Hvilket BIK-kull er du?

Mitt navn er Chalin Cirkeline Gunnarstorp og jeg runder straks 31 år på denne planeten. Jeg er en klimaflyktning fra Ålesund som nå bor i Sarpsborg, og jeg stortrives med å endelig få sol på kroppen og gå tørrskodd på bena. Jeg havnet inn på BIK ved en ren tilfeldighet tilbake i 2018. Da kom jeg nemlig frem til at jeg måtte begynne på skole for å utvide det sosiale nettverket mitt og søkte derfor på alle de studiene jeg hadde nok studiepoeng til å komme inn på, helt uavhengig av hva det gikk inneholdt. Og slik endte jeg opp på BIK18.

Hva jobber du med?

I dag jobber jeg som veileder i Deltagruppen. Deltagruppen er en arbeids- og inkluderingsbedrift i Østfold, hvor vårt hovedfokus er jobbformidling og kompetanseutvikling. Her drifter vi blant annet diverse tiltak på oppdrag fra NAV, hvor vi støtter våre deltakere i prosesser tilknyttet arbeidslivet. Dette er en kjempespennende jobb hvor jeg aldri vet hva som møter meg av arbeidsoppgaver når jeg kommer inn døra på morgenen. Her har jeg fått bryne meg på alt fra seksualundervisning til brosjyredesign- og alt tenkelig rart imellom. Arbeidsoppgavene mine dreier seg selvsagt primært om avklaring av deltakere og markedsarbeid, men når man jobber så tett med mennesker i alle mulige versjoner, vet man aldri hvilke behov som dukker opp. Så i denne jobben gjelder det å kunne «think on your feet» og å være kreativ. Og ikke minst sosial.

Hva er det beste med jobben din?

Å herregud, her er det nesten ikke mulig å velge. Alt …? Jeg elsker å få være så mye sosial og å få ha så mange fine samtaler med fantastisk fine mennesker, og ikke minst føle at jeg får være med å ha en positiv effekt på andres liv. Samtidig får jeg virkelig brukt hele min kompetanse fra ytterst i lilletåa og ut i hårspissene. Både kompetanse jeg har fått gjennom studiet mitt, men også hele min livskompetanse. Og ikke minst at jeg får føle på at jeg er god til det.

I tillegg jobber jeg for en fantastisk bedrift som er satt sammen av så vanvittig mange fine og flinke folk, som er skikkelig hyggelig å jobbe sammen med. DET er liksom «the cherry on top».

Hva lærte du på BIK som var mest relevant for jobben?

Nå sitter jeg her og prøver å huske alle fagene vi hadde, hva de inneholdt og om det var noen av de som ikke var fullt så relevant. Og da kommer jeg vel frem til at jeg i større eller mindre grad får brukt de alle sammen. Jeg kommuniserer jo med mennesker hele dagen, på tvers av både kulturer, bransjer og plattformer. Det varierer litt gjennom perioder, men jeg tror ikke jeg klarer å plukke ut noe som det mest relevante, for jeg er stort sett gjennom hele «verktøykassa» jeg har med meg fra BIK i løpet av en måned.

Hva skulle du ønske du var klar over før du kom ut i arbeidslivet?

Hvor viktig det er å trives med arbeidsoppgavene du skal utføre, ikke bare folka du jobber med - og omvendt!

Da jeg var fersk ut av studiet så tenkte jeg at jeg kan jobbe med omtrent hva som helst, så lenge jeg trives med de jeg jobber sammen med. Her glemte jeg rett og slett å ta hensyn til hvor lite statisk arbeidslivet er og hvor mye bevegelse det hele tiden er i arbeidsmiljøet. Favorittkollegaen din kan plutselig få seg en annen jobb, og da er det veldig greit å kunne fortsette å trives med arbeidsoppgavene.

Noen gode råd fra meg: Tenk godt igjennom hva du trenger for å trives på jobb. Hva syns du er gøy å gjøre? Hvilke verdier står du for? Hvilken bransje er forenlig med din personlighet?

Hvis du elsker å møte mennesker, står for raushet og omsorg, og er ekstrovert - så er det ikke sikkert du skal sitte bak en skjerm å jobbe med SEO.

Du skal mest sannsynlig tilbringe halvparten av ditt våkne liv på jobb, så trivsel er ganske alfa og omega.

Da har gruppen levert prosjektrapporten. Det krevde sitt å skrive 19800 ord, men vi klarte det! Nå er det EXPO som venter og planleggingen er godt i gang. Opprigging starter 13.juni som gir oss nok tid til å planlegge årets beste stand!

Til informasjon, er EXPO et event / utsilling av årets master- og bacheloroppgaver ved institutt for ingeniørfag. EXPO går over 2 dager fra 14-15.juni. For nærmere informasjon se HER! 

 

Jeg heter Henriette Sofie Eriksen og er 27 år gammel. Jeg bor i Sarpsborg med samboer, min sønn på snart 3 år og har akkurat startet egen nettbutikk! Jeg er fra BIK15-kullet. Etter jeg gikk ut av høgskolen jobbet jeg deltid i klesbutikk, for så å bli daglig leder i to nettbutikker som også solgte klær, sko og tilbehør.

