Test

 

 

  • Film

    Film

    - Publisert den 24. oktober 2021 av stinehol

    Filmprodusenter

    Introduksjon av appen Zing studio for 2-åringer.

    Før jeg introduserte denne appen for barna hadde jeg prøvd den ut selv ved å lage korte filmer som jeg viste frem til dem. Dette var noe jeg leste i boken barnehagens digitale arenaer (2021) s.92 Dette er noe jeg tenker er lurt å gjøre før man skal introdusere barn for noe nytt, er det at de voksne får en kunnskap om det som skal presenteres først.





























    Hva Hvordan Hvorfor
     Barna valgte mellom bilder av ulike eventyr.

     

     
    Pekte på det eventyret de ville ha. ·  Rammeplan sier: Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for sitt syn på barnehagens virksomhet.

     
    Lage en dreiebok/storyboard  Ta bilder av gjenstandene i gitt rekkefølge Oppbygging av eventyret
    Kulisser  Vi har en bro vi bruker i samlingsstund. Vi finner stoff vi kan bruke som vann. Skal vi være ute/inne?  Barna medvirker og tar del i prosessen av planleggingen.
    Ta bilder av bukkene og trollet.  Bruke appen zing studio. Barna tar bilder og flyttet på gjenstanden og tar bilde Barna skal være produsenter.

    Det første vi startet med var å velge et eventyr vi skulle filme. Eventyret <<Bukkene bruse>> er veldig populært på vår avdeling. Barna jeg hadde plukket ut til å være med på denne aktiviteten kjenner godt til eventyret. Så da vi skulle lage en dreiebok/storyboard la de frem rekkefølgen på bukkene selv. De var ivrige på å ta bilder av bukkene og flyttet på seg mens de tok bilder for å få med bukkene på skjermen.  Som Letnes (2016) skriver om er formålet å sette sammen fortellingen så den gir en mening. Arbeidet med dreieboken er med på fremme barnets språklige forståelse. (Letnes 2016)

     

    Dreiebok/Storyboard







































































































































    Bilde Hva skjer Tid Lyd


     
     De tre bukkene bruse Musikk
     Trollet under broen

    Kulisser vi skal ta i bruk
     Først gikk den minste bukken. Tripp trapp tripp. Forteller
     <<Hvem er det som tramper på min bro?>>  

    Dialog
     <<Det er den minste bukken som skal til seters å gjøre seg fett.>> Dialog
     <<Nå kommer jeg og tar deg.>> Dialog
     <<Ånei ikke ta meg. Det kommer en som er mye større enn meg.>> Dialog
     <<Så gå da>> Dialog
     Så kom den mellomste bukken. Tripp trapp tripp Forteller
     <<Hvem er det som tramper på min bro?>> Dialog
     <<Det er den mellomste bukken som skal til seters for å gjøre seg fet.>> Dialog
     <<Nå kommer jeg og tar deg.>> Dialog
     <<Ånei ikke ta meg. Det kommer en som ert mye større enn meg.>> Dialog
     <<Så gå da.>> Dialog
     Så kom den største bukken. Tramp tram tramp Forteller
     



     
     <<Hvem er det som tramper på min bro?>> Dialog
     <<Det er den største bukken som skal seters for å gjøre seg fet. Dialog
     <<Nå kommer jeg og tar deg.>> Dialog
     << Bare kom du. Jeg har to horn som jeg kan stange deg med. Dialog
     Den største bukken stanget trollet med hornene sine så trollet fløy langt av gårde. Forteller
     Så da kunne de tre bukkene gå til seters og kose seg med masse deilig grønt gress.

    Snipp snapp snute så er eventyret ute.
    Forteller.

     

    Jeg synes det var utfordrede å anslå tiden vi skulle bruke på de forskjellige scenene. Barna mistet tålmodigheten etter hvert og ville gjerne gå fort videre. På den første delen av eventyret var de ivrige og knipset i vei. Men så ville de gjerne at den største bukken skulle stange trollet før den mellomste skulle gå over broen. Utfordringen var også at de ville så gjerne se bildene de tok med en gang. Det var ikke så lett å forstå at vi måtte vente helt til slutt med å se på.

    Det trengtes veiledning og oppmuntring underveis. Da vi var ferdig med bildene så vi på filmen sammen. Filmet varte i ca. 1 min og 50 sek.  I oppgaven var det et krav på at filmen skulle vare ca. 3-4 minutter. Det som var fokuset da vi tok bildene var ikke tiden på filmen, men det var mestringsfølelsen og at barna skulle være produsenter. Jeg ønsket ikke å legge inn altfor mye føringer på hvor lenge de skulle ta bilde av hver scene. Da ville de kanskje mistet fokuset enda tidligere i prosessen. Som rammeplanen sier de voksne skal:

    • legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.

    • Utforske kreativ og skapene bruk av digitale verktøy sammen med barna. (Kunnskapsdepartementet 2017. 45)


     

    Jeg valgte å bruke smart-telefon som verktøy. Dette fordi jeg hadde introdusert barna med kamerafunksjonen. Jeg tenkte det var lurt å bruke et verktøy de kjente til. Ut ifra de videoene jeg har sett fra youtube, ser det ut som det er flere muligheter ved å bruke pc. Vi prøvde å få til lyd på filmen, men det ble en utfordring. Barna ville ikke si replikkene og jeg prøvde å si dem selv, men fikk ikke helt til å sette de inn i filmen. Valgte å sette inn en lydfil som vi fant i appen.

    Det var første gang jeg lagde en film sammen med barna. Jeg ønsker å sette meg mer inn i og få til denne funksjonen sammen med barna.  Prosessen til det ferdige var spennende og noe utforende. Det krevde god planlegging og det krevde også en del tid. Det var magisk å se den skapergleden og mestringsfølelsen barna fikk underveis. Det er ikke første og siste gang vi har denne aktiviteten på avdelingen. Selv om barna er små så tror jeg de vil forstå og lære enda mer, jo mer vi bruker denne type aktivitet.



     

     

    Kilder:

    Mari-Ann Letnes (2016): Barns møter med digital teknologi, Universitetsforlaget

    Maria Dardanou, Maria Solberg Mossin og Elin Dybdal Simensen (2021) Barnehagens digitale areaner. Oslo: Universitetsforlaget

    Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet

     

  • Animasjons

    Animasjons

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 21. oktober 2021 av soniafk

    Hallo igjen.

    Denne oppgaven var ganske utfordrende for meg, som jeg nevnte tidlig, jeg er ikke god med datamaskiner, og jeg lærer fortsatt å bruke forskjellige apper og digitale verktøy, og det var en stor læringsopplevelse for meg. Dette prosjektet tok 2 uker. Jeg startet prosjektet med barna, vi valgte en historie jeg vokste opp med og jeg oversatte den til barn og det var så gøy for dem, men i siste liten måtte jeg redigere selv på grunn av sykdom. så jeg måtte gjøre det meste av jobben via team med barna.

    Mål


    • For at barna skal være mer kreative i bilde- og videoproduksjon.

    • For barn å lære mer om bruk av ulike apper og verktøy.

    • Å inkludere barna i produksjonen av videoen.

    • å lære barn å være hyggelige mot hverandre uansett hvordan den andre personen ser ut.


    Didaktiske forutsetninger:

    Tid: brukte 2 uker

    utsy: mobil , datamaskin. og forskjellige apper

    Antall barn og Alder 4 barna som er alle fire år.

    Arbeidsmåte:

    • Oversett historien fra originalspråket.

    • velg en tegning som skal brukes til å lage filmen.

    • Fortell historien på norsk til barna.

    • begynn å sette sammen bildene for å lage videoen

    • redigere videoen med forskjellige lyder og legge til voiceover.


    Manus;
    En dag vandret en ensom elefant i skogen på jakt etter venner.  Den møtte en ape og spurte den: «Vil du være vennen min?»  Apen svarte: «Du er alt for stor og kan ikke svinge i trær som meg.  Så jeg kan ikke være din venn.»


    Så møtte elefanten en kanin og spurte: «Vil du være vennen min?» Men kaninen svarte: «Du er for stor til å passe i buret mitt.  Så du kan ikke være vennen min».


    Så møtte elefanten en frosk, og elefanten spurte: «Vil du være vennen min?» Men frosken sa «Du er for stor og tung.  Du kan ikke hoppe som meg.  Jeg beklager, men du kan ikke være vennen min.»


    Så møtte elefanten en rev, og elefanten fikk det samme svaret, han var for stor.


    Dagen etter ble alle dyrene skremt, og løp av gårde for livet.  Elefanten stoppet en bjørn og spurte: «Hvorfor løper alle dyrene?» Bjørnen fortalte: «En stor tiger har skremt dem.»


    Elefanten syntes synd på de små dyrene, og han ville hjelpe dem. Så han gikk til tigeren og sa: «Kjære tiger, vær så snill å la vennene mine være I fred, og ikke spis dem».  Tigeren ville ikke høre på elefanten, og ba den om å passe sine egne saker.  Da elefanten ikke så noen annen utvei, måtte han bare jage den vekk fra skogen.


    Deretter gikk elefanten tilbake til de små dyrene og fortalte dem hva som hadde skjedd.  Da de små dyrene fikk høre hvordan elefanten hadde reddet livene deres, ble de veldig glade. Og alle de små dyrene sa til elefanten: «Du er akkurat den rette størrelsen for å være vår venn».


    plannlegging:


    Vi begynte med å forklare hva aminasjonsfilm var, og hvorfor jeg gjorde dette prosjektet for barna. Jeg fortalte deretter historien til barna, og senere på dagen skrev jeg oversatt den til norsk. hvert barn fikk sjansen til å velge et bilde av et dyr. vi skrev ned menyen sammen, dagen etter begynte vi å redigere. vi setter sammen alle bildene. barna bestemmer fargetemaene de var produsentene av filmen.
    til slutt måtte jeg gjøre noen justeringer i siste liten på grunn av uforutsette omstendigheter. men barna hjalp til i prosjektet trinn for trinn, til slutt redigerte vi videoen, lagt til lydeffekter og en voiceover. filmen er omtrent to minutter lang .






     

    Refleksjon 

    Da jeg først leste oppgaven i hodet mitt var jeg at dette kommer til å være så enkelt å redigere noen bilder jeg har gjort dette før. lite visste jeg at dette prosjektet kom til å vare i 2 uker, og til og med ikke sikker på om jeg ville fullføre det,
    da jeg fortalte at de var litt skeptiske til skolen min, om barna skulle oppføre seg og kunne dele verktøyene, men til vår overraskelse gikk prosjektet ganske bra.

    da jeg redigerte videoen, ble det mye gråt og barna var ikke i stand til å dele og til og med være rolige fordi det var mye som skjedde rundt oss. barna kunne si bedre det er  lurt å bruke en grupperom som ikke har så mange elementer av andre leker eller ting  barn trenger å få bruke sin fulle konsentrasjo på det de skal gjøre(Dardanou, Mossin, Simensen, 2021, s. 106)

    .Etter at alle barna hadde byttet på å redigere videoen var det nå på tide å legge lydene og stemmen over, men dette var en vanskeligere oppgave å gjøre med treåringer, de var ikke klare til å gjøre det og tre av dem kan ikke lage setninger, så jeg bestemte meg for å be en av mine medarbeidere om å hjelpe til med stemmen over samme slips måtte forlate jobben tidlig den dagen var ikke i stand til å fiske opp prosjektet, dagen etter måtte jeg bli hjemme, men min medarbeidere var snille nok til å ringe meg på teams , jeg og barna klarte å fullføre prosjektet.

    barna hadde det veldig bra med å lage videoen for dette prosjektet, ga dem friheten til å uttrykke sin nysgjerrighet, fikk dem til å utforske og bygge mer kreativitet .
    å la barnet få oppleve noen av de digitale mulighetene som finnes; ta bilder, kikke på bildene etterpå, redigere de, sette de sammen, legge på tekst.

    Prosessen skal preges av glede over å prøve noe nytt ut fra alder og modenhet; morsomt, samtidig som det skal være meningsfullt (Kunnskapsdepartementet 2017).


    de andre barna og kollegene som så filmen ble inspirert til å gjøre en av sine egne slik at vi kunne ha noe morsomt å vise foreldrene på slutten av året. Jeg har hatt en veldig flott opplevelse med å gjøre dette med barn, og jeg gleder meg til å gjøre flere prosjekter med dem.


    kilder


    Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021) Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.


    Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.


    ,

  • BildeCollage

    BildeCollage

    DigitaleLine - Publisert den 24. oktober 2021 av linemv

    Plan for aktivitet.

    «Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi» (KD,2017)

    Hva:

    Gi barna mobil med kamera for å ta bilder av søppel vi finner på bakken.

    Være med å redigere bildene på Macen senere, printe ut bildene og lage et bilde collage til FN-dag markeringen i barnehagen.

     

    Hvordan:

    En åpen oppgave hvor de selv bestemmer hvilken vinkel eller avstand på bildet.

    Disse bildene skal vi redigere sammen med barna. Før vi sammen lager et bilde collage.

     

    Hvorfor:

    I en lengre periode nå har vi hatt fokus i vår barnehage på søppel.

    Hva gjør den i naturen? Hvordan kom den seg dit?

    Fokus på å holde det rent i naturen både for naturen selv, og for dyrene som bor der. Hvordan syns vi det er med søppel liggende rundt ute?

    Barna er veldig bevisste og er kjempegode på å ta ansvar for å rydde opp og spør ofte om vi kan gå på tur for å plukke søppel.

    I den forbindelsen tok vi opp tråden i FN-dag prosjektet vårt, så nå samler vi på søppelen vi plukker, og skal lage en jordklode som vi skal ha i utstillingen vår som vi har invitert foreldrene på. I den sammenheng tenkte jeg også å bruke bildekollagen som en del av utstillingen vår.

     

     

    Refleksjon rundt arbeidet.

     

    Det var veldig spennende å gi barna kameraet, det ble ganske mange bilder med fingre på linsen og tett inntil. Jeg måtte ta meg i å holde meg tilbake. Vi brukte en iphone, og men funksjonen uten «selfie» så det ut til å være en første gangs erfaring for de barna som var med å ta bilder. Barna samarbeidet godt, og fant fort ut hvordan de skulle holde kameraet for å se noe på skjermen. Det var morsomt å se hvor undersøkende de var, og sammen hadde en felles problemløsning. Barna løftet opp søppelet mot linsen og så på skjermen hvordan det så ut nære og på bakken. Det ble tatt ganske mange bilder, og sammen med en annen gruppe barn valgte vi ut noen bilder. Resten slettet jeg, for som det står om i Modul 4, må vi ikke være redd for å slette bilder. Og det kan jeg kjenne igjen, ofte knipses det masse bilder som sjeldent blir brukt igjen. Jeg lener meg på det Ann-Mari Letsnes (2016) skriver om barns bruk av teknologi, barna hadde godt samspill, interaksjon og meningsskaping i prosessen mot en collage. Det at vi brukte «kjente» redskap som iphone og Mac kan kanskje tenkes som betydningsfullt da barna ikke var så opptatt av selve de teknologiske verktøyene, men heller skapningen av noe felles (s.168-170).

    Det å redigere bildene i program på macen var kjempespennende, barna tok tur på hvem som skulle få det siste ordet på hvordan bildet skulle bli, og siden det var stor interesse på prosjektet valgte jeg å printe ut bildene. På den måten fikk enda flere barn være med å klippe ut bildene, og lime på collagen vår. Det var en ny måte, og veldig inkluderende måte å jobbe med bilder i barnehagen på. Både ta bildene på denne måten, og etterarbeidet.

    Dette skal vi nok gjøre igjen.

     

    Legger ved bildet av Collagen vår.



    Kilder:

     

    Rammeplan for barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2017)

     

    Letsnes, M-A. (2016) Barns møter med digital teknologi.

     

    Modul 4, HIOF, Canvas.

     

  • Bildemanipulering

    Bildemanipulering

    - Publisert den 22. oktober 2021 av elinmol

    4.1.2 Øvingsoppgave- Bildemanipulering

    De to neste innleggene som jeg kommer til å publisere, her på bloggen, er øvingsoppgaver. Disse oppgavene har jeg fått utlevert slik at jeg kan trene på tekniske ferdigheter på min vei mot digital kompetanse.

    I denne første oppgaven skulle jeg fjerne bakgrunnen fra et bilde av meg selv og legge til et kjent sted som ny bakgrunn. Jeg brukte tjenesten http://remove.bg for å få til dette.

    Kort forklart startet jeg med å gå inn på nettsiden jeg viser til over her, fant et bilde av meg i galleriet og lastet det opp, da forsvant bakgrunnen. Jeg trykket deretter på edit og lastet opp et nytt bakgrunns bilde. Det nye bakgrunnsbildet fant jeg på pixabay.com. Slik jeg forstod det er dette bildet fri for kommersiell bruk der ingen henvisning er nødvendig.

    Refleksjoner rundt bildebruk i barnehagen.

    Med de eldste barna i barnehagen kunne vi brukt denne øvingsoppgaven for eksempel hvis vi hadde hatt "reise" som tema. Jeg har vært med på å arbeide med et slikt tema tidligere, der vi blant annet lagde pass til barna og rigget til det ene rommet i barnehagen som et fly. Vi hadde innsjekking med bagasje levering, en som var kaptein og en som var flyvertinne. I denne sammenhengen tenker jeg at vi kunne brukt tjenesten remove for å sette inn bilder av barna med ulike bakgrunner til der hvor vi hadde flydd til, f.eks Paris.

    Det finnes mange muligheter å arbeide med bildemanipulering i barnehagen, og jeg vil tro at det her bare er fantasien som kan stoppe oss. Men i denne prosessen er det lurt å huske på å la barna være med slik at de går fra konsument til aktiv produsent, på denne måten er de med på å skape et innhold til det vi gjør. I følge Bølgan (2018) er det å skape noe i fellesskap, der barna selv kan være med å bestemme f.eks hvor de har vært, være med på å gi barnet mestringsfølelse, og styrke barnets kompetanse til å håndtere digitale verktøy og medier på en kreativ og konstruktiv måte.  Å arbeide med foto i barnehagen sammen med barna kan også være en støtte i samtaler om  barnets følelser, tanker og erfaringer. Dette kan være med på å berike språkmiljøet og bidra til å øke språkferdigheten hos flerspråklige barn, og er derfor gode hjelpemidler for å øke språk og begrepsforståelsen. Vi må være oppmerksom på at det sannsynligvis er store variasjoner mellom barna i deres digitale kompetanse, akkurat slik som det er hos oss voksne (Bølgan, 2018. s107).

    Når vi arbeider med foto må vi også huske på at personalet i barnehagen må utøve skjønn og vise barnet respekt. Siden foto er en personopplysning, trenger barn å lære at det er lov å si nei enten fotografen er voksen eller et barn. Alle som jobber i barnehagen må være forsiktig når det gjelder portretter og portrett lignende foto der barn er tydelig synlig. Det etiske perspektivet må sitte i ryggmargen og alltid være tilstede slik at barnets personvern blir ivaretatt (Bølgan. 2018). I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at: barnehagen skal skape et stimulerende miljø som støtter opp om barnets lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, tema, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling (Kunnskapsdepartementet, 2017, s22). Å arbeide med bilder på forskjellige måter i barnehagehverdagen sammen med barna mener jeg at går inn under dette.

     



    Kilder:

    Bølgan, Bauer Nina. 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

    https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

    pixabay.com

    http://remove.bg

    I tilfelle jeg har misforstått ang. bildet jeg har brukt fra pixabay heter bildet "Paris taket" og er tatt av Jean-Babtiste Noel.

  • HVORFOR OG HVORDAN BRUKE DIGITALE VERKTØY I BARNEHAGE

    HVORFOR OG HVORDAN BRUKE DIGITALE VERKTØY I BARNEHAGE

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 12. september 2021 av soniafk

    Mitt første blogginnlegg kommer til å handle om det første oppgaven i  den emner  vårt, vi skulle lytte til en podcasten, i denne  podcasten to barnehage ansatte , snakket om hvordan digital -verktøy ble brukt og hvorfor de ble brukt. «Digitale verktøy med Ilabekken barnehage» https://podtail.com/no/podcast/baerepod-en-baerekraftig-barneahage-pod/digitale-verktoy-med-ilabekken-barnehage/.

    En av de spørsmål vi som foldere spor oss er  det alt for tidlig for barna til å bruke teknologi i barnehage ? Mange har bekymringen at de er for tidlig for små barna til å lære seg å bruke mobil eller andre digitale verktøy

    For meg når jeg å lytte på podcasten  bruken av digitale verktøy i barnehagen alt jeg trodde var, barn som satt og lekte eller så på video på youtube, men til min  overraskelse, da jeg hørte mer  til de  to ansatte  snakke om hvordan de bruker digitale verktøy med barn i hverdagen, jeg var imponert.

    Hvilke begrunnelser har de for å bruke digitale verktøy i barnehagen?

    I podcasten Ingrid og Anita fra Ilabekken barnehage, de snakket om hvordan barnehage satt fokus første på alle ansatte skulle være gode og trygg til å bruke de forskjellig digitale verktøy, for å skaffe god og trygg opplevelse. Og at de skulle oppdrettet på siste nytt i alt digitale verktøy. Barnehage også satt fokus på en læringsmiljø som var rolig og trygg både for de voksrn og barna , de de støttet hverandre og ga hverandre ærlige tilbakemeldinger.

     

    Et anne punkt de de ansatte sanket om hva at alle barn i  barnehage skulle bruke de forskjellig digitale verktøy . «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver,  2017. s.44 – 45.). Dette gir alle barna like muligheter  til å lære å bruke digtale verktøy  for de begynner på skolen.

    Det jeg har lært da jeg lyttet til denne podcasten er at mange barnehager har brukt forskjellige digitale verktøy for barna for å lære dem forskjellige ting jeg har sett både som en  ansatte  og som

    forelder.,

    Hvordan bruker de digitale verktøy i barnehagen?

    I Ilabekken barnehage brukes de digitale verktøyene hverdagen i alle avdelinger, sammen som de bruke andre leke. De  bruke dem i forskjellen godt eksempel er når de gå på tur med de minste gruppe, de tar med go pro kamera , har atr de videoen og et  bilder og når de kommer tilbake dele opplevelse både med foldere og med de andre barn som har ikke vært på tur..

    De  bruke andre digital vektøyen som

    • Green screen

    • Nettbrett og andre digital verktøy

    • Timelaps

    • Smart tavlen


    Å bruke teknologi i barnehagen har ikke bare gjort barn nysgjerrige, den har økt engasjementet og fører til bedre læring og forståelse, det har også hjelper barna til å utvikle seg sosialt med andre barna. De lære flere språk eksempel engelske.

    Ved å lytte til denne podcasten har jeg lært my mer om de digitale verktøy som er brukte i de andre  barnehage og har veldig lyst å viser min colleger så at vi prøve å se hvordan vi kan bruke de forskjellige tips til å hjelpe barna lære å bruke de digitale vektøyne.

    Kilder

     

     

     

     

     

  • Bilde collage

    Bilde collage

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 19. oktober 2021 av soniafk

     I  dette blogginnlegget skal jeg vise dere hvordan jeg og en liten gruppe   av barna hva vi hadde gjort  da vi var  ut på tur hvert barn hadde sjansen til å ta bilde av alt det de syntes var interessant for dem.


    Aktivitet




    • Det første jeg gjorde var å introdusere oppgaven til  avdeling min . Fordi gruppen vår har mer enn ti barn, måtte jeg diskutere med  kollega mine hvordan   vi skulle dele  barna  og  velge hvilket barn som skulle bli med meg på turen. så vi bestemte oss for at vi skulle ta  med  di barna som ikke dro på tur dagen før.




    • fortalte barna hva vi skulle gjøre.




    • la barna ta bilder av det de likte og lage en collage.




    Mål




    • Barna skal del og hvert barna skal et blider.




    • barna skal sitt [ lage college sammmen med meg




    Metode


    utsyr: smart telefone , ipad og datamaskin.


    Tid:  vi brukte nesten 2 timer, vi gikk en stund og barna tok et par minutter hver på å ta et par bilder


    Antall barn: 4 barn på  3år


    Arbeidsmåter


    Jeg begynte med å forklare barna at de vil være produsentene av prosjektet mitt, hver av dem vil få ta bilder av noe de så på turen, det var interssting for demslik at de lære å bruke det digitale verktøyet for dagen i rammeplane det stor at Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn(Rammeplan 2017 s 44/45.)


    Vi startet turen med å gi det første barnet telefonen og de tok det første bildet, og så ga han det til det neste barnet, det var ikke så lett for dem å dele fordi alle ville ta et bilde av det samme. vi var for voksne så vi fant en annen måte å trøste barna som gråt og fant en disraksjon mens de andre tok bilder,hvert barn fikk en sjanse til å ta to bilder, da vi kom tilbake til barnehagen satte vi oss ned og hvert barn vagt  på hvilket bilde som skulle gå på collage, så plukket vi en bakgrunn og satte sammen collage. vi valget en app som heter Collage maker .



    Refleksjon


    Hele opplevelsen var veldig morsom for de fleste av barna. alle fikk ta et bilde selv om det ikke var så enkelt som det høres ut, det var mye gråt og sinne, men vi kom oss gjennom på slutten, ikke alle barn klarte å bruke smarttelefonen. Noen av dem hadde det vanskelig og det gjorde dem veldig frustrerte.


    Ungene tok bilder av mange ting, andre tok bilder av de andre barna, men med dette måtte vi forklare at alle må bli enige om at en annen preson skal ta et bilde av dem  spørre er en etisk handling, og handler om å ha respekt for  andre (Dardanou, Dybdal, & Solberg. 2021).Når vi kommer tilbake til barnehagen, satte vi oss ned og begynte å se på bildene, så bestemte vi sammen hvilket bilde vi skulle bruke i collagen vår. Jeg bestemte meg for at vi vil bruke digitalt verktøy for å redigere bildene, slik at barna kan lære mer hvordan de bruker disse verktøyeneCollage maker .


    denne opplevelsen ga barna en motivasjon til å være mer nysgjerrige og kreative, alle hadde veldig gode ideer om hvordan vi kunne sette sammen collage, opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til uforsking, fordypning og progresjon(Rammeplan 2017 s 52)


    Så delte vi det vi gjorde med andre barn i barnehagen. barna var så glade for å vise andre barn og dele med foreldrene , vi delte det vi gjorde med alle foreldrene ved å dele på en digital plattform kalt kidplan.Det å få gjøre dette prosjektet med barna ga meg et nytt perspektiv, barn er så glade og har veldig gode ideer med deg, la dem bruke den kreative siden, det spiller ingen rolle hvilken alder de er, men de er nysgjerrige og dette gjør at de vil lære enda mer.


    Kilder


    collage maker


    Dardanou, M., Dybdal, E. D. & Solberg, M. M. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget.


    Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.


  • Film

    Film

    Digitale praksiser i barnehagen - Publisert den 23. oktober 2021 av karis

    Aktivitetsplan


    Hva

    Tema: høstløv

    • Lager en film som viser frem en høst aktivitet fra avdelingen.

    • Alle barna på avdelingen er med, 10 barn i alderen 1 – 2,5 år

    • Barna skal få lage et høst-tre som skal henge inne på avdelingen.

    • Barna plukker løv.

    • Vi tar bilder og filmer underveis i arbeidet.

    • Filmen vises på foreldremøte.

    • Digitalt utstyr vi trenger: telefon og pc.


    Hvordan

    • Barna plukker løv som har falt fra trærne og tar med inn i barnehagen.

    • Løv limes opp på treet som på forhånd er malt på et stort ark på veggen.

    • Vi legger ut lim stifter og løvet vi har plukket på bordet.

    • Vi viser barna hvordan de limer og setter fast bladene.

    • De barna som trenger det, får hjelp av en voksen.

    • En voksen filmer og tar bilder underveis i prosessen.

    • Den voksne passer på å ikke filme ansikter.

    • Under redigering passer vi på at bakgrunns lyden ikke røper navn.


    Hvorfor

    • Filmen brukes i barnegruppa til å få frem samtaler om hva vi har gjort.

    • Filmen vises på foreldremøte for å vise frem de ulike aktivitetene vi gjør i barnehagen.

    • Filmen kan bidra til at foreldrene kan snakke med barna om aktiviteter de har gjort i barnehagen.

    • Barna får oppleve å se seg selv og deres skapende prosess på film.


     

    Manus


    Vi skal lage et tre fylt med løv i fine høstfarger inne på avdelingen. Under prosessen skal vi ta bilder og filme som vi skal sette sammen til en kort filmsnutt. Det starter med at vi filmer løv som faller fra trærne, her kan trærne få litt hjelp ved at vi rister litt i grenene. Videre tar vi bilder og filmer mens barna plukker løv fra bakken. Deretter vises på filmen bilde av treet uten løv, som på forhånd er malt ferdig og er klart til å sette løv på. Videre i filmen ser vi bilder og filmsnutter av barn som limer løvet fast.  Som avslutning filmer vi treet når det henger på veggen igjen med mange fine høstløv på. Som lydspor skal vi høre barnas stemmer på filmene.

     

    Dreiebok




























































    Bilde/film Hva skjer Tid Lyd
    Tittelkort Tekst på skjerm som forteller litt om hva vi skal se. 7 sekunder. Ingen lyd.
    Løv som faller fra trærne. Filmer løv som faller fra trærne. På filmklippene er planen å bruke den tiden de tar etter redigering av filmklippet. Bakgrunnslyd fra filmen.
    Nærbilde av løv som har falt på bakken. Ulike bilder av løv på bakken. Hvert bilde er planlagt å bruke 5 sekunder pr bilde. Ingen lyd.
    Barn som plukker løv. Ulike bilder og film av barn som plukker løv. Hvert bilde er planlagt å bruke 5 sekunder pr bilde. På filmklippene er planen å bruke den tiden de tar etter redigering av filmklippet. Ingen lyd på bildene.

    Bakgrunnslyd fra filmen.

     
    Bilde av treet på veggen. Her brukes det 2 bilder.

    1.Bilde av treet på veggen før vi begynner å lime på løv uten animasjon.

    2.Det samme bilde, men med animasjon av løv som faller.
    Det første uten effekter skal være på 7 sekunder og det andre som er med effekter skal være på 12 sekunder. Ingen lyd på det første bilde.

    Effektlyd av løv som faller og vinden som blåser på det andre.
    Barna som limer løv på treet Ulike bilder og film av barn som limer og fester løv på treet. Hvert bilde er planlagt å bruke 5 sekunder pr bilde.

    På filmklippene er planen å bruke den tiden de tar etter redigering av filmklippet.
    Ingen lyd på bildene.

    Bakgrunnslyd fra filmen
    Nærbilde av ferdig tre. Her brukes det 2 bilder.

    1.Viser det ferdige treet som henger oppe på veggen igjen uten animasjon.

    2.Det samme bilde, men med animasjon av løv som faller.
    Her brukes det 2 bilder.

    Det første uten effekter skal være på 7 sekunder og det andre som er med effekter skal være på 12 sekunder
    Ingen lyd på det første.

    Effektlyd av løv som faller og vinden som blåser på det andre.

     
    Tittelkort. Et tittelkort som avslutning. 7 sekunder. Ingen lyd.

     

    Film



    Refleksjon


    Jeg har valgt å lage en film fra en aktivitet og ikke lage eller filme en fortelling. Grunnen til det var at jeg ikke helt så for meg hvordan jeg skulle kunne lage en fortelling med de barna som er på min avdeling akkurat nå.

    Fremgangsmåten som beskrives i boken «Barns møte med digital teknologi» (Letnes, 2016, s. 57-77) hvor hun beskriver hvordan man kan jobbe med dreiebok, kulisser, skape en fortelling osv. Dette virker for detaljert som arbeidsmetode for de minste barna. Her tenker jeg at det kreves mye av barna av blant annet språkkunnskaper. Jeg har derfor tilrettelagt oppgaven så den passer i min barnegruppe, barn i alderen 1 – 2,5 år.

    Ved å lage en film som viste frem et høstprosjekt kunne også alle barna være med. Filmen ble veldig voksenstyrt, barna ble tatt bilder av og filmet, de var heller ikke med på å lage selve filmen. For meg er dette å lage en film helt nytt og da er det greit å prøve det ut først selv og neste gang kan barna være med på mere av prosessen. Jeg støtter meg litt på en liten setning som jeg leste i boken «Barnehagens digitale arenaer»:

    «Det er også viktig å presisere at barnehagepersonalet alltid skal ha prøvd appen som installeres i barnehagen, før den introduseres til barna.» (Dardanou, 2021, s. 92)

    Selv om dette dreier seg om apper så tenker jeg at denne kan jeg også dra over til å gjelde digitale verktøy. For at barna skal få en god opplevelse er det greit at jeg vet hva jeg driver med. Jeg tenker at neste gang så er jeg så trygg at da blir dette en fin opplevelse for barna når vi gjør dette sammen.

    Før jeg begynt å filme laget jeg et manus ut fra hvordan jeg tenkte at filmen skulle se ut, deretter laget jeg dreieboken. Mye av dreieboken skal sies at ble til underveis mens filmen ble laget. Det dukket opp en god del nye elementer som jeg ikke var kjent med. Blant annet at når jeg valgte musikk så ble det musikk på hele filmen, det ville jeg ikke ha, jeg ville at barnas stemmer skulle bli hørt. Det er viktig for meg at de kan høre hva som skjer på filmen, løv som faller, glade barn osv. På bildene uten lyd kan vi snakke om det vi ser, det ble med tanke på dette at hvert bilde bruker 5 sekunder.

    Dette med å lage en egen fortelling ser jeg for meg at passer bedre for de litt større barna. Letnes skriver om dette med å lage film med barna hvor barna er med på hele prosessen. Det er interessant å lese hvordan de jobber, og hvor mye barna lærer.

    «Grunnleggende digitale ferdigheter handler om å kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskinen, og andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare (Erstad, 2005), samt bruk av enkle digitale verktøy som fotokamera, skanner osv.» (Letnes, 2016, s. 72)

    Men jeg tenker at vi kan lage mange ulike typer filmer vi også med de minste barna, f.eks. når vi går på tur kan vi ta bilder og sette sammen til en film etterpå. Hva så vi på turen og hva var barna interessert i. Neste gang ser jeg for meg at barna blir mere involvert ved at de kan ta bilder og være med på å redigere bildene til en film.

    I boken «Barnehagens digitale arenaer» kan vi lese:

    «Alle bildene som blir tatt underveis, kan man skrive ut, henge opp og lage til som en bildevegg. På denne måten får barna vist og dokumentert hva de har funnet. I etterkant av aktiviteten kan barna og barnehagepersonalet snakke om bildene som er tatt. Barnas medvirkning kommer til utrykk både i tema som er valgt, og hva de har valgt å ta bilder av.» (Dardanou, 2021, s. 92)

    Dette tenker jeg at er en god ide som vi kan gjøre mere av i barnehagen, ikke bare når vi lager film. Her er det mye språk og mange gode samtaler å hente. Både barn – barn, foreldre - barn og personalet - barn. Det er noe av det jeg tenker at jeg skal gjøre videre i forbindelse med denne filmen, få bildene ut på veggen. Ved å gjøre dette oppfyller vi det Rammeplanen sier at vi skal gjøre.

    «Personalet skal stimulere barns verbale og non-verbale kommunikasjon og legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler.» Rammeplan for barnehagen.

