Test

 

 

  • Flyktninger har fortsatt rettigheter

    Flyktninger har fortsatt rettigheter

    Wenstøbske betraktninger - Publisert den 18. oktober 2017 av admin


    Når enkeltmennesket blir objekter for vrangforestillinger om etnisitet og religion
    må vi som sosialarbeidere ta ansvar. Sosialarbeidere må delta mer i samfunnsdebatten
    med sin kunnskap om sosiale utfordringer for asylsøkere og innvandrere.


    Vi har en humanistisk arv og tradisjon i Norden som er verdt å ta vare på. Norge må se enkeltmennesket der andre ser flyktningstrømmer. Norge må ivareta rettsikkerheten
    der andre velger raske løsninger. Norge må tenke langsiktighet der andre stenger grensene.

    Det finnes ingen streng og rettferdig flyktningpolitikk. Men det finnes en flyktningpolitikk basert på internasjonale konvensjoner. Derfor er det viktig at Norge som nasjon følger opp sine internasjonale forpliktelser.

    Kvinner og barn er mest utsatt for ydmykende handlinger i krise- og krigsområder. Samtidig har verdenssamfunnet både vedtatt menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen for å ivareta deres rettsikkerhet. Derfor er det så viktig at de nordiske landene står opp for barn som utsettes for krenkelser.

    Svært få ønsker å flykte fra sine hjem. Å flykte fra sitt hjemland er siste utvei. For mindreårige er det ekstremt utfordrende. For mange er reisen fra hjemlandet en reise med mange prøvelser. Noen når aldri fram og dør underveis.

    Å være flyktning i dagens Europa er annerledes enn etter andre verdenskrig. Den gang var det et uttrykt ønske om å lage en ny verdensorden som skulle hindre nye kriger. FN ble etablert, og vi fikk erklæringen om menneskerettigheter.

    Et av de viktigste områdene FN arbeider med er utfordringer knyttet til flyktninger og deres hverdag. Dette arbeidet er forankret i FNs flyktningkonvensjon vedtatt på 1950- tallet.

    Vi ser i dag et utfordrende verdensbilde der menneskerettighetserklæringens artikkel 2 blir prøvet. Artikkelen legger tydelig vekt på at «Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, for eksempel på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet».

    Når enkeltmennesket blir objekter for andres vrangforestillinger om etnisitet og religion må vi som sosialarbeidere ta ansvar. Sosialt arbeids tradisjon handler om å arbeide mot sosial urett. Både i Norge og internasjonalt. Derfor er det så viktig at sosialarbeidere deltar i samfunnsdebatten med sin kunnskap om sosiale utfordringer for mindreårige asylsøkere og voksne innvandrere. Det er ikke mange som gjør nettopp det.

    I Norge har vi bekjempet fattigdom gjennom å bygge sosiale sikkerhetsnett for de som faller utenfor vårt samfunn. Nå er det flyktningene i Norge som kan bli de nye fattige om vi ikke tar deres utfordringer på alvor. Spesielt innen arbeidsliv og skole.

  • Velkommen til realfagskurset

    Velkommen til realfagskurset

    Realfagskurset 2018 - Publisert den 17. oktober 2017 av pni

    Det å lære matematikk og fysikk er en viktig del av all ingeniørutdanning.
    Et velfungerende opplegg for dette gis med realfagskurset. Der gis studenter som ellers har generell studiekompetanse en omfattende og grundig opplæring i matematikk og fysikk som tilfredsstiller opptakskravene for ingeniørutdanninger. Eksamenene er felles med det ettårige forkurset.
    På de vel 4 mnd. undervisningen foregår gis tett oppunder 40 timer undervisning i uka og gjennom et intenst opplegg gjøres studentene klare.
    Det er lange dager og mye jobb, men også rikt utbytte.

    Utøver høsten kommer det mer informasjon her, men husk også på at dere dette er en blogg. Bruk skjemaet nederst på siden hvis dere har spørsmål.

     

    studiestedfredrikstad2012
































    Velkommen til matematikk og fysikk på Værste.

  • Fra (nesten) dropout til bachelorstudent

    Fra (nesten) dropout til bachelorstudent

    - Publisert den 16. oktober 2017 av intkomm

    Robin Horvath (20). Foto: Amalie E. S. Berger.



    Tekst: Amalie E. S. Berger

    Er du sliten og skolelei? Da kan dette studiet være noe for deg! Bachelor i Internasjonal kommunikasjon kombinerer medier, retorikk, PR, IT og engelsk språk – i tillegg til utveksling i et spennende engelsktalende land som USA, Australia eller Canada. Bachelorstudiet har også et semesters praksis i interessante og spennende bedrifter som blir svært relevante for senere jobb. Roten til alt er kommunikasjon, og her lærer du kunsten å overbevise profesjonelt samtidig som du får innside-kunnskap bak fasadene av de største bedriftene i Norge og resten av verden.

    Vi har snakket med Robin Horvath (20), som var så skolelei at han vurderte det verste. Han føler at BIK har sendt ham på en ny vei og gleder seg til å se hvor den fører.

    - Det startet vel egentlig med at jeg ble anbefalt studiet fra en venn. Jeg hadde ikke mange forventninger i starten. For å være ærlig så var BIK et spontanvalg, jeg var ikke helt sikker på hva jeg søkte på. Nå som jeg har gått her litt, har jeg skjønt at dette var riktig for meg og jeg har fått tilbake skolelysten.

    Robin gruer seg ikke lengre til å stå opp om morgenen, og føler han endelig får vist det han kan. Han tar en slurk av kaffen og forteller videre:

    - På BIK kan man liksom være seg selv. Det er mye friere og mer kreativt enn andre linjer, og jeg liker godt at vi kombinerer både IT og retorikk. Det er noe for alle, og man finner fort noe man liker.

    Robin gikk tidligere studiespesialisering på Halden videregående skole. Han hadde fagene politikk og markedsføring, som han føler har forberedt ham godt for BIK, til tross for mangel på skolelyst. Videregående var ikke en enkel tid for Robin. Han slet mye med de mindre morsomme fagene som f.eks. tysk og nynorsk, og han følte seg ofte svært demotivert av uinteresserte og strenge lærere.

    - Videregående var hardt. Det er vanskeligere å følge med når man ikke interesserer seg for det man skal lære noe om. Det ble litt enklere da vi kunne velge et par fag selv i 2. klasse, men da jeg i 3. klasse måtte bytte ut et av disse med tysk, ble alt mye vanskeligere. Da var jeg nære å droppe ut. Men jeg er glad jeg holdt ut og fikk vitnemål. BIK hadde jo aldri skjedd ellers.

     

     

     

  • Nonviolence Ain

    Nonviolence Ain't What It Used to Be: A Conversation with Shon Meckfessel

    AreaS - Publisert den september 8, 2017 av dlf

    Shon Meckfessel og Daniel Lees Fryer



    Fredag 25. august arrangerte AreaS boksamtale med Shon Meckfessel, forfatteren av boka Nonviolence Ain’t What It Used to Be: Unarmed Insurrection and the Rhetoric of Resistance. Boka tar for seg debatten om voldelig og ikkevoldelige aksjoner i ulike sosiale og politiske bevegelser, fra Indias frigjøringskamper og USAs borgerrettighetsbevegelse til dagens Occupy og Black Lives Matter.

    Shon presenterte og oppsummerte hovedtemaene fra boka. Etterpå diskuterte vi bl.a. forholdet mellom opprør og kapital, begrepene vold/ikkevold, og rollen av sosiale medier i ulike sosiale og politiske bevegelser.

    Hele samtalen kan du se/høre her

  • What is New in Voice Training?

    What is New in Voice Training?

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 8. oktober 2017 av HiØ-NTA

    Theatre Dance and Performance Training Journal (TDPT)

     

    Special issue entitled What is New in Voice Training? To be published in TDPT Vol 10.3 (September 2019)

     

    Call for contributions, ideas, proposals and dialogue with the editor

     

    Guest edited by Konstantinos Thomaidis, University of Exeter (K.Thomaidis@exeter.ac.uk).

     

    Background and context

    This will be the 11th Special Issue of Theatre, Dance and Performance Training (TDPT) following issues on a range of topics including sport, politics, Feldenkrais, writing training, interculturalism and digital training. TDPT is an international journal devoted to all aspects of ‘training’ (broadly defined) within the performing arts. The journal was founded in 2010 and launched its own blog in 2015. Our target readership is both academic and the many varieties of professional performers, makers, choreographers, directors, dramaturgs and composers working in theatre, dance and live art who have an interest in and curiosity for reflecting on their practices and their training. TDPT’s co-editors are Jonathan Pitches (University of Leeds) and Libby Worth (Royal Holloway, University of London).

     

     

    Call Outline: What is New in Voice Training?

    Voice has returned to academic discourse with renewed force. 20th-century philosophical and critical debates may have generated important questions around speech, vocality and listening (particularly through the works of Lacan, Derrida, Merleau-Ponty, Ihde, Barthes and Kristeva), but the first two decades of the 21st century have witnessed an unprecedented proliferation of publications taking voice as their main area of enquiry (see Connor, Cavarero, Dolar, Neumark, among others). In the same period, a similar plurality marked the way voice is practised in performance, particularly in its entanglement with new media, new scenic and everyday architectures as well as new hybrid genres and aesthetics. The emergent field of voice studies situates itself at the juncture of these practical and theoretical advances and advocates for research in and through voice that is markedly praxical, international and interdisciplinary in scope.

     

    In bringing the concerns of this new inter-discipline to bear on performance studies, this issue of Theatre, Dance and Performance Training proposes a timely re-examination of voice in performer training. The literature on voice and the pedagogy of performance is, of course, vast. In the case of singing, it is largely dominated by paradigms appropriate for operatic and musical theatre performance. In the case of speech training, areas that have been systematically explored include the pedagogies developed by an influential generation of mid-twentieth-century, UK- and US-based speech trainers—and, to a lesser extent, the voice practices pertaining to (post)Grotowskian lineages or integrating first-wave somatics into voice work. While drawing impetus from these significant insights, the purpose of this special issue is to lend an attentive ear to emergent or less widely circulated training methodologies and to chart the rapidly shifting landscape of voice training.

     

    In other words, it wishes to ask: What is new in voice training?

     

    The term ‘new’ is not taken here as an exclusively present-orientated delineation; rather, it is intended as a generative provocation. In this light, potential contributors are invited to engage with topics and questions such as:

     


    • New practices: What are the new approaches to voice, speech and singing training currently in the making? How do they depart from or extend current conceptualisations of voicing? Which performance contexts are they designed for? How are they taught, recorded, written about and transmitted?


     

    • New documents: Which practices of voice training have not been systematically documented and disseminated? Which non-Anglophone practices have received less critical attention and how can new translations or archives engage us in dialogue with them? What is the place of the ‘document’ in practice-as-research approaches to voice pedagogy?


     

    • The new voice coach: Which are the new exigencies placed on coaches today? What challenges do they face? Which methodologies have been developed in response? How is voice training conducted beyond the studio, through Skype lessons, MOOCs and other interactive platforms? What is the impact of neoliberal economics on the way voice training is currently conducted?


     

    • New contexts: How is voice training taking into consideration gender, class and ethnic diversity? How is the pedagogy of speech and song responding to neurodiverse trainees? How are interdisciplinary performers, such as speaking dancers or intermedia artists, trained in voice work? How is training originally developed for artistic performance adapted in contemporary oratory, advertising, sport, teaching, community or health work?


     

    • New criticalities: Which emergent critical methodologies can we deploy to critique voice training or to generate new approaches? How can voice training embrace ecocritical or new materialist strategies? What is the place of the expanding corpus of vocal philosophy in the studio?


     

    • New histories, new lineages: What does new archival research reveal about the lineages and historic practices of voice training? How is the history of voice training rewritten? How are premodern forms of voice training revitalised in contemporary performer training?


     

    • Re-newing voice training: How are existing systems, exercises and practices reconfigured in new settings? How can we re-evaluate the foundational premises of voice training through recent discoveries in physiology and advances in critical theory? In what ways are such methods hybridised, repurposed, recycled, rethought?


    To signal your interest and intention to make a contribution to this special issue please contact Konstantinos Thomaidis for an initial exchange of ideas/thoughts or email an abstract or proposal (max 300 words) at k.thomaidis@exeter.ac.uk. Please consider the range of possibilities available within TDPT: Essays and Sources up to 6500 words; photo essays; shorter, more speculative, essais up to 3000 words and postcards (up to 200 words). All contributors could extend their work through links to blog materials (including, for example, film footage or interviews). Questions about purely digital propositions can be sent directly to James McLaughlin at jimmyacademy@gmail.com along with ideas for the blog. Firm proposals across all areas must be received by Konstantinos Thomaidis by 30 January 2018 at the latest.

     

    The issue schedule is as follows:

     

    Autumn 2017: Call for papers published

    30 January 2018: abstracts and proposals sent to Konstantinos Thomaidis

    May 2018: Response from editor and, if successful, invitation to submit contribution

    June to End October 2018: writing/preparation period for writers, artists etc.

    Start November to end January 2019: peer review period

    January 2019 – end May 2019: author revisions post peer review

    End June 2019: All articles into production with Routledge

    July-August 2019: typesetting, proofing, revises, editorial etc.

    September 2019: publication as Issue 10.3.

  • Testpost

    Testpost

    cyber-physical systems - Publisert den 2017-10-11 av CFSforsk

    Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Donec ultrices tincidunt erat vel dictum. Mauris vel felis quis quam maximus feugiat sed sed nunc. Ut mollis turpis vitae ornare sollicitudin. Aliquam erat volutpat. Aliquam erat volutpat. Integer sodales bibendum ipsum, eget egestas mi ornare non. Nullam at erat quis libero posuere viverra bibendum non ante. Praesent sed egestas ex. Vivamus sed aliquet ligula. Interdum et malesuada fames ac ante ipsum primis in faucibus. Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et malesuada fames ac turpis egestas. Suspendisse bibendum suscipit tellus eget interdum.

    Nullam auctor turpis at metus luctus, at interdum quam consequat. Praesent suscipit eleifend risus, pellentesque laoreet est accumsan at. Maecenas sed aliquam erat, sed tempor augue. Duis dolor magna, varius vel diam lobortis, viverra eleifend velit. Ut pellentesque turpis nec ante bibendum volutpat. Morbi fermentum orci id tortor varius vehicula. Aenean non lectus porttitor, semper nisi dapibus, maximus quam. Nam pulvinar nunc ac ante sagittis, et placerat quam cursus. Nunc libero tellus, interdum vitae est quis, mollis convallis lectus. Suspendisse ante sem, gravida ac consectetur sed, mattis id urna. Vivamus ac tellus tincidunt nibh vulputate iaculis id id enim. Sed accumsan tortor elit, non dictum tortor laoreet at. Nullam eros ligula, porta non magna ac, pretium mattis erat.

    Pellentesque eget nisl id sapien tristique fringilla sit amet eget quam. Curabitur arcu nisi, lacinia in porta et, imperdiet in urna. Quisque condimentum mauris mauris, nec scelerisque sem malesuada volutpat. Nam vestibulum lacus tortor. Nam in lacus dignissim, finibus orci in, tempus sapien. In libero lorem, fringilla id pretium vel, tristique eu lorem. Quisque non tincidunt nisi. Nam aliquet lectus ipsum, a fringilla enim laoreet et. Praesent non venenatis sem.

    Nullam vel viverra felis. Aliquam vel feugiat orci. Curabitur dictum ornare ligula, ac eleifend massa vehicula nec. Aliquam faucibus et orci sed vulputate. Ut ultricies euismod tempor. In semper euismod leo, nec ultricies metus vehicula sit amet. Quisque et magna risus. Donec eleifend justo nec tortor fermentum, ac fringilla nunc tincidunt. In imperdiet nisi eu odio vulputate malesuada. Nunc fringilla sapien sit amet lectus mattis lacinia at non metus. Aliquam tincidunt risus purus, a iaculis turpis auctor sit amet. Sed est enim, egestas sit amet lacus vitae, bibendum blandit mauris. Vestibulum rutrum feugiat nulla. Etiam quis tristique massa. Aliquam varius lobortis nulla, at blandit libero aliquet id. Aliquam eu lorem tristique, feugiat purus rutrum, rutrum leo.

  • Plan for samlinger 2018

    Plan for samlinger 2018

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 10. oktober 2017 av kjerstio

    12. og 13. januar: Samling i Göteborg med oppstart av emnene Metode og prosjekt og Litteratur i undervisningen 1

    9. mars: Seminar i Halden for dem som begynner på eller er i ferd med å skrive masteroppgave

    30. og 31. august: Samling i Halden med oppstart av emnene:
    • Fokus på form,
    • Kommunikasjon
    • Interkulturell læring
    • Litteratur i undervisningen II
    • Elevspråksanalyse
    • Språklig variasjon

    Program og mer informasjon om disse samlingene kommer på denne nettsiden etter hvert.

  • Visiting FabLab in Moss

    Visiting FabLab in Moss

    Interaction Design Group - Publisert den 5. oktober 2017 av Susanne Stigberg

    This Tuesday Joakim and I visited Verket FabLab in Moss.  Fab labs provide widespread access to modern means for invention. They began as an outreach project from MIT’s Center for Bits and Atoms (CBA), and became into a collaborative and global network. There are five Fablabs in Norway so far. At Verket we met Hanna, the lab manager. She showed us around the premises with several rooms for making. And we got a lot of inspiration for our own Makerspaces. And we should take a list on their inventory list when stocking our new rapid prototyping space.

    Verket FabLab in Moss

    Verket FabLab in Moss



    Hanna introduced us to the FabAcademy, a online course that provides instruction and supervises investigation of the mechanisms, applications, and implications of digital fabrication. Fab Academy is where many new fab lab managers, gurus and teachers get their training in digital fabrication. The concept is not yet accredited  by the Norwegian Kunnskapsdepartementet. It would be interesting for our students (or ourselves ;)) when  the course is legitimate for ECTS credits.

    Verket FabLab in Moss

    Joakim inspects the light table @Verket FabLab in Moss



     

     

  • OCA ANNOUNCES

    OCA ANNOUNCES

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 3. oktober 2017 av HiØ-NTA



    OCA ANNOUNCES

    An open call for applications to 89plus, an international, multi-platform research project co-founded by Curators Simon Castets and Hans Ulrich Obrist

    Lecture by Simon Castets and Hans Ulrich Obrist
    26 November 2017, 14:00

    Office for Contemporary Art Norway
    Nedre gate 7,
    0551 Oslo

    www.oca.no
    http://www.89plus.com/





    OCA has the pleasure to announce that Curator and Director of Swiss Institute New York Simon Castets, and Curator and Artistic Director of Serpentine Galleries, London, Hans Ulrich Obrist, are calling for practitioners based in Norway – and born in or after 1989– working in the fields of poetry, literature, film, dance, architecture, design, art, science and technology, to submit their candidacy to the long-term, international, multi-platform research project 89plus. The applications should be submitted through the 89plus website by 31 October 2017.

    On the basis of these applications the curators will select a group of cross-disciplinary practitioners to participate in a workshop at OCA on 25 November 2017. All applicants will be considered for inclusion in future 89plus projects, including exhibitions, residencies, publications and panels. The workshop will be followed by a public lecture at OCA on 26 November 2017 at 14:00, in which the curators will discuss the 89plus project in general, as well as the fruits of their research in Norway in particular.

    About 89plus
    89plus is a long-term, international, multi-platform research project co-founded by curators Simon Castets and Hans Ulrich Obrist, investigating the generation of innovators born in or after 1989. Without forecasting artistic trends or predicting future creation, 89plus manifests itself through panels, books, periodicals, exhibitions and residencies, bringing together individuals from a generation whose voices are only starting to be heard, yet which accounts for almost half of the world’s population.
    Marked by several paradigm-shifting events, the year 1989 saw the collapse of the Berlin Wall and the start of the post-Cold War period, and the introduction of the World Wide Web and the beginning of the universal availability of the Internet. Positing a relationship between these world-changing events and creative production at large, 89plus introduces the work of some of this generation’s most inspiring protagonists.