Nå har jeg startet egen nettbutikk sammen med min samboer! Nettbutikken heter acutie.no. Her gjør jeg alt, fra innkjøp, logistikk på lager, markedsføring, daglige oppdateringer på some og alt som må til. Det beste med jobben min nå er at jeg jobber med det jeg elsker og synes er gøy, klær og sosiale medier. Ikke minst elsker jeg å styre min egen hverdag og kunne levere og hente i barnehagen når jeg vil. Tid med familie og venner betyr alt. Det som er mest relevant for meg nå som jeg lærte på studiet er absolutt markedsføring og sosiale medier, samt profesjonell kommunikasjon og alt som har med skriving av forskjellige tekster å gjøre. Retorikken kommer godt med! Og sikkert MASSE annet. Jeg er veldig fornøyd med studiet jeg valgte. Jeg lærte masse om meg selv, kom meg ut av komfortsonen og ble utfordret. Utveksling og kommunikasjon på engelsk gjorde meg tryggere, da jeg hadde lav selvtillit i klasserommet da jeg startet i studiet. Det er mye jeg skulle ønske at jeg visste før jeg kom ut i arbeidslivet, men samtidig er det erfaringer man er nødt til å gjøre seg på veien. For å komme dit jeg er nå, har jeg jobbet MASSE, hatt «flink pike-syndrom» og gått med stive skuldre av stress til tider. Litt klisjé dette kanskje, men jeg har lært at jobb ikke er alt her i livet og at det er utrolig viktig å lytte til hva man selv vil. Jeg er en overtenker, som er redd for å gjøre feil eller skuffe noen, så det er godt å ha fått litt mer selvtillit til å ta styring over eget liv. Gjør det DU kjenner er riktig i magen, har du en drøm, så gå for den. Ikke ta en utdannelse eller jobb kun for status eller penger, det du elsker og trives med er det som vil holde i lengden, tenker jeg. Synes du det er litt tungt på skolen akkurat nå, bare vit at det er skikkelig digg å ha det overstått om det leder deg til den jobben du ønsker deg! Jeg gråt før og etter hver eneste fremføring, men det ga meg den treningen jeg trengte og nå er jeg ikke redd for så mye lenger! Lykke til med studiene og veien ut i arbeidslivet❤️

Skrevet av Henriette Sofie Eriksen

Tiden hos FHI gikk utrolig fort og var veldig lærerik. Jeg fikk se hvordan kommunikasjonsavdelingen på et så stort institutt fungerte fra innsiden: Hvordan de planla ting som lå langt frem i tid, hvordan de passet på å være forberedt på mulige situasjoner de kanskje måtte forholde seg til, men også når ting skjedde mer spontant.

Å jobbe med den halvårlige hodeluskampanjen var nok en av de største oppgavene jeg hadde. Her fikk jeg ta del i alle aspektene av kampanjen: alt fra å kikke gjennom og endre nettsidene og skrivene FHI hadde om hodelus, møte med fagekspertene, lage en kort instruksjonsvideo basert på en gammel video de hadde, og lage innlegg til sosiale medier.

Som nevnt tidligere valgte jeg praksissted basert på at jeg ville skrive om koronakommunikasjonen i bacheloroppgaven. Dette var de veldig hjelpsomme med å tilrettelegge for. Jeg ba om oppgaver som ikke var direkte relatert til korona, for jeg hadde lyst til å få en så bred erfaring jeg kunne mens jeg var der. Samtidig fikk jeg også være med på arrangementer, seminarer og panelsamtaler som handlet om ting som var relevant for oppgaven. Der fikk jeg muligheten til å høre på, og ta kontakt med personer utenfor FHI som også kunne være nyttig å snakke med i forbindelse med oppgaven.

Bilde 1 fra venstre: Bjørn Guldvog (H.dir.), Camilla Stoltenberg (FHI), Andreas Keus (HOD), Gard Steiro (VG).

Bilde 2 fra venstre: Preben Aavitsland (FHI), Inga Bejer Engh (Barneombudet), Ayan B. Sheikh-Mohamed (NKVTS), Espen Nakstad (H.dir.), Kari Steen-Johnsen (ISF).

Helle og kommunikasjonsavdelingen på FHI.

Skrevet av Helle Iselin Midling Bjerve

At siste semester på BIK (bachelor i internasjonal kommunikasjon) innebærer å dra ut i praksis har jeg vært forberedt på helt siden jeg begynte i 1. klasse på studiet. Allikevel hadde jeg en viss ambivalent følelse når det kom til å tenke ut hvor dette skulle være. Gjennom studiet har vi lært så mye forskjellig, så mulighetene virket på den ene siden nesten uendelige. Samtidig føltes det liksom så brutalt å plutselig skulle bli kastet ut i arbeidslivet igjen.

