste. Det er naivt å tro at svekkelsen av artikkel 4 ikke vil få følger for selveste artikkel 5 om gjensidig garanti. For å kunne dø for hverandre må suverene stater som utgjør NATO-felleskapet - og innbyggerne som står bak - dele verdier og interesser. Kun da er det ultimate offer akseptabelt for alle. Derfor kan ikke NATO bare reduseres til å bli et lukrativt våpenmarked eller et legitimeringsverktøy som kan brukes etter behov.


    Verdispriket - hvis det fortsetter - vil kunne føre til at noen en dag ikke tar ansvar hvis det skjer et angrep mot et annet NATO-land. Det ville være alvorlig nok hvis det skjer med et lite NATO-land. Tenk på om det skulle skje med et USA som den siste tiden flere ganger har kalt Alliansen for «avleggs»?


    Historien mellom amerikanere og europeere preges av flere opp- og nedturer. Vi er evig takknemlige for at USA kom Europa til unnsetning ved to anledninger i det 20. århundret. Vi bør heller ikke glemme at det samme USA forduftet etter 1. verdenskrig og lot Folkeforbundet rase sammen.


    Macron forteller en ubehagelig sannhet. Europeerne må slutte å tro blindt på at USA alltid vil stå ved deres side. Det geostrategiske skiftet som gjør at USA ser mer mot Stillehavet og Kina enn mot Eurasia startet ikke med Trump, men med Obama-administrasjonen. En slik trend vil fortsette hvis Trump gjenvelges, selv om den «dype staten» står imot. Ingenting tyder på at den vil snu med hans etterkommere.


    Derfor må europeerne ta ansvar for sin egen sikkerhet. Det betyr at EUs militærmakt må bygges opp for å forsvare egne borgere og egne strategiske og økonomiske interesser i en verden preget av økende blokkrivalisering. Det er primært europeernes selvpåførte avmakt og aversjon mot enhver form for strategisk tenkning Macron retter sin kritikk mot.


    Under Forumet for freden som ble holdt i Paris 12. november erkjente Macron at hans utsagn kunne provosere. Han gjentok i substans det samme under møtet med Stoltenberg 28. november. Står han alene? Det kan se slik ut ved første blikk. NATOs generalsekretær var raskt ute med å beklage at Macron kaster bensin på bålet i stedet for å bidra aktivt til dialogen i Alliansen. Norske myndigheter nikket. Sett fra et norsk standpunkt og fra norsk geografi er det lett forståelig. NATOs østeuropeiske land var like kritiske og frykter fortsatt russisk ekspansjon.


    Tyskerne deler langt på vei franskmennenes syn, men er bundet av egen historie når det gjelder forholdet til USA. 19 november sa den tyske utenriksministeren at man ikke lenger kan gjøre som om ingenting har hendt. Samtidig varslet han om at fraværet av reaksjon vil øke usikkerheten i Alliansen og åpne for mer splittelse. En slik posisjonering skaper utydelighet.


    Samtidig gjør Tyskland det landet alltid gjør i slike tilfeller, dvs. å megle mellom bråkmakerne. Det er også vanlig at man nedsetter ekspertgrupper. En slik ekspertgruppe skal se på hvordan det politiske samarbeidet i Alliansen kan styrkes og vil levere sine konklusjoner på NATO-toppmøtet i 2021. Men er det fortsatt vilje til åpenhet?


    Macron har et poeng. Likevel bør man ikke være naiv om hans motiver. Det handler ikke bare om NATOs fremtid, men også om lederskap. Macron er ikke den første franske president som vil styrke europeernes forsvarstyngde, enten ved å satse på en økt grad av «europeisering» innenfor Alliansen eller ved å bygge opp EU til å bli en mer selvstendig militær aktør og et alternativ til NATO på lengre sikt.


    De Gaulle, Mitterrand og Chirac prøvde i sin tid å påvirke det interne maktforholdet i Alliansen og oppmuntret til en styrking av europeernes forsvarsevne. De fikk en åpning da man var i tvil om USAs syn på Alliansens fremtid. Samtidig undervurderte de hvilken betydning - utenom det rent strategiske - NATO hadde for USA og frykten for et amerikansk maktvakuum blant andre NATO-land. Derfor mislyktes de til slutt.


    Macron kan dermed godt ha rett på lengre sikt og likevel begå den samme feilen. Men mindre ting virkelig har forandret seg.



    1. desember 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i Dagbladet om Frankrikes president Macrons kritikk av NATO i forkant av Alliansens 70-års jubileum 3. og 4. desember 2019.




    Franck Orban
    Førsteamanuensis
    Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
    Leder av forskergruppen AreaS

    Se faglig profil

  • AreaS-seminar: "Resistance politics: international relations and radical theories." Podcast and video now available

    AreaS-seminar: "Resistance politics: international relations and radical theories." Podcast and video now available

    AreaS - Publisert den oktober 31, 2019 av fro



    Foto: What does it take to achieve gender equality trough politics? Fotoillustrasjon: Colourbox.com

    Foto: What does it take to achieve gender equality trough politics? Fotoillustrasjon: Colourbox.com


    Associate professor at Faculty of Economics, Languages and Social Sciences Rania Maktabi, has invited film director Frøydis Fosslie Moe to the library at Remmen, to lecture about film and politics, and how she conveys political messages through visual mediums.


    Tid og sted: 22. okt. 2019 12:0013:00HiØ Biblioteket ved Remmen



    Frøydis Fossli Moe is a young feminist female director from Oslo, Norway. Coming from a wide political background she is trying to make taboo films about gender, inequality and politics. She got her degree in international development studies from studying in Oslo, Nicaragua, England and India. She finished her master’s degree in film directing from Screen Academy Scotland in 2018 and since then she has been working on mutable films such as “My Sister’s Rose”, “Man Made”, “River view” and more. Now she is working in post-production with a film called “The day after” as a part of Mediefabrikken’s talent workshop for female young directors in Oslo. Visually she loves handheld camera, colours and fast dialogue. And her dream is to try to change the world through cinema.