    Click here to submit an application.

    Please contact OCA's Communication Manager Tara Hassel for more information.

  • Mashgal in METEOR 2017

    Mashgal in METEOR 2017

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 3. oktober 2017 av HiØ-NTA

    Mashgal is a place where anything can happen, a place for working, according to different movements a metamorphosis can occur.



    (photo:Nemanja Čađo )

    MA scenography students from NTA are inviting the public at BAS Monday 23rd October 16.00-18.00 into a dialogue with the city from their base at the Bergen Architecture School.

    They have put up a blog where you can follow their work: https://mashgal.wordpress.com/

    In addition they promise we can meet them in the city executing different interventions during the whole month of October .

    With Annike Flo, Anne Cecilie Lie, Liam Alzafari, Nemanja Čađo, Sara Evelyn Brown, Tolga Balcı.


    (http://bit-teatergarasjen.no/program/arrangementer/ma-scenography/)

  • Når kommunikasjonen går til helvete

    Når kommunikasjonen går til helvete

    - Publisert den 2. oktober 2017 av intkomm



    Du vet den følelsen av å stå helt alene på andre siden av jordkloden og føle deg som en liten maur i en stor mengde? Når dagligdagse mål blir som steinblokker på tærne? Nei? Det vet jeg. Min barndoms drøm om å reise til Australia ble en lærerik studie.

    Jeg liker å ha ting i orden, ha kontroll og en organisert hverdag for å finne ro i sjelen. Det betyr ikke at en spontan tur til Sør-Afrika, en hyttetur eller en skikkelig «rølpefest» ikke er noe for meg, men at mine dagligdagse og planlagte gjøremål gjøres i min rekkefølge. Men det var nok noe her jeg skulle lære. Alt skjer av en grunn.

    2 uker før avreise fikk jeg mail fra det australske immigrasjonskontoret om at visumet mitt ikke ville bli godkjent før en helsetest var gjennomført. Det var ikke opplyst noen forklaring om hvorfor disse testene måtte tas, hvor de skulle gjøres og av hvilken lege. Det stod allikevel at det var bare et fåtall leger i verden som utførte disse spesifikke helsetestene. Etter å ha søkt rundt på nettet fant jeg til slutt 2 leger i hele Norge som gjør dette. En i Oslo, og en i Bergen. Siden dette kom midt i sommerferien, den måneden gjerne flest folk ønsker å reise, var det over en måneds ventetid i Oslo, så jeg måtte til Bergen. Helsesjekken og røntgen kostet rundt 5 000,- og så kom jo reisen til Bergen i tillegg.

    Da jeg ankom legekontoret og spurte etter legen fikk jeg beskjed om at legen ikke var en del av helsesystemet deres, hun jobbet alene, så de kunne ikke si annet enn at jeg måtte sette meg ned å vente til denne såkalte legen kom ut i foajeen for å introdusere seg. Men den såkalte legen viste seg å være en hyggelig, snill og dyktig kvinnelig (ikke at det spiller noen rolle) lege som hadde forståelse for den paniske oppførselen min. Etter en nøye gjennomsjekk for lymfekreft, urinprøve, gjennomgang av svarene mine i visumsøknaden, høyde og vekt, var det bare å vente. Jeg måtte reise tilbake til Stavanger for å legge med en øye-sjekk, noe hun i utgangspunktet ikke trodde jeg trengte, men ville ha med allikevel (godt å være på den sikre siden), men så skulle alt være i orden. Slik jeg forstod det skulle hun sende inn all dokumentasjonen med en gang.  Dette skjedde selvsagt ikke – dårlig kommunikasjon, men tilfeldigvis, etter en rar magefølelse, ringte jeg henne noen dager senere. Hun sa hun ikke hadde mottatt synsundersøkelsen, men hun skulle sjekke postkassen sin en gang til. Og der var den, men nå var problemet at skanneren hennes var ute av drift og hun skulle på ferie dagen etter. I mitt lille hysterianfall ba jeg så fint jeg klarte om at hun kunne fikse dette. Hun tok derfor brevet og arbeidet med seg hjem og ringte meg igjen rundt ti-tiden på kvelden samme dag for å si at alt var nå i orden.

    2 dager senere var visum i orden. Trodde jeg. Dessverre var oppholdet mitt bare lovlig for et semester, og jeg skulle være et helt år. Siden mailen om dette kom rett før avreise valgte jeg å bare reise.

    Jeg brukte mine første tre uker i Australia på å komme meg i orden. Finne meg en plass å bo, sette opp en australsk bankkonto, få australsk telefonnummer, bli kjent på campus og kjøpte meg et teppe og en tykk genser, ettersom at vinter faktisk betyr vinter i Australia. Etter fram og tilbake i møter både med universitetet her i Australia og møter på immigrasjonskontoret og grensekontrollen endte jeg opp med å søke nytt visum. I mellomtiden ble jeg kjent med så utrolig mange hyggelige mennesker her nede. Jeg har prøvd både surfing og fjellklatring og været begynner å bli riktig så bra. Og endelig fikk jeg beskjeden jeg hadde lengtet etter: jeg har fått visum til august 2018! Jippi kajei!!



    Jeg har konkludert med meg selv at denne opplevelsen er helt utrolig å ha med seg med tanke på min framtidige karriere innen kommunikasjon. Måten å kommunisere på, hvor viktig det er å være både presis og punktlig, og hvor annerledes folk er fra hverandre, er god lærdom på turen. Jeg har funnet meg en relativt billig, uhygienisk og skitten plass å bo, men etter litt velformulert kommunikasjon mellom meg, mine flotte med-beboere og huseier, har vi klart å komme i orden. Folk forstår nå at ikke alle ønsker å vaske opp etter andre, at dersom du tetter toalettet, dusjen OG vasken så må du kommunisere med noen andre enn deg selv for å få ting i orden. Beliggenheten på huset, min første prioritet med tanke på universitetet og muligheten til å komme seg rundt, er helt perfekt. Huset ligger midt i South-Bank, 10 minutter til South-Bank sentrum og en 15 minutters gange til universitetet (QUT). Jeg har tilgang til både buss, tog og ferge og en park med en splitter ny tillaget strand:



    Og flere basseng:



    Det å kunne sitte langs stranden (ved Brisbane River) eller på bassengkanten i 30 varmegrader, mens du leser pensum eller øver til din neste prøve – gjør alt verdt det.



    Jeg har også lært å kjenne meg selv på en helt annen måte. Selv om det har vært både travle og tunge tider har jeg lært meg å være mer selvstendig og jeg har funnet en helt annen interesse for studiet jeg går på. Kommunikasjon er viktig, spesielt når den går til helvete. Det eneste du kan gjøre er å reise deg opp igjen, og prøve på ny. Jeg har lært at jeg er i stand til mye mer enn jeg hadde trodd.



    Fremtidige studenter: Reis. Uansett hva som hender på reisen eller i prosessen før avreise, så vil du få opplevelser du bare kunne drømt om. Jeg er mange erfaringer rikere og tar med meg nye venner fra hele verden på ferden tilbake til Norge.

     

  • Wanted: Professor of Art and Design Education (in Zurich)

    Wanted: Professor of Art and Design Education (in Zurich)

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 28. september 2017 av HiØ-NTA

    — — Zürcher Hochschule der Künste Zürcher Fachhochschule


    Zurich University of the Arts (ZHdK), with 2800 students, and Zurich University of Teacher Education (PHZH), with over 3500 students, are both part of Zurich University of Applied Sciences (ZFH). Our comprehensive remit covers four main areas: undergraduate and graduate studies, further education, research, and services.



    As part of our efforts to establish doctoral studies in art and design education, and thereby to enhance the quality of teaching and learning in both subjects at lower and upper secondary schools, we are inviting applications for the position of


    Professor of Art and Design Education, with a Focus on Teaching Methods 80-100%


    At ZHdK, teaching methods and skills for art and design are developed within the BA and MA in Art Education. At PHZH, subject didactics plays a major role in the MA in Teaching the Arts, as well as in the university’s primary and lower secondary teacher education programmes. This ensures a close relationship between practical approaches, teaching, and research. The purposes of this professorship, which is unique in Switzerland, are to strengthen research-driven subject didactics in art and design and to integrate this field into the international scientific community. The successful candidate will be expected to consider the various existing discourses and to foster interdisciplinary approaches.


    Duties and Responsibilities:


    The successful candidate will be expected to represent the teaching and learning of art and design at a strategic interface between ZHdK and PHZH. He or she will be required to work closely with teaching and research faculty at both universities. Core responsibilities include establishing a doctoral programe involving ZHdK, PHZH, and the State Academy of Fine Arts Stuttgart. The successful candidate will initiate and supervise research and development projects, examinations, work placements, and doctoral candidates. He or she will also be responsible for cooperations with other degree courses, research institutes, and doctoral programes at ZHdK and PHZH. The successful candidate will be expected to contribute actively to committee work at both universities.


    Requirements:




    • • The successful candidate will

    • hold a PhD degree in the arts and/or the sciences

    • • have a strong pedagogic aptitude and proven teaching experience

    • • demonstrate his or her particular ability to work in the field of art and design didactics

    • provide evidence of research activities in a relevant field, the ability to raise external funding, and publications

    • • possess experience in course and curriculum development

    • • have a thorough knowledge of the Swiss state school system


    As a specialist in art and design teaching, the appointed candidate will stand for a culture of genuine interest and cooperation. He or she will identify existing structures and seek to advance these with a view to overall course and curriculum development. His or her teaching and research profile will attract junior researchers. We welcome applications from candidates willing to embrace the challenges of a position firmly oriented toward the future, eager to nurture artistic and academic talent, and possessing outstanding communication skills.


    For further information, please contact promotion.fachdidaktik@zhdk.ch.


    Please submit your application and supporting documents via the link below. Application deadline: 13 October 2017. Only online applications will be considered for this position.



    For further details about the Department of Cultural Analysis, please visit www.zhdk.ch/en/dkv or www.zhdk.ch. Information about the PHZH could be found at www.phzh.ch.


    — Zürcher Fachhochschule


    — —


    Apply

  • Om en norsk figurteaterutdanning

    Om en norsk figurteaterutdanning

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 28. september 2017 av HiØ-NTA

     

    Mona Wiig disputerte den 16.6. ved UiO. Tittelen på avhandlingen er: Opp som en drage? Utviklingen fra dukketeater til teater med skuespillere og dukker i Tsjekkia og hvordan elementer fra denne kan integreres i en norsk figurteaterutdanning. 

     

    "I avhandlingens siste del drøfter jeg ulike faglige profiler på en skuespillerutdanning i figurteater og hvordan et BA- og Ma-program kan integreres i én eller flere av de tre eksisterende norske skuespillerutdanningene. Med andre ord inngår Akademi for scenekunst i mine drøftinger. Derfor denne informasjonen. 

     

    Nå foreligger avhandlingen i Open Access og lenken er  http://urn.nb.no/URN:NBN:no-61015

     

    Jeg har også informert de to andre scenekunstutdanningene om avhandlingen og lenken som gir tilgang til den.  "

     

  • Foredragsrekke om kvinner, makt og politikk

    Foredragsrekke om kvinner, makt og politikk

    AreaS - Publisert den september 27, 2017 av elinsla

    Mandag 25. september gikk forskergruppene «Politikk, Økonomi og Filosofi» og «Områdestudier–AreaS» sammen om foredragsrekken Kjønnsmakt og politikk på Litteraturhuset i Fredrikstad. To uker etter Stortingsvalget gav medieviter Elin Strand Larsen (HiØ), historiker Elisabeth Lønnå og statsviter Rania Maktabi (HiØ) tre ulike innfallsvinkler til temaene kvinner, makt og politikk.


    Elin Strand Larsen stilte spørsmålet: Hvorfor går langt flere kvinnelige statsråder av som følge av politiske skandaler? Strand Larsen har intervjuet åtte kvinnelige politikere involvert i politiske skandaler i Skandinavia mellom 1978 og 2010, og spurt de om hvordan de opplevde mediedekningen, deres retoriske forsvar og betydningen av kjønn.

     

    Elisabeth Lønnå gav oss et historisk innblikk i kvinners indirekte makt på 1950-tallet. Gjennom sine nettverk og utstrakt lobbyvirksomhet var de med på å fremme kvinners sak i det offentlige rom. Lønnå benyttet samskatten som et eksempel på kvinners indirekte makt.

     

    Rania Maktabi tok oss med til Kuwait og viste oss hvordan og hvorfor mannlige islamister ble motvillige feminister i møte med kvinners tilstedeværelse i parlamentet. Islamistene fremmet kvinnevennlige forslag, især i perioden da fire kvinnelige parlamentarikere ble valgt inn mellom 2009 – 2011.

     

    De tre korte foredragene ble etterfulgt av spørsmål fra salen og vi fikk en spennende diskusjon i plenum. Arrangementet var en del av Forskningsdagene ved Høgskolen i Østfold.

     

     

     

     

  • Kvinner i maktens korridorer

    Kvinner i maktens korridorer

    AreaS - Publisert den september 25, 2017 av elinsla

    Nestleder i AreaS, Elin Strand Larsen, har skrevet en kronikk for Forskning.no om kvinnerekorden på Stortinget etter valget. Den ble publisert 19. september og er blant de mest leste og kommenterte artiklene på Forskning.no. Kronikken ble også trykket i Fredriksstad Blad og Moss Avis den 25. september. Kronikken i fulltekst finner du her.   






    Faksimile: Forskning.no



    «Kvinnerekord på Stortinget» kunne man lese på NRK.no og i andre medier etter forrige ukes Stortingsvalg. For første gang i historien ville andelen kvinner på tinget være over 40 prosent – 41,4 prosent for å være eksakt. Mandatfordelingen viste at 70 av de 169 representantene i det nye Stortinget ville være kvinner.

    Kun 2 av 9 representanter på Østfoldbenken er kvinner – Høyres Ingjerd Schou som tar en ny periode på tinget og nykommeren fra Arbeiderpartiet Elise Bjørnebekk-Waagen.

    En gladnyhet for hele det politiske spekteret. Andelen kvinner på tinget har ikke vært høyere enn – nettopp forrige Stortingsvalg. Et bilde av Miljøpartiets kvinnelige talsperson, Une Aina Bastholm, toppet saken. Hennes parti har fått 100 prosent kvinnerepresentasjon på Stortinget – av den enkle grunn at Bastholm er MDGs eneste representant.

    Norge er langt fra best i klassen


    Kronikk i F-B 25. september



    Fordelingen viser også at et flertall på 25 av Arbeiderpartiets 49 representanter er kvinner, mens regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet har bare 28 kvinner på sin liste med til sammen 73 mandater.

    Spesielt ille er det for Frp hvor man kun finner 8 kvinner blant 28 representanter. Tallet på kvinner i regjeringsposisjon er altså ikke like imponerende som den samlede kvinneandelen på Stortinget.

    Norge er dessuten langt fra best i klassen når vi sammenligner med de andre nordiske landene. Tall fra «Women in national parliaments» viser at både Island (47.6 prosent), Sverige (43.6 prosent) og Finland (42.0 prosent) har flere kvinner i sine parlamenter enn Norge. I en internasjonal sammenheng når Norge bare opp til 11. plass etter Stortingsvalget – rangert under land som Rwanda, Bolivia, Cuba, Nicaragua, Senegal, Mexico og Sør-Afrika.

    Ingen selvfølge at kvinnelige politikere løfter kvinnesaker


    Hvorfor er det å ha en høy kvinnerepresentasjon på Stortinget et mål i seg selv? Dersom tanken er at flere kvinnelige politikere i Stortinget vil bidra til å fremme en mer kvinnevennlig politikk eller løfte likestillingsspørsmål, så vil vi nok bli skuffet.

    Våre erfaringer fra norske redaksjoner viser at flere kvinnelige journalister langt ifra bidrar til en høyere kvinnerepresentasjon i mediene eller til å løfte mykere historier på nyhetsplass. De har heller tilpasset seg det mannsdominerte miljøet i redaksjonen.

    Det er heller ingen selvfølge at kvinnelige politikere på Stortinget ønsker å sette kvinnesaker spesielt på dagsordenen. De kan ha andre og kanskje motstridende politiske interesser som de vil kjempe for gjennom sitt politiske mandat. Flere kvinner på tinget betyr ikke nødvendigvis en endring av politisk kurs – selv ikke med kvinner i topp-posisjoner som statsminister og finansminister.

    Kan ikke stirre oss blinde på kjønn


    Dersom kvinnerepresentasjonen på tinget derimot er viktig for å bedre speile det norske samfunnet, kan vi ikke stirre oss blinde på kjønn. Vel så viktig er blant annet alder og etnisitet. Det er få godt voksne personer på tinget til å representere en stadig aldrende befolkning i Norge. Andelen representanter av en annen etnisitet er også forsvinnende liten på tinget – til tross for at den har økt siden forrige Stortingsvalg.

    Selv om det er flere kvinner i maktens korridorer, er fortsatt korridoren dekorert med bilder på bilder av gamle politikere – hovedsakelig menn – som skuer ned på dem.

    Så før vi jubler over kvinnerekord på Stortinget bør vi ta inn over oss at vi er langt fra best i klassen – verken i Norden eller verden for øvrig – og spørre oss selv hvorfor vi nettopp trenger en høy kvinnerepresentasjon i Norges nasjonalforsamling.



  • Greetings from Atlanta

    Greetings from Atlanta

    Interaction Design Group - Publisert den 29. juni 2015 av Susanne Stigberg

    Being a master student at HIOF is more than just taking courses and passing exams. Our master students learn to investigate and solve problems in a scientific way and are prepared to be researchers. We encourage our master students to submit successful project work to research conferences.

    From our 2014 interaction design class we had so far two out of four projects that got published at a conference. Our master students Nhan, Hai, Hoa and Tai wrote a paper about the ”Interactive Fridge: A Solution for Preventing Domestic Food Waste” and presented their work at the ICOST 2015 in Geneva, Switzerland. ICOST is an international conference on smart homes and health telematics. You can find their paper in the journal on ”Inclusive Smart Cities and e-Health” available from Springer. The second project that got published from last years interaction design class was carried out by Christopher and Natalia. They explored tangible music collaboration and designed a tangible music player inspired by the marble answering machine. They presented were paper at the 2015 International Conference on Collaboration Technologies and Systems in Atlanta, Georgia, USA. You will find their work at IEEE XPLORE soon.

    Here is what Christopher says about his trip to Atlanta:

    Being someone who barely travels abroad, it was a daunting prospect when we were given the opportunity to publish and present a paper in the US. Yet going there, to the 2015 CTS Conference, has been one of the most memorable experiences i've had.

    As stated by the conference organizers,the paper presentation part was the main event, even though it was just a small part of the schedule. Experiencing the locations, the people and the food, both on my own and with the excursions hosted by the conference organizers, are what really made this trip worthwhile.

    Also, with CTS being an international conference, it is a lot of fun to meet people that have come from all over the world, and seeing them present their work. It wasn't too bad presenting our work either, it was actually quite fun (in retrospective)!

    I cannot speak for other conferences (though i assume they also provide great experiences), attending the CTS conference was amazing. It is something that i would highly recommend to anyone given the opportunity. Though if you are traveling to somewhere as far away as the US, definitely check the quality of the airline before going! SAS was great, and you definitely want that for such a long flight!

    I do want to attend CTS again some day. It is the sort of thing you get addicted to!

    Cheers Christopher!

