Test

 

 

  • Studietur til Saltå Kvarn

    Studietur til Saltå Kvarn

    Bachelorprosjekt med Holli Mølle AS - Publisert den 22. mars 2019 av christat

    Torsdag 14. mars var Christoffer på studietur hos Saltå Kvarn.

    Saltå Kvarn er en økologisk matprodusent som holder til i Järna i Sverige. Saltå Kvarn er en bedrift som startet opp 1964 med et bakeri og en kvern. 1980-tallet ble det etablert en ny kvern etter at den gamle brant ned. På 2000-tallet begynte de å satse stort på økologisk matproduksjon. De har nå et stort sortiment av ulike varer hvor de er størst i eget land, men har også en del i Norge og Finland.

    Under denne studieturen fikk vi innblikk i hvordan en matprodusent tar i bruk Lean ved å bruke verktøy og metoder som «Puff» og 5S.

    PUFF er en problemløsningsmetodikk på hvordan man løser problemer på et strukturert sett, ikke gå direkte på løsning, men sette av tid til å finne grunnårsaken. «PUFF» = planlegge, utføre, følge opp, forbedre.

    5S, målet med 5S er å få en oversiktlig og ryddig arbeidsplass som skal gi økt flyt, en bedre hverdag for medarbeiderne og økt kostnadseffektivitet.  5S = Sortere, strukturere, skinne, standardisere og sikre

    Grunnen til at de ønsket en forbedring:
    - Brukte unødvendig mye tid og energi
    -
    Ønsket å jobbe mer holdbart
    -
    Ikke sløse med energien
    -
    Sette prosessen opp på tavler, lett for andre å forstå

    Resultatet av forbedringsarbeidet:
    -
    Bedre samhold
    -
    Mer eierskap
    -
    Mer orden
    -
    Mindre sløsing
    -
    Synliggjøring
    -
    Kan inspirere hverandre og se hvordan andre jobber pga. samme verdier, mål og holdninger
    -
    Sette prosessen opp på tavler, lett for andre å forstå

  • UKE 12 - Oppstartvansker

    UKE 12 - Oppstartvansker

    STIRLINGMOTOR - Publisert den mars 22, 2019 av johannhe

    Denne uken har vi forstått hvordan det er å jobbe som ingeniører.

    Oppgaven tar for seg mange nye utfordringer. Så for å komme skikkelig igang med oppgaven, trengte vi litt hjelp fra veileder. Møtet ga mye nyttig informasjon om hvordan vi skulle komme igang, men forstod fort at motordesign er et krevende fagområdet. Heldigvis er vi tre hoder med innstillingen om at ingenting er umulig!

    Målet for neste uke er å få på plass de grunnleggende parametrene for dimensjonering av motoren.

  • Velkommen til vår blogg!

    Velkommen til vår blogg!

    STIRLINGMOTOR - Publisert den mars 14, 2019 av johannhe

    Da er vi igang med bacheloroppgaven!

    Oppgaven går ut på å konstruere en stirlingmotor, som videre ønskes å plasseres i et anlegg for å produsere strøm. Grunnet en konfidensiellavtale med oppdragsgiver vil det dessverre være begrenset med informasjon om selve prosjektet i denne bloggen. Men vi ønsker fortsatt å dele mest mulig rundt arbeidet med oppgaven.

     

  • Ph.d. på HIØ - "Hva skjer, a?" VII

    Ph.d. på HIØ - "Hva skjer, a?" VII

    Hva skjer'a? - Publisert den 21. mars 2019 av Trine Eker Christoffersen

    Torsdag 21. mars ble det tredje seminaret relevant for satsingen "Det digitale samfunn" avholdt, og denne gang i Fredrikstad. Disse seminarene har til hensikt å synliggjøre relevant forskningsaktivitet ved HIØ, samt inspirere våre fagansatte til å jobbe tverrfaglig innen satsingsområdet.

    Tittelen på seminaret denne gang var "Helse og velferd i det digitale samfunn" og dekan på avdeling for helse og velferd Terje Grøndahl var ordstyrer.

    Foto: Nesten fullsatt A-421

    Avdelingssjef for kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold Andreas Stensvold var invitert som ekstern foredragsholder og innledet seminaret med å dele sine tanker om hva leger, helsepersonell og ikke minst pasienter kan vente seg om 10 år. Stensvold varslet radikale endringer som krever at vi tenker helt nytt, og det relativt raskt. "Det finnes uante muligheter innen teknologi og dette er i en rasende utvikling" og "Radikale endinger vil kreve knallharde prioriteringer av ressurser for helsevesenet.", var noen av utsagnene som satt seg fast i hukommelsen.


    Foto: Avdelingssjef for Kreftavdelingen ved SØ, Andreas Stensvold ser inn i glasskulen.



    Foto: Trioen professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl, stipendiat Camilla Gjellebæk og 1. amanuensis Ann Karin Helgesen fra forskningsgruppen PADS snakket om personsentrert omsorg og teknologi og presenterte tre ulike prosjekt.


    En oversikt over alle innleggene i dagens seminar finnes HER.

    Avslutningsvis ble spørsmål til foredragsholderne sendt inn via den digitale interaksjonstjenesten Slido. Dersom du klikker deg inn HER og plotter inn koden S312, så kan du se spørsmålene som kom fra tilhørerne og ordskyen vi laget med spørsmålet "Hva forbinder du med ph.d.-satsingen (bortsett fra digitalisering)? "

    Dette var en nyttig seanse for flere, virket det som. Vi fikk høre om mange interessante prosjekter i ulike faser, og ikke minst gode eksempler på tverrfaglig samarbeid mellom avdelinger.

    Det ble ingen enorm respons på Slido-spørsmålet "Noen som har funnet hverandre i dag?", men man kan jo håpe. (Ja, det var jeg som sendte inn det spørsmålet :-))

  • Episode 2 av Bare Prat!

    Episode 2 av Bare Prat!

    - Publisert den 21. mars 2019 av intkomm

    Ida, Thomas og Jonas (Hei) har gleden av å presentere episode 2 av sin podkast: Bare Prat.



    Mine damer og herrer, studenter og rikfolk! Her er den etterlengtede oppfølgeren til den første episoden av Bare Prat. Jonas skryter av Prins Albert, og klager på Thomas for å komme for sent. Ida blir personlig og forteller oss om den verste dagen i livet sitt.




  • Besøk på Atri-X

    Besøk på Atri-X

    - Publisert den mars 21, 2019 av rikkepf

    Mathias og Rikke dro på en liten studietur til Atri-x i Bærum forrige onsdag. Det er et Frihets- og velferdsenter på gateplan i Sandvika sentrum.

    Målet med dette besøket var å finne ut hvordan Bærum kommune har bygget sin visningsarena for smarte velferdsløsninger og å få innblikk i deres prosess. På Atri-X kan innbyggerne, brukere, ansatte og pårørende prøve de ulike hjelpemidlene, snakke med og få råd fra fagfolk.

    De bruker også lokalene sine til møterom, arrangerer ulike sammenkomster og har undervisning.

    Takk til Atri-X for et informativt møte og gode innspill til bacheloroppgaven.

  • Brudd med Elsevier og avtale med Wiley -  hva skjer videre?

    Brudd med Elsevier og avtale med Wiley - hva skjer videre?

    Hva skjer'a? - Publisert den 21. mars 2019 av Else Helene Norheim

    Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) og ledelsen ved de store universitetene har lenge forhandlet med fire store forlag om nye avtaler for tilgang til tidsskrifter: Elsevier, Wiley, SpringerNature og Taylor & Francis. Vi vet nå at det er brudd med Elsevier og avtale med Wiley, mens det fremdeles forhandles med Taylor & Francis og SpringerNature. Disse forlagene vil la oss ha tilgang så lenge det forhandles.

    Brudd med Elsevier betyr at vi mister tilgang til tidsskriftene i pakken ScienceDirect. Institusjonene beholder tilgang til og med 2018 for enkeltabonnementer på tidsskrifter som de hadde i abonnement før disse ble innlemmet i pakketilbudet ScienceDirect. For HiØ handler det om fem titler og har liten betydning. Realiteten er at vi mister fullteksttilgangen til ScienceDirect. Erfaringer fra Sverige tilsier at det kan ta noe tid før tilgangen blir helt stengt. Se også informasjon om Sveriges erfaringer i denne artikkelen på Khrono.

    Last ned artikler NÅ: HiØ har fortsatt tilgang, men den kan forsvinne på kort varsel. Biblioteket anbefaler derfor at dere laster ned de artiklene dere behøver umiddelbart. En del artikler fra Elsevier/ScienceDirect er pensum. Dere som jobber med pensumlister for høsten 2019, bør ta i betraktning at studentene ikke vil få tilgang til artikler fra Elsevier, såfremt de ikke er Open Access.

    Biblioteket er behjelpelig med andre måter å skaffe artikler på – ta kontakt når du ikke lenger får tilgang til fulltekstartikler fra Elsevier.

    Vi er i godt selskap: Bruddet med Elsevier gjelder alle institusjonene i UH-sektoren i Norge. Det er også brudd med Elsevier i enkelte andre land: Sverige, Tyskland (200 universiteter og høgskoler) og Ungarn. University of California har meldt at de ikke fornyer avtalen med Elsevier. Det kan også nevnes at Nederland og Irland er i forhandlinger nå.

    Avtalen med Wiley blir av departementet presentert som et viktig skritt i riktig retning. Betalingsmodellen endres gradvis ved at kostnadene for lesetilgang reduseres, mens betaling for Open Access publisering øker. For den enkelte forsker og student er det viktigst at vi har sikret lesetilgang for tre nye år.  Målet er at fra 2021 vil alle kunne publisere uten å betale APC (Article Processing Charge - publiseringsavgift). Det er å håpe at denne avtalen kan bidra til å sette press på de øvrige forlagene.

    Du kan lese mer om open access her.

    (Skrevet av Unni Rønningen og Else Helene Norheim, Biblioteket)

    Hva skjer'a?

  • Møtereferat 20.03.19

    Møtereferat 20.03.19

    Automatisering av prosess for påføring av bindemiddel på metallinnlegg - Publisert den mars 21, 2019 av mariushb

    Møte med Seal Engineering i prosjektrom, oppstart 09.00

    Bestilte startpakke fra Buind

    Startpakken består av:

    1 robot feste

    2 verktøy fester

    2 magasiner

    Braketten til sliperen fikk vi med gratis

    Bestilte ventilbatteri og vakuumejektor fra FESTO

    Før neste møte skal gruppa lete etter løsning for lokk til beholder.

    De to beholderene med løsemidler bør ha lokk, for å redusere fordamping av flyktig væske.

    Må betjenes via elektrisk styresignal fra kontroll til robot og tilhørende ventilblokk for pneumatikk.

    Kan være egen konstruksjon med utgangspunkt i sleideventil plassert over beholder, betjent av pneumatisk sylinder.

    Kan sjekke labutstyr leverandør ISOLAB.

  • Ny episode av podkasten Generasjon Hæ?

    Ny episode av podkasten Generasjon Hæ?

    - Publisert den 20. mars 2019 av intkomm



    Kjære Emma
    Etter å ha valgt å dra hjem fra Australia skrev Emma et brev til seg selv. I denne podkasten møter vi Emmas tanker om å avbryte utvekslingen og hvordan det føles å møte den gamle hverdagen igjen.




  • Hva går oppgaven ut på?

    Hva går oppgaven ut på?

    Energiabsorpsjonsprøving og samsvarskontroll av fiberarmert sprøytebetong - Publisert den 20. mars 2019 av rolfsa

    I vår oppgave skal vi teste 8 prøveplater med fiberarmert sprøytebetong.

    Hensikten med oppgaven er å sjekke om testriggen i betonglabben viser korrekte verdier for platene. Det har tidligere blitt gjort tester med riggen som har vist resultater som ikke stemmer overens med tilsvarende tester. Vår hovedoppgave blir da å kontrollere dette opp i mot tester som er utført med tilsvarende plater i et uavhengig labiratorium. En del av oppgaven blir også å lage en enkel brukermanual for testriggen, slik at alle skal kunne bruke den uten opplæring.

     

  • Testing av plater 18.03.19

    Testing av plater 18.03.19

    Energiabsorpsjonsprøving og samsvarskontroll av fiberarmert sprøytebetong - Publisert den 20. mars 2019 av rolfsa

    Første runde med testing er nå gjenomført, med lovende resultater. Vi kan ikke skrive ned hva resultatene ble fordi det er konfidensielt, men vi ønsker å skrive litt om prosessen.


    • Startet med å ta ut en plate fra vannlageret.

    • Så målte vi diameter og sidene.

    • Så ble de plassert sentrisk på testriggen.

    • Deretter kunne testen starte, hver test tok ca 15 minutter.

    • Når platen hadde nådd maks nedbøyning avsluttes testen og testresultatet ble lagret.

    • Til slutt kontrollerte vi undersiden av platen for å se bruddformen, og antall brudd.

  • Uke 11

    Uke 11

    Bachelor 2019 | BO19-G10 - Publisert den 20. mars 2019 av marthevp

    Mandag 11.03


    Mandag hadde vi et nytt møte med veileder hvor vi gikk gjennom hoveddokumentet V1 sammen. Vi fikk også tips om å bruke Zotero til referanser i hoveddokumentet og hvordan bruke dette.

    Tirsdag 12.03


    Tirsdag brukte vi dagen på å diskutere hva som skulle inn i hoveddokumentet og satt opp Zotero. Vi hadde også fått svar fra eksperten vi hadde sendt mail til mandag kveld og sendte han et svar denne dagen.

    Onsdag 13.03


    Onsdag valgte vi å fylle ut hoveddokumentet individuelt da vi hadde diskutert hva vi ønsket å redigere dagen før.

    Torsdag 14.03


    Skrev på hoveddokumentet.


     

  • Oppsett av prøveriggen

    Oppsett av prøveriggen

    Energiabsorpsjonsprøving og samsvarskontroll av fiberarmert sprøytebetong - Publisert den 20. mars 2019 av rolfsa

    Før vi i det hele tatt kunne starte å teste betongprøvene, måtte vi først montere testriggen for plate prøving.

    Dette var noe vi fikk god hjelp til av lab ansvarlig Sikander som veildet oss gjennom monteringen. Vi startet med å demontere komponenter som allerede var innstallert på riggen for bjelke testing. Deretter monterte vi den sirkulære rammen som platene skulle ligge på, så sensoren som måler platens nedbøyning, og til slutt en trykksylinder som påfører kraft på plata.

    Når alt det fysiske var på plass, var det på tide å gå gjennom platetesting programmet på pc. Det er programmet som styrer testriggen og det er veldig viktig at alt blir tastet inn riktig her.

  • ReCap Uke 11

    ReCap Uke 11

    CapCount - Publisert den 19. mars 2019 av jagunder

    Hei bloggen!

    Forrige uke har gått med på å pusse opp litt rundt det vi alt har.
    På API har vi nå implementert muligheten til å legge til brukere i systemet og skru av og på underseksjoner.
    Det er også nå nødvendig med en hemmelig API nøkkel for å gjøre noen som helst forespørsler til API.

    Med nettsiden er det også gjort arbeid for å få på plass ett graf-panel, hvor brukere kan se historikk grafisk fremstilt.

    Med sensoren er det forsøkt å gjøre arbeid med kommunikasjon, planlagt for sensor enheten er å modifisere koden som er produsert av TexasInstruments for persontelling.

    Texas Instruments har produsert kode for mmWave, hvor sensoren detekterer mennesker og sender denne informasjonen over USB til et Matlab program, vår plan fremover er å ta imot denne strømmen ment for matlab programmet og tyde dette.
    Vi har tenkt til å gjøre dette på Raspberry Pi ved hjelp av C++, de tidligere ukene har vi forsøkt med Node, uten noen serlig hell.

    Gruppe 7

  • Dektektivene - Teorijakten

    Dektektivene - Teorijakten

    Bachelor 2019 - Publisert den 19. mars 2019 av solgunnk

    Caroline og Helle på teorijakt

    Caroline og Helle på jakt etter teori



    Bachlorgruppen har jaktet på hva som skjer innenfor veggene hos AMK og på sykehuset når det gjelder bestilling av ambulansetransport. Så var det tid for dektektivene å gjøre et dypdykk innen for teorien som omhandler det samme. Områder som ble utforsket var mange. Vi fant mye spennede teori om kommunikasjon og samhandling mellom ulike helseforetak som stemmer overens med en del av funnene vi har gjort. Vi jobbet også med å finne en vinkling inn imot digitalisering i offentlig sektor. Passientsikkerheten måtte jo også ivaretas. Det er jo et eget tema i seg selv, men var det noen forhold ved bestillingsløsningen som kunne ha betydning for passientsikkerheten? Vi forsøkte å finne noen svar.

    Nå var også tiden inne for å skrive teori knyttet til metodikken vi ønsker å benytte i utviklingsdelen. Det var viktig for å oss å sette fokus på praticipatory design, brukeropplevelse og designprinsipper. Like viktig er det også å belyse teori knyttet til smidig metode og webapplikasjoner. Alle 5 bidro i teoriarbeidet, og i løpet av denne perioden ble dektektivene litt klokere på en del av disse områdene.

    Caroline og Helle i gang med å lese

    Caroline og Helle på teorijakt 1

    Teorikapitlet var en del av 1. utkastet som nå har blitt levert.

    -Solgunn

  • Kronikk: Den lille muligheten

    Kronikk: Den lille muligheten

    AreaS - Publisert den mars 19, 2019 av fro

    Hvordan vil det gå med Frankrike etter slutten på "Den store debatten" som begynte i januar 2019? Foto: Colourbox.com


    Usikker debattslutt i Frankrike


    Frankrike opplever sin verste politiske krise siden mai 1968 med de gule vestene. For å komme ut av krisetilstanden og sette sluttstrek på kaoset og volden igangsatte president Macron i januar 2019 en landsdekkende konsultasjon hvor alle franskmenn ble invitert til å uttale seg. Folkemøtene ble avsluttet 15. mars, mens internettplattformen som tar imot innsendte bidrag stenges den 18. Utallige krav må nå omsettes i bærekraftige politiske tiltak. Er det mulig?

    Brudd med normal praksis

    Initiativet til «Den store debatten» sies å ha vært tatt av president Macron selv. På bakgrunn av krisen som rammet Frankrike siden november 2018 måtte noe drastisk gjøre for å dempe konfliktnivået og gi makthaverne tid til å samle seg. Ideen om en landsdekkende debatt var også en erkjennelse om at håndteringen av de gule vestenes krise krevde et brudd med normal politisk praksis. Den skadeskutte tilliten mellom velgerne og en regjering som en tid var truet av kollaps skulle repareres ved å gi det franske folk ordet. Mange kommentatorer sammenlignet Den store debatten med et lignende tiltak som ble brukt av Ludvig den 16. i begynnelsen av 1789. Franske borgere skulle da gis nye rettigheter mot deres aksept for økt beskatning, dette for å nedbetale statsgjelden. Historien tok en uventet og brå vending da det som skulle ha vært en ren konsultasjon utviklet seg til en full revolusjon som veltet Frankrikes tusenårige monarki med vold. Betydningen av en slik referanse kan ikke ha vært ukjent for en skolert og historieinteressert Macron som før presidentvalget i 2017 skrev en bok med tittel «Revolusjon».

    Relativ suksess

    Franskmenn flest har lenge vært skeptiske til «Den store debatten.» Man mistenkte et forsøk fra regjeringens side på å kjøpe seg tid. Det ble også rettet kritikk mot at diskusjonen var styrt via fire forhåndsbestemte områder: overgangen til en mer miljøbasert økonomi, beskatning, demokrati og organiseringen av staten og den offentlige sektoren. De gule vestene meldte seg ut fra starten av og varslet mobilisering både under og etter debatten. Mange franskmenn bestemte seg likevel for å delta. Debatten munnet ut i 10.000 møter arrangert i Frankrike og i redaksjonen av 16.000 klagebøker (mot 60.000 i 1789), hvor hvem som helst kunne fortelle om sine livsutfordringer og komme med endringsforslag. 1,4 million bidrag ble også levert inn på en internett-plattform som ble åpnet i denne anledningen, selv om reelle tall tyder på at bare 250.000 personer skrev innlegg. Totalt antar man at rundt 1% av Frankrikes befolkning har deltatt i prosessen. Det kan vurderes som relativt beskjedent i forhold til landets totale befolkning. Men prosessen blir stort sett vurdert som en sun utøvelse av demokratisk praksis i et land som lider av kronisk mangel på konsensus. Den produserte derimot en enorm mengde informasjon som nå skal behandles av algoritmer, så av utnevnte representanter for denne anledningen, før presidenten til slutt sitter med mer eller mindre konkrete tilbakemeldinger. Men tiden er knapp. Macron varslet om at han vil kunngjøre de første tiltakene inspirert av folkets røst i midten av april og utover våren. Mange stiller seg kritisk til gjennomførbarheten av prosessen. Håpet var beskjedent, men skuffelsen kan bli enorm.

    Sprikende forventninger

    Selv om det vil ta tid før man får oversikt over forslagene, viser allerede flere meningsmålinger interessante tendenser. Blant dem kan to trekkes fram. Den ene er motsetningen mellom det som er makthavernes reelle intensjon med denne prosessen, dvs. å forbedre statskassen ved å kutte ned på statsutgifter og/eller å øke beskatningen - altså den samme intensjonen som i 1789 -, og respondentenes tilbakemeldinger, som stort sett dreier seg om å bevare mest mulig av det som er igjen av den franske velferdsmodellen, samtidig som levestandarden skal heves for folk flest og de mest vanskeligstilte gjennom mindre direkte og indirekte beskatning og økt kjøpekraft. En slik forventningskløft mellom begge parter av forhandlingsbordet fremstår som en gordisk knute som Macron vil streve med å løsne. Igjen kan skuffelsen bli stor for mange. Spørsmålet er imidlertid hvor mange som blir skuffet og hvor jevnt fordelt skuffelsen blir. Den minste antydningen til ny urettferdig fordeling av byrden mellom «rike» og «fattige» vil neppe godtas av utålmodige franskmenn og vil kunne produsere en ny periode med uro med uante implikasjoner. Den andre tendensen som kan trekkes fram er forskjellen mellom tiltak som vektlegges i de øvrige forslagene og det som har stått sentralt blant de gule vestene. Riktignok må man skille mellom opprinnelige krav fra november 2018 fokusert på mer rettferdig og lavere beskatningsnivå og økt kjøpekraft, og senere mer politiserte og mer radikale krav. Eksempelvis vektlegges folkeavstemningen på borgernes initiativ, forkortet med RIC på fransk, i større grad blant de gule vestene, enn blant de som leverte inn bidrag til Den store debatten. Disse ser ut til å foretrekke økt bruk av presidentens mulighet til å kalle til folkeavstemning og en større andel av forholdstallsvalg. Det kan tyde på en reell forskjell mellom de to gruppene når det gjelder synet på direkte demokrati og representativt demokrati.

    Komplisert agenda

    For Macron er en fredelig utfasing av krisetilstanden avgjørende. Trolig vil han, i likhet med det Ludvig den 16. gjorde i sin tid, forsøke å fylle statskassen mot økte eller nye rettigheter som ikke vil være kostnadskrevende, men som vil ha symbolsk betydning for enkelte grupper. Spørsmålet er om dette vil holde. Nye gatekamper i Paris på Champs-Elysée siste helg viser at volden kan bluse opp når som helst og komme ut av kontroll. Opportunitetsvinduet er uansett smalt for Macron. 26. mai holder Frankrike valg til EU-parlamentet. Innenrikspolitisk er valget det første landsdekkende valg siden Macrons seier ved presidentvalget og parlamentsvalget i 2017. Igjen er Marine Le Pen hans klare utfordrer. Blir «Den store debatten» tross alt en suksess over tid, vil det kunne påvirke Macrons parti LREMs valgresultat positivt. En seier vil reversere resultatet fra forrige europavalg i 2014, da Nasjonal Front for første gang i sin snart femti års historie, vant et nasjonalt valg i Frankrike. Skulle debattprosessen derimot ende opp i generell skuffelse og mer sosial uro og vold før valget, blir Macrons posisjon nasjonalt og i EU ytterligere svekket. Han vil i enda mindre grad enn før kunne fremstå som en aktør bak EUs «gjenfødelse» og som en handlekraftig motmakt mot euroskeptiske og antiliberale krefter i fremgang.

    19. mars 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i Klassekampen om slutten på "Den store debatten" som har pågått i Frankrike siden januar 2019. Kronikken er bak betalingsmur. Her gjengis originalversjonen slik den ble sendt inn.

  • Møte hos Borregaard

    Møte hos Borregaard

    Bruk av ML og videoanalyse for å klassifisere objekter - Publisert den 16. mars 2019 av chrisnol

    Denne uken har gruppen hatt et møte med Borregaard for å oppdatere de med hva vi har gjort hittil i prosjektet. Før selve møtet fikk vi en omvisning på fabrikken der syklonanlegget er. Her fikk vi en generell gjennomgang over hvordan fabrikken fungerer, hvilken oppgave syklonanlegget har og sett hvordan dette fungerer. Under er et bilde av syklonanlegget.



    Gruppen har også hatt veiledningsmøte der vi fikk tilbakemelding på hoveddokument versjon en. Endringer som burde gjøres i dokumentet går på strukturen og oppsettet. Ellers var det å skrive mer om det vi alerede har skrevet noe om.

    Videre arbeid er å lage og implementere en egen løsning for bildeanalysen og en løsning for å analysere data som kommer fra bildeanalysen.

  • Livet etter BIK

    Livet etter BIK

    - Publisert den 18. mars 2019 av marihel

    Marte og Kristoffer Joner under innspillingen av en kortfilm.



    Da jeg fullførte bachelorgraden min i internasjonal kommunikasjon ante jeg ikke hvor reisen skulle gå. En bachelorgrad som denne gir deg ikke nødvendigvis bare én enkel retning å gå videre i, men hundrevis. Alt avhenger av hva som interesserer deg, og hvilket felt du selv briljerer i.

    I min praksisperiode jobbet jeg for filmmagasinet Montages, som gjorde at jeg kunne jobbe med noe jeg elsket. Å blande film og kommunikasjon viste seg å være en av de mest givende tingene jeg har gjort, noe som også førte til en helt ny interesse for filmskaping. Jeg bestemte meg derfor for å starte på Filmstudiet i Bergen, selv om det betydde 2 -3 nye år på skolen.