    Avslutningsvis vil jeg si at jeg sitter igjen med tanker om at det er mye positivt å hente når det kommer til å lage filmer i barnehagen.  Både i selve prosessen i å lage film, men også etterpå når vi setter oss ned for å se på filmen i sammen. Så selv om det ble en veldig voksenstyrt filmproduksjon denne gangen kommer det ikke til å bli det neste gang, for nå vet jeg hvordan det skal gjøre og kan ta med meg barna så vi får en fin opplevelse hele veien i sammen.

     

    Kilder

    Dardanou, M., Mossin, M. S., Simensen, E. D. (2021) Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlaget.

    Letnes, M.-A. (2016) Barns møte med digital teknologi. Universitetsforlaget.

    Kunnskapsdepartementet. (2017) Rammeplan for barnehagen. Udir.  https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/barnehagens-formal-og-innhold/kommunikasjon-og-sprak/

  • Bildecollage

    Bildecollage

    - Publisert den 23. oktober 2021 av stinehol

    Bildecollage

    Barna som produsenter av collage.

     














    Hva Hvordan Hvorfor
    ·       Barna skal være produsenter og skal ta bilde av objekter i naturen.

    ·       Lage en collage av bildene som barna tok i skogen.

     
    ·       Ta med to barn på 2 år og en mobiltelefon i skogen. Sammen med barna finner vi kamera på telefonen og åpner opp og viser hvordan man trykker for å ta bildet.

    ·       Barna velger ut hvilke bilder vi skal skrive ut og limer på papp og henger opp på avdelingen.

    Barna velger om vi skal bruke filter og beskjære bildene.

    Vi bruker også en app som heter PicCollage hvor vi setter inn x antall bilder og setter de inn i en ramme.
    ·       Barna skal bli kjent med hvordan man tar bilder.  Gjennom kamera kan de se årstiden høsten i skogen.

    ·       Barna får kjennskap med å redigere bilder, sette bilder sammen og skrive de ut.

    Ved at vi henger opp bildene på avdelingen er barna produsenter av digital praksis.

     

     

     

    Vi er så heldige som har skogen på andre siden av veien for vår barnehage. Med et barn i hver hånd gikk vi inn i skogen. Vi tittet oss rundt før vi tok frem kamera. Vi bestemte hvem som skulle få lov til å holde telefonen først og ta bilder. Barnet var raskt i gang med å ta bilder av en rot, busker og blader. Sammen så vi naturen gjennom kamerat. Det ble mange gode samtaler og barna diktet opp en historie om trollet som bodde under masse store kvister. Det gikk veldig bra å bytte på hvem som skulle ta bilder, selv om det andre barnet ikke trykket på knappen så vi som sagt naturen gjennom kamera vi også. Da vi kom tilbake til barnehagen fortalte vi til noen andre barn at vi hadde sett huset til trollet og viste frem bildet.

    Vår jobb er ikke å være fotografer, men bilder er en del av dokumentasjonen så det er hensiktsmessig med en bevisst tilnærming. (Dokumentasjon og formidling av digitale bilder.pdf.s2)

    Etter hvilestund tok vi frem telefonen, valgte ut hvilke bilder vi skulle skrive ut og sendte bildene til skriveren. Med hjelp fra voksne klippet vi ut bildene og barna limte de på et stort ark. Det var flere av de andre barna som ble nysgjerrige og vil så gjerne hjelpe til med å lime.

     



     

     

     

     

     

     



     

    Barna valgte selv fire bilder de ville redigere og sette inn i en ramme i en appen PicCollage. Dette er en app jeg har erfaring med og som er enkel i bruk. Barna trengte litt hjelpe til plassering av bildene i appen. Rammen ble fargen rosa. Barna bladde gjennom flere farger før valget ble tatt. Det er ønskelig å sette i gang en kritisk tankegang hos barn når det gjelder redigering av bilder og hvorfor vi skal gjøre dette mener jeg. Det er viktig med en tidlig introduksjon, selv om de er små. Jo mer vi repeterer og bruker digitale verktøy mener jeg det vil gi barna god digital praksis.

    Det var en veldig fin aktivitet. Vi hengte opp bildene på veggen og barna viste det stolt frem til foreldre og de andre barna.  Som det kommer frem i boken pedagogisk dokumentasjon (Kolle,Larsen, Ulla ,2017 .62) ved å bruke episoder fra hverdagen slik vi gjorde i aktiviteten er det med på å skape kunnskap om digitale verktøy, gode samtaler og en identitet og nye teorier blir skapt.

    Jeg synes dette er en god start på å introdusere barna for bruk av digitale verktøy. Det er en aktivitet som er språkstimulerende, det er turtaking og det er samspill mellom barn-barn og voksen-barn som for meg ble magisk. Dette skal vi introdusere for alle barna på avdelingen. Nettopp dette med at barna skal være produsenter og se på den mestringsfølelsen det gir barna.

    I rammeplanen står det at personalet skal:

    • Legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.

    • Utforske kreativ og skapene bruk av digitale verktøy sammen med barna. (Kunnskapsdepartementet 2017. 45)


     

    Kilder:

    Dokumentasjon og formidling av digitale bilder.pdf. s2

    Tonje Kolle, Ann Sofi Larsen og Bente Ulla (2017) Pedagogisk dokumentasjon-inspirasjoner til bevegelige praksiser. Bergen: Fagbokforlaget

    Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

  • Små regissører er flittige arbeidere

    Små regissører er flittige arbeidere

    Digital praksis i barnehage - Publisert den 23. oktober 2021 av agustakk

    En vandring i ukjent terreng


    Her under vil jeg gå igjennom prosessen vi hadde når vi lagende vår film. Jeg vil trekke frem hvordan vi gikk fram og hvilke valg vi tok på vår vei.

    Til dette prosjektet hadde jeg med meg 7 barn i alderen 3-5 år. Før vi kunne starte på noe som helst trengte vi et barnemøte for å planlegge hva vi ville gjøre. Barna ble introdusert for hva vi skulle og hvordan. Så var det på tide å bestemme tema, og hvilke materialer de ønsket å bruke til dette prosjektet. Barna hadde mange tanker om hva de ville, de bestemte seg for å bruke eventyret og figurene fra snakkepakken om bukkene bruse.

    Da avgjørelsen var tatt var barna klare til å begynne å produsere. Da var tiden inne til å lage en dreiebok.  «At barn arbeider med fortellingsstruktur og dreiebok, fremmer deres språk-lige forståelse.» (Letnes, 2016 s.60). Språkutvikling er svært viktig i barnehagen. Gjennom samtale med barna fant vi ut hvordan eventyret gikk og hvilke deler som kom først og sist. Vi tegnet enkle teninger for å illustrere i hvilken rekkefølge eventyret var og satt de i våre dreiemapper. Da dette var gjort måtte vi lage kulisser. Vi brukte det vi hadde tilgjengelig av stoff som de hengte opp og la på borde for å skape scenen de ønsket, i tillegg klipte barna ut både sol, skyer og lagde en bru til trollet.  Så ble rollene avklart, her fikk barna være med å bestemme hvem som skulle ha hvilken rolle og når de skulle få være fotografer. Da planene var lagt og manuset var klart var det på tide å begynne filmingene. Barna var utrolig flinke til å bytte på, og fikk spilt ut hele eventyret.

    Når alle bilder var tatt var det på tide å få bildene over til pc og inn i video Edit programmet. Barna valgte hvilke bilder som skulle overføres før de la di i rekkefølge i filmprogrammet. Dette var en omfattende oppgave og tokk mye tid. Vi måtte lære sammen mens vi lagde filmen. I løpet av en dag hadde vi fått gjort veldig mye så vi sa oss fornøyde og gikk tilbake til den frie leken.

    Noen dager etter var det på tide å spille inn lydenspora vi skulle bruke. Det var mye å huske og mange ord som skulle være med. Her gikk alle barna på med godt mot og tok på seg oppgaven av fult hjerte. Når alle disse lydopptaka var tatt opp og satt inn på pc fant vi sammen ut at det å legge lyden til videoen var en litt for tidskravene og vanskelig jobb. Vi ble sammen enige om at jeg skulle legge til lyden uten barna. For så å kunne se den dagen etter.

    «Barna har i denne prosessen interagert med hverandre, med pedagogen som har deltatt og de ressursene som har vært tilgjengelige i læringsrommet.» (Letnes, 2016 s.70).

    Når vi lagde filmen vår var vi innom mange forskjeloge metoder, både analoge og digitale. Et helhetlig bilde av prosessen viser hvor komplisert og innviklet slik jobb er. Det er mye læring i alle prosesser i barnehagen, det å lage film er absolutt en arena for læring. Her måtte barna blant annet lære å vente på tur, vise tålmodighet og ikke minst samhandling seg imellom. God relasjonsbygging er en av de sentrale ferdighetene barn trenger for å kunne ha god utvikling. Jeg tenker at det å lage film med barna er et fantastisk verktøy å bruke. Til store prosjekter er filmproduksjon et godt virkemiddel. Det krever mye planlegging og tid for å ha barna med seg i slikt arbeidet. Så i andre omstendigheter ville jeg ønsket å ha mer tid til å få filmen i mål. Her følte jeg at det var mye læring som barna og jeg skulle tilegne oss på svært kort tid. Med svært liten forkunnskap til film laging krevde dette mye av oss alle. Vår film ble kun litt over 1 minutt lang, jeg tenkte lite på lengde, mitt fokus var at barna skulle få en god opplevelse og at de skulle oppleve at det var de som hadde laget hele filmen. Her ble all fokus på tid satt til side og vi fokuserte på deltagelse og mestringsfølelse. Når filmen var laget snakket vi om hva vi skulle bruke denne videoen til. Barna ønsket å få vise mamma og pappa den flotte filmen de hadde laget og etter et samtykke fra foresatte la vi filmen ut på Facebook siden til barnehagen. Når Filmen var klar viste vi den fram til alle på storskjerm i barnehagen.

    .



     











































    Hva Hvordan Hvorfor
    Finne ut hva barna vil lage film om. Ha en samling med barna for å finne ut hva de vil lage en film om Barn har rett til å ha medbestemmelse over sin egen hverdag og kreativitet

    Rammeplan sier: «Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven § 1 og § 3, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.»

     
    Lage Dreiebok Her går vi gjennom historien og ser i hvilken rettefølge eventyret kommer.

     
    For å gi barna en forståelse av hvordan vi bygger opp historier.

     
    Lage kulisser Barna lager kulisser til filmen sin.

    Vi klipper ut kulissene som trengs.

    Barna legger fram og henger opp det vi har av stoff for kulissene.
    Her får barna være med i å utforme kulissene
    Ta bilder I stede for å lage levende film velgte vi å lage filmen av både stillbilder og noe kort filming Her ønsket jeg å få så mange som mulig med i prosessen. så barna byttet på å ta bilder og flytte figurene.

    Rollene fordeltes i forkant
    Sette bilder inn i video editor. Barna laster oss bilder til preprogrammet

    Barna setter inn bildene til filmen
    For at barna får en erfaring med hva som skal til for å lage en film må de være med i hele prosessen.
    Spille inn lyden Barna leser inn eventyret Det er en egen erfaring å kunne spille inn et helt eventyr. Her må de fordele roller, lytte til hverandre, de må vente på tur.
    Sette lyd på film Dette skal jeg gjøre

    Her må lyden samsvare med de bildene barna har valgt i filmen.
    For å få lyd på filmen



    Dreiebok.



















































    Bilde Hva skjer Tid Lyd
     Bukkene står sultene på gresset  4 sek  Forteller
     



     

     
     

    Lille bukken går over brua

     

     
     15 sek  Trollet og lille bukken
    Mellom bukken går over brua

     
     15 sek  Trollet og mellom Bukken
    Store bukken går over brua  14 sek  Trollet og Store bukken
     Store bukken stanger ned i vannet  12 sek Store bukken og Forteller
     Bukkene spiser gress

     
     7 sek  Forteller

     

    Kilder:

    Bilde av Anna Shvets fra Pexels

    Bilde av Anna Urlapova fra Pexels

    Bilde av Jeswin Thomas fra Pexels

    Letnes, Mari-Ann (2016): Barns møter med digital teknologi, Universitetsforlaget

    Bilde av marco allasio fra Pexels

    Bilde av Nicky Pe fra Pexels

    Bilde av Reijo Telaranta fra Pexels

    https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

  • Bilderedigering

    Bilderedigering

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 12. oktober 2021 av soniafk

    i dette blogginnlegget skal jeg vise hvordan jeg redigerte bilder.

    bilderedigering er en av de morsomme tingene jeg liker å gjøre på telefonen min. Jeg bruker vanligvis bilder med barna mine og lager morsomme korte videoer, så denne oppgaven jobbet jeg sammen med sønnen min.



    det første bildet er det originale som jeg tok med telefonen min av en veldig søt sjiraff.

     



    det andre bildet er det jeg redigerte, jeg legger til en tekst og en emoji.

  • Bildermanipulering

    Bildermanipulering

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 10. oktober 2021 av soniafk

    Hei alle velkommen tilbake 


    i dette blogginnlegget skal jeg vise hvordan jeg praktiserer bildemanipulering Oppgaven min var å vise hvordan jeg kan når du fletter en bakgrunn på et bilde, så jeg tok en selfie av meg selv og endret bakgrunnen.

     

    Originalt bilder av meg

     

    kjent steder





     

    Det første bildet er av meg selv som jeg tok da jeg var på ferie.Det andre bildet er pf sanfransisco brridge, det er et av stedene jeg vil besøke.F or å være helt ærlig var denne oppgaven litt vanskelig for megJeg er ikke så flink med datamaskiner, så denne oppgaven tok litt tid, men til slutt tror jeg at jeg gjorde en god jobbJeg brukte det nettstedet http://remove.bg  som som ble foreslått av lærerne våre.

    læreren vår spurte om dette kan brukes i barnehagen med barn.
    Jeg tror det er den beste appen å bruke med barn. de vil lene mye fra hvordan du tar bilder hvordan redigering og evww fantasi fantasi når du velger en bakgrunn. for eksempel kan vi bruke bakgrunnen til en berømt by og lage en historie, som vi kan dele med det andre barnet og foreldrene.

    klider

    https://www.history.com/topics/landmarks/golden-gate-bridge

    http://remove.bg

  • Bilderedigering

    Bilderedigering

    - Publisert den 22. oktober 2021 av elinmol

    4.1.4 Øvingsoppgave- Bilderedigering

    Den andre øvingsoppgaven som jeg nå publiserer handler om å bruke ulike bilderedigeringsverktøy. I denne oppgaven har jeg redigert et bilde der jeg bruker minst tre ulike bilderedigeringsverktøy. Jeg har valgt å redigere bildet med min mobiltelefon. I følge vårt pensum som vi finner på Canvas: trenger vi ikke å laste ned nye apper fordi verktøyene allerede ligger på telefonen, hvis man redigerer et bilde med en "Smartphone". Det finnes mer avanserte redigeringsverktøy, men jeg ønsket å begynne med det jeg allerede hadde tilgjengelig.

    To bilder, ett før og ett etter redigering

    original bilde Bilde 1. er av vår kanin Bruno, dette bildet er ikke redigert og tatt av meg med min mobiltelefon.

     

     

     

     

     

     

    Redigert bilde Bilde 2.  her har jeg lagt på et filter som heter "film noir" og endret på lysstyrke og kontrast. Jeg har også rotert bildet slik at det blir speilvendt og beskjært det.

     

     

     

     

     

    Kilder:

    https://hiof.instructure.com/courses/5458/pages/4-dot-1-3-dot-3-smarttelefon?module_item_id=116216

  • Karriereintervju: Hina Parveen

    Karriereintervju: Hina Parveen

    - Publisert den 22. oktober 2021 av studentassistent

    Hina Parveen, 27 år fra Moss.
    BIK 2013

    Kommunikasjonsrådgiver på folkeopplysningskampanjen Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv! hos Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo.

    Hina Parveen Intervju

    Jeg jobber hovedsakelig med folkeopplysningskampanjen Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv! skal rulles ut i Østfoldregionen. I denne jobben er det snakk om kommunikasjon på flere nivåer, mot flere målgrupper og på ulike plattformer. Det krever at man kan klare å tilpasse sine budskap slik at de treffer. Det beste med denne jobben er å samarbeide med mennesker på tvers av fagfelt og bransjer for å finne løsninger på hvordan vi kan jobbe med kampanjen på best mulig måte.

    Jeg visste ganske tidlig at jeg hadde lyst til å studere og jobbe med kommunikasjon. Det er et åpent felt med mange muligheter, det gjorde BIK til et enkelt valg. Jeg har alltid fokusert mye på å opparbeide meg arbeidserfaring ved siden av studiene. Jeg hadde praksis hos Discovery Networks Norway gjennom BIK og valgte etter studiet å ta en Master i Retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. I løpet av mastergraden min hadde jeg både verv i Røde Kors Ungdom, verv i studentforeningen Viadukt, praksis hos Ungt Entreprenørskap Oslo og startet et enkeltmannsforetak hvor jeg tok på meg oppdrag som fotograf og videograf. Jeg fikk også et frilans oppdrag gjennom Untold Insight for å jobbe med en nasjonal holdningskampanje for Røde Kors Ungdom sammen med fire andre frilansere. Det var etter oppdraget fra Untold Insight at jeg innså hvor spennende det er å jobbe med kampanjer. Det er variasjon i arbeidsoppgavene, kreative utfordringer og ingen kampanje er lik. Det var med andre ord ikke mye som skulle til for at jeg søkte på jobben jeg har i dag.

    I BIK lærer vi helhetlig kommunikasjon. Vi lærer ikke kun å skrive pressemeldinger eller å oversette tekster og budskap fra norsk til engelsk. Det handler om å forstå hvordan alt henger sammen, for i praksis vil man erfare at de fleste kommunikasjonsfeltene på et eller annet tidspunkt glir over i hverandre.

    Det er en realitet at praksis og arbeidserfaring veier tungt i arbeidslivet. En av de viktigste tingene jeg har lært er å ta vare på alt arbeidet du har gjort på praksisplassen og via forskjellige oppdrag. Det kan for eksempel være checklists over arbeidsoppgavene du gjorde måned for måned, skjermdump og pdf filer av nettsider og artikler du har skrevet samt et album med bilder og videoer du produserte. Det vil gjøre det lettere for deg i jobbsøkerprosesser hvor du konkret kan vise til relevant arbeid og erfaring.

    Mitt tips til BIK-studenter er å utnytte både de forskjellige fagene dere skal ha i løpet av studiet og praksisplass muligheten dere får maksimalt for å finne ut av hva du liker og ikke liker. Som kommunikatører er det nesten ingen begrensninger på hvor eller hva vi kan jobbe med. I tillegg sitter man igjen med enormt mye kunnskap om andre fagfelt og bransjer fordi det er vår jobb å forstå også å gjøre seg forstått.

     

    Skrevet av Hina Parveen

  • Informasjonsmøtet om personvern (NSD) 19. oktober er dessverre avlyst.

    Informasjonsmøtet om personvern (NSD) 19. oktober er dessverre avlyst.

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 18. oktober 2021 av toves

    Informasjonsmøtet om personvern (NSD) 19. oktober er dessverre avlyst. Dette gjelder både møtet for lærerne og møtet for studentene. Vi kommer snart tilbake med nye datoer.

     

    INFORMASJON OM PERSONVERN FOR LÆRERE
    (NORSK SENTER FOR FORSKNINGSDATA)
    19. OKTOBER, KL. 18.00-19.00
    AVLYST

    INFORMASJON OM PERSONVERN FOR STUDENTER
    (NORSK SENTER FOR FORSKNINGSDATA)
    19. OKTOBER, KL. 19.00-20.00
    AVLYST

  • Bilderedigeringsverktøy

    Bilderedigeringsverktøy

    - Publisert den 17. oktober 2021 av stinehol

    Øvingsoppgave-bilderedigering


    Original bilde tatt av meg i skogen.



    Bildet med redigeringsverktøy.


     

    Her brukte jeg beskjæring, filter livlig varm og jeg justerte lysstyrken til -75.

    Jeg har valgt å bruke IPhone til å redigere bildet.

  • Bildemanipulering

    Bildemanipulering

    - Publisert den 17. oktober 2021 av stinehol

    Bildemanipulering

    Bildet hentet jeg fra: Gratis arkivbilde av big ben, buss, england. (pexels.com)

    Bildet hentet jeg fra: Gratis arkivbilde av big ben, buss, england. (pexels.com)



    Bildet av meg



    Manipulert bildet av meg i London med Big ben i bakgrunn.

     

    Jeg brukte tjenesten http://remove.bg som ble anbefalt i modulen.

    Dette synes jeg var et gøy verktøy å bruke. Tjenesten var enkel å ta i bruk.

    Dette er noe som vil være gøy å bruke sammen med barna. Det kan brukes i forbindelse med ulike temaer vi har på avdelingen. En mulighet er å se på kjente bygninger i verden sammen med barna og de velger seg en bygning de vil reise til. Og vi kan da redigere inn bilder av barna på reise rundt i verden.

     

     

  • 10 små fotografer

    10 små fotografer

    Digital praksis i barnehage - Publisert den 17. oktober 2021 av agustakk

    Her under vil jeg skreve om hvordan jeg valgte å bruke fotografering og bilde collage med barna i barnehagen. Jeg vil reflekter rundt hva vi skal bruke bildene til og hvorfor vi velger å ta de.



















    Hva Hvordan Hvorfor
    Fotografere naturen Vi tar med 2 og 3 åringene som er en gruppe på 10 barn

    Barna skal ta bilder ute i naturen

    For å skape litt magi tar vi med oss en såpeboblemaskin ut.
    For å bli kjent med både hvordan man tar biler og av hva

    Rammeplan for barnehagen sier:

    «Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring.»

    Her for barna oppleve naturen som en læringsarena og de får lov å utforske den på sine premisser.
    Lage collager Vi bruker en stor touch skjerm, der alle barna kan se hva vi jobber med.

    Her for et og et barn komme frem og utforske programmet vi brukte

    Barn skal legge til sitt bilde i en collage og redigere det sånn som de vil ha det
    Her skal barna få en begynnende ferdighet med bilde redigering

    Rammeplan sier:

    «Personalet skal:

    • legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer


    ·        utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna»

    Dette skaper felleskap og samarbeid

    Vi øver på å vente på tur og observere mens noen andre får prøvd seg på skjermen

     

    En regnfull formiddag gikk vi ut for å se naturen fra en annen vinkel. Barnas! Her skulle barna få lov å ta med seg telefonen (som vi bruker som kamera) og ta bilder av blader og såpebobler. Vi gikk ut med flotte visjoner og lite erfaring rundt det å la barn få lov til å ta bilder. Det var en spent gjeng med 2 og 3 åringer som vandret ut og utforskjett naturen litt andelenes en de pleide. Her var de flinke til å finne hva de ville ta bilde av og så knipset de i vei. Alle fikk knipset og noen av barna hadde roen til å få veiding i hvordan vi kunne sette fokus på akkurat det bladet eller den såpeboblen de ville ta bilde av. Det var en lystig stemming i regnet og vi koste oss så mye. I etterkant av fotograferingen var vi like spente på hva vi så skulle med disse bildene. Alle fikk være med å lage en felles collage av bilden som ble tatt. Her krevde det godte samarbeidsevner og masse tålmodighet. For det er tross alt ikke så lett for en liten kropp å sitte å vente på tur. Med mye spenning holdte vi ut helt til mål.

     

    Hva skal vi så bruke disse bilden til?


    «Vår jobb er ikke å være fotografer, men bilder er en verdifull del av dokumentasjonen så det er hensiktsmessig med en bevisst tilnærming.» ( dokumentasjon og formidling av digitale bilder.pdf s.2)

    Hensikten med denne bilde tagningen kan noen ganger være vanskelig å forstå. Det at vi setter fokus på det barna er opptatt av er viktig for barnehagen. Her for barns stemme kommet tydelig fram, de får vist akkurat hva de er opptatt av her og nå. De er da aktive i medbestemmelsen for sin hverdag.  Her var hensikten å få øvd seg både i det å fotografere og så senere å lage en collage felles for alle barna som deltok.  Og ikke minst øvelsen for de voksne å slippe taket og la barna få muligheten til å prøve seg fram i denne digitale verden.

    «Ved å trekke fram episoder fra hverdagen i barnehagen kan nye teorier skapes. Oppmerksomheten kan rettes mot sider ved hverdagen som tidligere har kommet i skyggen. Å dokumentere barnas egne bidrag i barnehagen, der barna er med på å skape både identiteter, kunnskap og kommunikasjon.» (Kolle, Larsen, Ulla, 2017 s.62)

    Ved at vi lar barna være fotografer få vi nettopp oppleve en helt ny verden. Vi får se og oppleve barnas synsfelt og vi får være med de på deres reise inn i det nye og ukjent. Våre teorier om barnas mestring kan endres og sammen lærer vi på den digitale veien mens vi går den. Det er ikke alltid like enkelt å bruke digitale verktøy, i hvert fall når de ikke er enkelt tilrettelagt. For at alle barna skulle kunne være med på hele prosenten valgte jeg å lage en collage i Power Pont. Det gikk ikke an å koble telefonen til touch skjermen og pc som vi har på min arbeidsplass går det ikke an å laste ned eksterne apper. Så da brukte vi det vi hadde tilgjengelig så alle kunne være med. Barn var så flinke til både å finne bilder fra filene og ikke minst endre de både i størrelse og utsende. Selv om vi ikke brukte de verktøyene som vi ble anbefalt følte jeg at barna var så fornøye med hva de hadde gjort. Alle barna fikk printet ut sitt eget collage bilde med sin valgte bakgrunnsfarge. Når barna skulle hjem den dagen overhørte jeg en av gutta som fortalte mammaen sin om dagen sin. Han fortalte stolt at han hadde fått lov å ta bilder helt selv og til og med holdt telefonen helt selv. Så her har vi klart å skape mestringsfølelse og stolthet.

     

    Kilder:

    dokumentasjon og formidling av digitale bilder.pdf s.2

    Kolle, Tonje, Larsen, Ann Sofi, Bente Ulla (2017): Pedagogisk dokumentasjon, Fagbokforlaget

    https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

  • Lage collage med barna

    Lage collage med barna

    Digitale praksiser i barnehagen - Publisert den 16. oktober 2021 av karis

    Tema. Såpebobler.

    Hva:


    • Barna skal introduseres for digital praksis og digitale verktøy.

    • Barna skal være fotografer og ta bilder av såpebobler.

    • Barna lager sammen med en voksen en collage av sine bilder.


    Hvordan:

    • Utstyr vi trenger; såpeboblemaskinen, telefon, pc, touch skjerm.

    • Barna tar bilder av såpebobler selv, de får handledning om de trenger det.

    • Barna er med å velge ut hvilke bilder de vil ha i collagen.

    • Barna får hjelp til å redigere og sette inn bildene i Power Point presentasjonen. Barna får hjelp til å minimere og redigere bildene inn i rammer, og å flytte rundt på bildene til der de vil ha det plassert.


    Hvorfor:

    • Barna på avdelingen er veldig interesserte i såpebobler så da var det naturlig å sette søkelys på dette med tanke på barns rett til medvirkning.

    • Barna får kjennskap og erfaring med ulike digitale verktøy som kamera på telefon, bruk av pc og touch skjerm


     



     

    Refleksjon

    Under bilde seansen var det tydelig å se at barna var vant til å holde i og behandle en telefon. Jeg tenker i ettertid at det var greit at vi brukte telefon og ikke nettbrett.  Telefonen var grei for små barnehender å holde i samtidig som de skulle ta bilder. Men jeg ser også at ved å bruke nettbrettet hadde de hatt en større skjerm å jobbe med når de skulle ta bildene. men det kan vi jo prøve neste gang. Det ble ikke så tydelige bilder av såpeboblene men mest såpeboblemaskinen, men hva gjør vel det, barna var tross alt i alderen 2,5 år. I denne aktiviteten var det greit å ha med bare 2 barn, barna fikk veiledning og hjelp hele tiden under oppgaven. Jeg kan nesten si meg enig i det vi kan lese som Malin Nilsen skriver i sitt kapitel:

    «En lærer kan oftest interagere med tre eller fire små barn om gangen, med flere blir det vanskelig å gi hvert enkelt barn den støtten det trenger. Det er nemlig svært viktig å forsøke å få til at deltakerne har felles oppmerksomhet om selve aktiviteten, altså at både lærer og barn konsentrerer seg om det samme samtidig.» (Nilsen, 2018, s 11)

    Jeg tenker at forutsetningene for å ha med flere barn er at den voksne er godt kjent med de digitale verktøy som skulle brukes, noe jeg ikke var på dette tidspunktet. Men barna og jeg klarte å fokusere på oppgaven i sammen og det ble en fin opplevelse for barna.

    Å lage collage var litt plundrete, siden vi ikke har lov til å laste ned apper på jobb pc ’ene så var det ikke så mange valg annet enn å bruke det vi har tilgjengelig. Derfor brukte vi Power Point til redigering av collagen. På denne delen av oppgaven var det mye handledning av voksen. Barna fikk mye hjelp til å minimere bildene, velge rammer til bildet, kutte i bildet og til sist plassere bildet på siden.  Men jeg mener at vi klarte å gjennomføre det som står i rammeplanen om barnehagens digitale praksis:

    «Personalet skal

    • legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer

    • utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.»


    (Rammeplan for barnehagen)


    Men jeg er litt usikker på hva barna egentlig sitter igjen med etter denne økten med bilderedigering. denne delen ble det mye handledning. Pluss at det var litt tungvint å jobbe i Power Point, det hadde nok vært enklere i et bilderedigeringsprogram.

    Barna fikk i denne oppgave opplevelsen av å være produsenter og ikke konsumenter gjennom bilderedigering på touch skjerm. I boken til Bølgan kan vi lese:

    «Prenksy (2001) er opptatt av hvordan barn lærer å lære, og han mener at barn bør opptre som aktive produsenter og skape innhold, i stedet for å være konsumenter som forbruker det andre har skapt. Berøringsskjermer og det som tidligere er beskrevet som åpne apper, gir barna nye muligheter til å ha en slik aktiv rolle.» (Bølgan, 2018, s. 102) 

    Min opplevelse er at å jobbe med touch skjermen var noe barna likte og syntes var spennende, jeg tenker at dette skal vi arbeide mer med i tiden som kommer. Men ikke akkurat med bilderedigering i første omgang, har tanker om at det er fint om barna kan bli enda bedre kjent med det å bruke touch skjermen.

    Gjennom denne måten å arbeide på kan vi blant annet tydeliggjøre ulike aktiviteter vi gjør i barnehagen ut fra barnas ståsted. Vi som arbeider i barnehagene, kan gjennom dette tilegne oss ny kunnskap om barn og digitale verktøy.

    «Pedagogisk dokumentasjon har en annen inngang til kunnskap. Hensikten med å studere dokumentasjoner fra det barnehaglige feltet er å finne ut hvilke teorier som ligger bak hverdagslige hendelser i barnehagen (Lenz Taguchi 1997, Åberg og Lenz Taguchi 2006) pedagogisk tilrettelagt virksomhet er noe som gjøres, og som bygger på bestemte verdier, holdninger og teorier.» (Kolle 2017, s 26)

    Mine holdninger og teorier om barns bruk av digitale verktøy vil styre min måte å arbeide med dette på. Bare gjennom denne oppgaven har jeg fått et litt annet syn på hva en 2-åring sitter inne med av kunnskap på dette feltet.

     

    Kilder:

    Bølgan, N. B. (2018).  Digital praksis i barnehagen.  Fagbokforlaget

    Kolle, T., Larsen, A. S., Ulla, B. (2017).  Pedagogisk dokumentasjon.  Fagbokforlaget

    Kunnskapsdepartementet. (2017).  Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet

    Nilsen, M. (2018).  Barnehagens yngste barn.  Fagbokforlaget

  • Bilderedigering

    Bilderedigering

    DigitaleLine - Publisert den 13. oktober 2021 av linemv



    Dette bildet ble tatt på Tusenfryd, og jeg har prøvd meg på bilderedigering. Gresskar er så fascinerende syns jeg, og enda morsommere var det å prøve å gjøre bildet til mer enn det er. Her har jeg beskjært bildet, lagt på filter, endret lys tone høyde og rotert bildet. Under legger jeg ved orginal bildet, hvilket likte du best?

  • Manipulering av bilde

    Manipulering av bilde

    DigitaleLine - Publisert den 13. oktober 2021 av linemv

    Det her var så gøy- og lettere enn jeg hadde trodd.

    I modul nr 4 lærer vi om manipulering av bilder, tema om bilder og film i barnehage.      Det er et kjempe verktøy som kan gjøres sammen med barna i barnehagen.                        Her kan vi leke oss ut i den store verden, eller velge andre temaer som bakgrunn, Halloween nærmer seg jo. Dette verktøyet kan vi f.eks bruke på FN- dagen. Da kan vi ta bilder med barnegruppen, og late som vi har vært på tur ut i forskjellige land i løpet av dagen. Noen ganger har vi "reist med fly" til fadderbarna barnehagen har. Men aldri har vi tatt noen bilder "derfra". Kanskje det blir litt dokumentering derfra i år? 🙂

    Jeg legger ved en link til en nettside hvor det er trygt å låne bildene. Vi må alltid oppgi hvor de kommer fra, men her er hvertfall opphavsretten riktig. Du kan fritt bruke bildene som du vil.

    https://martinjohannessen.blogspot.com/2019/09/10-nettsteder-med-bilder-du-kan-bruke.html

    https://www.pexels.com/nb-no/

    "Ved å trekke fram episoder fra hverdagen i barnehagen kan nye teorier skapes. Oppmerksomheten kan rettes mot sider ved hverdagen som                                              tidligere har kommet i skyggen" (Kolle, Løkken & Sandvik, 2015, s. 23).

     

    Her først kommer mitt orginalbilde:



    Så kommer bakgrunnsbildet:

    Bilde av Karolina Grabowska fra Pexels 

    Her er min aller første bilde manipulering:



     

    Mvh DigitaleLine- nå følte jeg det navnet passet inn.

     

  • Is America Back?

    Is America Back?

    AreaS - Publisert den oktober 13, 2021 av fro

    It has been a couple of hard weeks for President Joe Biden. Even before the astonishing collapse of the American supported government in Afghanistan, his approval rating among American voters had slipped below 50% for the first time since he became President in January. This marked the end of the “honeymoon” period of his administration – a period in which Americans traditionally give a new president their support to see what he or she can do. The swift victory of the Taliban and the chaos that followed brought this period to a brutal end. In the first months of his presidency Biden had famously proclaimed to the world that “America is back!” on the world stage. But America’s swift and chaotic retreat from Kabul have led some commentators to ask if America hasn’t rather “Turned its back” on the world, rather than returned to it.

    This article will concentrate on three of the great challenges Biden faced when he took office in January – taming the COVID epidemic, getting America’s economy up and running, and re-establishing America’s leading role in the world community. It will then briefly look to the future.

    Taming COVID

    When Joe Biden came to power his first priority was to get COVID under control. He promised to get 100 million American vaccinated in his first 100 days in office. He met that goal in only 58 days and went on to vaccinate 200 million before that same deadline Then he set goal of getting 70% of all American’s vaccinated with at least one dose of a vaccine by the 4th of July, America’s national holiday.

    And that proved to be too much.