Jeg landet ganske raskt på at jeg gjerne ville inn i offentlig sektor, gjerne med oppgaver som var relatert til tekst og skriving. Sosiale medier har aldri vært helt min greie (selv om studiet definitivt har åpnet øynene mine mer for det også!).

En liten stund ble det litt frem og tilbake i prosessen med å finne ut hvor jeg kunne være praktikant. Jeg hadde allerede bestemt meg for tema for bacheloroppgaven, nemlig koronakommunikasjonen, og det virket derfor mest aktuelt med et sted som hadde jobbet aktivt med dette. Jeg forhørte meg med foreleser Mari Kjos Hellum om mulighetene mine, og kort tid senere hadde jeg fått intervju hos Folkehelseinstituttet.

De neste par ukene gikk med på å forberede seg til intervjuet: lese seg opp på FHIs nettsider og sosiale medier, se på medieuttalelser og skrive opp spørsmål. Så plutselig var dagen der. Jeg skulle på intervju med direktøren for kommunikasjonsavdelingen, og nervene var i høyspenn. FHI virket på en måte så stort og seriøst, litt utenfor rekkevidde på en måte. Jeg var forberedt på å bli grillet på intervjuet.

Jeg var tidlig ute til intervjuet, og ventet på å bli møtt ved inngangspartiet. Plutselig fikk jeg en telefon fra den assisterende direktøren. Hun jeg egentlig skulle på intervju med kunne ikke møte meg allikevel, så assisterende direktør hadde tatt med seg to andre fra avdelingen for å intervjue meg. Hjelp! Dette hadde jeg ikke forberedt meg på.

Stressnivået senket seg nesten like raskt som det hadde kommet. Så fort jeg var inne på møterommet, viste det seg at de syntes det var veldig koselig at jeg hadde så tydelig ønske om å være i praksis hos akkurat dem. Intervjuet føltes mer som en hyggelig samtale, hvor de gav meg masse informasjon, for så å spørre om jeg fortsatt var interessert i praksisplassen. Det var en enorm lettelse.

Da jeg gikk derfra visste jeg at jeg kunne se frem til mange forskjellige erfaringer. Vi hadde nemlig diskutert mulighetene for at jeg kunne være med på både intranettredaksjonen, sosiale medier-gruppa, og jobbe med en informasjonskampanje fra start til slutt, hvor informasjon skulle ut på flere plattformer. Bedre kunne det ikke bli.

Fortsettelse følger …

 

Skrevet av Helle Iselin Midling Bjerve

Oppstarten hos FHI var mandag 16. januar. Som et utprega b-menneske hadde jeg gruet meg til å måtte begynne å stå opp klokken seks hver morgen. Men, spenning og nerver for hva som ventet første dagen gjorde at jeg allikevel følte meg overraskende kvikk.

Etter omtrent en times reise på stappfull kollektiv transport til Oslo i rushen, ble jeg møtt ved inngangen til FHI av Kjetil, assisterende kommunikasjonsdirektør. Han viste meg til plassen min i et åpent kontorlandskap delt med fem andre fra avdelingen. Jeg ble introdusert til Sara, som skulle være fadderen min gjennom tiden min der.

Mandager og onsdager er de mest møtetunge dagene på avdelingen, så første dagen gikk i stor grad med på å være med på avdelingens mandagsmøte, og møte med intranettredaksjonen og sosiale medier-gruppa. I tillegg måtte jeg få adgangskort. Som en del andre, er jeg en av de som har en lei tendens til å alltid være uheldig med bildene på ID-kort. Men for en gangs skyld ble jeg faktisk ganske fornøyd, som var enda godt, siden adgangskortet brukes mange ganger daglig for å komme seg rundt i de forskjellige bygningene FHI holder til i.

De første to ukene besto i stor grad av å være litt «flue på veggen». Det er 18 personer i kommunikasjonsavdelingen, så det var mange navn og ansikter å bli kjent med i starten. Alle var veldig inkluderende. I tillegg til intranettredaksjonen og SoMe-gruppa, fikk jeg være med i møte med visuelt team og på TV- og medietrening med medievakta. TV- og medietreningen gikk ut på å kurse blant annet fageksperter i hvordan å forholde seg til journalister som ønsker intervju, spesielt på TV, og hvilke rettigheter man har i den sammenheng.

Tidvis følte jeg at jeg kunne komme med litt innspill her og der på møtene, men kjente også på usikkerhet om det jeg hadde å si ville ha noen verdi. Samtidig satt jeg med en litt ambivalent følelse – jeg visste hva jeg skulle jobbe med, men jeg hadde enda ikke arbeidsoppgavene klart for meg.

Først i uke tre følte jeg at jeg kunne sette meg ved skrivebordet virkelig vite hva arbeidet skulle bestå av. Brikkene hadde falt mer på plass. Da hadde jeg luket ut hva jeg helst ville jobbe videre med, vært på flere møter, fått mer opplæring og blitt mer kjent med de andre. I tillegg merket jeg fort at mange av emnene jeg hadde hatt på BIK virkelig var relevante for jobben jeg skulle gjøre.