     

    Jeg forstod fort at bachelorgraden min kom godt med i filmstudiet, da det meste var avhengig av god kommunikasjon. Alt fra kontakt med skuespillere til pitching av ideer for klassen handlet om å få frem et budskap best mulig. Hittil har jeg vært en av tre som ble valgt til å lage en eksamensfilm, hatt regi på en musikkvideo og jobbet med skuespillere i London (da med hele klassen). Det har vært en utfordring fra starten av, men med BIK «under beltet» var det aldri en utfordring jeg ikke klarte å mestre.

    En annen god ting med å ha en bachelor i internasjonal kommunikasjon er at du mest sannsynlig har fått deg mange kontakter, både i Norge og i utlandet. Det er aldri vanskelig å få hjelp av en tidligere BIK-er eller lærer om det trengs, og man trenger aldri å være redd for motgang. En gang BIK-er, alltid BIK-er!

    PS. Hvor gøy er det ikke kunne vinne argumenter og diskusjoner, med venner, familie og kollegaer, kun ved hjelp av retorikken? Am I right?

    Marte Carlsen

  • Første versjon unnagjort

    Første versjon unnagjort

    Styringsverktøy for prosjektoppfølging - Publisert den 17. mars 2019 av kristhha

    Første versjon har nå blitt levert inn. Det føles deilig å kunne levere første utgave av oppgaven. Vi har enda lenge igjen før den endelige versjonen er ferdig. Men vi er godt i gang, og motivasjonen er fremdeles på topp. Det har skjedd mye for denne gruppen den siste tiden. Til tross for det er motivasjonen for å levere et supert resultat fremdeles på topp.

    Eierskapet for oppgaven blir stadig større og større, og følelsen av eierskap for oppgaven føles bra. Men også litt ydmyk da den stadig blir evaluert med tips til forbedringer. Men det er jo en del av prosessen - det er bare å ta med tilbakemeldingene videre slik at resultatet blir enda bedre, og eierskapet enda større. Det er i alle fall gøy, og den følelsen holder vi på!



    Godt det enda er et par måneder igjen til innlevering!

     


    • Kristine

  • Brillebjørn sklir - av Ida Jackson og Jens A. Larsen Aas

    Brillebjørn sklir - av Ida Jackson og Jens A. Larsen Aas

    Bildeboktips - Under arbeid - Publisert den mars 15, 2019 av kej



    Brillebjørn har veldig lyst til å prøve den største sklia på lekeplassen, men vet ikke om han tør. Imidlertid får han hjelp fra uventa hold.

    Figur kjent fra NRK Super. Det finnes flere bøker om Brillebjørn. De er litt annerledes enn tv-serien, hvor Brillebjørn besøker forskjellige barn. I bøkene er han en mer selvstendig figur med et eget liv.

    Historiene er hverdagslige og realistiske. Et element man ikke møter så ofte i bildebøker (ennå?) er at Brillebjørn bor sammen med to mammaer.

    Alder: 3-5 år.

    Utgitt på Gyldendal, 2018.

  • Prosjektskisse

    Prosjektskisse

    Konstruksjon - Publisert den mars 15, 2019 av elisakla

    Prosjektskissen skal leveres 22. mars klokka 23.59.

    22. mars

    22. mars



    Denne skal inneholde:

    • Prosjektinformasjon

    • Teoretisk grunnlag

    • Prosjektmål

    • Problemstilling

    • Rammer og avgrensninger

    • Prosjektplan med tidsdiagram

    • Kort beskrivelse av løsningsmetodikk

    • Eventuelle koder og standarder

    • Vedlegg

      • Standardavtale

      • Eventuell fortrolighetsavtale

      • Eventuelle andre spesielle avtaler




    Grunnlaget for å undersøke avstivingssystemer er på grunn av at bygninger blir utsatt for vindlast. For høye bygninger er vindlast et spesielt problem. Derfor er det viktig å utføre gode løsninger. Oppgaven skal gi økt kunnskap om avstivingssystemer i fleretasjes bygg.  Vi skal se på 2 forskjellige avstivingssystemer og sammenligne disse med tanke på praktisk utførelse, estetikk og materialbruk. I tillegg skal de tilfredsstiller kravene i Eurokodene. Dette er en serie standarder som brukes for prosjektering av bygg.

  • The Three O’s and data sharing

    The Three O’s and data sharing

    Hva skjer'a? - Publisert den 15. mars 2019 av Ivan Dragicevic

    The development of digital technologies is making science and innovation more open, collaborative and global. Today, it is extremely important to understand what it means for science and innovation to be open and accessible to the whole World. These directions for scientific openness have been set as the three strategic priorities of the European Union’s research and innovation policy from 2016.

    The three O´s refer to:

    "Open Science" refers to the possibilities and implications of digital/web-based technologies in research with the aim of transforming the entire research process to make it more open, replicable and re-usable. Norwegian research council (NFR) has webpages dedicated to what open science means.

    "Open Innovation" refers to a specific, strategic opening of innovation processes: knowledge producers, funding bodies and (potential) users work together crossing boundaries of organisations, sectors or disciplines to develop new products and services.

    "Open to the World" refers to creating opportunities for research cooperation between Europe and other research areas worldwide.

    These strategic directions for science have already affected large scientific support programs in EU/EEA area such as COST and  HORIZON 2020, specifically in the context of data sharing.

    Source: Colourbox



    Still the main question is: How can data be made available to a broader public of researchers and innovators, in such a way that they can easily be valorised? There is good overview about research data handling on HiØs webpages (in Norwegian) available as good starting point. Additionally, NFR has webpages dedicated to open access to research data (in English) where you can find more on the strategy that can be used for research data sharing.

    In additon, all researchers are advised to follow the FAIR Guiding Principles as they are a part of NFRs official policies. FAIR is an acronym for the words findable, accessible, interoperable and reusable, and all of them refer to data!

  • Endring av oppgaven

    Endring av oppgaven

    En Levende Bydel - Publisert den mars 15, 2019 av husseia

    Etter en samtale med veilederen vår Bjørn Gitle Hauge så skal prosjektet endres fra å komme med forbedringsforslag til Magenta til å utvikle hele gamlebyen generelt.

    Dette var fordi Magenta blir ganske smalt til å være en bachelor prosjekt, og vi ser derfor at det er masse muligheter man kan gjøre for hele gamlebyen.

    Selv om prosjektet har endret seg så har vi levert noen tiltak og forbedringsforslag til Cafe Magenta for å forbedre oppmøte på onsdagskonsertene deres.

     

    Mvh
    Bachelor-teamet

  • Hva er nytt på HiØ etter GDPR?

    Hva er nytt på HiØ etter GDPR?

    Hva skjer'a? - Publisert den 14. mars 2019 av Solveig Kristine Østby Vitanza

    Det er snart 8 måneder siden vi fikk en ny personopplysningslov. Loven består av nasjonale regler og EUs personvernforordning GDPR (General Data Protection Regulation).  Personopplysningsloven handler om behandling – altså innsamling, bruk og sletting – av personopplysninger. Reglene gir høgskolen en rekke plikter samtidig som den gir enkeltpersoner, en rekke rettigheter. Krav om samtykke er svært sentralt i det nye lovverket, og de fleste av oss har nok opplevd å bli dynget ned med e-poster der det bes om samtykke til å fortsette å lagre opplysninger.

    Noe av det bedre GDRP har ført med seg, er at de fleste har blitt mye mer bevisst vår behandling av personopplysninger.  Fellesadministrasjonen opplever en stor etterspørsel etter institusjonelle retningslinjer og tekniske løsninger fra ansatte og studenter. Et veldig godt tegn på at her er det folk som følger med.

    Høgskolen opprettet på nyåret 2018 en GDPR gruppe. Gruppen har hatt en dynamisk struktur og jobbet med hvordan personopplysninger blir behandlet på systemnivå, i undervisning og i forskning.

    Arbeidet har blant annet ført til:


    Høgskolen er fortsatt ikke helt i mål, vi har fortsatt rutiner og systemer som må utvikles og tilpasses. Det viktigste fremover er å implementere regelverkets- og institusjonens krav og rutiner i organisasjonen, slik at studenter og ansatte blir trygge på gjennomføringen av prosjekter og daglig drift.

  • Ny podkast: Bare Prat

    Ny podkast: Bare Prat

    - Publisert den 14. mars 2019 av intkomm

    Ida, Thomas og Jonas (Hei) fra BIK18 har gleden av å presentere sin podkast: Bare Prat. Her tar vi opp aktuelle saker, aktuelle... ish. Og andre ting som plager eller gleder oss i hverdagen

    Ida, Thomas og Jonas (Hei) har gleden av å presentere sin podkast: Bare Prat.






  • Tema for bacheloroppgaven

    Tema for bacheloroppgaven

    Konstruksjon - Publisert den mars 14, 2019 av elisakla

    Temaet for bacheloroppgaven vår er å se på avstivingssystemer i stål i fleretasjes bygg. Det finnes forskjellige måter å avstive en bygning for vindlast. Bilde under viser fire forskjellige avstivingssystemer.

    Avstivingssystemer

    Avstivingssystemer



    Alternativ A er å bruke skjærvegger. Dette er som oftest brukt rundt trapperom og heissjakter i høye bygninger. Alternativ B er å bruke vindkryss. Dette er for å unngå og bruke unødvendig store dimensjoner på søylene. Alternativ C er å bruke momentstive rammer. Dette er en ramme der forbindelsen mellom bjelke og søyle er stiv, slik at man unngår vindkryss som blokkerer for utsikten. Alternativ D er å bruke diagonalstaver. Akkurat som alternativ B er dette også for å unngå og bruke unødvendig store dimensjoner på søylene.

  • Prosjektmøte på Rådhuset

    Prosjektmøte på Rådhuset

    - Publisert den mars 13, 2019 av rikkepf

    Vi arrangerte et prosjektmøte på Rådhuset 04.03.2019 der vi inviterte alle som var interessert i samlokalisering fra forrige sonderingsmøte. Vi ble totalt 14 deltakere, noe som var supert!


    Vi holdt en åpningspresentasjonen av bachelorprosjektet og om temaet samlokalisering.



    Foto: Gard Jenssen, 04.03.2019


    Hackstad ønsket et verksted til primært prototyping og Kodeklubben ønsker lokaler å ferdes i på kveldstid.


    Generelt var det ikke behov for enda et co-workingspace, men uttrykk for å styrke miljøene i byen som finnes fra før. Begrepet "flerbruk" ble tatt opp.


    Veien videre omhandler datainnsamling, intervjuer, studietur og konsept-generering. Vårt primære fokus videre blir "smartbylabben" som helhet og showroom-konsepter.


  • Uke 10

    Uke 10

    Bachelor 2019 | BO19-G10 - Publisert den 7. mars 2019 av marthevp

    Mandag 04.03


    Mandag hadde vi møtet med veileder om noen spørsmål vi hadde til hoveddokumentet. Vi var også innom oppdragsgivers sitt kontor for å vise det vi hadde gjort hittil.

    Tirsdag 05.03


    Tirsdag har vi jobbet med hoveddokumentet, både struktur og innhold.

    Onsdag 06.03


    Onsdag har vi jobbet hver for oss, og vi begge har skrevet på hoveddokumentet.

    Torsdag 07.03


    Torsdag møttes vi for å skrive på hoveddokumentet. Vi passet på å fylle ut de punktene som det står på wiki-siden og leverte samme dag.

  • Forprosjektrapport

    Forprosjektrapport

    - Publisert den mars 13, 2019 av olehl

    Ferdig med siste eksamen -> Fult fokus på forprosjektrapport. Går med noen kanner kaffe iløpet av en dag. Møtt Paxster og fått ferdig standardavtale mellom studenter og bedrift.

  • Oppstart

    Oppstart

    Bacheloroppgave 2019 - Publisert den mars 13, 2019 av Oskar Harun Iseri

    Hallo!

    Til tross for at bachelor-perioden offisielt "startet" i januar, har vi de siste to måneden sakte men sikkert kommet i gang for fullt. Frem til 11. mars har vi hatt diverse semesteroppgaver og eksamener, noe som har ført til at det ikke har vært så mye fokus bacheloroppgaven i denne perioden. Først i går kunne vi si at NÅ SKJER DET! Og vi gleder oss!




    For å oppsummere det som har skjedd tidligere:

    I medio januar hadde vi første interne møte med alle fire gruppemedlemmene. Da snakket vi hva en potensiell oppgave kunne være, våre interessefelt, ambisjonsnivå og hva som er viktig for å få best mulig teamarbeid.

    Frem til 4. februar hadde vi møter med faglærerne Inge Eeg og Torbjørn Friborg, hvor vi fikk presentert mulige oppgaver som de hadde tenkt ut. Etter å ha snakket frem og tilbake oss i mellom, bestemte vi oss for å velge oppgaven "Hovedavløpsledning - Fredrikstad/Sarpsborg" i samarbeid med COWI.

    Onsdag 6. mars hadde vi et møte med COWI, sammen med internveileder Geir Torgersen, eksternveileder Magnus Holmskau og avdelingssjef Sverre Olav Gjerløw. Dette ble en kickstart hvor vi fikk presentert oppgaven i dypere trekk, og ulike problemstillinger som kunne vært aktuelt.

    Og siste nytt: Tirsdag 12. mars hadde vi et møte med internveileder Geir Torgersen hvor vi diskuterte noen av de ulike alternativene vi har tenkt på siden møte med COWI uken før. Vi fikk veiledning for å komme i gang med både oppgaven og forprosjektrapporten som skal inn om 9 dager.




    Vi skal ikke røpe oppgaven i detaljer helt enda. Neste uke skal vi ha et internmøte og deretter veiledningsmøte med COWI. Vi vil vente litt til med å røpe tittelen på oppgaven og problemstillingen vi har valgt.

  • Ny episode av Politisk ukorrekt!

    Ny episode av Politisk ukorrekt!

    - Publisert den 12. mars 2019 av intkomm

    Er Jonas feminist? Hva er egentlig feminisme? Og hva vil Rødt gjøre om de vinner valget? Alt dette får du vite i dagens podd, hvor ordførerkandidaten i Rødt besøker oss i studio.






  • Oppstart og første analyser

    Oppstart og første analyser

    Tang og Tare, er det noe fett? - Publisert den mars 12, 2019 av Patrick-Andrè Korneliussen

    Velkommen til mitt prosjekt som omhandler lipid- og fettanalyser til Tang og Tare! Her vil du finne informasjon om prosjektet, oppdragsgiver og om meg.

    Siden jeg har vært så heldig å kunne gjøre prosjektet på Havforskningsinstituttet hvor jeg allerede har jobbet i flere år, har jeg kunne startet tidlig, og begynt på en del av labøvelsene. Jeg har alltid likt ordtaket "et bilde sier mer enn tusen ord" så her noen bilder fra turen 2,5kg Grisetang tok fra fjæren til laboratoriet.

    Innsamling av Grisetang på vestsiden av Askøy.



    Grisetang etter frysetørking, veier nå rundt 80% mindre enn før.



    Samme grisetang etter en gjennomgang i homogeniserings maskin, et pent navn for en kraftig blender.



    Grisetang løst i etylacetat i glass merket 1, 12 er Fjærehinne og 9 er Søl.



    Grisetang (3 første) og noen andre arter overført til tarert glass skål, etter at løsemiddelet har dampet av får vi vekten av fettet.



    Her ser vi hva som er igjen etter løsemiddelet er dampet av, ser det ut som fett da?



    Her ser vi hva en syrehydrolyse gjør med grisetangen, n-heptan i øverste lag, fast tang-grøt i midten og saltsyreløsning i bunn.



     

     

    Til slutt, en liten loop av petroleumseter som drypper.



     

     

     

     

     

     

  • ReCap Uke 9 og 10

    ReCap Uke 9 og 10

    CapCount - Publisert den 11. mars 2019 av jagunder

    Hei og hopp!

    De siste to ukene har gått mye med på ferdigstilling av første utkast av hoveddokument.
    Det er derfor forrige ukes ReCap slås samen med denne da vi ikke hadde så mye å vise til.

    På nettside-fronten har vi kommet opp med mer plantegninger for hvordan nettsiden vil se ut.


    Her ser dere en oppdatert versjon av UX-kartet som ble publisert i forrige ReCap.


    Vi har også kommet med en wireframe, og oppdatert design til capcount-portalen som dere kan se over.

    For mmWave sensoren er det gjort en del arbeid for å forstå hvordan den opererer og hvordan vi kan utvikle på den.
    mmWave har en innebygd prosessor som kommer til å gjøre mesteparten av jobben med å detektere menneskene, mens raspberryPi, vil hovedsaklig fungere som ett mellomledd til API'et.
    Her er en liten demo av mmWave som sporer ett menneske:



     

    API'et er det også gjort arbeid på, tidligere har alle operasjoner til API'et medført ett kall til databasen, dette gjorde at vi endte opp med en del pengeforbruk på backendløsningen  vår.
    Så hver gang sanntidspanelet skulle spørre API'et om hvor mange som befant seg i underseksjonen måtte API'et gjøre ett kall til databasen.
    Nå har vi implementert en cache som sparer på den nyeste verdien, så sålenge en sensor-enhet ikke har økt antallet i underseksjonen vil API'et hente informasjonen fra cache i stedet for dataabasen.
    Tidligere har vi vært veldig usikre på hvordan vi skulle løse det med å hente informasjonen til sanntidspanelet, man kunne ha satt opp at nettsiden spør API'et hvert minutt om hvor mange som befinner seg i underseksjonen, men dette ville tatt bort mye av hensiktet med ett sanntidspanel, at det skal være i sanntid.
    Vi hadde også tenkt at nettsiden kunne spørre hver sekund eller mindre, men dette ville da medført skyhøye kostnader på databasen.
    Løsningen vi hadde endt på var oprette en socket forbindelse mellom API'et og nettsiden, noe som gjorde at det er API'et som informerer nettsiden om oppdateringer, vi vil nok fortsatt gå for denne løsningen, men inntil videre vil vi kunne spørre API'et hver sekund uten nevneverdig økte kostnader!

    Gruppe 7

  • Macron fremstår ikke lenger som en fryktløs fransk president

    Macron fremstår ikke lenger som en fryktløs fransk president

    AreaS - Publisert den mars 11, 2019 av fro

    26. mai 2019 er det valg til EU-parlamentet i Frankrike



    KRONIKK: 5. mars 2019 publiserte Frankrikes president Macron en kronikk om EUs fremtid i samtlige EU-land og på 24 språk med tittel «For en europeisk gjenfødelse». Ifølge ham er det på tide at europeerne igjen begynner å tro på EU-prosjektet og kjemper mot negative krefter som vil undergrave Unionen. Kan dette budskapet snu en negativ trend foran Europavalget i slutten av mai?

    For kort tid siden kritiserte den franske regjeringen Italias viseminister Di Maios innblanding i fransk politikk da sistnevnte uten forvarsel til franske myndigheter krysset grensen for å møte selverklærte representanter for de gule vestene.

    På en måte gjorde Macron det samme ved å bruke den utenlandske pressen og henvende seg direkte til de han kalte «europeiske borgere». Det er første gang at en europeisk statsleder bruker en slik metode. I likhet med hans tidligere forslag om å stemme inn en andel av medlemmene i EU-parlamentet på transnasjonale lister ved årets EU-valg, stod han fram som president som vil gi EU-parlamentsvalget en klarere europeisk profil.

    Ved å ta et slikt initiativ viste han at Europapolitikken ikke lenger bare sees som et nasjonalt anliggende, men også noe transnasjonalt. I en tid hvor pressefriheten svekkes i flere land og hvor skepsisen ovenfor etablerte medier sprer seg blant tilhengere av alternative fakta er valget av en kronikk i store aviser heller ikke uten symbolsk betydning.

    Initiativet fikk så langt blandet respons i andre EU-land. Tradisjonelle sentrumsliberale pro-EU krefter i Benelux-landene reagerte positivt. Ungarns statsminister Orbán avfeide med en gang en Macron som ønsker alle ikke-europeiske innvandrere og flyktninger velkommen.

    At Merkel så langt ikke har ikke uttalt seg personlig, samtidig som CDUs nye leder Annegret Kramp-Karrenbauer 9. mars kom med et motsvar til Macrons forslag som ikke kom den franske presidenten i møte (Europa richtig machen), er mer urovekkende og viser hvor skadeskutt det tysk-franske paret er om dagen.

    Macrons kronikk sammenlignes gjerne med den to timer lange talen om EUs fremtid, som han holdt ved Sorbonne-universitetet i Paris i september 2017. Konteksten er riktignok svært forskjellig. For to år siden var Macron en nykommer i fransk politikk som hadde vunnet en brakseier mot etablerte partier ved presidentvalget.

    Han var ikke minst ansett som en potensiell ny leder for liberaldemokratiske krefter i EU og Vesten - og som en redningsplanke for proeuropeerne i en tid preget av populistenes fremgang, Brexit-skandalen og Merkels synkende popularitet. Talen fra Sorbonne var en brennende appell for en tettere integrasjon mellom EU-landene og for mer fransk-tysk lederskap i EU.

    To år senere er Macron betydelig svekket på hjemmebane med en oppslutning på rundt 30 prosent. Han er desperat opptatt med å slukke brannen som startet med de gule vestenes opprør høsten 2018. Entusiasmen som preget andre EU-land ovenfor Macron er også svekket.

    Det farger i stor grad tonen og innholdet i hans kronikk. Der fremstår han ikke lenger som en fryktløs fransk president som skal vise alle andre europeere den lysende stien, men heller som en eldre statsleder som sliter med populismens fremgang på egen baneandel og som varsler om at EU kan utsettes for en fatal splittelse.

    Kronikken fokuserer for øvrig ikke i samme grad som i 2017 på det tysk-franske paret og eurosonens potensiale. Det forsterker inntrykket av at Macron står ganske alene som representant for pro-EU krefter.

    I kronikken byttet Macron den store visjonen om et integrert EU ut mot en langt mer pragmatisk utgave. Han beskriver fortsatt en kamp mellom to motsatte syn på EU: tilhengerne av et åpent EU som er tuftet på liberaldemokratiske prinsipper og tilhengerne av et lukket EU som ikke nøler med å angripe sentrale deler av det liberale demokratiet. Selv om han varsler om at «man ikke kan la nasjonalister som ikke tilbyr løsninger, utnytte folks sinne», virker det som han tar innover seg sentrale dimensjoner i populistenes diskurs til velgerne. Hans plan for EU minner mye om president Sarkozys fremstilling av EU da Frankrike hadde EU-formannskapet i 2008.

    Dette EU må stå på to ben.

    For det første må Unionen sørge for å bli mer demokratisk og i større grad ivareta borgernes rettigheter. Det viser forslaget om et europeisk byrå for beskyttelsen av demokratiske prinsipper i medlemslandene mot nettangrep og manipulasjon i valgprosesser og forslaget om forbud mot utenlandsk finansiering av europeiske politiske partier. Slike tiltak rettes mot russisk påvirkning av nasjonale valg eller private aktører som Steve Bannons nye høyrepopulistisk nettverk.

    For det andre må europeerne beskyttes bedre mot ulike trusler. Det dekker økonomi, med bl.a. innføringen av en garantert europeisk minstelønn tilpasset nasjonale forhold og innføringen av likelønn på samme arbeidsplass.

    Det handler også om miljøpolitikk, med en europeisk bank for klimaet som vil finansiere miljøvennlige prosjekter eller grensekontroll, med en innstramning av Schengens ytre grenser, en felles asylpolitikk for migranter og et felles kontor for asylsøknader, samt en felles grensestyrke.

    Sikkerheten forutsetter også mer satsing på sikkerhets- og forsvarspolitikk via en ny europeisk forsvars- og sikkerhetstraktat og et europeisk sikkerhetsråd. Forslagene legger opp til en viss maktforflytting til fordel for mellomstatligheten gjennom byråer som vil kunne gi stater mer innflytelse.

    Macron er ikke blitt «populist,» men han tar i bruk en kjent aikido-teknikk: bruk motstanderens styrke mot ham. Her brukes populistenes retorikk tuftet på frykt og behov for anerkjennelse mot dem selv, samtidig som han «europeiserer» deres budskap. Suverenisme og nasjonalisme smeltes sammen i en form for europeisk suverenisme blandet med en dose proteksjonisme.

    Tilhengere av hans forslag vil si at Macron har fått en realitetsorientering med de gule vestene og fremmer en diskurs som kan fange en del EU-skeptikere som i utgangspunktet ikke vil ha mindre EU, men «et annerledes EU» som ivaretar dem.

    De vil med andre ord tilbake til EU før Maastricht, dvs. før overgangen til liberalismen. Skeptikere hevder derimot at forslagene er for vage og at Macron driver et dobbelt spill hvor han forfekter proteksjonisme for EU, men hans politikk hjemme er liberal. Andre roper varsko mot at Macron løper ærend for populister. Jean-Marie Le Pen, tidligere leder for Nasjonal Front, pleide å si at velgerne alltid foretrekker originalen fremfor kopien. I så fall kan aikido-trikset vende seg mot Macron.

    Kan Macron overbevise? Han får drahjelp av britene. En håpløs Brexit-debatt i Storbritannia oppfordrer ikke andre europeere til å drømme om Exit-varianter. En ting er å gå løs på EU, en annen er å forlate Unionen.

    Brexit er et paradoks. Det er det verste Unionen kunne oppleve. Man mister over 60 millioner innbyggere, en av verdens største økonomi og et land med fast sete i FN og vetorett.

    På en annen side er Brexit kanskje for det bedre hvis man får bevist hvor sammensveiset EU-landenes økonomi er. Europeerne er kanskje ikke så opptatt av grunnleggende rettigheter som undergraves i østeuropeiske stater, men de skjønner veldig godt at prisen kan bli høy hvis euroskeptiske politiske krefter kommer til makten og går inn for å hoppe av Unionen.

    Macron har en fransk og europeisk agenda. Tradisjonelt har franske presidenter reparert et skadet forhold til franske velgere ved å ta et skritt tilbake fra innenrikspolitikken og fokusere på utenrikspolitikken.