    The campaign faltered and stalled because of widespread skepticism of vaccination among Americans. In part, this was because of misinformation spread through the social media. But it also mirrored the deep-seated political division in the US between the Republicans and the Democrats. COVID had become “politicized” during the Trump years. At heart lay an inbuilt skepticism of “experts” and “science” among many Republicans (See graph below). This skepticism was reflected on the ground. Where the Republicans were strongest – in the South and West of the country – numbers of vaccinated were lowest. In the Northeast, Midwest and West Coast where Democrats were strongest, numbers were highest.



    Source : https://news.gallup.com/poll/352397/democratic-republican-confidence-science-diverges.aspx?utm_source=alert&utm_medium=email&utm_content=morelink&utm_campaign=syndication

    Eventually Biden did reach his goal of getting 70% of the population vaccinated in early August. Meanwhile, however, the new Delta variant of COVID had begun to spread quickly through the unvaccinated population of the South and West, causing a surge in infections and deaths. Although the vaccination program has picked up speed again, the difference in numbers between Republicans and Democrats and between different regions of the country continues, undermining the containment of COVID nationally. (1)

    Getting America Back on Track

    Like countries all over the world, COVID dealt a devastating blow to the American economy in 2020. Although the Trump administration passed several large relief bills, it was too little, too late in the view of many Democrats. They wanted major government spending like that found during the New Deal. That is why Biden’s campaign slogan had been “Build Back Better!” He wanted to spend up to $2 trillion rebuilding much of America’s crumbling infrastructure of roads, bridges, ports and railways.

    That would be an enormous stimulus for the economy, creating hundreds of thousands of jobs. But he needed the cooperation of the Republicans to get the money. The election of 2020 had split the Senate 50/50 between the two parties, giving the Democrats the slimmest possible majority, using Vice President Kamala Harris’ one vote in case of a deadlock. For the infrastructure bill to pass the Senate Biden needed at least a 2/3s majority (in practice 67 of 100 votes). That meant gaining the support of 17 Republican Senators. In the poisonous and divided atmosphere of Washington, it did not seem likely that Biden would have much luck.

    But Biden had spent decades as a Senator himself and knew the system well. Much to the surprise of his critics, he announced in June he had gotten the support of the necessary 17 Republican Senators for a $1.2 trillion infrastructure bill. In part, this was because the program was very popular among Americans in general and the Republicans did not want to be left behind. But it was also a testament to the persuasive power of Biden. He had promised to try to bring Republicans and Democrats together to find “bipartisan” solutions to Americans problems and this seemed to be a successful example of just that.

    But Biden is not out of the woods yet. As this is written, the Senate’s infrastructure bill has been sent on to House of Representatives where it will undoubtedly be changed before it is sent back to the Senate to be passed once more (both the House and the Senate must agree on major bills before they are sent on to the President to be signed into law. This leaves room for lots more pushing and shoving.

    It has been said that politics is “the art of the possible.” (2)  It still remains to be seen what is possible for Biden in today’s divided Washington.

    The Forever War

    Within his first months in power, Biden reversed many of the foreign policies of his predecessor, Donald Trump. He stopped the US from pulling out of the World Health Organization. He rejoined the Paris climate change agreement. He reestablished close relation with his NATO allies. He rallied the forces of democracy around the world to stand up to the growing power of autocratic governments, particularly in Russia and China. This is what he meant with “America is back!”

    But there was one Trump policy that he did not reverse – ending America’s war in Afghanistan. Trump had made an agreement with the Taliban to withdraw US troops by May 1, 2021. Biden decided to honor that agreement, changing the deadline to the symbolic date of September 11, 2021. That date would mark the end of 20 years of continuous warfare – the longest war in American history, the “The Forever War.” Despite two decades of effort, $2 trillion dollars and more than 2500 American casualties (not to speak of the more than 100.000 Afghan casualties), it had proved impossible to crush the Taliban or create a strong pro-Western government in Kabul. The American public had grown tired of this never-ending effort. 70% favored getting out of Afghanistan. (3) That was why they had supported Trump’s agreement and that is why Biden decided to honor it.

    Defeat and debacle  

    But having an agreement and actually putting it into practice proved to be two very different things. Instead of an orderly withdrawal, when NATO troops started to leave in August the Taliban quickly overran the country. This created chaos. Tens of thousands of Afghan civilians who had worked with America and its NATO allies rushed to get out. Pictures of desperate Afghanis storming the airport in Kabul and clinging to American airplanes as they took off flashed around the world. The defeat of America and its allies in Afghanistan was swift, humiliating and complete. It sent shock waves around the world.

    For many Europeans, it confirmed what former Norwegian Prime Minister Gro Harlem Brundland had said years before – they could “no longer take for granted that they can trust the U.S., even on basic things.” (4)  German Chancellor Angela Merkel remarked that, “This is a particularly bitter development. Bitter, dramatic and terrible.” (5) Within the EU, there were renewed calls for a separate military force to make it less dependent on America in the future. Meanwhile, as one American commentator put it, “China and Russia are having a field day saying: This is your partner?” This was not the image of America Biden had been hoping for with the words, “America is back.” (6)

    The impact was serious at home, as well.  Fully 69% felt Biden had failed to handle the  withdrawal successfully. The Republicans were particularly critical, with 82% saying they strongly disapproved of him. (7)  Biden’s general approval rating among Americans fell from just under 50% in early August to only 43% by early September. His disapproval rate rose to 51%. (8)

    Looking ahead

    As noted, it is not unusual for a president to lose support after the first “honeymoon” period. But the drop in support for Biden over the past weeks has been severe. It remains to be seen if this will have long-term effects. That will depend on a number of factors.

    Will the COVID cases go on increasing? If so, what measures will he have to take to handle the situation and how popular (or unpopular) will they be?

    Will Democrats and Republicans in the Senate continue to support his infrastructure bill (much less his more expensive plans)? One Democratic Senator has already hinted that he will not vote for anything that costly. (9)

    Most importantly, what will happen in Afghanistan? If the country reverts to the brutal and repressive dictatorship the Taliban imposed in the 1990s, Afghanistan may haunt Biden for the rest of his four years in office. The worst case would be if the country again became a breeding ground for terrorist attacks worldwide. Both Biden’s and America’s international reputation hang in the balance.

    At home, it is now a little over one year before the next “mid-term” election is held. All of the seats in the House of Representatives and one third of the seats Senate will be up for grabs (see Access to English: Social Studies, Congress – legislative powers, pp. 186-187). If the Democrats lose a majority in either chamber, it will give the Republicans the power to block most of Biden’s plans for the following two years, greatly weakening his presidency.

    Therefore, Biden needs to quickly repair the damage to himself and the Democratic Party caused by Afghanistan. He has come out swinging, strongly defending his decision to withdraw from the war in a speech on August 31;

    “I was not going to extend this forever war,..I simply do not believe that the safety and security of America is enhanced by continuing to deploy thousands of American troops and spending billions of dollars a year in Afghanistan…I give you my word: With all of my heart, I believe this is the right decision, a wise decision, and the best decision for America.” (10)

    The American people will have one year to make up their minds if they agree with him. Meanwhile the rest of the world will watch developments in Afghanistan anxiously.

    NOTES ON SOURCES


    1. “The US has reached Biden's July 4 goal to vaccinate 70% of adults — about a month late,” August 2, 2021
      https://edition.cnn.com/us/live-news/coronavirus-pandemic-vaccine-updates-08-02-21/h_dd5447ed2fbe61869b93df78e85bbcc5


    2.  “Politics is the art of the possible, the attainable — the art of the next best.” – Otto von Bismarck

    https://www.goodreads.com/quotes/424187-politics-is-the-art-of-the-possible-the-attainable

    3. “US Public Supports Withdrawal From Afghanistan,” August 9, 2021

    https://www.thechicagocouncil.org/commentary-and-analysis/blogs/us-public-supports-withdrawal-afghanistan

    4.  “America is Back – but for How Long?” June 14, 2021

    https://www.foreignaffairs.com/articles/world/2021-06-14/america-back-how-long

    5/6. “Biden promised allies 'America is back.' Chaotic Afghanistan withdrawal is making them fear it's still 'America First.'” August 19, 2021

    https://edition.cnn.com/2021/08/18/politics/america-is-back-joe-biden-afghanistan/index.html

    7. “Majority of U.S. public favors Afghanistan troop withdrawal; Biden criticized for his handling of situation,” August 31, 2021

    https://www.pewresearch.org/fact-tank/2021/08/31/majority-of-u-s-public-favors-afghanistan-troop-withdrawal-biden-criticized-for-his-handling-of-situation/

    8. “This poll number will send Democrats into a panic,” September 2, 2021

    https://edition.cnn.com/2021/09/02/politics/biden-approval-midterms-democrats/index.html

    9.  “Joe Manchin voted to advance the $3.5 trillion budget bill — now he says Democrats should press pause,” September 2, 2021

    https://www.cnbc.com/2021/09/02/joe-manchin-opposes-3point5-trillion-biden-democratic-spending-bill.html

    10. “Remarks by President Biden on the End of the War in Afghanistan,” August 31, 2021

    https://www.whitehouse.gov/briefing-room/speeches-remarks/2021/08/31/remarks-by-president-biden-on-the-end-of-the-war-in-afghanistan/

    This article is written by AreaS member Robert Lewis Mikkelsen and was published by Cappelen Damm Updates in September 2021.

  • AreaS-seminar: Hvilket Tyskland etter forbundsdagsvalget?

    AreaS-seminar: Hvilket Tyskland etter forbundsdagsvalget?

    AreaS - Publisert den oktober 13, 2021 av fro

    Kansler Angela Merkel takker for seg etter 16 år ved makten. Hvilket Tyskland etterlater hun seg og hvilket land får vi etter forbundsdagsvalget som ble holdt 26. september 2021? Forskergruppen ved HiØ AreaS tar imot Kai Hanno Schwind for å diskutere veien videre for Europas og EUs  sentralmakt. Kai er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.

    Han leder Kristianias forskergruppe kunstfag og er bl.a. medprogramleder for podkasten "Tyskerne."

    Sted: HiØs bibliotek ved Remmen
    Tid: 27. oktober 2021, kl. 11.30-12.30

  • Bildemanipulering

    Bildemanipulering

    Digitale praksiser i barnehagen - Publisert den 12. oktober 2021 av karis

     





     



    Etter mye frem og tilbake var oppgaven gjort. Jeg valgte å bruke bilde av hunden min istedenfor meg selv, siden det var lettere å finne et bilde av ham enn av meg. Jeg brukte nettstedet http://remove.bg

    I barnehagen kunne vi brukt denne måten å manipulert bilder på til å få mange gøyale bilder. I arbeidet med tema årstider, kunne vi satt inn bilder med barn i sommertøy på et typisk vinterbilde. Hva slag tanker har barna om det at de er kledd i sommertøy ute i snøen.  Eller med akebrett og vintertøy på en grønn gressbakke.

    Bilder: Kari Svang

     

  • Foreldremøte

    Foreldremøte

    - Publisert den 10. oktober 2021 av stinehol

    VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

    Jeg har i forkant av foreldremøte sendt ut en agenda til foreldrene. Agendaen inneholder noen spørsmål det er ønskelig at foreldrene har reflektert over før møte.

    Barn i dag er født inn i den digitalisert verden. Norge er et av de mest digitaliserte samfunnene i verden. (Bølgan 2018 s. 20)

    Jeg ønsker å dele en opplevelse jeg hadde for over 8 år siden.

    <<I en barnehage jeg jobbet i tidligere hadde vi installert en stasjonær pc. Denne kunne blant annet brukes til spill. Første gang jeg jeg hadde med meg en liten gruppe for å bruke datamaskinen er det et barn som går bort til skjermen og begynner å sveipe med pekefinger på skjermen.>>

    Vi ønsker på dette møte at dere foreldre skal ha en dialog dere imellom angående bruken av digitale verktøy. Det er ikke noe fasitsvar her. Dere skal sammen komme frem til en ny forståelse av dette teamet. (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020 s. 179)

    Som en innledning til teamet på dette møte skal vi se en video. Ta med dere de punktene som blir nevnt i videoen med dere videre.

    Luciafeiring on Vimeo

    Hva er digital dømmekraft?

    Dømmekraft er å forstå hvordan kunnskap og ferdigheter kan anvendes i nye situasjoner som oppstår, for å utføre en god handling. Når dømmekraft utøves i den digitale verden, kaller vi det digital dømmekraft. Å utøve god digital dømmekraft er enkelt sagt å handle smart og godt på nett. (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020 s.24)

    Foreldrene blir delt inn i mindre grupper. Hensikten med mindre grupper er at alle skal få sagt noe i diskusjonen. De ansatte sitter på hver sin gruppe og tar notater av det som blir sagt. Personalet kan også være til hjelp for å stille hjelpespørsmål der det trengs. Personalet kan være den som gir oppsummering i plenum på slutten av møte.

    Mykid er den kommunikasjons plattformen vi bruker gjennom dagen. Her legger vi ut bilder av barna og skriver litt om hva dagen har inneholdt.

    Spørsmål:

    -Ser dere på bildene sammen med barna og har samtaler rundt det dere ser på bildene?

    Det er en god mulighet til språkstimulering og repetisjon for barnet.

    -Hva ønsker dere skal dokumenteres?

    - Tenker dere godt igjennom bilder dere deler av barnet deres på internett?

    Jeg ønsker å lese en praksisfortelling for dere. Denne fortellingen er fra studiet jeg studerer: Digital kompetanse i barnehagen.

    Se på Alban!

    Alban på 1 år har lært seg å gå, uten å holde seg på trilla!  

    Hurra! Alban har øvd og øvd, med og uten trilla. Se så god han har blitt til å gå. 

    Dette er teksten som følger en kort videosnutt, hvor pedagogisk leder har filmet Alban som klarer å ta sine første skritt i barnehagen.
    Filmen er lagt ut via barnehage-appen, det er kun foreldre/foresatte fra denne ene avdelingen som har tilgang det den. 


    På slutten av dagen ved hentesituasjon, tar en av de andre foreldrene kontakt med en av de ansatte fra avdelingen. Og sier i fra at dem ønsker ikke at deres barn skal bli «publisert» når det lærer seg å gå.
    Dette er noe vi selv har lyst til å glede oss over, og vil ikke at de andre foreldre/foresatte skal se det før oss. Fordi vi begge har jobber hvor vi ikke har mulighet til å sjekke barnehage-appen.   [av Sandra Elise Sekkouri]


    /hiof.instructure.com/courses/5458/pages/3-dot-3-tema-3-digital-etikk?module_item_id=116189

     Spørsmål:

    -Hva tenker du om det som blir publisert om Alban?

    Vil du at avdelingen skal dele slike øyeblikk med alle foresatte på avdelingen?

    -Hva er greit å dele på internettet?

    - Hvordan kan vi innhente samtykke fra de minste barna når det gjelder bildedeling?

    Rammeplan for barnehagen sier dette om digital praksis:

    Personalet skal utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern. (Kunnskapsdepartementet, 2017. s.45)


    • Hvordan synes du dette punktet fra rammeplanen kommer frem på avdelingen?


     

    Hensikten med dette foreldremøte og temaet vi har snakket om er å starte en bevisstgjøring hos dere foreldre. Vi ønsker videre ved neste foreldremøte og repetere hva vi snakket om i dag, og snakke mer om bruken av bilder i hverdagen. Gå i mer detaljer rundt etikken i bruken av billedtagning.

     

    Kilder:

    /hiof.instructure.com/courses/5458/pages/3-dot-3-tema-3-digital-etikk?module_item_id=116189

    Du bestemmer – lær om personvern, nettvett og kildekritikk

    Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

    Leonora Onarheim Bergsjø, Margareth Eilifsen, Kjellaug Tonheim Tønnesen, Leif Gunnar Vestbøstad Vik. (2020) Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole.

    Oslo: Universitetsforlaget

  • Digitaletisk refleksjon

    Digitaletisk refleksjon

    - Publisert den 10. oktober 2021 av elinmol

    Ukene går fort og jeg er nå godt i gang med modul 3 i studiet som heter "Digital dømmekraft og digitalt medborgerskap". I denne modulen skal jeg skrive et blogg-innlegg der jeg planlegger et foreldremøte hvor temaet er: Hvordan vi i samarbeid med foreldrene kan synliggjøre barnehagens bevissthet rundt et digitaletisk dilemma. Digital etikk er et komplekst begrep som det er vanskelig å komme frem til et konkret fasit svar på (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik, 2020). Hensikten med dette foreldremøtet er å synliggjøre barnehagens bevissthet rundt tematikken digital etikk samt løfte kompleksiteten i det.

    I følge Store norske leksikon er etikkens formål å studere hvordan man bør handle, og å forstå begrepene vi bruker når vi evaluerer handlinger, personer som handler og utfall av handlinger (snl.no/etikk). For lærerprofesjonen er det utarbeidet en etisk plattform som vi som jobber i barnehagen er forpliktet til å følge. Plattformen tydeliggjør lærerens etiske ansvar ovenfor barna, foreldre, kollegaer og barnehagen (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik, 2020). Web adressen til denne, hvis du ønsker å lese mer om den, finner du her : https://www2.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_297x460%20(3).pdf


    Hvordan vil jeg organisere dette foreldremøte og hvilke refleksjoner har jeg tatt for innholdet?

    På bakgrunn av det som står i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver om at: "Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier", og det som står om foreldresamarbeid at: "Barnehagen blant annet skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter" (Rammeplan, 2017). Sett i sammen med at fremtiden er digital og at teknologien er kommet for å bli (Bølgan, 2018), ville jeg ønsket å invitere til et foreldremøte der temaet var "Digitaletisk refleksjon". Jeg ville stilt spørsmål til hvordan vi i barnehagen skal jobbe med digitale verktøy, hvordan vi kan utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler etisk forståelse til digitale medier. Dette hadde jeg gjort fordi: "For å forstå hvordan vi kan utvikle digital dømmekraft må vi forstå hvordan digitale medier fungerer" (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020).

    Det finnes mange modeller for å utøve et godt foreldresamarbeid, og i dette tilfellet ville jeg valgt dialogkafe som et pedagogisk verktøy for foreldremøtet. Jeg ønsker å bruke dialogkafe fordi man kan, i følge Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik, gjennom dialog utvikle felles dømmekraft blant barnehagepersonellet og foreldre. På et foreldremøte der målet er å få frem ulike perspektiver på sammensatte problemstillinger eller etiske dilemmaer, mener jeg at denne formen ville passe, fordi studier viser at det ved dialogkafe oppleves ufarlig å sitte der og fremme ulike perspektiver når det ikke finnes en fasit på hva som er rett og galt (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020).

    Jeg ville benyttet meg av modellen "Tre typer fokuspunkter i digital etikk" (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik s. 194, 2020) der  foreldrene ville fått utlevert noen refleksjonsspørsmål. I denne modellen er det spørsmål om hva teknologien gjør og hvordan den fungerer? Det er også spørsmål om hvordan digitale medier påvirker livet vårt, og særlig livet til barn og unge? Hvordan var det annerledes før, og hvordan er det nå? Og om hvordan vi kan bruke teknologien slik at den kan bidra til det gode liv?

    Av erfaring ser jeg for meg at vi ikke ville kommet igjennom alle fokuspunktene i digital etikk på bare et foreldre møte. Dette kommer selvfølgelig an på hvor stor foreldregruppen i barnehagen er og hvor lang varighet vi ønsker å ha på møtet. Jeg kunne tenke meg å heller bruke kortere tid og dele møtet inn i tre deler der vi bla. hadde reflektert rundt en av fokuspunktene på hvert møte.

    Det er vanskelig å skrive noe videre om hvor langt vi kom, hvordan møtet gikk eller hva vi kom frem til, fordi dette bare er et planlagt møte. Men jeg ønsker å utfylle litt med teorien og det som Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik skriver om at digital etikk er et stort og sammensatt tema i en enorm utvikling. Det er komplekst og det vil være delte meninger for hva som er godt, og hva som gjør handlinger gode. Ingen vet hvordan den digitale verdenen ser ut om 5-10 år eller hvordan vi skal forberede oss og barna på dette. Det vi vet er at den digitale  dømmekraften er viktig, men også vanskelig. Å utøve digital dømmekraft innbefatter både kunnskap, ferdigheter og å forstå hvordan disse kan anvendes i konkrete situasjoner. Mens kunnskapen kan læres, må ferdighetene hele tiden utvikles (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020).                                                                                                    Digital dømmekraft stiller høye krav som er mye å kreve av barn og unge. Vi voksne må derfor hjelpe og støtte dem, være kritiske og gode rollemodeller (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik 2020). Ved å ha slike gode møtearenaer med foreldre, bruke dialog, bruke begrepsavklaring og få frem ulike synspunkt ved refleksjon mener jeg er et grunnlag for å synliggjøre barnehagens bevissthet rundt et digitaletisk dilemma.

    Referanser:

    Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T. & Vik, L. G. V. 2020.Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget

    Bølgan, Bauer Nina. 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

    https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

    https://www2.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_297x460%20(3).pdf

    snl.no/etikk

  • Tid for foreldremøte

    Tid for foreldremøte

    DigitaleLine - Publisert den 9. oktober 2021 av linemv

    Jeg vil starte denne bloggen med en praksisfortelling;

    Se på Alban!

    Alban på 1 år har lært seg å gå, uten å holde seg på trilla!  

    Hurra! Alban har øvd og øvd, med og uten trilla. Se så god han har blitt til å gå. 

    Dette er teksten som følger en kort videosnutt, hvor pedagogisk leder har filmet Alban som klarer å ta sine første skritt i barnehagen.
    Filmen er lagt ut via barnehage-appen, det er kun foreldre/foresatte fra denne ene avdelingen som har tilgang det den. 


    På slutten av dagen ved hente situasjon, tar en av de andre foreldrene kontakt med en av de ansatte fra avdelingen. Og sier i fra at dem ønsker ikke at deres barn skal bli «publisert» når det lærer seg å gå.
    Dette er noe vi selv har lyst til å glede oss over, og vil ikke at de andre foreldre/foresatte skal se det før oss. Fordi vi begge har jobber hvor vi ikke har mulighet til å sjekke barnehage-appen.   


    [av Sandra Elise Sekkouri] 

     

    Ved å lese denne praksis fortellingen er jeg sikker på at alle som jobber i barnehage kan kjenne igjen noe av sin praksis gjennom denne fortellingen. Vi som jobber i barnehage vil det beste for barna, og vil at foreldre skal føle seg sett og hørt, og inkludere de i så mye som mulig av barnehagedagen til barna deres. Ofte gjør vi ting helt uten å tenke, andre ganger gjør vi ting som vi har tenkt på og nøye begrunnet. Noen ganger trenger vi rett og slett å stoppe opp litt å granske praksisen vår fra en ny vinkel. Som profesjonsutøver å være forpliktet til barneloven og rammeplan er på mange måter en form for anvendtetikk. Vi har en måte å jobbe ut ifra og er pålagt en rolle ut ifra det samfunnet ønsker å danne til, eller forbli som det er.

     

    Denne gangen har jeg tenkt å invitere til foreldremøte, og her skal vi ta opp tema rundt bruken av teknologi og utvikling, eller muligheten den gir oss.


    • Hva kan et godt liv i en digitalisert verden være?


     

    «Digitale verktøy og medier skaper nye etiske utfordringer som personalet må ta på alvor» (Bølgan,2018, s. 128). Utfordringene er knyttet opp til lover og regler, tillatelser fra hjemmet og skal utarbeides i et nært samarbeid med barna og barns familier. Mange etiske refleksjoner og former for å danne vår vei. Derfor vil jeg invitere til en kveld med det som tema og vi kan sammen løfte frem ulike perspektiver. Kritikk er også viktig, og en god måte å løfte praksis til å bli levende og utfordre oss i barnehagen til å bli det beste vi kan for den barnegruppen vi har her og nå.

     

    I møte med barn, dokumentasjon som bilder eller videoer, oppstår det møter som krever ulike verktøy. Vi må tenke ut ifra plikter, følelser, konsekvenser og formål. Som rammeplanene sier: «Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.»(KD,2017) Samtidig som de skal få utforske og undre seg aktivt sammen med personalet.

     

    I løpet av personalmøtet blir det et aktivt diskusjons forum hvor vi kan legge til rette for gruppesamarbeid. Hvis vi tar utgangspunkt i praksisfortellingen. Jeg vil at foreldrene skal få frem ulike etiske perspektiv. Det kan være fint å utdype hva de ulike etiske perspektivene er så det blir et mer folkelig språk på tilbakemeldingen. Hva er normativetikk? Hva er metaetikk? Hvordan kan du knytte verdiene dere ser i denne praksis fortellingen inn i det? Hva med tid, her og nå, eller i fremtiden?

    Personalet kan være aktive med i gruppene og bidra med barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens plikter og mål. I foreldregruppen er det mange ulike og viktige poeng, moralske verdier kan på mange måter knyttes opp mot kulturen, vi har alle vår kultur bag, fra hjemmet vi vokser opp i, skolekrets og venner, og den kan formes gjennom hele livet. Med moralen mener jeg her hvordan den påvirkes av hva vi syns er riktig, og hva vi føler er rett å gjøre. Det finnes ikke en sannhet, men sannheter basert ut ifra kultur bagen vår.

     

    Foreldremøte kvelden er viktig her for å skape en tilhørighet imellom foreldregruppen og personalgruppen, og en bevissthet rundt hva det digitale gjør med og for oss. Og hva som er akseptert.

     

    Teknologien kan fremme det mest sensitive, og sprer seg på liten tid på internettet. Det som er kommet på nettet er vanskelig å fjerne, for man mister kontroll på hvem som screenshoter, sender videre etc. Så vi som voksne legger igjen digitale spor fra barna som selv ikke har vokst opp enda, i en større og uutforsket verden. Det er et stor ansvar, og noe vi alle bør være bevisste på og ha et forhold til når man har ansvar for barn, både som forelder og som personale.

     

     

     

     

    Referanse:

    https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/arbeidsmater/digital-praksis/

     

    Bølgan, N. B. (2017) Digital praksis i barnehagen.

    Modul 3 (Canvas via Hiof)

     

     

     

     

     

  • Bilderedigering 2

    Bilderedigering 2

    Digital praksis i barnehage - Publisert den 9. oktober 2021 av agustakk

    Her har jeg valgt å sette sammen tre forskjellige bilder til en collage. Jeg brukte bilderedigerings programet photo filter 11. Jeg har brukt speilvendt effekt på bilde og i tillegg har jeg brukt filter: artistik med undertittel colored pencil level 13.

     

     

     

     

    Dette er originalene:

     



    Kilder

    https://photofiltre.en.softonic.com/download

  • Bildemanipulering

    Bildemanipulering

    Digital praksis i barnehage - Publisert den 9. oktober 2021 av agustakk

    Dette var en artig oppgave som vi lett kan bruke inn i barnehagen. Her kan vi lett vise barna hvordan de kan vandre fra nåtid til alle andre steder tid og rom med enkelte tastetrykk.  Nettsiden remove gjorde egentlig all jobben for deg.

    Med tema insekter kunne vi blant annet tatt bilder av småkryp, for så å legge inn et bilde av barna med insektene. Jeg valgte og la meg selv få lov til i vandre i verdensrommet.

     

     



    Kilder:

    Bilde av Miriam Espacio fra Pexels

     

     

  • Nye tanker om bilder

    Nye tanker om bilder

    Digitale praksiser i barnehagen - Publisert den 9. oktober 2021 av karis

    Så lang i dette studiet så har jeg fått en del nye tanker om arbeidet jeg gjør i barnehagen når det kommer til arbeidet med digitale verktøy og bilder. Jeg er på ingen måte motstander av den digitale verden vi omgir oss med. Jeg ser at den digitale utviklingen har kommet for å bli, men jeg sliter med å tilegne meg ny kunnskap og ferdigheter med alle disse digitale verktøy som følger med. Hodet vil bare ikke ta det inn. Det har så langt vært greit å jobbe på småbarnsavdeling og kun bruke digitale verktøy til å ta bilder, se på brannbiler på youtube osv. Mye konsumering og lite produksjon på den digitale fronten her for barna med andre ord.

    Men noe vi gjør mye av på liten avdeling er å ta bilder av barna og vi ta en del bilder i løpet av barnehageåret. I vår barnehage er det ikke lov å legge ut ansiktsbilder av barna på nett. Men hos oss på småbarnsavdeling tar vi masse ansiktsbilder av barna i ulike aktiviteter. Vi tar  blant annet bilder og sender til foreldre den første tiden barna går i barnehagen. Vi vet at mammahjerter og pappahjerter har det litt vanskelig den første tiden. Så tanken bak er å berolige foreldrene om at det går bra, når det gjør det. Men nå sitter jeg igjen med tanker om at er det greit egentlig? Jeg har jo ikke spurt barna om lov til å ta bildet. Men hvordan spør man et lite barn på 1 år om det er greit?

    Jeg kan jo forsvare det med at jeg gjør bruk av min digitale dømmekraft med tanke på å gjøre godt for både foreldre og barn. «Dømmekraft er å forstå hvordan kunnskap og ferdigheter kan anvendes i nye sitasjoner som oppstår, for å utøve en god handling. Når dømmekraft utøves i den digitale verden, kaller vi det digital dømmekraft. Å utøve digital dømmekraft er enkelt sagt å handle smart og godt på nett.» (Bergsjø kapitel 2.1)

    De fleste bildene blir lagret på pc-en frem til barna slutter i barnehagen. Underveis lager jeg bilde-collage som settes inn i barnas permer, disse får de med seg hjem når de slutter i barnehagen. Men igjen, barna er lite med i denne prosessen, den er veldig voksenstyrt. Men noe av dette kunne jeg jo ventet med til barna ble større, f.eks siste året i barnehagen så kan barna selv være med på å velge ut hvilke bilder til de vil ha med i permen sin. Da kan barna selv velge ut og bestemme og de lærer seg å bruke digitale verktøy sammen med en voksen.  Som vi kan lese i rammeplanen for barnehagen så skal jo vi som er personalet:


    • legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer

    • utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.


    Men jeg tenker at da må vi også begrense antall bilder vi tar, hvis ikke blir det et hav av bilder å forholde seg til. Og det er vel egentlig greit tenker jeg nå.

    Når jeg ser hva de gjør på stor avdeling i barnehagen vår der tar de bilder av ulike aktiviteter i barnegruppa, det er bilder uten ansikter kun med hender og den aktiviteten de holder på med. De to pedagogene som arbeider der, er knallgode på dette. Så tenker jeg at vi på liten avdeling også skulle lagt oss på den linjen. Det er kanskje dit vi også kommer etter hvert. Bare ikke i dag eller neste uke, jeg trenger nok litt tid på å snu om litt i tankegangen min litt først. Og ikke minst få mer kunnskap om digitale verktøy.

     

    Kilder:

    Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T., Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Universitetsforlaget

    Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet

     

     

     

     

  • Refleksjonsnotat- Digital kompetanse

    Refleksjonsnotat- Digital kompetanse

    - Publisert den 9. oktober 2021 av stinehol

    Refleksjonsnotat digital dømmekraft

    Starten på dette studiet har virkelig satt i gang mange prosesser og refleksjoner over eget arbeid med digitale verktøy. Og ikke minst så mye nytt og spennende som har lagret seg på min egen harddisk. Det er hele tiden teori og egen praksis som surrer i hodet. Spørsmål som hvordan skal jeg formidle alt dette til mine kollegaer og hvordan formidle god digital dømmekraft til barna på avdelingen? Rammeplanen sier at personalet skal utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern. (Kunnskapsdepartementet, 2017. s.45)

    Jeg vil dele en hendelse som er utenfor arbeidsplassen. Men som jeg føler er relevant innen nettopp teamet digital dømmekraft.

    Jeg var på skogtur med noen venner. Det var flott natur og jeg tok flere bilder av vennene mine med tillatelse til å ta bilder. Senere på kvelden spurte jeg om jeg kunne dele bilder av oss på Instagram. En svarer:<< Ja selvfølgelig! Hvorfor spør du om det?>> En annen sier<<: Åja du spør fordi du studerer sånn digitale greier.>> Hvordan var min digitale dømmekraft før jeg startet på studie? Jeg er en som sjeldent deler bilder på sosiale medier, så dette fikk meg til å undre. Denne hendelsen vil jeg ta med meg tilbake til avdelingen og starte en reflektere over hvordan er ferdighetene til mine kollegaer? Jeg ønsker å introdusere Hubert og Stuart Dreyfus 5-trinnsmodell. (Bergsjø,Eilifsen, Tønnensen og Vik, 2020. s.26-27) for mine kollegaer. Modellen gir en forståelse av hvordan ferdigheter innen digital dømmekraft utvikles.

    Jeg har ikke mye erfaring med bruk av digitale verktøy i barnehagen. Bruken har stort sett gått i og ta bilder som skal deles med foreldrene via en app. Nå har spørsmålene som hvordan bruker foreldrene bildet vi deler? Ser de på bildene sammen med barna og har samtaler rundt det de ser? Hvordan kan avdeling bruke bilder i hverdagen sammen med barna? Da jeg reflektere over dette for meg selv tenkte jeg på hva, hvorfor og hvordan? Tenker man godt igjennom hva slags bilder som legges ut? Hvorfor man vil legge ut bilder? Og tenker man over hvordan legger man frem bilder med tekst til? I språkarbeid med de yngste barna har jeg også brukt NRK super. Da har jeg vist serien minibarna. I denne bruken blir barna konsumenter av mediebruk. (Bergsjø,Eilifsen, Tønnensen og Vik, 2020. s.57)

    Alle disse spørsmålene skal jeg ta med meg på et avdelingsmøte. Målet er at vi sammen kommer frem til en felles bruk og forståelse av hvordan vi vil utføre god digital dømmekraft på vår avdeling.

     

     

    Kilder:

    Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

    Leonora Onarheim Bergsjø,Margareth Eilifsen,Kjellaug Tonheim Tønnesen, Leif Gunnar Vestbøstad Vik. (2020) Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole.

    Oslo: Universitetsforlaget

  • Givende jobb med 2009-kidsa

    Givende jobb med 2009-kidsa

    - Publisert den 8. oktober 2021 av studentassistent

    Som for de aller fleste gikk ikke pandemimånedene noe spesielt bra for meg. Det hele startet jo med lockdown den 12. mars, og bare en uke etter det, ble jeg for første av mange ganger permittert fra jobben jeg hadde ved siden av studiene. Første gangen var så å si lik for alle. Alt stengte, samfunnet falt bort fra sin vanlige hverdag og alle og enhver isolerte seg som aldri før. Jeg begynte å jobbe igjen på sommeren, men det tok ikke lange tiden før alt raste igjen.

    I januar ble jeg permittert. Dette varte i en måned og i februar begynte jeg på jobb enda en gang. Gleden varte ikke lenge for i mars ble jeg for tredje gang permittert. Denne gangen gjorde det rett og slett vondt i sjela. Nesten et helt år med usikkerhet gjør noe med en. Jeg begynte sakte, men sikkert å se på litt andre alternativer for hva jeg kunne fylle dagene med. Hvis jeg skal si meg ærlig, var det ikke enkelt å følge med på de digitale forelesningene så studiene var for det aller meste selvdrevne. Og når jeg sier selvdrevne mener jeg studering på alle mulige, rare tider på døgnet.