Så langt har jeg blitt godt mottatt hos FHI. Det er alltid greit å stille spørsmål, og terskelen er lav for å spørre om ting jeg lurer på når vi sitter i åpent kontorlandskap. Som oftest går flere fra kontoret til samlet lunsj i kantina, som er veldig koselig.

På bildet er noen av de jeg jobber med: Ingeborg, Siri-Ann, Sara og Lilja.

Skrevet av Helle Iselin Midling Bjerve

I første kvartal av 2023 jobbet jeg i Digital Solutions og HR hos Borregaard Bioraffineri i Sarpsborg. Etter 3 måneder hadde jeg utviklet Borregaards nye SoMe-strategi.

Til å begynne med ble jeg kasta litt ut på dypet. Jeg kom inn på mandag, ble vist til plassen min og vist litt rundt. En enkel og grei introduksjon. Veileder var tidligere BIK-student, så det var ganske betryggende. Innen tirsdag satt jeg i et 4 timers møte med ledelsen på IT. Hvis du tenker at det høres skummelt ut, det var det! Så jeg satt jo der og lata som om jeg forstod alt som ble sagt (Det gjorde jeg ikke). Men jo lenger jeg satt der, jo mer begynte jeg å skjønne. De snakka om ting jeg kunne, det bare var så mye informasjon på en gang. Etter hvert var det liksom mulig å stille spørsmål litt sånn forsiktig. Kanskje til og med komme med et forslag (Det var verdt å prøve, ikke sant?). Mot slutten gikk heldigvis de nervene over. De var jo faktisk interesserte i å høre fra meg, selv om jeg bare var praksisstudent.

Etter det ble ting enklere. Jeg fikk ta noen sertifiseringer innen inbound marketing og HubSpot marketing software, deretter var jeg klar til å begynne ordentlig. Jeg var med på å produsere innhold til sosiale medier, e-poster og nettsiden. I tillegg til dette fikk jeg også jobbe med min egen SoMe-strategi til å presentere forslag til digitale markedsføringskampanjer. Fagene jeg hadde tatt i markedsføring gikk hovedsakelig ut på å markedsføre B2C, altså fra bedrift til kunde. Å jobbe med B2B var litt mer knotete, men en bruker mange av de samme metodene, likevel.

Borregaard var en morsom og spennende opplevelse. Jeg fikk muligheten til å få et helhetlig bilde av hvordan en stor bedrift fungerer og hvordan de forskjellige avdelingene jobber sammen. Det var så mange hyggelige mennesker som ikke nølte med å hjelpe meg dersom jeg skulle trenge det, og jeg skulle faktisk gjerne vært der litt lenger. Hvem vet, kanskje jeg kommer tilbake en dag med mer erfaring under beltet. For nå kommer jeg til å kaste meg litt ut og se hva annet spennende jeg kan finne. Enten i Norge eller internasjonalt

Skrevet av Thea Synnøve Hansen

Da har vi vært i møter med arbeidsgiver og målgruppe, hvor vi har diskutert konseptprototypene. I samsvar med arbeidsgiver gjennomførte vi en pugh-matrise for å evaluere konseptene. Basert på resultatene fra pugh-matrisen, er gruppen nå i prosessen med å ferdigstille konseptene. De siste ukene vil nå bli brukt til å ferdigstille prosjektrapporten. Per den 25. april har vi skrevet 37 sider uten å ha begynt på: resultat, diskusjon og konklusjon. Som resten av bachelor oppgavene, benytter vi oss av IMRAD-modellen. Prosjektrapporten leveres mandag 15.mai. Vi har derfor knappe 20 dager før innlevering. ALLE MANN PÅ DEKK!

 

 

Yes! Da har vi endelig gjennomført workshop nr.2. Takk for innsatsen! Vi setter uendelig stor pris på alle som tok seg tid til å delta på workshopen. Dataene vi nå besitter vil være avgjørende for videre konseptutvikling.

Ideate 

PÅ grunn av workshopen befinner nå gruppen seg i ideate i Design thinking prosessen og her gjelder det å komme med så mange ideer som overhodet mulig. Slik at vi har et bredt spekter og velge i når vi skal spisse det inn.
Vi har så langt gjennomført to prosesser som handler om å produsere mange ulike ideer. Brainstorming og ideutviklingskart, men gruppen har valgt å kjøre en hybrid løsning av disse de går veldig inn i hverandre.  Begge har som fokus og være positiv til den andres ideer slik at det er lettere å bygge videre på ideene som kommer opp. 

 

Six thinking hats er noe vi brukte i etterkant for å evaluere ideene som dukket opp for å finne ut av hva som er realistisk og hva som ikke er realistisk og gjennomføre. Evalueringsmetoden deles opp i seks ulike faser: prosess, kreativitet, fakta, følelser, fordeler og negativitet. Det er ikke noe spesifikk rekkefølge dette må gjennomføres i. Gjennomføringen hjalp oss å få et bedre innblikk i hva som manglet på ideene våre og hva vi må finne mer ut av for å realisere de ulike konseptene.  