    President Mitterrand gjorde det med hell. Han ble gjenvalgt i 1988 til tross for elendig oppslutning årene før. Jacques Chirac var også en upopulær president i 2003 da han stod på barrikadene og nektet å støtte USAs invasjonsplaner i Irak. Det hjalp ham fram til fiaskoresultatet ved folkeavstemningen om EUs grunnlovstraktat i 2005.

    Macrons kronikk er et ledd i forsøket på å heve presidenten over den partipolitiske debatten. Han vil styrke sin lederrolle i en situasjon fortsatt preget av kritikk mot ham, demonstrasjoner hver helg og stor usikkerhet rundt det som vil skje når «Den store debatten» som har vart siden januar og som avsluttes med utallige forslag fra franskmenn flest, skal omsettes i konkrete tiltak som bør sette sluttstrek på det politiske kaoset.

    Parallelt finner valget til EU-parlamentet sted 26. mai i Frankrike. På nasjonalt plan har valget stor betydning. Det er det første nasjonale valg etter presidentvalget og parlamentsvalget i 2017 og Marine Le Pen er fremdeles Macrons største utfordrer i år. Macrons parti, LREM og Le Pens Nasjonal Samling ligger langt foran i meningsmålinger.

    En seier for Macron ville sende signalet om at krisetilstanden er på bedringens vei og vil kunne reversere resultatet fra forrige Europavalg i 2014, da Nasjonal Front kom på første plass.

    På europeisk plan forventer man at populistiske og euroskeptiske partier ikke vil få flertall i parlamentet, selv om de kan få økt oppslutning. En slik tyngde vil kunne gjøre det lettere å blokkere forslag om mer integrasjon og påvirke EUs agenda mot renasjonalisering.

    I tillegg forventes det at de to største partiene, sosialdemokratene fra S&P og konservative fra EPP, ikke lenger vil ha flertall alene og vil trenge støtte fra andre

    Det åpner et rom for europeiske grønne og for liberaldemokratene fra ALDE, som LREM trolig vil slutte seg til. ALDE og LREM kan få en rolle som tunga på vektskålen i det nye parlamentet.

    Macron fører altså en dobbel kamp nasjonalt og europeisk. Skal han vinne begge, trenger han flere allierte.

    11. mars 2019 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i Dagbladet om president Emmanuel Macrons siste utspill om EUs framtid i samtlige EU-land.

  • - Publisert den 11/03/2019 av Henriette Helene

    Første møte med prosjektgruppen i Fredrikstad kommune og uken fremover


    Mandag: i dag hadde vi det første møte med prosjektgruppen for robotic process automation i Fredrikstad kommune. Prosjektgruppen består av:

    * Styringsgruppe: KLG økonomi og organisasjonsutvikling
    * Prosjektleder: Øyvind Nøstdal
    * Deltakere: Turid Elisabeth Johansen, Kristoffer Vedal Moen og en ny deltaker fra juni.
    * Ressursgruppe. Personvernombud, fagpersoner knyttet til aktuelle prosesser, representant fra IT
    * To studenter fra innovasjon og prosjektledelse.

    Prosjektleder Øyvind Nøstdal har gitt oss mulighet til å delta på deres prosjektmøter og i tillegg gitt oss mulighet til å komme med innspill, tilbakemeldinger og egne tanker rundt prosjektet. Dette gjør at vi i bachelorgruppen føler mer som en del av prosjektet og ikke kun som observatører.

    Ettersom dette var det første møtet for prosjektgruppen handlet det mest om "bli kjent" fasen der de gikk igjennom hva selve prosjektet skal gå ut på, hvilke mål de har satt seg og hvordan de skal arbeide fremover.

    Du kan se en video om PRA og Blue prism her

    Tirsdag: i morgen skal vi i møte med oppdragsgiver Torild Nilsen (Innovasjonskoordinator hos Fredrikstad kommune) der skal vi ha et statusmøte om prosessen hittil samt at vi skal pitche frem en ide for studietur. Hvis dette går i orden skal bachelorgruppen mest sannsynlig en tur til England i begynnelsen av april. Vi krysser fingrene!

    Torsdag: drar bachelorgruppen inn til Oslo for å besøke Fremtind. Fremtind er landets tredje største forsikringsselskap, og det største med distribusjon gjennom bank. De var de første til å utnytte teknologi for å gjøre bilforsikringen smart. De var også de første som gjorde helsevurdering selvbetjent og enkel. Slik vil de fortsette å bruke digital innovasjon og fornyelse for å gjøre hverdagen enklere og tryggere for folk og bedrifter flest.

    Bachelorgruppen skal i den perioden møte systemansvarlig og teamet hans med utviklere, vi skal også møte prosesskartleggerne. Maiken skal fortelle oss litt om historikken til SpareBank1 sine roboter og prøve å svare på de fleste spørsmål som vi har.

    De resterende dagene skal bachelorgruppen arbeide videre med bachelordokumentene som snart skal leveres for midtveisvurdering. Vi har mye spennende i vente og vi gleder oss masse!

     

  • Oppsummering uke 10

    Oppsummering uke 10

    Lean Construction // Nordic Group Holding - Publisert den mars 11, 2019 av irmini

    Uke 10 startet med en tur til Larvik som vi tidligere har skrevet et eget innlegg om, deretter brukte vi uken på å få hengt opp de første prototypene på Big Roomet vi er i gang med å etablere på Cicignon Park. Utenom dette har dagene blitt brukt til å finne og bearbeide god teori. Dette har blitt prioritert i og med at vi 15.Mars skal levere inn det vi har gjort sålangt til veileder for tilbakemelding.

  • Hoveddokument versjon 1

    Hoveddokument versjon 1

    Bruk av ML og videoanalyse for å klassifisere objekter - Publisert den 9. mars 2019 av chrisnol

    Endelig var hoveddokument versjon 1 ferdig. Det har vært mye hard jobbing opp mot leveringen av denne. Gruppen fikk ferdigstilt dokumentet etter kravene. Dette var å ha innleding og analyse delen av dokumentet ferdig, og ha klar en generell struktur med forklaringer på kapitlene.

    Hoveddokument versjon 1 kan du finne her.

    Vi har nå fått en videostream som vi kan hente ut data fra selv. Dette lover godt for det videre arbeidet som krever mye forskjellig data. De kommende oppgavene er blant annet å lage programmet for klassifisering av data og hvordan man skal analysere resultatene av dette.

  • Midt i smørøyet

    Midt i smørøyet

    Bachelor 2019 - Publisert den 9. mars 2019 av solgunnk

    NRK rapporterte 14. februar om at arbeidstilsynet mener ambulansearbeidere er systematisk nedprioritert. Det skjer etter en gjennomgang blant 108 ambulansestasjoner i Norge. Blant annet settes det fokus på risiko knyttet til smitte. Utfordringen er blant annet at de ansatte ikke får beskjed ved smitte slik at de kan gjøre forebyggende tiltak både for seg selv og ambulansen. Selv om dette er skremmende i seg selv, så viser det seg å være midt i smørøyet for prosjektet. Via intervjuene avdekket vi at dette er en utfordring som ikke blir godt nok ivaretatt i dagens bestillingssystem, og er et punkt vi kommer jobbe videre med.

    Ambulansearbeider i ambulanse

    Arbeidstilsynet med kritikk av ambulansearbeiderenes arbeidsforhold



    - Solgunn

     

     

  • Ny podkast: Politisk ukorrekt

    Ny podkast: Politisk ukorrekt

    - Publisert den 1. mars 2019 av intkomm




    I dag lanserer vi podkasten Politisk ukorrekt, hvor Maria skal lære Jonas det hun kan om politikk – men uten politisk korrekt prat. Det blir historier fra innsiden av et av regjeringspartiene, quiz og mye latter!



    I dag lanserer vi podkasten Politisk ukorrekt med Jonas og Maria fra BIK18










  • Møtereferat 06.03

    Møtereferat 06.03

    Bacheloroppgaven 2019 - Publisert den 7. mars 2019 av jorgensa

    Møte med veileder Lars Emil Knudsen (06.03.19)

    På fredag 08.03.19 er det innlevering for første versjon av hoveddokumentet så da er det på tide med et siste møte før den tid.

    Mye av møtet handlet naturligvis om å gå gjennom hoveddokumentet for å finne ut ting som burde endres.

    Etter innleveringen på fredag, kommer det til å være fullt fokus på selve programmeringsbiten. Vi har allerede et enkelt Web API satt opp, men ønsker å flytte dette til Azure. Vi har også fått tilgang til Azure via oppdragsgiver Infotjenester, slik at vi kommer til å bruke det som et produksjonsmiljø, mens Azure fra skolen blir brukt som et utviklingsmiljø.

  • Impact i rampelyset før NFRs søknadsfrist 10. april

    Impact i rampelyset før NFRs søknadsfrist 10. april

    Hva skjer'a? - Publisert den 8. mars 2019 av Øyvind Gjems Fjeldbu

    Hva er impact? Ifølge ordboka kan ordet bety f.eks. kollisjon, støt eller nedslag (av f.eks. en meteor), men i vår sammenheng - som er forskningens - viser det helst til effekter. Nærmere bestemt forskningens vitenskapelige, samfunnsmessige og økonomiske effekter.

    Ok, og hva så? Impact er i vinden. Jon Arne Røttingen (NFR) sa under årets NARMA-konferanse, der impact var hovedtema, at "forskning er en investering i samfunnet for å få et resultat: Vi må kunne vise til resultater og effekter for at finansieringsviljen fra myndighetene skal opprettholdes." Å synliggjøre forskningens effekter og nytteverdi er derfor viktig. Når du f.eks. søker om finansieringsmidler fra Forskningsrådet, krever de at du skal vise hvilke kortsiktige og langsiktige potensielle effekter ditt forskningsprosjekt vil ha: Hvordan vil din forskning flytte forskningsfronten? Hvordan skal resultatene fra ditt prosjekt bidra til å løse samfunnsutfordringer? Selve utlysningene/søknadstypene kan også indikere hvilke effekter du bør vektlegge.

    Tips? Det kan være en krevende oppgave å skrive impact-delen i den nye prosjektbeskrivelsen (for forskerprosjekter). Forskningens potensielle effekter kan være uoversiktlige og vanskelig å tidfeste. De kan ligge langt fram i tid, og de avhenger kanskje av krefter/aktører som ligger utenfor din kontroll. Til alt hell virker det som om NFR gir mye rom for dine kreative evner når det gjelder å formulere effektene av forskning. Så her er noen utvalgte tips, direkte fra bl.a. Røttingen selv og andre:


    • Vitenskapelige effekter: Her handler det om å synliggjøre hvordan ditt prosjekt vil bidra til å flytte forskningsfronten via f.eks. vitenskapelige publikasjoner eller ny metodikk. Det handler også om å bygge kapasitet og konsolidere internasjonalt og tverrfaglig samarbeid.

    • Samfunnsmessige effekter: Det er kanskje spesielt her at du kan ta i bruk dine kreative evner: Det gjelder å vise hvordan ditt prosjekt svarer på samfunnsutfordringer, f.eks. ved å bidra til å innfri FNs bærekraftsmål eller andre utfordringer slik de formuleres i sentrale strategiske dokumenter. Ta også gjerne en titt på NFRs egen bærekraftsstrategi.

    • Økonomiske effekter: Hvis det er aktuelt, inviteres du også til tenke over hvilke potensielle økonomiske effekter ditt prosjekt kan få (innovasjon, sysselsetting).

    • Pathways to impact: Tenk over hvilke veier som kan lede fram til de potensielle effektene. Hvordan skal du f.eks. sørge for at så mange som mulig kan dra nytte av dine resultater? Hvem skal ta i bruk din forskning, og hva kreves av dem? Hvem berøres av forskningen din? Lag en god plan for å kommunisere og spre resultatene fra prosjektet!


    Ta gjerne en titt på presentasjonene fra sesjonene om impact fra NARMA-konferansen.

    Slide fra presentasjon ved Rune Rambæk Schjølberg og Nina Hedlund (NFR), 6.3.19

  • Faglige prioriteringer i neste EUs rammeprogram

    Faglige prioriteringer i neste EUs rammeprogram

    Hva skjer'a? - Publisert den 7. mars 2019 av Kjell Ove Kjølaas

    På et "vorspiel" til min bursdag (som er 6. mars) presenterte Forskningsrådet hvilke faglige tema/missions som ser ut til å komme i de første utlysningene i Horisont Europa - rammeprogrammet som vil etterfølge Horisont 2020.


    • Mission Area 1: Adaption to Climate Change, including Social Transformation

    • Mission Area 2: Cancer

    • Mission Area 3: Healthy Waters, Seas and Coastal and Inland Waters

    • Mission Area 4: Climate-Neutral and Smart Cities

    • Mission Area 5: Soil Health and Sustainable Food Systems


    Ved første øyekast er det kanskje ikke så lett å få øye på så mange innertiere for HiØ her, men jeg er sikker på at innenfor flere av disse missions vil det komme utlysninger som mange av våre ansatte vil kunne føle seg hjemme i.

    Presentasjonen av de nye missions fant sted på årskonferansen for Norges største forskningsadministrative nettverk, NARMA. På NARMAs webside finner du intervju med vår egen Jon Bjørke-Hill og (etter hvert) pdf av presentasjonene.

    Foto: K©K



     

  • Dette ble jeg etter BIK

    Dette ble jeg etter BIK

    - Publisert den 7. mars 2019 av marihel



    Jeg valgte å søke meg inn på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold fordi jeg visste at studiet ville gi meg mange muligheter i fremtiden. Kommunikasjon er noe av det mest grunnleggende som finnes, uansett hvilken bransje man er i. Jeg var bare 15 år da jeg fikk min første jobb i smykkebutikken Glitter. Der startet jeg som ringehjelp og jobbet meg raskt oppover hvor jeg fikk flere arbeidsoppgaver og mer ansvar. Ettersom jeg trivdes så godt med det jeg gjorde, fortsatte jeg i detaljhandelen ved siden av studiene.

    Jeg jobbet meg gradvis oppover fra en butikk til en annen, og etter fullført bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon ble jeg daglig leder i Bik Bok. I dag er jeg daglig leder for klesbutikken Monki i Fredrikstad, og her har jeg vært i 2,5 år. Ved siden av det å være daglig leder er jeg også mentor og HR-assistent for daglige ledere i Monki Norge.



    I løpet av de ti årene jeg har vært i denne bransjen har det vært en økende bruk av sosiale medier og digitalisering generelt. Denne prosessen har jeg vært en stor del av både da jeg jobbet i Glitter og Bik Bok. Der var jeg ansvarlig for å produsere tekster, publisere innhold, bilde -og video-redigering, og aktivt spre informasjon om kommende kampanjer og spennende aktiviteter.

    Jeg har tatt i bruk mye av kompetansen og de ferdighetene jeg fikk fra høgskoletiden, og angrer ikke et sekund på utdannelsen jeg valgte. Jeg vil jobbe meg videre oppover, og er takknemlig for at jeg har den faglige tyngden jeg trenger for å gjøre nettopp det. Som du sikkert skjønner, kan BIK-studiet hjelpe deg på vei, uansett hvilken retning du ønsker å gå.

    Meliha Strmonja

  • Uke 8

    Uke 8

    Bachelor 2019 | BO19-G10 - Publisert den 5. mars 2019 av marthevp

    Denne uken jobbet vi hver for oss; Marthe jobbet på Maya 3D-modellen mens Anja skrev på hoveddokumentet.


    Mandag 18.02


    Anja: Denne dagen fortsatte jeg å skrive på hoveddokumentet og prøvde å fylle inn så mye av det som skal leveres i første utkast av hoveddokumentet.

    Marthe: Mandag startet jeg med å se på noen videoer om Autodesk Maya 2019 da det er en stund siden jeg har jobbet med det og ønsket en rask oppfriskning i hvordan bruke det. Deretter begynte jeg å lage basen for 3D-modellen.

    Tirsdag 19.02


    Marthe: Tirsdag fortsatte jeg på 3D-modellen og fikk til en god "bølge" form på modellen. Jeg satt også modellen inn i et "rom" for å kunne få ut pene bilder av modellen og la på en glass lignende materiale på den delen vi har tenkt til å opplyse. Det eneste som manglet nå var å rendere bilder av modellen.

    Torsdag 21.02


    Marthe: Mesteparten av torsdagen brukte jeg på å sette opp lys for å ta bilder av modellen i Maya. Dette tok litt tid da jeg hadde problemer med oppsett av lys og skygger, men det gikk tilslutt.

    Søndag 24.02


    Marthe: På søndagen brukte jeg mesteparten av tiden på å rendere bilder av modellen.

  • Om oss

    Om oss

    MakerSpace Management System - Publisert den 7. mars 2019 av celinamk

    Morten Offerdal Kvigne


    • Linje: Informatikk

    • Epost: morten.o.kvigne@hiof.no

    • Telefonnummer: 46888028


    Magnus Klerck

    • Linje: Informasjonssystemer

    • Epost: magnus.w.klerck@hiof.com

    • Telefonnummer: 93889830


    Celina Marie Kristiansen

    • Linje: Informatikk

    • Epost: celina.m.kristiansen@hiof.com

    • Telefonnummer: 91995997


    Andreas Harnes

    • Linje: Informatikk

    • Epost: andreas.harnes@hiof.no

    • Telefonnummer: 98473369

  • Hei, verden!

    Hei, verden!

    Bacheloroppgave 2019 - Publisert den mars 6, 2019 av Oskar Harun Iseri

    Velkommen til vår aller første blogg-post. Denne bloggen vil gi både deg og dere et innsyn i hva vil skal drive med de neste tre månedene. Vi er veldig begeistret for bachelor-oppgaven og ser frem til å dele denne ferden med deg.

    Bachelor-oppgaven skal omhandle et spennende tema innen vann- og miljøteknikk, og vi gleder oss til å røpe oppgaven om noen få dager.

  • Systematiske litteratursøk

    Systematiske litteratursøk

    Hva skjer'a? - Publisert den 6. mars 2019 av Else Helene Norheim

    Bibliotekets databaser: Gjennom bibliotekets databaser har alle ved HiØ tilgang til oppdatert forskningslitteratur innen sine fagområder. Du finner en oversikt over tilgjengelige databaser her. Legg spesielt merke til at vi har laget YouTube-veiledninger til flere av de sentrale databasene. Det er ikke slik at alle søk nødvendigvis gir gode nok resultatlister, og det kreves både søketeknikk og faglig kompetanse for å få til gode søk.

    Systematiske litteratursøk. Systematisk søking etter forskningsresultater blir mer og mer aktuelt å gjennomføre i flere sammenhenger. Litteratursøket er ofte starten på arbeidet med en artikkel, et forskningsprosjekt eller en søknad om prosjektmidler. Det er klare skiller mellom systematisk søking og søk på nettet som vi «alle» gjør hele tiden.

    Kjennetegnene på et systematisk søk er at det er


    • planmessig utført

    • godt dokumentert

    • etterprøvbart


    Hva kan bibliotekarer bidra med?   Vi er flere i biblioteket som kan bistå med å gjennomføre systematiske søk. I samarbeid med forskere og undervisningspersonale kan vi utarbeide søkestrategier og foreslå databaser. Før vi starter opp er det viktig å diskutere problemstillingen og bli enige om hva vi faktisk skal søke etter. Ofte må vi gjøre noen innledende søk for å bli kjent med emnet og terminologien. Vi dokumenterer underveis hvordan søket blir utført og hvilket omfang søket har. Dere som forskere bidrar med et bevisst forhold til hva som skal inkluderes og hva som skal ekskluderes. Et godt dokumentert søk kan gjenskapes og sikrer god metodisk kvalitet.

    nettsiden vår finner dere en mere detaljert beskrivelse

    Samarbeid: Det er samarbeidet mellom bibliotekar og forsker som er nøkkelen til å få en god fremdrift og et godt søkeresultat. Bibliotekarer sikrer en systematisk søkemetode, mens forskerne har dybdekunnskap om fagområdet/problemstillingen. Det er nødvendig å sette av tid til å bistå bibliotekarene med blant annet relevante avgrensninger og vurdering av resultatene.

    Økt interesse: Systematiske søk som en del av kunnskapsbasert praksis har lenge vært assosiert med fagområdet medisin og helsefag. I dag brukes systematiske søk innenfor mange flere fagområder. Biblioteket ved HiØ har merket økt interesse for systematiske søk, i likhet med andre bibliotek i UH-institusjoner.

    Ta kontakt med biblioteket hvis du ønsker at vi skal hjelpe til med et litteratursøk.

    (Skrevet av Grete Gluppe og Else Helene Norheim, Biblioteket)

    (colourbox.com)

  • Idèmylding og endringer

    Idèmylding og endringer

    Styringsverktøy for prosjektoppfølging - Publisert den 6. mars 2019 av kristhha

    Det er ingen hemmelighet at noe av det første som blir blir tenkt på når dagene starter, men også noe av det siste som går gjennom hodet før dagen er omme, er bacheloroppgaven. Det har blitt en veldig morsom oppgave å holde på med, spesielt siden vi er så godt i gang.

    Vi har møtt på mange utfordringer, men vi har gitt oss tiden til å utforske problemer og diskutere de sammen. Vi kaller det for idémyldring, og det er en sekvens som gruppen har vært gjennom mange ganger allerede.

    Sent forrige måned besluttet gruppen å endre hele oppsettet for applikasjonen som var igang, når gruppen støtte på nye ønsker fra oppdragsgiver. Gruppen bestemte seg for å sette en tidsfrist for å se hvor langt vi kom på ny applikasjon, for å se om det var verdt å endre applikasjon, eller om gruppen var nødt til å se bort fra et par ønsker om funksjoner. Etter en intens periode med jobb dag og natt sto ny applikasjon på samme sted som forrige applikasjons status innen tidsfristen. Det ble en selvfølge å fortsette med den nye applikasjonen da den inneholdt flere muligheter for funksjoner som var ønsket.

    Bilde av idémyldring

    Det har skjedd mye, det har blitt jobbet enda mer, men det er veldig gøy å se at oppgaven finner struktur. Nå nærmer første innlevering seg, og strukturen står klar for første utfordring.

     

    Mvh Kristine

  • Uke 2

    Uke 2

    Bachelor 2019 | BO19-G10 - Publisert den 15. januar 2019 av marthevp

    Mandag 07.01


    Vi startet uken med et møte med veileder for å oppklare i et par ting vi var usikre på angående forprosjektrapporten. Vi som gruppe hadde satt oss ned forrige uke for å notere ned ting vi ville spørre om slik at vi var klare for møtet.

    Tirsdag 08.01


    Tirsdagen startet opp med obligatorisk introkurs for alle bachelorgruppene. Etter dette kurset valgte vi som gruppe å sette oss ned for å fylle ut nettstedet.

    Onsdag 09.01


    Onsdag møttes vi tidlig og gjorde forberedende arbeid for forprosjektrapporten. Vi fant ut hva som vi ønsket ut av oppgaven og hva vi ville fokusere på. Deretter gikk vi innom kontoret til veileder og diskuterte hva vi hadde skrevet.

    Torsdag 10.01


    Vi møttes etter forelesning på torsdag. Vi gikk gjennom hva vi hadde diskutert med veileder dagen før og skrev om det vi hadde da gjort. Vi begynte også å tenke på hvilken metoder vi ønsket å bruke gjennom prosjektet og skrev dette ned.

     

      

  • Uke 3

    Uke 3

    Bachelor 2019 | BO19-G10 - Publisert den 30. januar 2019 av marthevp

    Mandag 14.01


    Mandag møttes bachelor gruppen sammen og diskuterte hva vi ønsket å få gjort gjennom prosjektet. Ukens mål er å få gjort ferdig forprosjektrapporten da denne skal leveres inn på fredag. Vi ville gjerne bli ferdig med denne litt tidligere i uken slik at vi kunne gå til både oppdragsgiver og veileder for å snakke før den ble levert.

    Tirsdag 15.01


    Tirsdag satt vi oss ned litt senere på dagen og fylte inn det vi hadde diskutert fra forrige uke. Siden vi hadde diskutert hva vi ønsket å ta med uken før gjorde dette jobben med å fylle inn forprosjektrapporten mye enklere. Vi sendte også en mail til veileder og spurte om det var mulig å ha et møte med henne på onsdag slik at vi kunne se hva hun tenkte om innholdet og om det var noe vi måtte endre.

    Onsdag 16.01


    Onsdag hadde vi et møte med veileder hvor vi diskuterte innholdet i rapporten. Veileder var veldig positiv til planen vår og innholdet i rapporten og pekte ut noen feil som vi måtte rette opp i. Vi gikk da og rettet opp i hva veileder hadde pekt ut og sendte en mail til oppdragsgiver for å møte henne på torsdag for å gå gjennom rapporten.

    Torsdag 17.01


    Torsdag møtte vi oppdragsgiver for å sammen gå gjennom rapporten og diskutere hvordan vi skulle utføre prosjektet gjennom semesteret

  • Uke 4

    Uke 4

    Bachelor 2019 | BO19-G10 - Publisert den 6. februar 2019 av marthevp

    Mandag 21.01


    Mandag møttes vi for å lage en spørreundersøkelse vi sendte til noen studenter og intervju spørsmål for intervjuer vi skulle ha i løpet av uken.

    Tirsdag 22.01


    Tirsdag hadde vi et kort gruppemøte hvor vi sendte ut spørreundersøkelsen og skrev ned de siste spørsmålene til intervjuene. Vi kontaktet og planla når vi skulle kontakte hver enkelt person. Intervjuene ble spredt utover uken og vi jobbet deretter.

    Onsdag 23.01


    Onsdag ble den første dagen hvor vi intervjuet studentene vi hadde tatt kontakt med. Intervjuene hadde en time mellom hver enkelt og vi intervjuet 4 stk totalt denne dagen.

    Fredag 25.01


    Fredagen hadde vi de siste intervjuene og bestemte oss da at neste uke skulle bli en uke hvor vi gikk gjennom hva studentene hadde sagt på intervjuene og brainstormet idéer for prototypen.

  • Uke 5

    Uke 5

    Bachelor 2019 | BO19-G10 - Publisert den 6. februar 2019 av marthevp

    Da Marthe var sengeliggende for det meste av denne uken ble det ingen "formelle" gruppemøter gjennom uken og all kommunikasjon gikk gjennom meldinger. Vi bestemte oss da for å jobbe selvstendig med hva studentene hadde svart under intervjuene (og spørreundersøkelsen) og brainstormet idéer.