     

  • Playful Laundry: A Gamified Laundry  Booking System

    Playful Laundry: A Gamified Laundry Booking System

    Interaction Design Group - Publisert den 4. mars 2016 av Susanne Stigberg

    We are happy to announce yet another published student paper: "Playful Laundry: A Gamified Laundry  Booking System". An Tran Thien and An Lam, two of our master students in applied computer science wrote a paper about their interaction design project, a gamified laundry booking system. The paper was accepted to SiDeR, the Student Interaction Design Research conference. SIDeR 2016 will take place on the 1st and 2nd of April, 2016 and will be held at Malmö University, Sweden. You can find the paper in the conference proceedings afterwards.

    Here is what they say about their project:

    Presentation Playful LaundryUsing communal laundry rooms , in which all students share a limited number of washing machines is a ubiquitous situation at most dormitories. This poses much troublesome experience for students such as wasting their time since they have to go to the laundry room , check for availability and then wait their turns. Sometimes , some students forget to pick up their clothes and then have them left out by others , which makes their laundry experience uncomfortable. In addition to that , due to the arbitrary routines of doing laundry, the machines are not used with their highest capacity. There are moments when the vast majority of students come and do their laundry at the same time whereas the washing machines are being left unused at other times.

    With those aforementioned problems of an example of "The tragedy of the commons" at student dormitories , we have implemented a system to solve them. The system supports observing the status of washing machines and booking available ones. It also sends notifications to students to remind them of their booking and picking up the clothes. Furthermore , usage statistics are provided to students so that they can choose appropriate times to do the laundry, which, in turn, will leverage the washing machines' capacities. As well as that , we have gamified the application by awarding virtual points to those students who are often punctual for their laundry for the sake of promoting users' engagement and user experience.

    Interested in joining our master program? Read more about the program on our website.

  • Probing Privacy in Practice

    Probing Privacy in Practice

    Interaction Design Group - Publisert den 28. april 2016 av Susanne Stigberg

    This week Joakim and Susanne attended the ACHI conference in Venice. Here we presented our project about running and sharing instant video to social media. You can read more about the project in Norwegian from an article at Elektronikknett.

    For the project we used a mobile phone strapped to the runner in a neoprene sport belt, that was remotely controlled by a sport glove detecting hand gesture for recording and sharing video. This scenario was inspired by the demand of semi-professional and advanced amateur runners  for new technologies supporting recall and close contact with supporters throughout running events. And of course the interest of social media in live video, as seen by popular applications such as Periscope and Facebook Live.

    Susanne presenting at ACHI 2016

    Susanne presenting at ACHI 2016



    Joakim was a session chair at ACHI

    Joakim was a session chair at ACHI




    However our goal was not to test a new prototype, rather to investigate how users participating in running events experience such a technology for instant sharing of video especially in regards to their privacy. To be able to explore privacy we designed a technology probe,that should feel as real as possible for the users. We had to make both design choices regarding technology and social context.

    The Technology Probe: a mobile phone strapped to the body & adapted sport gloves detecting hand gestures.



    We used available technology such as:

    - Mobile phones with functionality for instant video sharing to social media
    - Lilypad, an Arduino micro controller to develop the gesture sport glove
    - A bluetooth module enabled communication between phone and glove.

    For the social context we made the following design choices:
    - Placement of the phone should support wearability
    - Hidden technology increased social acceptance
    - Red lights on the glove provide easy accessible feedback
    - Hand gestures for meaningful interactions.

    We deployed our probe at two running events one in Strömstad, Sweden and one in Wolfen, Germany. You can read more about our work and our findings in the article Probing Privacy in Pratice available from ThinkMind Digital Library. 

  • Hvordan lage video? Våre beste tips

    Hvordan lage video? Våre beste tips

    - Publisert den 25. september 2017 av intkomm

    Fra venstre: Marte Bøhn Kristiansen, Linn Kværner, Alexandra Peltre, Maren Sofie Schmidt Christensen, Marthe Marie Stenrød.



    Da vi kom tilbake for siste studieår ved BIK på Høgskolen i Østfold, ble vi introdusert for faget ”Demokrati og kommunikasjon”. Arbeidskravet i faget var en gruppeoppgave hvor vi skulle analysere en valgfri samfunnsdebatt.

    Dette var høsten da den omstridte ”Fraværsregelen” ble iverksatt i norske videregående skoler – noe som engasjerte svært mange, og førte til stor debatt over hele landet. Dermed var ikke valget så vanskelig da vi skulle finne en samfunnsdebatt å analysere. Vi skulle oppsummere de viktigste aspektene av den valgte samfunnsdebatten i form av en 15 minutters presentasjon for klassen. Etter litt tenking kom vi fram til at vi ville lage en film, istedenfor en presentasjon, noe vi fikk godkjent.

    Vi hadde ingen erfaring, og liten tid – men tok utfordringen på strak arm.

    For å gjøre filmen mer kreativ, bestemte vi oss for å lage den som en nyhetssending, istedenfor å bare filme den som en vanlig presentasjon. Vi spilte roller som for eksempel nyhetsankere og eksperter. Vi fikk også tak i to elever fra videregående, så vi slapp å spille disse rollene selv. Resultatet ble en 15 min lang video som medførte gode tilbakemeldinger.

    Her er våre beste tips til hvordan man kan lage en video på kort tid, uten særlig erfaring:

    Idémyldring:

    For å holde på mottakers oppmerksomhet burde man ha en rød tråd som går gjennom hele filmen. Den røde tråden må samsvare med det valgte temaet.

    Her er det derfor viktig å blant annet tenke på: Hva vil vi få frem, hva er vår røde tråd, skal vi spille roller, hvordan er dette relevant for det valgte temaet og kan vi formidle dette på en god og morsom måte?

    Konsept

    Et godt konsept er viktig fordi det kan gjøre videoen mer spennende. Vi valgte for eksempel å lage en nyhetssending hvor vi introduserte de forskjellige aktørene i form av rollespill.

    Planlegging

    Legg en plan for hvordan alt skal gjennomføres. Her er det viktig å definere roller og sette av god tid til research. God research vil også bidra til å gjøre manusskrivingen enklere og ikke minst mer effektiv.

    HUSK! En video krever alltid mer tid enn man tror, og dersom man planlegger godt slipper man å kaste bort masse dyrebar tid.

    Manus og scenebeskrivelser

    Dette gir god oversikt så man ikke glemmer noe, og man kan lettere tenke seg til hvor lang tid man kan bruke på hvert enkelt element. Et godt tips er å legge hele handlingen inn i en powerpoint-presentasjon med bulletpoints, slik at man får en bedre oversikt av hvilken ”scene” dere er i, hva man skal si, og hvilken ”scene” som kommer etterpå.

    Utstyr

    Man kommer langt uten fancy utstyr. Et mobilkamera og iMovie holder i massevis. God lyd og lys er en selvfølge for at filmen skal bli bra, så tenk nøye gjennom hvor og når på dagen dere velger å filme. Ta gjerne noen test-klipp for å sjekke om lyden og lyset er godt nok.

    Bruk dine ressurser

    Kjenner du noen som er flinkere på dette området? Spør om hjelp! Men dersom du ikke har noen filmgenier i vennekretsen kommer alltid YouTube til å være din bestevenn.

    Våre viktigste tips:

     

    1. Kreativitet er din venn! Ikke vær redd for å la kreativiteten blomstre.


     

    1. Begynn tidlig! Når det gjelder å lage en film kan man aldri begynne for tidlig med innsamling av informasjon, idemyldring, planlegging osv.


     

    1. Alle burde være representerte foran kameraet! Dette er en gruppeoppgave så du kan ikke forvente at du slipper unna med å være kameramann.


     

    1. Øvelse gjør mester! Du kan aldri øve for mye, og om du ikke er komfortabel foran kameraet er det bare å øve for harde livet.


     

    1. Følg den røde tråden dere har valgt. En rød tråd vil gjøre det mer spennende for både dere og mottakerne.


     

    Sist, men ikke minst: husk å ha det gøy og vær stolte av det dere produserer!

     

  • Kommentar om Erna Solberg til Radio France International

    Kommentar om Erna Solberg til Radio France International

    DIXIT TACITUS - Publisert den 17. september 2017 av fro

    17. september 2017 hadde den fransktalende radiokanalen Radio France International et innlegg som tok opp utfallet av årets stortingsvalg og mer spesifikt Erna Solberg som person, politisk leder og statsminister. Jeg deltok i denne sendingen sammen med den Paris-baserte frilansjournalisten og gode kollega Vibeke Knopp Rachline. Sendingen ble dessverre for kort etter vår mening. En viktig dimensjon som forsvant underveis er Høyres dilemma med håndteringen av FrP.

    På den ene siden har Erna Solberg spilt en rolle i å integrere ytterligere FrP i dagens norsk politikk ved å gjøre partiet til et fungerende regjeringsparti. På denne måten ble FrP definitivt normalisert i norsk politikk. For bare fem år siden kunne en regjering med FrP virke utenkelig. I dag er det derimot tanken om at en høyrekoalisjon kunne settes på bena uten FrP som har blitt lite realistisk.

    På den andre siden kan det virke som Høyre har hatt problem med å balansere FrPs tyngde i regjeringskoalisjon. Kritiske stemmer vil hevde at Høyre har blitt farget av FrPs diskurs på områder hvor avstanden mellom de to partiene tidligere var krystallklar. Det er dessuten ikke bare Høyre som har blitt påvirket av FrPs retorikk. Den sistnevnte virker på godt og ondt å ha fått fotfeste i hele den norske høyresiden.

    Dette minner til en viss grad om begrepet "lepenisering" som ble brukt i Frankrike på 1990- og 2000-tallet for å beskrive hvordan flere av Nasjonal Fronts tradisjonelle og nye fanesaker ble tatt opp i og integrert av andre partier, både på venstre- og høyresiden.

    Innlegget kan hentes her.

  • NordART Study Day: ‘Music and Ethics with Dr. Nanette Nielsen’, featuring KUST candidates

    NordART Study Day: ‘Music and Ethics with Dr. Nanette Nielsen’, featuring KUST candidates

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 15. september 2017 av HiØ-NTA


    10:00 – 13:00 on 21 September 2017, in the Auditorium, Norwegian Academy of Music, Oslo


    The Norwegian Academy of Music and the Arne Nordheim Centre for Artistic Research invite colleagues from both inside and outside the Academy to attend this Study Day, which will explore aspects of ethics both from a theoretical standpoint, and from within KUST projects that are currently under development.


    Nanette Nielsen works on music and philosophy, especially ethics and aesthetics in twentieth-century music, and on opera and music criticism in the Weimar republic. Other interests include film music, popular music, melodrama, and music in Scandinavia. Nanette Nielsen's publications include the article 'Ernst Krenek's "problem of freedom" in Jonny spielt auf' (Twentieth-Century Music, 2013), the co-authored book Music and Ethics (with Marcel Cobussen, 2012), and a co-edited special Opera Quarterly issue on ‘Opera and Philosophy’ (with Tomas McAuley, 2014). Forthcoming publications include the Oxford Handbook of Western Music and Philosophy (under contract), co-edited with Jerrold Levinson and Tomas McAuley.


    Her monograph Paul Bekker’s Musical Ethics will emerge with Routledge in October.


    We are particularly glad to invite our institutional colleagues from other arts institutes in Norway, and those associated with the Norwegian Artistic Research Programme.


    The Study Day plan is as follows:


    10:00-10:05 Darla Crispin opens the Seminar


    10:05-11:00 Nanette Nielsen speaks on ‘Music and Ethics’


    11:00-12:00 Christian Kjos presents his project: ‘Releasing the Loudie’ https://nmh.no/forskning/prosjekter#!count=&start=&subject=&person=Kjos,+Christian&center=&type=&project=&search=


    30 minutes presentation, 15-20 minutes response from Dr. Nielsen and 15 minutes questions from the audience


    12:00-13:00 Erik Dæhlin presents his project: ‘Shared Space – towards a relational, procedural and intermedial compositional practice’ https://nmh.no/en/research/projects/shared-space


    30 minutes presentation, 15-20 minutes response from Dr. Nielsen and 15 minutes questions from the audience


    13:00 Closing words and Lunch


    Admission is free of charge, but to enable us to properly cater the lunch, please notify us of your intention to attend by 19th September 2017.


    We look forward to seeing you at NMH!


    Darla Crispin


    Viserektor for forskning- og kunstnerisk utviklingsarbeid


    Direktør for Arne Nordheim-senteret (NordART)


    Norges musikkhøgskole

  • Ola & Henrik Make America Great Again

    Ola & Henrik Make America Great Again

    - Publisert den 4. september 2017 av intkomm

     

    glade gutter på utveksling fra Østfold til Montrey

    Majestetiske på tur



    Første uke i USA

    Vår første uke i USA gikk fort. Det er mye en skal lære, steder en skal se, og folk man skal møte. At to karer som oss i det hele tatt klarte å reise 9000 km vestover uten særlig mange problemer, er utrolig. Problemer skulle det bli, men alt skulle bli verdt det. Å se Golden Gate stige ut av tåken på vei inn til byen, eller å møte våre samboere på skolen - det var mange nye inntrykk vi skulle få.

    Turistlivet.

    Lørdag 12 august møttes vi på Gardemoen. Begge klare, svært spente, og med bagasje tung nok til å gi ryggprolaps. Både meg og Ola hadde prøvd å jobbe i sommerferien, for å skrape sammen nok penger så vi kunne kose oss litt mens vi studerte i Monterey Bay. Et år skal vi være i USA, så penger blir det sårt behov for. Mens vi ventet på flyet satt vi med en del spekulasjoner om hva som lå foran oss.Da vi endelig skulle begynne å gå på det enorme Norwegian-flyet, var spenningen og stillheten der. Spørsmål vi hadde stilt oss selv var: blir det nok beinplass?, hvordan er maten?, får vi noen bra filmer på denne 12 timer lange flyturen? Og det verste. Hva gjør vi om grensevakten ikke slipper oss inn i USA? Vel, flyet var flott. Nye filmer, grei mat og søte vertinner. Ola klagde ikke på beinplassen, men jeg må si meg uenig i den, da han bare er 182cm, mens jeg er 198cm.

    Etter 12 timer landet vi på Oakland flyplass, hvor vi derifra tok en taxi til San Francisco. Vårt første problem på reisen inntraff da vi fant ut at jeg hadde sett feil på dato da jeg bestilte hotell. Der tiden på Norwegian sa at vi lander i USA 17:00, gjaldt datoen for Norge. Vi hadde da landet med ikke noe sted å sove. Vi begynte å gå rundt og høre med hoteller om de hadde noe ledig. Alle sa nei, da det var en svær musikkfestival i byen, så alle rom var opptatt. På dette punktet var vi begge svært trøtte etter 21 timer uten søvn. Til slutt fant vi et hotell tatt rett ut av Stephen Kings The shining. Paret som drev hotellet virket hyggelige, men selve bygget var gammelt og stygt. Heldigvis var senga god, og Jack Nicholson dukket aldri opp.

    Dagen etter dro vi til vårt opprinnelige hotell for å sjekke inn. Vi ble fortalt at rommet ikke var klart før om 4 timer, så vi stakk ut for å se på byen. Noe av det første en merker ved USA er de enorme bygningene. Barkoden i Oslo kan ikke konkurrere med skyskraperne i San Francisco. Man føler seg rett og slett liten. Vi gikk en god stund, til vi fant veien til Fisherman´s Wharf:

    bilde fra usa

    Dette er en populær brygge med restauranter, ferger og butikker. Vi oppdaget at mens vi, to nordmenn, satt i kortbukse og t-skjorte, satt amerikanere med parkasjakke og stirret på oss.

    studenter på restaurant i usa

    Handsome Norwegian, uten parkas



    Noe vi også fikk kjenne på var solen. Solen i USA er mye sterkere enn i lille Norge. Godt brent ble vi begge. Etter en lang dag ute, returnerte vi til hotellet. Etter bare 2 netter, hadde vi begge merket at amerikanere er langt mere åpne og vennlige mot hverandre og turister enn nordmenn. De smiler mere, snakker mere og er langt mere høylytte en vi er.  Det er nesten vanskelig å ikke like dem.

    Dagen etter var det på tide å erobre Golden Gate. Vi leide sykler og begynte en 6 timer lang tur.

    studenter på sykkeltur på utveksling i usa

    Nydelige turister på sykkeltur



    Mens vi syklet på stranda fikk vi se broen. Det er vanskelig å beskrive hvor stor Golden Gate er. Skyene dekket til toppen og tåken kom svevende under. Det så nesten ut som noe tatt ut av Ringenes Herre.

    golden gate bridge på opplevelsestur utveksling

    Golden Gate, før sykkelturen over



    Da vi kom fram til broen hadde vinden tatt seg opp. Vi var bra varme så været var velkomment. Sammen med 150 andre turister, syklende eller gående, skulle vi krysse broen. Med sterk høydeskrekk fikk jeg strukket meg over kanten for å titte ned mot havet. Ola eier ikke frykt og kunne likeså godt balansert på rekkverket. Da vi kom over på den andre siden, stoppet vi for å ta noen bilder, før vi satte farten mot Sancelito.

    norske utvekslingsstudenter foran golden gate bridge

    Golden Gate, etter sykkelturen over



    Maken til rikmannssted skal man lete lenge etter. Sancelito fikk Holmenkollåsen til å se ut som Detroit. Vi tok en ferge tilbake til byen, hvor vi med 5 minutters klaring klarte å levere tilbake syklene våre før leietageren stengte. Maten vi spiste den kvelden, var som sendt fra gudene.

    utvekslingsstudent på restaurant i usa

    En viking etter seks timer på sykkelsetet



    CSUMB.

    Dagen etter begynte selve turen, ned til Monterey Bay. 5 timer satt vi inne i en liten buss, før vi kom fram til hotellet vi skulle bo på.

    busstur til monterey i usa

    Lang busstur med lite beinplass



    Etter en lang tur var vi slitne, og gikk for å spise. Etter 3 dager hadde vi funnet ut at amerikanere har enorme porsjoner. Langt større enn vi er vant til i Norge.

    utvekslingsstudent med kongle i usa

    Everything is bigger in the U.S.



    Vi sov godt, og dagen etter var det tid for å flytte inn. Det vi først la merke til, er at campus er digert. Det minner mere om en liten landsby enn noe annet. Små butikker, svære bygg, og blokker hvor studenter bor. Monterey er en liten by, men det ser ut til at vi har mye å se frem til. Bare i køen til registering, ble vi kjent med nye folk. Alle fra USA, og samme nervøse utrykk som oss. Vi fikk se hvor vi skulle bo, og hvordan livet på campus er. Jeg fikk møte noen av de jeg skal bo med her nede, og det samme fikk Ola. Det ser ut til at vi er heldige med de vi bor med. De fleste internasjonale blir satt sammen, men siden byggene er så tett på hverandre, møter vi folk fra hele verden, hver dag.

    Skolen holder sin egen fadderperiode, med fokus på oss internasjonale. Fra filmkveld, til sportsturneringer - det er mye å gjøre, og mange nye å møte. Både meg og Ola flirer hver gang vi ser amerikanere i parkas eller boblejakke. Da det ikke alltid er varmt her, holder temperaturen seg på rundt 15 til 16 grader uten sol. Men når solen kommer frem er man glad det blåser litt. Det kan bli svært varmt på ettermiddagen, og sola steker nordmenn som oss.

    Jeg velger å avslutte med å anbefale framtidige studenter til å tenke på hvor de vil bo. Campus har 3 steder man kan bo. North Quad (Oss) Promentory (der de rike bor) og East Campus. Ulik North og Promentory, ligger East Camp 10 min unna med buss. Det er billig å bo der, men man opplever ikke campuslivet eller befolkningen her i USA. Amerikanere er høylytte, brautende, men svært innbydende. De elsker å spørre hvor du er fra, og hvordan å prate norsk. Få dere amerikanske venner.