Planen fremover er nå å fortsette med å utvikle ideene vi har kommet frem til å gjøre enda mer søking for å finne ut av hva som allerede eksisterer, slik at vi skaper enda mer troverdighet og realisme rundt konseptene vi utvikler.  

 

Define 

For å få bedre forståelse av hvilke behov, ønsker og spørsmål vi skal bygge ideene og konseptene på, var det imperativt at vi utviklet og konstaterte problemstillinger som definerte den videre rollen i prosjektet.  Enkelte kontrollspørsmål vi stilte oss selv i denne prosessen var å kartlegge om prosessen beveger seg i riktig retning: "Forstår vi hva kunden spør om?", "Vet kunden hva de vil ha?" og "Kan vi levere etter kundens forventninger?". Om disse spørsmålene kan besvares vil resultatet trolig bli optimalt og skreddersydd til kunden (Brondy & Kaźmierczak, 2017, s. 250).

Workshop.

I samarbeid med studenter fra 1,2 og 3. klasse ved innovasjon og prosjektledelse har vi nå gjennomført en kreativ workshop. Workshopen ble gjennomført for å danne en bedre forståelse av studentenes ønsker, behov, tanker og ideer, vedrørende utviklingen av Fredrikstad.

Vi benyttet oss av den sosiale og kreative metoden, Verdenscafe. Metoden legger til rette for dialog og diskusjon rundt ønskede problemstillinger. Metoden ga oss innsikt og perspektiver, som var nødvendig for gjennomføring av ideutviklingsfasen. Vi gjennomførte verdenscafeen med tre bord, fordelt på 12 studenter. På hvert av bordene satt en «bordleder» fra prosjektgruppen som noterte og støttet diskusjonen. Problemstillingene ble deretter diskutert i intervaller på 15 minutter. Selve verdenscafeen varte i 1 time, hvor 45 minutter ble satt av til å arbeide. For å ivareta «cafestemningen», ble det servert saft, kake og vafler, i og mellom rundene. Ideen stammer fra metoden, hvor vi gjennom cafeens gode smaker, lave forventinger og trygge rammer styrker den psykologiske tryggheten til deltakerne. (Klev & Levin, 2021, s. 196).

For å maksimere effekten av verdenscafeen valgte vi å gjennomføre metoden med en ny vri. Istedenfor å kun belage oss på en overordnet problemstilling, valgte vi å bruke tre ulike problemstillinger, fordelt på tre ulike bord. Dette gjorde vi i håp om å bygge et sterkere datagrunnlag. Denne endringen ga både positive og negative konsekvenser for resultatet av workshopen. På den ene siden fikk vi muligheten til å hente inn en større differerende mengde data, men på den andre siden var studentene nødt til å sette seg inn i/ forstå nye problemstillinger på kort tid. Mer tid til forståelse, førte til mindre tid til metodeutførelse, som kan ha resultert i lavere kvalitet.

Hva hadde vi gjort annerledes hvis vi kunne gjort det igjen?

Ved en ny gjennomføring verdenscafeen, burde vi legge inn lengre pauser og sette av mer tid til forståelse av hver problemstilling.

For å ikke sette rammer på kreativiteten til deltakerne valgte vi å ikke gi en detaljrik presentasjon av prosjektet. Introduksjonen ble derfor litt vel kort, som resulterte i at vi brukte en del tid i oppstarten av diskusjonen på å svare på en del byggetekniske spørsmål. I retrospekt er det ikke sikkert at rammene for kreativitet hadde vært påvirket, hvis vi fremført en mer detaljert presentasjon om oppgaven og de byggetekniske funksjonene. Kan hende dette hadde økt verdien av resultatet.

Yes! Da er vi gang med å utvikle og finpusse konsept prototypene, før møte med arbeidsgiver til uken. Det blir spennende å se om konsept prototypene holder ut evalueringsprosessen til prosjekteier.

BIK leder til mange spennende jobbmuligheter! Jonas er tidligere BIK-student, og stiller her opp til et lite intervju!

- Mitt navn er Jonas Guttormsen og jeg kommer fra Sarpsborg. Etter noen få år i Forsvaret var jeg fortsatt usikker på hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Mengden av karrierevalgene en kunne ta var altfor stor. Jeg fikk tips fra en fetter som nettopp hadde startet på BIK, og han mente at studiet kom til å passe meg perfekt. Jeg la til BIK som førstevalget og vips var jeg student på BIK14.

Hva jobber du med?
I dag jobber jeg som teamleder i digital markedsføring i Europris. Dagene er veldig varierte og preges av høyt tempo. Jeg jobber i et digitalt team hvor jeg har ansvar for sosiale medier, betalt annonsering i diverse flater, samt samarbeid med influenser og mediehus. Arbeidsdagene er derfor nesten aldri like. En arbeidsdag kan variere fra innspilling av reklamefilmer til strategiarbeid med butikksjefer.