  • Uke 6

    Uke 6

    Bachelor 2019 | BO19-G10 - Publisert den 11. februar 2019 av marthevp

    Onsdag 06.02


    Onsdag møttes vi og diskuterte hva studentene hadde svart gjennom både intervjuene og spørreundersøkelsen. Vi hadde også tatt oss tid til å komme opp med forskjellige idéer og tegnet opp disse. Vi bestemte oss da for å gå gjennom skissene dagen etterpå for å gi oss litt mer tid til å komme på fler idéer og å fokusere morgendagen på dette.

    Torsdag 07.02


    Torsdag gikk vi gjennom skissene vi hadde tegnet og diskuterte hva vi synes om de forskjellige idéene. Dette var en morsom og kreativ prosess som vi begge hadde god nytte av.
















  • Uke 7

    Uke 7

    Bachelor 2019 | BO19-G10 - Publisert den 18. februar 2019 av marthevp

    Mandag 11.02


    Mandag møttes vi for å planlegge studentintervjuer vi ville utføre i løpet av uken. Vi så også over på skissene fra forrige uke og pekte ut noen vi tenkte vi kunne ta utgangspunktet i og som vi ville høre litt mer feedback fra studentene om hva de tenkte. Vi bestemte oss da for å overføre disse skissene digitalt og brukte tegnebrett for å gjøre jobben litt lettere.

    (Bilder kommer)

    Tirsdag 12.02


    Tirsdag møttes vi tidligere på dagen litt før vi skulle ha de to første intervjuene og forberedte oss på hva vi ville få ut og gjorde de siste finjusteringene på skissene. Vi fikk disse skrevet ut i svart/hvitt da vi skulle også spørre studentene om hva slags lys og farge på lyset de kunne tenke seg på skissene hvis de var faktiske installasjoner.

    Under intervjuene skulle vi vise studenten skissene og spørre hvilken av skissene som trakk til dem mest oppmerksomhet og hvorfor, hva de tenkte når de så skissene og forklarte hva som var vår inspirasjonskilde når vi tegnet skissene.

    Onsdag 13.02


    Onsdag hadde vi møte med veileder og diskuterte hva vi hadde gjort siden sist vi hadde møtt henne, hva vi holder på med å gjøre nå og hva vårt neste steg var.

    Torsdag 14.02


    Torsdag hadde vi et intervju til med en student da vi valgte å dele opp intervjuene før og etter møte med veileder.

    Fredag 15.02


    Fredag møttes vi og holdt det siste intervjuet vi hadde planlagt denne uken. Vi diskuterte deretter resultatet av hva studentene hadde svart i intervjuene og bestemte oss for å gå for et av skissene vi hadde vist studentene under intervjuene. Vi fordelte også opp arbeidsoppgaver for neste uke da Anja var bortreist mesteparten av uken.

    Søndag 17.02


    Anja: Denne dagen jobbet jeg med å sette opp en struktur i hoveddokumentet og skrive inn det vi har gjort hittil i prosjektet.

  • Uke 9

    Uke 9

    Bachelor 2019 | BO19-G10 - Publisert den 5. mars 2019 av marthevp

    Mandag 25.02


    Mandag møttes vi etter en uke med selvstendig arbeid og viste hva vi har gjort. Vi planla også hva vi skulle gjøre senere i uka.

    Tirsdag 26.02


    Tirsdag prøvde vi å søke opp en eller fler "eksperter" vi kunne kontakte og spørre om ting vi lurte på innen lysdesign. Vi skrev også ned spørsmål på hva vi lurte på og ønsket svar og tilbakemeldinger fra. Vi sendte også en mail til veileder og spurte om vi kunne ha et møte med henne denne uken, men hun sa hun ikke var tilgjengelig før neste uke.

    Onsdag 27.02


    Onsdag gjorde vi research på biblioteket og prøvde å finne relevant litteratur til prosjektet. Vi fant et par bøker som var på biblioteket i Fredrikstad som vi fikk sendt til Halden. Vi fikk senere melding om at den ene boka ikke var tilgjengelig og det ble bare til sendt én bok.

    Torsdag 28.02


    Torsdag var boka klar for henting. Vi så gjennom boka og så at det var relevant for oss så vi bestemte oss for å låne boka. Vi skrev et par spørsmål til til han vi skulle kontakte og fant eposten hans, men siden det hadde blitt litt sent valgte vi å sende mail til han i morgen.

    Fredag 01.03


    Fredag sendte vi mail til "eksperten" vi hadde funnet og ventet på svar.

  • Kronikk i Dagsavisen: Vi må bry oss om fremmedkrigerne.

    Kronikk i Dagsavisen: Vi må bry oss om fremmedkrigerne.

    AreaS - Publisert den februar 22, 2019 av fro

    22. februar 2019 skrev Paris-journalisten Vibeke Knopp Rachline og AreaS leder Franck Orban en kronikk i Dagsavisen om hvordan det norske samfunn bør håndtere norske jihadister mot slutten av kamphandlingene i Syria. Kronikken kan du hente her. Nedenfor følger teksten.

    Fotoillustrasjon: Colourbox.com



    Siden desember 2018 skal 37.000 IS-jihadister, koner og barn ha flyktet til områder som den USA-støttede kurdiske militsen SDF kontrollerer. SDF hevder at den har innledet den siste kampen mot IS, og at Kalifatets dager er talte. SDFs offensiv mot IS foregår nær Deir-al-Zor, der IS ikke lenger kontrollerer mer enn en fire kvadratkilometer stor lomme rundt landsbyen Murashoda. Ifølge SDF befinner fortsatt rundt 600 opprørere seg der. De fleste er fremmedkrigere og deres familier. Hva skjer med dem som er igjen? USA og kurderne oppfordrer alle til å hente egne fremmedkrigere og deres familier som sitter i fengsler eller i midlertidige leire hjem igjen. Dette må også Norge forholde seg til.

    To avgjørelser endret drastisk forutsetningene for debatten om vi må bry oss om fremmedkrigerne, som allerede gikk høyt for ett år siden og som vi har tatt opp før. Den ene er president Trumps beslutning om å kalle «gutta» hjem. Ifølge Wall Street Journal planlegger den amerikanske presidenten å trekke ut USAs 2.000 soldater av Nord-Irak innen utgangen av april. Avgjørelsen ble møtt med kraftig kritikk på øverste militære nivå i USA og snur opp ned på hele sikkerhetsbildet i Irak og Syria. Den amerikanske tilbaketrekkingen, skulle den bekreftes, vil føre til at det blir mye vanskeligere å drive jakten på utenlandske jihadister fra luften og bakken. Hittil har USA hatt avgjørende betydning for identifisering, lokalisering og nøytralisering av blant annet såkalte «High Value Individuals (HVI)». Uten amerikansk logistikk og kompetanse er det stor fare for at europeerne er blinde.

    Den andre avgjørelsen har kurderne tatt. Det er de som i stor grad har påtatt seg oppgaven med å eliminere, pågripe og fengsle IS-fremmedkrigerne i Syria. Det høstet de lite anerkjennelse for fra alle berørte land, samtidig som de samme landene for ingen pris ville få hjem igjen kjempende menn eller kvinner og deres barn. En slik holdning kan forstås ut fra synet på at fremmedkrigere som vervet seg til IS er landssvikere, men holder likevel ikke lenger. Kurderne gjorde det klart at de ikke lenger har kapasitet til å holde fremmedkrigere fanget over tid og varslet om at disse vil kunne løslates. Dette har flere land som Indonesia og Russland tatt innover seg. De henter familier.

    For tre uker siden snudde også Frankrikes innenriksminister og påpekte at det viktigste nå var å forhindre at fremmedkrigerne forduftet under jorda. Det er ikke barmhjertighet eller naivitet som står bak beslutningen om å bringe fremmedkrigere og deres familier hjem igjen, men realismen som tilsier at risikoen for mer vold ikke vil være mindre ved å la være å hente dem. Fra et moralsk ståsted er likegyldigheten også vanskelig å forsvare. Situasjonen er dramatisk for kvinner som kan dømmes uten rettferdig rettssak eller brukes som brikker mot Tyrkias militære inntog i regionen. Barn er heller ikke ansvarlig for foreldrenes valg og blir dratt med i dragsuget. Belgia er ikke så mye større enn Norge, men har begynt å hente belgiske barn etter at den føderale staten mot slutten av 2018 ble dømt til å hente hjem barn hvis mødre sitter fengslet i Syria.

    Norge er en del av det globale sikkerhetsbildet. I desember 2018 mente PST at om lag 100 norske statsborgere hadde reist ned til konfliktområdene. 30 var drept, 40 var kommet hjem og 30 ble antatt å befinne seg i Syria. Halvparten var kvinner. I tillegg kom over et tyvetalls barn. Hvor mange som vil komme tilbake er uklart. I forrige uke slo statsminister Erna Solberg fast at nordmenn som har dratt til Syria for å krige for IS, skal få reise tilbake til Norge med barna sine, men må regne med å bli straffeforfulgt. Dette utgjør ingen ny vending i praksisen så langt. Fra norsk side vil man heller forholde seg til rettsinstansene i Syria og Irak og bidra til å bygge sivile institusjoner der. Norge sitter på gjerdet. Hvorfor? Har man gjort seg en nøktern vurdering om at det lave antallet individer det er snakk om er en akseptabel pris å betale av hensyn til sikkerheten her til lands? I sin trusselvurdering for 2018 påpekte PST følgende: «Dersom personer som har oppholdt seg i Syria eller Irak, vender tilbake til Norge for å gjenoppta kontakten med ekstreme islamister her i landet, vil dette kunne påvirke trusselen i negativ retning.»

    USA har tilbudt hjelp med transport av fremmedkrigerne og deres familier. Et slikt tilbud bør tas på alvor. Å ha erfarne fremmedkrigere som fortsatt kan hate Norge, med koner som kan ha hatt uklare roller i IS og med barn som vil kreve tett og langsiktig oppfølging, hjemme igjen er ingen drømmeløsning. Det vil bli en krevende og ikke risikofri prosess. Likevel er en slik utfordring håndterbar for vårt rettssystem og vårt samfunn. Den er også i tråd med den moralske forpliktelsen som Norge har om ikke å eksportere mer terrorisme andre steder.

    Nesten alt er bedre enn å snu ryggen til, lukke øynene og la terrorister og deres familie fordufte i Syria eller Irak i dag for å begå mer terror andre steder i morgen.

  • - Publisert den 05/03/2019 av Henriette Helene

    Innovasjonsprosesser i digitaliseringsprosjekter


    Fredrikstad kommune har i årsskiftet 2018-2019 bestemt å opprette en seksjon for innovasjon og styring. Denne seksjonen skal tenkes å bestå av arbeidere som arbeider med tjeneste- og prosjektutvikling, innovasjon og forbedringsarbeid. Eksempler på dette kan være digitalisering, prosessveilening, tjenestedesign og LEAN-metodikk.

    Gjennom bachelorprosjektet «Innovasjonsprosesser og innovasjonsfaktorer i digitaliseringsprosjekt» skal vi dypdykke i digitaliseringsprosjekter i Fredrikstad kommune. Prosjektgruppen har valgt ut to forskjellige prosjekter fra kommunen som vi skal jobbe med de neste 3 månedene.

    Hovedprosjektet omhandler Robotic Process Automation (RPA).  RPA en teknologisk imitasjon av en menneskelig arbeidstaker, som har til formål å takle strukturerte oppgaver på en rask og kostnadseffektiv måte. Vi har fått lov til å følge prosjektgruppen i startfasen og sluttprosessen fortsetter etter at bacheloren er levert.

    Sekundærprosjektet omhandler utdanning for barn fra første-syvende klasse på Årum barneskole. De vektlegger realfag som vitenskap, teknologi, matematikk og maskinlæring.  Prosjektet er et Erasmus + prosjekt og har et internasjonalt samarbeid med flere skoler i Europa.  Prosjektet heter  "The ICC road to STEM trough TCC".

    For å kunne arbeide slike prosjekter er det viktig å forstå hvordan innovasjon og digitalisering fungerer i offentlig sektor.  For innovasjon kan tolkes og brukes på forskjellige måter i ulike virksomheter.

    Det er tre punkter som er spesielt viktig for at det skal skapes en kultur for innovasjon i offentlig sektor:
    (1) Det offentlige trenger en forvaltning som bedre møter innbyggernes, næringslivets og samfunnets behov. (2) Ny teknologi gjør det mulig å møte brukerne på nye og bedre måter. (3) Du skal ikke trenge å vite hvem som gjør hva. Innbyggere og næringsliv skal enkelt finne det de trenger, så er det offentlig sektor som må sørge for å koordinere seg.

    Nedenfor er det flere tolkninger av hva innovasjon faktisk er og hvordan det skal brukes.

    Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) - forstår innovasjon i offentlig sektor slik: Innovasjonen kan være en ny eller vesentlig endret tjeneste, vare, prosess, organisering eller kommunikasjonsmåte. Å være ny, betyr her at innovasjonen er ny for den aktuelle virksomheten, den kan likevel være kjent for og iverksatt i andre virksomheter. Å være ny, betyr her at innovasjonen er ny for den aktuelle virksomheten, den kan likevel være kjent for og iverksatt i andre virksomheter. Denne forståelsen ligger foreløpig til grunn for arbeidet. 


    Fredrikstad kommune sin innovasjonsstrategi - NYTT, NYTTIG og NYTTIGGJORT beskriver enkelt hva en innovativ løsning skal være. En NY løsning kan godt være kopiert og utviklet videre for å passe her hos oss. NYTTIG er den når den møter et viktig behov og NYTTIGGJORT er den først når den tas i bruk. 


    Direktoratet for forvaltning og IKT - Innovasjon er å fornye eller lage noe nytt som skaper verdi for virksomhet, samfunn eller innbyggere. Formen er eksperimenterende og løsningen er ikke kjent på forhånd.


    Prosjektgruppen bruker nå tiden på å tilegne seg nok kunnskap om innovasjonsprosesser, digitaliseringsstrategier, RPA, innovasjon i offentlig sektor mm. for å kunne dypdykke inn i de overnevnte prosjektene.

    Prosjektgruppen til RPA skal forhåpentligvis ha en oppstartmøte fredag denne uken, og vi har fått invitasjon for å bli med på dette møtet. Vi gleder oss til å se hvordan slike prosjekter fungerer i praksis.

  • Colab Larvik

    Colab Larvik

    Lean Construction // Nordic Group Holding - Publisert den mars 5, 2019 av irmini

    Mandag 4.Mars deltok vi på en konferanse som omhandlet det å være en Lærende organisasjon. Det ble holdt et foredrag av Snorre Smith som var av høyeste kaliber, og det handlet i stor grad om hvilke faktorer som er viktig for å skape en Lærende kultur. Selskapet Eramet startet å jobbe med kontinuerlig forbedring allerede i 2016, og har frem til nå hatt stor suksess med dette. På konferansen deltok også selveste Bjarne Berg Wig - forfatteren av boken Lærende organisasjoner og en guru innenfor organisjonsutvikling og Lean.

  • Oppsummering uke 9

    Oppsummering uke 9

    Lean Construction // Nordic Group Holding - Publisert den mars 5, 2019 av irmini

    Denne uken ble den praktiske og teoretiske jobbingen rundt "Big roomet" satt i fokus. Første prototype er etablert på selve byggeplassen. Parallelt med dette, har vi nå begynt å innse at vi straks nærmer oss midt prosjektet! Førstkommende Mandag skal vi delta på en forelesning som omhandler det å være en Lærende organisasjon på Colaben i Larvik. Dette er da spesielt relevant for oss, siden organisasjonsutvikling teorien går hånd i hånd med det vi ønsker å oppnå på Cicignon Park. Kontinuerlig forbedring er nøkkelen til sukess når man jobber med Lean.

  • ReCap uke 8

    ReCap uke 8

    CapCount - Publisert den 25. februar 2019 av jagunder

    Jippi!

    Fungerende Alpha versjon nå oppe og kjøre.
    Nå er alle komponenter fungerende og kommuniserer sammen.
    Det er satt opp en enkel nettside som viser hvor mange mennesker som befinner seg i underseksjonen.



     

    Sensor-enhet er også satt opp til å kunne øke antallet som befinner seg i underseksjonen fra raspberry pi zero.



    Her kan dere se at på raspberry pi enheten sender vi en "increment" kommando til databasen, og nettsiden automatisk oppdaterer antallet i underseksjonen.

     

    For fremtiden har vi laget ett UX-kart over hvordan vil vil at brukeren skal interagere med nettsiden.



    Som dere kan se vil funksjonaliteten foregå på en hovedside som vi kaller CapCount-portalen, her vil man få litt forskjellige valg utifra om man er administrator eller vanlig bruker.
    Alle valgene dere kan se under adminpanel vil være forbeholdt administratorer.

    For å sette opp ett feedback panel eller ett live panel, vil man muligens måtte generere en nøkkel som vil brukes for å autentisere enheten som applikasjonen skal være på.
    Dette er for å unngå at en enhet som står uten oppsyn skal være logget inn på noens brukerkonto, da vil enheten ikke ha mulighet til å endre noe i databasen, kun oppdatere eksisterende tilfredshet og telle-data.
    Dette er noe vi er ekstremt usikre på hvordan vi bør løse og skal ta en prat med Tom-Heine Nätt i løpet av uka.

    Til neste uke vil målet være å få opp ett skjelett på nettsiden, man skal kunne navigere seg gjennom UX-kartet, og vi vil gjerne ha historikkpanelet oppe og kjøre.
    På databasen skal det settes opp mulighet for tilfredshetdata.
    Og på sensor-enheten skal det uforskes mer rundt dette med kommunikasjon med mmWave sensoren.

    Gruppe 7

  • Møtereferat 27.02

    Møtereferat 27.02

    Bacheloroppgaven 2019 - Publisert den 27. februar 2019 av jorgensa

    Møte med veileder Lars Emil Knudsen (27.02.19)

    Etter møte med infotjenester var det endelig på tide og starte med programmeringen av selve prosjektet. Vi har fått tilgang til en Windows Server 2019 fra skolen som vi har brukt mye til testing. Web Serveren i Django har vært enkelt å få oppe og gå, men Web API har vi ikke vært like heldige med. Etter møte med Lars Emil, ble vi enige om at vi skal fokusere på å få Web Api og Web Serveren til å kjøre på Azure istedenfor. Derfor kommer vi til å ignorere Windows Serveren og fokusere fullt på å få alt opp i Azure.

  • Samarbeidskonferansen for 8. gang - Sektorene på samme lag?

    Samarbeidskonferansen for 8. gang - Sektorene på samme lag?

    Hva skjer'a? - Publisert den 27. februar 2019 av Trine Eker Christoffersen

    Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) arrangerer årlig en konferanse der de diskuterer hvordan de kan samarbeide best mulig.  I år var tittelen på konferansen "På samme lag?". Ja, med spørsmålstegn til slutt.

    UHR-leder og rektor ved NMBU Mari Sundli Tveit ønsket velkommen og innledet med noen ord om  "å blomstre i samme bed, uten å tråkke hverandre i bedet" (gjengitt fritt etter hukommelse), med en helt bevisst landskapsarkitektonisk klang.

    Konferansen som ble avholdt tirsdag denne uken var den 8. på rad hvor samarbeid på tvers av sektorene ble diskutert. Og politikere var tilstede. Statsråd Iselin Nybø var innom og ga et kvarters oppspill før hun hastet videre og overlot paneldebatten til stortingsrepresentantene Nina Sandberg (Ap) og Marianne Synnes (H). Revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP) var kjernen for første sesjon og det ble debattert om denne planen gir nok forutsigbarhet, hvordan opptrappingsplanene harmonerer med budsjettene og hvordan de andre departementene skal mobiliseres i større grad for å satse på FoU i årene som kommer, for å nevne noe. For dette skal nemlig være en plan for alle departementene i Regjeringen, ikke bare Kunnskapsdepartementet sin plan.

    Statsråden mente at LTP adresserer samfunnsutfordringene på en tydelig måte med opptrappingsplanene (les mer om opptrappingsplaner i LTP mer i DENNE bloggen ). Hun sa at utålmodighet er bra, men at UHR og FFA er i overkant utålmodige med de andre departementene. "Dere bør heller heie på de som gjør noe, og ikke bue på de som ikke finner rom i budsjettene", sa statsråden. Hun poengtere deretter at pengene ikke flyter like lett som før og at man kan vente seg et strammere budsjett til neste år. Dette avhenger av om ny fregatt og regjeringskvartal kommer over eller under streken, avsluttet hun litt spøkefullt. En kvikk og energisk statsråd, som vanlig.

    I andre sesjon fikk vi høre om tre eksempler på samarbeid mellom UH-sektoren og instituttsektoren. Først ut var OsloMet som har inkludert fire institutt i sin virksomhet. Samarbeidet avstedkom først og fremst pga sammenfallende fagtematikk og at instituttene er tett på profesjoner og arbeidsliv, i følge rektor Curt Rice som kalte dette forholdet for et eksempel på "antisilofisering" av de to sektorene. De andre eksemplene på samarbeid mellom institutter og UH-institusjoner var NORCE og deres forhold til flere av de store universitetene. Og NTNU og SINTEF, så klart.

    Alle parene ga eksempler på synergieffekter, men ble også utfordret på å fortelle om hvilke problemer de har møtt så langt. Og som normalt kunne en eller annen form for ekteskapsproblemer verifiseres av alle tre parene. Les mer om dette i DENNE artikkelen i Khrono

    Foto: Trine EC, @OsloMet

  • Forskermobilitet? Ja, takk!

    Forskermobilitet? Ja, takk!

    Hva skjer'a? - Publisert den 28. februar 2019 av Ivan Dragicevic

    Forskermobilitet er en viktig aktivitet for å dele kunnskapen som er oppnådd gjennom forskning. I dette tilfelle er internasjonal mobilitet særlig viktig for forskeres kunnskapsutvikling. Økning av forskermobilitet har lenge vært en viktig forskningspolitisk prioritering i Norge. Meldinger fra Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og Universitet –og høgskolerådet de siste årene om forskning og innovasjon peker ut internasjonalisering som ett viktig tverrgående mål for forskningspolitikken. Ett av de viktigste virkemidlene for å få dette til er internasjonal forskermobilitet. Utbyttet av mobilitet mellom dyktige forskningsmiljøer kan være attraktivt med hensyn til kunnskapsutvikling og mulig prosjektsamarbeid. Her får du noen eksempler på støtteorganisasjoner for utenlandsopphold:

    ASF - The American-Scandinavian Foundation (ASF): Det er et stipend for statsborgere i skandinaviske land som ønsker å gjennomføre studier eller undervise ved en amerikansk institusjon. Det er 500.000 USD tilgjengelig for studie- eller forsknings basert programmer opp til ett år.

    DAAD - stipend til forskerutveksling med Tyskland: DAAD er en vel kjent tysk organisasjon som tilbyr mulighet for vitenskapelig ansatte/forskere å søke støtte til kortvarige opphold i Tyskland. Mål med oppholdet er å starte opp og utvikle felles forskningsprosjekter.

    Sommerprogram for unge forskere - IIASA - IIASAs årlige sommerprogram for unge forskere i Østerrike. Program støtter opphold på tre måneder og gjelder forskning på miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige endringer. Norge er medlem av IIASA (International Instuitute for Applied Systems Analysis) og finansierer deltakere fra Norge.

    Fulbright tilbyr både forskningstipend og studentstipend i USA. Minimum oppholdstid i USA må være et akademisk år. Unntak kan gjøres for de studenter som er i avslutningsfasen av ph.d.-graden sin (minimum 6 måneders opphold tillates). Stipendbeløpene varierer fra NOK 75.000,- til NOK 150.000,-. Det er mulig å invitere en amerikansk forsker/student til Norge.

    The Royal Society: Newton International Fellowships (NIF) - British Academy og The Royal Society gir støtte til NIF. Stipendet gis for 2 år til unge forsketalenter med ph.d.-utdanning for forskningsopphold ved britiske institusjoner.

    Ta gjerne kontakt med meg hvis du trenger hjelp med forberedelse av søknad.

    Kilde: Colourbox.com

  • AreaS seminar om italiensk populisme

    AreaS seminar om italiensk populisme

    AreaS - Publisert den februar 15, 2019 av fro



    Fotoillustrasjon: Colourbox.com




    Italia har ofte blitt kalt «Europas politiske laboratorium» fordi det som skjer i Italia ofte legger premisser for utviklingen i andre europeiske land. Italia har satt populismen på dagsorden på en ny måte etter at femstjerners-bevegelsen og Liga kom seirende ut av parlamentsvalget og dannet regjering.

    Det ene omtales gjerne som en populistisk og anti-elitistisk massebevegelse, mens det andre betraktes som et høyreradikalt parti.

    Hvordan ble en slik allianse mellom venstrepopulisme og høyrepopulisme mulig? Og hva betyr den for italiensk politikk og hvordan kan kan påvirke EU?

    Dette er spørsmål som AreaS-seminaret 14. februar 2019 tok for seg. Det skjedde i en samtale mellom førsteamanuensis og AreaS-leder Franck Orban og Elisabetta Cassina Wolff, førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, ved Universitetet i Oslo.

    Det ble lagd en podcast av diskusjonen som kan hentes her.

    Heretter følger spørsmålene som dannet grunnlaget for samtalen.

     

    Bakgrunn

    Du har skrevet mye om Italias politiske historie. Hva kjennetegner italiensk politikk i forhold til andre europeiske land i forhold til historie, geografi og middelhavsdimensjonen?

    Kan du fortelle oss litt om særtrekkene ved Italias politiske utvikling de senere tiårene fra avviklingen av den kalde krigen til i dag? Hvorfor kan vi snakke om Italia som Europas politiske laboratorium?

    I hvilken grad var dette tilfellet for alliansen mellom kommunister og sosialdemokratene på 70- og 80-tallet?

    I hvilken grad var dette tilfellet for Berlusconis nye tilnærming til politikk og media på 2000-tallet og allianse med ytre høyre?

     

    Italias politikk i dag

    Ved siste parlamentsvalg tapte de etablerte partiene - særlig venstresiden -, til fordel for nye partier som defineres som populistiske partier. Hvorfor skjedde det?

    Hva er likt og ulikt andre europeiske land ved dette maktskiftet i Italia?

    Både 5-stjerners bevegelse og Liga omtales som populistiske partier. Hvordan vil definere populisme i dette tilfellet?