    This session will contain a lecture on how and why the film "My Sister`s Rose" was made, the screening of the actual film, a conversation between Rania and Frøydis, and questions and answers from the audience.


    Podcast now available

    Video now available

  • Han kunne være nådeløs

    Han kunne være nådeløs

    DIXIT TACITUS - Publisert den 8. oktober 2019 av fro

    Hvem var egentlig Jacques Chirac som Frankrikes president? Fotoillustrasjon: Colourbox.com



    KRONIKK. Frankrikes president i årene 1995-2007 Jacques Chirac ble gravlagt 30. september, 86 år gammel. Franske medier er i full gang med å skjønnmale hans ettermæle, slik det er påpasselig å gjøre hver gang en president går bort. Sist gang dette skjedde var med president François Mitterrand i 1996. Neste gang blir det trolig med Valéry Giscard d’Estaing, som er 93 år og er den eldste tidligere fransk president som ennå lever.

    Ingen kommentator klarer å forholde seg nøytralt til Chirac. Noen beskriver ham som en ekte statsleder og franskmann, mens andre stempler ham som presidenten som fikk velgerne til å miste enhver tillit til politikk og til presidentembetet.

    Begge versjoner kan stemme. Jeg vil på min side hevde at han være gaullismens siste ektefødt representant og kanskje gaullismens siste mohikaner.

    Det er rørende å se hvor mange sympatierklæringer som strømmer fra kjente og ukjente etter at nyheten om Chiracs bortgang spredte seg. Dagligdags politiske kynisme viker unna for et hav av følelser. Hvorfor?

    Fordi Chirac ansees av mange for å være den siste franske president som opplevde gaullismen på nært hold. Hans karriere begynte på 1960-tallet mens de Gaulle satt som president for å ta slutt førti år senere da han forlot presidentrollen i 2007.

    Han ble statssekretær for økonomi og finans i ung alder. Så fikk han ministerposter under de Gaulles etterfølgere, først Georges Pompidou - han ble bl.a. en populær landbruksminister som forsvarte franske bønder med nebb og klør mot Brussel -, så Valéry Giscard d’Estaing, hvor han ble statsminister i to år før han sa opp med brask og bram i 1976.

    Parisere husker ham som byens ordfører mellom 1977 og 1995. En generasjon franskmenn vokste opp med Chirac, først som opposisjonsleder på 1970-tallet, så som statsminister mellom 1986 og 1988, før han ble valgt som president etter to mislykkede forsøk i 1981 og i 1988. Franskmenn elsker berg-og-dal livsforløp.

    Chirac vil først og fremst huskes for sin franskhet. Han var en høy og pen mann som lett kunne skru på sjarmen. I og utenfor Frankrike symboliserte han de beste og de mindre gode sidene ved å være fransk. Han var jovial, nysgjerrig, morsom og var beryktet for en grenseløs appetitt for mat og kvinner.

    Men han kunne også være impulsiv, utålmodig, nådeløs og løgnaktig. Han kom uansett tett i kontakt med franskmenn. Mange som stilte i kø foran Elysée-palasset for å hedre ham en siste gang hadde sitt eget minne om et uforglemmelig møte med Chirac, hvor de følte seg fullt og helt sett og hørt.

    En slik folkenærhet er en sjelden vare i et politisk system som preges i høyeste grad av hierarki. To år etter å ha blitt valgt til president sliter fremdeles Emmanuel Macron med å riste fra seg byråkrat- og elitestemplet.

    Macrons folkelighet virker ofte kunstig. Det er derfor forståelig - selv om det er ufortjent -, at mange franskmenn anser Chirac som den beste presidenten Frankrike har hatt under den Femte republikk sammen med de Gaulle.

    Der ligger ett av Chiracs mange paradokser. Selv om han var i utgangspunktet et produkt av Frankrikes elitesystem, klarte han over tid å knytte bånd til det rurale Frankrike. Den årlige landbruksmessen i Paris ga han stadig anledning til å pleie imaget som én som stod folket nær.

    For dagens franskmenn, som er desperate etter å ha en statsleder som skjønner dem og «det virkelige landet,» er dette nok til å glemme at de lenge hatet den samme mannen for hans politikk eller hans personlighet.

    Mye kan derfor tilgis ham til tross for et liv fullt av selvmotsigelser. Hvordan kunne man ellers skjønne at den samme mannen som solgte den kommunistiske avisen L’Humanité på gata i sine ungdomsår flere tiår senere kunne klage over lukten av innvandrerne som bodde i samme oppgang som såkalte etniske franskmenn?

    Men jeg begynte denne teksten med å omtale Chirac som gaullismens siste mohikaner. I hvilken grad treffer sammenligningen med de Gaulle? Jeg tror man bør skille mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk.

    Utenrikspolitisk har Chirac til en viss grad levd opp til gaullismens grunnleggende forventning om at en statsleder skal forsvare ideen om et selvstendig Frankrike.

    I likhet med de Gaulle forsøkte Chirac å maksimere Frankrike globale plass med de midlene han hadde til rådighet. Riktignok levde de to i helt ulike utenrikspolitiske epoker. For de Gaulle handlet det om skape Frankrike et større handlerom i et bipolært system som var ledet av Sovjetunionen og USA, der Frankrike kun var en mellomstor makt som de facto måtte stå bak USA i krisetider.

    For Chirac handlet det derimot om å navigere Frankrike ut av blokkavviklingen og om å hindre at verden skulle bli unipolær, med et USA som stod igjen som eneste gjenværende supermakt etter Sovjetunionens kollaps.

    Der de Gaulle bruke et allsidig bilateralt diplomati mellom Øst og vest, anskaffelsen av atombomben og en ubegrenset dose av frekkhet, brukte Chirac EU og multilateralismen for å øke Frankrikes handlefrihet, samt litt av den samme frekkheten.