    Portrettbilde av Dea Sadiku

    Til vanlig er jeg opptatt av å ha en full hverdag med mye å gjøre og det å ikke ha muligheten til det lenger var verre enn alt annet. En dag mens jeg snakket med mamma, diskuterte jeg bekymringene mine. Hva jeg var redd for og det må sies var mye. Jeg følte ikke lenger at noe jeg gjorde var givende nok. Mamma nevnte med det at de trenger vikarer på skolen hun jobber på. Og det traff meg. Mamma hadde jo vært på jobb nesten hele tiden gjennom pandemien. Hun foreslo da at jeg skulle dra innom skolen og snakke med ledelsen der, om det var behov for noe.

    Jeg dro innom og tok en prat med avdelingssjefen for mellomtrinnet. At jeg endte opp der var jo litt tilfeldig fra min side, men det viste seg å være stort behov for noen der. Både som assistent i klasserommene og vikarer generelt. Lærere spesielt har under hele pandemien vært utsatt for smitte på daglig basis og kanskje mest av alt for smitte som er vanskelig å spore. Jeg endte opp med å få så å si fast arbeidstid på 6. trinn, altså 2009-kidsa som de likte å si.

    De første dagene med barn som ikke kjenner til deg, går litt sakte. Noen var skeptiske til en ny voksenfigur i klasserommet, mens andre likte det bedre. Generelt var elevene tilbakeholdne. Som tiden gikk, ble jeg bedre og bedre likt. Elevene åpnet seg opp til meg og så på meg som en del av hverdagen deres i klasserommet. Med tanke på at jeg var litt yngre enn de fleste lærerne deres turte de også å si litt mer til meg enn vanlig. Jeg ble litt som storesøsterfiguren i rommet. En de kunne komme til for å få hjelp, snakke med og uttrykke seg til som skjønte litt mer av hva de slet med. Dagene ble fort fylt med latter og moro. Elevene mente jeg var gøy å få undervisning fra, og skal jeg være dønn ærlig elsket jeg det. Barna hørte jo etter på samme måte som jeg hørte på dem. Og sånn dannet vi en god kommunikasjonslinje mellom oss. Jeg gledet meg rett og slett til å komme på jobb fordi elevene jeg hadde var så gode og kollegaene mine også var veldig mottakelige.

    Etter hvert som tiden gikk, fikk jeg også til å være med på utviklingen av flere av elevene jeg hadde ansvaret for. Blant annet fikk jeg en av elevene mine som virkelig ikke var glad i å skrive historiefortelling, til å skrive en kort historie under skriveøkten deres. Før dagen var omme fikk jeg ikke lest hele, han som skrev var usedvanlig gira for å få den tilbake. Siste skoledag kom brått og denne dagen fikk også elevene historiene sine tilbake. Elevene jeg hadde hjulpet var kjempeglade for tilbakemeldingene de hadde fått, men spesielt han jeg hjalp litt ekstra. Han ville vise tilbakemeldingen til moren sin så den fikk jeg ikke røre. Historien derimot, den skulle jeg få i gave. Jeg fikk ikke lov til å lese den før dagen var omme så det venta jeg med, men da jeg fikk lese den var det rett og slett jeg som var helten i historien til eleven min. Kort sagt hadde han skrevet en historie inspirert av Marvel, men byttet ut karakterene med kompisene sine og lagt meg inn som egen helt. Superhelten Dea med andre ord. Det gjorde stort inntrykk på meg at han hadde sett på meg som helten i hverdagen sin og arket med historien har jeg faktisk i pc-dekselet mitt hver dag.

    Siste skoledag var også en litt lei dag for elevene for de visste ikke om jeg fikk være med dem til neste år. Jeg hadde dessverre ikke et godt nok svar å gi dem heller, men jeg forsikret dem om at hvis jeg ikke fikk tiden til å jobbe like mye året som kom så ville jeg garantert komme på besøk. Jeg fikk en del klemmer, og sånn begynte sommerferien min, med følelsen av jeg hadde gjort hverdagen til en gjeng 12-åringer bedre, samtidig som de hadde gjort meg glad, optimistisk og til et bedre selv.

    I etterkant av ferien har jeg faktisk fått muligheten til å være vikar for de samme elevene jeg hadde i fjor. Og ikke for å overdrive, men barna løp ned bakken når de så meg komme. Hele klassen gikk i ring rundt meg og gledet seg allerede i skolegården til å begynne timen jeg skulle undervise de i.

     

    Skrevet av Dea Sadiku

  • Ubåtskandalen: et australsk Trafalgar?

    Ubåtskandalen: et australsk Trafalgar?

    DIXIT TACITUS - Publisert den 7. oktober 2021 av fro




     


    Australia skrotet 15. september brått en avtale fra 2016 inngått med Frankrike om å kjøpe 12 dieseldrevne ubåter av Attack-klassen mellom 2030 og 2040. Den ble avløst av en ny avtale inngått med USA og Storbritannia om leveransen av 12 atomdrevne ubåter. Avtalebruddet går langt utover et giganttap for franske Naval Group. Det kompliserer en langsiktig strategi om å styrke Frankrikes rolle i Det indopasifiske området – et uttrykk som ble brukt for første gang i 2007 av den japanske statsministeren Shinzo Abe -, som strekker seg fra Afrikas østkyst til øynasjonene i Stillehavet.


    To dimensjoner kan trekkes fram i ubåtskandalen. Den ene handler om hvordan bruddet skjedde og om hvilke reaksjoner som kom fra Paris. Den andre handler om hvilket handlingsrom franskmennene sitter igjen med etter dette.

    For franskmenn er avtalebruddet et surt eple å bite i. Franske medier beskrev hendelsen som en ydmykelse og et «australsk Trafalgar», og trakk også paralleller til Fashoda-krisen i Sør-Sudan i 1898. Franske myndigheter fikk beskjed om avtalebruddet kort tid før nyheten ble kunngjort 15. september av Joe Biden, Scott Morrison og Boris Johnson. De involverte partene holdt kortene tett til brystet i måneder.

    Kritikken mot president Macron og Castex-regjeringen går ut på at man har vært naiv overfor det som stod på spill. I september 1958 sendte de Gaulle – som nettopp hadde kommet tilbake til makten – et memorandum til Eisenhower og Macmillan, der han krevde en reform av NATO og foreslo et triumvirat hvor briter, amerikanere og franskmenn ville fordele seg imellom ansvaret for forsvaret at den frie verden. Forslaget møtte da en kald skulder, noe som førte til at Frankrike trakk seg gradvis ut av NATOs integrerte strukturer.

    Når britene, australierne og amerikanerne nå danner AUKUS, samtidig som Frankrike forsøkes vraket fra et område med strategisk betydning, puster det nytt liv i oppfatningen om at «angelsakserne» slår til igjen. Det skjer til tross for tiår med aktive bidrag til NATO-operasjoner og andre eksterne operasjoner sammen med amerikanerne og britene, og franskmennenes gjeninntreden i NATOs militære struktur i april 2009.

    Frankrike kalte straks hjem sine ambassadører i Canberra og Washington (men ikke London). En sint utenriksminister Le Drian anklagde Australia for bevisst å ha ført Frankrike bak lyset og kalte USAs oppførsel «en dolk i ryggen» fra en alliert. I et Frankrike som i 2019 kritiserte NATO for manglende strategisk dialog – ref. Macrons berømte tirade om at NATO var «hjernedød» –, kan NATO- og USA-skepsisen reaktiveres på kort varsel. Flere opposisjonsledere gikk ut for å si at Frankrike bør trekke seg ut av en allianse som har blitt mer irrelevant.

    At det radikale venstre og det radikale høyre går inn for dette vil ikke overraske noen (Jean-Luc Mélenchon for LFI, Fabien Roussel for PCF, Jordan Bardella for RN). Antiamerikanismen er en viktig markør av deres identitet. Men at en presidentkandidat og mulig president i 2022 som Xavier Bertrand også er villig til å revurdere Frankrikes forhold til NATO sier en del om irritasjonsnivået i Paris. Slike reaksjoner vekker en gammel frustrasjon over systematisk å bli holdt utenfor det gode engelsktalende selskapet når det virkelig gjelder, og en reell frykt for at Frankrike har blitt en annenrangsnasjon i det globale hierarkiet.

    Ingen oppførte seg irrasjonelt i denne saken. Det er logisk at Australia skifter ut en fjern alliert mot USAs nærhet og militære paraply for å sikre sine nærområder. Man kunne bare ha gjort det på en mer elegant måte. En følge av dette valget kan være et økt spenningsnivå med Kina, noe Australias tidligere statsminister Kevin Ruud påpekte i Le Monde.

    Sett fra et amerikansk perspektiv er det ikke ulogisk at Australia inngår i en USA-ledet regional containment av Kinas ekspansjon ved siden av andre land som India, Vietnam, Japan og Sør-Korea. Det er heller ikke så overraskende at franskmenn vil spille en rolle i et verdenshjørne hvor de har strategiske interesser i form av landterritorier (Réunion, Mayotte, fransk Polynesia, Wallis og Futuna, Ny-Caledonia, samt franske sørterritorier), eksklusive økonomiske soner som tilsvarer 9 millioner km2 og 1,5 million franske statsborgere.

    Derfor har det indopasifiske området fått stadig mer betydning for franskmenn de siste årene. Det ble gjort til en nasjonal prioritet av president Macron i mai 2018. Australia var i den forstand et viktig ledd i den nye satsingen og en avgjørende regional partner i forsøket på å få en bedre sikring av franske interesser og på å motarbeide et bipolært system dominert av USA og Kina. Nå må andre opsjoner vurderes.

    Australia-krisen er nå avblåst etter en telefonsamtale mellom Biden og Macron. Amerikanerne ba pent om unnskyldning, lovet at noe slikt ikke skulle gjentas og gikk med på flere bilaterale konsultasjoner med franskmenn i forkant av viktige beslutninger. Det koster lite. Det gjør også erkjennelsen om at et mer bærekraftig EU-forsvar kan styrke NATO og det transatlantiske samarbeidet så lenge spørsmålet om europeernes strategiske autonomi forblir tabubelagt i Europa.

    Å lege sår med australierne vil også ta tid, men er nødvendig i lys av felles interesser. For franskmenn representerer ubåtsaken uansett en realitetsorientering som neppe demper mistanken om at de anses som «juniorpartner». De står foran flere valgmuligheter. En av dem er fortsatt å prioritere en nasjonal strategi i det indopasifiske området med enda større vekt på støttespillere som India. De kan også «europeisere» sin indopasifiske agenda i større grad enn tidligere – slik de prøver å gjøre med terrorbekjempelsen i Mali-regionen –, for å redusere kostnadsnivået og øke gjennomslagskraften.

    Da må flere EU-land være med. Begge alternativene er krevende – men ikke umulige – veier å gå.


    Denne analysen er skrevet av Franck Orban og ble ble publisert på websiden til Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) 29. september 2021 og på websiden til Transit Magasin 1. oktober 2021.



  • Refleksjonsnotat

    Refleksjonsnotat

    Digital praksis i barnehage - Publisert den 6. oktober 2021 av agustakk


    Skjerm som arena for utvikling av lek


    Jeg har vært skeptisk til bruk av skjerm i barnehagen, min tanke har vært at barna for nok skjerm hjemme. Det å bruke skjerm i barnehage som konsumeringsverktøy har gjort meg skeptisk til all bruk av skjerm. Gjennom mange år har jeg unngått skjerm.  Og jeg har tenkt at vi i barnehagen har nok av andre pedagogiske verktøy vi kan bruke med barna som ikke er basert på skjerm.  De siste årene har mine arbeidskollegaer brukt digitale verktøy for å styrke sosiale bånd i barnegruppa. I dagens samfunn er det ikke kun en kanal barna ser sin barne-tv på. Det er mye å velge i og barna ser ikke på den sammen tv. Vi hadde problemer med at noen barn ikke hadde felles referansepunkter i leken de lekte. Her var det tydelig at noen ikke klarte å delta i leken fordi de ikke viste hva leken gikk ut på. Min kollega lagde felles lekearena med dinosaur toget, her fikk barna se episoder av dinosaurtoget, så fant min kollega fram tog banen og dinosaurene. Hun hadde et bevist valg i å la barna se på skjerm for å skape felles lek. I tillegg hadde hun et bevist valg å ha tilstedeværende voksne både når barna så på skjerm og i leken.

    I løpet av årene har min skepsis og holdninger endret seg. Inspirasjonen fra min medarbeider hvor vi ser på resursene vi har i de digitale verktøyene har ført meg på andre tanker.  Jeg syns begrepet digital medborgerskap setter bruket av verktøyene i et godt perspektiv. Her i studie er det definert som

    «trygg og positiv bruk av digital teknologi (skape, dele, sosialisere, undersøke, leke, kommunisere og lære), ansvarlig deltakelse (kunnskap, verdier, holdninger) i digitale samfunn på alle nivåer, og å kunne bruke digitale medier til livslang læring og til å forsvare menneskeverdet (Frau-Meigs et al., 2017, s. 14-15, oversatt av Leonora Bergsjø).»

    Ord sier mye om innhold, og jeg føler at digital medborgerskap sier mye om hvilke holdninger jeg ønsker å ha om digitale verktøy.  Her trekkes det fram viktigheten til vår plass i samfunnet. Hos oss er det barnehagen som er det samfunnet barnet skal føle en tilhørighet til. De skal føle seg verdsett og sett. Ved at vi bruker digitale plattformer riktig kan vi øke sjansen på å skape felles arenaer for barn. Når vi jobber aktivt med leken i vår hverdag må vi sørge for at barn for de samme forutsettingene for lek. Dette kan vi gjøre ved å bruke digitale plattformer. Rammeplanen for barnehagen sier:

    «Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap.» (Rammeplan for barnehagens innhold)

    Vi jobber aktivt med vennskap og sosialt felleskap i barnehagesamfunnet ved å gi barna de samme referansepunktene og ikke minst ved å ha god tilstedeværelse i all type aktivitet barna driver med.

    Kilder

    https://hiof.instructure.com/courses/5458/pages/3-dot-4-2-hva-er-digitalt-medborgerskap?module_item_id=116202

    https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/barnehagens-formal-og-innhold/vennskap-fellesskap/

  • Hei, verden!

    Hei, verden!

    Digital verden gjennom barn øynene - Publisert den 2. september 2021 av soniafk

    hei alle sammen, dette er første gangen jeg skriver en blogg, så jeg er veldig sikker på at det kommer til å bli tungt, men jeg håper jeg vil bli bedre på det de neste ukene, jeg heter sonia og har vært student i det siste 2 år, og dette er min fieat -kurs som jeg tar på norsk, så bare med meg hvis språket mitt ikke er prefekt, engelsk er mitt første -språk, men uansett kommer jeg til å like å dele reisen min med dere,

  • Foreldremøte i barnehagen

    Foreldremøte i barnehagen

    Digitale praksiser i barnehagen - Publisert den 5. oktober 2021 av karis

    Denne gangen skal jeg skrive et blogginnlegg hvor jeg planlegger et foreldremøte i barnehagen. Tema for kvelden er digital dømmekraft.
    Selve foreldremøte vil jeg organisere på følgende måte:
    Jeg innleder med å snakke litt om tema og kommer med en liten praksisforteling.
    Deretter er det tid for refleksjon i grupper med ca. 4- 5 foreldre i hver gruppe.
    Til slutt samles vi igjen og avslutter med å dele fra hva gruppene har kommet frem til.

    Gjennomføringen av foreldremøte
    Når det kommer til innholdet i selve møtet så ser jeg for meg at det er viktig å starte med hva digital etikk er. Kort forklare begrepet etikk som handler om hva som er rett å gjøre og hva som er galt. Hva som er godt og hva som er ondt. Digital etikk kan vi forklare som hva som er godt og hva som er ondt i en verden hvor digitale medier har stor innflytelse i livene våre. I dagens samfunn er det å kunne navigere riktig i den digitale verden viktig. For å kunne navigere riktig trenger vi å inneha digital dømmekraft.
    «Dømmekraft er å forstå hvordan kunnskap og ferdigheter kan anvendes i nye situasjoner som oppstår, for å utøve en god handling. Når dømmekraft utøves i den digitale verden, kaller vi det digital dømmekraft. Å utøve digital dømmekraft er enkelt sagt å handle smart og godt på nett.» Bergsjø
    Jeg tenker at det er viktig med litt begrepsavklaringer av ord man hører, men kanskje ikke tenke over hva de egentlig innebærer. Etikk og dømmekraft er ord som vi kan knytte opp til den digitale verden ved å bruke ord som digital etikk og digital dømmekraft.
    Videre tar jeg frem praksisfortellingen om Alban.

    Se på Alban!
    Alban på 1 år har lært seg å gå, uten å holde seg på trilla!
    Hurra! Alban har øvd og øvd, med og uten trilla. Se så god han har blitt til å gå.
    Dette er teksten som følger en kort videosnutt, hvor pedagogisk leder har filmet Alban som klarer å ta sine første skritt i barnehagen.
    Filmen er lagt ut via barnehage-appen, det er kun foreldre/foresatte fra denne ene avdelingen som har tilgang det den.
    På slutten av dagen ved hentesituasjon, tar en av de andre foreldrene kontakt med en av de ansatte fra avdelingen. Og sier i fra at dem ønsker ikke at deres barn skal bli «publisert» når det lærer seg å gå.
    Dette er noe vi selv har lyst til å glede oss over, og vil ikke at de andre foreldre/foresatte skal se det før oss. Fordi vi begge har jobber hvor vi ikke har mulighet til å sjekke barnehage-appen.
    [av Sandra Elise Sekkouri]

    Jeg velger å bruke denne praksisfortellingen for å vise hva hvilke typer dilemmaer vi som jobber i barnehage kan møte. Det er så lett å tenke at dette er en koselig fortelling om lille Alban og den kan vi dele. For noen foreldre er det greit at vi deler, men ikke for alle, som dette andre foreldreparet så tydelig sa ifra om. Rammeplanen har dette å si om foreldresamarbeidet: «På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter.»
    Men hvem har spurt Alban om han synes det er greit at alle skal se hans første skritt? I rammeplanen kan vi lese videre: «Personalet skal utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern»
    Det er ikke meningen at barna skal utøve digital dømmekraft, men at de skal få en begynnende forståelse for hva det innebærer.
    Det er ikke bare barnehagen som skal utøve digital dømmekraft, foreldrene skal også utøve digital dømmekraft hjemme. Men det er nok ikke alle foreldre som er seg beviste akkurat det. Derfor tenker jeg at det er viktig å snakke om dette for å bevisstgjøre foreldrene.

    Refleksjoner til gruppearbeidet:
    • Hva tenker dere etter å ha hørt praksisfortellingen?
    • Hva tenker dere at barnehagen skal gjøre?
    • Hva med barnets samtykke?
    • Hvordan tenker dere at vi skal innhente samtykke fra de minste barna?

    Foreldrene får refleksjonsspørsmål til å arbeide med i gruppene. Det er ikke alle som ønsker å snakke foran alle, og ved å dele inn i grupper er det flere som kan få komme til ordet. Det er greit for oss å høre tilbakemeldingene fra gruppene. Kanskje kommer det opp noen nye tanker som vi ikke har tenkt tidligere. Eller tanker som foreldrene har, men som vi ikke vet at de sitter inne med. Samtidig vil foreldrene også gjøre seg noen tanker ved å sette ord på og dele de tankene de får når de arbeider med tema.

    Veien videre
    Jeg ser for meg at det videre arbeidet med digital dømmekraft fortsetter som temaer på neste foreldremøter. Og ikke minst i hverdagen vår i barnehagen. At vi begrunner hva vi gjør og hvorfor vi gjør det i månedsbrevene våre som vi sende ut til foreldrene. Dette for å skape en bevissthet hos foreldrene om dette teamet.
    Jeg tenker at vi kan bygge videre på temaet med å snakke om hvilke konsekvenser kan det ha for barna at vi sender ut bilder/filmer som alle kan se. På for eksempel Facebook, Instagram osv. Barnehagen vår har regler for hva vi får lov å legge ut av bilder, ikke vise ansikter osv. På neste foreldremøte kan vi sette søkelyset på hvorfor barnehagen har denne regelen og øke foreldrenes bevissthet rundt dette med egen bildebruk av barn på nett.

     

    Kilder:
    Bergsjø, Leonora Onarheim ( 2020) Barn og unges digitale dømmekraft

    Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet

    Sekkouri, Sandra Elise: https://hiof.instructure.com/courses/5458/pages/3-dot-3-tema-3-digital-etikk?module_item_id=116189

  • Foreldremøte om digital dømmekraft

    Foreldremøte om digital dømmekraft

    Digital praksis i barnehage - Publisert den 4. oktober 2021 av agustakk

    Bilde av Junior Teixeira fra PexelsForeldremøte:


    På dette foreldremøtet velger jeg å bruke refleksjon som et virkemiddel for å få i gang en samtale rundt et tema vi er svært opptatt av. Her har jeg valgt både å bruke praksis fortellinger, videoer, noen av våre tanker rundt bruk av digitale plattformer, og mye av det vi har lært så langt på dette studie. Tanken er at vi får styrket foreldresamarbeidet og at vi få høre hva foreldrene tenker om akkurat dette tema.  Sånn ville jeg har lagt det fram:



    I år ønsker vi å ha fokus på digital dømmekraft. Teknologien er med oss hvor en vi går og vi må ruste våre barn så de kan møte teknologien på den beste mulig måte. Hva gjør vi får at barn våre skal være klare til å møte teknologien?

    I dag vil vi fremme noen tanker og videoer, det er lagt opp til at dere får reflekter sammen om det vi legger fram. Når vi skal reflekter ønsker vi at det gjøres etter IGP prinsippet (individ, gruppe, plenum) Her skal man først tenke selv, så får hver medlem i gruppa rom til å si sine tanker uten forstyrring far de andre. Når alle har fått lagt fram sine tanker er det rom for diskusjon før det tas i plenum. Hensikten er å få alles stemmer fram. En person ta tiden og en er videvakt som passer på at tema holdes og at ingen blir forstyret. Tiden fordeles: 1 minutt til å tenke selv, 1 ½ minutt til hver å legge fram sine tanker i gruppa, så tar vi noen tankene i plenum. Tema er «digital dømmekraft».

    Den digitale verden er en del av vårt samfunn og vi må hjelpe barna våre med å bruke teknologien på den beste måten. Vi i barnehagen er pliktet til å introdusere barna for digitale verktøy og hjelpe de å se hva digital dømmekraft er. For at vi skal kunne gjøre dette må vi også introdusere barna for hvilke rettigheter de har når det gjeller digitale verktøy.

    Refleksjon (IGP):

    Hvilke rettigheter tenker dere barna har?

     

    Hva er så digital dømmekraft?


    «Dømmekraft er å forstå hvordan kunnskap og ferdigheter kan anvendes i nye situasjoner som oppstår, for å utøve en god handling.

    Å utøve digital dømmekraft er enkelt sagt å handle smart og godt på nett.» (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik, 2020, s.24)

    Altså handler digital dømmekraft om hva vi gjør i ulike situasjoner på nett. Det som ofte preger vårt handlingsmønster, er hva vi har lært. Vis ingen har snakket med barna om at de har en reel råderett over, som hva som blir lagt ut av de på nett, vil de ikke vite at de kan si nei. Her er det vår oppgave å gi barna kunnskap nok så de kan ta de riktige valgene. Vi tenker at det er viktig å trekke inn etikken her. De etiske normene er i alle samfunn. De er satt inn i lovverk og normene våre bære stort preg av etikken, et eksempel er «den gyllene regel»

    (Den gylne regel er et allment etisk prinsipp som også er kjent som gjensidighetsregelen. Ideen går ut på at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet. Den gylne regel kan uttrykkes i både negativ (du skal ikke) og positiv (du skal) versjon.) (det store norske leksikon)

    Denne etiske regelen må vi ha i tanken når vi jobber med digital dømmekraft. På lik linje som alt annet trenger vi å tenke gjennom hva vil legger ut på internettet for alle å se. Ting vi voksne syns er nydelig kan andre misbruke og barnet som vi legger bilder ut av har ikke evnen eller muligheten til å si at de ikke ønsker dette. Her må vi voksne være moralens vokter for barnet og klare å tenke for de. Hva hadde vi selv tenkt vis dette hadde blitt lagt ut av oss. Jeg vil trekke fram en praksisfrotelling hentet fra studiet vi går på:

    Se på Alban!

    Alban på 1 år har lært seg å gå, uten å holde seg på trilla!  Hurra! Alban har øvd og øvd, med og uten trilla. Se så god han har blitt til å gå. 

    Dette er teksten som følger en kort videosnutt, hvor pedagogisk leder har filmet Alban som klarer å ta sine første skritt i barnehagen.
    Filmen er lagt ut via barnehage-appen, det er kun foreldre/foresatte fra denne ene avdelingen som har tilgang det den. 


    På slutten av dagen ved hentesituasjon, tar en av de andre foreldrene kontakt med en av de ansatte fra avdelingen. Og sier i fra at dem ønsker ikke at deres barn skal bli «publisert» når det lærer seg å gå.
    Dette er noe vi selv har lyst til å glede oss over, og vil ikke at de andre foreldre/foresatte skal se det før oss. Fordi vi begge har jobber hvor vi ikke har mulighet til å sjekke barnehage-appen. 


     

    Refleksjoner (IGP)

    Hva tenker dere om denne praksis fortellingen?

    Hva ville dere at barnehagen skulle ha gjort?

    Hvilke utfordringer bringer nettopp denne fortellingen fram?

     

    I vår barnehage har vi strenge regler om hva vi kan legge ut og vi tenker nøye gjennom hvert bilde vi tar og hva vi skal bruke det til. Vi har nå så vit begynt den lange veien i å lære barna om digital dømmekraft. Vi spørre barna om vi får lov å ta bilde av de selv om vi aldri legger ut ansiktsbilder. Vi har hatt dette som tema i samling hvor vi har snakket med barna om hva vi bruker bildene til og at de alltid har lov til å si nei vis de ikke ønsker å bli tatt bilde av. Og ikke minst at de kan be oss slette et bilde de ikke liker.

    https://dubestemmer.no/yngre-barn/bilder-av-barn/

    Refleksjon: (IGP)

    Hvilke tanker gjør dere om dette rundt fotografering i barnehagen?

     

    Det å tenke kritisk er viktig, men viktigheten av å se hva digitale verktøy kan gi oss av fordeler er også uhyre viktig. Vi vet at digitale plattformer kan være til hjelp og støtte i leken. Ved at vi bruker digitale plattformer i barnehagen kan vi være med på å danne felles referansepunkter i lek der barna kan leke ut det de har sett og drevet med på våre digitale verktøy. Vi kan bruke de som en støtt for å styrke samhold og ikke minst lære barn hvordan vi kan bruke og være kritiske det det vi ser og lærer. Vi ønsker avslutningsvis å vise dere en siste video

    https://www.youtube.com/watch?v=ym1Umb_mreQ&ab_channel=JordanTwins

    Refleksjon: (IGP)

    Hvilke tanker har dere etter at dere ser denne videoen?

     

     

    Kilder

    L.O. Bergsjø, M. Eilifsen, K. T. Tønnesen og L. G. Vik (2020) Barn og unges digitale dømmekraft, Verdiløft i barnehage og skole. Oslo: universitetsforlaget

    https://dubestemmer.no/yngre-barn/bilder-av-barn/

    Bilde av Junior Teixeira fra Pexels

    https://snl.no/den_gylne_regel

    https://www.youtube.com/watch?v=ym1Umb_mreQ&ab_channel=JordanTwins

     

     

     

  • Bremsepanikk  

    Bremsepanikk  

    - Publisert den 1. oktober 2021 av studentassistent

    På grunn av Corona eller så pent det heter Covid -19, så har det vært «krise» hver sommer om hvorvidt vi får dratt til det store utlandet eller ikke. Mange av oss har slengt oss på det  som har blitt en trend, nemlig Norgesferie med bil. Selv om planen var å dra til Spania for å møte bestefaren til min samboer, skulle vi nå kaste oss på trenden. Vi begynte å planlegge  alt fra hvor vi skulle dra og hva vi skulle ha med oss. Noen dager før vi skulle reise, fikk jeg en forferdelig følelse av at noe skulle gå galt med bilen. Vi har kjøpt oss en liten brukt bil, Mitsubishi Colt, 2009 modell. En så gammel bil på tur, kommer aldri til å gå bra tenker jeg.



    Den nervøse klumpen jeg hadde i magen, får meg til å kjøre bilen opp til pappa. For hvem andre har peiling på bil og dingser enn han far. Når jeg forteller at jeg er kjempe engstelig for  bilen og bremsene, så svarer han på en tullete måte at han bare kan åpne panseret å si at alt  er i orden. Blikket jeg sendte til pappa da var ubeskrivelig. Etter mye mas fra min side, tar  han meg endelig seriøst. Pappa sjekker bilen mens jeg sitter og venter på kjøkkenet. Jeg ser  han kommer mot kjøkkenet med et grublende ansikt. Nå skjønte jeg at det var noe, og noe  dyrt. Det første han sier er «ikke for å ødelegge ferien, men …». Bremsene var så å si helt  slitt bort og det var alt for mye rust på bremseskivene. Pappa sier han fikser det, og det gjør  han. Dagen før vi reiser så forteller han at vi må være forsiktige med å bremse fordi vi ikke  fikk bytta den ene delen og at bremsen kan tydeligvis bli «slakk». Det at pappa sa det til meg  dagen før vi skulle kjøre over fjell og daler, hjalp ikke særlig med følelsen jeg hadde i meg.  Den tanken var alltid i bakhodet, men vi dro allikevel.  

    Ting hadde gått bra, men underveis er det som jeg hører nye lyder fra bilen. Jeg fikk aldri  slappet av ordentlig. Jeg var konstant redd opp bakker og nedover. Neste stopp var Lom og  det var her klumpen i magen satte seg for min del. Som andre bil turister bruker da enten  GPS eller kart, vi bruker da Google maps på telefonen. Når vi kjører nedover fjellet som for  forresten er ganske bratt, vil da google få oss til å kjøre til høyre ned på en grusvei. Ned  fjellet. De andre bilene bak meg kjører rett frem mens jeg skriker til samboeren min «Hva i  alle dager er dette for en forbanna vei!!!!». Pulsen går fra hvilepuls til å være på løpetrening  i sittende stilling. Alt min samboer sier er at det er google som viser veien. Veien er  kjempebratt, kun plass til en bil og sving hver 100 meter. Rett ved siste sving, var det siste  bakke ned. Den bakken kommer jeg aldri til å glemme. Jeg ser ikke veien foran bilen. Alt jeg  kunne se var den nydelig turkise elven som går til Lom. Jeg stopper bilen. Hvordan skal vi  komme oss ned. Jeg fikk panikk og fryser til, for bak hodet er det pappas stemme som går på  repeat «vær forsiktig med å bremse», «slakk», «varme bremser». Samboeren min sitter helt  stille, han tørr ikke å si noe. Jeg er rimelig sikker han tenker det samme som meg. Vi kommer  til å dø i det fine turkise vannet. Tårene triller nedover skinnet mitt, samtidig som jeg trekker  til meg all luft jeg kan få inn og holder pusten. Tar bilen i første gir, drar ned håndbrekket og  slepper opp. Jeg skriker ned bakken og samboeren holder seg for øra. Det føltes som jeg  kjørte i 110km/t ned, men i realiteten kjørte jeg i 5 km/t. Det kom som et sjokk for meg at vi  klarte å komme ned, men samtidig en slags rar mestrings følelse. Jeg overlevde. Vi overlevde  turen.  

    Så et lite tips fra meg til deg er aldri stol 100% på apper. Det kan skje feil, det kan være at det  fører deg på skumle veier du aldri ville kjørt. Ta alltid med kart for sikkerhet skyld. En liten  ting til, for deg som krisetenker som meg husk det ordner seg til slutt. Uansett om du har en  gammel bil eller ei.

     

    Skrevet av Marianne Stavrum Myrvold

  • Fraråder skjermtid for de aller minste

    Fraråder skjermtid for de aller minste

    Digitale praksiser i barnehagen - Publisert den 29. september 2021 av karis

    Etter å ha lest artikkelen til Peter Strøm  «Fraråder skjermtid for de aller minste: -Det høres litt strengt ut», vil jeg her komme med et motsvar.  Artikkelen tar for seg Helsedirektoratets anbefalinger, hvordan foreldre og helsepersonell som arbeider tett på familiene ser på dette med digital skjermbruk.

    Peter Strøm skriver i artikkelen at på bakgrunn av at WHO ønsker mer fokus på skjermtid og stillesitting kommer Helsedirektoratet med nye anbefalinger for fysisk aktivitet. De anbefaler at barn under 2 år ikke bør ha noe skjermtid i det hele tatt og at barn mellom 2 og 4 år ikke har mer enn en time om dagen.

    Vi som arbeider med barn skal forholde oss til rammeplanen for barnehagen og da blir dette utfordrende i forhold til helsedirektoratet og deres anbefalinger.  Skal barna vente med å bli presentert for digitale verktøy frem til de er 3 år? Barnehagene skal forholde seg til rammeplanen for barnehager og her er hva den sier om digitale praksiser i barnehagen:

    «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.» 

    I barnehagene brukes digitale verktøy som det de er, verktøy. Jeg vil hente frem et sitat fra Bølgan 2018: «I dag trenger barn også å lære at de kan bruke digitale verktøy og medier til å skape, produsere, informere og kommunisere.» Det er nettopp dette det står i rammeplanen at barnehagene skal gjøre. Noe jeg vil tørre å påstå at de fleste barnehager er gode på. Vi bruker digitale verktøy sammen med barna, vi lar de ikke sitte alene foran en skjerm og underholde seg selv. 

    Vi kan videre lese hva Hilde Schjenken Jensen mener, at mobilen i noen tilfeller har erstattet det normale samspillet mellom foreldre og barn, blant annet ved at de bruker mobiltelefon som avledning istedenfor fysisk trøst. Det er trist å lese. Med tanke på hvor viktig det sosiale samspillet mellom voksne og barn er. Foreldrene lærer barna feil bruk av digitale verktøy, men dette er fordi de ikke vet bedre. Men hvem skal bevisstgjøre foreldrene på riktig bruk av digitale verktøy?

    I barnehagen arbeider vi mot at barna skal bli produsenter og ikke konsumenter. Barn skal være aktivt deltagende i bruken av digitale verktøy. Bare se på hva Malin Nilsen skriver i sin bok om barn om samspill:

    «Det er tydelig at yngre barn setter stor pris på at voksne viser interesse for hva de gjør med nettbrett, og at de verdsetter muligheten for samhandling som oppstår i slike situasjoner. Det faktum at de de yngste barna ofte vil at de voksne skal delta i de digitale aktivitetene deres, gir lærere gode muligheter til å inngå i støttende samspill med barn.»

    Jeg forstår foreldrene i artikkelen som synes det høres litt strengt ut og at det kan bli vanskelig å gjennomføre. Men det handler om å gi foreldrene informasjon og kunnskap om riktig bruk. og hvem skal gjøre det?

    Det er fint at helsedirektoratet kommer med sine anbefalinger. Ja, jeg er ening i  at det er viktig at vi er i fysisk aktivitet. Men vi lever i et samfunn hvor det digitale har blitt en stor del av våre liv, det er viktig å forstå at dette har kommet for å bli. Vi må lære barna, og foreldrene, å omgås den digitaliserte verden på en riktig og god måte. Gi barna det verktøyet de trenger for å kunne bruke de digitale verktøyene men også å bli en kritisk bruker av det.