     

  • Hjelp, det er skolestart!

    Hjelp, det er skolestart!

    - Publisert den 12. september 2017 av intkomm

    hjelp det er skolestart

    Nye og gamle studenter ved Høgskolen i Østfold, ved fadderuke og skolestart. Fra toppen: Marte Hembre, Marte Askeland, Kamilla Solbrekke, Marte Pedersen, Magdalena Rzeznik og Iselin Dahl.



    Tiden av året har kommet der hvor fri og sove lenge byttes ut med bøker og vekkeklokker. Der hvor spørsmålet om hva man skal finne på i fritiden byttes ut med spørsmålet om når man skal få fritid.  Der hvor man må spenne seg fast og forberede seg på et nytt skoleår med krevende oppgaver og pågangsmot. Denne overgangen kan være etterlengtet for noen, men også komme som et sjokk for andre.  Heldigvis, for å lette litt på dette sjokket, er oppstarten av skoleåret fylt av morsomme aktiviteter og spennende nye mennesker.  For å gi dere en liten innsikt i hvordan det er å være student de første ukene på Høgskolen i Østfold, så heng med videre!

    Hånd i hånd med skolestart er den beryktede fadderuken. Et opplegg satt opp til å gi nye studenter en trygg og morsom start på skoleåret hvor det er mulighet til å bli bedre kjent med studiestedet samt knytte bånd med nye mennesker, noe som er essensielt for, ikke bare en god start på studiet, men opplevelsen av skolen videre. Selv var jeg fadder nå ved skolestart, mest på grunn av min erfaring med å være fadderbarn og hvor mye jeg satte pris på fadderne mine da jeg selv startet på nytt studium i en ny by.

    For å få en litt bedre innsikt i hvordan det er å være ny student på Høgskolen i Østfold har jeg snakket med Marte Pedersen (26), Ida-Marie Moxness (20) og Marte Hembre (20), som alle er nye studenter ved HIØ, hvor alle går forskjellige studier.

    Når det kom til forventninger ved oppstart var de ikke så store, både på grunn av tidligere erfaringer som ikke hadde vært så positive, samt at å studere ved høgskole var noe nytt og ukjent, ifølge Marte P. og Ida. Marte Hembre forteller også at hun var nervøs med tanke på at hun flyttet helt alene til en ny by hvor hun ikke kjente noen og startet på en helt ny skole.  Alle tre ble veldig positivt overrasket både over hvor imøtekommende og hyggelige både lærere og elever var. Ida legger også til at det er veldig god undervisning på HiØ da lærerne har mer kompetanse innenfor det faget de underviser samt mer erfaring i yrket, enn en eventuelt videregående-lærer som har et bredere kunnskapsnivå.

    Jentene hadde ikke så store forventninger til fadderuken, da de ikke visste helt hva de skulle forvente. Men opplevelsen av fadderuken ble veldig positiv for alle tre. De var svært fornøyde med opplegget og informasjonen de fikk, allerede noen dager før, i form av tekstmelding fra fadderne. De var også fornøyde med hvor inkluderende fadderne var og hvor tilstede de var begge ukene.

    -Ikke minst synes jeg at de tre fadderne jeg hadde var helt supre på å gi informasjon, inkludere og skape en trygghet mange trenger når de skal starte på et studium, sier Marte Pedersen.

    Alt i alt så er alle tre veldig fornøyde med oppstart av skole og fadderuken, og ser frem til videre studier ved HIØ.

    Kamilla Solbrekke

     

  • NordMedia-paper om gravende journalistikk

    NordMedia-paper om gravende journalistikk

    AreaS - Publisert den august 23, 2017 av elinsla

    NordMedia-mottakelse på Tampere Rådhus



    AreaS-medlem, Elin Strand Larsen, deltok på NordMedia-konferanse i Tampere, Finland 17-19. august med paperet: "A Justification and Celebration of Investigative Journalism. An analysis of four political scandals nominated to SKUP between 2010 and 2014".

    Her er en kort introduksjon til paperet:

    Each year the investigative journalism association in Norway – SKUP – hands out a SKUP award and several SKUP diplomas to news stories for excellence in investigative reporting. To nominate a story for the Norwegian SKUP award, the responsible journalists have to write a methods report describing how they worked, problems they encountered and the consequences of the story.

    The methods reports can be seen as both a justification and an argument for why exactly that specific news story deserves to win an award for best investigative report. The methods reports also serve as examples of what the journalists themselves think of as “best practice” when it comes to investigative journalism. Last, but not least, the nominations lead up to an award ceremony and a celebration of so-called “muckraker” journalism in Norway.

    In this paper, I will use qualitative textual analysis to analyze a selection of methods reports concerning political scandals in Norway between 2010 and 2014. What is considered a political scandal in this context is based on an earlier register of political scandals in the Nordic countries (Allern, Kantola, Pollack, & Blach-Ørsten, 2012; Allern & Pollack, 2016). By comparing the methods reports and the scandal register, I found four cases both considered political scandals and nominated to SKUP – The Embassy Case 2010, The Gift Case 2010, The Self-Defense Case 2012 and The Vimpelcom Case 2014. Analyzing the four methods reports, I have chosen to focus on three of the aspects the SKUP jury takes into account when evaluating the quality of investigative journalism – resistance, ethics and consequences.

    In the discussion and conclusion, you will find a table summing up my analysis of the four methods reports. The table gives an overview of the mediums nominating their investigative stories to SKUP, what kind of scandals are nominated, the discussion of resistance, ethics and consequences in the methods report, as well as the awards received.

    Link til tabellen:

    A justification and celebration of investigative journalism

  • En kritisk analyse av Trumps Amerika

    En kritisk analyse av Trumps Amerika

    AreaS - Publisert den september 6, 2017 av fro

    AreaS-medlem Robert Lewis Mikkelsen skrev nylig en analyse av Donald Trump for Cappelen Damn: President Trump: Riding the Tiger.

    Analysen tar for seg et meget enkelt og grunnleggende spørsmål: hvordan kunne verdens største supermakt og et av verdens eldste og stabile demokrati ende opp med å produsere en administrasjon som i best fall ligner på et reality TV-show? Robert gir et tilbakeblikk på presidentvalget-2016, utforsker de bakenliggende årsakene som skapte Trump som politisk fenomen og valgmaskin og skisserer noen politiske linjer for en fremtid som mer enn noensinne preges av usikkerhet.

    Artikkelen er primært rettet mot lærere og studenter i engelsk og kan hentes her i PDF-versjon.

  • Greetings from MobileHCI in Vienna

    Greetings from MobileHCI in Vienna

    Interaction Design Group - Publisert den 7. september 2017 av Susanne Stigberg

    This week I visited MobileHCI in Vienna. Its the 19th International Conference on Human-Computer Interaction with Mobile Devices and Services under the umbrella of the ACM Special Interest Group on Computer-Human Interaction (SIGCHI).

    Simplifying the Making of Probes, Prototypes and Toolkits in Mobile Interaction Research using Tasker



    I presented my work on Simplifying the Making of Probes, Prototypes and Toolkits in Mobile Interaction Research using Tasker. This paper presents a technique to support the making of mobile interaction interfaces for controlling the smartphone. We often use smartphones while moving, resulting in non-optimal or even unsafe interactions. Better mobile interactions need to be created with locomotion in mind and experienced in practice. But making and testing new interaction interfaces is time-consuming. It often involves the making of an input device; establishing a connection between device and smartphone; and implementing an application on the phone for testing interactions with the input device. This paper reports from three ongoing projects on how a commercial available automation tool called Tasker can be used for coupling phone functionalities to new input devices, eliminating the need for implementing a complete phone application, and enabling flexible, reusable, and easy making of interaction interfaces for smartphones.

    My favorites from MobileHCI2017

    My favorites from MobileHCI2017



    MobileHCI is a rather small community and I was happy to meet some familiar faces. At the same time  I got some really nice ideas for future projects.  EMS, electrical muscle stimulation seems to be the next big think. There was a demo on FootStriker - An assistance system for real-time running style correction using EMS by Wiehr et al. It seems to do its job, I just wonder if their proposed optimal running style really is optimal for everyone? I have friends that got injured of too much forefoot running. Tim Duente presented Zap++: A 20-Channel Electrical Muscle Stimulation System for Fine-Grained Wearable Force Feedback and showed how he could control his hand through muscle stimulation, a bit spooky if you ask me. My best price for effort in making goes to Michael Ortega for his EXHI-bit: a Mechanical Structure for Prototyping EXpandable Handheld Interfaces. Really cool to listen to him explain how their design process developed and how they iterated their prototype. I wish there was more of these types of papers. And one big applause for the organizers. Both keynote speakers were women. There are lots of competent women out there, if anyone doubted. Tomorrow I will travel back to Halden with lots of new ideas and plans for the time after my PHD, if there will such a time?

  • Halden er mer enn Allsang på grensen

    Halden er mer enn Allsang på grensen

    - Publisert den 28. august 2017 av intkomm



    Man kan gjøre mer i Halden enn å dra på festningen for å synge. Man kan for eksempel gå på Halden Mikrobryggeri Den Gyldne Høne, som åpnet sine dører for første gang i 2012. Dette er et sted hvor både unge og gamle samles. Kjellerlokalet som ble bygd rundt 1660 og ble brukt til mange forskjellige formål gjennom årene. På den andre siden av mikroen er et av Norges eldste fengsler.  Der satt Sofie Johannesdotter, hun var den siste kvinnen som ble henrettet i Norge.

    På mikrobryggeriet brygger vi vårt eget øl. Det brygges noe for en hver smak, enten det er en IPA eller en lys og lett ale. Vi brygger også cider og har et utvalg av sprudlende vin og øl på flaske. Bartenderne er kunnskapsrike og hjelpsomme – du trenger absolutt ikke være ekspert for å ta deg en tur innom.

    Hver onsdag holdes det quiz i regi av brødrene Stensrød. Det er god stemning, morsomme temaer og godt drikke. Premiene er supre og består av nydelig bakverk fra vår faste samarbeidspartner, Brød og Vann, som ligger på torget.

    Mikrobryggeriet har en del arrangementer i løpet av året. Alt fra konserter til stand-up og vår faste øl-smaking. På øl-smakingen får man brukt smaksløkene og testet alt fra lyst og lett til noe som kan smake bittert og fruktig.

    Halden Mikrobryggeri har en avslappende atmosfære og godt brygg, her kan du oppleve både øl og historie. Det er også det eneste bryggeriet i byen. Hvis du har lyst til å ha en bra Halden-opplevelse som student må du komme til Halden Mikrobryggeri!

  • Derfor er jeg med i studentrådet

    Derfor er jeg med i studentrådet

    - Publisert den 21. august 2017 av intkomm

    Her er Sigrid, i sin offisielle skjorte:)



    For mange er det å begynne på et studium på en høgskole en stor utfordring. Det er mange inntrykk å ta innover seg. Kanskje må du venne deg til nye rutiner, nye studieteknikker, nye mennesker, rett og slett en ny hverdag. Men når alt dette begynner å falle litt på plass, har du kanskje rom for å utforske og prøve andre ting. Jeg heter Sigrid og er en veldig sosial og kontaktsøkende person som liker å være med på det som skjer, så hva var vel ikke bedre enn å melde seg inn i studentrådet?

    Det å engasjere seg og få være med på å fremme andre studenters synspunkter for en bedre skolehverdag syntes jeg hørtes både interessant og spennende ut. Nå er jeg studentrådsleder for Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag på HiØ og trives veldig godt med det. Ikke bare får jeg ytre mine meninger og være med på å ta beslutninger om hva som skal skje, men jeg får også være en del av en gjeng med helt fantastiske folk. Det er ikke alle som ser og forstår hvor viktige de forskjellige studentorganene i studentdemokratiet er, og det gjorde ikke jeg heller – før jeg var en del av det. Nå ser jeg hvor mye jobb som legges i det, og hvor mye man faktisk får gjort. Mange vil kanskje tro at det bare er slit og mye å holde styr på, og det er ikke bare tull, men du sitter igjen med så mange nyttige erfaringer du kan få bruk for senere i livet og ikke minst et mye større nettverk. Det sosiale er heller ikke å klage på. Jeg følte jeg ble tatt inn i varmen fra dag én. Alle i studentparlamentet og de forskjellige studentrådene er alle veldig hyggelige og hjelpsomme. Vi møtes titt og ofte, både når vi samarbeider om oppgaver og arrangementer, eller når vi bare vil være sosiale sammen. Vi hadde en vellykket kick-off i begynnelsen av året og hittil har vi hatt flere vaffeldager der vi står på stand for vise oss frem og bli bedre kjent med medstudentene våre. Bowlingkveld har vi også hatt. Ellers har vi også parlamentskontoret, der du som oftest finner oss. Dit er alle studenter velkommen, om de lurer på noe eller bare vil sitte og ta en kopp kaffe og prate med oss. Det er dere vi er her for!

    Så, om du leter etter en spennende, og litt krevende oppgave i tillegg til studiene kan dette kanskje være noe også for deg?

    Sigrid Synnøve Øberg

  • Så hjälpte BIK mig att byta karriär

    Så hjälpte BIK mig att byta karriär

    - Publisert den 14. august 2017 av intkomm

    Fredrik

    Jag vet inte helt vart jag ska börja, så jag börjar i slutet.

    Mitt namn är Fredrik, jag jobbar som inbound marketing consultant på Techweb i Sarpsborg och älskar verkligen mitt jobb. Jag jobbar tillsammans med ett härligt gäng genuina människor och vi delar alla en vision om hur dagens marknadsföring ska se ut. Nu kanske ni undrar hur jag hamnade här så jag ska försöka att förklara det bäst jag kan.

    För fem år sen jobbade jag i filmbranschen, precis som jag hade gjort i 10 år, om än inom olika delar av branschen. Denna karriärresan hade mynnat ut i att jag jobbade som filmdistributör och hur villig jag än var att anpassa mig efter marknadens snabba förändringar så blev omsättningen lägre och lägre. Till slut insåg jag att det var dags att byta karriär. Jag hade ändå uppnått det jag ville i filmbranschen så det var inte med någon klump i bröstet jag la den delen av mitt liv bakom mig.

    Läs mer: Besök min LinkedIn-profil

    Jag insåg att jag behövde en akademisk utbildning för att komma vidare, även om det var lite läskigt att börja plugga igen. Jag kom in på mitt första val som var Bachelor i internasjonal kommunikasjon (BIK) och jag kommer så väl ihåg första dagen i skolan. Jag var relativt nervös, men efter cirka 10 minuter träffade jag en tjej i min klass som hette Kamilla. Vi hann knappt introducera oss själva innan hon började flaxa vilt med händerna i luften då en geting fått upp ögonen för henne. Kamillas frenetiska handrörelser lyckades inte bara vifta bort getingen, utan även min nervositet. Kamilla var en av många som jag blev god vän med då min klass blev som en andra familj. Jag trivdes som bara fy.

    Jag fick bra resultat i skolan och många ämnen innehöll områden jag redan jobbat inom och förstärkte min kompetens. Sen kom praktikperioden. Jag hade aldrig jobbat i Norge förut och visste inte riktigt hur norskt näringsliv såg ut. Jag hade turen att hamna i en av Norges bästa management consulting firmor. Ja, det är kanske något subjektivt av mig att använda ordet bästa, men de var verkligen helt fantastiska och hade ett brett spektrum av kompetensområden. Det var dock lite av en kulturchock för mig. Eftersom jag tidigare bara jobbat i formella miljöer kom den betydligt lägre graden av formalitet än vad jag var van med som en överraskning. Slipsar och kostymer hade bytts ut med vardagliga kläder. Detta var något av det mest lärorika jag varit borta i eftersom det gav mig ett nytt perspektiv på hur en arbetsmiljö kan se ut. De tre månaderna jag var i praktik kommer jag sent att glömma för jag tror inte att jag hade hittat jobb i Norge om det inte hade varit för den upplevelsen.

    De tre åren jag spenderade på att studera var tre av de bästa åren av mitt liv och jag är så glad att jag gjorde det valet. Jag fick jobb på Techweb samma vecka som jag tog examen och även om de tre åren på BIK var underbara, så har jag det, om möjligt, ännu bättre nu. Min arbetsvardag är väldigt varierad och jag jobbar med allt ifrån strategiutveckling till att ibland skriva lite lättsammare blogginlägg såsom detta. Jag ser fram emot att sätta mig i bilen och åka till jobbet varje morgon och hur trött jag än är på helgerna efter en vecka av hårt arbete så kan jag med handen på hjärtat säga att jag är precis där jag vill vara i mitt liv idag.

    Tack BIK! 🙂

  • Kronikk i Libération: Macron og den skandinaviske modellen

    Kronikk i Libération: Macron og den skandinaviske modellen

    DIXIT TACITUS - Publisert den 7. august 2017 av fro

    2. august skrev Vibeke Knopp Rachline og jeg en kronikk i den franske dagsavisen Libération om hvorvidt Macrons økonomiske politikk er inspirert av den såkalte "skandinaviske modell." Artikkelen gir en historisk oversikt over denne modellen, eller for å være mer presis over den "svenske modellen," før man ramser opp likheter og ulikheter mellom Macrons program og en nordisk versjon av en kompromissløsning mellom markedskapitalisme og velferdsstat.

    Vi glemmer selvsagt ikke å nevne at det er Norge, og ikke Sverige, som nå står for det som kan forstås som en skandinavisk modell i tradisjonell forstand, dette på godt og ondt.

    Kronikken i E-utgaven finner dere her. Papirversjonen følger nedunder.

    Emmanuel Macron vient de recevoir le Premier ministre suédois à Paris et voit dans le modèle scandinave une «inspiration». Mais les particularités des champions du social-libéralisme semblent en contradiction avec la vision macroniste.






    Emmanuel Macron voit dans le modèle suédois «une véritable source d’inspiration». «La Suède a su faire évoluer son modèle social sans jamais le trahir et en conciliant un modèle de compétitivité et une vraie exigence de justice sociale», a-t-il déclaré en recevant le Premier ministre suédois le 31 juillet. En Suède et dans les pays voisins, cette approche sous-entend une protection pour tout citoyen garantie par l’Etat providence, y compris l’accès à la formation, la santé, la retraite de base, la sécurité et même les crèches. Tout cet arsenal social est financé par l’impôt, non pas par les cotisations comme en France. La version macroniste semble jusqu’ici privilégier la formation professionnelle, la flexisécurité et la transformation de la retraite en un système unique. Muriel Pénicaud, ministre du Travail, pilote la réforme et a déjà entamé des réunions avec les partenaires sociaux – donnant au projet un air scandinave. La suite l’est nettement moins, puisque la réforme sera adoptée par ordonnances, chose impensable en Scandinavie. Là-bas, rien ne se fait sans débat parlementaire où, pour assurer un résultat durable, on doit dépasser les clivages politiques pour aboutir à un projet acceptable par tous.

    Quand on parle de modèle scandinave, on songe d’abord à la Suède. Le modèle suédois a reposé sur la croissance continue de l’Etat providence soutenue par des interventions publiques sur le marché du travail. Au début des années 90, les voyants sont progressivement passés au rouge. La production s’effondre et la dette publique explose. Le gouvernement réagit alors à la hauteur de l’enjeu. Grâce au dialogue social, il entame une refondation de l’Etat providence avec les syndicats et se serre la ceinture pour réduire le déficit. La Suède va mieux, maintenant. Le pays a renoué avec la croissance, le chômage diminue et la dette publique a été réduite à 40% du PIB. Mais au prix de la fin de son «exceptionnalisme scandinave». Ces mesures ont eu un impact profond sur la société suédoise. Des «hordes» de jeunes ont franchi la frontière du nouvel eldorado scandinave : la Norvège.