    Kan man snakke om "venstrepopulisme" i det ene tilfellet og "høyrepopulisme" i det andre tilfellet? Hva forener dem og hva skiller dem?

    Hvordan kan de ha lagd en felles regjeringsplattform og på hvilke kompromisser?

    Hvordan regjerer denne koalisjonen i praksis og hva er maktbalansen?

    Kan man få et regjeringsskifte med en ny høyreallianse?

    Hvem er opposisjonen til den i dag og hva veier den?

     

    Italias tilfelle og Europas framtid

    Tilbake til Italia som politisk laboratorium for Europa. Stemmer dette utsagnet igjen når det gjelder dagens situasjon?

    Kan det italienske eksperimentet ha en overføringsverdi til andre europeiske land og hvorfor?

    Hvilke allianser i EU inngår den populistiske regjeringen i?

    Hvilket forhold har italiensk populisme i dag med populismen du ser i Sentral Europa med f.eks. Orbán i Ungarn? Konvergens og divergens?

    Hva er situasjon foran Europa-valget i mai?

  • Wladimir Chávez winner of the National Literary Award Miguel Rofrío

    Wladimir Chávez winner of the National Literary Award Miguel Rofrío

    AreaS - Publisert den februar 28, 2019 av fro

    AreaS member Wladimir Chávez won the National Literary Award Miguel Riofrío (Ecuador) for his novel El olor de las flores quemadas. According to the judges' citation, "This novel's narrative takes place over three days. Collected in flashbacks and alternating between memories, emails and reports, the narrator relives the Yugoslav Wars and remember a frustrated love for a young Bosnian refugee. This work maintains interest through a concise, accurate and sensitive writing style”. AreaS sincerely congratulate Wladimir on his hard-earned success!

  • "Big room" 26. Februar

    "Big room" 26. Februar

    Lean Construction // Nordic Group Holding - Publisert den februar 27, 2019 av irmini

    Målet med å implementere Lean i prosjektet Cicignon Park er først og fremst å unngå forsinkelser - men samtidig sørge for at en god flyt i prosjektet, samt det å ha fokus på kontinuerlig forbedring.

    Derfor har vi nå startet å etablere et såkalt "Big Room" på byggeplassen. Big roomet skal fungere som oversikt/planleggingsrom for både ledelse og de ansatte. Hensikten er at Big roomet skal være en møteplass for alle de involverte i prosjektet.

    Vi ønsket i første omgang at Big roomet skulle være kombinert med en kantine/lunchområde. Slik ble det dessverre ikke, så vi har denne uken vært nødt til å tilpasse oss og gjøre endringer på planene våres. Vi håper på å ha første prototype av "Big roomet" skal være klart til neste uke.



    Dette er da et panaroma bilde av det nye bigroomet vi har fått tildelt på byggeplassen, bilde er litt utydelig men viser nok til at det var verdt å legge ut! i løpet av denne uka og neste er målet å få utviklet dette rommet til en prototype. Oppdatering kommer fortløpende

  • Utenlandsstipendene rives bort?

    Utenlandsstipendene rives bort?

    Hva skjer'a? - Publisert den 27. februar 2019 av Kjell Ove Kjølaas

    Nei da, det gjør de ikke. Det er bare å kaste seg rundt og søke. Virker det skremmende å begi seg ut på noe slikt? Fortvil ikke, Forskningsenheten bistår gjerne med tips og kan ordne med et møte/intervju med en eller flere av de 10 som hittil har hatt slike stipend. Et "utenlandseventyr" vil garantert gi deg nyttige erfaringer, faglig og sosialt, med eller uten familie. Løp og søk!

    Søknader behandles fortløpende av forskningsenheten, i samråd med prorektor.

    Norsk utlysningstekst (pdf) og engelsk utlysningstekst (pdf).

    Utdrag fra utlysningen



    • Stipendet er på 250.000 kr for 3 måneder og tildeles med det formål å bygge nettverk ved utenlandske institusjoner som kan danne grunnlag for senere NFR- og Horisont 2020-søknader, og andre internasjonale utlysninger.

    • Søkeren må ha etablert solid kontakt med et fagmiljø ved en utenlandsk institusjon.

    • Avdelingen står fritt til å bestemme hvordan midlene skal brukes (f.eks. til frikjøp), men det forutsettes at den som tildeles stipendet kan bruke inntil halvparten av stipendet til dokumenterte ekstrautgifter i forbindelse med utenlandsoppholdet, iht. NFRs satser for utenlandsstipend: Kr 18 000 (enslig)/ 33 000 (familie) per måned. I tillegg skal søkerens andel av stipendet dekke reiseutgifter til/fra oppholdsstedet og evt. til faglige møter og konferanser.

    • Søknaden sendes til Kjell Ove Kjølaas: kok@hiof.no, sammen en bekreftelse fra dekan på at søkeren vil få anledning til å gjennomføre utenlandsoppholdet.

    • Dersom en må prioritere søknadene vil en velge de som best oppfyller formålet med utenlandsoppholdet (nettverksbygging og søknadssamarbeid).


    Ta kontakt med en av oss i forskningsenheten hvis du har spørsmål eller trenger støtte til å utforme en søknad.

    colorbox.com

  • ReCap uke 6

    ReCap uke 6

    CapCount - Publisert den 11. februar 2019 av jagunder

    Hei, her er en liten statusoppdatering på gruppa!

    De siste ukene har vi arbeidet med kravspesifikasjon til prosjektet, samt å utarbeide user-stories og use-cases.
    Her er funksjonaliteten gruppen mener prosjektet skal inneholde.



    Mye av tiden går med å å definere hvordan dashbord og systemet skal fungere.

    Dette er en skisse på hvordan telle-funksjonaliteten vil fungere i praksis



     

    Vi har også endelig mottatt mmWave sensoren, så fremover vil det forhåpentligvis komme blogginnlegg med noen kule demonstrasjoner om hva denne sensoren er kapabel til.

    Fremover vil det komme ukentlige bloggoppdateringer hvor vi gir en liten ReCap av hva som ble gjort den forrige uken, og hva målet for uken vil være.

    Til neste uke er planen å ha en grovskisse for webpanelene, og forhåpentligvis på Azure, og ha grunnleggende funksjoner for database-operasjoner. Målet fremover de neste 3 ukene er å få til ett system hvor alle komponentene(database,API,nettside, og sensor-enhet), kan kommunisere sammen.

    Gruppe 7

  • ReCap uke 7

    ReCap uke 7

    CapCount - Publisert den 19. februar 2019 av jagunder

    Forrige uke ble det jobbet mye med databaseoppsett, nå har vi en fungerende database med enkle CRUD operasjoner på det meste av innhold. Man kan oprette seksjoner og underseksjoner, og man kan incremente antall mennesker som befinner seg i disse seksjonene.

    For nettsidene vi skal lage har vi kommet opp med en liste over hva vi skal lage.
    Planen er å ha ett hovedpanel, som vi har kalt Capcount portal, hvor ansatte kan logge inn og få opp en rekke funksjoner de kan gjøre på databasen.
    For eksempel oprette underseksjoner, legge til sensorer, hente ut historiske data og skru av og på systemet. Disse funksjonene vil bli delt opp i forskjellige rettighetsnivåer, hvor det er kun administratorer som har lov til å gjøre visse funksjoner.
    Her en en skisse på hvordan dette panelet skal se ut.

    Utenom dette skal vi ha ett sanntidspanel, hvor man kan spesifisere en underseksjon og deretter få oversikt over hvor mange som befinner seg i den underseksjonen i sanntid.
    En skisse på dette lagde vi for noen uker siden og du kan se den i blogginnlegget, capcount en prosjektfødsel.

    Den siste nettsiden som skal lages er en side hvor ansatte skal kunne rapportere sin tilfredshet med arbeidsdagen, denne kommer mest sansynlig til å være på ett nettbrett ved en av utgangene til lokalet. Planen nå er at denne skal ha fem knapper hvor hver av dem representerer ett tilfredshetnivå fra ikke tilfreds til veldig tilfreds.  Denne har vi ikke enda kommet med noe utkast til.

     

    Siden sist uke har vi også vært i kontakt med statens strålevern angående helserisikoene ved en mmWave sensor. Her er hva de hadde å si.

    Grenseverdien for frekvensene du viser til er 10W/m2. Det betyr at effekten ikke skal være høyere der mennesker blir eksponert. Eneste dokumenterte helseeffekt ved denne frekvensen er oppvarming av vev. Denne frekvensen vil ha liten gjennomtrengningsevne, så det er overflateoppvarming (hud og øyne) som er aktuelt .

    Heldigvis for oss har en mmWave sensor en effekt på max ca 16mW, dette tilsvarer ca 1/1000000 av grenseverdien, noe som er godt innenfor hva vi ser som akseptabelt.

    mmWave er også oppe og kjører, vi traff på en liten hindring da det ikke fulgte med strømforsyning i developer settet, men 45 minutter på makerspace løste dette da vi lagde vår egen strømforsyning.

     

    Til neste uke er planen å prøve å få en fungerende alpha sammen, i det ligger at vi vil få kommunikasjon mellom alle leddene i systemet, raspberry pi skal kunne sende til databasen at noen har gått inn i lokalet, databasen skal oppdatere dette, og en enkel nettside skal vise hvor mange som befinner seg i lokalet.

    Gruppe 7

  • Oppsummering Uke 8

    Oppsummering Uke 8

    Lean Construction // Nordic Group Holding - Publisert den februar 25, 2019 av irmini

    Uke 8 var i stor grad preget av teoretisk jobbing, videre arbeid og planlegging rundt "Big roomet" vi skal implementere på Cicignon Park. Videre har vi brukt tiden på rapporten som skal inn på midtveisvurdering i starten av Mars. Vi fortsatte med detaljeplanlegging av utstyret og oppsettet i Big roomet. 3/5 totale tavler er i boks og vi gjør store fremskritt hver uke! Dette er moro og gutta koser sæ!

  • En kort oppdatering

    En kort oppdatering

    Bruk av ML og videoanalyse for å klassifisere objekter - Publisert den 25. februar 2019 av chrisnol

    Hoveddokument versjon 1 skal være ferdig om et par uker og gruppen er godt i gang med arbeidet til det. De siste ukene har gått med til mye research. Alle i gruppen har oppgaver tilknyttet skyløsninger, og dermed gjort seg kjent med hvordan disse fungerer. De oppgavene vi gjør nå er omtrent det siste vi gjør i analyse delen av hoveddokumentet

    Det jobbes fremdeles med å få opp en videostream av syklonene, slik at gruppen selv kan ta opptak og få mer data til å teste maskinlæring på.

  • Kjære lesere!

    Kjære lesere!

    Bachelor 2019 - Publisert den 23. februar 2019 av hellemv

    Vi står i en travel fase med mye å gjøre i flere ender. Det er likevel godt å kjenne at prosjektet er skikkelig i gang! Vi jobber oss gradvis framover og gjør en innsats for å nå milepælene som er satt for prosjektet.


    Prosjektgruppen er blant annet godt i gang med utredningsdelen og har landet fire intervjuer med totalt syv intervjuobjekter. Det ble to intervjuobjekter på AMK-sentralen og fem intervjuobjekter bestående av helsepersonell på Sykehuset Østfold Kalnes. Intervjuene er smekkfulle av matnyttig informasjon til vårt prosjekt. Nå gjelder det bare å transkribere ferdig alle intervjuene. Solgunn og jeg har forsøkt å få tak i et verktøy som kan transkribere intervjuer på norsk. Dersom dere kjenner til ett som fungerer godt og som vi har tilgang til, så rop gjerne ut.


    Utredningsdelen står også i en fase hvor vi henter inn relevant teori og data til vårt prosjekt. Det er mye spennende å sette seg inn i og man merker at Dunning-Kruger effekten slår inn for fullt (se modell)! Det å gå fra å vite lite og tro at ting er nogenlunde enkelt å sette seg inn i (altså at man befinner seg på toppen av Mt. Stupid) - til å få mer kunnskap og til slutt ende opp i forstå hvor lite man faktisk forstår! Man finner seg selv midt i "Valley of Despair". Men! Da gjelder det å ikke gi seg, fortsette å lære og forstå så vil kunnskapsnivået øke. Og godt er det!




    Dunning Kruger effekten


    Med det vil jeg ønske dere en fortsatt strålende helg!


    -Helle

  • Hvordan unngår vi at sårbare innsatte blir rekruttert til voldelig ekstremisme?

    Hvordan unngår vi at sårbare innsatte blir rekruttert til voldelig ekstremisme?

    AreaS - Publisert den februar 18, 2019 av fro

    Fotoillustrasjon: Colourbox.com



    KRONIKK. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble fremlagt 10. juni 2014, ga kriminalomsorgen ansvar for å utvikle og prøve ut en mentorordning rettet mot identifiserte innsatte som var sårbare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme.

    Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble fremlagt 10. juni 2014, ga kriminalomsorgen ansvar for å utvikle og prøve ut en mentorordning rettet mot identifiserte innsatte som var sårbare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme.

    Prosjektet, som nå har blitt et tiltak i kriminalomsorgen, er nå evaluert for første gang. Evalueringen tyder på at tiltaket har mye bra å bidra med, samtidig som det kan gjøres enda bedre.

    Evalueringen tar for seg prosjektets treårs levetid i tidsrommet 2015-18 og bygger på innsyn i prosjektets dokumenter og dybdeintervjuer med ansatte som utarbeidet prosjektet og som drev det, fengselsansatte som jobbet med innsatte som deltok i programmet, 9 mentorer og 8 «mentorerte».

    Den første delen ser på hvordan prosjektet startet og gir status for hvordan tiltaket praktiseres i dag. Den andre delen belyser mentorprosjektet fra fengslene, mentorene og mentorerte.

    Gitt prosjektets korte levetid valgte man å ha en prosessevaluering framfor en produktevaluering. Forskningen internasjonalt er generelt svært forsiktig med å trekke endelige konklusjoner om hvorvidt slike tiltak klarer å avradikalisere innsatte. For å komme til en slik konklusjon trenger man uansett et større volum - dvs. et større antall innsatte som følger tiltaket - og et lengre tidsperspektiv etter at de første innsatte som deltar i programmet, løslates.

    Andre land som Storbritannia og Danmark har bygget seg opp et bedre grunnlag for å drive slike evalueringer. Det denne evalueringen kan fortelle er hvor langt man har kommet og hva som ser ut til å være erfaringene så langt.

    Den kan også si noe om i hvilken grad mentorordningen har blitt det man forespeilet i begynnelsen, påpeke eventuelle mangler og foreslå utbedringer. Først om noen år vil man ha et bedre grunnlag for å utale seg mer konkrete om tiltaket.

    Bestillingen som kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) fikk i juli 2014 lød som følgende: «Det skal utvikles og prøves ut en mentorordning i kriminalomsorgen. Ordningen skal primært rettes mot identifiserte innsatte som forstås å være sårbare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme, spesielt unge innsatte.»

    Forebygging og unge innsatte stod dermed sentralt. Det utelukket ikke at domfelte og varetektsinnsatte som var siktet for eller hadde begått kriminalitet relatert til ekstremisme, kunne være med i prosjektet.

    En annen dimensjon var prosjektets mål. Forebygging av radikalisering i fengsel handler generelt om bl.a. å sikre høy kvalitet i innsattes straffegjennomføringsvilkår. Prosjektets spesifikke mandat ga to alternativer.

    Det ene var å prioritere ideologisk påvirkning, mens det andre var å prioritere fraværet av tilbakefall til et kriminelt liv. I dette prosjektet ble påvirkningen av ekstremistisk tankesett i praksis tonet ned til fordel for rehabiliteringsarbeidet, samtidig som deltakelsen i prosjektet ble gjort frivillig.

    Tidlig i 2015 foreslo KDI å forankre mentorordningen som et lokalt tiltak i Region øst og at mentorarbeidet i fengsel skulle fortsette ute i kommuner etter soning, noe som forutsatte at flere instanser skulle dele ansvar med kriminalomsorgen for å sikre et helhetlig tilbud for deltakerne i prosjektet. Med tanke på mentorer gikk man inn for å bygge opp en mentorpool, slik at man kunne koble en aktuell kandidat for mentorering til mentoren som der og da passet best.

    Mentorene skulle ha høy grad av teoretisk eller praktisk kompetanse og skulle avspeile mangfoldet i samfunnet med tanke på alder, etnisitet, utdanning, jobberfaring og kjønn. Mentorer med langt opphold i Norge som kunne ha samme språklig, etnisk og kulturell bakgrunn som mentorerte ble særlig vektlagt. Rekrutteringen av familiemedlemmer eller venner, slik man har gjort i andre land, ble derimot lagt til side.

    Kriminalomsorgen kom under økende press etter hvert som utviklingen i Midtøsten tilspisset seg og spørsmålet om hvordan hjemvendte jihadister skulle håndteres, kom på dagsorden.

    En mer anspent sikkerhetssituasjon på hjemmebane førte at Justis- og beredskapsdepartementet gikk inn for at mentorordningen skulle gjelde for hele landet fremfor begrenset til Region øst. Parallelt med overgangen til en landsdekkende løsning valgte man en organisatorisk struktur hvor man skulle følge «linja» i kriminalomsorgen (fengsel-region-sentralt) og hvor KDI fikk styring på mentorprosjektet.

    Sentraliseringen i KDI gjorde det lettere å ivareta hensynet til sikkerheten. Til gjengjeld ble ordningen mer byråkratisk. Overgangen til en landsdekkende løsning svekket dessuten prosjektaspektet og gjorde det i praksis til et nytt tiltak i kriminalomsorgen før man rakk å evaluere den første versjonen:

    Det skjedde uten at midlene til prosjektet økte noe særlig.

    En annen følge var at forebygging og unge - pga. politiske prioriteringer og kapasitetsutfordringer ble nedprioritert i forhold til kravet om å håndtere hjemvendte fremmedkrigere og andre islamistiske innsatte i Norge som kunne utgjøre en sikkerhetstrussel.

    Det ble mindre fokus på andre grupper som også var en del av prosjektet, som for eksempel høyreekstreme innsatte. Kombinasjonen av disse faktorene påvirket de opprinnelige ambisjonene for prosjektet.

    I dag har mentorordningen ennå ikke mentorer i alle landsdeler. Det skyldes at det ikke har vært behov for det tidligere og budsjettbegrensninger.

    Det er også en kjensgjerning at det er krevende å finne, ansette og lære opp mentorer i en situasjon hvor rekrutteringen helst skjer ved anbefaling og kontakt med KDIs samarbeidspartnere og kommuner.

    Til gjengjeld blir alle bekymringer registrert og behandlet i påvente av å skaffe mentor. I juni 2018 var det rekruttert 18 mentorer, hvorav 10 fra region øst og 3 fra region sør, 4 fra region sørvest og 1 fra region nord. Mot evalueringens slutt samarbeidet man med kommuner om å følge opp deltakere som skulle fortsette med samme mentor etter løslatelse.

    Evalueringen av prosjektet tar opp flere forhold som kan utbedres når det gjelder blant annet organisasjonsstruktur, samarbeid mellom mentordningen og «linja» i kriminalomsorgen, utvelgelse av deltakere, evaluering av mentorforløp, samt rekruttering og opplæring av mentorer.

    En effektivisering av tiltaket vil kunne sørge for at flere innsatte som burde få mentor får tilbud om det og at de får det raskere enn før.

    Samtalene med fengselsansatte, mentorer og mentorerte tyder på sin side at målrettet tillitsbygging og bevisstgjøring ser ut til å hjelpe mentorerte med å takle soningen bedre, reflektere over tidligere og nåværende valg og forberede seg til en gradvis tilbakeføring til samfunnet, uten at ordningen alene kan utgjøre en absolutt garanti om endelig suksess for denne type innsatte.

    Slike tilbakemeldinger gir grunnlag for å kunne hevde at ordningen har sin relevans til tross for barnesykdommer.

    Disse må adresseres, samtidig som tiltaket bør strebe etter å finne veien tilbake til sitt opprinnelige mandat om å ivareta forebyggingsarbeidet i fengsel og vektlegge arbeidet opp mot unge som kan være sårbare for radikalisering.

    Et slikt behov blir ikke mindre i fremtiden.

    18. februar 2019 publiserte AreaS leder Franck Orban en kronikk i Dagbladet om mentorordningen i Kriminalomsorgen. Den er en lengre utgave av en annen kronikk som ble nylig publisert i Forskning.no. Kronikken kan hentes her.

  • -Derfor er denne praksisplassen helt perfekt for meg

    -Derfor er denne praksisplassen helt perfekt for meg

    - Publisert den 22. februar 2019 av marihel



    Johanna Martinsen (23) går sitt tredje år på BIK-studiet, og har i den anledning sin praksisperiode hos Norsk Filmklubbforbund (NFK). NFK er hodet av alle filmklubbene i Norge, og de distribuerer filmer for andre filmklubber rundt om i landet.
    Da vi reiste inn til Oslo for å intervjue Martinsen, hadde hun allerede sitt eget lille kontor hvor hun jobbet i fred og ro med ulike arbeidsoppgaver.

    -Akkurat det jeg jobber med nå, er at jeg legger ut filmer i katalogen deres. Jeg får en liste over filmtitler tilsendt på e-mail. Videre må jeg finne informasjon om filmen, og legge ut trailer på nettsiden deres. Det som er spesielt med filmklubben er at de har mange flere filmer enn de du ser på kino. Er du litt filmnerd, så er du med i en filmklubb.

    På spørsmål om hva som var viktig for henne da hun skulle velge praksisplass, forteller Martinsen at det viktigste var å finne noe som var spennende i forhold til hva hun interesserer seg for. Det var også viktig å havne på et valg som passet henne som person.

    -Jeg fortalte Mari Hellum hva jeg syns er spennende, og hun fant en bra plass til meg. Jeg er veldig sjenert, og liker ikke å synes for mye. Alle oppgavene jeg gjør hos NFK er tilpassa til meg, og hvordan jeg er. Derfor er denne plassen helt perfekt for meg.

    I løpet av praksisperioden har Martinsen også rukket å være med på en filmfestival i Tromsø, og forteller at hun traff regissørene til en kjent islandsk film fra i år.

    -Tromsø var et eventyr. Og nå skal jeg også være med på filmtreff i Bergen. Jeg vet ikke så mye om det ennå, men at det blir nerdete, er det ingen tvil om!

    Mens hun var i Tromsø, filmet hun oppholdet som en del av et filmprosjekt hun holder på med.

    -Jeg skal lage en film om NFK og min praksisperiode. Veilederen min kom med en ide om å lage en film om NFK, og så begynte jeg på det. Jeg har begynt å filme med mobilen, men jeg har også litt mer fancy utstyr. Jeg lånte med meg en mikrofon fra BIK til Tromsø.

    Har du noe tips til oss andre BIK-studenter som skal ut i praksis?

    -Når du begynner i praksis må du ha en bra innstilling. Alt går på innstillingen din. Hvis du tenker at «dette skal jeg klare, her skal jeg gjøre en bra jobb», og i tillegg bruker det du har lært på skolen, så kommer du til å få en bra praksisperiode. Alt dere lærer på skolen kommer dere til å få bruk for. Uansett om det er noen kjedelige emner, så får dere bruk for det senere. Dere lærer å snakke, og å engasjere dere. Jeg hadde aldri klart å komme til en praksisplass om ikke det var for skolen. Bruk det dere har lært.

    Tekst: Amalie Edvardsen Sibayan & Caroline Jeanett Skauen

  • Musikk konsert onsdag den 20.02.19

    Musikk konsert onsdag den 20.02.19

    En Levende Bydel - Publisert den februar 21, 2019 av husseia



    Det var spennende å høre på Jazz for første gang. Det var en rolig stemning og fine kunstbilder som henger på veggen. Det var grei oppmøte med både unge og eldre folk som pratet, spiste og drakk vin/øl.
    Prosjektgruppen deltok på konserten for å observere hvordan miljøet og stemmningen var i Cafe Magenta.
    Deltakende observasjon var en av metodene som skal brukes i dette prosjektet, og en viktig del for å kunne samle data fra det man opplever.

    Vi har tenkt å være med på alle onsdags konsertene fremover og intervjue kundegruppene som deltar i konsertene og vil derfor holde dere oppdatert med alt som foregår under prossessen.

     

    Neste konsert er den 27.02.19 så vær klare for spenning!

  • Ukentlig rapport 17.02

    Ukentlig rapport 17.02

    Bacheloroppgaven 2019 - Publisert den 19. februar 2019 av mariuka

    Denne uken har vi hatt et nytt møte med Infotjenester. Et spesielt møte ettersom veilederen vår Lars Emil Knudsen skulle være med på dette møtet for å hilse på oppdragsgiverne våre i Infotjenester. Den tekniske spesialisten som vi har hatt i Infotjenester til nå skal slutte, og dermed fikk vi en ny teknisk spesialist.

    Videre i møtet gikk vi gjennom oppgaven en gang til for å passe på at vi har forstått riktig, og veilederen vår fikk høre det fra Infotjenester selv. Vi skal få tildelt Microsoft Azure lisens fra oppdragsgiver for å benytte det som server i prosjektet vårt. Vi fikk også høre om en ansatt i Infotjenester som skal hjelpe oss med designet til produktet utover i prosessen.

  • Workshop!

    Workshop!

    Bachelor 2019 - Publisert den 18. februar 2019 av hellemv

    I dag hadde vi vår andre Workshop på Kalnes! Vi har valgt å benytte oss av en metode som heter Participatory Design (PD) i ønske om å involvere brukernes meninger og ønsker i designprosessen av det nye systemet. Hensikten med dette er å skape et sluttprodukt som tilfredsstiller stakeholdernes behov!


    Marius, Caroline og jeg (Helle) møtte opp på sykehuset klokken 10.15 med tusjer, lim, teip, saks og andre godsaker som skal til for å vekke kreativiteten!


    Det var et hyggelig helsepersonell  - Elvira, Henriette og Linda som til tross for sin travle hverdag tok seg tid til å diskutere bestillingssystemet med oss. Disse tre damene har også blitt intervjuet i forbindelse med utredniningsdelen til vår Bachelor oppgave.