    For å sitere  Bølgan 2018 fra hennes bok : "Å være en kritisk og reflektert bruker av digital teknologi er viktig kompetanse i dagens digitaliserte og medialiserte samfunn."

    Hva om helsedirektoratet satte i gang en kampanje rettet mot foreldre hvor de informere og bevisstgjøre om bruken av det digitale og ikke bare komme med anbefalinger.

     

    Kilder:

    Bølgan, Nina Bauer (2018) Digital praksis i barnehagen. Fagbokforlaget

    Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet

    Nilsen, Malin (2018), Barnehagens yngste barn. Fagbokforlaget

    Strøm, Peter (2021)  Fraråder skjermtid for de aller minste - Det høres litt strengt ut. https://www.nrk.no/nordland/nye-rad-for-fysisk-aktivitet-fra-helsedirektoratet-anbefaler-ikke-skjermtid-for-barn.-1.15500939

     

  • Teknologi et pedagogisk verktøy

    Teknologi et pedagogisk verktøy

    Digital praksis i barnehage - Publisert den 26. september 2021 av agustakk

    Teknologi et pedagogisk verktøy


    Her under vil jeg se på utfordringene vi står overfor med barn som bruker mye tid alene på skjermen.  Artikkelen «Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling» viser til at alenetid på skjerm kan bidrar til vanskeligheter med å lese andres følelser. Jeg vil trekke fram argumenter for hva vi som pedagoger kan gjør for å forhindre denne utviklingen i barnehagen.


    Hva gjør det så med oss at vi tilbringer så mye tid foran skjermen?


    Vi vet alle at tiden vi tilbringer foran skjerm bare øker og at vi ikke helt vet langtids konsekvensen av dette. Barna i dag vokser opp i en helt annen type verden enn den den vi vokste opp i. Vi må være beviste på hvordan vi bruker skjermen som et pedagogisk verktøy i barnehagen.

    Samfunnet vårt har gjennomgått en teknologisk utvikling som mangler sidestykke i historien. Teknologien preger samfunnet vårt, den er overalt, grenseløs og uunngåelig. (Bølgan 2018 s.20)

    Teknologien er overalt og vi må finne en måte å gå hånd i hånd med den. Vi må finne ut hvilke fordeler teknologien gir oss, og lære oss å bruke den til god utvikling hos barnas. I artikkelen «Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling» trekker de fram studier som er gjort på 1000 barn med to års mellomrom, da barna var 4, 6 og 8 år.

    – Hovedproblemet er trolig at tid brukt foran skjermer er tid tapt for sosial interaksjon, forteller Skalická.(Direkte sitat fra artikkel)

    Det kommer fram i artikkelen at barna tilbringer mye alene tid foran skjermen, de får tv på romt og skjerm blir brukt som «barnevakt». Ved å ha mye tid alene foran skjermen lærer barna ikke å lese andres følelser. Vi lærer mye ved å oppleve og være med andre. Den type sosialisering er avgjørende for at barn skal kunne lære seg å få medfølelse med andre. Barn i småbarns alderen lærer å forstå andres følelser ved å samtale med og speile de rundt seg. Ved at den voksne forklare med enkle ord og nonverbalt språk lærer barna å forstå sine og andres følelser. For å forhindre at barn får negative effekt i emosjonsforståelse sin trenger de at voksne er med de når de er på skjermen. Når skjermer skal brukes som et pedagogisk verktøy i barnehagen er det viktig at det er voksne med god tilstedeværelse. Her skal de voksne både hjelpe og snakke med barna om hva de ser og hva de opplever på skjermen. De voksen må kunne lese barnas ønsker og nonverbale språk. M Nilsen trekker fram viktigheten nettopp om den gode tilstedeværende voksne når de bruker digitale verktøy

    Direkte støttende samspill fokuserer på samhandling som foregår ansikt til ansikt, eksempelvis når en lærer og et barn sitter sammen ved et nettbrett og interagerer med hverandre og med teknologien. Det er en form for støtte som ikke bare utføres gjennom verbalt språk, men også gjennom gester, blikk, berøring og gjennom at læreren ganske enkelt befinner seg fysisk nær og slik utøver en emosjonell støtte for barnet (Plowman & Stephen, 2007). (Nilsen 2018 s. 6)

    Her trekker hun frem viktigheten av hvordan vi kan støtte barna i deres forståelse av det som foregår. Ved å ha tilstedeværende voksne i lek med digitale verktøy kan man snakke med barna om hva som skjer på skjermen og hjelpe de til å bearbeide det de opplever. Med denne tilstedeværelsen vil vi kunne hjelpe barna med å sette ord på det de ikke forstår. Samtale som pedagogene har med barnet vil blant annet være med på å styrke barns evne til å lese andres følelser.

    Den teknologiske utviklingen


    Rammeplan ser:

    Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. 

    Vi er forpliktet til å bruke digitale verktøy med barna. Men vi er også forplikta til å finne ut hvordan vi kan gjøre det for det beste for barna. Pedagogikken skal være med oss hele veien. Med tett oppfølging og gode samtaler med barn er vi med på både å styrke barnet i møte med den nye teknologien og ikke mint veilede de når de leker med digitale verktøy.  Jeg har opplevd at lek med digitale verktøy ofte trekker flere barn sammen. Her ser jeg ofte at de hjelper hverandre og ikke minst har et godt samspill seg imellom. Det er viktig å huske at digitale verktøy skaper samhold, bygger opp selvfølelser, lærer barn turtaking og ikke minst lære barna å samarbeide. Min erfaring er at de bidrar til mye positivitet i barnegrupper. Jeg har også erfart at barn som ellers har problemer med å følge sosiale normer som å vente på tur kan mester dette bedre når vi benytter digitale verktøy.

    Kilder:

    Bølgan, Bauer Nina. 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

    Artikkel: "«Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling» https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963

    Nilsen, Malin. 2018. Barnehagens yngste barn. Bergen: Fagbokforlaget.

    Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.udir.no

  • Digital praksis

    Digital praksis

    - Publisert den 26. september 2021 av stinehol

     

    Jeg vil i dette blogg innlegget ta for meg artikkelen <<Høy skjermbruk kan hemmes barns utvikling>>

    Artikkelens forfatter er Hedda Stabell.

    Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling (forskning.no)

    Argumenter forfatteren bruker om barn som bruker mye skjerm kan få vansker med å forstå følelser, er at bruk av skjerm kan gi barn dårligere emosjonell forståelse. I artikkelen handler dette om bruken av skjerm på eget rom.

    Slik det kommer frem i artikkelen er at mer skjermtid hos et barn, gir mindre tid til å skape gode relasjoner med andre mennesker og at der blir lite sosial interaksjon for barnet.

    Skjermer bør ikke være en barnevakt blir brukt som et argument.

    Det kommer frem at det er forskjeller på hvordan jenter og gutter blir påvirket av høy grad av skjerm.tid. Hos jenter kan dette medføre at emosjonsforståelsen blir lavere.  Grunnet til dette kan være at jenter har mer behov for sosial interaksjon enn gutter.

    Ved gaming kom det frem at gutters emosjonsforståelse får en effekt, men dette gjaldt ikke blant jenter.

    Barn som sitter på eget rom med skjerm, bidrar til færre aktiviteter sammen med hele familien.

    Jeg vil se nærmere på argumentene det at barn får en dårligere emosjonell forståelse ved skjermbruk, skjermer bør ikke være barnevakt og at skjermbruk på eget rom er forbundet med færre familieaktiviteter.

    Teknologien den har kommet for å bli og den er stadig i forandring. Jeg mener at barn trenger voksne som er til stede i barns bruk av skjerm. Den voksende bær være lyttende for barn flest kan se ut til å mestre teknologien. Men allikevel trenger barn en som svarer på spørsmål som er støttende i barns utforskning innen det digitale. (Bølgen 2018) Den voksne viser interesse for hva barnet ser på. Dette kan bidra til gode samtaler, refleksjoner og tilrettelegging av emosjonsforståelsen. Det er viktig å nevne at digital teknologi skal ikke erstatte eller komme i tillegge til noe annet, men det skal være med på tilføre ny læring blant annet.  Som en støttende og veiledende voksen skal man huske på å utøve god digital dømmekraft. (Bølgen 2018).

    Ved å flytte skjermtiden ut av sitt eget rom og ut i et felles rom sammen med resten av familien. En skjerm kan by på mange aktiviteter sammen. Det finnes spill man kan spille sammen.  Det er hyggelig å sette av tid til å se en film sammen som en familie.

     

    Det er viktig å gi barn et godt grunnlag for bruk av digitale kompetanse. Det er barna selv som skal være produsenter av de digitale omgivelsene de befinner seg i.

     

     

    Kilder:

    Artikkel:  Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling (forskning.no)

    Bølgan,Bauer Nina 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

  • Tysk valgvake og det fransk-tyske samarbeidet i EU

    Tysk valgvake og det fransk-tyske samarbeidet i EU

    DIXIT TACITUS - Publisert den 26. september 2021 av fro

     

    Søndag 26. september ble jeg invitert av Atlanterhavskomiteen, Tankesmien Agenda og Willy Brandt-stiftelsen til å delta i en paneldebatt om Tysklands rolle i Europa og verden, og mer spesifikt om fremtiden til det tysk-franske samarbeidet i EU etter Bundestagsvalget i Tyskland og før presidentvalget i Frankrike neste år.




    PROGRAM


    16:00 - 16:05 - Introduksjon




    • Kate Hansen Bundt, generalsekretær, Den norske Atlanterhavskomité


    16:05 - 16:20 - Hvordan fungerer det tyske politiske system? «Tyskland for dummies»




    • Kate Hansen Bundt


    16:20 - 17:00 - Tysk innenrikspolitikk: kandidatene, dynamikken blant delstatene og fellestrekk med det norske valget?




    • Eirik Sætre, politisk rådgiver, Høyre

    • Astrid Sverresdotter Dypvik, journalist, historiker og forfatter

    • Halvor Finess Tretvoll, redaktør i Agenda Magasin og forlaget Res Publica


    17:00 - 17:15 - PAUSE


    17:15 - 17:30 - «Asparges med biff. Et kåseri om kultursjokk og tysk mat. Av og med Torgrim Eggen»




    • Torgrim Eggen, forfatter og journalist


    17:30 - 17:50 - Norsk-tyske relasjoner etter valgene




    • Michael Kern, Administrerende direktør, norsk-tysk handelskammer

    • Anniken Huitfeldt, leder av utenriks- og forsvarskomiteen


    17:50 - 18:15 - Quiz med Sverre Myrli og valgdagsmåling på storskjerm


    18:15 - 18:55 - Tysklands rolle i Europa og verden




    • Robin Allers, Førsteamanuensis, Institutt for Forsvarsstudier

    • Franck Orban, Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold

    • Kate Hansen Bundt


    18:55 - «Hochrechnung» med kommentar på link fra Tyskland




    • Johannes Schraps, medlem av Forbundsdagen, SPD

    • Kate Hansen Bundt



  • Motsvar til kritikere av skjermbruk

    Motsvar til kritikere av skjermbruk

    DigitaleLine - Publisert den 26. september 2021 av linemv

    Ser det man vil se.

     

    I teksten «Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling» argumenteres det mot mye bruk av skjermtid i barns oppvekst. Det ses i sammenheng med å forstyrre en av våre mest grunnleggende sosiale evner: forståelsen for egne og andres følelsen.

    Studie foretatt ved NTNUs institutt for psykologi peker på lavere utvikling av emosjonsforståelse. Som igjen kan ses i sammenheng med lavere sosial kompetanse og vanskeligheter med å tilpasse seg grupper og danne vennskap. Jeg skal i denne teksten formulere et motsvar til denne tekstens argumenter mot digital teknologi bruk av barn.

     

     

    På den ene siden skal ikke digital teknologi erstatte noe, og bli brukt som barnevakt.Barn og voksne, mennesker er sosiale vesener og trenger relasjoner, og være med hverandre. Ved skjermbruk hvor barn plasseres som passive mottaker vises det et snevert bruk.På den andre siden kan det ikke alene brukes som et og alene argument når man snakker om digital teknologi, i en studie som snakker om barns utvikling, eller underutvikling?

    Kanskje bør det snakkes mer om hvordan de digitale virkemidlene kan eller bør brukes?

    Det er et stort skille på privat bruk og barnehagens bruk av det digitale. Ifølge barnekonvensjonen har «Alle barn har rett til å lære å gi uttrykk for sine meninger», sett som å få og gi informasjon (Barnekonvensjonen art. 13). Med digitale virkemidler gis barna denne retten til å gi uttrykk, og de kan selv være med å opparbeide seg et kritisk blikk, og få innsikt i hvor informasjon kan hentes fra. Med synet på barn som medskaper og produsent, adresseres ansvaret tilbake til personalet og foreldre. Barn tar i bruk og lærer av teknologien. Det digital er med på å gi opplevelser som ellers ikke hadde vært mulige. Ta f.eks språket, hos de aller minste- det digital kan være en måte og uttrykke seg på sammen med trygge engasjerte voksne som sammen aktivt er med på skjermbruken. For barn med autismen har studier vist at det digitale gir muligheter som man tidligere ikke har hatt ved å stryke relasjoner både innad i familien, men også relasjoner mellom barn eller på skole.

    Læring ligger i det lystbetonte og leken kan ikke alene ses som noe analogt- det skjer også digitalt. Johannesen (2014) sier at lekens formål ligger aldri utenfor selve leken. Men som en bivirkning kan leken gi mange gode læringssituasjoner. I teksten skrives det at tid går tapt av sosiale interaksjoner, og at skjermen har skylden. Jeg vil argumenter for at det kan oppstå gode samhandlinger mellom primære omsorgspersoner og barn, hvor interaksjonene kan styrkes ved at de enes om noe felles, f.eks skjermen.

    Det er både kulturelt betinget og det digitale kan ses på som kreativt barne sentrert læring. Man kan samarbeide på flere og nye måter, det er visuelt og kan øke motivasjonen og nye tanke måter og samhandlings mønster.  I følge Bølgan (2018, s. 24) trenger barn å lære at de kan bruke digitale verktøy og medier til å skape, produsere, informere og kommunisere. Som pedogog i barnehage er vi etisk forpliktet til å arbeide på oppdrag fra stor samfunnet og i samarbeid med foreldrene. Vi må se hvilke muligheter og begrensninger digital teknologi i barnehagen har. Det er sammenheng mellom muligheter og begrensninger, og også de sosiale rammene rundt oss (Saljø, 2001). Vi skal jobbe med å utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna (KD, 2017, https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/fagomrader/natur-miljo-teknologi/)

    Knyttet til barnehagens formål står det at barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarn og barnegruppen (KD, 2017, s.19). Her kan det bo mange muligheter og utfordringer, også knyttet til digitale verktøy og medier. Ikke minst har barn ulike erfaringer de bringer med seg inn i barnehagen og de kan også skape en felles (leke-)kultur basert på disse erfaringene (modul 2)

     I lys av å utvide oppfattelsen av hva skjermtid kan inneholde, og overføre det til noe mer, noe vi gjør sammen. Kan det ses mye god pedagogikk gjennom og med digital teknologi. Jeg refererer til Bølgans blogg innlegg hvor hun sier vi må ha sunn skepsis og kritisk blikk og kunnskap om hvordan teknologien påvirker oss, og jobbe for å utforske hvordan teknologien kan berike og utvide barnehagens praksis.

     

     

    I følge Bølgan så er å bruke digitale verktøy og medier ikke et mål i seg selv og digital praksis dreier seg først og fremst om pedagogikk  (2018, s. 26-27). Det handler altså ikke om et enten skjerm eller ikke, men om hvordan vi bruker det. Hvilken plass lar vi digital teknologi i vår hverdags praksis. Jeg mener det handler om å la det få en plass, og sammen skape en verdi for hva det kan tilføre av muligheter sammen med barna. Hvis vi får til det, og kan vise foreldrene hva det digitale kan tilføre, er sjansen stor for at den private bruken av skjerm også kan utvikles til noe mer aktiv, og relasjons styrkende enn bare skjermtid.

     

     

     

     

    Kilder:

     

    https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963

     

    https://barnehageblogg.wordpress.com/2019/01/04/sa-far-vi-hape-noe-skjer/

    https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

     

    Teori fra Modul 2:

    Bølgan, 2018

    Saljø, 2001

    Barnekonvensjonen art. 13

  • Refleksjoner rundt podcast

    Refleksjoner rundt podcast

    DigitaleLine - Publisert den 26. september 2021 av linemv

    Refleksjoner rundt Podcast.

     

     

    Etter å ha lyttet til podcasten fra Ilabekken barnehage opptil flere ganger, har jeg gjort meg noen tanker rundt dette med digitale verktøy i barnehagen. De får det til å høres så «enkelt» ut, og jeg kjenner jeg er veldig nysgjerrig på hva vi kunne fått til i vår barnehagen.

     

    Pedagogikken og kritikernes plass var hovedfokus for hvordan de bruker digitale verktøy i Ilabekken barnehagen. De var veldig bevisste på at dette var verktøy de bruker med og for barna, og det er alltid fra barnets perspektiv. Personalet var med skapere for barns undring, utforskertrang og brukes som et supplement. Et verktøy som er med på å utvide den pedagogiske verktøykassen og kommer i tillegg til.

    Barna og personalet utvider det kjente og blir inspirert av digitale verktøy i denne barnehagen.

     

    Eksempler på digitale verktøy de bruker:


    • Undervannskamera

    • GoPro kamera

    • Digitalt mikroskop


    I tillegg hadde de en digital plattform hvor de kunne bearbeide eller se hva de har samlet på, her var det iphone eller ipad. Det brukes alltid på utforskende premisser.

     

    Gode kjennetegn på digital praksis er at personalet legger stor vekt på at det ikke er appene, eller verktøyene, altså det tekniske som er det viktige. Det er pedagogikken og didaktikken som er de viktigste verktøyene her. Rammeplanen sier nå SKAL, så som barnehage kan man ikke velge bort at personalet er med skapende sammen med barna. Barnehagen skal legge til rette for utforskende, lærende arenaer der barna er produsenter innen for digital praksis.

     

    Det der med tid, og rausheten for å prøve og sette i gang får meg til å se flere muligheter.

    Og bare egentlig bevisstgjøringen. Fordi tid er prioritering.

    Det ligger et hav av uprøvde muligheter der. Jeg har nok som flere, satt begrensninger for digitale verktøy i barnehagen, og jeg har heller ikke tenkt kreative tanker til å se mulighetene, eller har jeg ikke villet se mulighetene?

    Denne podcasten har inspirert meg til å prøve selv om jeg ikke er så teknisk av meg, og ta i bruk digitale verktøy. Neste gang vi er i skogen skal jeg ta med ipaden og det digitale mikroskopet vårt. Jeg må tørre og prøve de verktøyene vi allerede har.

    For vi gjør jo allerede alt det utforskende sammen med barna i hverdagen.

    Bare at vi kan tilføre noe mer, noe nytt. Plutselig dukker det opp flere muligheter, og barna kan gjøre det sammen med personalet, som igjen styrker relasjonene. Jeg har hatt flere tanker på hva vi kan gjøre, som for eksempel timelaps bilder av plantene vi har plantet, og utforske insekter og blader med digitalt mikroskop.

    Vi kan undersøke og utforske apper på Ipaden også.

    Jeg har nok tenkt at det er dumt hvis det går i stykker, og heller latt det digitale ligge. Vi har hatt stor skjerm med sang og dans, men det virket litt snevert nå som jeg ble inspirert med ideer. En annen ting jeg har kjent litt på, er bruken av skjermtid, jeg har tenkt at det er det nok av på andre arenaer. Istedenfor å se muligheter, har jeg sett begrensning.

     

    Et friskt pust var denne podcasten. Nå har jeg lyst å komme igang med mer digitale verktøy sammen med barna. Bruke det mer aktivt, slik at vi sammen kan produsere noe vi er spente og nysgjerrige på.

    Vi i personalgruppen bruker bilder som dokumentasjon, både ut til foreldrene, men også på vårt pedagogiske arbeid. Altfor ofte er det bilder av barna, og ikke hva de er nysgjerrige på. Vi kan oppdage så mye mer om vi gir barna kameraet, og vi kan være mer sammen i prosessene. Hva tar barna bilder av?

    Hva kan vi oppdage på nytt?

     

    Jeg tror det som opptok meg mest var det å ha digitale verktøy tilgjengelig som alle andre leker. Ufarliggjøre det digitale, og snakke det frem. Hvorfor det opptok meg, var nok mest fordi jeg tok meg selv i å skjønne hvor skeptisk jeg selv har hvert. Både i form av negativ til skjermtid, men også fordi jeg ikke har sett mulighetene for hvordan man kan bruke de.

    Så hvordan kan vi jobbe da?

    Nå popper det opp ide på ide. Så nå må jeg bare få ut fingeren og prøve. Nå må jeg gjøre det.

     

     

     

    Kilder:

    https://soundcloud.com/larerrommet/61-hva-er-god-bruk-av-teknologi-i-barnehagen

     

  • Å lage musikk fra ingenting

    Å lage musikk fra ingenting

    - Publisert den 24. september 2021 av studentassistent

    Hvis du måtte velge mellom å miste synet eller miste hørselen, hva ville du valgt? Hver gang jeg hører dette dilemmaet, forstår jeg ikke at folk kan velge å beholde synet. Jeg mener hørselen er noe av det fineste vi har. Og musikken og melodiene vi hører kan bringe med så mye tanker og følelser. Har du noen gang bare lukket øynene, og merket hvor mye klarere du hører ting rundt deg?

    Bilde av Mattias fra BIK20

    Jeg husker første gang jeg og min barndomsvennen begynte å interessere oss for musikk; da Avicii kom ut med sin første hitlåt «Levels». Jeg hørte nesten ikke på annet. Jeg så på Youtube-videoer om Avicii, og da jeg fant ut at han var én person som lagde all musikken selv, på en PC, visste jeg at det var noe jeg ville få til jeg også. Derfor lastet jeg og kompisen min ned et program kalt «Fruity Loops», det samme som Avicii brukte. Og jeg skal ikke skryte på meg at jeg er særlig flink til å lage musikk, men jeg forstår hvordan musikk er bygd opp, og jeg setter pris på alle slags ulike musikksjangere.

    Som liten spilte jeg mye gitar, og jeg har lærte meg piano på ungdomsskolen. Men på PC-en kan jeg spille et uendelig antall instrumenter. Å lage musikk fra ingenting gir meg en mestringsfølelse som ingenting annet. Det er ufattelig gøy å vise musikken jeg har laget til nære venner, som kan gi ordentlige tilbakemeldinger på hva som kan forbedres. For man kan alltid bli bedre.

    Jeg har mange rundt meg som både driver med- og studerer musikk. Faren for eksempel min spiller både gitar og piano, han har vært vokalist i et band, og nå driver han med gitar og piano i en duo han startet i pandemien. Fritiden min er fylt med musikk, det har alltid vært rundt meg, og alltid vært viktig for meg. Om jeg lager det selv eller lytter på Spotify. Musikken er der uansett.

     

    Skrevet av Mathias Arntzen

  • Presseoppslag: Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling

    Presseoppslag: Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling

    - Publisert den 24. september 2021 av elinmol

    Da var det tid for å publisere studiets andre blogg oppgave. I denne oppgaven skal jeg formulere et motsvar eller en reaksjon på et presseoppslag som omhandler digitale praksiser i barnehagen.

    Presseoppslaget jeg har valgt heter: Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling.    Presseoppslaget er basert på forskning gjort av NTNU. Siden 2007 har en gruppe på ca. 1000 barn deltatt hvert andre år i en studie kalt "Tidlig trygg i Trondheim (TtiT)". Studien handler om å undersøke sammenhenger mellom skjermbruk og barns mentale helse. Den er basert på en rekke omfattende tester og intervjuer. Funnene som NTNU forskerne har gjort viser at barns skjermbruk kan påvirke utviklingen av en av våre mest grunnleggende sosiale ferdigheter som er: Forståelsen av egne og andres følelser (https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963).

    Presseoppslaget berørte noe i meg som leser, særlig fra et barnehagelærer perspektiv som blant annet er pliktig å følge opp Rammeplanen og det som står der om at vi skal bruke digitale verktøy og ressurser sammen med barna i barnehagen (https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/utvikle-digital-kompetanse-i-barnehage/#a154475).                                  Presseoppslaget sier ingen ting om bruk  av skjerm i barnehagen, og slik jeg forstår det har de gjort sin forskning på bruk generelt i hverdagen hos barna. Men dette får meg likevel  til å stille spørsmål til, om det faktisk er slik at barna som vokser opp i dag, mister grunnleggende sosiale ferdigheter, på grunn av høy bruk av skjerm i barnehagen?

    I mitt studie står det i emneplanen vår at vi skal reflektere over pedagogiske muligheter og utfordringer som er knyttet til barn og teknologirike omgivelser. I presseoppslaget finner jeg noen påstander som støtter at høy skjermbruk kan hemme barns utvikling. Jeg ønsker å diskutere og reflektere rundt disse påstandene og knytte på teori som jeg finner i pensum, med fokus på bruk av skjerm i barnehagen.

    Noen  påstander jeg finner i presseoppslaget er:


    • Barn som bruker mye skjerm kan få vansker med å forstå egne og andres følelser.

    • Lav emosjonsforståelse kan medføre lavere sosial kompetanse og vanskeligheter med å tilpasse seg grupper og danne vennskap.


    Før jeg starter refleksjonene ønsker jeg å utdype hva sosial kompetanse er:  I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at barn er født sosiale og at sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre. Det står også at forskning viser at barns evne til å etablere vennskap i stor grad henger sammen med den sosiale kompetansen deres (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/trivselsveileder/5-Sosial-kompetanse/). Som barnehagelærer mener jeg derfor at å arbeide for at barna utvikler god sosial kompetanse i barnehagen, er en svært viktig oppgave som vi har, da den er med på å legge grunnlaget for barnas utvikling og psykiske helse videre i livet.

    Med dette i bakhodet ønsker jeg å finne ut om det finnes mer forskning som støtter opp under at høy skjermbruk kan hemme barns utvikling eller om det også finnes forskning som sier noe annet. Jeg finner at det i følge Bølgan (2018) fortsatt finnes lite forskning på bruk av digitale verktøy i barnehagen. Hun sier at det trengs bred og tverrfaglig forskning som ser på verktøyene mer som leker og uttrykksmidler enn som tekniske gjenstander. Bølgan (2018) skriver i boken sin om en dansk studie der forskerne kommer frem til at bruk av digitale verktøy faktisk er en måte å støtte barnas deltakelse i fellesskapet på, og at bruken av disse verktøyene kan gjøre det lettere å inkludere barn med svakere sosial kompetanse. Et eksempel på dette som hun kommer med er at reglene i den fysiske leken lett forandres, mens reglene i spill og apper er mer stabile og oversiktlige.

    Jeg forstår presseoppslaget som om at forskningen handler om generell bruk av skjerm i hverdagen. Når det kommer til mitt spørsmål mener jeg at det er lurt å skille mellom privat og profesjonell bruk. Med dette mener jeg privat bruk som bruk av nettbrett hjemme, mens profesjonell bruk er bruk av nettbrett i barnehagen.  I følge Bølgan (2018) blir barnet hjemme ofte en konsument, en som spiller spill og ser på ulik underholdning. Mens hun mener at barnehagen bør gi barn andre meningsfylte og inspirerende opplevelser enn det underholdningsspillene tilbyr. Bølgan (2018) sier at digitale verktøy og medier som er vanlige hjemme, kan bli brukt på nye måter i barnehagen. Å få barnet til å produsere selv krever en annen kunnskap og gir andre interessante erfaringer. Om man fyller nettbrettet med barnas eget innhold får verktøyene ny betydning i barnehagen.

    Her støtter jeg meg på det som Bølgan (2018) skriver om at i barnehagen dreier bruken av nettbrett seg om pedagogikk, innhold og arbeidsmåter. Der hun videre skriver at personalet må handle på måter som skaper trivsel og utvikling hos barna, mens de også bør være kritiske til hvorfor og når vi bør bruke digitale verktøy i barnehagen, personalet er ansvarlig for å sørge for en fornuftig og kvalitetsorientert bruk av verktøyene og mediene som barnehagen råder over.

    Et annet "kritisk blikk" jeg finner er at en undersøkelse viser at selv om barnehagene har nettbrett, ser det ut til at nettbrettet er mindre i bruk i barnehagen enn hva man kunne anta (Bølgan, 2018). Dette får meg til å tenke på min egen praksis der nettbrettet, det siste året pga. nye retningslinjer for bruk av apper ol., stort sett har blitt liggende avslått og uten batteri i en skuff.

    For å avslutte mitt motsvar på presseoppslaget ser jeg at det finnes ulike forskninger og perspektiv med store sprik, på hvordan bruk av skjerm påvirker barna i barnehagen. Her trengs det mer forskning for å finne et konkret svar. Jeg sitter igjen med en tanke om at det å bruke skjerm pedagogisk, sammen med barna i barnehagen,  ikke fører til at barna utvikler dårligere sosial kompetanse. Og at det tvert i mot kan være et verktøy som vi kan bruke i arbeidet med sosial kompetanse, sett at det brukes fornuftig, kritisk og profesjonelt.

    Referanser:

    Bølgan, Bauer Nina. 2018. Digital praksis i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

    Presseoppslag: https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963.

    https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/utvikle-digital-kompetanse-i-barnehage/#a154475.

    https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/trivselsveileder/5-Sosial-kompetanse/

     

  • Digitale verktøy med Ilabekken barnehage podcast

    Digitale verktøy med Ilabekken barnehage podcast

    Digitale praksiser i barnehagen - Publisert den 22. september 2021 av karis

    Det første blogginnlegget skulle jeg skrive etter å ha hørt på podcasten om Ilabekken barnehage. Der var det to pedagoger Ida og Anita, som snakker om digitale verktøy i barnehagen. De forteller oss hva deres erfaringer er og hvordan de arbeider. Barnehagen var så heldig å vinne en IKT konkurranse hvor de vant 10 000 kroner. Disse pengene ble brukt til å kjøpe inn digitale verktøy til barnehagen deres.

    I rammeplanen for barnehager kan vi lese om hvordan vi skal arbeide med digitale praskiser

    «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.»

    Ilabekken har mange positive erfaringer med digitale verktøy i barnehagen. Noe av det de ser er at barna får trening i turtaking, barna får erfaring med å prøve selv, digitale verktøy virker samlende, det er sosialt og det gir mye verbal kompetanse.  Når jeg hører hva de forteller så tenker jeg at det er mye positivt med IKT som man kanskje ikke ser med en gang man hører om barn og digitale verktøy.  De forteller også at de er gode på å være tilstedeværende voksne som veileder barna. Dette kan vi også lese noe om i rammeplanen: «Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna.» Rammeplanen sier også at: «Personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.» De forteller at små barn er nysgjerrige og søkende og med veiledning fra voksne ligger det mye omsorg og omtanke bak.

    De hevder at bruken av digitale verktøy i barnehagen gir muligheter for å utrydde sosialt skille. Barnehagen er en arena hvor alle kan møtes og ha de sammen mulighetene. De snakker også om at barna vil etter hvert møte skolen og at vi kan utjevne noen av forskjellene ved at barna har kjennskap til IKT før skolestart så er det flott. Men jeg tenker at her er det mye som spiller inn, hva med de barna som ikke har gått i barnehage før skolestart? Hva med forskjellene når det kommer til IKT kunnskapene som er i de forskjellige barnehagene? Noen barnehager er som Ilabekken og andre har lite bruk og tilgang til digitale verktøy.

    I Ilabekken bruker de digitale verktøy hele tiden. F.eks. når de er på tur og setter GoPro kamera på barna. Etterpå kan de se hva barna har vært opptatte av. Dette skaper refleksjon hos de voksne, de ser ting de ikke ville ha lagt merke til uten kamera. De ser hva barna er opptatte av på turen og kan jobbe videre med dette. De opplever det også som at de får en tettere relasjon til foreldregruppa gjennom f.eks å vise filmer fra turer.  Min første reaksjon når jeg hørte de fortelle om kamerabruk på barn var at dette vet jeg ikke helt om jeg syntes var greit. Men ved andre gangs lytting til podcasten og etter å ha reflektert litt rundt dette så tenker jeg nå at dette skulle det vært moro å prøve. Hva er barna opptatte av? Hva er det stille og rolige barnet opptatt av? Hva er det aktive barnet opptatt av? Ikke bare når vi er på tur men også i andre settinger. Uteleken. Inne i barnehagen.  Jeg tenker at her hadde vi fått nye tanker og refleksjoner om vår hverdag med de mindre barna.

    Personalet i Ilabekken barnehage er opptatte av at alle skal være med i arbeidet med digitale verktøy. At alle i personalgruppa skal kunne bruke det og de er opptatt av å gjøre hverandre gode. Når noen får en ide så lytter de og når noen har laget noe så ser der på det. De er også opptatte av å bruke hodet og hjertet i tilbakemeldingene slik at det er greit for de som er med. De snakker om at det er lov å prøve og feile. Ilabekken opplever at når de arbeider med digitale verktøy så blir barna produsenter ikke bare passive mottakere. De forteller at de små barna forstår hvordan de skal bruke digitale verktøy og de forstår å være forsiktige med utstyret, de forteller også at deres erfaringer er at digitale verktøy tåler mer enn vi tror. Når jeg hører dette kjenner jeg at her må jeg jobbe med meg selv. Digitale dubeditter er dyrt og det sitter litt langt inne å ta sjansen på at dette går helt sikkert bra om det faller i gulvet. Men samtidig ser jeg det at ved at barna må be om å få tak i det blir det mindre spontan bruk enn om det er tilgjengelig for barna hele tiden.

    For meg så virker det som om Illabekken barnehage har kommet langt med sitt arbeide med digitale verktøy. De har et engasjement for å arbeide med dette og de er opptatte av å spille hverandre gode. Det er rom for å prøve og feile. De snakker om at for å få alle i personalgruppa med så er det lurt å starte i det små. Det trengs ikke å kjøpes inn mye nytt utstyr som koster masse penger, det viktigste er at man bruker det man har og at alle kan bruke det. Etter å ha hørt podcasten deres har jeg gjort meg noen tanker om hva jeg kan ta med videre. Blant annet ved å se på hva vi har av utstyr i barnehagen og gjøre oss godt kjent med det vi allerede har. Og ikke minst selv om vi arbeider med de minste barna, hvorfor skal de «vente» med IKT til de kommer å stor avdeling? Mye av årsaken til dette handler om manglende kompetanse og i noen grad om vår egen interesse og kunnskaper om IKT.

     

     

    Kilder:

    https://podtail.com/no/podcast/baerepod-en-baerekraftig-barneahage-pod/digitale-verktoy-med-ilabekken-barnehage/

    https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/arbeidsmater/digital-praksis/

  • Til verden, universet og alt der omkring

    Til verden, universet og alt der omkring

    Digital praksis i barnehage - Publisert den 2. september 2021 av agustakk

    Jeg er en positiv, utadvendt pedagog som liker å utfordre meg selv. Dette med den digitale verden føles like stort som hele universet. Målet mitt med dette studie er å få et lite blikk inn i denne store verden. Og forhåpentlig vis kunne ta med meg noe tilbake til mitt virke. Her håper jeg å få inspirasjon og lærdom om hvordan vi kan lag et godt grunnlag for våre barn i det digitale samfunnet.