    Moins connue du public français, c’est elle qui réussit le mieux depuis plusieurs décennies en dépit de la baisse de la rente pétrolière. La Norvège occupe le troisième rang mondial en termes de produit intérieur brut par habitant. Opulente, elle vient de s’installer en tête des pays les «plus heureux du monde», selon le World Happiness Report. Elle a la moyenne la plus élevée dans plusieurs domaines, comme la gouvernance, la santé ou encore la moralité. Les Norvégiens expliquent un tel succès par leur sentiment d’appartenir à une communauté partageant l’idée du bien commun. Effet pervers, à côté, le débat politique paraît monotone. La campagne des législatives de septembre 2017 présente ainsi une offre politique limitée à deux pôles assez semblables et prônant un choix «heureux».

    Cette culture du consensus repose sur un contrat social mariant confiance et transparence. Ceci exige l’existence de partenaires sociaux avec lesquels l’Etat, au niveau national, et les dirigeants d’entreprises, au niveau local, entretiennent un dialogue permanent pour parvenir au compromis. Un taux élevé de syndicalisation (52-70%) contribue à son émergence et à sa pérennité. Au niveau national, ce dialogue permet de donner aux réformes structurelles (âge de la retraite, durée et conditions des allocations chômage, grilles des salaires) une large légitimité qui prévient le risque de blocage. En Scandinavie, les salaires minimums sont négociés par des conventions collectives (syndicats et employeurs), et non imposés verticalement par le pouvoir politique. Le haut niveau de syndicalisation limite le risque de démobilisation des salariés et celui de dérive autoritaire de l’entreprise. En France, à peine 11% des salariés sont syndiqués.

    Un tel modèle ne saurait exister sans une éthique protestante, absente chez des Français de culture catholique. Aux notions d’universalité et d’égalité, la culture scandinave ajoute celle de responsabilisation. L’augmentation des cotisations individuelles, le durcissement des conditions d’ouverture des droits et la dégressivité du montant des indemnités de chômage suivent une double logique : économique, car les gouvernements doivent maîtriser les dépenses publiques, et morale, car la communauté nationale ne peut récompenser l’oisiveté, tout comme elle ne peut accepter qu’une minorité leste la majorité d‘un fardeau supplémentaire. L’individu peut donc compter sur l’Etat, mais il sait qu’on attend beaucoup de lui. La proposition du candidat Macron, en février, de créer une assurance chômage universelle tout en exigeant que celle-ci soit conditionnée aux efforts de recherche et sa suspension en cas de deux refus d’offre d’emploi, relève donc assez bien d’une vision nordique du modèle social à la fois paternaliste et individualiste.

    Vibeke Knoop Rachline Journaliste norvégienne à Paris , Franck Orban Maître de conférences à Oslo


     

  • Min sommer i kommunikasjonsbransjen

    Min sommer i kommunikasjonsbransjen

    - Publisert den 7. august 2017 av intkomm



    Hei, jeg heter Karuna Fagerstrøm, er 19 år, og skal begynne på andre året mitt som student på Internasjonal kommunikasjon. I sommer har jeg vært så heldig å få jobbe i kommunikasjons- og markedsavdelingen hos Fortum Markets i Sarpsborg.

    Det hele begynte en ettermiddag da jeg scrollet nedover facebookfeeden min og tilfeldigvis fant en jobbannonse fra Fortum der de utlyste en stilling som blogger for bloggen Strømvippa. Jeg ble interessert og søkte på jobben da dette virket veldig relevant med tanke på studiet mitt. Kort tid etter ble jeg innkalt til intervju av kommunikasjonsansvarlig i bedriften.

    Jeg fikk hjelp av Mari Kjos Hellum, høyskolelektor og koordinator for bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon, til å forberede meg til intervjuet. Hun hjalp meg med alt fra hva slags antrekk jeg burde stille i, til hva jeg burde legge vekt på under selve intervjuet. Hun stilte også opp som referanse for meg. Det er utrolig å ha en foreleser som stiller opp for studentene sine på den måten, så tusen takk, Mari!

    Etter intervjuet fikk jeg beskjed om at jeg ville få tilsendt en skriveprøve i løpet av de neste dagene som jeg kun hadde en time til å gjennomføre. Skriveprøven gikk ut på å skrive et A4-sides blogginnlegg med tittelen «Ditt liv uten strøm». Det var spennende å bli testet på denne måten og det ga meg innblikk i forskjellige metoder en arbeidsgiver bruker for å finne sin rette kandidat.

    En uke senere ble jeg oppringt og tilbudt jobben. Jeg startet hos Fortum i slutten av mai og jobbet der i fire uker som sommervikar. Det har vært utrolig spennende å få en smakebit på hvordan arbeidslivet til en kommunikasjonsarbeider kan være.

    Mine arbeidsoppgaver har primært vært å drive med tekstproduksjon til bloggen Strømvippa, der jeg blogget mye om elbiler, fornybare energikilder og generelt om strøm. Jeg har tilegnet meg kunnskap om temaer en 19 år gammel jente ellers ikke tenker så mye over, noe jeg helt sikkert får bruk for videre i livet. Fortum lot meg også delta på ulike møter de hadde med forskjellige markedspartnere og det var spennende å følge med og få lov til å diskutere kommunikasjons- og markedsføringsstrategier med folk som jobber med dette til daglig.

    Jeg fikk også muligheten til å være med som sponsor med Fortum under den store rockefestivalen, Tons of Rock som ble arrangert i slutten av juni på Fredriksten Festning.

    Det mest interessante med å jobbe for Fortum har vært at jeg har fått muligheten til å sitte i en ordentlig stor bedrift allerede etter første år som student. Min historie er et bevis på at det er mulig å komme seg inn på et relevant jobbmarked tidlig, noe som ser bra ut på CV-en og gir et godt innblikk i hva arbeidslivet etter endt studium kan tilby.

  • Livet som student på Internasjonal kommunikasjon

    Livet som student på Internasjonal kommunikasjon

    - Publisert den 31. juli 2017 av intkomm


    Sissel Buer (33), som var ferdig som student ved Høyskolen i Østfold i juni, hadde i løpet av våren praksis for Drivhuset Østfold og var utvekslingsstudent i Dublin i 2016. Her forteller hun om sine opplevelser og om hvordan det er å være student på Internasjonal kommunikasjon.


    Iselin Dahl

    Iselin.dahl@hiof.no

    Foto: Iselin Dahl

    Som student på Internasjonal kommunikasjon går du ikke bare på høyskolen i Halden, du har i tillegg et eller to semester som utvekslingsstudent i et engelsktalende land og tre måneder av det sjette semestret i praksis i et firma som passer dine interesser.

    Praksisplass

    Sissel Buer var veldig fornøyd med sin praksisplass hos Drivhuset Østfold, som hjelper studenter med å starte eget firma. Hun fikk mange spennende oppdrag, blant annet å lage en reklamefilm for Drivhuset. Denne filmen hadde Sissel ansvar for helt selv, hun laget manus og storyboard på forhånd og var med på redigeringen etterpå. Det var noen utfordringer, men filmen ble ferdig og lagt ut på høyskolens og Drivhuset Østfolds nettsider.

    -Din praksistid blir det du gjør den til! Vær flink til å slenge deg med på ting i praksistiden din så får du mest mulig ut av den, sier Sissel.

    Videre legger hun til:

    -Med utdanningen på Internasjonal kommunikasjon blir du som en potet, du kan brukes til veldig mye! De fleste studenter velger også å skrive bacheloroppgaven om sin praksisplass. Så da slår du to fluer i en smekk!

    Utveksling

    Sissel snakker veldig positivt om sin opplevelse i utlandet. Hun valgte å studere i Dublin i Irland på grunn av fagene de tilbød og at det ikke var så langt fra Norge. Til tross for mye regn og at skolen var strengere enn i Norge, var hun veldig fornøyd. Hun hadde timer fra 09.00 til 18.00, mandag til fredag, og studerte fagene Project management, Human resource management, Legal aspects of business og Business information systems. Allerede i praksistiden fikk hun bruk for faget Project management, i arbeidet med reklamefilm-prosjektet for Drivhuset.

    Studielånet du får dekker mye, men for å ha muligheten til å oppleve litt ekstra når du er i utlandet er det smart med en liten oppspart egenkapital.

    -Skolen i Dublin sjekket fravær i alle forelesninger og man hadde ikke lov til å ha på mobil eller PC i forelesningene. Dette gjorde at vi ble mer disiplinerte og fokuserte, som nok er hensikten. Jeg anbefaler å sjekke opp hvilke fag du kan tenke deg så tidlig så som mulig, da mange skoler har første mann til mølla, sier Sissel.

    Så avslutter hun med følgende oppfordring til oss alle:

    -Å ha et opphold i utlandet er veldig spennende og gøy. Du lærer ikke bare språk, men utfordrer også deg selv!

  • Kronikk  Aftenposten : Franskmennene lever i konstant terrorfare

    Kronikk Aftenposten : Franskmennene lever i konstant terrorfare

    DIXIT TACITUS - Publisert den 13. juli 2017 av fro

    13. juli 2017 skrev min gode kollega Vibeke Rachline og jeg en kronikk om terroren i Nice ett år senere. Kronikken finner du her.

    Vi gir status for etterforskningen og for dagens terrorfare i Frankrike. Etter Nice ble Europa rammet av flere tragiske angrep som brukte Nice-oppskrift, dvs. rambukk angrep (London, Berlin, Stockholm). Også i Norge preger risikoen for terror samfunnsdebatten med tanke på generell sikring (veisperringer i forbindelse med 17. mai-feiring i år) og behovet for en permanent bevæpning av politiet og ikke minst den såre balansegangen mellom frihet og sikkerhet. I Frankrike blir deler av tiltakene som ligger under dagens unntakstilstand innlemmet i den nye antiterrorloven, tross hard motstand fra Senatet. Hva vill skje i Norge fremover når det gjelder den generelle håndteringen av terror og mer spesielt i tilfellet et nytt terrorangrep?

    Etter Nice-angrepet på nasjonaldagen 14. juli i fjor er rambukkmetoden med lastebil kopiert en rekke byer.

    For ett år siden tok det Mohamed Lahouaiej-Bouhlel bare fire minutter og 17 sekunder å drepe 86 personer i Nice. Fredag er det Frankrikes første nasjonaldag siden infernoet. Ofrene er i alles hjerter. Samtidig står mange spørsmål ubesvart.

    For Nice-elskere vil årets feiring bli trist, selv om byen er vakrere enn noensinne. Drømmebildet tok en brå slutt da Bouhlels meide ned familier på vei hjem fra fyrverkeriet med sin digre lastebil. Ekspertene strides om tragedien skal kalles attentat eller massemord. Bouhlel virket mer som en alvorlig forstyrret person enn en IS-soldat. Men det ene utelukker ikke det andre. Han var påvirket av IS-ideologi og radikaliserte seg selv foran PC-en. Ideologi kan ha gitt sykdommen næring og begrunnelse for vold. Fremgangsmåten for angrepet fant Bouhlel ikke på selv da han brukte en lastebil som drapsvåpen. Det anbefalte Al Qaida allerede i 2010. IS-talsmann Abu Muhammad al-Adnani oppfordret til det samme i september 2014, dersom man ikke kunne drepe vantro på annet vis. Etter Nice-angrepet har rambukkmetoden blitt kopiert, blant annet i Berlin, to ganger i London og Stockholm. For dem som ikke kan arabisk, kryr det av fransktalende tilretteleggere i Syria som oppfordrer franske muslimer til å drepe sivile og militære. En av dem var Rachid Kassim fra Roanne i Loire-dalen, som ble drept i nærheten av Mosul i februar 2017. En annen er den karismatiske Syria-fareren Omar Diaby (alias Omsen) fra Nice. Flere titalls muslimer fra Rivieraen ble radikalisert av ham og havnet i Diabys fransktalende brigade i Syria.

    Sør-Frankrike et arnested for jihadister
    De siste årene har fransk etterretning fulgt Nice med argusøyne. Ingen oppdaget likevel Bouhlel i juli i fjor. Han var ikke flagget av fransk PST og kunne dermed gå under radaren frem til han slo til. Noe som ryster mange franskmenn, særlig dem fra sør, er at folk flest ikke har hatt noen anelse om hvor smittet av jihadistisk salafisme Alpes-Maritimes-fylket og Nice har vært over tid. En av ti jihadister kommer fra dette fylket, og ikke mindre enn 515 individer var regnet som radikalisert eller på vei mot radikalisering i september 2016. Dette er det verste resultatet på landsbasis. Ifølge den franske journalisten og jihadi-spesialisten David Thomson sendte Nice alene over 100 individer til Syria. Flere terrorangrep ble avverget i Alpes-Maritimes og Nice før juli 2016, og et stort terrornettverk fra Cannes og Torcy utenfor Paris ble rullet opp så tidlig som i 2012. Gruppen planla flere angrep mot sivile og militære mål i hele Frankrike, men gjennomførte bare et angrep mot en jødisk butikk i Sarcelles utenfor Paris. I februar 2014 planla Ibrahim Boudina, en ung fransk-algerier som nettopp hadde vært i Syria i 15 måneder, å angripe Nices berømte karneval med eksplosiver etter Boston-oppskrift. I februar 2015, dvs. bare én måned etter angrepet mot Charlie Hebdo, angrep Moussa Coulibaly, en «wanna-be jihadist», tre soldater med kniv foran et jødisk senter i Nice sentrum. Det har vært mellom 70 og 80 saker knyttet til radikalisering og terrorisme siden juli 2016. En dokumentar fra TV-kanalen FR3 fra september 2016 hevder at fem potensielle angrep ble avverget. Seks ulovlige bønnesteder ble stengt.

    Krangelen om ansvaret fortsetter

    Hva har franske myndigheter gjort for å hindre terror? Mange hevder at det enorme sikkerhetsopplegget under fjorårets EM i fotball var optimalt. Det ble ingen angrep mot publikum eller spillerne. Derimot fikk Bouhlel full anledning til å planlegge sitt angrep nøye. Han prøvekjørte ruten langs Promenade des Anglais mer enn ti ganger, og til og med på nasjonaldagen, selv om den var forbudt for store lastebiler. Prøvekjøringene ble fanget opp av byens mange tusen overvåkingskameraer og sett av politiet. «Vi trodde den hadde spesialtillatelse, det er det så mange leverandører som har», forklarte politiet et år senere. Og hvorfor ble tillatelsen til å øke politibemanningen inndratt 14. juli? Hvorfor sto ikke den lille politistyrken som var der, langs hele promenaden? Helt siden dramaet har staten og byen Nice kranglet om hvem som har ansvaret for det som skjedde og beskyldt hverandre for forsømmelse. Innbyggerne i Nice føler at deres egen sikkerhet ble nedprioritert. Samtidig er det omtrent umulig å sikre et så enormt område. Promenade des Anglais er syv kilometer lang. Full sikring av strekningen ville ha krevd enorme ressurser i en periode med unntakstilstand og flere store sportsarrangementer. Politikapasiteten var sprengt. Terrorister angriper alltid svake punkter.

    Permanent frihetsinnskrenkning

    Selv om politi og etterretning er blitt mye bedre, er faren dessverre ikke over. Ifølge Frankrikes innenriksminister Gérard Collomb har minst syv store potensielle angrep vært avverget hittil i år, ett av dem i Marseille. To menn ble pågrepet med et våpenarsenal fem dager før landets presidentvalg. Senest 9. juli ble en franskmann og to belgiere pågrepet like før de slo til. Derfor er unntakstilstanden forlenget til 1. november, og etter det skal de fleste av tiltakene skrives inn i en ny terrorlov. Franskmenn har måttet venne seg til permanent terrorfare og frihetsinnskrenkning. I Norge er ikke faren like overhengende, men PST justerte nylig opp risikoen fra «mulig» til «sannsynlig». Ikke av frykt for organiserte grupper og heller ikke for fremmedkrigere som kommer hjem fra Syria. Nei, det PST faktisk frykter, er nettopp Nice-scenarioer, der Bouhlel-typer blir radikalisert alene foran PC-en til å drepe egne borgere under festivaler, høytider og merkedager. Faren for rambukk-angrep og/eller soloaktører førte til skjerpet vakthold i flere norske byer 17. mai, og en mer permanent bevæpning av norsk politi vurderes mer og mer. Norge har, som Frankrike vært rammet av grusom terror, men bevisstheten om overhengende terrorfare er en helt annen i Frankrike. Det er ikke akkurat noe å hige etter i et demokrati, men det kan spare liv.

     

  • Kronikk i Dagbladet: Macrons monster

    Kronikk i Dagbladet: Macrons monster

    DIXIT TACITUS - Publisert den 19. juni 2017 av fro

    17. juni 2017 hadde jeg en kronikk om det franske parlamentsvalgets andre omgang. Kronikken kan hentes her. Det finnes også en papirversjon som kom ut samme dag, men som er mye kortere. Herved følger nettversjonen.






    Macrons parti ligger an til et brakvalg under andre omgang av parlamentsvalget søndag. Det mange vil tolke som en god nyhet kan også gi grunn til bekymring.


    Første omgangen av parlamentsvalget i Frankrike er over. 18. juni kommer andre omgang. Macrons parti Republikken i bevegelse (la République en marche - LREM) gjorde et brakvalg og ligger an til å få absolutt flertall i nasjonalforsamlingen. Presidenten vil dermed få frie tøyler til å gjennomføre sine reformplaner uten særlig motstand fra andre partier. Det som mange vil tolke som en god nyhet gir likevel grunn til bekymring dersom seieromfanget blir for stort.









    For ett år siden fantes ikke «Macron-mania» som fenomen. Emmanuel Macron var fortsatt Frankrikes næringsminister i Manuel Valls' andre regjering. Han gikk først av i august 2016 i protest mot regjeringens manglende handlekraft og for selv å stille opp til presidentvalget i 2017. For ett år siden var likeledes En Marche! en nyfødt politisk bevegelse og en UPO (uidentifisert politisk objekt).

    Var En Marche! et venstreparti ledet av en tidligere sosialist som selv erkjente at han ikke var sosialist eller et høyreliberalt parti som primært siktet til å gi det franske arbeidsmarkedet økt fleksibilitet? De fleste kommentatorene tenkte da at ingen politiker uten etablert parti i ryggen kunne noen gang vinne et presidentvalg.

    Macron gjorde det, og med 66,1%. Like før parlamentsvalget skiftet En Marche! navn og struktur og ble til et nytt parti i Frankrikes politiske landskap (Republikken i bevegelse – La République en Marche eller LREM). Partiet stilte med 525 kandidater og inngikk en allianse med sentrumspartiet MoDem. LREM alene vant en historisk seier 11. juni. Et flertall av velgerne som avga sin stemme prioriterte den femte republikks logikk ved å støtte presidentens kandidater. Aldri før siden 1958 har et parti fått så stor oppslutning ved en første omgang av et parlamentsvalg. Med 28,21% av stemmene og 32,32% med stemmene fra støttepartiet MoDem på landsbasis (8,2 millioner stemmer) kan Macrons parti få opp til 70% av alle mandater neste søndag (mellom 400 og 455 mandater av totalt 577).

    Det er mer enn forventet og langt over absolutt flertall, som ligger på 289 mandater. Macron er sikret stabilitet i fem år. Det gir et unikt utgangspunkt for å igangsette reformer (skattepolitikk, arbeidsmarked, ledighetstrygd, arbeidsopplæring, pensjonssystem, grunnskole). Det burde også gi anledning til å ta initiativer i europeisk politikk sammen med kansler Merkel. Mange føler at Frankrike er på vei oppover etter en lang periode preget av tvil og politisk lammelse.