    Det er derfor primært «det multilaterale Chirac» som hedres i mange land i dag, dvs. mannen som forkastet ideen om at det skulle komme en konflikt mellom sivilisasjoner og som forsvarte det globale kulturmangfoldet.

    En slik humanisme hindret derimot ikke at Chirac hadde et tett forhold til ledere som Ben Ali i Tunisia, al-Gaddafi i Libya, Bongo i Gabon eller Arafat. I likhet med de Gaulles lyktes han å sette Frankrike på kartet. Det var tilfellet med Frankrikes høylytte nei til USAs ulovlige invasjon av Irak i 2003, landets militære rolle under Balkan-krigene og gjentatte støtteerklæringer til en to stats-løsning i konflikten mellom Israel og Palestina.

    I likhet med de Gaulle var Chiracs bestrebelser utad likevel ikke alltid vellykket. Chiracs nei til Irak-krigen var modig, men hindret ikke Bush-administrasjonen til å overkjøre FN-systemet. Frankrike ble usatt for systematisk French bashing og europeerne ble splittet.

    Det samme kan sies om hans engasjement i klimaspørsmålet eller om han EU-politikk. Talen i Johannesburg i september 2002 var kanskje visjonær, men den forble i det store og hele kloke ord.

    Når det gjelder det andre gikk Chirac - i likhet med de Gaulle - gjennom en lang prosess som førte ham fra en harnisk opposisjon til EUs integrasjonsprosess på 1970-tallet til fullt og helt å omfavne en Union som han definerte som en føderasjon av nasjonalstater tidlig på 2000-tallet.

    De Gaulle klarte aldri å skape det statsbaserte EF han ønsket seg. Tvert imot endte han opp i en forsvarsstilling som skadet Frankrike.

    Chirac opplevde litt av det samme etter 2004 da det handlet om å sikre Frankrikes innflytelse i et EU med over 25 land eller da han mislyktes i å få franske velgere til å støtte EUs nye traktat i 2005.

    Det franske nei lammet Unionen idet EU ble utvidet østover og svekket Frankrikes stemme. Det ødela også presidentembetets prestisje på hjemmebane. Men Chirac ble i 12 år Frankrikes ansikt utad i en verden som hadde begynt å tvile på Frankrike globale innflytelse.

    Hva med innenrikspolitikken? I hvilken grad opptrådte Chirac som en gaullist og hva skal dette bety?

    Gaullismen var i utgangspunktet en form for pragmatisk politikk framfor en ideologi. I så fall har Chirac vært en paradoksal gaullist. Gjennom sin karriere var han en politiker uten reell ideologisk overbevisning. Han tok mange snuoperasjoner og gikk fra å være konservativ og EU-fiendtlig på 1970-tallet til å bli ultra liberal og euroskeptisk på 80-tallet, for igjen å bli mer kritisk til liberalismen og klar EU-tilhenger på 2000-tallet.

    Han var primært opportunist og lot seg ofte rive med og manipulere av rådgivere som kunne hjelpe ham med å vinne og som skadet hans rykte på lengre sikt.

    Som politiker hadde Chirac en grenseløs energi som han brukte for å erobre makten. Han svek og ble sveket, men overlevde takket være en utrolig tro på seg selv. Denne troen hjalp i mindre grad etter at han kapret presidentposten.

    Han var flinkere til å få makt enn til å beholde den. Hans første mandat ble ødelagt av en håpløs avgjørelse om å oppløse nasjonalforsamlingen - han tok en «Cameron» -, mens det andre ble revet i stykker etter at han tapte avstemningen om EU i 2005. Mellom 2005 og 2007 ble Chirac for de alle fleste persona non grata.

    Det ble verre senere. I 2011 fikk ble han dømt til to års betinget fengsel for korrupsjon og maktmisbruk for perioden han var ordfører i Paris. Han var den første tidligere president som noensinne ble kjent skyldig i kriminalitet siden marskalk Pétain i 1945.

    Tilsammen ble han en allmektig fransk president i kun 5 av de 12 årene han satt på den republikanske tronen. Resten av tiden besatte han bare presidentembetet.

    Flere mente at han skulle ha gitt seg i 1997 eller i 2005. De Gaulle gikk av på dagen i 1969 etter en tapt folkeavstemning om reformen av regioner og senatet fordi han ikke lenger hadde franskmennenes tillit. Slik var ikke Chirac.

    I dag hylles Chirac som landsfader. Det har ikke alltid vært slikt. Riktignok klarte han å forene den franske høyresiden to ganger. En første gang uten sentrum med opprettelsen av partiet Samling for Republikken (RPR) i 1976 og en andre gang sammen med sentrum og de liberale med stiftelsen av Unionen for en folkebevegelse (UMP) i 2002.

    Han hadde nasjonen bak seg når han forsvarte grunnleggende prinsipper. Vi har nevnt Irak-krigen.

    Han ble også den første presidenten som i 1995 torde å erkjenne Frankrikes ansvar i deportasjonen av jøder i Frankrike under andre verdenskrig. Dette fulgte han opp. Han nektet til enhver tid å inngå allianser med det ytre høyre.

    Men Chirac splittet også Frankrike. Som statsminister under Mitterrand mellom 1986 og 1988 rev han i stykker viktige sosiale fremskritt som var blitt oppnådd siden 1981.

    Verre ble det i 1995 da han lovte velgerne at han ville gå løs på de sosiale ulikhetene i landet hvis han ble valgt til president, for å innføre en ny innstramningspakke seks måneder senere. Millioner av franskmenn inntok gatene. Verst var det i 2002 da han ble gjenvalgt mot lederen for Nasjonal Front Jean-Marie Le Pen med over 82% av stemmene - mange kom fra venstresiden-, for like etter å utnevne en ren høyreregjering.