  • Intervju med Ståle Sagen og Vigdis Vangsnes

    Intervju med Ståle Sagen og Vigdis Vangsnes

    Digital praksis i barnehage - Publisert den 21. september 2021 av agustakk


    Hva er god bruk av teknologi i barnehagen?


    I denne podcasten for vi et innblikk i arbeidsmetode, forsking og tanker rundt digitalisering av barnehagen. Her intervjues pedagog Ståle Sagen ved Ilabekken barnehage og Vigdis Vangsnes Førsteamanuensis ved høyskolen på Vestlandet. De belyser forskjellige elementer av bruk av digitale verktøy.



    Hva sitter jeg igjen med?


    En ny tanke om viktigheten og ikke minst begrunnelser for hvorfor vi må jobbe med dette i barnehagen. Tanken om at det er ganske mye som skal til for at vi skal kunne si at vi driver med digital praksis, stemmer ikke. Vi må begynne i det små, terskelen må være lav i starten, så det gir oss en mestringsfølelse. Det vil føre til at flere blir komfortable med arbeidet, og utfordre seg selv. Har vi grunnlaget på plass kan det gi oss den tryggheten til å bruke det digitale utstyret vi har.  Jeg ser også viktigheten av at vi har pågangsdriver som kan inspirer og assister resten av personalet.  Rammeplan for barnehage er tydelig i sin sak om at digital praksis skal være en den av vår hverdag, Rammeplan kan vi ikke se bort ifra.



    Hva var det som opptok deg mest?


    Pedagogikk og didaktikken er det aller viktigste når det kommer til bruk av digitale verktøy.  Verktøyene og pedagogikken går hånd i hånd, der barna bruker utstyret i leken og omgivelsene. Viktigheten av å ha gode holdninger og finne utstyr der barna blir deltagende ikke bare passive. Verktøyene kan legges opp på barnas premisser og at barna blir utforskende, lekende, estetiske og skapende produsenter av digitale omgivelser, ikke bare være konsumerende.



    Hvorfor?


    Dette tenker jeg er viktig for her sier de noe om pedagogikken og didaktikken som gir oss et helhetlig blikk inn i barnehagehverdagen. Det at bruk av digitale verktøy kobles opp mot våre pilarer spiller en veldig stor rolle. De bygger opp fundamentet av egenverdien i barnehagens lek og undring. Disse begrepene er med på å forme barnas utvikling. De skal ha en sentral plass i alle barnehager. Med det i tankene vil mine holdninger rundt bruk av digitale verktøy kunne endres. Jeg vil kunne se verdien av at barn får bruke verktøyene selv.  De vil kunne utvikle nye arenaer for leken og ikke minst anen type lek.


     

    Kilder:

    https://www.freedigitalphotos.net/images/asian-girl-checking-photos-in-digital-camera-vintage-effect-tone-photo-p543391

     

    https://soundcloud.com/larerrommet/61-hva-er-god-bruk-av-teknologi-i-barnehagen?utm_source=hiof.instructure.com&utm_campaign=wtshare&utm_medium=widget&utm_content=https%253A%252F%252Fsoundcloud.com%252Flarerrommet%252F61-hva-er-god-bruk-av-teknologi-i-barnehagen

  • Bruke av digitale verktøy i Ilabakken barnehage

    Bruke av digitale verktøy i Ilabakken barnehage

    Digital praksis i barnehage - Publisert den 19. september 2021 av agustakk


    Digitalisering av Ilabakken barnehage.


    Hvordan gikk de fram og hva var deres pådrivere? Her under vil jeg belyse hvordan jeg oppfatter at de gikk fram og hva som vekte mine interesser i podcasten.
    Hvilke begrunnelser hadde de for å starte å arbeide systematisk med digitale verktøy i sin barnehage?



    Dette er et svevene spørsmål, det og reflekter over andres grunner for å jobbe med et prosjekt er vanskelig. Vi har alle et ansvar til å følge Rammeplan for barnehagen og der kommer det tydelig fram at vi skal arbeide med digitale verktøy.
    "Personalet skal
    • legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer
    • vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk
    • utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna."
    (Rammeplan for barnehagens innhold)

    I pod-casten kommer det tydelig fram at det var et brennende engasjement for arbeid med digitale verktøy. De trekker også fram viktigheten barnehagen har for å jevne ut de sosiale forskjellene i samfunnet ved å gi barna den samme grunnleggende kunnskapen om arbeid med digitale verktøy. I barnehage var det mange barn fra flere etniske bakgrunner, her følte barnehagepersonalet at arbeidet med digitale plattformer økte språkutviklingen. For når barna brukte de digitale plattformer krevde det masse kommunikasjon barna seg imellom.


    Hvordan bruker Ilabakken barnahage digitale verktøy?


    For at de skulle kunne arbeidet med digitale verktøy trengs det å prioritere når budsjettet ble lagt. Det er dyre dippedutter som trengs. Selv var de heldige og hadde vunnet den Nasjonale IKT prisen på 10.000 kr. Pengene kom godt med når de skulle kjøpe utstyr. De lagde en ikt gruppe der alle avdelingen i barnehagen var representer. Denne gruppen kom til enighet om hva som skulle prioriteres.
    De bruker verktøyene til alle aldersgrupper og alle former for aktiviteter. De kunne blandet annet bruker GoPro kamerat der barn hadde kameraene på seg når de gikk på tur. Når de kommer tilbake til barnehagen så barn og voksne igjennom hva som hadde blitt filmet. Her kunne de reflektere rundt det de hadde sett og hva barnet var opptatt av med barna. En god aktivitet for å forsterke språkutvikling. I tillegg kunne de bruke den samme videoene til å ha refleksjoner på avdelingsmøter. Videoen kunne fange opp ting de ellers ikke ville ha sett Dette var bare en av mange ting de jobbet med.

    Denne barnehagen har kommet seg et godt stykke på vei i arbeid med digitale verktøy. De hadde en allsidig arbeidsmetode der barna hadde like stor tilgang til de digitale vertøye hele tiden. Barna var deres pådriver og de var med på å skape det digitale miljøet i barnehagen. Fra denne pod-casten kan vi lett finne inspirasjon til hvordan og hvorfor vi skal jobbe med digitale verktøyet i barnehagen. Pod-casten skaper nysgjerrighet som kan gi inspirasjon til denne type arbeid. For en som føler usikkerhet rundt denne type arbeidsmetode skaper pod-casten nysgjerrighet. Og tanken på å starte er ikke fult så skummelt.

    Kilder:

    https://podtail.com/no/podcast/baerepod-en-baerekraftig-barneahage-pod/digitale-verktoy-med-ilabekken-barnehage/

    https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/arbeidsmater/digital-praksis/

  • Blogg 2

    Blogg 2

    DigitaleLine - Publisert den 19. september 2021 av linemv

    Blogg 2

    I dette blogginnlegget har jeg fått i oppgave å lytte til en blogg (https://podtail.com/no/podcast/baerepod-en-baerekraftig-barneahage-pod/digitale-verktoy-med-ilabekken-barnehage/).

    Etter å ha lyttet, skulle jeg lytte til den en gang til og aktivt gjøre analoge notater med papir og blyant. Senere skulle jeg skrive inn notatene mine i tekstbehandling, for så å skrive dette blogginnlegget, hvor jeg skal gjøre rede for:


    • Hvilke begrunnelser de har for digitale verktøy i barnehagen?

    • Hvordan de bruker digitale verktøy i barnehagen?


    På denne måten har jeg bearbeidet stoffet godt og brukt ulike læringsstrategier. Å skrive er et viktig redskap for lærling og tanke utvikling(Dyste, 2000). Det er valgfritt å blogge om sin egen barnehages begrunnelser eller Ilabekken barnehage sine begrunnelser for å bruke digitale verktøy i barnehage. Jeg tar her for meg Ilabekkens begrunnelser for bruk av IKT i barnehage hverdagen.

     

    Hvordan de bruker digitale verktøy i barnehagen sammen med barna fascinerte meg, de hadde satt sammen en IKT-gruppe i barnehagen, hvor minst 1 person fra hver avdeling var representert. Å arbeide slik gjorde at gruppen, de som brenner litt ekstra for dette prosjekter, fikk med seg alle på huset. Alle i personalet holdt seg oppdatert på det nyeste og hva som skjer. I denne IKT- gruppen arbeidet de fram planer for hvordan de tenkte å jobbe med digitale verktøy i barnehagen. Det ble en måte å ansvarlig gjøre alle, de snakker om felles inspirasjon og det å gjøre hverandre gode. I starten tok det mer tid, det å komme igang, og det er en prosess å ta i bruk digitale verktøy i barnehagen sammen med barna.Hele tiden var det fokus på sammen, både i barnegruppen, og i personalet.          Etter å ha jobbet med det en stund, ser de at det er mindre tidkrevende og barna er med som produsenter. Produktene de fikk brukte de til refleksjon i personalgruppen, og det styrket også fellesskapet i barnegruppen. Det var ingen begrensning på hvor man kunne bruke de digitale verktøyene, i utetiden, på tur eller inne. Fantasien setter begrensninger.Barna fikk gjenoppleve felles opplevelser og fikk tid og rom til å sette ord på opplevelsene de hadde hatt. I tillegg opplevde de at det er et godt verktøy som også foreldrene satte pris på. Her kunne de ta i bruk f.eks. små filmsnutter i foreldremøter.

    Mens jeg lyttet til podcasten poppet det opp ideer for hvordan vi i vår barnehage kan bruke digitale verktøy, og ha litt levere terskel for å komme igang. Det med tid kom opp. Det kan tenkes at et hjelpemiddel kan være å tenke at tid er hva vi gjør det til. Det kjenner jeg så godt igjen fra barnehagehverdagen vår. Der vi ofte setter egne begrensinger fordi vi ikke føler vi har tid. På podden snakker de om det å gjøre hverandre gode, ha felles planer og samarbeide. Ved å skape en atmosfære der det er rom for å prøve og feile, og sammen kan vi få til mye, er viktig egenskaper å ha med hvis man går i gang med et slikt prosjekt.

    De bruker tid i IKT-gruppen og lager felles planer, de inspirere hverandre og de lytter til hverandre, får innspill og sammen får de til mye. Raushet for å flytte rutiner, det er lov å ta den tiden det tar. Personalet deler tiden, tid er investering og gir mange muligheter. Personalet videre utvikler seg og kommer med tilbakemeldinger med hodet og hjertet. Barna er med som eksperter og det er mye sosialtrening innad i barnegruppen.        Personalet oppleve at det er en god språkarena og at IKT gir flere muligheter.                        I denne barnehagen har de tilgang til GreenScreen, GoPRo, Ipad, Digitalt mikroskop, undersøkelses kamera og Time Laps. Men de legger vekt på at man kan begynne med det man har, og bli god på det, før man går til innkjøp av mer utstyr. Prioriter innkjøpene.    Det finnes mange gratis apper, og utforsk sammen med barna.                                          Barna kan ofte mer enn de voksne, og er ikke redd for å gjøre noe feil. Tingene tåler mer enn vi tror. Alle de digitale verktøyene er like tilgjengelig som de andre lekene.                  Det er en pedagogisk plan bak bruken av de digitale verktøyene, og barna er aktive med voksne i bruken. Sammen lytter de, utforsker, studerer og lærer bort til hverandre.          Det blir en likestilt arena, og barnehagen legger til rette for at de utjevner det sosiale skille, og alle går fra barnehagen med så likt utgangspunkt som det er mulig å få til.

    Personalet opplever at det å bruke digitale verktøy i barnehagen er samlende, sosialt og en styrke i barnehagen. De avslutter med å si at det er samfunnsnyttig, og håper at det kan bevilges mer midler, slik at barnehagene får bruke digitale verktøy med barnegruppene helt fra start til slutt i barnehage årene. Jeg tenker at jeg skal prøve å tenke mindre komplisert for å ta i bruk de verktøyene vi allerede har i barnehagen, og sammen skal vi utforske hva vi kan får til og hva vi kan få bruk for. Jeg gleder meg til reisen.

    Kilder:

  • Sesong 4 av Frankrike forklart er i gang!

    Sesong 4 av Frankrike forklart er i gang!

    DIXIT TACITUS - Publisert den 13. september 2021 av fro

     


    Vi har satt i gang produksjonen av sesong 4 av podkasten Frankrike forklart. Episodene lages i samarbeid mellom HiØ (Franck Orban) og UiO (Kjerstin Aukrust og Geir Uvsløkk). Vi skriver også kronikk i forbindelse med hver episode, som kan finnes på Forskning.no og i Transit Magasin.

    Her er de to første episodene av sesong 4. Neste episode kommer 27. september 2021


    • Hvorfor er fransk mat så god? Med Knut Stene-JohansenPublisert 12. sep. 2021

      I denne episoden snakker vi om franske mattradisjoner. Hvorfor og hvordan har fransk gastronomi fått en så sterk posisjon internasjonalt? Hvilken plass har den i det franske kulturlandskapet og i Norge? Dette er spørsmål vi diskuterer med ukens gjest Knut Stene-Johansen, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og anerkjent gastronom.






    • Trues Frankrike av islamistisk separatisme?Publisert 29. aug. 2021

      I høstens første episode er tema islamistisk separatisme, et begrep som har vært mye omtalt i Frankrike den siste tiden i forbindelse med en ny lov som skal styrke sekularisme og republikanske prinsipper. Hvor kommer ordet «separatisme» fra? Finnes det ulike former for separatisme i Frankrike? Hvilken realitet ligger bak uttrykket «islamistisk separatisme»? Dette er spørsmål vi drøfter med ukens gjest Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.





  • Litt om meg

    Litt om meg

    Digitale praksiser i barnehagen - Publisert den 2. september 2021 av karis

    Jeg heter Kari Svang og jobber som pedagogisk leder i en barnehage i Fredrikstad. Jeg jobber på småbarnsavdeling med barn fra 0-2 år. Denne bloggen er opprettet som en fagblogg i forbindelse med studiet Digitale praksiser i barnehagen. For meg kommer det til å bli mange utfordringer underveis, bare det å skulle blogge er en ny og litt skremmende tanke. Men hva er livet uten ny læring som utfordrer både tanker og praksis.

  • Sauen i ulveklær

    Sauen i ulveklær

    - Publisert den 17. september 2021 av studentassistent

    Det er vinter, 29. februar 2016, skuddår. Været er som det pleier å være på den tiden, grått, sludd, vått. Er vel egentlig ikke noen vits i å ta på seg pene sko. Det er første dagen på ny jobb som kundeservicemedarbeider i H&M, jeg vil gjøre et godt inntrykk, jeg har gledet meg, men samtidig gruet meg, som man alltid gjør når man kaster seg inn i noe nytt. Hvilke skal jeg møte? Er de hyggelige? Hvordan ser lokalet ut? Kommer jeg til å trives? Jeg har så mange spørsmål, men ingen svar. Så der stod vi, syv personer som aldri har sett hverandre før. Vi står i en heftig lounge med mørke vegger og rosa velur møbler. Det er gullfargede lamper som henger dinglende fra det høye taket. Jeg tok meg selv i å stå å telle de, samtidig som jeg prøvde å småsnakke med den blonde jenta ved siden av meg. Det var så mange lamper, jeg rakk ikke å komme til mer enn ni før en blid dame sa kvitrende, «Er dere klare?».

    Vi ble guidet inn i det store bygget, gjennom en kantine, opp trapper og forbi ansatte som tastet raskt på sine tastaturer. Vi syv gikk stille på rekke bak damen med den kvitrende stemmen. Vegg-til- veggteppe gjorde at det var helt lydløst, selv om jeg gikk med de høyhælte støvlettene som ikke var anpasset for det sluddete været. Vi kom frem til et gigantisk og åpent kontorlandskap. Et sus av stemmer på ulike språk fylte ørene mine. Her var det sikkert 70 personer med headset som pratet i ett foran skjermene sine. Etter litt informasjon så ble vi kastet inn i det. Vi skulle starte med noe som kalles «medlytting». Vi skulle få tildelt våre egne headset, og ble paret opp med de andre ansatte. Nå skulle vi lære gjennom å være koblet inn i samtalene som strømmet inn til kundeservice.

    - «Dette er Johannes! Hvem vil sitte sammen med han?».

    Johannes, en ung kjekk mann med tatoveringer på hals og hender. Det mørkebrune håret var sleiket bakover og skinte nesten blendende i det sterke taklyset. Han hadde rutete skjorte og slitte, lyse jeans. Hans mørkebrune øyne så snille ut, men jeg hadde møtt slike gutter som han før, og jeg visste inni meg at dette var en «badboy». Han så livsfarlig ut, og jeg ba en stille bønn om at det ikke skulle bli meg som måtte sitte her. Heldigvis sa den blonde jenta som jeg tidligere hadde snakket med i loungen ja takk til å sitte sammen med han. Puh, jeg slapp unna, jeg hadde ikke lyst til å sitte sammen med noen som i mitt hode skulle være uhøflig, stille og ignorere min eksistens. En lettelse.

    Etter noen dager med opplæring havnet jeg til slutt med Johannes, jeg måtte jo bli kjent med alle kollegaene. Det var like greit å få det overstått, selv om jeg egentlig ikke hadde lyst. Jeg tenkte at denne kjekkasen skulle synes jeg var kjedelig og uinteressant og at vi ikke ville ha noe til felles. Jeg smilte forsiktig til Johannes, strekte frem hånda og presenterte meg. Johannes åpnet munnen og den hyggeligste og mest beroligende stemmen med bred Fredrikstad dialekt fenget meg direkte med en vits. I løpet av dagen hadde han ikke bare fenget meg, han fikk meg til å falle, hardt. Det var som på film når det bare sier *klikk*. Tenk at denne badboyen som var den siste jeg hadde lyst til å sitte sammen med skulle være det stikk motsatte av mine forutfattede meninger. Klumpen i magen om å være ny på jobben hadde blitt byttet ut med sommerfugler. Jeg gledet meg hver dag til å stå opp og gå på jobb. Vi byttet om på vakter så vi kunne jobbe sammen, vi tok pauser sammen, vi glemte at vi faktisk hadde en jobb. Hverdagen var så morsom sammen med han og vi ble forelsket.

    I dag 5 år senere er han fortsatt den første jeg ser når jeg våkner og den siste jeg ser når jeg legger meg. Han er pappaen til mine to barn, vi er forlovet, vi har hunder og vi har valgt hverandre for resten av livet. Takk til meg som la mine forutfattede meninger til side den ene dagen, og hadde et åpent sinn til den mørke og tatoverte mannen som ikke viste seg være en badboy i det heletatt. Men det snilleste og rauseste mennesket jeg noensinne har møtt. Johannes har lært meg å aldri dømme noen etter utseendet og møte alle mennesker med et åpent sinn.

    Bilde av Josefine og Johannes

    Skrevet av Josefine Arvidsson

  • Podkast

    Podkast

    - Publisert den 7. september 2021 av elinmol

    En av mine første oppgaver på studiet er å lytte til en podkast for så å svare på noen spørsmål som vi har fått utdelt av de som er ansvarlige for studiet på Høgskolen i Østfold. I podkasten forteller to barnehageansatte om hvordan de arbeider med digitale verktøy i barnehagen hvor de jobber.  Jeg har lyttet til podkasten flere ganger, både aktivt med papir og blyant og passivt mens jeg gjorde husarbeid. Dette gjorde jeg fordi jeg har lært av en TEDx video fra pensum (https://youtu.be/096fE1E-rf8) at du må repetere og utvide et stoff for å lære det bedre og for å få dypere forståelse for det.

    Spørsmålene jeg skal svare på i dette blogg innlegget er:


    • Hvilke begrunnelser har de for å bruke digitale verktøy i barnehagen?

    • Hvordan bruker de digitale verktøy i barnehagen?


    Før jeg svarer på spørsmålene ønsker jeg å gjøre rede for  hva en podkast er. I følge Store norske leksikon er en podkast redigerte lydprogrammer som deles på nettet. Lytteren kan gjennom abonnementstjenester laste ned podkasten til en smarttelefon, nettbrett og lignende for å lytte til dem når det passer. Podkaster kommer i en rekke sjangre og stofftyper, podkast lytting i samfunnet er stigende (https://snl.no/podkast).

    Hvilke begrunnelser finner jeg at de barnehageansatte i podkasten har for å bruke digitale verktøy i barnehagen? De barnehageansatte forteller at barna lærer sosialkompetanse som turtaking, vente på tur, prøve selv og lære av hverandre ved å bruke digitale verktøy. De forteller også at de har erfart at verktøyene er en god språk arena for barna, verktøyene kan gi støtte språklig og være med på å utvikle barnas verbale kompetanse. De sier også at de digitale verktøyene er samlende og at de bidrar til å utjevne det sosiale skillet i barnegruppen ved at de gir barna et likt utgangspunkt. De forteller at verktøyene kan bidra til mer tid med den enkelte, og være med på å bygge tettere relasjoner både mellom barn-barn og barn-voksen. En begrunnelse jeg også finner er at de ansatte mener at verktøyene bidrar til et tettere samarbeid med foreldrene ved å inkludere dem i arbeidet.

    Hvordan forstår jeg at de ansatte bruker digitale verktøy i barnehagen? De ansatte i barnehagen har de digitale verktøyene tilgjengelig og bytter på dem/deler dem i mellom seg på avdelingene. De digitale verktøyene er tilgjengelig på lik linje som for eksempel leker. I barnehagen ser de på den voksne som en veileder og barnet som produsenten. Hvis de får nye verktøy som de må lære seg å bruke tar de med seg barna på prosessen. Verktøyene er også med på tur hvor de bruker dem til å studere, de tar dem med seg tilbake, og fortsetter å jobbe videre med det de har funnet i barnehagen. Foreldrene inkluderes i arbeidet. Jeg forstår det slik at de bruker verktøyene i personalet også, når de forteller at de kan se andre ting ved hjelp av verktøyene ved å for eksempel se enkelte situasjoner igjen og på en annen måte. Eksempler på dette kan være bruk av foto eller video. De forteller at de jobber helhetlig med ulike prosjekt, et eksempel som de kom med der de ser på hele prosessen,  er "fra frø til plante". Der forklarer de at de startet med å se på et frø i et forstørrelse glass, så plantet de det også så de på frøets utvikling ved å bruke verktøyet time lapse.

    Å ha dette som en av mine første oppgaver i studiet hjelper meg med å forstå digitale verktøy bedre, jeg ser nå hvor viktig det er for barna og barnehagen å faktisk ta i bruk disse verktøyene i hverdagen. Ved å høre på de barnehageansatte og begrunnelsene de kommer med for hvorfor og hvordan man skal bruke digitale verktøy i barnehagen, ser jeg hvor mye læring og utvikling som faktisk ligger i dette fagområdet. Hvordan de bruker de digitale verktøyene er med på å motivere meg til å bruke dem mer da jeg ser at mye handler om å ha dem tilgjengelig i det daglige og ta dem med på hverdagslige ting. Også dette at det ikke trenger å være så "stort" og vanskelig, at vi kan starte i det små, utvikle oss sammen også bygge videre på det. To andre motivasjonsfaktorer for meg er at bruken av de digitale verktøyene kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller og  til at barna får et likere utgangspunkt, og at det kan gjøre foreldresamarbeidet bedre og bedre. Jeg gleder meg til å lære mer om digitale verktøy i barnehagen og til å dykke dypere inn i både de positive og de negative sidene ved å bruke verktøyene i barnehagen.

     

    Referanse:

    https://snl.no/podkast

    https://youtu.be/096fE1E-rf8

     

  • Videreutdanning i digital kompetanse i barnehagen

    Videreutdanning i digital kompetanse i barnehagen

    - Publisert den 7. september 2021 av elinmol

    Der gikk start skuddet og jeg er  i gang med studie igjen, denne gangen er det videreutdanning i digital kompetanse jeg har begitt meg ut på. De som kjenner meg ville kanskje le litt nå, jeg som så altfor ofte må spørre om hjelp for å finne frem på mobilen min, jeg som klarer å gjøre de rareste ting inne på mailen og jeg som kjøpte min første datamaskin etter jeg var blitt voksen. Men altså,  jeg er KLAR til å begi meg ut på dypt vann, lære noe nytt og ta med meg alt dette tilbake og dele det med barna og de voksne i barnehagen hvor jeg jobber!!!

  • DigitaleLine kommer til live

    DigitaleLine kommer til live

    DigitaleLine - Publisert den 11. september 2021 av linemv

    Hei hei bloggen..

    I dag startet jeg min aller første blogg, og herfra tenker jeg at dette studiet bare kan gå en vei. Det er oppover. Det er både skummelt og veldig spennende å blogge, og blottlegge mine tanker og læring digitalt. Jeg har masse og lære, og jeg kjenner meg veldig nysgjerrig på hva dette studiet innebærer.

    Etter å ha hørt på podkasten, fikk jeg nye ideer om hvordan jeg kan ta i bruk podcast med barna i hverdagen. Jeg kom også på at vi kan tørke støv av ipaden i skuffen, og ta frem det digitale mikroskopet. Dette kan vi bruke aktivt i utforskingen og undringen med barna i barnehagen.

  • Skrekken i lufta

    Skrekken i lufta

    - Publisert den 10. september 2021 av studentassistent

    Pusten stopper halvveis ned i lungene, ballongen vil ikke lenger fylles med luft. Hendene prikker, og halsen har knytt sløyfe på seg selv. Hjertet vil ut, og magen strammer seg. Hodet veier plutselig ikke mer enn et gram, og alt som en gang var inni der er borte. Hele kroppen er i krig, og jeg vet hvem som dør.

    Bilde av Ragnhild Sætvedt Åsle

    Jeg har alltid elsket å reise. Jeg har sett mange spennende byer, land og kontinenter, og er alltid klar hvis noen spør om en ferie. Late dager på stranda, shopping i storby, vandring langs rismarker eller skiferie i alpene; you name it, jeg er klar!

    Var klar.

    Under en flytur til London falt flyskrekken ned i fanget på meg, som en elefant fra himmelen. Du kan tenke deg, den lander hardt. Som en reiseglad person har jeg prøvd alt. Flyskrekk-kurs på Gardermoen, lest bøker som «endelig glad i å fly», sett dokumentarer om hvordan et fly fungerer i praksis, og ikke minst nerveberoligende piller. Sistnevnte kicker alltid inn når vi lander, noe som kan bli problematisk i forhold til den videre reisen med taxi og innsjekk på hotell. En små-dopet angstklump kan ha problemer med begge deler. Det har altså ikke fungert. Over en lengre periode laget jeg unnskyldninger for å ikke dra på ferie, og jeg hadde mareritt minst en gang i uka. Disse innebar åpenbart flystyrt og død, men kanskje mest av alt frykten for ikke å se de jeg er glad i igjen.

    Angst er rart! Det kan komme brått og hardt. Som sagt har jeg vært igjennom mange runder med diverse forsøk på å bli kvitt den over flere år, uten hell. Til slutt bestemte jeg meg bare – jeg skal fly igjen, og jeg skal fly alene. Da jeg ankommer Gardermoen, er jeg angst med hår på hodet. Jeg gråter og skjelver, tar en nervepille og bestemmer meg; ok, jeg skal dø, men skulle jeg mot alle odds overleve – så er det verdt det (ja, så dramatisk forespeiler det seg i hodet mitt). Jeg kjøper et par altfor dyre solbriller og setter meg i setet mitt. Stressballen i hånda, skjelvende og svett. Når vi letter tror jeg faktisk jeg ynker og vrir meg uten at jeg selv forstår det, og plutselig tar den eldre mannen ved siden av meg hånden min.

    «Er du redd for å fly?» spør han. «Ja, jeg orker ikke snakke» stotrer jeg. «Nå skal du høre. Jeg har vært pilot i 40 år, og skal fortelle deg alt som skjer. Hver minste bevegelse skal jeg forklare deg». For en fantastisk mann tenker jeg, før jeg går tilbake til dødens forgård. Jeg hører langt borte at mannen snakker med noen. Plutselig står det enda en mann der, denne med uniform. «Jeg hører du er redd? Vil du sitte hos oss foran i cockpiten kanskje?». Jeg har mer enn nok med å puste, og får ut et «nei». Så hører jeg mannen med hånda: «Jo, det skal du bare! Se her, hun kommer nå». Han tar av meg beltet og nesten bærer meg inn i cockpiten. «Vel» på plass tør jeg å åpne øynene.

    Det er et magisk, skremmende syn. Utsikten er upåklagelig, men vi er fortsatt i flyet, og det er hundrevis av knapper jeg kan komme borti. De to pilotene begynner å forklare hver eneste knapp med stor innlevelse og interesse, og spør meg til slutt hva jeg er så redd for. Jeg kjenner at bare mens jeg sitter der så slipper det taket. «Turbulens» sier jeg, litt flau plutselig. Piloten som hentet meg snur seg, han har et glimt i øyet og sier: «Visste du ikke at turbulens sannsynligvis kommer av at vi her fremme kjeder oss?». Han trykker på knappen som skrur av autopilot, og tar rattet i hånden. Han begynner å riste på det, og styre frem og tilbake mange ganger. Flyet rister og vaier, og hva gjør jeg? Jeg ler.

    Så sitter jeg der ved bassengkanten et par timer senere, stolt av meg selv, og overlykkelig over hvordan tilfeldigheter kan treffe spikeren på hodet. Det eneste jeg vil er å fly igjen!

     

    Skrevet av Ragnhild Sætvedt Åsle

  • Digital kompetanse i barnehagen

    Digital kompetanse i barnehagen

    - Publisert den 9. september 2021 av stinehol

    Veien til dette blogginnlegget startet med en melding på Teams fra min leder om at nå har høgskolen satt opp en nytt studie som heter digital kompetanse.  Jeg kom raskt frem til at jeg ønsker en kompetanseheving innen dette fagfeltet, og med dette starter da min vei på dette studiet.

    Jeg har hørt på en podkast der Ingrid og Anita fra Ilabekken barnehage snakker om deres digitale hverdag. Jeg vil i dette innlegget skrive om hvilke begrunnelser de har for deres bruk og hvordan de bruker digitale verktøy i sin barnehage.

    Hvilke begrunnelser har de for å bruke digitale verktøy i barnehagen?

    Begynnelsen på hvorfor Ilabekken barnehage har fokus på digitale verktøy startet med et ønske om at de ville bli gode på dette. Og de utfordrer hele personalgruppen til å være med. Det ble dannet en IKT- gruppe med en representant fra hver avdeling. Gruppen holder seg oppdatert på siste nytt innen IKT-verktøy. De ønsker å gjøre hverandre gode og løfter hverandre. For å øke kunnskapen må man prøve og feile og gi hverandre tilbakemeldinger, det er de gode på i den barnehagen. De gir hverandre tilbakemeldinger med hode og hjerte.

    I podkasten kommer det frem gode begrunnelser for hvorfor denne barnehagen bruker digitale verktøy i sin hverdag.

    Barn i dag blir født inn i en digital verden med ipad, smart-telefon og smart-tv og etc. Sveipefingeren er der fra omtrent barnet er født vil nå jeg kunne påstå. Og da er viktig at vi voksne rundt barna er oppdatert og at vi også kan ta imot hjelp fra barna.

    Hvordan bruker de digitale verktøy i barnehagen:

    En av mange tingene jeg synes er bra med måten barnehagen bruker digitale verktøy, er at det er tilgjengelig for barna gjennom hele dagen. Det blir ikke tatt frem på de voksenes premisser, men når barna ønsker det. Det skal være en like stor del av leken som biler, dukker og etc.

    De ansatte fortalte også om måte de brukte et go-pro-kamera. Barna går rundt med kamera på hodet og filmer f.eks. en tur i skogen. Senere på dagen ser man på filmen sammen med barna. I dette ligger det mye god språkstimulering og man får en repetisjon av hva man så og opplevde i skogen. Som det ble sagt i podkasten og, da slipper barna og se en skjerm foran ansiktet på de voksne.

    I rammeplanen står det ved bruk av digitale verktøy skal personalet utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna. (Rammeplan for barnehagen (2017) Kunnskapsdepartementet.)

    Det inspirer til videre arbeid med digitale verktøy på min avdeling. Også det de sier i podkasten om hvordan de voksne er til stede og veiledere barna. På denne måten er det barna som blir produsenter.

    Ingrid og Anita oppfordret til å starte i det små. Det er viktig å få med hele personalgruppen på bruken av digitale verktøy.  Så må man finne ut av hvilke verktøy som passer for vår barnehage. Dette er noe barn og voksne vil få godt utbytte av i den digitale verden vi i dag lever i.

  • Boble til fjells

    Boble til fjells

    - Publisert den 3. september 2021 av studentassistent

    Det var mandag morgen, været var helt upåklagelig uten en eneste sky på himmelen, jeg løp febrilsk rundt i huset for å raske sammen det jeg trengte før reisen. «Endelig» tenkte jeg, endelig skulle jeg ha min første sommerferie på over syv år. Jeg hadde allerede bestemt meg for at hytta var dit jeg skulle, og bobla skulle være måten å komme dit. Etter å ha dytta mye bagasje inn i bobla (som er eldre enn min mor) kom det et sukk man sjeldent hører. Det må ha vært minst 30 år siden sist, at bobla opplevde slik overvekt. Den «gamle damen» hadde ingen anelse om hva hun hadde i vente.

    Portrettbilde: Jørgen Bogen

    Vi spola ut av gårdsplassen i Engelsviken på vei mot nye høyder. Underveis på reisen kom jeg til å tenke på at det er noe spesielt ved å sitte i en gammel bil: lukten, lyden, synet og de generelle følelsene er helt spesielle når man befinner seg i noe som for lengst skulle vært spiker. Hadde det ikke vært for gjerrige tante Olga som nektet å kvitte seg med den «gamle sliteren», og som mistet grepet etter at alderdommen slo inn, hadde bilen for lengst vært historie. Nå var det jammen på tide, tenkte barna og barnebarna, arveoppgjøret stod for tur og alle hadde slipt sine skarpeste kniver. Til stor skuffelse da de endte opp med å arve den gamle slitne bobla.

    Du vet hva de sier «en manns søppel er en annen manns skatt», det er der jeg kommer inn i bildet. De skulle bare visst hvor mange reaksjoner jeg gikk på veien, i form av folk som både tutet, vinket, ga tommel opp eller måtte filme oss. Det ble et obligatorisk stopp på Espa for påfyll av boller og brus (kaffe), der fikk jeg slå av en prat med forbipasserende som beskuet bilen og fortalte om sine «barndomsminner» i baksetet i ei boble. Med ny energi fra sosial og fysisk føde, var jeg klar for syv timer bak rattet før jeg kom frem til Otta.

    Etter Otta gikk turen videre til Dombås og videre over Dovre på vei mot Tynset. Det skal sies at vi måtte stanse opptil flere ganger for å ta bilder. Den flotte naturen over Dovre var nemlig som tatt ut av et eventyr, hadde det bare ikke vært for den konstante duringen av motoren til bobla kunne en fint drømme seg bort i et landskap som likner det beskrevet i en av Tolkiens bøker. Det siste stykket frem mot hytta måtte vi passere flere små setre innover de smale veiene, det var nok flere som kjente duren av den gamle motoren da de tittet opp, alt fra smårollinger til gamle gubber over skigardgjerdet som omringet deres lille fristed. Helt klart forbauset over å se at det kom en gammel boble med en 22-åring blid som en sol bak rattet.