    Årets valg minner om parlamentsvalget i 1962, hvor mesteparten av de sentrale politikerne fra den IV republikk ble danket ut av politikk. Fallet er særlig stygt for sosialistpartiet, som får sitt verste resultat noensinne ved et parlamentsvalg, med kun 7,44% av stemmene (9,51% med stemmer fra det progressive sosialistpartiet – PRG). Nærmest alle ledere er nå slått ut, inkludert kandidaten til presidentvalget Benoît Hamon og partilederen Jean-Christophe Cambadélis.

    For fem år siden hadde sosialister full kontroll over presidentembetet, nasjonalforsamlingen og senatet, samt et flertall av storbyer, regioner og fylker. Nå står de på bar bakke og kan falle fra 314 mandater til noe mellom 15 og 25 (sosialistpartiet + PRG). Siste gang partiet lå så langt nede var i 1993 med 57 mandater. Partiets fremtid trues ideologisk, men også økonomisk. En betydelig andel av partifinansieringen sikres gjennom gode valgresultater og bidrag fra folkevalgte.

    Sosialistene kan komme til å tape over 11,5 millioner euro per år hvis resultatet fra første omgang bekreftes på søndag. Med 15,77% (21,56% med stemmene fra sentrumspartiet UDI) har Republikanerne heller ikke grunn til å juble. De kan få mellom 95 og 132 mandater, dvs. halvparten av det de har i dag og kan i tillegg tape opp til 3,3 millioner euro per år i finansiering.

    En mager trøst kan være at de klarte å ta tilbake plassen som landets største opposisjonsparti mot Macron fra Nasjonal Front. For Mélenchons opprørske Frankrike og Marine Le Pens Nasjonal Front er valgutfallet også skuffende. Varslet om at parlamentsvalget skulle bli presidentvalgets tredje omgang forble et tomt løfte. Nasjonal Front fikk en oppslutning som ble en tredjedel av hva Le Pen fikk ved presidentvalgets andre omgang (13,2% mot 33,94%) og som ligger lavere det partiet fikk ved første omgang av parlamentsvalget i 2012, noe som innebærer en nedgang i finansieringen på 758.000 euro per år. Mélenchons kandidater fikk 11,02% (mot 19,58% ved presidentvalget) og karte heller ikke denne gangen å slå Nasjonal Front. Det er usikkert om begge partier vil klare å sette sammen en parlamentarisk gruppe i nasjonalforsamlingen, hvor minimumskravet ligger på 15 mandater.

    Det er en tsunami som kommer over Bourbon-palasset om få uker når LREM-representanter har sin første dag på jobb. Aldri før har en så stor parlamentarisk gruppe kommet inn i nasjonalforsamlingen. Skulle man tvile på det, er det bare å se på hvor mange personer det største møterommet i nasjonalforsamlingen kan romme. Ikke over 320 personer.

    LREM er et «monster» i politisk målestokk som ingen klarte å forutse, og som dette respektable bygget ikke er bygd for å kunne ta imot. Men hvem er disse uerfarne politikere? Avisen Le Monde hadde en gjennomgang som viste flere interessante trekk. Et av dem var at sivilsamfunnet kanskje i større grad enn tidligere gjør sitt inntog i fransk politikk. Av 525 LREM-kandidater har 244 hatt et politisk mandat tidligere, mens 281 er nokså ferske i politikk. En tredjedel har ikke hatt noen mandater før. De kommer både fra venstre og høyresiden, riktignok med et overtak fra venstresiden.

    Et annet interessant trekk er likestilling mellom kvinner og menn. 51% er faktisk kvinner. Det er færre enn progressive sosialister fra PRG (53%), men flere enn Nasjonal Front (49%), Det opprørske Frankrike (47%), sosialistpartiet (44%) og Republikanerne (39%). De er også yngre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Det er bedre enn gjennomsnittet for samtlige kandidater fra alle partier (48,5 år) i år og bedre enn gjennomsnittet for alle for fem år siden (54,6 år).
    Sist men ikke minst representerer de bare delvis den øvrige befolkningen. Ifølge en undersøkelse utført i juni av CEVIPOF-instituttet kommer 68,6% fra den øvre delen av middelklassen og oppover, 23% fra middelklassen og 8,5% fra arbeiderklassen. 238 har universitetsutdanning og flere har gått på eliteskoler som Sciences Po, ENA, HEC eller ESSEC. Påstanden om at dette valget også handler om å bytte en utdatert elite ut med en ny har dermed en viss relevans.

    LREMs imponerende resultat kan ikke sees atskilt fra et annet resultat som bekymrer. Over halvparten av velgerne stemte ikke sist søndag, nærmere sagt 51,29%. Man kan legge til blanke stemmer (1,53% eller 354.391 stemmer) og stemmer som ikke ble godkjent (0,70% eller 161.263 stemmer). Det er uten tvil den verste valgdeltagelsen noensinne for en første omgang av et parlamentsvalg. Sistnevnte bekrefter en trend hvor antallet sofasittere har økt kontinuerlig de siste tyve årene: 32% i 1997; 35,6% i 2002; 39,6% i 2007 og 42,08% i 2012.

    Man kan alltid spekulere over hvorfor så mange velgere avsto fra å avgi stemme. En enkel årsak til det kan være at mange av dem er lei av valg og orket ikke å stille seg nok en gang i kø på en søndag for å stemme. I løpet av under ett år har franskmenn hatt to primærvalg, én på høyresiden og én på venstresiden med to omganger hver gang (20. og 27. november 2016 for høyresiden og sentrum; 22. og 29. januar 2017 for venstresiden), så to omganger av et presidentvalg (23. april og 7. mai 2017). To omganger av parlamentsvalget venter nå på dem.

    En annen grunn til sviktende interesse kan være at velgerne opplever parlamentsvalget som en nedtur i forhold til et dramatisk presidentvalg. Her kommer et underlig trekk ved fransk politikk. De meste populære valgene er de hvor makt og mennesker forenes. Det gjelder kommunevalget (med ordføreren) og presidentvalget (med landets president). Til gjengjeld vekker parlamentsvalget og europavalget lav spenning. Det var i større grad tilfellet i år siden meningsmålingene for lengst spådde en klar seier til LREM. Målingsinstituttene tok ikke feil under presidentvalget, slik at deres prognoser kan ha hatt innvirkning på velgernes engasjement. Verst er det for velgerne fra Nasjonal Front og Mélenchon, som ikke fulgte partiets anbefaling om «å ta igjen» ved parlamentsvalget. Det kan skyldes intern strid i Nasjonal Front (Marion Maréchal-Le Pen trakk seg, Florian Philippot kom under kritikk for feilslått taktikk under presidentvalget, Marine Le Pen ble anklaget for å ha gjort en elendig figur under debatten mot Macron) og i Det opprørske Frankrike (strid mellom kommunistpartiet og Mélenchon om politisk linje og kandidater).

    Det er grenser på hvor legitim nasjonalforsamlingen kan oppfattes når over 50% av velgerne snur ryggen til sin egen nasjonale representasjon. Et annet paradoks er at et historisk stort parlamentarisk flertall som LREM rykker inn i nasjonalforsamlingen med kun 15% av alle stemmer bak seg hvis man tar med alle de 51% velgerne som holdt seg hjemme sist søndag.
    Man kan glede seg over at landets president får et parlamentarisk flertall som ikke vil skape handlingslammelse. Macrons seier er i tråd med den femte republikks ånd. Presidenten fastsetter kursen for landet og regjeringen håndterer hverdagspolitikken, hvorav dialogen med nasjonalforsamlingen og senatet. LREMs overrepresentasjon kan virke sjokkerende, men er også i tråd med grunnlovens ånd og fremstår som en logisk følge av et valgsystem som baserer seg på flertallsvalg i enkeltpersonkretser med to omganger, hvor «vinneren tar alt.» Et sunt system forutsetter et sunt legeme.

    Ideelt sett består et levende parlament av et fungerende flertall og en levedyktig opposisjon som kriger mot hverandre før de inngår kompromisser til nasjonens beste. Skulle resultatene fra første omgang bekreftes på søndag, kan man frykte at en slik balansegang uteblir. Med et LREM på mellom 400 og 450 mandater vil en så fragmentert opposisjon slite med å bli hørt. Mange velgere, særlig de som stemmer på radikale venstre og høyre partier, vil kunne føle at de ikke er representert. Lederne fra flere partier advarer derfor mot en situasjon hvor folkets misnøye kunne forlate veggene til Bourbon-palasset for å utfolde seg på gata. Det er selvsagt et taktisk utspill som brukes til å mobilisere egne velgere før andre omgangen. En slik advarsel bør likevel tas på alvor i en situasjon hvor franske fagforeninger lover tøffe tak i forbindelse med debatten om reformen av arbeidsloven til høsten.
    LREMs tyngde kan gjøre nasjonalforsamlingen de facto inhabil i forhold til representativitet. Det ville ikke være første gang dette skjer. Nasjonalforsamlingen har ofte vært redusert til et ekkokammer for presidentmakten. En slik situasjon ville neppe skape grobunn for fornyelse av fransk politikk og for en dreining mot økt parlamentarisme. Et annet scenario som kan tenkes som følge av LREMs totale dominans er at mostanden mot regjeringspolitikken ikke lenger springer ut fra opposisjonspartiene, men fra selve LREM-gruppen. Det skjedde med sosialistpartiets parlamentariske gruppe etter 2012. Benoît Hamon og andre «ulydige» sosialister undergravde president Hollandes og regjeringens legitimitet systematisk i fem år. LREM er ikke mer homogent i dag enn det sosialistpartiet var i sin tid. Det bør helst ikke skje to ganger på rad.

    Napoleon sa en gang at det farligste øyeblikket etter en seier kommer når man glemmer at en utslått fiende alltid etterfølges av nye fiender. Med dette mente han kanskje også at man kan bli sin verste fiende. Macrons triumf bærer derfor med seg et reelt og etterlengt håp for Frankrike. Men Frankrikes himmel er ikke skyfri av den grunn.



     

     

  • På NRK om Putins Versailles-besøk til Macron

    På NRK om Putins Versailles-besøk til Macron

    DIXIT TACITUS - Publisert den 30. mai 2017 av fro

    29. mai ble jeg spurt av NRK-radio (nyhetsettermiddag) om å kommentere Putins statsbesøk til Frankrike. Sendinger henter du her.

    To dimensjoner kan påpekes.

    Den ene er ekstern. Macron er fremdeles i etableringsfasen før parlamentsvalget som finner sted 11. og 18. juni. Han trenger å befeste sin rolle som landets nye president, noe som betyr at han skal representere Frankrike utad. Macron vil tydeligvis bort fra Sarkozys hyperaktivt presidentembete, på samme som han vil bort fra Hollandes for "normale" presidentskap. Han vil tilbake til presidentembete slik de Gaulle tenkte det, dvs. at presidenten gir de store retningslinjene for innenrikspolitikken, samtidig som han primært inkarnerer og driver utenrikspolitikk.

    Den andre dimensjon er mer ekstern. Trumps uforutsigbare utenrikspolitikk, Putins urovekkende og aggressive utenrikspolitikk og Merkels vilje til ikke at Tyskland skal dominere for mye i Europe gir Macron et utenrikspolitisk spillerom som kan sette Frankrike igjen på dagsorden, bare man spiller sine kort riktig. Ny viljesterk fransk EU-politikk, en tilsynelatende besluttsomhet overfor Trump (NATO-toppmøtet og G7-toppmøtet) og en varsom holdning overfor Putin som ikke kompromisserer for mye med grunnleggende prinsipper, gir den nyvalgte presidenten et interessant utgangspunkt han kan bygge på fremover.

  • Kronikk i Dagbladet: Macrons første uker har vært «WYSIWYG»

    Kronikk i Dagbladet: Macrons første uker har vært «WYSIWYG»

    DIXIT TACITUS - Publisert den 16. juni 2017 av fro

    2. juni 2017 hadde jeg en kronikk i Dagbladet om kommende parlamentsvalg i Frankrike 11. og 18. juni. Kronikken kan hentes her.

    Den ferske presidenten trenger fortsatt suksess i parlamentsvalget nå i juni hvis han skal gjennomføre dyptgående reformer i Frankrike.

    22. mai startet valgkampen for parlamentsvalget i Frankrike, som holdes i to omganger 11. og 18. juni. Valgutfallet vil avgjøre i hvilken grad den nyvalgte presidenten Emmanuel Macron kan sette makt bak ordene og iverksette reformprogrammet han ble valgt på. Valget kan også utgjøre et paradigmeskifte i fransk politikk, hvor det tradisjonelle partipolitisk landskap tegnes på nytt. Det kommer ikke til å skje uten motstand og uventede problemer.Macron skapte historie i Frankrike 7. mai. Han ble landets åttende president i ung alder, uten å ha klatret opp på den politiske stigen i normal hastighet og uten å ha et parti i ryggen.

    Mer urovekkende for fransk demokrati er det faktum at det måtte til en «nykommer», dvs. en som ikke har vært fulltidspolitiker i 30 år, for å stanse Nasjonal Fronts potensielle vei til makten.Sosialistpartiet og Republikanerne tok for gitt at Marine Le Pen ville bli en hovedutfordrer og trodde ikke et sekund på at Macron kunne lykkes med sitt énmanns prosjekt. De måtte overlate den politiske scenen til to protestkandidater med en klar ambisjon om hver på sitt vis å knuse venstre-høyre aksen, dvs. først og fremst dem.Macrons myke brytningslinje vant til slutt på en måte som kan sies å være ganske klar – han fikk 66,10 % av stemmene mot 33,90 % til Marine Le Pen -, men ikke helt overbevisende. Stemte blant annet et flertall av franske velgere for ham og hans program eller mot Marine Le Pen og ideologien Nasjonal Front representerer?

    Etter presidentvalget har det vært knyttet stor interesse og spenning til måten Macron ville håndtere seieren på. Ville han vende seg bort fra valgløftene og gå tilbake til tradisjonell politikk eller ville han stå fast ved løftet om at fransk politikk skal gjennomgå en total endring?

    Macrons første uker som president har vært «WYSIWYG». I fagspråket beskriver det en egenskap ved en grafisk programvare som gjør at det man ser på skjermen er det man får ut på papir eller trykk: «What you see is what you get.» Macron lovet forandringer etter valgseieren. Dette løftet er innfridd når man ser på hvordan regjeringen ble satt sammen. Den preges av relativ likestilling med tanke på kjønn, partipolitisk tilhørighet og fordeling mellom erfarne politikere og representanter fra samfunnslivet.

    Statsminister Edouard Philippe illustrerer en slik balansegang. Han startet sin politiske karriere på venstresiden i sosialistpartiet, hvor han støttet den reformorienterte linjen til Michel Rocard, før han gikk over til høyresiden og den liberale linjen til Alain Juppé. Forandringen har for øvrig sine grenser i et konservativt Frankrike. Philippe er i høyeste grad et produkt av fransk elitekultur. Han tok hypokhâgne, Science Po i Paris og gikk på Den Nasjonale Administrasjonsskolen.

    I sin helhet kan regjeringen kanskje kritiseres for å være for teknokratisk. Den er likevel noe helt nytt i fransk sammenheng.

    Macron må ha støtte i nasjonalforsamlingen hvis han skal gjennomføre dyptgående reformer i Frankrike. Han trenger derfor en seier i parlamentsvalget i juni eller en parlamentarisk gruppe med tyngde. Det kan bli hardt å oppnå av to grunner.

    Den ene er at taperne fra presidentvalget varsler omkamp. De håper selv om å få et flertall og dermed være i stand til å tvinge Macron inn i et politisk samboerskap som vil kneble hans maktgrunnlag i fem år. Håpet er urealistisk for en venstreside med brukket rygg og for en Nasjonal Front som rammes av internt oppgjør og som stiller alene til et valg hvor alliansebygging er sentralt.

    Håpet lever derimot fortsatt for en høyreside som ble skadeskutt i presidentvalget, men som har fått ny leder og nytt program, og som nyter fortsatt solid lokal forankring.

    Den andre grunnen som kan skape problemer for Macron er at han indirekte går til et parlamentsvalg med en intrikat blanding av erfarne krefter som springer ut fra etablerte partier, som selv ikke er innstilt til noe samarbeid med ham før valget er over og hans seier er endelig, og mer uerfarne krefter fra sivilsamfunnet som vil trenge tid for å skjønne spillereglene i nasjonalforsamlingen.

    Man kan selvsagt snu på det og si at Macron følger konsekvent opp WYSIWYG-linjen. Prinsippene som lå til grunn for regjeringsdannelsen når det gjelder fornyelse, ærlighet og politisk integritet gjelder også for alle kandidater som skal representere «Republikken i bevegelse!» (LREM!), som ble stiftet i anledning av valget. Derfor vil eventuelle skandaler som rammer LREM!-kandidater eller regjeringsmedlemmer i denne perioden, hvis ikke de håndteres meget raskt og effektivt i tråd med ovennevnte prinsipper, kunne påvirke valgresultatet og svekke presidentens handlefrihet.

    Macron er kanskje i ferd med å sprenge grensen for hva som er normen for et parlamentsvalg, slik han gjorde med presidentvalget. Noe som virket utenkelig for noen uker siden, dvs. at LREM! gjør et brakvalg, er nå realistisk.

    I meningsmålingen utført av OpinionWay-Orpy 26. mai 2017 får alliansen mellom LREM! og sentrumspartiet MoDem 28 % av stemmene mot 20% til Republikanerne og sentrumsmoderate fra UDI og 19% til Nasjonal Front. Mélenchons venstreradikale kandidater følger etter med 15%, mens sosialistpartiet og liberale sosialister (PRG) får 10%.

    Ser man på hvordan sammensettingen i nasjonalforsamlingen kunne se ut i praksis gir meningsmålingen LREM!/MoDem mellom 310 og 330 mandater av totalt 577. Republikanerne og UDI spås mellom 140 og 160 mandater, Mélenchons «opprørske Frankrike» mellom 25 og 30 mandater, sosialistpartiet og allierte mellom 25 og 30 mandater og Nasjonal Front mellom 10 og 15 mandater. Et rent flertall ligger på 289 mandater. Skulle denne prognosen holde, ville en 15 års gamle trend bekreftes: alle nyvalgte presidenter har fått rent flertall i nasjonalforsamlingen siden 2002.

    LREM! kan overgå UNR Men et resultat på bortimot 30 % allerede ved første omgang ville også være en sensasjon når man vet at LREM! sliter med svakheter som partier under etablering opplever til vanlig: ingen parlamentariker som gjenvelges, begrenset finansiering til å bygge opp støtteapparat rundt kandidatene, kortvarig forankring eller nettverk å trekke på.

    Skal man sammenligne dette med noe av målbar størrelse - dvs. et nytt parti som støtter landets leder i noe som oppleves som en brytningstid, må man tilbake til parlamentsvalget i november 1958. Union for den nye republikken (Union pour la Nouvelle République – UNR) ble stiftet 1. oktober 1958 kun tre dager etter at Frankrike fikk en ny grunnlov for å gi Charles de Gaulle, som var kommet tilbake til makten under dramatiske omstendigheter (Algerie-krigen og faren for statskupp fra militæret), et flertall i nasjonalforsamlingen.

    De Gaulle ble valgt til fransk president en måned senere. Med 17,6 % av stemmene ved første omgang, 35,6 % ved andre og 206 mandater av totalt 579 ble UNR det største partiet i den nye nasjonalforsamlingen. Spesialisten i fransk politikk Olivier Duhamel noterer i denne sammenheng at et resultat på rundt 30 % for LREM! ville overgå 1958-valget og ville gi Macron ekstra legitimitet i og utenfor Frankrike.