Hva er det beste med jobben din?
FOLKA! I Europris er det en god sammensetting av flinke folk som alltid har en lur idé på lager. Vi selger alt fra deilig godteri til behagelige utemøbler, noe som innebærer stor variasjon i arbeidsoppgavene. Når du har en kombinasjon av flinke folk, varierte arbeidsoppgaver og alltid noe som er i endring er det umulig å ikke glede seg til å komme på jobb.

Hva lærte du på BIK som var mest relevant for jobben?
Vi lærte mye fornuftig gjennom studiene, men det er spesielt to ting jeg fremdeles tenker på jevnlig.

1. Retorikk: Det er vel ingen som har gått ut fra BIK uten å tenke tilbake på alle timene med Mari og retorikk. Jeg tar meg ofte i at jeg analyserer alt fra «one-linere» til lengre tekster uten at jeg tenker over det selv.

2. Avlæring av akademisk skriving: Husker ikke hva faget het, men på slutten av studiet hadde vi flere arbeidskrav hvor vi skulle lære å skrive for vanlige folk og ikke for professorer og doktorgradskandidater. Det var en befrielse å kunne skrive «normalt» igjen.

Hva skulle du ønske du var klar over før du kom ut i arbeidslivet? / GODE RÅD

Lagarbeid! Om det er et stort prosjekt eller en liten kampanje blir det alltid bedre om du samarbeider med et team.

Ikke nøl med å spørre om hjelp, alle vil at du skal lykkes og hjelper deg gjerne.

Råd til studentene?

Finn deg en sparringspartner. Det kan være alt fra en venn, kollega eller medstudent. Du kommer ikke til å angre.

https://youtu.be/cQucLJgITC8

 

Tusen takk Jonas!

Fredag 6. januar ringte vekkerklokken min kl. 06:00.

Jeg var trøtt, men spent, fordi dette var dagen jeg startet i praksis hos markedsavdelingen til Europris.

For å hindre meg selv fra å sovne igjen, satt jeg på sangen «Without me» fra Eminem. Ingenting er som å starte dagen med litt god gammeldags rim.

Jeg tok en lang og varm dusj, etterfulgt av litt ansiktspleie. I bakgrunnen kjempet mannen med livet som innsats for å kle på barna, men jeg minnes likevel at det var en fredfull morgen. Barna ble så levert i barnehagen og på skolen, før jeg freste hele veien til Europris sitt hovedkvarter.

Da jeg var vel fremme ble jeg møtt av Anneli, hun er veilederen min og sjef for markedsavdelingen. Med sin sprudlende energi viste hun meg rundt, slik at jeg fikk hilst på flere av de ansatte. Jeg ble introdusert for tidligere BIK-student Caroline som jeg nå deler kontor med, og som fungerer som en ekstra veileder.

Så skulle arbeidet starte.

Med godt mot ga Anneli meg oppgaver som hun var sikker på at jeg ville klare med glans. Jeg var selvsagt like sikker, det skulle tross alt bare skrives litt tekst til et nyhetsbrev. Hvor vanskelig kunne det være?

Jo det skal jeg si deg, det tok 6 timer!

Jeg endte opp i en 6 timer lang loop hvor jeg skrev litt, men slettet det igjen fordi jeg ikke var fornøyd. Oppi det hele svettet jeg på meg varmeutslett, gråt litt i bøttekottet til vaktmesteren, og trøstespiste halspastiller.

Okei, den siste setningen der skjedde ikke fysisk, men det skjedde 110% mentalt. Til slutt sendte jeg bare over teksten som jeg hadde skrevet, det fikk briste eller bære. Anneli svarte raskt, og inviterte meg inn på kontoret sitt.

Jeg ble nervøs.

Jeg lurte på om dette kom til å bli som på videregående, da jeg ble sendt inn på rektors kontor, bare fordi jeg spiste opp ostebriksen til Silje.

Men da jeg møtte Anneli i døren, stod hun med et stort smil, og nervøsiteten min forsvant. Til tross for alle timene jeg hadde brukt, så trengte teksten min litt nødhjelp. Hun tok seg tid til faglig gjennomgang, og oppmuntret meg til å prøve igjen. Caroline beroliget meg med at de vet hvordan det er å være ny, og at det tar tid å knekke koden.

Selvtilliten fikk et skrubbsår, men Anneli og Caroline hadde helt klart troen på meg, og de har det fortsatt.

Selv om jeg kan trenge 4 veiledninger av de 3 samme setningene, så støtter de meg like mye hver gang. De skinner opp målstreken med lyskastere, slik at jeg enkelt finner frem til mål. Om jeg likevel ikke ser det, så tar de i bruk en blinkende lasso og håver meg inn. Det har vært en fantastisk lærerik opplevelse på mange måter.

Nå skal jeg nyte mine siste uker hos dem, før det rettes fullt fokus på bacheloroppgaven.

Skrevet av Jeanett bik20

Jeg går nå andre året mitt på BIK og valgte å dra på utveksling til Newcastle. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å dra til Canada, men Tiril, som går BIK20, hadde vært på utveksling i Newcastle og klarte på en eller annen måte å selge Newcastle til meg!