    Han valgte å snu ryggen til det politiske kaoset landet hadde vært på randen av.

    Før vi feirer videre den avdøde presidenten bør vi ikke glemme at president Chirac - i likhet med president Mitterrand -, deler et ansvar for å ha skjøvet Frankrikes problemer foran seg, dels pga. handlingslammelse og dels pga. konservatisme, og for ha latt Nasjonal Front vokse på folkets misnøye.

    Reformer ble utsatt, statsgjelden og arbeidsledigheten fortsatte å stige og spenningene som rev landet i stykker ble aldri håndtert.

    Hans etterfølgere gjorde ikke bedre. Konsekvensen ble at franske velgere kom mer og mer på avveie og at Nasjonal Front igjen kom til andre omgang av et presidentvalg i 2017.

    Jacques Chirac klarte kanskje å være gaullismens arvtager gjennom sin utenrikspolitikk. Men i innenrikspolitikken har han vært gaullisten som gravla gaullismen.

    8. oktober  2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i Dagbladet om tidligere Frankrikes president Jacques Chiracs bortgang og hvordan man skal vurdere hans mandat som president mellom 1995 og 2007.

  • La Norvège une nouvelle fois face au terrorisme domestique

    La Norvège une nouvelle fois face au terrorisme domestique

    DIXIT TACITUS - Publisert den 31. oktober 2019 av fro

    La Norvège a-t'elle encore une fois mésestimé la nature et la portée de son terrorisme domestique? Illustration: Colourbox



    Après la tentative d’attentat ratée de Philip Manshaus, un Norvégien de 21 ans, contre la mosquée al-Noor située aux environs d’Oslo le 10 août 2019, la Première ministre norvégienne Erna Solberg a reçu une véritable volée de bois vert de la part du ministre suédois de l’énergie Anders Ygeman, qui lui a reproché d’imputer la montée du péril néonazi en Norvège à la Suède plutôt que de balayer devant sa porte. Huit ans après la folie meurtrière d’Anders Behring Breivik, la sidération des Norvégiens devant ce nouvel acte terroriste provenant de l’extrême droite suggère qu’ils n’ont pas vraiment pris la mesure du phénomène qui touche aussi leur pays.

    Les attentats du 22 juillet 2011 à Oslo et Utøya et celui du 10 août 2019 à Bærum divergent par leur ampleur. Les premiers firent 77 morts et deux cent soixante blessés. Le second une victime – la propre sœur du terroriste - et un blessé léger. Si la bombe déposée devant le bâtiment abritant les bureaux du Premier ministre frappa déjà les esprits en 2011 par l’amplitude des dégâts occasionnés dans une partie du centre-ville, le massacre de jeunes travaillistes traumatisa durablement une nation qui s’était sentie jusque-là épargnée par le terrorisme. L’Etat mobilisa en conséquence tous les moyens disponibles pour éviter la répétition d’un tel drame.

    Le procès de Breivik en 2012 laissa quant à lui une impression mitigée. Ce dernier fut bien condamné pour fait terroriste. Mais le sentiment qui s’enracina dans l’opinion était qu’il s’agissait d’un cas unique et de l’œuvre d’un fou. Une telle réaction aurait probablement été différente si une telle attaque avait été perpétrée par un musulman, norvégien ou pas, et non - pour reprendre le qualificatif de la journaliste Åsne Seierstad - « par l’un des nôtres ». Par la suite, le risque terroriste d’extrême droite passa quelque peu au second plan. Les services de renseignement lui privilégièrent la menace djihadiste. En janvier 2019, ces services jugeaient encore faible le risque d’une attaque terroriste de l’extrême droite. Ils s’empressèrent de revoir leur copie après l’épisode du mois d’août, affirmant à présent qu’on ne peut exclure le risque de réplique en Norvège dans un futur proche.

    Pourquoi une telle méprise ? Parce qu’on n’a pas su regarder du bon côté de la lorgnette. Les services de lutte anti-terroriste ont contré efficacement la montée de groupes radicalisés, que ceux-ci soient islamistes ou d’extrême droite. Le gouvernement a aussi pris à bras le corps le problème de la diffusion de discours racistes, antisémites ou anti-LGTB dans l’espace public. Ce qui se passe dans la tête de jeunes hommes blancs en colère - dont Breivik faisait déjà partie -, sur des forums obscurs localisés à l’étranger comme 8chan ou Gab, leur échappe en revanche. Comment repérer de tels jeunes avant leur basculement vers la violence extrême ? Comment neutraliser les messages glorifiant ou encourageant au passage à l’acte terroriste?

    Certains outils existent pourtant. L’université d’Oslo contribue notamment au développement de PRAT, un outil informatique dédié à la reconnaissance rapide de textes extrémistes. Quand on connait l’inclinaison des candidats au terrorisme à prévenir leurs acolytes à l’avance d’une attaque imminente et à motiver ces derniers à suivre leur trace (Manshaus en Norvège, Earnes et Crusius aux USA, Tarrant en Nouvelle-Zélande), on comprendra aisément que l’interception précoce de tels contenus - même si elle pose une série de problèmes légaux -, est vitale. Tout comme Manshaus a motivé son geste par la nécessité de porter la « guerre raciale globale » dans l’espace réel, il faut traquer les individus susceptibles de passer au terrorisme dans un espace virtuel qui est plus que jamais leur domaine de prédilection.

    La charge du ministre suédois à l’encontre de Erna Solberg peut sembler déplacée de prime abord. En effet, le nombre de néonazis en Suède surpasse de loin celui de la Norvège. On y trouve en outre l’organisation néonazie la plus importante d’Europe du Nord (Mouvement de Résistance Nordique - Den nordiske motstandsbevegelsen). Ces néonazis n’hésitent d’ailleurs pas à franchir la frontière limitrophe pour aller prêter main forte à leurs « frères d’armes » norvégiens lors de manifestations improvisées ou d’actions coup de poing. La Norvège n’a donc pas de leçon à recevoir de la part d’un voisin si nonchalant envers son ultra droite. Anders Ygeman soulève toutefois un point sensible et que peu de Norvégiens souhaitent entendre. L’attaque de Bærum résulte aussi d’un climat politique qui s’est installé en Norvège après les attaques de 2011.