    Hvorvidt dette valget vil føre til at mange etablerte politikere ikke gjenvelges er også interessant å følge med på. Her kan man kanskje trekke en interessant parallell med parlamentsvalget i november 1962, som førte til at en hel generasjon politikere som hadde spilt en sentral rolle under den fjerde republikk (1946-1958), forsvant fra den politiske scenen og ble erstattet av en ny generasjon som skulle prege den femte republikks oppvekst.

    Slike meningsmålinger bør tas med stor forsiktighet, men gir likevel grunn til ettertanke. Nok en gang ser det ut som om franske velgere vil prioritere uerfarenhet og forandring fremfor erfaring og kontinuitet, selv om det skulle innebære mindre effektivitet i begynnelsen. Under presidentvalget prøvde alle kandidater febrilsk å overtale velgerne om at de ville bryte med «systemet». De gjorde det primært for å komme velgernes raseri i forkjøpet. Vi så hvordan dette gikk.

    Nå rystes partiene igjen når de skal ta stilling til Macrons omdefinering av gamle politiske skillelinjer. Den tilsynelatende utviskingen eller nedtoningen av venstre-høyre aksen passer i utgangspunktet radikale krefter som ser for seg en situasjon hvor de kan utgjøre tyngdekraften i opposisjonen mot presidentens politikk.

    Fortvilelsen er større blant sosialister og republikanere, som kan deles i to grupper. Den ene vil hoppe på Macrons sentrumskarusell fordi man deler store deler av hans program og fordi man må slutte seg til regjeringsflertallet før toget har gått. Den andre vil heller rendyrke venstre-høyre aksen fordi man mener at en slik skillelinje er en bærende dimensjon i ethvert moderne demokrati og fordi opposisjonen til Macron ikke burde overlates til radikale krefter på ytre venstre og ytre høyre.

    Velgernes dom faller uansett 18. juni. Denne datoen har stor symbolsk betydning for alle franskmenn. 18. juni 1940 talte en relativt ukjent de Gaulle i BBCs franskspråklige radiosendinger for å oppfordre alle franskmenn til å ta opp kampen for fransk gjenreisning. Deltakerne i årets parlamentsvalg vil neppe gi fra seg en unik mulighet til å trekke historiske paralleller når de skal kommentere valgutfallet.

  • Til Dagens Næringsliv og Aftenposten om utfallet av parlamentsvalget

    Til Dagens Næringsliv og Aftenposten om utfallet av parlamentsvalget

    DIXIT TACITUS - Publisert den 19. juni 2017 av fro

    19. juni ble jeg spurt om gi en første kommentar om utfallet av andre valgomgangen for parlamentsvalget. Dagens Næringsliv er  interessert i taperne og mer spesifikt i fremtiden til Nasjonal Front og Marine Le Pen. Kommentaren finner du her.

     

    På selve valgkvelden spurte Aftenposten om hvilket utgangspunkt Macron nå har for få gjennomført sitt reformprogram. Kommentaren finner du her.

  • Oppsummering av valgperioden i Dagbladet

    Oppsummering av valgperioden i Dagbladet

    DIXIT TACITUS - Publisert den 13. juli 2017 av fro

    28. juni hadde jeg en oppsummering av valgperioden i Frankrike i Dagbladet. Du finner den her.

    En lang og utmattende valgperiode er nå over i Frankrike. Landets nye president Emmanuel Macron fikk et solid flertall i nasjonalforsamlingen etter andre omgang av parlamentsvalget 18. juni. Det er på tide å rette blikket både bakover for å forstå hva som egentlig skjedde under årets valgkabal og fremover for å se hvilket Frankrike inntar sin plass i EU og i verden.

    Det faktum at Frankrike har fått en tilsynelatende solid president med et komfortabelt flertall i nasjonalforsamlingen kan anses som et mirakel når man husker hvordan valgperioden har forløpt. Primærvalgene som ble avholdt av høyre- og venstresiden i november 2016 og januar 2017 skulle demokratisere det politiske landskapet og gi velgerne anledning til å plukke ut sine kandidater til presidentvalget. Prosessen endte med at samtlige forventede vinnere forsvant.

    Utrenskningen rammet De grønne (Cécile Duflot), Republikanerne (Alain Juppé) og sosialistene (Manuel Valls). Vinnerne som overlevde slaktingen var enten outsidere (Fillon, Hamon) eller utbrytere som holdt seg unna primærvalg (Le Pen, Macron, Mélenchon). Velgernes vrede skylte deretter bort president Hollande i desember 2016. Han ble den første sittende president siden 1958 som ikke våget å stille opp til gjenvalg grunnet sviktende popularitet.

    Våren 2017 så også katastrofescenarier komme til liv. Fillon lå lenge an til å vinne presidentvalget, før han ble dratt inn i skandaler som knuste hans rykte som ærlig politiker på noen få uker. Hamon vant primærvalget på venstresiden, men ble systematisk dolket i ryggen av andre kolleger i sosialistpartiet som ikke godtok velgernes dom. Spesielt urovekkende for fransk demokrati var det faktum at det måtte til en nykommer for å stanse Nasjonal Fronts vei til makten. Verken sosialistpartiet eller Republikanerne var lenger i stand til å påta seg en slik oppgave. To skandalepregede politiske fløyer var dermed lagt i ruiner allerede før valginnspurten kom i gang og måtte overlate scenen til en Macron som mot alle odds lyktes med sitt enmannsprosjekt En Marche. Sistenevnte vant valgets første omgang med 24 % av stemmene og andre omgang med 66 % mot en Marine Le Pen som fremstod som inkompetent.

    Før presidentvalget lurte man på hvilket maktgrunnlag den nyvalgte presidenten kunne få i nasjonalforsamlingen. Hans handlekraft var avhengig av at han hadde et ubestridt flertall. Et tap ved parlamentsvalget ville bety avmakt for ham og et politisk samboerskap med en eller annen opposisjon i løpet av hele hans mandatperiode. En mindre overbevisende seier ville også bety at Macrons nystiftede parti Republikken i bevegelse (La République en marche - LREM) ikke hadde flertall og måtte inngå allianser med andre politiske grupper, enten på fast basis eller sak per sak. Enkel logikk tilsa at de eneste som kunne få et flertall blant de 577 mandatene var Republikanerne og sentrumsmoderatene fra UDI. De tapte presidentvalget men hadde en relativt stor gruppe i nasjonalforsamlingen fra før med solid lokal forankring. Situasjonen var verre for sosialister, som satt med regjeringsansvar i fem år og hadde hatt full kontroll over presidentembetet, nasjonalforsamlingen, senatet og de alle fleste regioner og kommuner.

    Etter presidentvalget lå de med brukket rygg og var i reel fare for å forsvinne fra nasjonalforsamlingen. Mélenchon gjorde på sin side et godt presidentvalg, men stilte til parlamentsvalget med et nytt parti (Det opprørske Frankrike) og uten fast allianse med kommunister. Le Pen kunne heller ikke få flertall pga. forventet motstand blant et flertall av velgerne og manglende allianser med andre partier. Macron kunne derimot klare det, men de aller fleste analytikere - inkludert undertegnede, tenkte at det kunne bli en for stor oppgave for et nyetablert parti hvor et flertall av kandidatene var helt nye i politikk og manglet lokal forankring.

    Igjen tok man feil. Dynamikken under presidentvalget for En Marche ble bekreftet under parlamentsvalget. Velgerne ønsket fremfor alt forandring og økt effektivitet, noe som både straffet etablerte partier (sosialistpartiet og Republikanerne) og flankepartier (Nasjonal Front og Det opprørske Frankrike).

    Macrons parti vant en overlegen seier ved parlamentsvalget. LREM fikk 49 % av stemmene og 350 mandater av 577 hvis man tar med støttepartiet MoDem. LREM fikk til og med absolutt flertall uten MoDem, noe som gir større handlefrihet for å vedta lovtekster. Alliansen mellom Republikanerne og sentrumsliberale fra UDI ble landets største opposisjonsgruppe med 26,9 % av stemmene og 136 mandater. Sosialistpartiet og allierte unngikk kollaps med 7,49 % av stemmene og 45 mandater. De to flankepartiene klarte ikke å gjøre valget til en omkamp av presidentvalget. De lyktes heller ikke i å bli landets største opposisjonsgruppe hver for seg. Med 8,7 % kapret frontistene tredjeplassen og åtte mandater, hvorav lederne Marine Le Pen, Louis Aliot og Gilbert Collard. Et slikt resultat er foreløpig ikke tilstrekkelig til å få egen gruppe. Minimumskravet ligger på femten mandater. Men NFs resultat utgjør en firedobling i antall mandater i forhold til 2012.

    Mélenchons parti får 4,8 % og 17 mandater og har fått egen gruppe uten støtte av kommunister. Sistnevnte fortsetter sitt historiske forfall med 1,2 %. Den nye nasjonalforsamlingen har dermed to kjennetegn. Det ene er LREMs tyngde. Aldri før under den femte republikk har et parti alene fått så mange mandater. Tidligere har et stort flertall som regel vært et resultat av koalisjon mellom flere partier på venstre eller høyre (1958, 1993). Man kunne også enes om å trekke seg for hverandre (1968, 1981). LREMs valgskred vil gjøre det svært vanskelig for opposisjonspartiene å påvirke utformingen av lovtekster.

    Det andre kjennetegnet er opposisjonens fragmentering. Sosialistpartiet på den ene siden og Republikanerne og UDI på den andre er langt mindre enn det de var for fem år siden (henholdsvis delt på ti og to). De splittes i tillegg hver i to grupper hvor den ene er i opposisjon mot Macron-linjen, mens den andre er villig til å drøfte sak-per-sak samarbeid med LREM. Det samme gjelder for Mélenchon og Le Pen. De er utvilsomt dyktige retorikere som vil skape liv i nasjonalforsamlingen og vil yte motstand mot regjeringens reformplaner og EU-politikk hver gang anledningen vil by seg. Men det blir retorisk og ikke reell makt.

    President- og parlamentsvalget produserte litt av et paradoks. Macron ble valgt til president med den nest største oppslutning siden 1965 etter Jacques Chirac i 2002 (med 82 %). Charles de Gaulle fikk 78,5 % i 1958, men da var franske presidenter ennå ikke direkte valgt av folket. Det kom først i 1965. Macrons valgtriumf bør likevel nyanseres med tanke på en rekordlav valgdeltagelse. Han fikk 24 % ved første omgang av presidentvalget med bare 77,7 % av velgerne som stemte. Dette tallet gikk ned til 74,5 % ved andre omgang. For første gang siden 1958 gikk valgdeltagelsen mellom to omganger av et presidentvalg dermed ned og ikke opp, slik det pleier å være. Det skjedde i en situasjon hvor Nasjonal front var motkandidat. Forrige gang dette skjedde i 2002 var langt flere franskmenn motivert til å stemme mot frontistene.

    Lav valgdeltagelse slo også ut under parlamentsvalget. LREM og MoDem fikk over 32 % av stemmene ved første omgang, men bare 48,70 % av velgerne stemte. Ved andre omgang gikk dette tallet tilbake til 42,6 %. Aldri før har en presidentkandidat fått så stor oppslutning med så få velgere. Aldri før har i tillegg en nyvalgt presidents maktgrunnlag vært så sterkt og svakt samtidig i nasjonalforsamlingen. Det virker dermed som to Frankrike lever side om side. «Det påmeldte Frankrike» består av individer som fortsatt stemmer ved valg og føler at de kan påvirke samfunnsvalg. Et flertall blant disse støttet forandring gjennom Macron i år, mens et betydelig mindretall forholdt seg mer skeptisk overfor ham. «Det avmeldte Frankrike» orker derimot ikke lenger å stemme ved valg og tror ikke lenger på at politikk kan forandre livet. Denne gruppen er i ferd med å dominere fransk politikk, noe som ikke er noe godt tegn på at franske velgere føler seg ivaretatt.

    Macrons seier kan altså ikke tolkes som noen fullmakt gitt av et flertall. Mange stemte ikke på ham og mange stemte ikke. Macron ga uttrykk for at han var klar over dette dilemma og at dette ville gjenspeiles i hans politikk. Ved parlamentsvalget opptrådte velgerne kanskje mer rasjonelt enn forventet. Et solid flertall til Macrons parti gjør reformpolitikken mulig uten å gå så langt som å gi LREM - og dermed Macron -, all makt. Flankepartiene og de konservative gjorde det dermed bedre enn forventet. Sosialistene må derimot behage seg med ventetid i skjærsilden. Valgutfallet i president- og parlamentsvalget nyanserer uansett oppfatningen om at det nå blåser en grenseløs optimisme over Frankrike. Man bør heller snakke om forsiktig optimisme. Franske velgere tok en «Trump» hver gang de fikk anledning til å uttale seg i løpet av det siste halvåret: først med primærvalgene, så med president- og parlamentsvalget. En hel generasjon etablerte politikere er borte og en gammel politisk elite er byttet ut med en ny. Nå venter folk på å se hva Macron og Edouard Philippe- regjeringen kan gjøre for å bedre deres levekår og Frankrike tilstand.

    En viktig lærdom av denne valgperioden i Frankrike er at det ikke ligger noen determinisme i at populistiske kandidater skal vinne. For et halvt år siden fryktet mange at det som hadde skjedd med Brexit i Storbritannia og med Donald Trump i USA skulle gjenta seg i flere EU-land. Høyrepopulistene trodde selv på det i januar i år da de møtes i Koblenz og varslet om at 2017 skulle bli «patriotenes år». Flere nasjonale valg i Østerrike, Nederland og Italia satt en foreløpig demper på en slik optimisme. Det virker nesten som populistene ikke klarer å levere realistiske alternativer når de blir presset opp i et hjørne. De kan nærme seg makten, men siste trinn på podiet virker fortsatt utenfor rekkevidde.

    Det betyr ikke at utfordringen knyttet til populistiske partier er over. Langt ifra. Hofer i Østerrike, Wilders i Nederland og Le Pen i Frankrike gjorde gode valg hvis man tenker på deres oppslutning (Grillo i mindre grad i Italia). Macrons seier mot Le Pen er en god illustrasjon på dette, selv om mange vil hevde at han også er en slags «top-down» populist. Skulle han mislykkes, er det usikkert om det vil finnes en venstre- eller høyreside som kan overta makten om fem år. Men dette er bare kvalifisert gjetting. Fransk politikk kan produsere nye overraskelser frem til 2022.

    Macrons suksess har ikke minst betydning utenfor Frankrike. Hans profil som erklært europeer gir andre politikere håp om at det går an å vinne valg uten å måtte være EU-kritisk, eller mot EU. Det er viktig for et EU-system som de to siste årene har levd i konstant frykt for kollaps. Det er dermed lov å være forsiktig optimistisk når en nyvalgt fransk president snakker godt engelsk, støtter EU-integrasjonen, sier at Unionen er det beste forsvaret mot illiberale demokratier og autoritære regimer og erkjenner at ukontrollert liberalisme kan skape mer ubalanse og ulikhet. Macron vet ikke minst at Brexit vil kunne føre til økt tysk-fransk innflytelse i EU hvis de to landene blir samkjørt. Han er også klar over at Trumps kaotiske mandat, Putins geopolitiske ambisjoner og Midtøstens usikre fremtid gir et proaktivt fransk diplomati nye muligheter. I sitt intervju til åtte europeiske aviser 22. juni antydet Macron at han har sitt grunnleggende prinsipp i gaullismen, nemlig at økt innflytelse utad ikke kommer uten at man først har blitt sterkere og sunnere innad. En slik innstilling er i seg selv en revolusjon i fransk sammenheng. Snart får vi se i hvilken grad den evner til å sette Frankrike og EU i marsj.

     

  • Designing Interactive Systems

    Designing Interactive Systems

    Interaction Design Group - Publisert den 13. juni 2017 av Susanne Stigberg

    This week I visited DIS 2017 in Edinburgh. DIS stands for Designing Interactive Systems and is an annual conference owned by the ACM Special Interest Group on Computer-Human Interaction (SIGCHI). DIS brings together  designers, artists, psychologists, user experience researchers, systems engineers, and many more,  to debate and shape the future of interactive systems design and practice.

    Poster presentation at DIS 2017

    Poster presentation at DIS 2017



    I presented a poster called Mobile Hand Gesture Toolkit: Co-Designing Mobile Interaction Interfaces. This poster presents a mobile hand gesture toolkit enabling the co-design of mobile interaction interfaces for runners. Runners are using smart phones for exercising more than ever before. However previous research has shown that mobile devices are not suitable for interactions in motion. This poster presents a method to probe such interactions for and with runners using a participatory design approach. We demonstrate in a pilot design workshop how participants can tell their mobile interaction story, make their own mobile hand gesture interface, and enact their story using their created artifacts. These artifacts are functional and used in the participants’ everyday workouts. The participants can revise them as an ongoing practice of design-in-use.

    Exploring Interactions and Perceptions of Kinetic Wearables

    Exploring Interactions and Perceptions of Kinetic Wearables



    Touchomatic: Interpersonal Touch Gaming In The Wild

    Touchomatic: Interpersonal Touch Gaming In The Wild



    Conferences are always a good place to get inspired. For me the most futuristic talk on Monday was Exploring Interactions and Perceptions of Kinetic Wearables hold by Cindy Hsin-Liu Kao, MIT Media Lab. They explored the role of accessory-like kinetic wearables in relation to personal style: What does it mean to wear kinetic accessories and why would one be motivated to do so? They developed Kino, a kinetic accessory system which enables both aesthetic and functional clothing-specific design possibilities. On Tuesday I really enjoyed listening to Joe Marshall about Touchomatic: Interpersonal Touch Gaming In The Wild. In his talk, he describes a long term, in-the-wild study of a two-player arcade game which is controlled by gentle touching between the body parts of two players. It reminded me a lot about the work of Florian 'Floyd' Müller on Bodily Games and Exertion Games. Tomorrow I will travel back to Halden with lots of new ideas and plans for the fall 🙂

  • Valgvake på kulturhuset i Oslo

    Valgvake på kulturhuset i Oslo

    DIXIT TACITUS - Publisert den 8. mai 2017 av fro

    Søndag 7. mai ble jeg invitert til å delta på valgvake sammen med andre "eksperter" om fransk politikk. All ære til min kollega fra ILOS Kjerstin Aukrust, Europabevegelsen, Tankesmien Agenda, Den Norske Atlanterhavskomité for å stå bak et slikt arrangement. Igjen, det var veldig mange som møte opp på kulturhuset for å følge med på nedtellingen og for å høre på analysene våre, og ikke minst mange unge mennesker, noe som virkelig viser at ungdommen er interessert i politikk.

    Like morsomt å se at norske medier var veldig godt representert, med bl.a. NRK, TV2, VGTV, NTB og sikkert andre som jeg ikke kom over.

    Det skapte en meget spesiell stemning som nok en gang illustrerte at årets presidentvalg i Frankrike handlet om mye mer enn det franske. Man følte på kroppen at utfallet av valget ville få store konsekvenser for hele det europeiske kontinentet og for internasjonal politikk. Nå må vi bare håpe på at Emmanuel Macron er solid nok til en oppgave som, spør du meg, virker uendelig komplisert.

    En overbevissende valgseier som dessuten må suppleres med andre tall som gir et veldig urovekkende bilde av tilstanden til det franske demokratiet: laveste valgdeltagelse siden 1969, 4 millioner blanke stemmer, 10 millioner blanke stemmer + ikke godkjente stemmer.

    Macron fikk et utgangspunkt et grunnlag han kan bygge på, men på ingen måte en fullmakt til å gjøre bare det han vil. Han vil måtte finne allierte blant andre partier og blant velgere som primært stemte MOT Nasjonal Front, og ikke FOR ham.

    Hvem skal lede Frankrike de neste fem årene?