    Workhopen var delt inn i forskjellige faser. Vi begynte med å gå inn i en kritisk fase, hvor helsepersonellet gikk gjennom bestillingssystemet slik det ser ut i dag med et våkent blikk for alt som kan pekes på. De bemerket for eksempel punkter som ikke opplevdes nødvendig eller hvordan elementer ved systemet kunne blitt gjort annerledes.


    Deretter gikk vi over i en kreativ fase. Caroline dro frem tusjer og ark! Helsearbeiderne tok seg god tid og var engasjerte i å plassere bokser og felter slik de opplevde var mest praktisk. Underveis i prosessen fikk vi mulighet til å stille spørsmål til deres forslag.




    Vi opplevde at PD metoden gir oss mer innsikt og forståelse. Vi ble klokere og satt igjen med nye aspekter som må tas hensyn til i det nye systemet. På fredag skal vi ha en workshop med AMK sentralen. Det skal bli veldig spennende å se hvordan resultatene blir fra deres ståsted!  Vi holder dere oppdatert!

    - Helle

  • Om oppdragsgiveren Holli Mølle AS

    Om oppdragsgiveren Holli Mølle AS

    Bachelorprosjekt med Holli Mølle AS - Publisert den 14. februar 2019 av christat

    Holli Mølle AS er en melprodusent som ble etablert i 2007. Selskapet holder til på Holli gård i østre Spydeberg. Selskapet ble startet opp av Trygve Nesje som i dag er daglig leder. Det som gjør Holli Mølle AS spesielt er at all produksjon blir gjort på den gamle måten hvor det blir malt på stein. 

    Det blir ikke dyrket korn på Holli gård og de er derfor avhengige av å kjøpe inn korn. Holli Mølle AS ønsker å produsere så mye mel fra kortreist økologisk korn som mulig, og jobber derfor aktivt med å få bønder til å samarbeide om å produsere økologisk korn som leveres til Holli Mølle.

    Samtidig som å produsere økologisk mel er Holli Mølle AS også opptatt av å være en samfunnsengasjert arbeidsplass. Det gis hospiteringsplasser for personer som av ulike årsaker har havnet utenfor arbeidsmarkedet og de har helt fra starten av rekruttert personer fra NAV.

  • Første brukertest er forbi

    Første brukertest er forbi

    Styringsverktøy for prosjektoppfølging - Publisert den 16. februar 2019 av kristhha

    Første runde med testing av prototype er fullført. En lærerik prosess som får oss til å tenke på alle parter i et prosjekt. Det er ved hjelp av tilbakemeldinger man blir bedre, så nå blir det å jobbe videre med tilbakemeldinger vi fikk i vår første brukertest. Det blir spennende å se hvordan neste test utvikler seg og hvordan prototypen vil ta form når den tid kommer.

    Vi har lært masse allerede. Å jobbe tverrfaglig øker kunnskap - det er ingenting å si på det!

     

    Mvh Kristine

  • Hei verden

    Hei verden

    Bachelorprosjekt med Holli Mølle AS - Publisert den 15. februar 2019 av siments

    Vi er bachelorgruppen for Holli Mølle AS. Simen Skaarup, Sebastian Nord Møltorp, Håkon Ingulfsen Hvam, Christoffer André Tenold. Vår oppgave er å gi Holli Mølle AS et finansieringsgrunnlag for fremtidig investering og drift. Dette er en stor oppgave som vi beveger oss imot med spenning. Denne oppgaven vil være omfattende og har et krav om fleksibilitet som vi synes er spennende. Arbeidet har allerede begynt og vi har startet med å gjennomføre verdistrømmer for bedriften for å gi oss selv og andre en bedre forståelse av hvordan Holli Mølle fungerer.

     

  • Vi skal være med å gjøre Fredrikstad til Norges "smarteste" by

    Vi skal være med å gjøre Fredrikstad til Norges "smarteste" by

    - Publisert den februar 14, 2019 av anmolk

    Hei til alle som har lyst til å følge bachelorprosjektet Smartbylabben Fredrikstad! Vi er tre håpefulle bachelorstudenter som sammen med Fredrikstad Kommune og oppdragsgiver Gard Jenssen skal utvikle en Smartbylab lokalisert på gateplan i byen. Som uteksaminerende innovasjonsstudenter har vi skapt oss et stort hjerte for kreativt arbeid, prosjekt og prosess-utvikling, hvor vi de siste årene har innlært oss metoder som systemtenkning, innovasjonsteknikker og prosjektledelse. Disse har vi tatt i bruk i flere interne og eksterne prosjekter som har gitt oss unike utviklingsmuligheter gjennom å fremme skaperglede og handlingskraft. Vi har blitt tilført lidenskap og vinnerinnsikt noe som vi tror vil være til stor nytte i dette prosjektet.


    Gruppen består av Rikke Prang Følkner, Mathias Solem og Anmol Kaur.


    Så hva betyr denne Smartbylabben? Kanskje vi først skal svare på hva en Smart by eller Smart City innebærer. Vår oppdragsgiver Gard forklarer det slik: "Vår definisjon av en smart by er en by som bruker digital teknologi og innovative metoder for å gjøre livet bedre for å innbyggerne, og driften av byen mer produktiv."
    Begepet er brukt over hele verden og sier noe om hvordan byer skal utvikles til å bli bærekraftige og moderne samfunn hvor økonomiske, sosiale og miljømessige verdier spiller en viktig rolle i det vi gjør og skaper.

    I takt med urbanisering og økende befolkning, går den teknologiske utviklingen i rasende fart. De store trendene som Big Data, Internet of Things (IoT), IKT og digitalisering skal bidra til å bygge vår fremtidig by. Dette skaper nye mulighterer for å bedre tjenester for innbyggerne, mer effektiv og smartere drift av offentlig sektor, og utgjør et enormt marked for næringsutvikling.

    Dette gjenspeiles i et kvadruppel helix tankesett hvor det referes til et samspill mellom fire parter: offentlig sektor, akademia, næringslivet og innbyggerne.  Tankesettet gir en ny tilnærming til å takle de komplekse utfodringene vi står ovenfor i samfunn og bygger fellesskap som kjerne. Her bringes de tverrfaglige synspunktene sammen i et miljø som fremmer lagarbeid, samarbeid og deling av ideer som skal skape en ny felles verdi som fordeler alle deltakere i det som blir et innovasjonsøkosytem. Et system vi ønsker implementert i Fredrikstad og som vil være preget av langsiktig visning, med fokus på forbedre sosiale forhold og byutvikling.

    Smart Fredrikstad programmet
    De fleste som bor i Fredrikstad har sikkert fått med seg at Fredrikstad kommune har som mål om å bli Norges "smarteste" by. Med det har det blitt utviklet en en strategi for Smart Fredrikstad. Strategien gir et bilde av utfordringene, formålet og målsettinger og tydeligjør satsningsområdene, samtidig som den peker på hvilke drivere og arbeidsprosesser som er vesentlige for at programmet lykkes.

    "Innovasjon er en fellesbetegnelse for åpne utviklings- og endringsaktiviteter der hensikten er å skape en endring som gir økt verdi, enten i form av kvalitet, effektivitet eller lønnsomhet."
    FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapprt: Vår felles framtid, 1987


    Dette henger sammen ved Smart Fredrikstad som et program skal legge til rette for forskning, utvikling og innovasjon for en bærekraftig sammfunsutvikling. Programmet skal stimulere til eksperimentering, testing og demostrering av ny teknologi, nye tjenester til innbyggerne og nye typer forretningsmodeller som skaper verdi for et framtidsrettet samfunn (Strategi for Smart Fredrikstad, 2018).

    I strategien er følgende overodnene mål utviklet:

    • Styrket evne til omstilling og til å håndtere de store samfunnsutfodringene som berører alle samfunnsområder (grønt skifte og bærekraftige samfunnsutvikling, demografi endringer og den digitale transformasjon).

    • Oppnå mer bærekraftig kommunal drift, bedre beredskap, raskere respons ved feil og uhell

    • Utvikling attraktive tjenester for byens innbyggere, fra den offentlige og fra private, hvor innbyggernes behov blir satt i fokus

    • Bidra til økt verdiskaping og arbeidsplassutvikling i eksisterende og nye virksomheter, lokalt og regionalt.

    • Fremstå som den ledende byen i Norge innen tilrettelgging av digital infrastruktur for næringslivet, som IoT-nettverk og fibernett.


    Strategidokumentet sier også: Ta et initiativ til å etablere en smart Fredrikstad Innovation Lab, heretter kalt <<Smartbylabben>>.

    Smartbylabben har som mål om en fysisk lab lokalisert i sentrum. Labben skal mulig inneholde et showroom for smartby-løsninger som enten er skapt eller implementert i Fredrikstad. Inspirasjonen er hentet fra Malaga hvor man har en linkende løsning. Der finnes det et showroom, presentasjonsrom, prekubator og akselator.

    Vi har sett på det gamle Nav-bygget som en mulig lokasjon. Sentralt for møter og samarbeid på tvers av samfunnsområder relatert til Smart Fredrikstad. Det er også blitt diskutert mulig co-working space for interessenter.

    Hva er vår rolle i alt dette?
    Vi har fått æren av å bygge fundamentet for byens smartbylab. Vi tar utgangspunkt i kvadruppel helix-perspektivet for å styrke byens smartby-økosystem. Dette tankesettet bruker vi som teoribriller gjennom prosjektet for å kunne sortere hva vi burde fokusere på gjennom prosessen. Vi har fått to konkrete oppgaver av Gard som skal utarbeides i løpet av de neste månedene:

    1. Samlokalisering
    Her har vi allerede 19 aktører som har vist interesse for mulig samlokalisering i Smartbylabben. Aktørene holder til i Fredrikstad, og representerer forskjellige sektorer. Vi vet allerede at det er behov for nye møteplasser som bidrar til utveksling av kompetanse og kunnskap som muliggjør det miljøet vi håper på å skape. Teknologi spiller en viktig rolle i å skape nettverk og tilkobling, og derfor ser vi på dette samarbeidet som en mulighet til å tilrettelegge utvikling av de digitale løsningene som skal til for at Fredrikstad blir Norges smarteste by.

    Vi skal i første omgang innkalle disse interessentene til et videre samarbeidsmøte, hvor vi vil tar status og diskuterer hvilke behov og nytte samlokalisering skal ha. Det skal avklares hva smartbylabben spesifikt skal være og hvilke fasiliteter som er viktig. De som ønsker å være med videre i etableringen av Smartbylabben må være villig til å bidra med finansiering og/eller egeninnsats for videre satsning.

    2.Showroom
    Smartbylabben tar mål av seg til å samle alle smartbyløsninger som har blitt skapt eller implementert i Fredrikstad, i et showroom lokalisert på gateplan.  Showroomet vil være en del av Smartbylabben, og skal gjøre det enklere for interesserte å finne ut hva smartby egentlig handler om.

    Smartbylabben har som målsetning å skape et mangfold av kunnskapsutveksling, teknologiutvikling, smarte løsninger og nettverkssamarbeid. Denne labben kan bidra til at ulike bedrifter får mulighet til å vise seg frem og invitere samarbeidspartnere til et attraktivt sted.

    Spennende tid i vente
    Vi tror at Fredrikstad møter nye trender på en riktig måte. Byene utfordres stadig med tanke på å gjøre mer for mindre og da er det viktig at ledelsen tar tak for å bedre fremtiden og møte disse utfordringene tidlig. Forurensning, enkel infrastruktur tilgang, trafikk, mobilitet, trygghet og helse er noen av de få eksemplene på hva byene bør jobbe «smart» med for å møte fremtiden. Utviklingen av ny teknologi som Internet of Things (IoT) tilbyr mange løsninger som muliggjør en smart by.   At vi får være med i starten på denne utviklingen setter vi veldig pris på og vi gleder oss til å bidra til å skape et sterkt fundament for videre utvikling av Fredrikstad.

     


    Bilde hentet fra Visit Fredrikstad og Hvaler.  Fotograf: Walter Schøfftaler


    Les om Smart Fredrikstad strategien her: https://www.fredrikstad.kommune.no/globalassets/dokumenter/strategier/strategi-smart-fredrikstad-vedtatt-bystyret-150318-web.pdf

     

  • Kronikk i Forskning.no: Slik går det med mentorordningen for radikale innsatte i fengsel

    Kronikk i Forskning.no: Slik går det med mentorordningen for radikale innsatte i fengsel

    AreaS - Publisert den februar 14, 2019 av fro

    AreaS medlem Franck Orban hadde en kronikk i Forskning.no 14. februar 2019. Kronikken presenterer funnene fra rapporten til Justis- og beredskapsdepartementet om mentorprogrammet for radikale innsatte i fengsel. Rapporten kan hentes her.

     

    Fotoillustrasjon: Colourbox.com



    KRONIKK: De som går gjennom programmet sier det hjelper, men det er fortsatt forbedringspotensial.


    Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme som ble fremlagt våren 2014 ga kriminalomsorgen ansvar for å utvikle og prøve ut en mentorordning rettet mot identifiserte innsatte som var sårbare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme.

    Prosjektet, som siden har blitt et tiltak i kriminalomsorgen, . Evalueringen konkluderer med at tiltaket har mye bra å bidra med, samtidig som det kan gjøres enda bedre.

    Ville nå dem som sto i fare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme


    Bestillingen som kriminalomsorgsdirektoratet fikk i 2014 lød som følgende: «Det skal utvikles og prøves ut en mentorordning i kriminalomsorgen. Ordningen skal primært rettes mot identifiserte innsatte som forstås å være sårbare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme, spesielt unge innsatte.»

    Domfelte og varetektsinnsatte som var siktet for eller hadde begått kriminalitet relatert til ulike former for ideologisk motivert vold var da ikke eksplisitt nevnt, men var også en opplagt målgruppe for prosjektet.

    Prosjektets mandat gjorde at man stod foran to valg. Det ene var å prioritere ideologisk påvirkning av innsatte, mens det andre var å prioritere fraværet av tilbakefall til kriminalitet. Prosjektet tonet ned den ideologiske påvirkningen til fordel for rehabilitering, samtidig som deltakelsen i prosjektet ble frivillig.

    Det var også tenkt at mentorordningen skulle forankres i Østlandet og at mentorarbeidet skulle kunne fortsette ute i kommuner etter endt soning. Det forutsatte at flere offentlige parter skulle dele ansvar med kriminalomsorgen for å gi innsatte et helhetlig tilbud. Kriminalomsorgsdirektoratet gikk også inn for å bygge opp et mentorteam, slik at en kandidat skulle kobles til mentoren som passet best.

    Mentorene skulle ha høy kompetanse og skulle i størst mulig grad avspeile mangfoldet i det norske samfunnet med tanke på alder, etnisitet, utdanning, jobberfaring og kjønn. Mentorer med samme språklige og kulturelle bakgrunn som de prosjektet skulle nå og som var godt etablert i Norge, ble spesielt vektlagt. Derimot ble ikke familiemedlemmer eller nære venner brukt som mentorer.

    Gjorde mentorordningen landsdekkende


    Kriminalomsorgen kom under økende press ettersom utviklingen i Midtøsten tilspisset seg. Spørsmålet om hvordan hjemvendte fremmedkrigere skulle håndteres ble prioritert. En mer anspent sikkerhetssituasjon på hjemmebane førte til at Justis- og beredskapsdepartementet raskt gikk inn for at mentorordningen ble landsdekkende.

    Parallelt valgte Kriminalomsorgsdirektoratet en organisatorisk struktur hvor man skulle følge «linja» i kriminalomsorgen (fengsel-region-sentralt). Sentraliseringen i Kriminalomsorgsdirektorat gjorde det lettere å ivareta hensynet til sikkerheten.

    Til gjengjeld skapte den mer byråkrati, noe som rammet prosjektets effektivitet. Overgangen til en nasjonal løsning svekket dessuten prosjektaspektet og skjedde før man i det hele tatt rakk å evaluere en første versjon. Utvidelsen av mandatområdet skjedde i tillegg uten en økning av midlene.

    En annen følge av sikkerhetspresset var at fokuset på forebygging og unge ble nedprioritert i forhold til håndteringen av hjemvendte jihadister og andre radikale islamister som ble ansett som en sikkerhetstrussel. Det ble mindre fokus på andre grupper som var en del av prosjektet, som for eksempel høyreekstreme innsatte. Kombinasjonen av disse faktorene påvirket de opprinnelige ambisjonene for prosjektet.

    De som deltar i programmet sier det hjelper


    Mentorordningen har ennå ikke mentorer i alle landsdeler. Det kan skyldes at det ikke har vært behov for det tidligere og budsjettbegrensninger. Det er også krevende å ansette og lære opp nye mentorer når rekrutteringen som regel ikke skjer på åpent anbud.

    Til gjengjeld blir alle bekymringsmeldinger registrert og behandlet i påvente av å skaffe mentor. Man har også begynt å samarbeide med kommuner om å sørge for at deltakere i prosjektet som etter hvert løslates, kan fortsette med en annen eller samme mentor. Dette tiltaket alene utgjør selvsagt ingen garanti om endelig suksess med denne type innsatte. Men det kan gjøres mer effektivt, slik at flere innsatte som burde få mentor faktisk får tilbud om det og får det raskere.

    Det er spesielt viktig når innsatte som deltar i programmet selv forteller at tillitsbygging og bevisstgjøring gjennom samtaler med en mentor hjelper dem med å takle soningen bedre, reflektere over egne handlinger og forberede seg til tilbakeføring til samfunnet.

    Slike tilbakemeldinger gir grunnlag for å hevde at ordningen har sin relevans tross svakheter. Disse må adresseres, samtidig som tiltaket etter hvert bør finne veien tilbake til sine opprinnelige ambisjoner om å ivareta forebyggingsarbeidet, inkludere flere grupper innsatte og vektlegge arbeidet opp mot unge som er sårbare for radikalisering. Et slikt behov blir ikke mindre i fremtiden.

  • Oppsummering Uke 7

    Oppsummering Uke 7

    Lean Construction // Nordic Group Holding - Publisert den februar 13, 2019 av irmini

    Etter å ha vært på selve byggeplassen på en befaring har vi nå begynt å lage en prototype til hvordan vårt "Big room" skal se ut.

    Meningen med Big Room er å ha en plass hvor man fysisk bringer sammen designere, byggearbeidere, eiere og andre personer med relasjon til prosjektet. Det skal gjøre det mulig å ha et tverrfunksjonelt teamsamarbeid, hvor man sammen ser på visualiserte planer, design og A3-bestemmelser

    Implementering av Big Room skal støtte og legge til rette for høypresterende arbeid i team, som gir verdi ved å redusere samlende prosjektkostnader og tilrettelegger for rask utvikling av arbeidet på kort tid. Dette illustrerer effekten av at flere hoder som tenker sammen, og at alle i prosjektfasen til enhver tid kjenner til prosjektets målsetninger og bestemmelser.

    Denne interaksjonsmetoden gjør det enklere for alle parter å holde seg oppdatert på prosjektets fremgang, og eventuelle oppdateringer. Big Room-metoden skal med andre ord hjelpe til med å bryte ned silo-mentaliteten i prosjektet, og sørge for at informasjonen flyter lettere Det er viktig å etablere Big Room-metoden så tidlig som mulig i prosjektfasen.

    For å lettere se hvordan dette skulle sett ut på selve byggeplassen, har vi laget en prototype helt enkelt av papp og teip. Dette for å lettere kunne forklare konseptet, hva det skal inneholde og hvordan plassen skal brukes.

  • Oppsummering Uke 6

    Oppsummering Uke 6

    Lean Construction // Nordic Group Holding - Publisert den februar 13, 2019 av irmini

    Uke 6 har hovedsakelig gått til å dypdykke nærmere i teorien. Lean er et abstrakt begrep og kan bli forstått og analysert på utallige måter, derfor er vi ekstra nøye på å sette oss ordentlig godt inn i det som heter "Lean Construction"

  • Oppsummering Januar

    Oppsummering Januar

    Lean Construction // Nordic Group Holding - Publisert den februar 13, 2019 av irmini

    De første dråpene med blod svette og tårer har falt, og her en oppsummering fra Januar måneden.

    Det viktigste for oss i startfasen var å danne en god problemstilling der vi får tatt i bruk den faglige kompetansen vi har opparbeidet oss igjennom 2,5 år. Så i samsvar med veileder og arbeidsgiver har vi laget en problemstilling som oppfyller våres krav.

    Vår problemstilling tar for seg hvordan vi kan innføre arbeidsformen Lean i prosjektet til NGH på Cicignon Park i Fredrikstad. Bloggen vil bli oppdatert ukentlig med innlegg som vil gi leserne en innsikt i hvordan vi besvarer denne oppgaven.

    I tillegg til å brukt X antall timer på å definere og sette tydelig rammer for oppgaven, har vi vært i møter med eksterne potensielle samarbeidspartnere som f.eks Solid Entreprenør. Dannet gode prosjektstyringsverktøy som vi selv tar ibruk for å sørge for at denne prosjektet går så knirkefritt som overhodet mulig.

    Parallellt med NGH sitt prosjekt på Cicignon Park, holder de også på å utbygge noen leiligheter på Blindern. Vi tok oss en tur dit i slutten av Januar og fikk se direkte hvordan de jobber i andre prosjekter. Dette var et viktig innblikk for oss for å forstå den norske byggebransjen i en helhet. Og hvordan vi på best mulig måte kan løse denne oppgaven.

     

     

  • Beskrivelse

    Beskrivelse

    Lean Construction // Nordic Group Holding - Publisert den januar 30, 2019 av irmini

    Vi er en gruppe på fire studenter fra Innovasjon og prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold. Vår oppgave er å bistå Nordic Group Holding med å implementere Lean på byggeplassen. Prosjektet  Cicignon Park som ligger ved det gamle sykehuset i Fredrikstad har fått mye mediaomtale mye på grunn av sine kreative og bærekraftige løsninger.

    Les mer om vårt oppdrag under "Bacheloroppgave" i menyen.

     

     

  • Velkommen

    Velkommen

    En Levende Bydel - Publisert den januar 24, 2019 av expo19

    Velkommen til vår nettside.

    Her deler vi gjerne med deg hva som foregår under prosjektet og ting vi gjør underveis i prosessen.

  • Intervju med oppdragsgiver

    Intervju med oppdragsgiver

    En Levende Bydel - Publisert den februar 12, 2019 av husseia

    Den 31.01.19 hadde vi et møte med oppdragsgiver for å ta et lite intervju. Intervjuet var viktig for oss for å kunne vite nå-situasjonen deres og få mer oversiktlig og helhetlig bilde av virksomheten vi skal gjøre prosjektet for.

    Intervjuet varte ca en time og ble gjennomført i Cafeen Magenta som ligger i Fredrikstad Gamlebyen.

    Alle gruppemedlemmene var til stedet på intervjuet og vi fikk smake på deilige vaffler med en varm og god kopp te ved siden av.

  • Ukentlig rapport 10.02

    Ukentlig rapport 10.02

    Bacheloroppgaven 2019 - Publisert den 11. februar 2019 av mariuka

    Fortsatt analyse som har vært på planen hele denne uken. Det viser seg å være en tidkrevende prosess og ikke så rett frem som man skulle trodd. Vi så for oss at vi skulle få programmert litt mot slutten av denne uken, men det ble det ikke noe av. Etter møte med veileder så fant vi ut at vi har et godt utgangspunkt for en god analyse, men må gjøre visse utbedringer. Disse utbedringene er fortsatt under arbeid, og forhåpentligvis klart neste uke.

  • Møtereferat 06.02

    Møtereferat 06.02

    Bacheloroppgaven 2019 - Publisert den 11. februar 2019 av mariuka

    Møte med veileder Lars Emil Knudsen (06.02.19)

    Vi har opparbeidet en type første versjon av analyse-delen, og det var derfor på tide med et nytt møte med veileder. Her fikk vi beskjed om at vi har et godt utgangspunkt, og for å gjøre analysen komplett må vi utbedre det vi allerede har tatt med. Noen av delene vi må forandre på er:


    • analysen skal kun omhandle analysering, og dermed kan vi ikke veie fakta i analyse-delen opp mot vårt tiltenkte produkt

    • bruke et par forskningsbaserte artikler fra f.eks Google Scholar

    • vise hva som skiller deler av systemet, applikasjon => webserver => webtjeneste, og beskrive rollene de har


    Etter vi har rettet på analyse-delen så starter utviklingen av selve produktet.

  • Alpha-versjon

    Alpha-versjon

    Bachelor 2019 - Publisert den 10. februar 2019 av mcsvinnd

    Nå er det travle uker, men vi får mye gjort! I utredningsløpet har vi hatt intervjuer av sykehuspersonell på Sykehuset Kalnes. Intervjuene ble gjennomført for å avdekke behovene til bestilleren av grønn ambulansetransport og vi har vært svært heldige med å få kontakt med flere sykehusansatte som har erfaring med akkurat dette. Disse intervjuene har gitt oss en bedre forståelse av hvordan det er å fylle ut skjemaet for bestilling i dagens løsning og hvordan dette kan effektiviseres fra bestillerens synspunkt.
    Brainstorming

    Vi har tatt med oss tilbakemeldingene, men kommer ikke til å innføre endringer etter disse tilbakemeldingene umiddelbart. Dette fordi alpha-versjonen av vårt forslag til ny nettbasert bestillingsløsning er godt i gang og vi har planlagt et workshop-intervju den kommende uken, hvor sykehusansatte vil få prøve alpha-versjonen. Workshop-intervjuet er en utmerket måte for å avdekke om alpha-versjonen gir bestilleren tilstrekkelig med muligheter for å føre inn informasjon og tett samarbeid med intervjuobjektene vil kunne føre til at den nye bestillingsløsningen gir en bedre brukeropplevelse.

    Slike workshop-intervjuer er en del av den teoretiske metodikken vi utøver, kalt ‘particapatory design’. Kort fortalt er metodikken basert på å involvere de potensielle brukerne av den nye bestillingsløsningen mer i design- og utviklingsprosessen. Ikke bare ved å ha løpende brukertester, men også gi brukerne mulighet til å være med på å ta beslutninger til den nye bestillingsløsningen. Vi vil derfor bl.a ha workshop-intervjuer med både sykehusansatte og kontaktpersoner ved AMK, for å involvere bestiller og bestillingsmottaker.

  • Foretrekker de modige

    Foretrekker de modige

    - Publisert den 8. februar 2019 av marihel

    Geelmuyden Kiese er et av Skandinavias største kommunikasjonsbyrå. Foto: gk.no.