    Jeg kan ikke nekte for at jeg hadde mine tvil før den lange kjøreturen, men alt gikk som smurt og det ble en suksess. Jeg fikk møtt mange nye mennesker og bobla kjørte helt upåklagelig hele turen. Det blir ikke siste gangen jeg legger ut på langtur.

     

    Skrevet av Jørgen Bogen

  • Karriereintervju: Refel Abeid

    Karriereintervju: Refel Abeid

    - Publisert den 20. august 2021 av studentassistent

    Våren 2020 fullførte 25 år gamle Refel Abeid Bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon. Hun kommer fra Oslo, og er musiker og tidligere danser, og faktisk en av få multikulturelle kvinnelige DJs her i Norge.

    Portrettbilde av Refel

    I dag jobber hun som praktikant hos Danse og teatersentrum, eller Performing Arts Hub Norway på engelsk, som er en del av Norwegian Arts Abroad. Organisasjonen fungerer som et informasjonssenter som dansere, kunstnere, koreografer, produsenter, og unge studenter kan benytte seg av. Her brukes Facebook, Instagram og Twitter som kanaler. Refel jobber med å publisere nyheter, påmeldingsskjemaer, ledige stillinger, og annet innen kulturverden, på PAHN sine sider.

    – Det beste med jobben er å bli introdusert til en helt ny verden av informasjon som jeg ellers ikke hadde visst om. Herregud så mange muligheter det er der ute! Det er jo perfekt for teater-, dans- og kunststudenter! En annen ting som er veldig stas er vel at det ser utrolig bra ut på CV-en å ha en slik erfaring, med tanke på at jeg jobber allerede i den kreative sektoren som musiker.

    Refel legger ikke skjul på at det har vært utfordringer på veien fra studiene til jobben hun har i dag. Som mange andre arbeidssøkere også har opplevd, har koronapandemien vært skyldig i å gjøre et allerede tøft arbeidsmarked enda tøffere. Hun innrømmer at mange søknader ble sendt, men heldigvis ble hun tilsendt linken til stillingen hun har i dag av en venninne, og resten er historie.

    Merkevarebygging, og evnen til å dra inn ønsket målgruppe til en bedrift, er blant de kunnskapene hun har fått igjennom BIK som har vært mest nyttig i jobben hos Performing Arts Hub Norway.

    – De ønsket at jeg skulle dra inn en litt yngre demografi, og gjerne en litt mer mangfoldig en. Så måten man lærer å dra inn en spesifikk demografi under studiet hjalp meg veldig. I tillegg lærer man seg «branding» og som en bedrift/organisasjon er det utrolig viktig for å være synlig i en verden full av informasjon. Det trengte de også litt hjelp med. 

    Det er likevel noen ting hun skulle ønske hun var forberedt på før hun gikk ut i arbeidslivet.

    – Jeg skulle ønske jeg var klar over at i arbeidsmarkedet ønsker bedrifter seg folk som er spesialisert i kanskje en eller to ting. Om det er evt. markedsføring, videoredigering eller Adobe Photoshop, så er det kanskje lurt å tenke på det under studiet. Men, BIK er et utrolig fint studium som gir deg masse muligheter videre i livet og på grunn av studiet fikk jeg en dør inn i det jeg var glad i, nemlig kunst og kultursektoren. 

     

    Skrevet av Sara Christine Olsen

  • Combatting pandemics in Norway

    Combatting pandemics in Norway

    AreaS - Publisert den juli 8, 2021 av fro


    For over a year the world is in a bizarre virus-caused disorder, which our generation have not experienced in the entire life, so no authorities possess routines how to react on such an unexpected flow. Decisions on pandemic treatment were made in emergency, and the exposed countries responded in a different way. To find out what worked well-thought-of or what not, the main questions of concern ought to be contemplated: Which decision-making authority managed the crisis? What preventive measures against infection spread have been applied? Was health care system prepared? How information for citizen have been procured? How the vaccine supply and roll-out was organized? What support the harmed business- and social activity received? How citizens reacted? 

    Standard solution does not exist, but shared experience may help to learn. In Bloomberg’s report, April 2021, Covid-19 resilience ranking was presented, with relevant collected data, placing Singapore as the world`s best, followed by Australia, New Zealand and Asian countries. Among the top 20 there are only 3 European countries: Finland as number 9, Denmark 14 and Norway 15 (some weeks earlier Norway was best as number 10, Finland 13; www.bloomberg.com/ graphics/covid-resilience-ranking/). WHOs declared pandemic threat 30.01.2020, national actions have started afterwards. 


    In Norway The Government Corona Board (RCU) discuss solutions and actions, where The Norwegian Health Directorate and Norwegian Institute of Public Health present their professional recommendations, and government makes decisions on imposing national rules. Local authorities add local rules and manage implementation. The Corona Law of 18.03.20, allows government to enforce obligatory restrictions, if Parliament did not reject these with 1/3 of the votes. Information on enforced rules is presented on press conferences by Prime minister, Minister of Health, with presence and comments of General Director of Health Directorate, Director of Institute of Public Health and relevant Ministers, depending on subject. Corona testing centres were opened in all municipalities and tests are free of charge, available after accepted request. The lockdown 12th of March 2020 was more restrictive than health professionals advised, but partly released in April, as primary schools started to open from 20.04.20 for small- and later for older children. Children and youth were considered as the core group to be shield against consequences of lockdowns, to avoid increase of social disparities. Digital learning, facilitated in Norway, where all pupils have iPad from school, does not bring the same outcomes for all children, therefore open schools and after-school activities are of high importance for learning progress. 


    The important factor for pandemic management is correct information. Information on Corona facts and rules are published on webpages of central- and local authorities and health institutions`, also in foreign languages of minority groups (The coronavirus situation – regjeringen.no). Central and local phone info is also available, as the rules and restrictions differed between regions, depending on infection spreading, with green, yellow and red zones warnings. Municipal authorities in consultation with chief municipal doctor decide and administrate the local rules. Warnings are also sent by sms. Norwegian health system worked efficiently, all inhabitants have access to free health care, and numbers of infected patients who required intensive care were not very high. 


    Geography helped - both Norway and Finland have few big cities, where infection spreading is high. Vaccination program have started at the end of 2020, with priority order: 1. residents in nursing homes 2. age 85 years and above 3. Age 75-84 years, so following younger age groups. On 12th of May the Institute of Public Health suggested change in priority, to vaccinate the group 18-24 together with 40 – 44, to breakdown spreading more efficient. Economic consequences of pandemic are extensive. Already 7th of April 2020 the expert group led by prof. Steinar Holden from University of Oslo, presented the report “Socio-economic evaluation of infection control measures - covid-19”, later two new reports were published, where strategies, consequences, and long-term effects of pandemic have been presented and solutions suggested. Government started to pay out compensation for activity stop, extra health-care expenses, unemployment prevention, and more, summarize to 252 billion NOK in 2020 and 229 billion NOK this year (Revised National Budget 2021) GDP in 2020 fell -0.8 % and is expected to grow 3.7% this year. 


    Summing up – what did contribute to place Norway among the top-ranking countries in contesting pandemic? I think that the crucial factor is a non-pandemic one - citizens trust to public institutions, so people accept and follow up inconvenient restrictions, as they trust that government acts for their best. 


    This analysis is written by AreaS member Danuta Aniela Tomczak and is published in Baltic Rim Economies, Special issue, nr 3, June 2021

  • Bachelor og baby!

    Bachelor og baby!

    - Publisert den 16. juni 2021 av studentassistent

    Å føde er uten tvil det villeste jeg noen gang har gjort, men å kombinere mammalivet med bachelorsskriving har vært ganske intenst det også. Det var ikke uvanlig å se meg i morgenkåpa klokka fire på ettermiddagen med PC-en i fanget, og pensumbøker og ark utover hele leiligheten. Ringene under øynene mine har aldri vært så mørke, leiligheten har aldri vært så rotete, og dagene har aldri føltes lenger. Jeg måtte lukke øynene for alt rotet, senke kravene til meg selv, og kun fokusere på babyen og bacheloroppgaven. Selv om jeg kun skrev da jeg hadde overskudd og tid, har det aldri vært viktigere for meg å skrive en god oppgave!

    Bilde av Kristina

    Jeg begynte på bacheloroppgaven i midten av februar for å kunne jobbe jevnt og unngå stress mot slutten. Jeg tok meg tid til å planlegge hvordan jeg skulle skrive i god tid før jeg begynte, og med hjelp fra veiledere fant jeg all teori og pensum jeg trengte. Da babyen endelig var i dyp søvn fikk jeg tid til å skrive. Jeg skrev lister med hva jeg måtte huske å ha med i oppgaven, og hvor jeg fant dette i pensum og teori. Da ble det lettere å holde oversikt over hvor jeg var i oppgaven, og hva jeg skulle skrive til neste gang. Jeg sparte masse tid på å måtte lese igjennom oppgaven for å finne ut hva jeg manglet.

    Veiledningstimene var gull verdt! Jeg skrev ned spørsmål på forhånd for å ikke glemme å spørre om det jeg lurte på- for en kan trygt si at hukommelsen ikke er på topp i ammetåka! Jeg sørget også for å legge babyen på et annet rom før veiledningene slik at han fikk sove i fred, og jeg fikk konsentrert meg. Alle tilbakemeldingene jeg fikk ble notert slik at visste jeg hvordan jeg skulle forme oppgaven videre, i tillegg til at jeg skrev lister for å ha full oversikt og huske hva jeg skulle gjøre hele veien.

    Trilleturer hjalp meg med å koble av. Å puste inn frisk luft ga meg energi til å fortsette å stå på i de hektiske dagene. Livet med en nyfødt gjør virkelig at man setter pris på de stille stundene, for de er ingen selvfølge lenger!

    Å få en baby samtidig som bacheloroppgaven skulle skrives har hjulpet meg å bli mer strukturert og motivert. Omstillingen kan være krevende i starten, men det blir lettere for hver dag som går. Etter jeg fikk barn har stabilitet og trygghet blitt helt nødvendig å oppnå, derfor var det utrolig viktig for meg å fullføre med en god bacheloroppgave. Og babyen min har vært den største motivasjonen gjennom dette. Jeg kan ikke si jeg anbefaler ikke å få barn for å skrive en god bacheloroppgave, men om det skulle skje er det fortsatt mulig å få det til!

    Skrevet av Kristina Johansen

  • Jakt og hybridbil

    Jakt og hybridbil

    - Publisert den 9. juni 2021 av studentassistent

    Her kommer en liten oppdatering fra mitt liv sammen med en jaktfanatiker under en pandemi. Siden mitt forrige innlegg så har det skjedd en del ting. Pandemien herjer som før, og det vil dermed bli naturlig for meg å skrive om livet med min samboer da det mest er han jeg menger meg med.

    Ine Herregården, sammen med samboer Sivert

    Men ja, tilbake til starten her! Det har skjedd en del forandringer siden sist, hvor vi blant annet har skaffet oss en ny bil. Til min samboer Siverts store sorg, ble drømmen om pick-up med nyskutt hjort på̊ lasteplanet og Alan Jackson på full guffe dessverre knust. For å stikke kniven enda dypere inn i mekanikerhjertet så falt valget på en hybridbil. For en mann som har Miljøpartiet De Grønne som sin største fiende, og bruker motorolje og diesel som parfyme, var sorgen stor.

    Men denne sorgen kan man si var kortvarig! Bare få dager senere har han virkelig tatt sorgprosessen i egne hender. Jeg kommer hjem til en stor, brun, kasse i gangen og skjønner fort at noe ikke er som det skal, men jeg lar faktisk tvilen min komme han til gode. Det skulle jeg virkelig ikke ha gjort. Strategisk plassert rundt om i leiligheten er det satt ut lokkeduer! Her har han nemlig handlet seg en kasse med hele 50 stykk! Panikken slår meg raskt, og inne i et hjørne bak sofaen finner jeg synderen med hagla si som stiller inn siktet på̊ disse ekstremt stygge plastfuglene.

    Er det nå̊ lov å si at denne pandemien har gått til hodet på̊ han?

    Den samme helgen skal han endelig komme seg litt ut og få sett andre ting enn bare sinnafjeset mitt. Og man kan trygt si at det er en egen prosedyre. Alt går helt rolig for seg med litt kjøring hit og dit, før han så møter opp hos kompiser med flere sekspakninger med øl. Jeg benytter en rolig kveld så langt til å se Modern Family, samt mentalt forberede meg til at helten skal hentes. Da er det rett til nærmeste Deli de Luca og få kjøpt løs snus og sigaretter, samt den største burgeren som overhodet er mulig å få laget. Ikke det at den blir spist, for dagen derpå̊ er det burger i hele kåken.

    Men du, nok om min kjære samboers fyllefeider. Du skjønner kanskje at det ikke skjer så mye spennende i disse tider, men vi har faktisk forlovet oss!

    Som den Fredrikstadgutten han er gikk han ned på̊ kne på̊ vollane i gamlebyen, helt perfekt! Nå skal det sies at det ikke tok mange minuttene før Sivert var i gang med jaktprat. Noe sier meg at dette frieriet var strategisk planlagt utfra når sesongkortene for hjortejakta starter. Og for å toppe det hele er det tilbud på̊ hagle. Men denne galskapen skal jeg tillate enn så lenge.

    Alt i alt kan man si at ting ikke har endret seg så veldig mye siden sist, og jeg tror vi alle gleder oss enormt til denne pandemien er over og vi kan slippe løs galskapen vår andre steder enn i eget hjem.

     

     

    Skrevet av Ine Herregården

  • Den første grunnloven i Europa 3. mai 1791 i Polen.

    Den første grunnloven i Europa 3. mai 1791 i Polen.

    AreaS - Publisert den mai 3, 2021 av fro

     

    Colourbox.com



    Fra 1989 feirer Polen sin nasjonal dag den 3.mai, for å minne den første grunnloven som ble vedtatt denne maidagen i 1791, etter turbulente forhandlingene i parlamentet, på kongens slott i Warszawa. Det var den siste polske kongen, Stanislaw August Poniatowski, med samarbeidende adelsrepresentanter, som fikk det gjennom, men ikke med støtte fra alle representantene.

    Begrensning av adelens rettigheter ble mot med motstand fra flere mektige aristokrater.  Grunnloven, kalt konstitusjon, ble jo en seir for nye trender i Europa etter den franske revolusjon. Makt tilhørende kongen ble tredelt – til lovgivende makt, gitt til 2-kammers parlamentet – Sejm og Senat, utøvende makt - Kongens Råd, med kongen, 5 statsråder, katolske kirkens overhodet og representanter uten stemmerett, og så dømmende makt, med tre typer domstoler for ulike folkeslag, med ulike rettigheter.

    Selv om aristokrati, adel, arbeidere og bønder hadde ikke samme rettigheter, så ble de ikke rettsløse og kun underlagt sin herre. Katolsk religion ble anerkjent som dominerende i kongerike, og det ble bestemt å opprette forsvaret med 100.000 soldater.  Det ble også innført skatt for å finansiere statens utgifter – 10% for adelsmenn og 20% for presteskapet, mens vanlige folk ble ikke skattlagt.

    Dessverre, fikk ikke dette fremskrittet mot demokratiet langt liv, siden opposisjon - kalt for «Targowica forrædere», forente seg med Russiske tsarina, angrep Polen i april 1792, og deretter ble Polen delt opp mellom Russland, Preussen og Østerrike, og forsvant fra Europa-kartet i 1795. Det ble en lang kamp om frihet deretter, helt til 1918, da Republikk Polen, med nye grenser, ble igjen en selvstendig stat. Dette med Polens første grunnloven i Europa, andre i verden, etter USAs sitt, har en symbolsk verdi, som viser at også i tider med store motsetninger mellom folkegrupper med ulik tilhørighet, ulike meninger og interesser, var det mulig å få en fremtidsrettede resultat.

    Er det noe å lære av det i dag? Paradoksalt nok, den regjerende partikoalisjon i Polen fra 2015 respekterer ikke den gjeldende grunnloven (av 1997), bryter mange grunnleggende prinsipper, både når det gjelder tredeling av makten og uavhengigheten mellom disse. Opposisjon protesterer, borgere protesterer, EU-domstol (TSUE) reagerer, men den regjerende parti Lov & Rettferdighet (PiS) gjenvinner valget i 2019. Demokrati er i fare, ikke kun i Polen, men i flere land, hvor populisme har fått mange supportere. Skal vi feire grunnlovsdagen som nasjonaldag mens grunnloven ikke respekteres? Bryr folk seg ikke om grunnloven nå??

    Det finnes ikke entydig svar på dette spørsmålet, fordi ikke kun fakta og fremstilling av sakene teller, med sammenheng mellom disse, som forklarer hvordan folk lever og hva de opplever i sine liv. Hva leser de, hvordan kommuniserer de med hverandre, hvor de treffes? Har de jobb og inntekter til hushold, kontakt med andre enn familie/naboer, har de tillit til myndigheter og medborgere? Bosted, utdanning, inntekt, kontaktnettverk m.m., viser økende ulikheter, som fremmer konflikter og protester fremfor dialog og samarbeid.

    Det blir interessant å se hvordan den første grunnlovens 230-års jubileumsdagen blir feiret i Polen – med glede – protester – politi oppstilling – arrestasjoner?

    Hvis grunnloven er like viktig nå som før – hvordan demokrati kan gjenvinnes når den utfordres i flere land?

    Innlegget er skrevet 3. mai 2021 av Danuta A. Tomczak, AreaS-medlem og førsteamanuensis i økonomi ved HiØ.

  • «En gjeng pensjonerte soldater»

    «En gjeng pensjonerte soldater»

    DIXIT TACITUS - Publisert den 4. mai 2021 av fro


    KOMMENTAR: Skandalen med de franske generalene som oppvigler til opprør kommer til å sette varige spor. Akkurat som for 60 år siden.

    21. april 1961 forsøkte fire franske yrkesgeneraler å ta makten i Algerie, etter at folkeavstemningen om algeriernes selvbestemmelsesrett åpnet for uavhengighet. De ville forhindre at fransk Algerie gikk tapt. To dager senere talte Charles de Gaulle til folket i full uniform, og gjorde narr av «gjengen med pensjonerte generaler». Kuppforsøket ble slått hardt ned. De opprørske generalene ble dømt til lange fengselsstraffer, men benådet seks år etter at Algerie ble selvstendig i 1962.

    21. april i år publiserte en ny gruppe generaler og offiserer et opprop som antyder en mulig innblanding av hæren hvis myndighetene i landet ikke iverksetter drastiske tiltak mot en potensiell borgerkrig. Denne gangen var appellen mer politisk. Marine le Pen omfavnet den øyeblikkelig. Den virket nesten skreddersydd for henne, mens president Emmanuel Macron manglet de Gaulles generalsuniform til å kontre den med. Oppropet er et åpent brev til ham, publisert i ukebladet Valeurs Actuelles (aktuelle verdier). Bladet startet på 1960-tallet med en økonomisk profil. På 2000-tallet ble det i større grad viet nyheter, og samtidig mer politisert. I dag fungerer det som en gangbro mellom høyresiden og ytre høyre. Det er ikke tilfeldig at oppropet ble publisert der. Deres målgruppe er de samme som Marine le Pens parti Nasjonal Samling.

    Oppropet ble undertegnet av 20 pensjonerte generaler, et hundretalls offiserer og rundt tusen andre fra hæren, politiet og militærpolitiet. Et mindretall blant dem med lavere grad er fortsatt yrkesaktive. Det utgjør en liten gruppe i forhold til de yrkesaktive i det franske forsvaret. Flere enn 10.000 personer støtter initiativet.

    Noen av initiativtakerne har en klar politisk profil. Mannen bak oppropet, Jean-Pierre Fabre-Bernadac, er tidligere offiser i militærpolitiet og hæren og har vært tilknyttet Nasjonal Fronts sikkerhetstjeneste. General Christian Piquemal er pensjonert general fra Fremmedlegionen og står øverst på oppropet. Han kobles til den oppløste høyreekstreme gruppen Génération Identitaire og fikk sparken fra Hæren i 2016 etter å ha deltatt i en demonstrasjon mot innvandrere i Calais. Han er tilhenger av konspirasjonsteoretikeren Renaud Camus, kjent for sin teori om «den store utskiftingen» (le grand remplacement). Den går ut på at det finnes en skjult plan om å bytte hvite europeere ut med ikke-hvite. Flere andre er medlemmer av Nasjonal samling. En brøkdel er til og med folkevalgt.

    Budskapet i oppropet preges i høyeste grad av konspirasjonstenkning. Man fremstiller et bilde av et Frankrike i fare, i oppløsning. Islamisme og lovløshet sprer seg i forstedene og forvandler deler av landet til ukontrollerte territorier, utenfor grunnloven. Denne indre fienden utnytter antirasistisk diskurs og antikoloniale teorier for å øke motsetninger i samfunnet. Intensjonen er å skape grunnlaget for en rasekrig. Politiske myndigheter reagerer passivt overfor denne oppsmuldringen av moralske og republikanske verdier. Verre: politi- og militære styrker brukes ikke lenger for folket, men mot det – noe man så med politivolden mot de gule vestene. Dessuten bekjempes ikke kriminalitet godt nok.

    Oppropet oppfordrer ikke direkte til statskupp. Men det truer med at kronisk avmakt ikke lenger godtas. I første omgang er de villige til å støtte en hvilken som helst leder som sikrer at det eksisterende lovverket følges uten kompromiss for å forhindre at Frankrike splittes. Skulle myndighetenes slapphet til slutt forårsake en eksplosjon og en borgerkrig, varsler de om at yrkesaktive soldater ikke da ikke lenger vil forbli passive. De vil handle for å beskytte franske verdier, egne landsmenn og det nasjonale territoriet. Hvordan dette skal gjøres er ikke utdypet, men det trues med bruk av makt.

    Marine Le Pen var lynraskt ute med å invitere de som hadde signert oppropet til å slutte seg til hennes parti. Hun tok sjansen på at det ikke ville skade hennes strategi med å fremstå som mindre høyreekstrem, mer stueren. Samtidig håpet hun å utnytte velgernes dreining mot høyre og verdikonservatisme som har vært utpreget de siste årene. Det er tvilsomt om hun tjener på det.

    To andre partier, De Grønne og Jean-Luc Mélenchons tilhengere har tatt ut søksmål, så nå får saken rettslige følger. Hæren kommer på sin side til å straffe de som fremdeles er aktive, for franske militære skal ikke uttrykke politiske meninger. Offiserene som ikke allerede er pensjonerte vil bli tvunget til det.

    Uansett fikk oppropet veldig stort gehør, både i og utenfor Frankrike. Det er ikke hverdagskost at 20 generaler og i alt tusen militære offentlig kritiserer republikken. Det har stormet på Twitter, med nye underskrifter daglig. Noe av kritikken treffer, ikke minst at myndighetene har liten kontroll med forstedene. En meningsmåling viser at 58 prosent av franskmennene støtter oppropet. De har flere ganger i historien tydd til en general når det står dårlig til med landet. Men det blir i hvert fall ingen av de som har undertegnet her. Man blir ikke Napoleon eller de Gaulle på en dag.

    Denne kronikken er publisert i Transit Magasin 3. mai 2021 og er skrevet av VIBEKE KNOOP RACHLINE, journalist, Paris og FRANCK ORBAN, førsteamanuensis, HIØ.

  • Unødvendig hijabopprør

    Unødvendig hijabopprør

    DIXIT TACITUS - Publisert den 22. april 2021 av fro

    #Handsoffmyhijab er blitt et internasjonalt, viralt slagord på sosiale medier de siste ukene. For ikke å si et opprør. Men kampen er egentlig uten grunnlag.

    Kampanjen ble startet av den norske modellen Rawdah Mohamed. Hun, og mange andre verden over, har malt slagordet på håndflaten sin. Det er rettet mot Frankrike. Det vil si det franske Senatet.


    Kort forklart handler debatten om president Emmanuel Macrons lovforslag om såkalt separatisme.


    Forslaget var ment å styrke republikkens identitet og verdslighet, som en reaksjon på de islamistiske terrorattentatene Frankrike har opplevd.


    Da diskusjonen kom til Senatet, ble imidlertid høyresiden overivrig og føyde til flere nye paragrafer. Blant annet vedtok senatorene at hijab skulle være forbudt for mindreårige i hele det offentlige rom, og at mødre med hijab ikke skulle få delta i skoleutflukter.


    Det var disse to endringene i det opprinnelige lovutkastet som skapte så voldsomme reaksjoner.



    Ikke endelig


    «Hijabforbudet er en hatefull retorikk fra det øverste regjeringsnivået og vil være en enorm svikt i religiøse verdier og likeverd», skrev Rawdah Mohamed på Instagram.


    Bildet av henne og andre kvinner med hijab og slagordet på håndflaten gikk viralt i løpet av noen dager. Problemet er at de neppe kjenner til det franske parlamentariske systemet.


    Denne og de andre nye paragrafene er bare vedtatt i Senatet, og loven er på ingen måte endelig, som de fleste tror. Den skal først tilbake til Nasjonalforsamlingen, og i siste instans gjennom nåløyet grunnlovsrådet, som finleser for å sjekke om alt er i tråd med grunnloven – eller ikke.

    Normalt skal Senatet nyansere og forbedre lovtekstene og gjøre dem mer solide, så de ikke blir felt av grunnlovsrådet.


    Denne gangen har de gjort det motsatte.



    Politisk stunt


    Senatorenes tilføyelser kommer etter største sannsynlighet ikke til å bli vedtatt i Nasjonalforsamlingen.


    Hvis noen av dem mot formodning blir det, går de i hvert fall ikke gjennom i grunnlovsrådet.


    Det vet senatorene fra høyresiden som kuppet voteringen. De fikk dermed et knapt flertall, mens venstrepartiene og sentrum stemte mot endringsforslagene.


    Vi skal heller ikke glemme at Bruno Retailleau, som er leder for høyrepartiet Republikanerne i Senatet, prøver å bli kandidat for høyresiden til presidentvalget neste år. Høyresiden fører om dagen en desperat kamp for å finne et politisk rom mellom Macrons sentrumshøyre og Marine Le Pens høyrepopulistiske parti Nasjonal Samling.


    Retailleau vet godt at endringene til syvende og sist ikke kommer til å bli vedtatt på grunn av motstanden i Nasjonalforsamlingen og enda sterkere motstand fra grunnlovsrådet. Han forsøker seg likevel på et politisk stunt som kan sørge for at høyrevelgere heller går til ham enn til andre mulige høyrepresidentkandidater.



    For fort frem


    Det er i høyeste grad berettiget å ta til motmæle når grunnleggende rettigheter for alle våre medborgere, uansett hvilken religion de har, risikerer å bli svekket eller fjernet.


    Det er nettopp denne type reaksjoner som nå forventes av medlemmene i Nasjonalforsamlingen og av grunnlovsrådet.


    Derfor er det synd når noen personer eller grupper går litt for fort frem. De angriper en prosess lenge før den er avsluttet. Det blir en – uberettiget – anklage rettet mot Frankrike og franskmennene for islamofobi.


    Skulle disse to lovendringene likevel ende i lovtekstens sluttversjon, vil dette gi grunn til alvorlig bekymring.


    Inntil videre kan man kanskje forsøke å sette seg bedre inn i fransk innenrikspolitikk og konstitusjonell rett før man hever pekefingeren eller viser håndflaten.


    Kronikken er skrevet av Vibeke Knoop Rachline og Franck Orban og er publisert i Aftenposten digitalt 15. april 2021 og i papirversjon 16. april 2021

  • Fremmedspråk i skolen - Publisert den 18. mars 2021 av toves

    Oppstartsamling for masterstudiet 26. august 2021.

     

    Høstens oppstartsamling blir digital. Den finner sted torsdag 26. august. Detaljert program publiseres her senere.

    På denne samlingen presenteres følgende emner for alle fire språkene (engelsk, fransk, spansk og tysk):


    • Fokus på form

    • Kommunikasjon

    • Interkulturell læring

    • Litteratur i undervisningen II

    • Elevspråksanalyse

    • Språklig variasjon


     

    Hilsen Angela, Eva, Franck, Annette og Kåre (koordinatorer)

     

    Angela Marx-Åberg, Linnéuniversitetet (angela.marx-aberg@lnu.se), koordinator ved Linnéuniversitetet for alle fire språkene
    Eva Lambertsson Björk, HiØ (eva.l.bjork@hiof.no), engelsk
    Franck Orban, HiØ (franck.orban@hiof.no), fransk
    Annette Jørgensen, HiØ (annette.m.jorgensen@hiof.no
    , spansk

    Kåre Solfjeld, HiØ (kaare.solfjeld@hiof.no), tysk

     

     

     

  • Er drapet på læreren Samuel Paty et tegn på en ny form for islamistisk terrorisme i Frankrike?

    Er drapet på læreren Samuel Paty et tegn på en ny form for islamistisk terrorisme i Frankrike?

    AreaS - Publisert den oktober 30, 2020 av fro

    KRONIKK: Attentatet rystet hele Frankrike og ga et innblikk i det som lenge har vært et skrekkscenario: At islam, radikal islamisme og islamistisk terrorisme skulle kobles sammen.

    Drapet på historie- og geografilæreren Samuel Paty fredag 16. oktober i Conflans-Sainte-Honorine, nord for Paris, er en ny episode i en voldsbølge som har rammet Frankrike uten stans siden januar 2015. Hittil har landet vært beundret for måten det taklet trusselen fra islamistisk terrorisme på. Hva om denne trusselen har endret seg?

    Attentatet i Conflans var nummer 100 i rekken av islamistiske terrorhandlinger rettet mot Frankrike siden 2013, ifølge en beregning gjort av terroreksperten Jean-Charles Brisard.17 av disse har vært attentater, 22 har vært attentatforsøk og 61 ble avverget. Dette angrepet rystet spesielt den franske opinionen fordi det ga et innblikk i det som lenge har vært et skrekkscenario for alle: At islam, radikal islamisme og islamistisk terrorisme noen gang skulle kobles sammen i en terrorepisode i Frankrike.

    Angrepet startet med at en muslimsk far protesterte mot en lærers undervisning om ytringsfrihet. Læreren ble trakassert i flere uker og ble til slutt anmeldt til politiet. Videre utviklet situasjonen seg ved at en islamist som har vært i myndighetenes søkelys i flere tiår bistod den klagende familien. Så forsterket sosiale medier budskapet, før moskéen i Pantin utenfor Paris la ut et videosnitt på sin Facebook-side som var blitt laget av den sinte faren.

    Det hele endte med at en fransk gutt på 18 år med tsjetsjenske røtter tok saken i egne hender. En eventuell kobling til Midtøsten og IS er fortsatt under etterforskning. I tillegg til det fikk terroristen hjelp av noen venner med å få skyss til Conflans og med innkjøp av kniv, samt av elever som stod utenfor skolen og pekte offeret ut for ham mot penger. Læreren Samuel ble bestialsk henrettet på åpen gate.

    Radikalisert bak lukkede dører eller i fengsel


    Frankrikes motstandsdyktighet testes på nytt. En utfordring er å håndtere en situasjon der flere kan være fristet til å koke sammen islam, radikal islamisme og islamistisk terrorisme.

    Koblingen mellom radikal islamisme og islamistisk terrorisme preget attentatene i Toulouse og Montauban i mars 2012. Gjerningsmannen hevdet å ha utført angrepene på vegne av al-Qaida, men han ble også koblet til et lokalt radikalt islamistisk miljø hvor hatet mot Frankrike kom sterkt til uttrykk. Da reagerte ikke franske myndigheter noe særlig. De skjønte ikke helt på det tidspunktet hva jihadistisk terrorisme var.

    Med borgerkrigen i Syria og Irak dukket denne koblingen opp igjen. Rundt 2000 franskmenn dro til Levanten mellom 2011 og 2018 for å slutte seg til terrorgrupper som. Jabhat al-Nusra og IS. Trenden fortsatte etter etableringen av Abu Bakr al-Baghdadis kalifat i juni 2014. Både fremmedkrigerne og gjerningsmennene bak IS-attentatene siden 2015 kunne være født og oppvokst i Frankrike og ha kriminelt rulleblad. De aller fleste ble radikalisert bak lukkede dører ute i samfunnet eller i fengsel. Bakmenn beordret, inspirerte eller velsignet dem fra utlandet. Noen av disse bakmennene var faktisk franske.

    Da staten trakk seg ut, fikk ekstremistene fotfeste


    Attentatet i Conflans vekker bekymring av to grunner. Den ene handler om radikal islamisme. Flere spesialister har påpekt at enkelte bydeler eller områder i landet står i fare for å bli tapt for radikale islamistiske krefter hvis mottiltak ikke settes inn.

    Hvorfor har radikal islamisme fått lov å vokse? Det er flere årsaker. En av dem er at man lot ekstremister få fotfeste og tette igjen hull på steder der stat, fylker og kommuner trakk seg ut.

    Det er ikke nødvendigvis kun et spørsmål om penger. De siste tredve år har man brukt over 100 milliarder euro til å renovere forsteder. Staten har derimot ikke klart å «selge» verdien av den republikanske modellen og av sekularismen.

    Parallelle samfunn med egne koder og regler har tatt sekularismens plass når skolen og andre offentlige etater har meldt pass. Den franske staten har også vært for naiv ovenfor land i Midtøsten som var strategiske kunder, blant annet i forbindelse med salg av våpensystemer. Disse landene har faktisk brukt mye penger og krefter på å støtte radikale islamistiske miljøer innad i Frankrike for å fremme sin egen ideologiske agenda.

    Hvor stor er den radikale islamismen i Frankrike i dag?


    Jérôme Fourquet leder instituttet IFOP og ser en pyramide med tre etasjer. Toppetasjen består av 1500 individer som sitter i fengsel dømt for islamistisk terrorisme eller radikalisert. De utgjør den største trusselen. Det gjelder særlig fremmedkrigerne som har kommet tilbake til Frankrike og som etter hvert løslates. Den første av dem ble løslatt i januar 2020.

    Midtetasjen består av noe mellom 10.000 og 15.000 individer som er «flagget» for islamistisk radikalisering. For dem er overgangen til vold ikke gitt, men heller ikke umulig.

    På bunnen finnes en relativt stor gruppe som støtter radikal islamisme og som ikke må forveksles med alminnelige troende muslimer, inkluderte de mer konservative. Ifølge IFOP kan det utgjøre minst 750.000 individer som bestrider republikkens lover. Et slikt miljø utgjør ikke noen terrortrussel i seg selv. Men det kan fostre ideer og holdninger som kan føre enkelte individer til å omsette ord til handling.

    Denne gruppen utgjør en reell utfordring for et lovverk som er bundet av nasjonale og internasjonale regler og som må ivareta ytringsfriheten og religionsfriheten som fransk sekularisme er bygd på. Fourquet påpeker at radikal islamisme i Frankrike ikke lenger kan ansees som et importert fenomen. Den har blitt endogen, med en egen dynamikk og et eget hat rettet mot Frankrike som sekulær stat. Den trenger ikke eksterne pådrivere lenger.

    Et klima som kan antennes og føre til at noen begår terrorhandlinger


    Den andre grunnen til bekymring angår forholdet mellom radikal islamisme og islamistisk terrorisme. Spesialister frykter en større grad av porøsitet mellom de to.