    Skal EUs nest største økonomi for første gang velge en kvinne som øverste sjef, populisten Marine Le Pen? Eller blir det enda en énarque, i den stilsikre utfordreren og elitisten Emmanuel Macron?

    Sammen med Europabevegelsen, Tankesmien Agenda, Den Norske Atlanterhavskomité, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk - ILOS ved University of Oslo, inviterer Du verden! til fransk valgvake og europeisk skjebneaften på Kulturhuset i Oslo!

    Om du er frankofil eller frankofob vil du definitivt få mer enn baguetter å bite i denne kvelden. Fra scenen blir det debatter og analyser med eminente gjester, og fra skjermen strømmer valgdagsmålinger og resultater helt til vi finner ut hvem som blir den femte republikks åttende president.

    Hvordan skjedde det? Hvor er Frankrike på vei? Og hva betyr det for Europa?

    Finn fram alpelua, voks mustachen, farg håret blått og gjør deg klar for en politisk thrilleraften!

    PROGRAM (Alt er cirkatider, med innlagte pauser. Nyheter streames også i andreetasje, i biblioteket og i boksen):

    18:00 - Åpning av kvelden, ved Christian Borch, Ingerid Salvesen og Stig Arild Pettersen.

    18:10 - Fransk politikk for dummies.
    Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap, UiO

    18:20 - Panel 1: Fransk politikk er snudd på hodet. Hvorfor?
    - Raino Malnes, professor, Inst. for statsvitenskap, UiO
    - Marte Mangset, postdoktor, HiOA
    - Franck Orban, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold

    19:15 - Panel 2: Hva er populismens fremtid i Europa?
    - Kate Hansen Bundt, gen.sekr., Atlanterhavskomiteen
    - Jan Erik Grindheim, leder, Europabevegelsen
    - Sylo Taraku, rådgiver, Agenda

    20:00 - De første resultatene kommer inn, vi følger med på storskjerm.

    20:15 - Kommentarer til resultatene fra Raino Malnes, Marte Mangset og Manuela Ramin-Osmundsen.

    20:30 - En Marche! Hva er veien videre for Frankrikes nye politiske bevegelse? Kort samtale med Jean-Yves Gallardo fra En Marche!

    21:00 - Hva skjedde med Frankrikes tradisjonelle høyre- og venstrepartier? Samtale med Audun Lysbakken og Terje Osmundsen.

    Du verden! er hele Norges favorittutenrikspodkast, med Christian Borch, Ingerid Salvesen og Stig Arild Pettersen, og produseres i samarbeid med forlaget Cappelen Damm. Du finner Du verden! i iTunes eller podcast-appen på telefonen din, eller på soundcloud.com/duverden

  • Program for mastersamlingen 10. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-041

    Program for mastersamlingen 10. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-041

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 2. mars 2017 av kjerstio

    Hver deltager har en halvtime til disposisjon. Denne halvtimen skal
    omfatte både presentasjon og tid til diskusjon og spørsmål.
    Presentasjonen bør helst være på svensk eller norsk, men eventuelle
    powerpoint-presentasjoner og hand-outs kan gjerne være på engelsk,
    fransk eller tysk.

    09.00-09.30: Ragnhild Øverland
    09.30-10.00: Siv B. Ringen
    10.00-10.30: Karianne Strauman
    10.30-11.00: Anders Auberg
    11.00-11.30: Kathrine Staksrud
    11.30-12.00: Ann Iren Stangvik

    12.00-12.30: lunsj (vi inviterer)

    12.30-13.00: Mette Mortensen
    13.00-13.30: Grete Ruud Matthews
    13.30-14.00: Michele Miljkovic
    14.00-14.30: Tove Andrews
    14.30-15.00: Irene Nerli

    15.00-16.00: praktisk informasjon – veien videre fram mot ferdig
    masteroppgave.

    Deretter: uformelle samtaler om masterprosjektene deres med
    veiledere og andre deltakere.

  • Notes

    Notes

    Blind Spot: Staring down the Void - Publisert den 13. januar 2017 av HiØ-NTA

    Optics, from the concrete meaning — to the metaphorical and open
    Space that has been emptied, deserted
    Migrant — structure of society — infrastructure
    Hunter and hunted
    Shadow and light - seen and unseen
    Devices and instruments
    Representations
    Waiting — orientation — voyeurism
    Waiting — hunting — shadow — monster
    Doubt — acceptance


    We live in a bow and arrow season era,
    current order will break down at some point.


    Bow and arrow season as title, direction, pre-apocalyptic,
    has tension and suspense, is scar

  • Bow and Arrow Season

    Bow and Arrow Season

    Blind Spot: Staring down the Void - Publisert den 17. januar 2017 av HiØ-NTA

    Waiting — Hunting — Shadow — Monster

    Field work at Wolletzsee outside Berlin during the workshop proved to be particularly productive. A former hunting ground for the DDR Stasi elite, this field trip produced compelling imagery and sound recordings with rich metaphorical resonances, including the stark contrasts between the peaceful landscape and the violent act of killing that it affords, silence and explosions, hunter and the hunted, surveillance, spying, voyeurism, fencing in and out at the edges and borders between fields and forests, etc.

  • Writing exercises

    Writing exercises

    Blind Spot: Staring down the Void - Publisert den 13. januar 2017 av HiØ-NTA

    She is...

    She is sitting in the sports hall on a bench.
    She is exhausted after hours of cleaning. They will arrive
    in a couple of hours, in a bus, from the south. They might
    have travelled for more than three weeks.
    She is sitting on the bench and taking of her rubber gloves.
    She is drawing in her calendar while listening to a podcast
    about Portuguese cooking.
    She is drawing small patterns without really giving form to
    anything.
    She’s drawing in her calendar. It is the 4th of July 2016.
    She is soon of on holidays.
    She is online.
    She is considering where to go.
    She is googling travels to Angola and parallel watching a
    Netflix series about the Colombian mafia.
    She is lying on the sofa watching the news. A car crashes
    on the street.
    She is online, again.
    She is measuring her shadow: in the morning, at noon, in
    the early evening. It is summer.
    She is writing a letter to her grandmother. She is writing
    an email to her grandmother.



    He looks at...

    He looks at the recorder, checking settings. Is it
    recording at all channels, as supposed to?
    No.
    Shit.
    Do I have to wade through all hundred and four sub-menues
    in order to reset this?, he thinks. This is fucking useless.
    The recorder is really nice when it works, but setting it
    up is a nightmare. Designed by engineers. Designed by a
    pedantic technical mind that starts out by systematically
    listing and then displaying all configuration options that
    were ever added to the firmware, including the useless
    features invented in a late Friday afternoon haze.
    And of course, the one tiny detail missing, the one they
    never got to, was a simple stupid preset storage. Why would
    you want that?
    Five furious minutes later. The LEDs are finally blinking
    as supposed to. As far as he can tell it is now configured
    correctly. But the place itself has been deconfigured in
    the process.
    The state that he has to bring himself into in order to do
    recordings that he can engage with later on, is gone.
    Depending on his mood, the world has more or less colours.
    Now the light is harsh, and erase the colours, leaving only
    white and bleak shades of gray and beige.
    The cables has gotten entangled. Can we please invent
    wireless electricity? Like now? Thanks.
    The perception of the place, shadowed by technology and
    bad-tempered moods.



    She looks at...

    A huge box with holes in it
    He thinks it is a mountain because of the dust covering it
    She wanders what’s in the box
    But he doesn’t care for a mountain is only a mountain
    Another woman is standing there, she walks a little and
    then climb the mountain and sit on the dusty box
    Without warning
    As soon as she sat, the box mountain strangely and
    imperceptibly disappeared SHE
    But after a while she saw that it was still there but more
    to the right
    No more dust but papers seemed to be filling it
    He didn’t even notice it had changed place and had some
    kind of content
    He thought it was some kind of new construction , maybe a
    supermarket he thought
    Because he wasn’t giving it any attention, so he didn’t
    notice all the papers
    The woman who first sat walk again, whistling and went into
    this without warning



    But what she doesn't see...

    But what she doesn't see is black, pink, green and the
    dirty leaves of sound floating up from the trashcan where
    it all began. the startup and its wonderful, wonderful
    wonderful greasy, greasy, greasy greasy green grey blue
    white song of gentle insistence. But what she didn't see
    was herself nor did she see the others nor did she see the
    city, the trucks, the planes overhead or the worms sliming
    creeping underneath the newspaper screaming screaming
    screaming the computer humming humming humming the doors
    slamming slamming creaking and slamming the dust spreading
    all over in a grey brown red cloud growing, growing,
    growing steadily and covering, blanketing coughing away the
    green leaves. But what she didn't see was flat, square,
    round, she only saw the stripy, green, dustbrown can,
    container on the other side of what she thought and din't
    see. But what she didn't see and did see at once was some
    pile of melon on an icy frosty cold november day piled by
    caucasian men who drove thousands of watermelon in old grey
    brown trucks all the way from georgia to violently smash
    them on the wide open square of taganskaja station. what
    she didn't see was berlin the suburb of moscow.



    They look at...

    They look at each other and they didn't knew where to start
    They were in pairs, they were in Paris
    They looked at each other and realize how difficult it was
    to loose the ownership of their own bodies
    They didn't even look
    They though they were looking and decided to describe They
    saw it together
    They didn't payed attention
    How awful is to be tricked by your own reflection They
    looked and they are still looking.
    I stop looking, because they are looking at me
    So we can look at this without having the same eyes, is
    that what you saying?
    They looked again at each other and hoped somebody would
    save them from their own wills
    They had no patient and no wish to keep looking at that
    perfect white wall
    They knew all the time, and they never said it out loud
    They look and by not finding they assumed it existed
    They looked and looked and looked and looked, until they
    got sleepy
    They were dreaming that they have seen it somewhere They
    forgot what they have seen
    They were we shortly after one of them left the room
    The space...
    The space seems to hide the only thing that makes it
    visible The space seems to avoid speaking about what we
    don't see
    As we proceed without vision The space seems to unlearn us
    while we think we've seen enough
    We are at the beginning, The space seems to invite us to be
    audience although we are on stage, although we keep
    convincing ourselves that shadows are only in relation to
    illuminated things
    The space seems a to unthink, unlearn, unknown, unbelieve,
    unhunt at all
    The space seems a hunting cabin, a treat, and then it
    doesnt, specially after yesterday when i experienced the
    same cabin in the middle of Alexanderplatz
    The space seems to bring my eyes closer to myself, it
    borrows other lenses showing light as negative, like the
    negative effect in photoshop
    The space seems to invade other space, and pervert it,
    because it is obsessed by shaping its own shadow
    The space seems to be a waiting room, that builds
    expectations on how much time we can still pretend we are
    the audience
    In the end The space seems to lack shadows but the show
    goes on

  • On the Sociological Psychology of the Hole

    On the Sociological Psychology of the Hole

    Blind Spot: Staring down the Void - Publisert den 13. januar 2017 av HiØ-NTA

    "The most important things are done through tubes. Proof: genitals, pens, and guns." - Lichtenberg

    The hole is a permanent companion of the non-hole;

    I'm sorry, but there is no such thing as a hole by itself.

    If there were something everywhere, there would be no holes, but there wouldn't be any philosophy either, not to mention religion, which is holey in origin.

    A mouse couldn't exist without a hole, nor could man. It is the final salvation for both when they are hard-pressed by matter.

    A hole is always a Good Thing.

    The strangest thing about a hole is its edge.

    It's still part of the Something, but it constantly overlooks the Nothing—a border guard of matter.

    Nothingness has no such guard; while the molecules at the edge of a hole get dizzy because they are staring into a hole, the molecules of the hole get... firmy?

    There's no word for it. For our language was created by the Something people; the Hole people speak a language of their own.

    The hole is static.

    There are no traveling holes.

    Almost not .

    Holes that are marrying each other become one of their own.

    Separate the partition between two holes, does the right edge then belong to the left hole, or the left to

    the right, or everybody to itself, or everybody to everybody ?

    I’d like to have my worries.

    When a hole is filled up, where does it go ?

    Will it push itself to the side, right into the material ?

    Or will it run to see another hole and tell him about his misery ?

    Where does the filled hole remain ?

    Nobody knows.

    Here, our knowledge ... has one.

    Where something is, nothing else can be.

    Where one hole is , can there be another one ?

    And why aren’t there any half-holes ?

    Some things lose value because of a single small hole:

    because in a part of them there is a “no-thing”, all the rest isn’t worth anything anymore.

    Example: a ticket, a virgin, a balloon.

    The thing itself still has to be looked for:

    the hole itself already is.

    One that would be with one foot in a hole and the other foot with us, this one alone would be truly wise.

    But no one has been able to achieve this yet.

    Some megalomaniacs pretend that the hole is a negative thing. That is not right!

    The human being is a not-hole and the hole is primary.

    Do not laughole! The hole is the only premonition of paradise down here. When you're dead, you'll first realize what life is about.

    Kurt Tucholsky 1931

  • The Panorama

    The Panorama

    Blind Spot: Staring down the Void - Publisert den 9. januar 2017 av HiØ-NTA

    The panorama seeks to present everything: the sum of all possible details to be seen, while at the same time keeping an overview, giving a general impression of that which is represented. But evermore accessible information cannot patch over the quintessential misunderstanding, that information accessible is not equal to filtering, reading, understanding, let alone acting upon that information.

    panorama-11
    panorama-05
    panorama-06
    panorama-07
    panorama-08
    panorama-09
    panorama-10

    The panorama will be an important audio-visual element in the production, drawing on previous work with panoramic image and video in collaborations between Karen Kipphoff and Trond Lossius, making use of non-standard wide screen video formats and immersive surround sound serving as auditive scenography.

    https://vimeo.com/13773876

    Staged Bodies, media installation (2005-06)
    by Karen Kipphoff & Trond Lossius

  • Éndagssamling i masteroppgaveskriving

    Éndagssamling i masteroppgaveskriving

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 16. januar 2017 av kjerstio

    Kjære studenter!

    Alle dere som er i gang med å skrive masteroppgave eller som er er i ferd med å starte opp arbeidet med masteroppgaven, inviteres hermed til en éndagssamling i HiØs lokaler, rom E1-041, på Remmen i Halden fredag 10. mars 2017.Vi starter klokken 09.00 og holder på til ca. klokken 16. Vi spanderer lunsj og kaffe/te.

    På denne samlingen vil vi at dere skal presentere det prosjektet dere arbeider med i forbindelse med masteroppgaven, og alle er velkomne – uansett stadium i prosessen, alt fra skisser/løse tanker til mer eller mindre ferdige produkt kan legges fram. Her vil dere få respons og inspirasjon fra både lærere og medstudenter. Hver deltaker får en halv time til disposisjon. Innenfor denne halvtimen skal prosjektet presenteres, og det må også være noe tid til diskusjon og spørsmål. Presentasjonen må holdes på norsk eller svensk, men eventuelle powerpoint-presentasjoner og hand-outs kan godt være på tysk, engelsk eller fransk. Ønsker dere å bruke powerpoint, ta med PP-presentasjonen på en minnepinne eller egen bærbar PC.

    Vi vil gjerne vite hvor mange som kommer, og ber dere derfor – innen 26. februar – sende en e-post enten til Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no) eller Eva L. Björk (eva.l.bjork@hiof.no), hvor dere sier fra at dere vil være med.

    Hilsen koordinatorene Eva, Guri og Kåre

    (eva.l.bjork@hiof.no, kaare.solfjeld@hiof.no, guri.e.barstad@hiof.no)

  • Plan for samlinger i 2017

    Plan for samlinger i 2017

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 29. august 2016 av kjerstio

    13. og 14. januar: Samling i Göteborg med oppstart av emnene Metode og prosjekt og Litteratur i undervisningen 1

    10. mars: Seminar i Halden for dem som begynner på eller er i ferd med å skrive masteroppgave

    24. og 25. august: Samling i Halden med oppstart av emnene:

    • Fokus på form,
    • Kommunikasjon
    • Interkulturell læring
    • Litteratur i undervisningen II
    • Elevspråksanalyse
    • Språklig variasjon

    Program og mer informasjon om disse samlingene kommer på denne nettsiden etter hvert.

  • Program för uppstartseminarier 13–14 januari 2017

    Program för uppstartseminarier 13–14 januari 2017

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 28. november 2016 av kjerstio

    Allmän information

    Plats: Humanisten, Institutionen för språk och litteraturer, Göteborgs universitet
    Besöksadress: Renströmsgatan 6,

    Karta: http://hum.gu.se/digitalAssets/1508/1508198_lorensberg_a4.jpg
    http://kartor.eniro.se/

    Lokaler: Gemensamma moment och engelska: G412; tyska: C363 (13/1) och H524 (14/1); franska: C364 (13/1) och H525 (14/1)

    Lärare: Eva Lambertsson Björk, (HiØ, engelska), Jutta Eschenbach (HiØ, tyska), Christine Fredriksson (GU, tyska), Karen Knutsen (HiØ, engelska), Peter Langemeyer (HiØ, tyska), Christina Lindqvist (GU, franska), Monika Mondor (GU, engelska), Kirsten Husung (LNU, franska), Anna Greek (LNU, engelska), Kåre Solfjeld (HiØ, tyska) och Angela Marx Åberg (LNU, tyska)

    Fredag 13/1: Metod och projekt & Litteratur i undervisningen I

    OBS! För momentet Litteratursökning ses vi i foajén på Universitetsbiblioteket för vidare guidning.
    08.30 – 08.55 Gemensam samling och allmän information
    09.00 – 10.00 Vetenskapligt skrivande: metod och teori inom språkvetenskap med didaktiskt perspektiv
    10.00 – 10.30 Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    10.30 – 12.30 Litteratursökning - universitetsbiblioteket informerar (plats: UB, Seminarium 3)
    12.30 – 13.30 Lunch (kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    13.30 – 15.15 Vetenskapligt skrivande: den vetenskapliga texten
    15.15 – 15.30 Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    15.30 – 16.30 Vetenskapligt skrivande: interkulturellt lärande och/eller film
    16.45 – 17.45 Vetenskapligt skrivande ur ett litterärt perspektiv
    18.00 – 21.00 Gemensam kvällsbuffé på Humanisten. (Vi kan komma att behöva ta ut en avgift så ta med ca 150–200 svenska kronor för säkerhets skull.)

    Lördag 14/1: Litteratur i undervisningen I & projektarbetet

    09.00 – 11.30 Uppstartseminarium för Litteratur i undervisningen I
    11.30 – 12.00 Fika och mingel (kaffe/te serveras på plats)
    12.00 –14.00 Diskussion kring ämnesval för metod och projekt (alla deltagande lärare)

    Varmt välkomna!

  • Invitasjon til masteroppgaveseminar i Halden 4. mars

    Invitasjon til masteroppgaveseminar i Halden 4. mars

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 11. januar 2016 av Arild Aase Flobak

    Vi vil med dette invitere til masteroppgaveseminar på Høgskolen i Østfold, Remmen, Halden, fredag den 4.3. Vi starter klokken 9 og holder på til tidlig ettermiddag (avhengig av hvor mange vi blir). Alle som er i gang med å skrive masteroppgave, er hjertelig velkommen til å legge fram arbeidet sitt. Det kan være alt fra helt løse tanker om tema – via påbegynte skisser – til nesten ferdige arbeider. Hver deltaker får ca. en halv time til disposisjon. Denne halvtimen skal omfatte både presentasjonen og tid til diskusjon og spørsmål. Benytt denne sjansen til å få respons både fra veiledere og medstudenter!

    Påmelding: Send en e-post til Eva eller Kåre og si at du blir med!

    ( eva.l.bjork@hiof.nokaare.solfjeld@hiof.no ).

     

    Påmeldingsfrist: 26.2.

    Hjertelig velkommen,
    Eva og Kåre