    Il vise particulièrement le Parti du Progrès (FrP) pour deux raisons. A l’automne 2013, le parti conservateur de Erna Solberg a fait une chose jusque-là impensable en Norvège. Il s’est allié à la droite populiste du FrP pour prendre le pouvoir. L’arrivée aux affaires du FrP en 2013 et sa reconduite en 2017 après une nouvelle victoire électorale pour la coalition au pouvoir ont eu un impact durable sur la société norvégienne. Son discours anti-migratoire et islamo-sceptique s’est banalisé dans l’espace public. Cette posture idéologique a notamment été reprise à l’occasion des élections municipales de septembre 2019, la présidente du parti Siv Jensen - également ministre des Finances et numéro deux du gouvernement - alarmant les électeurs du risque « d’islamisation rampante » de la société norvégienne dans une chronique du quotidien Verdens Gang.

    Sylvi Listhaug, ministre de l’Immigration et de l’Intégration de 2015 à 2018 et brièvement ministre de la Justice et de la Sécurité publique en 2018, aujourd’hui numéro deux du FrP et ministre de la Vieillesse et de la Santé publique, s’est quant à elle bâti une solide réputation de femme à poigne sur un discours alarmiste suggérant une collusion entre un ennemi de l’extérieur, l’immigré et le musulman, et un ennemi de l’intérieur - de préférence de gauche -, non révulsé par l’idée d’une Norvège multiculturelle. Listhaug avait d’ailleurs été poussée à la démission du gouvernement en mars 2018 sous la menace d’une motion de censure consécutive à des propos tenus sur Facebook accusant le Parti travailliste de laxisme bienveillant sur la question du terrorisme.

    Des barrières idéologiques et morales sont ainsi tombées en Norvège. En 2011, on ne pouvait simplement expliquer le geste de Breivik par un diagnostic psychotique ou l’emprise d’une main invisible. On ne peut davantage réduire celui Manshaus en 2019 à l’influence néfastes de Chan-groupes versant dans l’extrémisme sur internet ou à la déshérence psychique de certains jeunes. Le loup n’est jamais vraiment solitaire et il respire le même air que les autres loups. Aux Etats-Unis, les discours de Donald Trump ont conduit à une augmentation du nombre d’attaques perpétrées par des suprématistes blancs se croyant tout permis, puisque leur propre dirigeant partageait leur vision du monde. Cela ne fait pas de Trump le responsable direct de ces attaques. Mais cela ne le disculpe pas non plus totalement de la montée de violence. L’étude du terrorisme stochastique montre que le délire mortifère de terroristes ou de radicalisateurs qui est diffusé par les moyens de communication de masse peut inciter ou inspirer au hasard des individus à franchir le pas vers la violence extrême.

    Le Norvégien Peder Are Nøstvold Jensen - alias Fjordman-, contribua en son temps largement à la radicalisation de Breivik par une série de textes enflammés. Brenton Tarrant, le tueur de Christchurch, a joué un rôle équivalent pour Manshaus par un manifeste diffusé juste avant l’attaque de Bærum et l’aspect transgressif et spectaculaire de son geste. Les mêmes causes ailleurs produisent les mêmes effets ici. L’existence d’illuminés ou de dirigeants politiques qui s’affranchissent de toute éthique de responsabilité collective pour nourrir leur ambition peut légitimement choquer. Leur radicalité nourrit une haine qui peut précipiter le passage à l’acte de certains individus influençables et prédisposés. De tels responsables font alors davantage partie du problème que de la solution dans la lutte contre la radicalisation et le terrorisme. L’expérience montre de surcroît que de telles attaques perpétrées par des « loups solitaires, » si elles sont statistiquement prévisibles, demeurent en revanche nettement plus imprévisibles au niveau individuel.

    Cet article, écrit par Franck Orban, fondateur et responsable du groupe de recherche AreaS, a été publié dans le numéro du mois d'octobre 2019 de la lettre d'information Fransklæreren.

  • Bokslipp: Terror i Europas hjerte - tankesmien Agenda

    Bokslipp: Terror i Europas hjerte - tankesmien Agenda

    DIXIT TACITUS - Publisert den 18. september 2019 av fro


    Velkommen til bokslipp og debatt på Kulturhuset (boksen, 2. etg), tirsdag 17. september kl. 1730. I regi av forlaget Res Publica og Agenda.


    Det er snart fire år siden 130 personer mistet livet i seks nøyaktig koordinerte terrorangrep i Paris. Den 13. november 2015 smalt det i tre bomber under fotballkampen mellom Frankrike og Tyskland på Stade de France. Samtidig kjørte en bil til flere fortauskaféer i Paris og meide gjestene ned med maskingevær. I konsertlokalet Bataclan var 1 500 fans på konserten med bandet «Eagles of Death Metal». De ble fanget som gisler av tre terrorister i et inferno. Slik forgikk angrepet som IS fullt og helt planla og gjennomførte på europeisk jord i 2015.
    Forfatteren følger Salah Abdeslam, den eneste overlevende terroristen, på hans vei fra festglad ungdomskriminell i Brussel, til terrorist i Paris.