De første ukene i Newcastle har vært både underholdende, stressende og kaotiske. Jeg ankom Newcastle 20. januar sammen med to andre jenter fra klassen i Halden. Vi hadde ikke tilgang til kollektivet vi skulle bo i før den 29, så de første dagene bodde vi på en airbnb i sentrum. De første dagene var det ikke noe opplegg gjennom skolen og vi brukte dagene på å bli kjent med byen. Vi var også med på en fest for internasjonale studenter den første uken. Her fikk vi vår første smakebit på utelivet i Newcastle; alkohol er ekstremt mye billigere her enn i Norge.

Jeg, sammen med de andre som er på utveksling her fra Halden, er med på en Study Abroad-gruppe i samarbeid med Global Opportunities som tar oss med på turer og omvisninger. Nå sist var vi med på en omvisning på St. James Park. Det var kjempespennende, og jeg håper jeg får muligheten til å dra dit igjen for å se Newcastle spille!

Kaoset startet da vi endelig skulle flytte inn i kollektivet. De som hadde bodd i kollektivet tidligere hadde ikke varslet fra til huseier om ting som var ødelagt. Det ene toalettet funket ikke, den ene dusjen var tett, oppvaskmaskinen funket ikke og det var mugg i den, vasken på kjøkkenet var tett, støvsugeren funket ikke, den ene platen på komfyren kunne man ikke bruke for da gikk strømmen i hele huset. Vi ble advart dagen før innflytting at utleier ikke hadde hatt tid til å leie inn renholdere for å gjøre klar huset til vi skulle flytte inn. Men det vi møtte på da vi gikk inn døren og opp trappen var sjokkerende. Det så ikke ut som det var blitt vasket eller støvsuget på flere måneder! Vi sendte melding og klagde, og fikk beskjed om at det skulle vaskes, og ting skulle bli reparert på mandagen (dagen etter vi flyttet inn). Men det var ikke sjans for at jeg skulle begynne å pakke ut tingene mine på rommet jeg var tildelt. Så da var det bare å vaske selv. Det tok meg nesten fire timer. Vi har også hatt flere problemer med at låsene til rommene våre låser seg selv. Vi har derfor blitt gode på å lirke opp låsen både med skjærefjøler og små bobby pins! På den positive siden så er de to tyske jentene vi bor sammen med veldig hyggelige!

Noe av det jeg liker best med Newcastle så langt er utelivet (og kaffen). Alle dager er festdager! Har testet ut mange forskjellige utesteder så langt, og jeg må si at utelivet i England er noe helt annet enn i Norge. Britene kler seg også helt annerledes enn nordmenn. Jentene går i de minste kjolene og toppene jeg har sett noen gang.

Det å gå på skole her i Newcastle er en stor kontrast til skolen i Halden. Og for femte året på rad (tror jeg) så streiker lærere i England. Jeg har derfor ikke så mye skole som jeg egentlig skal, noe jeg syns er både positivt og negativt. Det er litt godt å ha masse fri!

Til tross for problemer og stress, angrer jeg ikke på at jeg valgte å utveksle til Newcastle. Enn så lenge har jeg heller ikke følt på hjemlengselen. Jeg savner selvfølgelig vennene mine i Halden, men er gøy å oppleve noe nytt og møte nye mennesker.

Skrevet av Ida Johansen

Hei hei! Jeg heter Michelle fra BIK20 og er i praksis hos STS Education. STS er et firma som jobber med utveksling og språkreiser for ungdom rundt omkring i hele verden, med hovedkontor i Göteborg. Jeg har fått jobb som assistent til Country Manager for Norge og blitt døpt Sales Manager. Hovedsakelig hjelper jeg henne med å bedre kommunikasjonen mellom STS og kundene deres, samt å holde kontakt med nye kunder og sende disse kontrakt for oppholdet deres i utlandet. Jeg har blant annet laget en instruksjonsvideo som blir sendt til alle som reiser med STS til USA, for å hjelpe dem med å fylle ut søknad. I tillegg jobber jeg med å samle og skrive om informasjon STS har om de forskjellige landene for å gjøre det enklere for kunden og finne all informasjonen de trenger på ett sted. Nå holder jeg på å finne 10 gode grunner til å velge hvert av landene, som er spennende da jeg lærer mer om landene samtidig. Jeg valgte å ha praksis hos STS da jeg har alltid vært veldig glad i å reise og planlegge disse turene selv, så å hjelpe andre med dette er noe jeg tenkte kunne være noe for meg, samtidig så er det veldig gøy å se hvordan en organisasjon som dette fungerer på innsiden. Jeg reiste selv med STS i 2015 på språkreise, det programmet jeg var med på da finnes ikke lenger, men jeg var Coast to Coast i USA. Under denne turen snakket jeg mye med hun som var reiselederen vår og siden den gang er dette en type jobb jeg har vært spesielt interessert i.