    Jeg satte meg ned med partner og viseadministrerende direktør i Geelmuyden Kiese, Svein Roger Selle, for en prat om kommunikasjonsbransjen, hva de ser etter i jobbsøkere, og gaming.

    Geelmuyden Kiese ble startet i 1989 av Hans Geelmuyden og Jo Kiese. GK er et PR- byrå og et kommunikasjonsrådgivning-selskap som i løpet av årene siden starten nå har vokst til Skandinavias største kommunikasjonsbyrå. I dag har de 150 ansatte, og i tillegg til kontor i Oslo hvor alt begynte, har de ekspandert med kontorer i Bergen, Stockholm og København.

    - Det handler rett og slett om å ligge i forkant, derfor har vi den posisjonen i markedet nå. Vårt motto er: står du stille blir du skutt. Hans Geelmuyden hadde jobbet for IBM, og forstod dermed at digitaliseringen var på vei og ville være med på utviklingen. Vi er tidlig ute med nye ting, forteller Svein Roger Selle om suksessen til selskapet.

    - I GK har dere en lang tradisjon med å rekruttere studenter både til jobb og praksis, hvilke egenskaper er det dere ser etter hos kandidater?

    - Vi ser etter mer enn gode karakterer. Akkurat karakterer tror jeg de fleste arbeidsgivere ser på med litt skrekkblandet fryd. En person som har gode karakterer har ikke gjort noe enestående. Man leser teorien og presterer på prøve. Men karakterene sier ikke så mye om hvordan man er som person, hva man brenner for eller hvilke unike interesser man har som kan tilføre oss som bedrift mye. Vi ser etter de modige, de som tør å gjøre noe bare fordi det tenner interessen.

    For femte året på rad arrangerte GK en idékonkurranse som de kaller «Pils, pølser, og praksisplass». I år deltok det 21 kreative team som kjempet for å gå helt til topps i konkurransen, og vinne praksisplass hos det anerkjente firmaet.
    Etter konkurranser og intervju var det et team bestående av to unge menn som vant premien og praksisplass hos GK.

    - Jeg var selv den første praksisstudenten hos GK tilbake i 1999, nå er jeg partner og viseadministrerende direktør i selskapet, så det er mulig, forteller Selle, som peker på seg selv som et eksempel på at det er mulig å lykkes i kommunikasjonsbransjen.

    I 2018 inngikk GK et samarbeid med Manpower om å få unge mennesker til å sette opp spillerfaring på CV-en sin. Forskning viser at man kan tilegne seg en rekke ferdigheter og egenskaper ved å spille, som kan implementeres i en karriere hos ulike bedrifter. Kampanjen var en suksess og Manpower opplevde en 18,8% økning i CV- registrering.

    -E-sport er allerede stort og vil fortsette å vokse. Twitch og Youtube har nå flere seere enn både Netflix og HBO sammenlagt. I tillegg til at man tilegner seg ganske god teknisk forståelse ved å streame, redigere og publisere spillingen, blir man generelt god i engelsk, samarbeid og organisering for å nevne noen egenskaper man kan trekke ut av spillerfaring. Hvis vi ser forbi den allmenne oppfatningen om at å spille mye er en negativ bruk av tiden, vil man kunne se mange gode fordeler ved det og sette det i arbeid, utdyper Svein Roger Selle.

    NRK hadde et innslag på Dagsnytt 18 hvor et av temaene som ble tatt opp var: gutter og gaming. Du kan se innslaget her: https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/201901/NNFA56012919. Etter over 10 år med internasjonal forskning er noen av konklusjonene at mange som spiller har stort utbytte av det i form av lederegenskaper. Måten de samarbeider og koordinerer online vil påvirke strategier de bruker i arbeidslivet.

    -Så avslutningsvis, har du noen gode råd til kommunikasjonsstudentene her i Halden?

    - At man skal engasjere seg. Vær kreativ så ofte du kan og på så mange ulike arenaer som du måtte ønske. Gode karakterer viser meg at du kan, men jeg vil se hva du har gjort, avslutter Svein Roger Selle.

    Av Thomas Voukelatos

  • Oppgaven begynner og ta form!

    Oppgaven begynner og ta form!

    Styringsverktøy for prosjektoppfølging - Publisert den 5. februar 2019 av larsmara

    Hei!

    Nå har vi kommet til februar og gruppen er godt igang med prosjektet!
    Vi hadde et litt lenger møte med oppdragsgiver i slutten av januar hvor gruppen fikk mer avklaring i oppgaven og hva det er kommunen ønsker. I tillegg har vi hatt samtale med en tredjepart som kommer inn i bildet etterhvert, selvom dette ikke er før etter at gruppen har levert oppgaven.

    Vi er inne i en veldig spennende periode med mye jobbing nå. Neste steg blir å brukerteste et LowFi design på nettsiden som skal utvikles. Vi merker at det viktig og gjøre et godt forarbeid til dette for at jobben videre med design skal bli enklere for oss.

    Så i ukene som følger nå er det brukertesting av design og deretter funksjonalitet som står i fokus!

    Høy arbeidsinnsats på "kontoret"!



     

    Mvh Lars-Martin

  • Podkast: Tinderella

    Podkast: Tinderella

    - Publisert den 4. februar 2019 av intkomm

    Ghosting, stalking, chatting og super-likes; det moderne dating-landskapet kan til tider føles som en jungel å ta seg igjennom og det er akkuratt det BIK-studentene Chalin og Kristian vil snakke om i sin nye podkastserie "Tinderella"
    👻🔥💓



  • Mye gjort i analysedelen

    Mye gjort i analysedelen

    Bruk av ML og videoanalyse for å klassifisere objekter - Publisert den 3. februar 2019 av chrisnol

    Denne uken har vi fortsatt jobbingen med hoveddokumentet. Mye av analyse delen er gjort ferdig, men en del gjenstår. I veiledingsmøtet fikk vi mye god tilbakemelding på det nesten ferdige  arbeidet vi sendte til veilder, og som han hadde gått gjennom. Her fikk vi tips om deler vi burde ha med og hva vi ikke burde ha i dokumentet. Endringer ble gjort i hoveddokumentet ut i fra tilbakemeldinger.

    Neste uke starter vi på nye oppgaver. Det blir å finne ut hvilken, hva og hvorfor om skyløsninger som prosjektet skal kobles opp mot. Det blir også i disse oppgavene mye rapport lesing for å finne ut hvordan andre har løst lignende problemstilling og lære fra dette.

  • Design og informasjonsinnhenting

    Design og informasjonsinnhenting

    Bachelor 2019 - Publisert den 3. februar 2019 av mcsvinnd

    Etter intervjuet av kontaktpersoner på AMK i Oslo har vi fått verdifull informasjon om hvordan alt fra små til store endringer kan utgjøre store forskjeller i bestillingsprosessen av grønn ambulansetransport. Vi har tatt dette med oss videre i designprosessen av Alpha-versjonen til det nye bestillingssystemet.

    Denne uken har vi derfor fokusert på å utarbeide UX-skisser som illustrerer flyten i det nye bestillingssystemet. Flere av prosjektgruppens deltakere har laget egne UX-skisser slik at vi kunne sammenligne disse for å komme frem til det beste resultatet. Vi har nå landet på en felles tankegang for hvordan flyten skal være, og har fordelt oppgaver for å utvikle de ulike komponentene til den kommende Alpha-versjonen.
    I starten av uken fikk vi også en gjennomgang av et prosjektstyringsverktøy kalt Jira, som kommer til å bli benyttet i design og utviklings-løpet.

    I utredningsløpet har vi opprettet avtaler for intervjuer av kontaktpersoner ved Sykehuset Østfold, Kalnes. Vi har også dannet en ny intervjuguide for å hanke inn informasjonen vi er ute etter. Dette kan gi oss en bedre innsikt i problematikken med bestillingsprossesen av grønn ambulansetransport fra bestillerens synspunkt.

    - Marius

  • Ukentlig rapport 30.01

    Ukentlig rapport 30.01

    Bacheloroppgaven 2019 - Publisert den 30. januar 2019 av jorgensa

    Analyse, analyse og mer analyse. Vi hadde ikke noe møte denne uken, da mye av tiden vil gå til analyse. Vi jobber for øyeblikket med å undersøke ulike teknologier som vi ønsker å benytte oss av under prosjektet. Vi regner med å holde på med dette ut uken og en del av neste uke. Forhåpentligvis er vi klar til å smått begynne på programmering og den mer tekniske biten i slutten av neste uke.

  • Dektektivene

    Dektektivene

    Bachelor 2019 - Publisert den 31. januar 2019 av solgunnk

    Hvor befinner vi oss nå?

    Her er et lite stemningsbilde av vår tur til AMK i Oslo. Nå er prosjektet blant annet inne i en fase hvor vi skal undersøke hvilke muligheter og utfordringer dagens web-bestilling skjuler. Det er nesten som litt dektektivarbeid. Hva fungerer i dag, hva er de største utfordringene og hvilke ønsker har AMK til et fremtidig system mon tro?

    Helle, Caroline og Solgunn

    Helle, Solgunn og Caroline på besøk hos AMK



    Våre kontaktpersoner ved AMK gav oss veldig verdfull informasjon, så det klør i fingrene etter å starte på å lage skisser. Men vi gir oss ikke med dektektivarbeidet der. Neste uke skal vi fortsette undersøkelsene. Hvor skal vi da?

    Fortsettelse følger.

    ~Solgunn

     

  • Ide skissering

    Ide skissering

    - Publisert den januar 30, 2019 av bendikfs

    30.01.2019 - Laget til noen skisser for Paxster og se på slik at vi kan få tilbakemelding om hva tanker de kan ha.

  • Møte for valg av oppgave.

    Møte for valg av oppgave.

    - Publisert den januar 28, 2019 av olehl

    25.01.2019 - gruppemedlemmene la frem ideer og skisser om de aktuelle oppgavene så vi fikk mer grunnlag for å gjøre et smart valg.

  • Møte med Paxster

    Møte med Paxster

    - Publisert den januar 28, 2019 av olehl

    23.01.2019 Møte med ansatte hos Paxster. Gjennomgått alternative oppgaver og avtalt at vi tar kontakt når vi har valgt oppgave. Fikk også omvisning som var meget nyttig og interessant.

  • I gang med hoveddokumentet

    I gang med hoveddokumentet

    Bruk av ML og videoanalyse for å klassifisere objekter - Publisert den 25. januar 2019 av chrisnol

    Enda en uke over og vi har kommet i gang med hoveddokumentet. En generell struktur for hovedpunktene vi trenger å ha med er laget, og vi er i gang med å skrive om disse. I møte med veileder, som vi har hver onsdag, fikk vi god tilbakemelding på forprosjektrapporten. Vi fikk også flere gode tips om hvordan vi bør gå fram med hoveddokumentet. De generelle møtene gruppen har i løpet av uken går mye på planlegging. Dette gjør så vi slipper å bruke mye tid seinere på å finne ut av ting.

    Videre arbeid vi skal starte med er å finne ut hvilken, hva og hvorfor om skyløsninger som prosjektet skal kobles opp mot.

     

     

  • Møtereferat 23.01

    Møtereferat 23.01

    Bacheloroppgaven 2019 - Publisert den 23. januar 2019 av jorgensa

    Møte med veileder Lars Emil Knudsen (23.01.19)

    Siden vi ikke hadde møte forrige uke, var det på tid med et nytt møte. Siden sist har vi hovedsaklig jobbet med bruksmønster, hovedrapporten og tanker rundt databasemodeller og hvordan det skal fungere rent teknisk. Det vi skal jobbe med fremover blir i all hovedsak analyse og introduksjon. Vi skal gjøre en grundig analyse av hva slags teknologier som er relevant til prosjektet for å finne ut hvilken av de som passer best til vårt behov.

  • Forprosjektrapport

    Forprosjektrapport

    Bacheloroppgaven 2019 - Publisert den 21. januar 2019 av mariuka

    Forprosjektrapporten er ferdig og levert inn. Forprosjektrapporten inneholder følgende elementer:


    • Presentasjon av gruppa

    • Beskrivelse av oppdragsgiver

    • Beskrivelse av oppgaven

    • Formål

      • Hovedmål - System for spørreundersøkelser, integrasjon med andre systemer

      • Delmål - Enkelt oppsett, raskt, bra oversiktlig, statistikk og fungere på flere plattformer



    • Leveranser

      • Applikasjon

      • Rest API

      • Web server

      • Dokumentasjon



    • Metode

      • Agile

      • Par programmering



    • Prosjektplan

      • Gannt-diagram




    Mye av det vi har tatt for oss i forprosjektrapporten kan taes med over i hoveddokumentet.

    Gannt-diagrammet vi laget gir oss en god oversikt over arbeidsoppgaver som bør prioriteres.



     

    Forprosjektrapporten kan du finne her: ForprosjektRapport

  • Let the fun begin!

    Let the fun begin!

    Bachelor 2019 - Publisert den 23. januar 2019 av schassel

    Vi har fellestid på mandager og kickstarter uka med et strategimøte hvor vi tar for oss uka som var og hva som er målet for den kommende uka. Etter strategimøtet er det fellestid hvor vi jobber med de ulike milepælene.



    Folk i gang og klare for en ny uke!




    Prosjektet vårt er fra nå delt i to parallelle løp, hvor det ene løpet er utredning og det andre design og utvikling. Her vil gruppa bruke sin tverrfaglige kompetanse til å få mest mulig ut av de ulike delene i prosjektet. Det jobbes med planlegging av de første intervjuene og tilnærming til design og utviklingsdelen.

     

    Mot slutten av uka skal vi gjennomføre de første intervjuene på OUS. Det blir kjempespennende! To av oss er allerede godt i gang med intervjuguide og plan for gjennomføringen i det vi kaller utredningsløpet. Vi andre skal være med som observatører, for å få førstehåndsinfo til å ta med oss videre i design og utvikling.
    I design og utviklingsløpet har vi lest oss litt opp på ulike designmetodikker (takk til veileder for dytt i riktig retning) for å se hvordan vi best kan gripe an problemstillingen vår og dermed lage et så bra system som mulig for sluttbrukerne. I og med at dette er et system som skal brukes av helsepersonell i en travel hverdag på sykehuset, er brukeropplevelse og brukervennlighet ekstremt viktig for oss. Vi skal derfor se nærmere på hvordan vi kan bruke participatory design (deltagende design) i vårt prosjekt. Dette går kort og godt ut på at stakeholdere (interessenter i et prosjekt) skal spille en aktiv rolle i designprosessen. Her er det fokus på prosess og prosedyrer, ikke designet i seg selv. Det er ikke det samme som brukerorientert design eller empatisk design, men her snus rollene litt på hodet. Isteden for at research, design og utviklingsteam skal sette seg inn i brukernes ståsted og verden, tar vi brukerne med inn i selve designprosessen og vår verden og lar de komme med konkrete forslag og tilbakemeldinger. For å illustrere:


    Involvering av brukerne underveis vil bli veldig spennende, men også krevende, både prosessmessig og tidsmessig. Andre som har jobbet med participatory design tidligere sier at det kan gi sluttbrukerne mer eierskap til systemet og vi håper også at dette kan gi sluttbrukerne innsikt i systemenes rolle i egen og andres hverdag. På den måten håper vi at sluttresultatet møter de faktiske behovene og dermed kan være med på å effektivisere bestillingsprosessen for de involverte brukerne.
    Gleder oss til fortsettelsen!

    - Caroline

  • Forprosjekt er levert

    Forprosjekt er levert

    Bachelor 2019 - Publisert den 20. januar 2019 av schassel

    I arbeidet med forprosjektet og planleggingsarbeidet har prosjektgruppa sett på de ulike interessentene i prosjektet og hvordan disse vil påvirke prosjektet vårt i tiden fremover. Vi har satt opp milepæler, med datoer og ansvar og laget Gantt-diagram.



    Vi har også sett på risiko og laget en risikomatrise. Her har vi fått frem kritiske punkter i prosjektet, noe som gjør at både prosjektgruppa og oppdragsgiver kan være ekstra oppmerksomme på disse og forhåpentligvis unngå at en hendelse inntreffer.


    Forprosjektet legger grunnlaget for veien videre og vi håper vi er godt rustet til å jobbe videre. Som vi har skrevet tidligere, har prosjektgruppa også utarbeidet et prosjektdirektiv. Dette er avtalen mellom oss og oppdragsgiver og inneholder flere av punktene i forprosjektet, blant annet mål og leveranser.


    Planlegging, forarbeide og rammer for prosjektet er nå tenkt på og nedskrevet. Med dette er et kapittel tilbakelagt og vi går i gang med en ny og spennende fase.


    - Caroline

  • Design sketches

    Design sketches

    Værstasjon - Publisert den 21. januar 2019 av fredrifo

    Ulike design idéer:


    Design 1




     

    Beskrivelse


    En portabel værstasjon som installeres direkte på en koffert.

    Design 2




     

    Beskrivelse


    En portabel værstasjon som installeres direkte på en mast.

    Design 3


    Beskrivelse

  • Endelig case og ferdig med forprosjektrapport

    Endelig case og ferdig med forprosjektrapport

    Bruk av ML og videoanalyse for å klassifisere objekter - Publisert den 18. januar 2019 av chrisnol

    Denne uken har vi hatt møte med Borregaard. Der ble endelig case fastsatt, "å finne ut, ved hjelp av maskinlæring og bildeanalyse, om et syklonfilter er tett ved å analysere væskenivå", og vi fikk på plass andre detaljer rundt prosjektet. Vi har også blitt ferdig med forprosjektrapporten, levert denne og kommet godt i gang med nye oppgaver. De første oppgavene er å finne info fra andre rapporter som vi kan ha bruk for og å finne ut om den eksisterende kamerateknologien er god nok for bruk i analyse.

  • Kick-off hos eSmart

    Kick-off hos eSmart

    Mulig bruksområder for Microsoft Azure Sphere i nettbransjen - Publisert den 11. januar 2019 av ulrikl

    Oppdragsgiver eSmart Systems inviterte oss, og de andre gruppene som skal ha bacheloroppgave hos dem i vår, til kick-off. Her fikk vi et dypere innblikk i bedriften, hva de jobber med og omvisning i deres lokaler. Under bacheloroppgaven vil vi få et ledig lokale hos dem hvor vi kan jobbe. Dette setter vi veldig pris på da et godt arbeidslokale er nødvendig for å yte sitt beste.

  • Da var vi godt i gang da!

    Da var vi godt i gang da!

    Styringsverktøy for prosjektoppfølging - Publisert den 17. januar 2019 av kristhha

    Heihei

    Da har dagen for å levere inn forprosjektrapporten nesten kommet, og vi føler gruppen har kommet godt i gang. Det som er fint med en sånn forprosjektrapport er at vi som gruppe har blitt bedre kjent med hverandre og hva slags plass vi tar i gruppen. Ikke alle på gruppen kjenner hverandre fra før, og dermed har vi funnet ut hvilke roller og egenskaper vi sitter inne med alle mann. Eller mannen og to damer som vi da består av.

    Vi har vært på et par møter med oppdragsgiver og prosessen med å definere oppgaven kan være et mysterium. Dette fordi i IT verden går all ting så fort og ting forandrer seg hele tiden. Vi jobber kontinuerlig med oppdragsgiver og er på vei til å definere formålet med bacheloroppgaven vår.

    Til uken blir det flere møter med både en ekstern som skal introdusere oss for prosjektstyringsverktøyet som Kommunen vil ta i bruk for vårt prosjekt, og et møte vi er blitt invitert til av Kommunen for å bli bedre kjent med området vi beveger oss inn på.

     

    Dette blir spennende - vi er klare!

     

    Mvh Kristine

     

     

  • Møtereferat 17.01.19 - Veileder Terje Samuelsen

    Møtereferat 17.01.19 - Veileder Terje Samuelsen

    Værstasjon - Publisert den 17. januar 2019 av iasandvi

    Tilbakemelding på førprosjektrapport


    1. Ordentlig navn på forside

    2. Ikke noe innrykk på paragrafer

    3. Begynn med sekvensielle. Hold en rød trå igjennom personbeskrivelsen.



    • Litt på bosted på erlestras skriv der han bor nå


    Oppdragsgiver

    • Referanse på påstander i oppdragsgiver.

    • Bruk samme begrep (oppdragsgiver og ikke arbeidsgiver)

    • Skriv litt om Erling


    Oppdraget

    Finn essensen i oppdraget.

    • Referers til forskjellige ting om oppdraget eks. Tv dekning med ordentlige referanser

    • Ikke duplikater av overskrifter.

    • Skriv om tidligere arbeid på stedet

    • Et mål utvikle en værstasjon.

    • Innledende tekst til mål.

    • Mål med dokumentasjon

    • Kun et hovedmål og et delmål.


    Krav

    • Trenger kanskje ikke å være med. Lag en kravspesifikasjon separat og skal utarbeides.

    • Standard for kravspesifikasjon.


    Oppdrag

    • Hva finnes i dag.


    Metode

    • Hvilke undersøkelser skal dere gjøre.

    • Hvordan testing skal foregå

    • Undersøkingsmetoder

    • Intervju metode

    • Hvordan vi skal teste produktet.



    Prosjektplan

    • Gant diagram

    • Aktivitet deles opp i flere aktiviteter

    • Oversikt over aktiviteter. Kort linjeavstand.

    • ”Analysere” ordet isteden for ”undersøke” og ”sjekke ord”.

    • Beskrive eventuelle avvik når vi kommer i


    Gjennomføring

    • Hvordan skal sambarbeidet være

    • Hvor ofte snakke med oppdragsgiver og andre vi trenger

    • Hvordan skal vi møte og hvor ofte etc.


    • Erfaringer med hvordan gjennomføring fungerte og hva vi lærte (skal i endelig rapport viktig for sensor)

    • Samarbeidsformer og kommunikasjon.


    Møtetider

    før. Kl 12 torsdag

    Kl. 10:30-11:30 Onsdag

    Tirdag fleksibelt

  • Møte med oppdragsgiver - 15/1-2019

    Møte med oppdragsgiver - 15/1-2019

    Værstasjon - Publisert den 16. januar 2019 av fredrifo

    Vi hadde et møte med oppdragsgiveren hvor vi pratet om Hessdalen prosjektet.

    Notater fra møte:


    • Hvordan vi skulle gjennomføre prosjektet:

      • Design

        • stasjonen må ha en beskyttelsesboks.

        • 2 like værstasjoner må lages.

        • Utsene er ikke viktig.

        • Budsjett diskuteres når vi har funnet sensorer.



      • Plassering av værstasjonene

        • 1. Værstasjon er 10meter ifra kablet internett.

        • 2. Værstasjon er nærmere (også kablet internett).

        • 22 volt tilgjengelig.

        • Installeres på en stålmast som er 9m høy.

        • Værforholdene kan sjekkes fra data lagret fra av de defekte værstasjonene.



      • Hardware og Software

        • Bruk av Rasberry.

        • Vil ikke ha trådløs forbindelse mellom stasjonene og ruter.

        • hver hele time overføres maksverdien, minverdien, nåverdien og middelverdien med klokkeslett.

        • Lagrer sensorverdiene hvert min.

        • Data kan slettes fra rasberry når data er overført.

        • Dersom det ikke er forbindelse mellom rasberry og server skal verdiene settes i et buffer. Overføres når den får kontakt med serveren igjen.

        • Bufferet skal kunne lagre opp til 7 dager med data.

        • Internett kan være nede noen dager i strekk.

        • Serveren er lokalisert på Høgskolen i Østfold. (Frøya) Ted er ansvarlig for server.

        • Sensorene må tåle tøft vær.



      • Webgrensesnitt

        • Kunne konfiguere ip ettersom forandringer kan oppstå.

        • Dataen skal lagres i en database og presenteres på nettsiden www.hessdalen.no.

        • Informasjonen skal bli presentert med kurveform eller tabellform.



      • Krav fra arbeidsgiver

        • Robust for værforhold.

        • Sensorene leses hvert minutt.

        • Hver time skal informasjon og statestikk sendes til databasen/nettsiden.



      • Ønsker fra arbeidsgiver

        •  Kunne konfigurere værstasjonens parametre via et bruker-grensesnitt. (Hessdalen er langt borte fra arbeidsgiver, og ønsker derfor ikke å måtte reise for småting).





  • Om oss

    Om oss

    Værstasjon - Publisert den 6. januar 2019 av fredrifo

    Gruppe 36 - Værstasjon


    Om Gruppen:


    Vi er en gruppe på 3 dataingeniører.


    Kontaktinformasjon:


    Fredrik Forsell



    • Email: fredrifo@hiof.no

    • Telefon: 98695873


    Ivar Sandvik



    • Email: ivar.a.sandvik@hiof.no

    • Telefon: 96015031


    Ernestas Budreika



    • Email: ernbud@hotmail.no

    • Telefon: 967 266 24

  • Møte med Borregaard

    Møte med Borregaard

    Bruk av ML og videoanalyse for å klassifisere objekter - Publisert den 16. januar 2019 av chrisnol

    I dag hadde vi et møte med Borregaard for å få på plass flere detaljer rundt prosjektet. Det ble definert en endelig case. Casen blir å finne ut, ved hjelp av maskinlæring og bildeanalyse, om et syklonfilter er tett ved å analysere væskenivå. Dette er en interessant case som vi kan få mye ut av, og som er av stor verdi for Borregaard.

    Noe som ble mye diskutert er om eksisterende kamerateknologi gir et bilde av høy nok kvalitet til å kunne brukes for analysering. Gruppen skal gjøre en undersøkelse om analyse er mulig på eksisterende videostrøm og kontakte Borregaard om et behov for HD kamera er nødvendig.

    Detaljer for hva Borregaard vil ha som resultater og delvis hvordan vi skal komme fram til dette ble også lagt frem. Det var for eksempel et ønske om at varsel om et tett syklonfilter skal kunne komme på mobiltelefon i form av sms eller push varsel. Borregaard ønsket også en kostnadsanalyse for et system som må kjøres 24/7 koblet opp mot en cloudløsning.

  • Forprosjektrapport og møter

    Forprosjektrapport og møter

    Bruk av ML og videoanalyse for å klassifisere objekter - Publisert den 11. januar 2019 av chrisnol

    Da var første uke i et nytt semester gjort unna. Vi har hatt møte med veileder, hatt en forelesning i introduksjon til prosjektarbeid og kommet godt i gang med forprosjektrapporten. Veileder gav oss mange gode tips, noe som gjorde at vi måtte endre litt på planen for videre arbeid. Møte med oppdragsgiver er planlagt neste uke.