    Du møter:
    - Vibeke Knoop Rachline, utenriksjournalist bosatt i Paris og forfatter av boken Terror i Europas hjerter
    - Thomas Hegghammer, seniorforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og professor II ved og C-REX - Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo
    - Franck Orban, førsteamanuensis ved avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag, Høgskolen i Østfold
    - Sylo Taraku, rådgiver i Agenda og forfatter av bøkene Balkaniseringen av Europa og Frihetskampen i islam (kommer september 2019)
    - Ivar Iversen, redaksjonssjef i Agenda Magasin (ordstyrer)

    Velkommen til bokslipp og debatt på Kulturhuset (boksen, 2. etg), tirsdag 17. september kl. 1730. I regi av forlaget Res Publica og Agenda.

  • Om det norske mentorprogrammet for radikaliserte innsatte på ENAP-konferansen i Frankrike

    Om det norske mentorprogrammet for radikaliserte innsatte på ENAP-konferansen i Frankrike

    DIXIT TACITUS - Publisert den 17. september 2019 av fro



    10. og 11. september 20109 ble jeg invitert av Den nasjonale fengselsskolen i Frankrike (Ecole Nationale d'Administration Pénitentiaire) for å presentere erfaringene fra mentorprogrammet for radikaliserte innsatte i Norge på en internasjonal konferanse om fengselsregimer på tvert av landegrensene. Herved følger en oppsummering av mitt innlegg med tittel "Norvège : Le programme de mentoring pour détenus radicalisés en Norvège : enseignements de la première évaluation."

    Le programme de mentoring pour détenus radicalisés en Norvège : enseignements de la première évaluation

    Le gouvernement norvégien a rendu public un plan d’action contre la radicalisation et l’extrémisme violent en juin 2014. Dans ce cadre, on a demandé aux autorités pénitentiaires d’élaborer un programme de mentoring adressé à des détenus identifiés comme vulnérables à la radicalisation ou au recrutement vers l’extrémisme violent. Après une période de planification s’étalant de l’automne 2014 à l’ensemble de l’année 2015, le programme a débuté début 2016 pour être évalué une première fois fin 2018. Nous présenterons ici les premiers résultats du rapport d’évaluation publié en février 2019. Ce rapport s’appuie sur des documents internes du Directoire norvégien des services pénitentiaires et sur une série d’entretiens conduits avec des participants au programme, leurs mentors, ainsi que les personnels pénitentiaires impliqués dans le travail avec ceux-ci. On a cherché à déterminer comment le programme de mentoring était perçu par ces trois groupes et quel a été son impact sur eux.

    Dans un premier temps, cette étude fait l’historique du programme à partir des débats internes dans les groupes de travail chargés de concrétiser les directives formulées par le ministère de la Justice au Directoire norvégien des services pénitentiaires, ainsi qu’à travers la correspondance entre le ministère et le directoire. La documentation permet met en relief les motifs qui ont conditionné la mise en place un tel programme et les différentes modalités envisagées pour sa mise en forme.

    On constate plusieurs différences entre le concept initial et sa version finale. Le programme a été initialement conçu comme un projet pilote limité à une prison et à la région d’Oslo. Rapidement, - et tout en conservant sa nature de projet pilote -, il a été élargi à toute la région Sud-Est de la Norvège bordant Oslo. Dans sa version finale, on a délaissé un projet géographiquement limité pour étendre la mesure à l’ensemble du pays, alors que le personnel pénitentiaire n’était pas encore formé, que le recrutement des mentors débutait à peine, que le budget alloué au programme n’avait pas été élargi et que le projet pilote n’avait pas été évalué. Un tel élargissement a sans doute visé à rassurer une opinion publique traumatisée par les attaques commises dans d’autres pays européens ainsi qu’à prévenir toute critique portant sur le manque de maillage sur tout le territoire.

    Une seconde différence concerne la nature du programme. Sa formulation initiale telle qu’énoncée dans le plan d’action stipulait qu’il s’adresserait en priorité aux jeunes détenus identifiés comme radicalisés ou susceptibles de l’être et qui couraient le risque d’être recrutés par des réseaux extrémistes. Il avait donc une visée préventive. Cette dernière a été victime des événements internationaux survenus entre 2015 et 2018. Sans disparaitre totalement, elle s’est effacée devant la nécessité de prévenir le risque d’attentat en Norvège, ainsi que celui de traiter les premiers retours de jihadistes de nationalité norvégienne ou autres résidant en Norvège, ce qui s’est ressenti dans le recrutement des participants au programme. Ceux-ci ont plutôt été des détenus mâles, plus âgés, jugés pour faits terroristes ou pour association à un groupe terroriste et issus dans leur majorité de la mouvance islamiste radicale. Initialement ouvert à tous les types de radicalité, le programme n’a en fait accueilli aucune personne provenant de la mouvance extrémiste de gauche et très peu de personnes issues de la mouvance d’extrême droite. Sur le long terme, cette mutation du groupe cible semble davantage avoir été la conséquence de la pression des événements que d’un choix idéologique délibéré.

    Une troisième différence notée concerne la forme et le but recherché par le programme de mentoring. Inspiré à la base par des programmes équivalents existant notamment au Danemark et en Grande-Bretagne, les autorités norvégiennes ont cherché une voie innovante entre ces différents modèles. De là a découlé une série de priorités qui entérinent la spécificité du mentoring programme concernant l’idée de volontariat et d’un mentoring « sur mesure » pour les détenus, le recrutement de mentors qualifiés non issus des services pénitentiaires, mais plutôt de la société civile et enfin l’accent mis sur la création d’un lien de confiance entre mentees et mentors en amont du travail de polissage des comportements et idées extrémistes plutôt que sur une stratégie de déradicalisation plus agressive.

    Le rapport rend également compte de la manière dont détenus, mentors et personnels pénitentiaires ont vécu le programme. Les trois groupes concordent sur le fait que ce dernier a eu un impact positif, mais pour des raisons très différentes et qui ont autant trait aux conditions de vie au sein des prisons qu’au traitement en soi de la radicalité.