    Professor Gilles Kepel snakker om terrorisme d’atmosphère. Med dette mener han at nivået på hatdiskursen mot Frankrike som sirkulerer i radikale islamistiske miljøer, deres møtesteder og deres sosiale medier kan være så høyt at det kan skape et klima som kan antennes og føre til at noen begår terrorisme. Det skjedde trolig i Conflans.

    Sosiologen Bernard Rougier bruker uttrykket terrorisme communautariste for å beskrive en ny form for terrorisme som trekker på radikale islamistiske miljøer og har fått egen dynamikk. Den er også endogen og trenger ikke eksterne impulser. Statsviteren Hugo Micheron går så langt som å varsle om tilblivelsen av en ny islamistisk terrorisme som er særfransk, som ikke trenger impulser utenfra og som ikke bør forveksles med jihadistisk terrorisme. I likhet med radikal islamisme er primærfienden Frankrikes sekulære modell. Når kalifatet ikke finnes lenger, kan man like godt krige hjemme.

    Skulle dette bekreftes, vil det bety en katastrofe for flertallet av franske muslimer som lever et normalt liv. De risikerer å bli ansett som femtekolonnister i en strid mellom radikal islamisme og fransk sekularisme. Franske muslimer trenges i høyeste grad til å utforme og formidle en motdiskurs som kan demme opp for radikal islamisme.

    Tiltak mot ekstremisme får andre land til å reagere


    Frankrike brukte for lang tid på å ta innover seg trusselen fra radikal islamisme. Halshuggingen på åpen gate av en lærer som forfektet republikkens kjerneprinsipper, kan bli et vendepunkt.

    Tidspunktet for oppgjøret er vanskelig. Attentatet i Conflans kom midt i en ny koronabølge og etter en tale av Frankrikes president, Emmanuel Macron, som varslet om en ny lov mot ulike former for separatisme før nyttår. Denne loven vil vektlegge islamistisk separatisme og vil blant annet åpne for at imamer utdannes og sertifiseres i Frankrike.

    Etter drapet i Conflans vil enhver direkte eller indirekte støtte til terrorister straffes enda hardere.

    Landet trapper også opp utvisningen av utlendinger med ulovlig opphold som er flagget for islamistisk ekstremisme. Samtidig skjerper de kontrollen over moskeer. I radikale islamistiske miljøer i Frankrike, men også i de landene utenfor Frankrike som støtter dem av egne strategiske hensyn, vil disse tiltak tolkes som en krigshandling. Tyrkias president Recep Erdogan har allerede anklaget Macron for å være i krig mot islam og for å være i psykisk ubalanse. Han har også unnlatt å fordømme drapet på den franske læreren. Denne typen opptrapping vil dessverre kunne føre til mer motstand og vold.

    Parallelt slår enigheten rundt håndteringen av terrorismen som har preget fransk politikk siden attentatene i 2015 sprekker. President Macron anklages for manglende handlekraft av motstandere på venstre og høyresiden og på ytterfløyene. De vil utnytte krisetilstanden til å posisjonere seg før presidentvalget om ett og halvt år. Det er en farlig blanding som kan utnyttes av andre.

    28. oktober 2020 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i Forskning.no om attentatet i Conflans-Sainte-Honorine 16. oktober, hvor han spør om ikke Frankrike står overfor en ny type islamistisk terrorisme.




    Franck Orban
    Førsteamanuensis
    Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
    Leder av forskergruppen AreaS

    Se faglig profil



     

  • «Minnekrigen» mellom Frankrike og Algerie blusser fortsatt opp, nesten 60 år etter frigjøringskrigens slutt

    «Minnekrigen» mellom Frankrike og Algerie blusser fortsatt opp, nesten 60 år etter frigjøringskrigens slutt

    AreaS - Publisert den oktober 21, 2020 av fro

    Foto: Ramzi Boudina / Reuters / NTB


    KRONIKK: Mange mener det er på tide at Frankrike tar et berettiget oppgjør med sin historie som kolonimakt. Vil Emmanuel Macron huskes for å ha fått det til?


    På den 18. mars 1962 blir Evian-avtalen signert av Den algeriske GPRA, en provisorisk regjering dannet av den nasjonale frigjøringsfronten FLN, og den franske regjering. Denne setter sluttpunktum for 132 år med fransk kolonistyre i Algerie.


    Ved frigjøringskrigens utbrudd i 1954 utgjør europeerne omtrent 10 prosent av totalbefolkningen i landet. De er ikke nødvendigvis rike, men har som regel bedre levekår enn araberne, som er gjort til annenrangs borgere gjennom loven om de innfødte fra 1881 (Code de l’indigénat).


    Krigen varer helt til 1962 og setter dype spor på begge sider av Middelhavet. Ett av disse sporene er den evige tilbakevendende spørsmål om hvordan krigen skal huskes. Dette har et navn på fransk: minnekrigen.



    «Ikke rør minnene mine!»


    Hva menes med «minnekrigen»? Avhengig av hvor man har stått i konflikten sorterer man vekk det man ikke vil skal huskes, i et forsøk på å ta politisk eierskap over den historiske arven.


    På algerisk side har FLN framstilt seg selv som landets frigjører, mens de tidde om hvordan de gjennom brutale forfølgelser og henrettelser knuste landsmenn som var uenige i deres politiske syn og metodene de valgte for å fremme dem.


    På fransk side har man gjerne lagt vekt på Frankrikes tapte storhet og koloniseringens gode intensjoner eller gjerninger. Bruk av tortur under politiavhør eller hos den franske hæren, var derimot lenge et tabubelagt emne. Andre hendelser ble dysset ned, som massakren av fredelige algeriske demonstranter i Paris 17. oktober 1961, eller massakren av nesten 700 europeere i Oran 5. juli 1962.


    Et annet tabu er de reelle vennskapsbåndene som ofte oppstod mellom arabere og europeere, til tross for brutale hendelser og et sett med svært diskriminerende lover.


    Minnekrigen har vært et gnagsår i den offentlige debatten i Frankrike siden 1962. Et eksempel blant mange er loven som ble vedtatt i 2005 til fordel for franskmennene som måtte forlate de franske koloniene da disse ble uavhengige. Lovforslaget utløste kraftig motstand fra ulike hold, på grunn av et par paragrafer som ble tolket som et forsøk fra statens side på å lage en offisiell versjon av det som skulle huskes. De aktuelle paragrafene ble fjernet før loven ble vedtatt.



    Emmanuel Macron ønsker et oppgjør med kolonitiden


    I 2017 dro den daværende presidentkandidaten Emmanuel Macron til Algerie. Der gjestet han en algerisk tv-kanal for å snakke om sine visjoner for samarbeidet mellom Algerie og Frankrike. Da han ble spurt om å uttale seg om Frankrikes fortid som kolonimakt, sa han at «kolonisering var en forbrytelse mot menneskeheten».


    Der flere så et bevis på mot, så andre et taktisk grep for å sanke stemmer fra venstresiden. Krigsveteraner med flere tok til motmæle ved å understreke at deres «forbrytelse mot menneskeheten» bestod i å gi landet infrastruktur og hjelpe personer i nød. Macron har siden tatt flere skritt i retning av Frankrikes oppgjør med sin fortid. I 2018 erkjente han for eksempel den franske statens ansvar i bortføring og tortur av Maurice Audin, en ung kommunist som var for Algeries uavhengighet.


    – Emmanuel Macron har en forholdsvis kort politisk karriere bak seg. Han er den første presidenten født etter 1962. Det er lettere for ham å kaste et nytt blikk på forholdet mellom de to landene enn det var for hans forgjengere, skriver Hélène Celdran. (Foto: Ramzi Boudina / Reuters / NTB)

    Reagerer på ny minnekommisjon


    I sommer utnevnte Macron historikeren Benjamin Stora til å lede en minnekommisjon som skal se på hvordan Frankrike og Algerie kan legge kolonitiden bak seg og forsones. På algerisk side har Abdelmadjid Chikhi, leder for Nasjonalarkiv i Algerie, fått en tilsvarende oppgave.


    Begge utnevnelsene utløste skeptiske reaksjoner. Flere mener at franske Stora, til tross for sin ubestridde kompetanse innen kolonispørsmål generelt og Algeries historie spesielt, er politisk for partisk, dette på grunn av hans tidligere tilknytning til trotskisme og kommunisme. Når det gjelder algeriske Chiki, mener flere at han sitter for nært FLNs maktapparat for å kunne sikre et objektivt og upartisk arbeid.


    Disse reaksjonene er symptomatiske på nettopp det de er ment å løse: «minnekrigen».



    Et nytt blikk på forholdet mellom Algerie og Frankrike


    Har Macron større sjanser til å lykkes enn sine forgjengere? Macron har en forholdsvis kort politisk karriere bak seg. Han er den første presidenten født etter 1962. Det er lettere for ham å kaste et nytt blikk på forholdet mellom de to landene enn det var for hans forgjengere. François Mitterrand var innenriksminister da krigen brøt ut i 1954, og Jacques Chirac var sekondløytnant i Algerie under krigen og senere personalsjef i Landbruksdirektoratet i landet. Derfor er det grunn til å håpe at Macrons arbeid for å få minnekrigen til å slutte, vil lykkes.


    Det avdekkes også stadig saker det lenge har vært for vane å tie i hjel. Man kunne nylig lese i Le Monde (25. 09. 20) at den franske staten bestilte drap på egne borgere under Algerie-krigen. Historikeren Jean-Jacques Jordi publiserte i 2011 en omfattende studie om forsvinningssakene under krigen. Disse stod FLN (Den nasjonale frigjøringsfront) og ALN (Den nasjonale frigjøringshær) bak, uten at den franske staten grep inn. Minnekommisjonen utnevnes derfor på riktig tidspunkt.



    Hva skal til for at Macrons minnepolitikk skal lykkes?


    En betingelse for at en minnekommisjon skal lykkes, er at alle hemmelighetene kommer til overflaten. Det vil si, blant andre ting, at de skal sikres fri og ubegrenset tilgang til arkivene fra Algerie-krigen. Til tross for loven som sikrer fri adgang til arkivene, setter byråkratiske og juridiske irrganger alvorlige begrensninger for en slik frihet. Hemmelighetsstemplede dokumenter eldre enn 1970 som gjelder Frankrikes nære fortid, er det umulig å få tilgang til.


    Macrons sjanser til å lykkes med sin minnepolitikk avhenger også av det som skjer i Algerie i nærmeste framtid. FLN, som har sittet ved makten siden 1962, viser ingen vilje til politisk endring, dette til tross for Hirak, protestbevegelsen som startet i februar 2019. Hirak ønsker å kvitte seg med alt det styrende partiet står for. Får FLN bukt med Hirak, er det lite håp om at partiet vil være villig til å se på sin egen historie med et nytt blikk.


    Til slutt bør det reises spørsmål om hvorvidt et slikt historisk arbeid er nok. Historien framstilles nemlig også i skjønnlitteratur og andre uttrykksformer. Der er det større rom for å bearbeide opplevelser og minnene fra kolonitiden, krigen og den postkoloniale tiden enn det er i historiske tekster. Det er viktig, på begge sider av Middelhavet, at vitnene og deres etterkommere stadig oppfordres til gjensidig forståelse. «Hvordan legge historien bak seg uten at den er skrevet?», kunne man nylig høre i en dokumentar vist på den franske kanalen France 2. Svaret mitt er at det skal skrives mange historier før vi i det hele tatt klarer å legge Historien bak oss.


    Hélène Celdran er medlem av AreaS og publiserte denne kronikken i Forskning.no  21. oktober 2020.

    Hør også:

    PODCAST: Hva betyr Algerie-krigen i dag?




     

  • Statsfeminisme i 2020? Podcast nå tilgjengelig

    Statsfeminisme i 2020? Podcast nå tilgjengelig

    AreaS - Publisert den oktober 4, 2020 av fro






    Tirsdag 15. september 2020 arrangerte AreaS et seminar om statsfeminisme anno 2020 ved Litteraturhuset i Fredrikstad. Se den fulle presentasjonen av seminaret her. Det ble lagd en podcast av seminaret som kan hentes her.

    Program for seminaret






    Kl. 09.30 – 09.40: «Hva er ‘statsfeminisme’? Et sideblikk til Midtøsten» ved Rania Maktabi.
    Kl. 09.40 – 10.30: «Likestillingspolitikk i et nordisk og europeisk perspektiv» ved Cathrine Holst.
    kl. 10.30 – 10.45: pause
    kl. 10.45 – 11.30: Panelsamtale Cathrine Holst, Elin Strand Larsen og Rania Maktabi: «Hva er likestillingspolitikk i 2020?»


    Cathrine Holst er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo og seniorforsker ved ARENA Senter for europaforskning. Hun har blant annet også skrevet boken Hva er feminisme? (Universitetsforlaget, 2017) og «Likestillingspolitikk, eksperter og folk flest» i Rett og politikk: Nye perspektiver på demokratiets forutsetninger utforming og grenser redigert av Bernt, Stjernø og Holst (Pax, 2015).

    Elin Strand Larsen er førsteamanuensis i medier og journalistikk ved Høgskolen i Østfold og nestleder for forskergruppen AreaS. I doktorgradsavhandlingen Når kvinner må si unnskyld… Medierte skandaler, kvinnelige politikere og retoriske forsvarsstrategier (Strand Hornnes 2014), tar hun for seg åtte kvinnelige politikere og LO-ledere –  deres retoriske forsvar knyttet til et utvalg politiske skandaler i Norge, Sverige og Danmark. Hun er også medredaktør for antologien Discussing Borders, Escaping Traps: Transdisciplinary and Transspatial Approaches (Orban & Strand Larsen 2019) utgitt av Waxmann.

    Rania Maktabi er førsteamanuensis i statsvitenskap ved HiØ. Hun har redigert Middle East Patriarchy in Transition med Brynjar Lia, Die Welt des Islams (2017) og Brennpunkt Midtøsten (Universitetsforlaget, 2018) med Nils A. Butenschøn. Hun forsker spesielt på arabiske kvinners rettsstilling og har bl.a. publisert «Gender, family law and Citizenship in Syria» (Citizenship Studies, 2010), «Enfranchised Minors: Women as People in the Middle East» (Laws, 2017), og «Female Citizenship under Authoritarian Rule» (Bustan, 2019).  I 2021 utkommer «Women and Citizenship» i Handbook on Middle East Women (Routledge) og «Patriarchal Nationality Laws» i Handbook of Citizenship in the Middle East (Routledge).

    Arrangementet var et ledd i statsvitenskapsemnet Politisk teori og offentlig politikk og administrasjon og AreaS-seminarserien Kvinner, makt og politikk i forbindelse med Forskningsdagene.


    Arrangør: Forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold (HiØ) og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag (ØSS) ved HiØ.


    Arrangementer var en del av de nasjonale Forskningsdagene.







  • Terrorsåret som ikke leges

    Terrorsåret som ikke leges

    AreaS - Publisert den september 17, 2020 av fro


    KRONIKK: 2. september starter rettssaken mot 14 individer mistenkt for medvirkning i terrorangrepene mot det satiriske bladet Charlie Hebdo og det jødiske supermarkedet Hyper Cacher i Paris tidlig i januar 2015. Minnet om disse grufulle dagene lever ennå hos alle franskmenn. Såret må nå åpnes igjen.









     Foto: Colourbox.com. Hva vil rettssaken som begynner i dag i Paris fortelle om attentatene fra januar 2015?

     



    Rettssaken var planlagt å vare fra 4. mai til 10. juli i år, men ble utsatt på grunn av koronaen. Den vil vare til 10. november. Det er den første rettssaken som handler om et jihadistisk angrep i Frankrike siden rettssaken mot Abdelkader Merah i 2017.



    Protester verden over


    Denne rettssaken vil bli filmet for å kunne studeres i ettertid. Det er første gang for en terrorsak i Frankrike. Gjerningsmennene fra januar 2015, brødrene Chérif og Saïd Kouachi og Amedy Coulibaly, ble drept av antiterrorpolitiet 9. januar 2015.


    De etterlot seg 17 omkomne og 18 sårede. 17 barn mistet sine foreldre som følge av den ekstreme volden som rystet en hel nasjon.


    Franskmenn mobiliserte massivt for å vise avsky mot terrorisme.


    11. januar 2015 samlet en protestaksjon rundt fire millioner mennesker. Ikke siden Frankrike var blitt befridd etter 2. verdenskrig, hadde man sett så mange individer marsjere under samme slagord: «Jeg er Charlie!»


    Utenlandske statsledere gikk også sammen med daværende president Hollande for å vise solidaritet med et terrorrammet Frankrike. Den liberaldemokratiske modell sto på spill.



    Holdt sammen tross frykten


    Mange trodde at januar-angrepene var et engangstilfelle. Man senket garden. En første blodig påminnelse kom mot slutten året.


    13. november 2015 gjennomførte ti menn seks angrep med automatvåpen og vester fylt med sprengstoff. Angrepene kostet 130 liv og 413 skadede.


    Så skjedde det igjen i Nice.


    14. juli 2016 kjørte en mann en lastebil inn i folkemassen som feiret nasjonaldagen. Angrepet kostet 86 liv og 500 skadede. Franskmenn har opplevd en terrorbølge som siden 2015 har krevd 258 liv. Landet vaklet, men bristet ikke. Borgerkrigen mange varslet, kom ikke. Religionskrigen mange fryktet, uteble.


    Alle i Frankrike fortjener en medalje for dette. Samfunnet holdt sammen tross frykten.


    Men medaljen har en bakside. Man måtte lære å leve side om side med terrorisme over tid. Prisen for mer sikkerhet for samfunnet og for borgerne ble en innskrenkning av individuelle friheter. Unntakstilstanden som ble innført etter november 2015 for å hindre flere angrep, ble først opphevet i november 2017. Store deler av den ble tatt inn i lovverket.



    Tre svakheter


    Angrepene i januar 2015 avslørte tre svakheter. En av dem var forståelsen av jihadistisk terrorisme som nytt fenomen.


    Etter terrorangrepene i mars 2012 ble kontraterrorkapasiteten ikke styrket. Etterretningen, særlig på lokalt nivå, ble dårligere. Varsler om mulige angrep mot Charlie Hebdo ble ikke tatt på alvor.


    Man manglet også kunnskap om kontakten mellom aktørene i Midtøsten som ville slå til mot franskmennene, og individene i og utenfor Frankrike som kunne være mottagelige for rekruttering.


    En annen svakhet var spriket i befolkningen. Allerede 11. januar 2015 var det flere som av ulike grunner «ikke var Charlie». Bladet ble anklaget for å ha stigmatisert islam og muslimer. Man kunne fordømme drapene og samtidig ha forståelse for motivasjonen bak dem. Debatten om ytringsfriheten overskygget debatten om islam i et sekulært Frankrike og fremveksten av militant islamisme i franske byer.


    En siste svakhet var forskjellen mellom reaksjonene etter angrepet mot Charlie Hebdo og etter angrepet mot Hyper Cacher. Allerede i mars 2012 skulle folk ha inntatt gatene for å protestere mot Merahs drap på tre barn i alderen fire til syv år og en rabbiner på en jødisk skole i Toulouse. Men mobiliseringen uteble.


    Den lot også vente på seg i 2015. Debatten om ytringsfriheten overskygget den om antisemittismen. Og den er ikke blitt mindre relevant etter 2015. Jøder utgjør 1 prosent av Frankrikes befolkning. Over halvparten av alle rasistiske angrep som er begått i landet, er rettet mot dem.



    Spørsmål må besvares


    Rettssaken som starter, er viktig for ofrene, overlevende og etterlatte. Hva som kommer ut av den, er uvisst. Rettssaken mot Mehdi Nemmouche i 2019 – han angrep det jødiske museet i Brussel i 2014 og drepte fire personer – endte opp med «stille jihad,» det vil si at den tiltalte nektet å uttale seg. Senere skrek Nemmouche ut sin uskyld.


    I vårt tilfelle er gjerningsmennene døde. Man får ikke høre hva de tenkte før angrepene, og om de angrer på noe i dag. De andre tiltalte vil kanskje løfte litt av sløret.


    Rettssaken betyr mye for Frankrike som sekulært og multikulturelt samfunn. Terroren i januar 2015 var ikke blind. Den var faktisk mer målrettet enn angrepene i november samme år. For at rettsoppgjøret skal lykkes, må ovennevnte svakheter tas opp og følgende spørsmål besvares. Hvorfor ble ikke angrepene avverget? Hvorfor ble franske muslimer forført av terrorgrupper i Midtøsten?


    Og til slutt: Hvorfor ble franske jøder igjen mål for terror?


    2. september 2020 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i Aftenposten om rettssaken mot 14 individer som er mistenkt for å ha medvirket i terrorattentatene i Paris i januar 2015 og som begynner 2. september 2020 frem til 10. november.



    Franck Orban
    Førsteamanuensis
    Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
    Leder av forskergruppen AreaS


    Se faglig profil

  • Love and Mutual Aid in the Time of Corona

    Love and Mutual Aid in the Time of Corona

    AreaS - Publisert den september 17, 2020 av fro







    Monica Trinidad, "We Need Each Other"





    Cite this article as: Daniel Lees Fryer, "Love and Mutual Aid in the Time of Corona," in PanMeMic, 05/06/2020, https://panmemic.hypotheses.org/326.

    With the growth and increasing visibility of mutual aid during the coronavirus pandemic, Daniel Lees Fryer looks at how mutual aid groups and the individuals involved in them are represented in the media.

    Amidst the chaos and tragedy of the coronavirus, one of the things that has impressed me most has been the emergence and response of mutual aid groups and networks. For those not familiar with the concept, mutual aid is basically about people getting together to help each other out, sharing skills and resources for the benefit of all. Mutual aid groups are typically small, grassroots, community-based organizations or affiliations that help provide essential goods and services to local residents, especially in times of crisis. Right now, in the current pandemic, that includes providing or distributing food and medicine, stopping housing evictions, offering a point of contact for those in isolation, or helping out kids with their homework when schools are closed. Some mutual aid groups also organize solidarity funds for those whose often precarious livelihoods are most heavily affected by the pandemic (health or care workers, restaurant workers, sex workers, etc.).

    The idea of mutual aid isn’t new—as long as there’s been community, there’s been mutual aid, some might say—but the concept or its popularization is usually attributed to Peter Kropotkin. Writing in the late 1800s and early 1900s, Kropotkin argued that humans and other living organisms flourish best when they cooperate, both within and across species, and that cooperation or mutual aid is key to their survival and evolutionary development. Kropotkin was a scientist, activist, and anarchist thinker, and his concept of mutual aid is one of the tenets of modern social anarchism. Although not all mutual aid groups (or the individuals involved in those groups) identify as anarchist, they’re usually leaderless, nonhierarchically organized, and directly democratic, sharing a sense of social justice and the need for direct action. That’s part of what makes them so interesting when they catch the attention of conservative and liberal media.

    I’m thinking primarily of digital media here, the kinds of texts we might find in online newspapers and other news outlets, but much of what I’ve noticed likely applies to print media too. (Note that most of the articles I refer to here are in English. I’d be interested to know how mutual aid groups are represented in other languages and in other places where they’re actively responding to the coronavirus pandemic. Sorry for being so Anglo- and Euro-centric.)

    The typical “mutual aid in the time of coronavirus” article (examples herehere, and here) contains most of what you’d expect. There’s the personal perspective, featuring an activist, an activist group, and/or someone from the local community in need of aid. There’s also a broader social and political narrative: what impact coronavirus has had on the local community, how that compares to other communities, how mutual aid addresses the problem, and what potential challenges it faces; and, of course, a brief account of what mutual aid is and how it works—like the one I gave above. There are also articles that are more like public service announcements, providing details of local groups and networks and how to get involved (examples here and here).

    Activists in these news stories are typically portrayed up close and personal (examples here and here): eyes front, stern face, maybe a smile or a mask. Sometimes they’re shown at greater distance, turned away, in a state of activity, carrying boxes or bags of food or medicine (example here as well as previous examples). They’re generally described as creative or innovative (particularly with regard to digital technologies), often selfless and enthusiastic, generous and supportive, caring and compassionate, and sometimes exhausted and overwhelmed by the amount of help needed. One article refers to mutual aid groups as providing “meaning, purpose, and connection”. Others argue that, while necessary and important, such groups can’t or shouldn’t replace the kinds of services governments and local authorities should be providing but aren’t (examples here and here).

    Those in need of aid—the sick and the elderly, for example—are often represented in similar ways: up close and personal, stern-faced or smiling; or anonymous, at a distance, in profile, face covered by a mask. They’re variously described as scared, desperate, and forgotten or neglected (by the state), but also grateful and relieved for the help they get and the “community spirit” they experience. One article describes their predicament as “heart-wrenching”, another as “life-threatening [existenzbedrohend]”.

    In addition to the sources mentioned above, I had a quick look at the Coronavirus Corpus. “Mutual aid” occurs there at a relative frequency of 2.30 instances per million words. In comparison, the Corpus of Contemporary American English, COCA, contains just 0.34 instances per million words. In the Coronavirus Corpus, “mutual aid” collocates with “groups” and “networks”, as well as “local”, “solidarity”, “together”, “grassroots”, “volunteers”, “resources”, and “organizing”, to name a few. Not since the Occupy movement of 2011-2012 has reference to mutual aid been so frequent in the media, at least according to the corpora I’ve looked at.

    Which kind of brings me back to part of what interested me about mutual aid in the media in the first place. Mutual aid can challenge existing forms of social and political organization (or the lack thereof). Yet the idea of mutual aid seems so simple, so everyday or commonplace, so natural maybe, that its radical or revolutionary potential might be overlooked. When The Telegraph, the Daily Mail (I’d rather not link to the Mail), or Conservative councillors write about or promote mutual aid, are they aware of that potential, or do they see a different kind of potential, perhaps one in which volunteerism replaces waged labour and poorly funded public services?

    Maybe.

    Mutual aid groups do things that governments or local authorities can’t, won’t, or shouldn’t do. They meet people’s immediate needs, offer care and support, and help (re)build and maintain communities. Think of the Black Panther Party’s free breakfast programmes, or the legal, financial, and physical aid offered to people threatened with eviction from their homes. While it might be easy to suggest that these are all services a well-functioning state or local authority should or could be taking care of, and maybe some already do, it misses part of the point of mutual aid as formulated by Kropotkin; namely that, given the right conditions, people don’t really need the government or local authorities in order to thrive (and, historically, generally haven’t had much use for them either). Indeed, the state might be the very reason they’re not able to thrive in the first place if it helps maintain inequality and threatens certain people’s lives or livelihoods. That’s not to say that all activities and services funded and organised by the state are bad, or that they aren’t important or essential; just that maybe they don’t need to be run by the state and can be more effectively done at a local community level, coordinated through wider networks or federations. This is of course part of what mutual aid is all about, and something many of the current mutual aid groups and networks talk about too (see example here). Very few of the “mutual aid in the time of coronavirus” articles make this connection, however, even though several make reference to Kropotkin. That seems a shame, but perhaps isn’t surprising given the political or ideological positions of different media and those who write for them. Still, it’s nice, among all the other coronavirus news, to see masked activists get such positive media coverage for a change and to see how effective and wide-ranging mutual aid groups can be.

    Denne kronikken er skrevet av AreaS medlem Daniel Lees Fryer og er publisert på PanMeMic  5. juni 2020. Kronikken kan hentes der.





  • Oppstartsamling for masterstudiet 27. og 28. august 2020

    Oppstartsamling for masterstudiet 27. og 28. august 2020

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 12. mars 2020 av kjerstio

    VIKTIG INFORMASJON!
    På grunn av den pågående coronapandemien vil høstens oppstartsamling bli digital. Samlingen vil finne sted 27. august, men det kan bli endringer i tidspunktene for når møtene i de forskjellige emnene finner sted. Vi vil oppdatere denne siden med mer informasjon angående dette så snart vi har bedre oversikt.

    På denne samlingen presenteres emnene for alle fire språkene (engelsk, fransk, spansk og tysk):


    • Fokus på form

    • Kommunikasjon

    • Interkulturell læring

    • Litteratur i undervisningen II

    • Elevspråksanalyse

    • Språklig variasjon


    Hilsen Angela, Eva, Guri, Kåre og Berit (kontaktpersoner)

    Angela Marx-Åberg, Linnéuniversitetet (angela.marx-aberg@lnu.se)
    Eva Lambertsson Björk, HiØ (eva.l.bjork@hiof.no)
    Guri Ellen Barstad, HiØ (guri.e.barstad@hiof.no)
    Kåre Solfjeld, HiØ (kaare.solfjeld@hiof.no)
    Berit Grønn, HiØ (berit.gronn@hiof.no)

  • Program for mastersamlingen 6. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-042

    Program for mastersamlingen 6. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-042

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 28. februar 2020 av kjerstio

    Hver deltager har 30 minutter til disposisjon. Denne tidsrammen skal omfatte både presentasjon og diskusjon og spørsmål. Presentasjonen bør helst være på svensk eller norsk, men eventuelle power-point-presentasjoner og hand-outs kan gjerne være på engelsk, fransk eller tysk. Franskstudentene har en egen seksjon og kan dermed gjerne presentere på fransk.

     

    09.00-09.15         Velkommen   

                                Engelsk/Tysk                        Fransk
    09.15-09.45         Karen Johannesen                Christine Chaboud
    09.45-10.15         Berit Müller                            Geneviève Frachon
    10.15-10.45         Vanessa Gambinus               Francine Vestberg

    10.45-11.00          Pause

    11.00-11.30          Marte Aure                             Vivien Espeland Uggen
    11.30-12.00          Heidi Smørdal                        Jill Anita J. Unnerud
    12.00-12.30          Vibecke Ambjørnsen              Lisa Kara Frøyland

    12.30-13.30          Lunsj – vi inviterer                          

                                 Alle
    13.30-14.00         Rita O. Mannes
    14.00-14.30         Tone Korth
    14.30-15.00         Jo Anna Skullerud

    15.15-ca 16.00     Praktisk informasjon:
                                  – veien videre fram mot ferdig masteroppgave, samtaler med veiledere og medstudenter.

     

  • Program for oppstartsseminar i Gøteborg er 17.–18 januar 2020

    Program for oppstartsseminar i Gøteborg er 17.–18 januar 2020

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 15. oktober 2019 av kjerstio

    Fredag 17/1: Metod och projekt och litteratursökning

    Lokaler: Gemensamma moment och engelska: C363, franska: C444 (fredag), C250 (lördag), tyska: C456,
    spanska: J444 (bare lørdag, Litteratur i undervisningen I).

    OBS! För momentet Litteratursökning möts vi i foajén på Universitetsbiblioteket för vidare guidning.

    08.30 – 08.55 Gemensam samling och allmän information
    09.00 – 10.00 Introduktion till Metod och projekt
    10.00 – 10.30 Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    10.30 – 12.30 Litteratursökning – universitetsbiblioteket informerar (plats: UB, Seminarium 3)
    12.30 – 13.30 Lunch (kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    13.30 – 14.30 Språkvetenskap och lärande
    14.30 – 15.00 Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    15.00 – 16.00 Interkulturellt lärande och/eller film
    16.00 – 17.00 Litteratur och lärande
    18.00 – 21.00 Gemensam kvällsbuffé på Humanisten

    Lördag 18/1: Litteratur i undervisningen I & Information inför fortsättningen

    09.00 – 11.30 Introduktion till Litteratur i undervisningen I
    11.30 – 12.00 Fika och mingel (kaffe/te serveras på plats)
    12.00 – 14.00 Vägen vidare i programmet

    NB! Dette er en oppstartssamling for våremnene/kursene Metode og prosjekt (eng, fr, ty) og Litteratur i undervisningen I (eng, fr, sp, ty). Mange av dere skal kanskje bare ta Litteratur I, men det er faktisk veldig lurt å få med seg presentasjonen av Metode og prosjekt allerede nå (dere kan jo begynne å tenke litt i forkant). Studenter som studerer spansk kan følge presentasjonen av Metode og prosjekt på engelsk dersom dere ønsker det, men det er ikke mulig å starte opp med dette emnet i spansk før våren 2021.

    Hjertelig velkommen, vi gleder oss til å se dere i januar i Göteborg!

  • Éndagssamling - masteroppgave / HiØ fredag 6.mars 2020

    Éndagssamling - masteroppgave / HiØ fredag 6.mars 2020

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 12. desember 2019 av kjerstio

    Kjære studenter!

    Alle dere som er i gang med å skrive masteroppgave eller som er er i ferd med å starte opp arbeidet med masteroppgaven, inviteres hermed til en éndagssamling i HiØs lokaler (rom E1-042) på Remmen i Halden fredag 6. mars 2020. Vi starter klokken 09:00 og holder på til ca. klokken 16:00.  Vi spanderer lunsj og kaffe/te.

    På denne samlingen vil vi at dere skal presentere det prosjektet dere arbeider med i forbindelse med masteroppgaven, og alle er velkomne – uansett stadium i prosessen, alt fra skisser/løse tanker til mer eller mindre ferdige produkt kan legges fram. Her vil dere få respons og inspirasjon fra både lærere og medstudenter. Hver deltaker får en halv time til disposisjon. Innenfor denne halvtimen skal prosjektet presenteres, og det må også være noe tid til diskusjon og spørsmål. Presentasjonen må holdes på norsk eller svensk, men eventuelle powerpoint-presentasjoner og hand-outs kan godt være på tysk, engelsk eller fransk. Ønsker dere å bruke powerpoint, ta med PP-presentasjonen på en minnepinne eller egen bærbar PC.

    Vi vil gjerne ha en viss oversikt over hvor mange som kommer, og ber dere derfor innen 25.2 sende en epost til en av oss koordinatorer hvis dere ønsker å være med på dette.

    Hilsen koordinatorene Eva, Guri og Kåre

    (eva.l.bjork@hiof.nokaare.solfjeld@hiof.noguri.e.barstad@hiof.no)

  • Oppstartsamling for masterstudiet 29. og 30. august 2019

    Oppstartsamling for masterstudiet 29. og 30. august 2019

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 10. april 2019 av kjerstio

    Vi vil med dette invitere til oppstartsamling på Høgskolen i Østfold, Remmen, Halden, 29. og 30. august 2019. Samlingen starter kl. 09.00 den 29. august og avsluttes senest kl. 18.00 den 30. august.
    Her finner du programmet for denne oppstartsamlingen.

    På denne samlingen presenteres emnene for alle fire språkene (engelsk, fransk, spansk og tysk):


    • Fokus på form (ikke spansk)

    • Kommunikasjon

    • Interkulturell læring

    • Litteratur i undervisningen II (ikke spansk)

    • Elevspråksanalyse (ikke spansk)

    • Språklig variasjon (ikke spansk)


    Ved deltid velger man noen av emnene.

    Transport og overnatting i Halden.

    Her kan dere finne presentasjonen fra tidligere student og tillitsvalgt My Leirvaag.
    «The road to hell or the pathway to glory?»

    Hilsen Angela, Eva, Guri, Kåre og Berit (kontaktpersoner)

    Angela Marx-Åberg, Linnéuniversitetet (angela.marx-aberg@lnu.se)
    Eva Lambertsson Björk, HiØ (eva.l.bjork@hiof.no)
    Guri Ellen Barstad, HiØ (guri.e.barstad@hiof.no)
    Kåre Solfjeld, HiØ (kaare.solfjeld@hiof.no)
    Berit Grønn, HiØ (berit.gronn@hiof.no)