STS har vært under mye endring de siste årene, spesielt under Covid-19-pandemien og har på grunn av dette ikke kontor i Oslo lenger. Nå er alle Nordic-kontorene samlet i Göteborg. Jeg har derfor hovedsakelig hjemmekontor og får jobbe ganske fleksibelt og i eget tempo med oppgavene jeg får tildelt. Dermed var det andre boller da jeg måtte dra meg selv opp av senga og ut av huset 06.00 for å rekke toget til Göteborg en kald mandags morgen. Jeg fikk dekt tur og hotell i Göteborg for å treffe hele det nordiske teamet på hovedkontoret og få innblikk i hvordan organisasjonen faktisk fungerer i virkeligheten og ikke kun over Teams. Da jeg var fremme i Göteborg fant jeg omsider fant frem til kontoret deres. Dette etter å ha gått frem og tilbake i Göteborgs gater i en sirkeldans med Google maps, hvor en ferd som skulle ta 4 minutter ble til 15. Inne på kontoret ble jeg møtt av de superhyggelige ansatte i STS. Mye av dagen gikk til å hilse på alle som jobber der og bli introdusert til alle de forskjellige grenene i organisasjonen. Jeg fikk jobbe litt med å kontakte kundeleads, før vi dro ut for å spise lunsj. Etter lunsj fikk jeg være med på et møte som min hovedkontakt hos STS holdt, for å diskutere Norge og hvordan STS burde satse og fokusere på norske studenter fremover, det var veldig artig å få være med på. Resten av oppholdet fikk jeg lære mer om det å håndtere «leads» som er potensielle kunder, jeg fikk også lære å følge opp eksisterende kunder. Senere var jeg med på et møte angående utvikling av intranettet som vil gjøre det lettere for ansatte og kunder å finne viktig informasjon, og hvilken rolle jeg skulle spille i denne utviklingen. Jeg skal lage flere instruksjonsvideoer og fortsette med å samle informasjon om landene, så det er artig å få være med på å utvikle bedriften!

Den siste dagen fikk jeg vært med på en time av personalfesten, før jeg måtte løpe til toget hjem. Det var en utrolig artig opplevelse å få dra til Göteborg for å treffe alle sammen og lære mer. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått praksisplass hos STS og ser frem til resten av oppgavene jeg får hos dem. Jeg har allerede fått tilbud om sommerjobb som jeg har takket ja til så det er også spennende! Det er gøy å få være med på å påvirke organisasjonen nå som de er i så mye endring og jeg gleder meg til å se hvordan det blir når alt er på plass!

Av Tord Oscar Bognæs Magnusson, Michael Lundgaard Simensen, Simon Kjølberg og Elias Sætevik.

Hei og velkommen til bloggen Prosjekt Bindeverft. Dette er en blogg, der vi skal diskutere og informere om prosessen i bachelor oppgaven. Bacheloren blir skrevet i løpet av første og andre kvartal 2023.

Oppgaven skrives av et team på fire studenter fra innovasjon og prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold avd. Fredrikstad. Vi er: Tord Oscar Bognæs Magnusson, Michael Lundgaard Simensen, Elias Sætevik og Simon Kjølberg.

Bachelor oppgaven er utviklet i samarbeid med arbeidsgiver FMV Vest. FMV Vest er et samarbeidsprosjekt mellom Jotne Eiendom AS og Selvaag Bolig ASA. Oppgaven går ut på å utvikle 1-3 konsepter som har som formål å gjøre FMV Vest mer attraktivt. Vi ønsker at konseptene skal være et bindeledd mellom utbygger og by. Konseptene skal modelleres mot et tidligere industribygg med navnet Modellageret. Modellageret ligger sentralt på gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV).

Problemstillingen som vi har utformet i samsvar med FMV Vest står som følgende: Hvordan utvikle Modellageret på FMV Vest som et bindeledd mellom utbygger og by?

Vi startet prosjektet med å gjennomføre en lengre planleggingsfase, som tok for seg alle delene av et konseptutviklingsprosjekt. Her utviklet vi planer, bestemte og gjennomførte metoder og utviklet en SoMe profil (sosiale medier). Som en del av planleggingsfasen gjennomføre vi et litteraturstudie slik at vi kunne danne et godt grunnlag for prosjektet.

Som en del av litteraturstudie, har vi via faglærer og forskning konstatert at filosofien «Design Thinking» er svært relevant for prosjektet. Vi anser derfor Design Thinking som en av de faglige hovedpilarene i bacheloren.

Design Thinking baserer seg på følgende pilarer: Empethize, define, iterate, prototype, testing og implement.



Gibbons, T. (2016, 31. juli). Design Thinking 101. Nielsen Norman Group. https://www.nngroup.com/articles/design-thinking/

For å skape et best mulig grunnlag for idemyldringsfasen (iterate), er vi i gang med en prosess (empathize) hvor vi prøver å forstå forbrukeren/målgruppen. For å få en bredere forståelse benytter vi oss av spørreundersøkelse og intervjuer av næringsliv, kommunale tilbud og privatpersoner.