  • Hvorfor satse på Frankrike: gleden og nytten av å kunne fransk

    Hvorfor satse på Frankrike: gleden og nytten av å kunne fransk

    DIXIT TACITUS - Publisert den 1. september 2019 av fro


    Siden presidentvalget i 2017 har det vært en økende interesse for Frankrike i Norge, og stadig flere oppdager nytten og gleden av å følge med på det som skjer i Frankrike. Samtidig er Frankrike en av Norges viktigste handelspartnerne, og fransk snakkes av stadig flere mennesker verden over – å kunne fransk åpner dermed mange dører. Tid og sted: 23. aug. 2019 17:0018:30Litteraturhuset i Oslo (Kjelleren)Legg til i kalender





    Waving flag of France and Norway. Foto: Colourbox.com




    Kjerstin Aukrust og Franck Orban, førsteamanuenser i fransk fra henholdsvis Universitetet i Oslo og Høgskolen i Østfold, inviterer til en samtale med tre frankofile samfunnsaktører, som hver på sin måte og innenfor sine felt har erfart verdien av å satse på Frankrike, både profesjonelt og privat.





    Kveldens gjester er:





    Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister og tidligere kunnskapsminister





    Hege Moe Eriksen, utenriksjournalist og programleder for Urix, NRK





    Asbjørn Øverås, redaktør for oversatt skjønnlitteratur, Aschehoug​





    Arrangør





    Høgskolen i Østfold/AreaS og Universitetet i Oslo/ILOS





    Kjerstin Aukrust, Torbjørn Røe Isaksen, Hege Moe, Asbjørn Øverås, Franck Orban. Litteraturhuset i Oslo, Kjelleren, 23. august 2019. Fotoillustrasjon: Henrik Sætra.

  • Macron har knekt Trump-koden

    Macron har knekt Trump-koden

    DIXIT TACITUS - Publisert den 2. september 2019 av fro


    KRONIKK: Franske medier er ekstatiske etter G7-toppmøtet. I en forenklet fremstilling som vektlegger hvem som vant og tapte, finnes det bare en helt. Og han heter Emmanuel Macron.





    Foto: Har Macron funnet den hemmelige oppskriften for å håndtere Donald Trump? Fotoillustrasjon: Colourbox.com




    Før årets G7-toppmøte i Biarritz i Frankrike hadde den franske presidenten Emmanuel Macron et skrekkscenario i tankene - å oppleve fjorårets G7-toppmøte i Canada, som ble omtalt som en ren fiasko. Han lærte kanskje av feilene som den kanadiske statsministeren Trudeau begikk i sin tid. Har han funnet oppskriften til Trumps underlige verden?





    Franske medier er ekstatiske etter G7-toppmøtet. I en forenklet fremstilling som vektlegger hvem som vant og tapte, finnes det bare en helt. Og han heter Emmanuel Macron.





    I kampen mellom David og Goliath, seiret minstemann til slutt. Andre reaksjoner som holder et like høyt analytisk nivå tolker utfallet av møtet som fornuftens triumf over irrasjonaliteten. Franske medier bør være en smule forsiktige når de anklager amerikanske medier for manikeisme.





    Et raskt blikk over til amerikanske medier - særlig de som støtter Trump - vil vise det motsatte. Der fremstilles den amerikanske presidenten som den ubestridte vinneren av kampen mellom disse hvitsnipp-gladiatorene.





    Det skal være slik at aldri før har en amerikansk president så klart dominert et G7-toppmøte. Det er dermed noe komisk i hvordan toppmøtene dekkes av ulike medier. Stadig mer personifisering fører til at form ofte blir viktigere enn innhold.





    Hva gjorde Macron for å fortjene en slik ære? På pressekonferansen til det franske publikum etter avslutningen av det aller første G7-toppmøtet hvor han hadde formannskap, løftet den franske presidenten litt av sløret. Han hadde faktisk en god plan. Den kan nesten virke som en ren oppskrift for statsledere som vil oppnå noe konkret med Trump:





    Først må man sette seg beskjedne mål i forveien og i åpent lys. Stagnasjon eller tilbakeslag vil nesten ikke merkes. Små skritt vil derimot kunne blåses opp som en seier. I bunn og grunn ble lite håndfast oppnådd på toppmøtet, enten det er snakk om å regulere internasjonal finans, gripe tak i klimakrisen, håndtere Syria-konflikten eller oppnå Irans denuklearisering.





    Man kan argumentere med å si at et G7-toppmøte ikke skal ta beslutninger, men bringe statsledere nærmere sammen i en dialog som kan gi resultater på sikt. Og det er et faktum at dialogen ikke ble brutt. Trump reiste ikke hjem i protest som han gjorde i fjor. Ingen fiendtlig twitter-skudd har så langt blitt avfyrt. Tvert imot virker Trump strålende fornøyd med oppholdet i sør-vest Frankrike.





    Dernest må man pleie Trump. Den tidligere konfrontasjonslinjen mellom Trump og Macron viste seg å være fruktesløs. Erfaringen viser at enhver dragkamp mot Trump er dømt til å mislykkes, dels på grunn av mannens psyke, dels fordi ingen kan måle seg med USAs makt.





    Dette så man i 2017 i forbindelse med oppfølgingen av Paris-avtalen om klima, da Macron oppfordret en hel verden til å «Make our planet great again.» Det samme skjedde i fjor etter at Trump unilateralt trakk USA ut av nedrustningsavtalen om iranernes atomvåpenprogram. Ironi virker for øvrig ikke på ham. Sarkasme gjør han bare sint og mer uberegnelig.





    De siste årene var G7-toppene i virkeligheten blitt til 6+1 møter med et USA som bremset med alle fire.





    Derfor passet Macron på å inkludere Trump i alle stadier av diskusjonen og brukte tid sammen med ham alene for å forklare hva han tenkte. Det er slik at Trump best fungerer i duett. Den iranske utenriksminister Javad Zarif ble derfor ikke smuglet inn på G7-toppmøtet gjennom bakdøren på overraskende vis.