  • SKuL seminar 20.02: Lesing av kvantitative tekster

    SKuL seminar 20.02: Lesing av kvantitative tekster

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 14. januar 2019 av Hilde Wågsås Afdal

    Tid: 20. februar, kl. 11.30-15. Vi starter med felles lunsj.

    Sted: Vip- kantina

    Påmelding innen 13.02: HER

    Om seminaret: Det meste av kvantitativ forskning som publiseres i vitenskapelige tidsskrifter følger en overordnet mal og utforming. Det samme gjelder de spesifikke delene i metode-del og resultat-delen der statistiske analyser blir presentert. I seminaret vil det bli diskutert hvordan målemetoder presenteres og betydningen av styrker og svakheter av disse men hovedvekten vil ligge på resultatpresentasjon og slutningsstatistikk og de påfølgende tolkinger i diskusjonsdelen av artiklene.

    Foredragsholder/seminarleder: Professor Anders Nordahl-Hansen, avdeling for lærerutdanning

  • Avslutningskonferanse SKuL 12.06. 2019

    Avslutningskonferanse SKuL 12.06. 2019

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 14. januar 2019 av Hilde Wågsås Afdal

    Tidspunkt: 12. juni 2019, kl. 09-15

    Sted: Høgskolen i Østfold, campus Halden

    Om konferansen: Arbeidet i det institusjonelle satsingsområde Skole, kunnskap og lærerutdanning (SKuL) avsluttes til sommeren 2019. På denne konferansen vil det bli en keynote foredrag, samt presentasjon av noen sentrale forskningsarbeider som har blitt publisert i satsingsområde.

    Mer informasjon kommer snart!

  • SKuL seminar 19.03: Å skrive litteraturoversikt i vitenskapelige artikler

    SKuL seminar 19.03: Å skrive litteraturoversikt i vitenskapelige artikler

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 14. januar 2019 av Hilde Wågsås Afdal

    Tid: 19. mars, kl. 11.30-15.00. Vi starter med felles lunsj.

    Sted: VIP kantina, Halden.

    Påmelding innen 12.03: HER

    Om seminaret: Når man skal skrive vitenskapelige artikler, er det svært viktig å kjenne til tidligere forskning på feltet. De fleste nasjonale og internasjonale tidsskrifter forventer at en artikkel skal inneholde en litteraturoversikt eller litteraturgjennomgang (review). En litteraturgjennomgang gir en oversikt over tidligere forskning, identifiserer bidraget i din artikkel (kunnskapshullet) og gir deg som forfatter mulighet til å debattere med tidligere forskning. Dette seminaret vil tematisere ulike faser i arbeidet med litteraturoversikter og ulike former for oversikter. Det blir gitt en rekke praktiske eksempler på alt fra ulike type søk, ulike former for systematisering og fremstilling og hvordan litteraturgjennomgangen kan brukes til å situere og legitimere eget bidrag.

    Foredragsholder/seminarleder: Førsteamanuensis Hege Hermansen, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo

  • Godt nytt år!

    Godt nytt år!

    Bachelor 2019 - Publisert den 13. januar 2019 av mcsvinnd

    De første ukene på nyåret har vi benyttet til å arbeide med forprosjektrapporten for å forsikre oss om at all nødvendig informasjon er på plass. Oppgaver til forprosjektrapporten er fordelt på bachelorgruppens medlemmer, så nå gjenstår det bare å utfylle enkelte deler av rapporten.

    Vi har også hatt et omfattende bachelormøte denne uken, hvor vi gikk nøye igjennom milepælsplanen. Dette var svært givende da det ga et bedre overblikk over de ulike milepælsmålene og andre viktige aktiviteter. Vi fikk derfor et bedre innblikk i hvilke deler som burde prioriteres, og hvilke deler som burde begrenses grunnet tidsfrister. Nå føler vi at vi har fått spikret en milepælsplan som er mer i takt med våre mål for prosjektet.

    Den 11.januar hadde vi et viktig møte med vår oppdragsgiver, CSAM. I dette møtet fikk vi en teknisk gjennomgang av en prototype for ny ambulansebestillingsmodul, hvor vi fikk bedre innsikt i hvilke verktøy CSAM anbefaler for utvikling av en ny bestillingsmodul. Vi fikk også en teknisk gjennomgang av hvordan denne bestillingsmodulen kunne integreres med programmet CSAM AMIS, som er utformet for å håndtere nødsamtaler og for å koordinere alle aspekter av nødtiltak. Møtet avsluttet med en gjennomgang av endringsønsker til dagens AMIS ambulansebestilling, som CSAM har mottatt fra sine kunder. Vi har undret hvordan den nye bestillingsmodulen burde utvikles, så dette møtet har vært ekstremt nyttig for å rette oss i riktig retning. Denne informasjonen vil også spare oss for mye tid under utviklingsprosessen.

    Nå som vi er bedre rustet til å starte med den tekniske utviklingen er det bare å brette opp ermene og sette i gang!

  • Kick-Off hos eSmart

    Kick-Off hos eSmart

    KPI dashboard for eSmart Systems - Publisert den 10. januar 2019 av stiangu

    I dag deltok gruppen på en presentasjon om eSmart. Det viser seg at eSmart har mange pågående prosjekter innen både helsesektoren og blant annet har hjulpet til med kartlegging av områder i USA etter orkaner.
    Veldig spennende presentasjon, som gir oss et mye bedre bilde av alt eSmart faktisk gjør! Gruppen ble svært imponert over den smarte bruken av droner for å hjelpe til med oppbygning av f.eks strømnett etter naturkatastrofer.

    Vi møtte også veilederen vår hos eSmart i dag, samtidig som vi fikk et eget kontor vi kan jobbe på fra 8-16 hver ukedag, utrolig kult!
    Vi deler en etasje med de 4 andre gruppene som har bacheloroppgave hos eSmart, som gjør det enkelt å samarbeide mellom gruppene.
    Forprosjekt rapporten begynner også å ta form, så vi begynner å bli veldig klare til å lage grunnsteinene i dashboardet.

    I morgen er det tid for det første møtet vårt med både eSmart og veileder fra høgskolen, så vi er spente på å få på plass blant annet hvilke konkrete rammer vi skal forholde oss til!

    - Stian

  • Møtereferat 09.01

    Møtereferat 09.01

    Bacheloroppgaven 2019 - Publisert den 9. januar 2019 av mariuka

    Møte med Infotjenester (09.01.19)

    I dag har vi hatt vårt første møte med Mats Sandvig og Petter Ekrann i Infotjenester. Her fikk vi en hakket mer fyldig innføring i deres tanker angående produktet som skal utvikles enn det oppgaveteksten kunne gi oss. Produktet skal være modulbasert, og ikke skreddersys mot systemet til Infotjenester. Dette er for at produktet vårt skal kunne selges til andre aktører, og ikke kun brukes av Infotjenester og deres kunder.

    Petter Ekrann er tekniker på Infotjenester og bruker Microsoft produkter som C# og SqlServer. Vi kommer også til å benytte oss av disse ettersom vi har erfaring med de fra før, og Petter får veiledet oss bedre dersom vi trenger det.

    Vi fikk satt et mål frem mot neste møte. Vi skal forsøke å lage MVP (Minimal Viable Product). Her skal vi da kun lage en liten versjon av produktet vårt der vi f.eks kan opprette et spørsmål, svare på spørsmålet og vise resultatet av svaret. Får vi til dette så har vi kommet i gang med utviklingen.

    Vi ble enige om å ha møte med Infotjenester ca. en gang hver tredje uke, men oftere ved behov.

    Møte med veileder Lars Emil Knudsen (09.01.19)

    Etter møtet med Infotjenester var det bare å sette kursen mot Høgskolen i Østfold for å ha et møte med veilederen vår Lars. Her snakket vi om produktet vi skal utvikle og diskuterte muligheter. Tiden fremover skal brukes til forprosjekt rapporten som har frist 18.01, og dermed handlet dette møtet om hvordan vi skal løse dette og hva vi skal ha med.

    Vi kommer til å ha ukentlige møter med Lars, og avlyse møtene dersom det ikke er behov enkelte uker. Møtene er avtalt å holdes hver onsdag kl 09.00.

  • Kontrakter

    Kontrakter

    Bacheloroppgaven 2019 - Publisert den 3. januar 2019 av mariuka

    Vi har utarbeidet det som trengs av kontrakter. Samlet signaturer og sent inn.

    Da er det bare å kjøre i gang med prosjektet!

  • Introduksjon til prosjektarbeid og ukentlige veiledningstimer

    Introduksjon til prosjektarbeid og ukentlige veiledningstimer

    KPI dashboard for eSmart Systems - Publisert den 8. januar 2019 av Odd Martin

    Gruppen har idag deltatt på en presentasjon kalt Introduksjon til prosjektarbeid.

    Det ble gitt gode tips og råd til hvordan en best kan utføre et prosjektarbeid i grupper.

    Gruppen kom frem til at jeg (Odd M) skulle fungere som leder og kontaktperson for gruppen. Det er ikke avklart enda, men det vurderes å bytte på lederskapet underveis slik at alle får prøvd seg.

    Ukentlige veiledningstimer


    Etter presentasjonen om prosjektarbeid tok gruppen kontakt med Tom Heine (veileder). Det ble da avtalt å avholde ukentlige veilednignsmøter, samt at det ble gitt gode råd om gjennomføring av prosjektet.

    Gruppen setter allerede stor pris på veilederen!

    - Odd M.

     

     

  • The boys know how to React!

    The boys know how to React!

    KPI dashboard for eSmart Systems - Publisert den 8. januar 2019 av Odd Martin

    Prosjektet skal som nevnt i prosjektbeskrivelsen utvikles ved hjelp av JavaScript rammeverket React.js.

    I løpet av de siste ukene har gruppemedlemmene satt seg inn i hvordan et React prosjekt skal bygges opp.

    Gruppen er ivrig etter å komme igang. Sålangt  virker React som et meget kraftfullt og morro rammeverk og jobbe med.

    - Odd M.

  • Da er vi i gang

    Da er vi i gang

    Bacheloroppgave 2019 - Publisert den 8. januar 2019 av Ole Martin Tellefsen

    Da er vi i gang med bachelorprosjektet. I dag hadde vi første forelesning med en liten intro til emnet. Github er satt opp, bloggen er nå klar til bruk, veiledningstime er booket. Vi har smått begynt på ideer og tanker rundt hvordan vi skal gå frem og tenker å booke møte sammen med oppdragsgiver. Vi gleder oss til å komme ordentlig i gang med dette prosjektet.

  • Prosjektbeskrivelse

    Prosjektbeskrivelse

    MES – MakerSpace Event System - Publisert den 7. januar 2019 av anderstn

    MakerSpace avholder en rekke større arrangementer som skolebesøk og sommeråpent, samt flere mindre arrangementer som temakvelder, hvert år. I den forbindelse er det behov for et solid påmeldings- og eventorganiseringssystem som fyller de behovene de forskjellige arrangementene har for dette.

    Per nå blir Google Forms brukt som påmeldingssystem, men av hensyn til nye personvernlovgivning i Norge kan ikke dette lenger brukes. Denne oppgaven vil bestå av å analysere behovet på MakerSpace for påmeldings- og event system i samarbeid med arbeidsgiver og utvikling av et system som fyller de behovene som kommer frem i analysen.

    Det er ønskelig at systemet er modulært så at det senere kan utvides med mer funksjonalitet og at det baserer seg på en moderne teknologi stack. Selve teknologivalget vil gruppen i stor grad få ta selv men arbeidsgiver må involveres.

  • Prosjektet

    Prosjektet

    Værstasjon - Publisert den 6. januar 2019 av fredrifo

    Oppgaven:

    Vi skal bygge en værstasjon vha av en mikrokontroller. Denne oppgaven krever kunnskap innen Hardware og Koding.

    Spesifikasjoner


    • Det skal være flere typer sensorer: Temperatur, fuktighet,
      lufttrykk, vindhastighet og retning.

    • Sensorene skal leses av hvert minuttt, og hver hele time overføres middelverdi, maks og minverdi siste time til en server på HIØ.

    • Vi skal også lage en database som kan lagre disse verdier og et webgrensesnitt, hvor man kan se verdiene i kurveform eller tabellform.

  • Robotvakthund

    Robotvakthund

    Prosjekt robotvakthund - Publisert den 3. januar 2019 av andregh

    GoPiGo er et lite robot kjøretøy som styres av Raspberry Pi. Prosjektet går ut på gjøre GoPiGo til en vakthund i en leilighet. Følgende gir noen ideer om hva en vakthund kan gjøre. Vakthunden skal kunne bevege seg omkring i leiligheten på best mulig måte, men samtidig spare energi. Vakthunden skal bli kjent i leiligheten og kunne lage et kart av leiligheten. Hvis en inntrenger i
    leiligheten skal vakthunden ta et bilde av inntrengeren og varsle om innbruddet for eksempel ved å sende en SMS til eieren eller ringe politiet. Målet med prosjektet er å lage en best mulig vakthund.

  • MMS - MakerSpace Management System

    MMS - MakerSpace Management System

    MakerSpace Management System - Publisert den 2. januar 2019 av andrhar

    Vår bacheloroppgave er i samarbeid med HiØ MakerSpace. Prosjektet går ut på å lage et inventar system som gjør det lettere å organisere alt av inventar som er på MakerSpace, og et system for å kunne håndtere utlån av utstyr.

    For øyeblikket er det ikke noe system som har oversikt over utstyret som finnes på MakerSpace, og det eneste systemet for utlån er kun en bok som henger inne på laben. Uten et system for å holde oversikt over inventaret er det umulig å vite akkurat hva slags utstyr som er tilgjengelig og hva som er på utlån. Dette prosjektet tar for seg å løse dette problemet. Med en oversikt over hva slags utstyr som finnes vil MakerSpace ansatte lettere hjelpe folk som kommer me spørsmål og lettere kunne vite hva som må bestilles inn. Med utlåns systemet vil man også kunne vite hvem som har lånt hva og hvor det er til en hver tid.

    Prosjektet vil være delt opp i tre deler; Et web interface, et backend system koblet opp mot en database og et system for utlån. Vi har ikke bestemt oss for hvilke teknologier skal ta i bruk enda, men vi har noen tanker. For front-end har vi vurdert å bruke et JavaScript rammeverk, for eksempel React eller Vue.js. Hvis det blir tatt i bruk et JavaScript rammeverk for front-end vil vi kunne ha et JavaScript rammeverk for back-end også, slik at vi har en full JavaScript Stack. For utlån må vi finne en måte for å kunne identifisere hver enkel ting i inventaret slik at det registreres at det har blitt utlånt. En måte å gjøre dette på er å bruke strekkoder.

  • Bloggen er oppe og vi er igang

    Bloggen er oppe og vi er igang

    KPI dashboard for eSmart Systems - Publisert den 2. januar 2019 av Odd Martin

    Første innlegg på bloggen!

    Kort beskrivelse av oppgaven:

    Utvikling av KPI (Key Performance Indicators) dashboard for eSmart Systems.

    Dette innebærer å utvikle en nettside som kan vises på en infoskjerm på produkt avdelingen til eSmart. Denne nettsiden kan vise informasjon som:


    • Antall daglige innlogginger.

    • Hvilke moduler som brukes

    • Hvor i landet data er innhentet fra

    • o.l


    Målet med oppgaven er å lage et grensesnitt som skal kunne være med på å forbedre eSmarts programvare for nettleverandører.

    - Odd M.

  • Capcount, en prosjektfødsel

    Capcount, en prosjektfødsel

    CapCount - Publisert den 10. desember 2018 av jagunder

    Da var nettside oppe og går, og prosjektet smått begynt.

    Vårt bachelorprosjekt i samarbeid med capgemini Fredrikstad vil gå i hovedsak ut på å telle antall mennesker som kommer og går på kontoret.
    Prosjektet er i hovedsak tredelt, men en sensorordning som ligger backend for å telle menneskene, en database med ett API interface, og ett frontend dashboard.



    Fremover de neste ukene vil det bli gjort research av hvilke teknologier som kunne vært fornuftig å bruke på disse postene.

    En løsning vi har sett på for detektering av menesker er en veldig kul  sensor fra Texas Instruments, AWR1642BOOST. Denne fungerer ved hjelp av 80GHz frekvenser som da tilsvarer radarbølger. Dette er en veldig liten sensor og siden den fungerer på såpass høye frekvenser vil den kunne "se" mennesker gjennom tynn plastikk om vi vil 3d printe en slags boks til sensoren. Her er en liten oversikt over hva denne sensoren kapabel til å gjøre http://www.ti.com/sensors/mmwave/iwr/applications/applications.html

    Backend er planen å kjøre en node server, sette opp muligheten for API calls for foreksempel å incremente og decremente telleren, gjøre spørringer på hvor mange mensker som er på kontoret nå, og hvor mange som har vært der innenfor en spesifik tidsperiode. Dette må selfølgelig krypteres i trafikken og settes opp så det krever API nøkler for å kunne forespørre data.

    På frontend vil vi ha ett simpelt dashboard hvor det skal være lett å se hvor mange som befinner seg på kontoret, her er planen å utforske litt nye web teknologier som React eller Vue. Her er en tidlig sketch av hvordan dashboardet kan se ut:

  • SKuL seminar 7. desember, kl. 9-14

    SKuL seminar 7. desember, kl. 9-14

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 23. november 2018 av Hilde Wågsås Afdal

    Fredag 7. desember fra kl. 9-14 arrangeres semesterets SKuL seminar hvor den nyeste forskningen til kjernedeltakerne i SKuL presenteres. Syv arbeider innenfor fokusområdene språkdidaktikk, realfag/matematikk og kunnskapsprosesser i skole og lærerutdanning blir presentert og diskutert på seminaret .

    Sted: VIP kantina

    Lunsj blir servert til alle som er påmeldt innen 03.desember!

    Påmelding  

    Program 

    09.15-09.45      Åshild Søfteland & Linda Evenstad Emilsen: "Å tilegne seg norsk som andrespråk i et dialektparadis"

    09.45- 10.15       Marianne Maugesten: "God matematikkundervisning på småskoletrinnet"

    10.30- 11.00     Roger Sträng : "Principal and Servant. A study of female leadership in a primary school"

    11.00- 11.30    Camilla Bjørke: "Metakognisjon i språklæring og –undervisning"

    11.30-12.00      LUNSJ

    12.00 - 12.30    Hilde Afdal, Kari Spernes & Reidun Hoff-Jenssen: "Critical reading as a social activity for the purpose of academic and professional learning in teacher education"

    12.30- 13.00     Odd Tore Kaufmann: "Hvordan bruker elever på ungdomstrinnet programmering og matematikk til å løse et konkret problem? En case studie av en gruppe på tre elever"

    13.15 – 13.45   Karine Stjernholm: "Variasjon som virkemiddel - hiphop, språkvalg og identitetskonstruksjon"

    13.45- 14.00   Oppsummering og avslutning

    VEL MØTT!

     

     

  • SKuL SEMINAR 14. november, kl. 11.30-15: Valg og bruk av metode i empirisk forskning

    SKuL SEMINAR 14. november, kl. 11.30-15: Valg og bruk av metode i empirisk forskning

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 7. september 2018 av Hilde Wågsås Afdal

    Tidsramme: 14. november 2018, kl. 11.30-15. Vi starter med felles lunsj.

    Rom: E1-059

    Påmelding:  HER

    Påmeldingsfrist: Fredag 09. november

    Om seminaret: Det finnes som kjent en rekke ulike forskningsmetoder. Seminaret gir en overblikk på ulike metodiske tilnærminger; kvantitative-, kvalitative- og mixed methods tilnærming. Fordeler og ulemper med ulike metoder drøftes i det de knyttes til aktuelle problemstillinger.

    Seminardeltakerne oppfordres til å ta med en aktuell problemstilling (gjerne fra et planlagt forskningsprosjekt) med henblikk på å diskutere metodebruk.

    Seminaransvarlig: Professor Rune Andreassen, avdeling for lærerutdanning

  • SKuL SEMINAR 31. oktober 2018 : Fra idé til forskningsprosjekt - om å komme i gang med forskning

    SKuL SEMINAR 31. oktober 2018 : Fra idé til forskningsprosjekt - om å komme i gang med forskning

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 31. august 2018 av Hilde Wågsås Afdal

    Tidsramme: 31. oktorber 2018, kl. 11.30-15. Vi starter med felles lunsj.

    Påmelding: Innen 26. oktober 2018 HER

    Rom: VIP - kantina

    Om workshopen: Er det nytt for deg dette med forskning? Eller trenger du hjelp til å realisere en idé til et forskningsprosjekt. Dette er et lav-terskeltilbud og "prosjekt" kan i denne sammenheng også bety en publikasjon! Alle hjertelig velkommen! Du ta med deg en eller flere ideer (minimum 2-3 linjer på et ark) til et forskningsprosjekt og være forberedt på å kort presentere denne/disse for gruppen. Mål, design, metode, bruk av teori og organisering av prosjektene vil bli diskutert både gruppevis og i plenum. Målet med seminaret er å bli i stand til starte arbeidet med å utviklet små kvalitativt gode forsknings prosjekt.

    Workshop ledere: Førsteamanuensis Odd Tore Kaufmann og professor Hilde Wågsås Afdal

  • SEMINAR 10. oktober 2018: Hva er en teori og hva skal vi med den? Om teori og teoretisering i empirisk forskning.

    SEMINAR 10. oktober 2018: Hva er en teori og hva skal vi med den? Om teori og teoretisering i empirisk forskning.

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 17. august 2018 av Hilde Wågsås Afdal

    Tidspunkt:10. oktober kl. 11.30 - 15.00. Det serveres lunsj!

    Rom: VIP kantina

    Påmelding: innen 3. oktober HER

    Om seminarets innhold: Teori kan være så mangt, og det er mange ulike tradisjoner når det gjelder teoribruk og teoretisering i empirisk forskning. Seminaret gr først og fremst en oversikt over ulike forståelser av teori. Deretter drøftes ulike former for bruk av teori og teoretisering i empirisk forskning.                                                                                     

    Seminardeltakere inviteres til skrive en kort skisse(maks en hav side) over et planlagte forskningsarbeid på forhånd som kan presenteres og diskuterer mot slutten av seminaret.

    Foredragsholder: Professor Geir Afdal, (professor 2 HIØ, ved avdeling for lærerutdanning)

  • SEMINAR  24 nov: Hvordan får jeg publisert forskningen min?

    SEMINAR 24 nov: Hvordan får jeg publisert forskningen min?

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 19. oktober 2017 av mhh

    Åpent Seminar i regi av SkUL på Høgskolen i Halden med Professor Tone Kvernbekk, UiO
    Tid: 24 NOVEMBER, på Remmen.
    Professor Kvernbekk vil snakke om krav og rammer for en artikkel, og hvordan reviewer arbeider/tenker.Det vil legges opp til at noe av arbeidet gjøres i en worksop, med utgangspunk i konkrete tekster.

    Registrer påmelding elektronisk her
    Frist for påmelding: 21 November

    PROGRAM seminar:
    Hvordan får jeg publisert forskningen min?
    eller : Publish or Perish ?

    Fredag: 24. November 2017
    Kl: 11:00 – 15:00
    Rom: E1-041

    Professor Tone Kvernbekk UiO, Institutt for Pedagogikk og Medredaktør i: Scandinavian Journal of Educational Research tonekv
    Hun vil se på artikler fra forfatter-, reviewer- og redaktør-perspektiv, snakke om tidsskriftprosessen, fortelle hva ‘papere’ (innsendte artikler) som regel ryker ut på (og som man derfor må passe på), og har masse tips til struktur og skrivemåte.

    11:00 – 13:00: Forelesning
    13.00 – 13:30: Pause, med mat og drikke
    13:30 – 15:00: Workshop. Vi ser på to artikler og drøfter dem i lys av hva som kan gjøres for å få dem publisert

    Vel Møtt!

    NB! Vær vennlig å melde deg på hvis du ønsker å delta (nødvendig for matbestilling og for å få materiell i forkant til workshop delen)
    Evt. spørsmål kan rettes til: marit.h.hoveid@hiof.no

  • Møte SKuL tirsdag 26. september kl 1330-1500

    Møte SKuL tirsdag 26. september kl 1330-1500

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 4. september 2017 av fca

    Møteplan
    1330-1345: Oppsummering fra foregående år og kort referat fra møtet med SKuL 11. sept. v/Fred
    1345-1415: Innspill og forslag til dette året v/alle
    1415-1435: The School Leader as Ideal Type How to reconcile Max Weber with the concept of school culture v/Roger.
    1435-1500: Elevmedvirkning i skoleutvikling v/Roald (og Roger)

    Vel møtt!
    Fred

  • SKuL seminar - presentasjons av arbeider i satsingsområdet

    SKuL seminar - presentasjons av arbeider i satsingsområdet

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 16. mai 2017 av Hilde Wågsås Afdal

    Hvert halvår arrangerer SKuL et seminar hvor deltakere i satsingsområdet presenterer pågående arbeider. ALLE ER HJERTELIG VELKOMMEN!

    Tid: 13. juni 2017, kl. 09.00 -14.00, det serveres lunsj!

    Rom: D1-058

    Påmelding: Innen 9. juni HER

    PROGRAM:

    09.15-09.45:  Sanna Forsström: Programmering i matematikkundervisning, - en litteraturgjennomgang

    09.45- 10.15: Karine Stjernholm: Nyere talemålsutvikling i Østfold

    PAUSE

    10.30-11.00: Gro Anita Myklevold & Camilla Bjørke: Det var en gang i et klasserom… –  om bruk av litteratur i begynneropplæringen i engelsk.

    11.00- 11.30: Roger Sträng: The School Leader as Ideal Type

    LUNSJ

    12.00-12.30: Maja Michelsen: Kunsten å være vektløs – identitetskonstruksjon og metaforer i tre barnebøker om seksuelle overgrep

    12.30-13.00: Inger Martine Mosfjeld: Barns språkutvikling: Startalder og andrespråkstilegnelse av finitthet i norsk

    13.00-13.30: Fred Carlo Andersen: The Sami Experience and Facilitating the Education of Recent Minorities

    VEL MØTT!