    Han og andre statsledere som var tilstede ble tvert imot spurt på forhånd og godkjente initiativet for å finne et utgangspunkt for en diskusjon som vil kunne munne ut i et fremtidig kompromiss.





    Det samme gjelder spørsmålet om skatteleggingen av USAs multinasjonale internettselskaper, som Google-Apple-Facebook-Amazon («GAFA»). Kort tid før han kom til Biarritz truet USAs president med å heve tollen på franske viner med hele 100% i reaksjon til Frankrikes beslutning om å ilegge en beskjeden skatt på disse for hva de tjener i Frankrike. Det ble gjort i sin tid fordi Frankrike fikk ingen støtte for ideen i EU og internasjonalt. Løsningen som ble funnet i Biarritz - om den i det hele tatt blir konkretisert i 2020 - er smart.





    Det vil kunne bli en internasjonal avtale om skattelegging av «GAFA.» Det bringer USAs president tilbake til det multilaterale bordet. Samtidig får han en seier som han kan ta med seg hjem til velgerne sine. Macron godtok at en internasjonal skatt kan bli lavere, at den franske skatten vil oppheves når den internasjonale avtalen kommer på plass og at Frankrike betaler tilbake det som så langt har vært innbetalt.





    Man skal ikke minst vise en god porsjon ydmykhet. Man må underkommunisere om sin egen rolle på toppmøtet, samtidig som bidraget til den amerikanske presidenten bør omtales som avgjørende.





    Macron kalte Frankrike på G7-toppmøtet - det gjelder også fransk internasjonal politikk generelt, som en «meglingsmakt» eller rettere sagt en «broker» på godt engelsk. En slik definisjon, som betyr at man besitter en sentral rolle i å skape grunnlaget for konvergens mellom partnerne, gir USA det siste ordet og mye av æren for en suksess.





    Det er i tillegg verdt å merke at toppmøtet startet med en lunsj mellom Macron og Trump og ble avsluttet med en felles pressekonferanse mellom de to. Ingen av de fem andre statsledere ble invitert.





    En slik linje er trolig den eneste som virker med Donald Trump, som vil gjeste G7-toppmøtet i Miami neste år og som kan bli gjenvalgt i november 2020. Den er likevel vanskelig å følge. Den britiske statsminister Tony Blair ble i sin tid anklaget for å være president George W. Bushs puddel.





    Skamstemplet for en fransk president er å bli kalt «atlantist.» President Sarkozy levde relativt godt med et slikt stempel mellom 2007 og 2012. Macrons broker-rolle bidrar dermed positivt til styrkingen av multilateralisme. Men det bør helst ikke skje på bekostning av kjernen i fransk utenrikspolitikk.

    28. august 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i Dagbladet om utfallet av G7-toppmøtet i Biarritz, Frankrike og Macrons håndtering av Donald Trump.


  • På C-Rex konferanse i Oslo om mentorordningen i kriminalomsorgen

    På C-Rex konferanse i Oslo om mentorordningen i kriminalomsorgen

    DIXIT TACITUS - Publisert den 24. juni 2019 av fro


    21. juni 2019 ble jeg spurt av Senter for ekstremismeforskning C-Rex om å legge fram rapporten om mentorordningen i kriminalomsorgen som jeg leverte til justis- og beredskapsdepartementet i februar i år.  Det skjedde i forbindelse med den årlige konferansen organisert av Society for Terrorism Research. Konferansens tema i år var "The data revolution in terrorism research: implications for theory and practice."

    Mitt innlegg hadde følgende tittel: Evaluating the Norwegian mentoring process for radical inmates - Franck Orban

    The Norwegian government launched in June 2014 an action plan against radicalization and violent extremism. As a part of it, Norwegian correctional authorities were asked to create a mentoring program for inmates who were identified as being vulnerable to radicalization or recruitment to violent extremism. Following a planning phase between autumn 2014 and 2015, the program started early in 2016 and went through a first evaluation phase up to the end of 2018. We present here some results from this evaluation published in February 2019. The report is based on direct access to internal documents from the Directorate of Norwegian Correctional Service and interviews with inmates participating to the program, their mentors and prison staffers working with inmates. The report raises the question of how the mentoring program has been perceived by all three groups (prison system, mentors, mentees) and how it impacted on them.

  • Hvilket forsvar vil Frankrike og Tyskland ha for EU?

    Hvilket forsvar vil Frankrike og Tyskland ha for EU?

    DIXIT TACITUS - Publisert den 14. juni 2019 av fro

    13. juni 2019 hadde jeg en innlegg på Alliansekonferansen, som er en del av Olavsdagene. Alliansekonferansen er et møte- og treffsted for debatt. Den finner sted nøyaktig 1000 år etter at den norske vikingkongen Olav Haraldsson (Olav den Hellige) giftet seg med den svenske dronningen Astrid Olofsdotter. Ekteskapet skapte en ny allianse mellom Norge og Sverige, og det er dette man ønsket å feire med Alliansekonferansen.

    Olavsdagene arrangerer Alliansekonferansen 2019 i samarbeid med NUPI, PRIO, Høgskolen i Østfold, Oslo Freedom Forum og Litteraturhuset i Fredrikstad.

    Tittelen på mitt innlegg var "En "hær av europeere" eller en "europeisk hær": franske og tyske oppturer og nedturer gjennom etterkrigshistorien​." Innlegget var en del av Dag 1 på konferansen som var viet til sikkerhetspolitiske spørsmål knyttet til allianser. Konferansen ble åpnet av Norges utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide.

    Senere deltok jeg i en panelsamtale sammen med Kate Hansen Bundt, generalsekretær av Den norske Atlanterhavskomiteen og Barbara Kunz, forsker ved Det franske instituttet for internasjonale studier, IFRI. Journalist Frithjof Jacobsen modererte samtalen.



    Programmet for konferansen: