Test

 

 

  • Velkommen til realfagskurset

    Velkommen til realfagskurset

    Realfagskurset 2018 - Publisert den 16. november 2018 av pni

    Det å lære matematikk og fysikk er en viktig del av all ingeniørutdanning.
    Et velfungerende opplegg for dette gis med realfagskurset. Der gis studenter som ellers har generell studiekompetanse en omfattende og grundig opplæring i matematikk og fysikk som tilfredsstiller opptakskravene for ingeniørutdanninger. Eksamenene er felles med det ettårige forkurset.
    På de vel 4 mnd. undervisningen foregår gis tett oppunder 40 timer undervisning i uka og gjennom et intenst opplegg gjøres studentene klare.
    Det er lange dager og mye jobb, men også rikt utbytte.

    Utøver høsten kommer det mer informasjon her, men husk også på at dere dette er en blogg. Bruk skjemaet nederst på siden hvis dere har spørsmål.

     

    studiestedfredrikstad2012

  • Røvertidsskrifter i NSDs kanalregister

    Røvertidsskrifter i NSDs kanalregister

    Hva skjer'a? - Publisert den 15. november 2018 av Else Helene Norheim

    Forrige uke fikk vi nok en artikkel om røvertidsskrifter (predatory journals), denne gangen i Morgenbladet (Time, Jakobsen, Indregard & Hammerstad, 2018, s. 8-12). I et tidligere blogginnlegg (6.9.2018) har jeg skrevet at vi kan stole på vurderingene som ligger til grunn for NSDs register over publiseringskanaler på nivå 1 og 2.

    Morgenbladets artikkel avslører at vi kan faktisk ikke det, ikke alltid. Det nasjonale publiseringsutvalget  har det faglige ansvaret for forvaltningen av publiseringsindikatoren. De har nå fått 63 tidsskrifter til ny vurdering. Det er de 63 tidsskriftene som Morgenbladet har funnet ut står på Cabells Scholarly Analytics’ svarteliste over røvertidsskrifter, og samtidig er i kanalregisteret.  Disse tidsskriftene behandles på møte i det nasjonale publiseringsutvalget 30.november.

    NSDs kanalregister: Den som skal publisere i et tidsskrift, MÅ sjekke i kanalregisteret hos NSD. Hvis tidsskriftet ikke er der, vil artikkelen ikke gi uttelling i det nasjonale tellekantsystemet. I registeret er det ca. 26.000 tidsskrifter som er klarert for å gi uttelling på nivå 1 og 2. De 63 tidsskrifter som muligens allikevel ikke holder god nok kvalitet, utgjør en forsvinnende liten del av den totale mengden.  Det rokker allikevel ikke ved det faktum at man ikke kan stole blindt på registeret.

    Forskere som har publisert i tidsskrifter som er registrert i kanalregisteret, men som nå er avslørt som røvertidsskrifter, har hatt grunn til å være i god tro. De har brukt det registeret som er avgjørende for å skaffe sin institusjon publikasjonspoeng.

    Men hvor enkelt er det å finne ut hva som er predatory journals? Det er ikke nødvendigvis et skarpt skille mellom røvertidsskrifter og seriøse tidsskrifter. Noen tidsskrifter kan for eksempel endre karakter over tid fordi de mister kompetente medarbeidere. Det er et voksende problem at stadig flere forsøker å tjene penger på open access tidsskrifter, og det blir stadig mer krevende å «hvitvaske» tidsskriftene.

    Se mer om predatory journals under forskerstøtte på våre nettsider.  Det er også et godt tips å sjekke Scopus eller ISI Web of Science for å se om tidsskriftet er indeksert der,  se bibliotekets oversikt over databaser.

    Takk til pressen som er kritiske til systemet og hjelper oss med å rydde opp!

    Litteratur: Time, J. K., Jakobsen, H. Ø., Indregard, S. & Hammerstad, K. (2018, 9.-15.november) Hvis vi ikke kan stole på systemet vårt, så vet ikke jeg. Morgenbladet, s. 8-12

    Burglar man(colourbox.com)

  • Prosjektet har landet!

    Prosjektet har landet!

    Bachelor 2019 - Publisert den 8. november 2018 av solgunnk

    har det skjedd! Prosjektet har landet. CSAM har sagt ja og veileder har godkjent prosjektet. Dette er morro!



    Prosjektforslag for bacheloroppgaven er skrevet, og har blitt godkjent av CSAM. Prosjektet skal omhandle utvikling av bestillingsløsning for grønn ambulansetransport i Oslo, Akershus og Østfold. I bacheloroppgaven skal vi også se nærmere på utredning rundt bestilling av ambulansetransport. Det er ingen tvil om at vi ønsker bidra til at samfunnet vårt kan bli litt bedre, og nå har vi kommet ett lite steg videre på veien.

    I prosjektet skjer det flere ting på en gang nå:


    1. Hva ønsker vi at skal være innholdet i prosjektkontrakten?

    2. Hvilke emner ønsker vi at skal være med i forprosjektet?

    3. Break down project: Hva skal skje når, og hvem skal bidra hvor?


    Starten på et prosjekt har alltid mange usikkerhetsmomenter som må landes. I den kommende tiden blir fokuset på å skape gode mål og rammer, samt å finne ut av hvordan prosjektet skal bygges opp. Snart skal vi også ha et nytt møte med CSAM. Vi gleder oss.

    - Solgunn

  • Den store NFR fristen i 2019!

    Den store NFR fristen i 2019!

    Hva skjer'a? - Publisert den 15. november 2018 av Solveig Kristine Østby Vitanza

    Illustrasjonsfoto: Colourbox.no



    Kortversjonene av utlysningene er nå lagt ut her.

    Som tidligere annonsert i bloggen har Forskningsrådet laget felles søknadsfrist for de fleste utlysningene rettet mot forskningsorganisasjoner - 10. april! Vi anbefaler forskere på HiØ, så tidlig som mulig, å sette seg inn i kortversjonen av relevante utlysninger, samt nye krav og vurderingskriterier som gjelder fra 2019.

    På søknadskurset forskningsenheten avholdt for et par uker siden var det en faktor som forskerne vektla for å skrive en god prosjektsøknad - TID. For å skrive en god prosjektsøknad er det mange elementer som skal på plass, de viktigste er definert som krav gjennom utlysningen. Ta gjerne kontakt med forskningsenheten for å få hjelp til å vurdere søknaden opp mot kravene i utlysningen og generelle tips til søknadsskriving. Bruk også kollegaer til diskusjon, gjennomlesning og for å finne relevant samarbeidsnettverk.

    For at høgskolen best mulig skal legge til rette for din søknad ønsker vi at du tidlig:

    • melder din interesse for å søke til FoU-leder, og sørg også for at søknaden din har en faglig forankring hos dekan.

    • kontakter forskningsenheten for søknadsstøtte og økonomienheten for budsjettbistand.


    Husk at før du sender inn søknaden, må både søknaden og budsjettet være godkjent av dekan, forskningsdirektør og høgskoledirektør.

  • USA after the Midterm Elections

    USA after the Midterm Elections

    AreaS - Publisert den november 14, 2018 av fro

    Denne artikkelen er skrevet av AreaS-medlem Robert Lewis Mikkelsen og er publisert for Cappelen Damm i serien "Access to English, social Studies".

    AreaS-seminaret 13. november 2018 med Robert og AreaS-medlem Johanna Mary Wagner om samme tema ble tatt opp. Videopptaket av seminaret kan sees her.

     

    As the dust settles around the midterm election in the United States, it is clear that the predictions of the pollsters and pundits were by and large correct. The Democrats won a significant victory, securing a majority in the House of Representatives for the first time since 2010. They also picked up seven state governors, raising their total from 16 to 23 nationwide. On the other hand, the Republicans kept – and even increased – their majority in the Senate from 51 to at least 52 Senators.

    This was not the “blue wave” the Democrats had been hoping for a few months ago, but it marked a significant change in the balance of power in Washington and the country as a whole, with both short and long-term consequences. Short term, the stage was set for what will probably be bitter fights for the next two years between the Democratic House on the one side and the Republican Senate and President Trump on the other. Long term it could signal a shift in political power from the Republicans to the Democrats at the start of the next decade.


     

    What happened?

    The most noteworthy aspect of these midterms was the unusually high turnout of eligible voters, estimated at 47% – up from 37% in 2014 and the highest for midterm elections in almost fifty years. The reason for this high turnout can be summed up in one word: Trump. Donald Trump’s aggressive and divisive presidency turned this ordinarily rather low-key midterm election into a referendum on his first two years in power. About 60% of the voters going to polls said they were motivated to vote because they were either for or against him. This high turnout favored the Democrats, who are more numerous than the Republicans and who had a lead of about 7%-8% in public opinion on election day. According to exit polls, not only did Democrats show up in greater numbers, but a higher percentage of groups which particularly support the Democratic Party voted when compared with past midterm elections. That included young people, blacks, Latino and Asian voters, the college educated and – particularly – women. Fully 59% of women voted Democratic, including 73% of Latino women and 92% of black women. In sum, the Democrats had successfully mobilized and expanded the electorate supporting them.

    On the other hand, Donald Trump and the Republicans kept a tight grip on the political base that had given them victory in 2016. That included majorities of male voters, white voters, older voters, wealthy voters, rural voters and voters without higher education. The most pronounced support group was white males lacking college education, favoring the Republicans by fully 66%.

    Moreover, President Trump was considered to be quite successful in whipping up this political base when campaigning for Senate candidates in “Red States” to help the Republicans keep their majority in that chamber. He did this by often aggressively appealing to divisive stereotypes that could motivate his supporters through fear. A good example of this is his references to a “caravan” of refugees heading for the American border through Mexico. Though poor, few in number and over 1500 miles (2500 kilometer) away at the time of the election, these people were repeatedly characterized as a threat to America’s national security, health and well-being. Trump made a great show of placing troops out on the Mexican border to stop them. The success of these fiery tactics seemed once again to catch the Democrats by surprise. President Trump’s “coattails” were longer than expected.

    At the end of the day, both sides declared victory. The Democrats, because they had won the House and picked up state governors. The Republicans, because they had increased their majority in the Senate and had demonstrated that Trump retained firm support from the political base that had become vital to the party. Of the two, the Democrats had better reason to be satisfied, having expanded their electoral base and taken a powerful position in the federal government from the Republicans.

    But reason (and facts) have become less important during the Trump administration. Therefore, many Republicans nonetheless agreed with Trump when he tweeted on November 7: “Yesterday was such a very Big Win, and all under the pressure of a Nasty and Hostile Media!”

     

    The consequences

    After declaring victory, both sides immediately expressed a willingness to work with one another “across the aisle” (the open space that divides the seating of the two parties in the House and Senate) in order to bring the country together. Given the otherwise hostile tone between the parties, that seems highly unlikely. There is little doubt that the Democrats will use their new majority in the House to block Republican conservative legislation whether it comes from the Senate or President Trump. They can do this because all legislation must pass both chambers of Congress to become law – and that includes legislation funding the Federal budget. They could actually bring the Federal government to a halt by denying it money, just as the Republicans did during the Obama administration.

    In addition, the Democrats will now be able to use the full powers of the House to investigate the Trump administration, including such things as Trump’s alleged connections with Russia during the last election, as well as his tax returns. That means they can demand documents, set up committees, have hearings, etc.

    On the other side of the aisle, President Trump can issue “Executive Orders” to get around some, if not all, Democratic legislative roadblocks. And he certainly has shown no signs of moderating his combative style of politics. In the same speech in which he declared his willingness to cooperate with the Democrats, he also warned them to not start investigations into his administration or risk his retaliation, later tweeting;

    The following day he rocked Washington by firing his Attorney General, Jeff Sessions, head of the Justice Department. This was widely interpreted as a move to clear the way to either end or limit Justice Department Special Counsel Robert Muller’s ongoing investigation intoTrump’s connections with Russia in the last election. If so, it would be a sign that Trump is getting ready to fight off investigations by making use of his presidential powers. That could potentially set off a federal constitutional crisis, pitting the legislative branch against the executive branch and possibly lead to impeachment proceedings against Trump. Some Democrats in the House would welcome that, but most – led by the Democratic Majority Speaker of the House Nancy Pelosi – oppose impeaching Trump ... “yet”.

    In sum, this election seems to have left America and the Federal government more divided than ever, with the prospect of knock-down, drag-out political battles being fought in Washington and across the nation for the next two years as the presidential election of 2020 approaches. The fact that the Democrats have come out of the midterms politically strengthened has increased their chance to win back the presidency if they can find a candidate who can bring together the same broad coalition of supporters that gave them victory in the House. The Republicans, on the other hand, can point to their gains in the Senate and hope that these are a sign that the political base and inflammatory tactics that brought Donald Trump to power can again be tapped in 2020 when he runs for re-election. The only thing that is certain is that there are going to be stormy times in Washington for the next two years.

     

    Of state governors and salamanders

    Meantime, life goes on at the state level. As mentioned earlier, the Democrats picked up seven state governors in this midterm election. This will be important over the coming years for two reasons, one simple and the other complicated. The simple reason is that, like in the House, they illustrate that the Democrats have the political “momentum”; that is, their support has increased across the nation. That is a good sign for them looking ahead to 2020. The more complicated reason is that in 2020 a new national census will be released, showing how the population of the United States is distributed. The number of seats in the House of Representatives is held to 435, so if some states in America have grown more than others, some of those seats will have to be moved from one state to another. And that means that the borders of state Congressional voting districts – the geographical area each seat represents – must be remade to allow for more (or fewer) members of Congress from each state. Each individual state, led by its governor, has the power and responsibility to remake its own district boundaries to fit its number of Representatives.

    This is known as “redistricting” and has become something of a political art in America. With care, the party which controls the state government can create congressional districts that geographically favor that party. The ultimate example of this was a district created in 1812 by Governor Elbridge Gerry of Massachusetts. It was so odd and twisted it resembled a salamander to the mind of a cartoonist of the day, who called it a “Gerrymander”, giving this process the name “Gerrymandering” ever since.

    In 2010, when the last census was released, the Republicans held a solid majority of state governors and used that power to gerrymander districts in their favor so efficiently that they have been over-representedin the House of Representatives ever since. If the Democrats can gain a majority of state governors in 2020, they may be able to reverse this process. In any case, picking up seven new governors in this midterm election is a great improvement over the 16 they started out with. They can now hope to make the playing field more level after 2020. That could change the political balance between the two parties for the following decade.

  • Stort behov for BIK-ere i kommunikasjonsbransjen

    Stort behov for BIK-ere i kommunikasjonsbransjen

    - Publisert den 11. november 2018 av marihel

    Jeg skal ærlig innrømme at tanken på å gå i en evighet uten relevant jobb, ga meg frysninger nedover ryggen. Det er mange skrekkhistorier der ute - om ansettelsesstopp, nedskjæringer i bedrifter, og om nyutdannede mennesker som aldri får jobbe med det de egentlig har lyst til. Vel, her kommer en liten solskinnshistorie.

    Da jeg ble ferdig med bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon, fikk jeg jobb som markedskoordinator i et selskap som heter Bulls Eye Oslo. Bulls Eye eies av holdingselskapet Spondere, som driver med prosjektledelse og rådgivning, og som investerer i bransjer som gleder folk. Fotballfesten (kontraskjæret), European Shuffleboard, Kulturhuset, og det nyåpnede utestedet Oche Dart Club er eksempler på noen av investeringsprosjektene. Som markedskoordinator har jeg ansvar for prosjektledelse innen PR, markedsføring, strategisk planlegging, analysearbeid, CRM, og Social Media Management. Jeg har med andre ord fått stort ansvar. RASKT. Det viste seg at selskapets ambisjoner sto i takt med mine egne: Jeg vil opp og frem. Helst så fort som mulig. Det passet meg derfor midt i blinken at selskapet satser på å investere i flere store prosjekter og nyåpninger i utlandet de tre neste årene. Om alt går etter planen, skal jeg få være med på å styre den interne- og eksterne kommunikasjonen i disse prosjektene, og frem til den tid jobber jeg tett sammen med kommunikasjonsspesialister, dyktige byrå-og bransjefolk, og suksessfulle gründere her i Oslo.

    Jeg vokser innen kommunikasjonsbransjen hver dag, og det takket være kunnskapen og erfaringen BIK-studiet har rustet meg opp med. Det er stort behov for mennesker som er enestående på å sende ut sterke, engasjerende og inspirerende budskap - og det er her vi BIK-ere kommer inn!

    Henriette Bendiksen

  • Ph.d. på HIØ - Hva skjer, a? IV

    Ph.d. på HIØ - Hva skjer, a? IV

    Hva skjer'a? - Publisert den 8. november 2018 av Trine Eker Christoffersen

    I forrige uke gikk fristen ut for å levere prosjektbeskrivelser for stipendiatløp finansiert av høgskolens strategiske midler. Det kom inn hele 23 prosjektbeskrivelser og disse er presentert i tabellen under.




























































































































    Prosjektleder     Avd. Tittel   
    Anna Lydia Svalastog HV Helse i det digitale samfunn - min historie
    Marit Helgesen HV Digitalisering og samarbeidsprosesser i kommuner. Nye betingelser for bruk og utvikling av det profesjonelle kunnskapsgrunnlaget (DigiProff)
    Ann Chatrin Leonardsen HV Remote monitoring of patients' needs and health needs: the TECHNA HEALTH study
    Anna-Lena Kjøniksen IR Digital tools enabling more accurate and faster estimation of the thermal performance of buildings containing phase change materials.
    Gunnar Andersson IR Digibusiness 3.0 - Globalisering og digitalisering av grønne forretningsmodeller
    Lucian Mihet IR Real-time implementation and validation of tools driven be the digitaliztion & technology for the new generation of electric vehicles
    Yonas Ayele IR safeBRIDGE
    Joakim Karlsen IT Virtuelle simuleringer som støtte for samarbeid om tidskritiske og sikkerhetskritiske oppgaver på sykehus
    Øystein Haugen IT Toolang - combining tools and languages to express skills in Industry4.0
    Ricardo Colomo-Palacios IT Towards a framework for the design, construction and deployment of machine learning-based solutions in digitalization processes
    Ricardo Colomo-Palacios IT Blockchain-oriented requirements engineering in digitalization initiatives: a framework
    Roland Olsson IT Gjennomsiktig Kunstig Intelligens
    Roland Olsson IT Kunstig Intelligens i Helsevesenet
    Hilde Wågsås Afdal LU Digital policy in educational practice:  The cases of Norwegian primary education and teacher education
    Irina Engeness LU Learning and Teaching in the ICTPED MOOC Offered at Østfold University College: Implications for Design and Further Developments
    Anne Beate Reinertsen LU The Fuzzy and the Techie: Dataphilosophy and transcurricular praxis in the digital society and education
    Åshild Søfteland LU Ph.d. i framandspråk (fransk, spansk, tysk) eller framandspråksdidaktikk med fokus på digitale læringsomgivnader, digitale læremiddel eller digitale forskingsressursar
    Anders Nordahl Hansen LU A Social Skills Intervention Using Virtual Reality Technology for Children and Adolescents with Autism Spectrum Disorder
    Kristine H Karlsen & Joakim Karlsen LU/IT Utvikling av fortellerdrevne undervisnings-metoder for fremtidskompetanse i skolen
    Julianne Cheek ØSS Digitalisation, organisations and people: Issues and Challenges. Exploring the digitalisation imperative in Higher Education Institutions in Norway.
    Birgit Leick ØSS Digital entrepreneurs: Exploring the sharing economy from a Nordic perspective
    Andre Avias ØSS «En kritisk kunnskapsstudie av digitale verktøy i fremmedspråksundervisningen med fransk språk som pilot»
    Ivar Jonsson ØSS The Interplay between Technology and Societal Change: Politics and Policy Formation

    Styringsgruppen for ph.d.-etableringsarbeidet er nå i ferd med å opprette eksterne ekspertkomiteer som skal vurdere disse prosjektbeskrivelsene.  Deretter  skal helheten i satsingen vurderes før man vil gi grønt lys for utvalgte prosjekter. Så en konklusjon kan nok tenkes å drøye til ut på nyåret.

    Mange av våre dyktige forskere har lagt ned et betydelig arbeid i disse prosjektbeskrivelsene. Likevel vil det nok med stor sannsynlighet være en god del som ikke blir imøtesett med midler denne runden, tallet 23 tatt i betraktning.  Forhåpentligvis vil de som går litt skuffet ut av denne runden finne muligheter i andre, eksterne utlysninger slik at nedlagt arbeid får en ny sjanse til å lykkes.

    Og, ja! Det blir spennende å se hvor mange stipendiatstillinger som bevilges.

    PS! Følg med på arrangement-siden til ph.d.-satsingen. To arrangement har dukket opp der i det siste. Flere av oss sees nok på det første, institusjonelle "ph.d-seminaret" i morgen. Det meldes om gjester fra bl.a. Medietilsynet, Visma SmartSkills og IFE. Ordet styres av ØSS-dekan Trond Hammervoll.

  • Arrangementsstøtte fra Norges forskningsråd (og litt om Plan S)

    Arrangementsstøtte fra Norges forskningsråd (og litt om Plan S)

    Hva skjer'a? - Publisert den 8. november 2018 av Øyvind Gjems Fjeldbu

    Det er mange som ønsker å søke støtte til arrangementer via NFR, og det kan være at noen forventer å finne "frie" utlysninger av slik støtte som er uavhengig av definerte programmer/aktiviteter. Slike utlysninger finnes derimot ikke. Arrangementsstøtten som NFR lyser ut, er alltid knyttet til de ulike programmene og aktivitetene.

    Arrangementsstøtten er riktig nok en egen søknadstype med et definert formål og generelle krav og vurderingskriterier, men spesifikke utlysninger kan inneholde egne krav og tillegg som avviker fra de generelle. Det betyr med andre ord at du må studere kriteriene til enhver utlysning av slike midler, nøye. For eksempel kan en arrangementsstøtte som utlyses innenfor programmet FRINATEK, ha andre kriterier enn en tilsvarende støtte innenfor andre programmer.

    Så hva gjør du for å finne fram til aktuelle utlysninger om arrangementsstøtte? Du kan ganske enkelt gå til Finn utlysninger på forskningsrådets hjemmesider og sortere utlysningene på søknadstypen "arrangementsstøtte".



    Bare noen få ord om den famøse plan S: Tidsskriftet Nature melder at de to største veldedige organisasjonene i verden, The Bill and Melinda Gates Foundation og Wellcome Trust, slutter seg til de ambisiøse målene i Plan S. (Du kan lese saken HER.) Wellcome Trust er også den første finansiøren som konkretiserer hvordan de planlegger å implementere plan S: Tilnærmingen de har, indikerer at tidsskrifter ikke nødvendigvis må være 100 prosent Open Access innen 2020 for å følge kravene i Plan S — hvis de andre finansiørene som støtter Plan S (deriblant NFR), bestemmer seg for å følge en lignende linje. Tida vil vise!

    Kilde: Colourbox

  • Måndag 5. november 2018: Glenwood, Spicer, Brooten, Willmar; Minnesota

    Måndag 5. november 2018: Glenwood, Spicer, Brooten, Willmar; Minnesota

    Arnstein på prærien - Publisert den november 6, 2018 av arnstein

    I dag er siste dagen min med feltarbeid, og det står nok ikkje til å nekte for at eg ikkje heilt har hatt lykka med meg i eit og alt på denne turen, og det ha sjeldan stått lange køar av språkmektige norskamerikanarar ved mikrofonen min. Joda, det er framleis mange her som kan snakke norsk, men samstundes er det også veldig tydeleg at det tek til å tynnast ut i rekkene med folk som er flytande i ette gudegitte språket. Men slik er det berre, og betre blir det nok heller ikkje med tida. Vidare har eg lært at ein ikkje skal spøke med Kensington-steinen, runesteinen som den svenske svenske farmaren Ohman hevda å ha funne ute på «fila» si. For er det noko som ein ikkje skal tulle med her ute, så er det nettopp Kensington-steinen. Ja, og så Trump da, naturlegvis; sjølv om det også finst nokre frilynde her ute som kan finne på å kalle han Donald for eit «kålhuggu».

    Eg starta dagen oppe på motellet i Glenwood, eg sov nokså lenge og klokka gjekk mot åtte før eg kom meg ut av senga. Og sidan eg hadde avtale først klokka eitt, hadde eg veldig god tid. Eg jobba litt på motellet før eg måtte sjekke ut der, deretter sat eg ei stund i resepsjonen og la litt planar for dei neste to dagane før eg reiste opp i byen for å få meg litt lunsj. Eg trudde at også den neste avtalen var i dette området, så eg tok meg god tid over djuptallerkenen med chili, og det var først da eg sette meg i bilen og skulle plotte inn adressa til den nye informanten at det gjekk opp for meg at eg ikkje skulle vere i Glenwood-området, eg skulle til Spicer, som ligg ein liten time unna. Dessutan kunne prærieskonnerten melde at det var uvanleg lite «gas» igjen på tanken. Litt småsveitt starta eg opp, stoppa i ein eller annan småby for å fylle drivstoff, og ein halvtime for seint kunne eg svinge inn framfor huset til denne nye informanten.

    Han hadde også henta inn forsterking i form av ein gammal farmar som også snakka norsk. Karane var veldig ivrige etter å briljere med norskferdigheitene sine, men så var det denne snakkesalige kona da, som også gjerne ville ta del i samtalen, men som trass i norsk bakgrunn ikkje forsto eit kvekk av dette fremste av alle språk. Eg starta maskineriet, og trass i litt dårleg høyrsel og problem med trøndske palatalar og spørjeord, så gjekk jo samtalen rimeleg greitt – heit til kona blanda seg inn og ville vite kva vi snakka om. Da slo samtalen over til engelsk, og eg måtte da bruke tid på å få karane over til norsk igjen. Og slik gjekk det fram og tilbake ei lang stund. Karane ville gjerne snakke norsk, men så braut husfrua inn på nytt og ville vite kva vi snakka om, og da braut det heile saman igjen. Eg innbiller meg at det kanskje kan finnast andre prærielingvistar som kunne klare å setje skapet på plass, men akkurat det ligg nok dessverre ikkje i min natur. Så ville husfrua setje fram litt mat til oss, og da fekk vi nokre minutt med taletid, men konsekvensen av slikt er jo sjølvsagt at da måtte vi litt seinare avslutte for å kunne ete. Og ved matbordet var det også denne dama som dominerte, karfolka slapp nesten ikkje til. Ho hadde nemleg vore i Noreg ein gong, og der hadde ho sett mange endetidsteikn, både i form av mørklette muslimar og lommetjuvar. Og dette meinte ho samsvarte veldig godt med openberringa til Johannes. Og ho meinte også at det måtte vere frykteleg utrygt å vere i Noreg. Eg hadde litt lyst til å seie noko om drapsrater og skoleskyting i USA, men eg eg klarte å styre meg. Ei samla vurdering etter dette besøket var at neida, det var ikkje heilt katastrofe, men her var det opplagt meir språkstoff å hente.

    Neste informant venta nede i Brooten (eller Bråten, som dei seier her), ein dryg halvtimes veg herifrå. Og Leslie var verkeleg slik eg vil ha dei – bortsett frå at han berre i liten grad høyrde – eller forsto kva eg spurde han om. Leslie har vore med på dette før, tidlegare har han vore med på dette i Sunburg saman med Janne, Eirik og Linn Irene for eit par år sidan. Han ville gjerne snakke om gamle dagar, og denne hallingen var ein kløppar til å snakke norsk. Han og kona hadde snakka norsk heile tida fram til ho døydde, og han meinte at både barna og barnebarna forsto norsk, sjølv om dei kanskje ikkje snakka det. Dette var ein herleg kar, og om han ikkje alltid høyrde og forsto kva eg spurde om, så ville han gjerne snakke. Og seansen vart avslutta med litt norsk-amerikansk musikk på grammofonplate, og Slim Jim var ein stor favoritt her i heimen.

    Etter dette trivelege møtet, sette eg kursen ned til Willmar, der eg hadde tinga meg rom på Americinn, og det viste seg at dette er ein plass der eg har vore tidlegare, både Ipad og telefon logga seg inn heilt utan vidare. Og eg ser ikkje bort frå at eg også i 2016 hadde rom 206, det liknar frykteleg. Det som no står att, er å sikre materialet mitt ved å kopiere det over til harddisk før eg i morgon køyrer inn til Minneapolis. Da blir det ein dag med litt vandring i Mall of America, og sikkert også litt glaning på valvake-tv før eg onsdag kan sette meg på flyet austover og heim. Så om ikkje noko storveges skulle hende, blir dette det siste det siste innlegget frå denne turen.

    Og sjølv om det ikkje vart samla inn så mykje materiale som eg i utgangspuntet hadde håpa på, så har eg hatt det veldig fint her, og om det skulle bli ein tur igjen, så er nok Glenwood ein plass der det bør gå an å leite litt vidare. Ute regnar det og bles, det er rett og slett ein sur haustkveld. Eg hadde eigentleg tenkt meg over til restauranten eit par hundre meter nedover gata her, men det var så surt at eg slo meg til på rommet med «påssåmat».

    Og slik gjekk den siste dagen med feltarbeid her på prærien …..

  • Hvordan ha en litt bedre utveksling

    Hvordan ha en litt bedre utveksling

    - Publisert den 4. november 2018 av marihel

    Tidlig januar, 2018, la mine to studievenner Anders Nilsen, Jørgen Rosten Syversen, og jeg ut på en reise til Newcastle Upon Tyne, nordøst-England. Denne reisen var for oss vårt utvekslingssemester, en reise via Høgskolen i Østfold til et nytt land og en ny kultur. Vi valgte ett semester, fra vinteren 2018 til sommerferien snek seg opp på oss.

    Utveksling viste seg å være en opplevelse vi ikke ville ha vært foruten. Det jeg sitter igjen med er alle våre nye erfaringer, våre internasjonale venner som strekker seg fra São Paulo til Toronto, og en fem-stjerners vurdering som kunde hos Uber. Opplevelsene du får gjennom utvekslingssemesteret ditt vil du bære med deg videre. For min del inkluderte dette brede opplevelser, som å se bandet Franz Ferdinand live til å se en Newcastle United – Chelsea fotballkamp på hjemmebane.

    Men alt dette kommer gjerne ikke av seg selv. Etter en lang, kald dag i januar med et forsinket fly til Dublin, en ekstra flybillett til Manchester, en konfiskert flaske whisky og en taxiregning på to tusen pund, sto Anders, Jørgen og jeg i Shieldfield, et sentralt område i Newcastle. Vårt nye hjem for de neste fem månedene. Hva skjer så videre, hva lærte jeg og hvilke tips kan jeg gi den som kommer etter?

    Planlegg, planlegg, planlegg!
    Det er mye du skal ha gjort klart før du våkner opp din første dag i et nytt land, og det er mye som blir dyrt om du ikke er forberedt.
    Noe av det første jeg gjorde da jeg fikk bekreftet at jeg skulle til Newcastle, var å søke opp hvilke events og happenings som foregår i området når du er der. På kort tid satt jeg med en liste over ting å glede seg til gjennom hele utvekslingssemesteret mitt, enten det skulle være konserter, fotballkamper, teater eller kunst. Hvis du ikke reiser alene, så vil det lønne seg å planlegge med dine reisekamerater om å finne et sted å bo sammen eller i nærheten av hverandre, gjerne i nærheten av andre studenter også. Er det campus for skolen, finnes det studenthybler? Undersøk god tid i forveien for å sikre deg en god plass!
    Det har sine fordeler å bo alene, men av erfaring anbefaler jeg å finne et kollektiv. Du vil være omringet av studenter i samme situasjon som deg, og kanskje får du også noen nye venner for livet! Ta forresten også en tur innom IKEA når du er kommet deg i hus. Kjøp håndklær og sengetøy der borte, spar plass i kofferten. Etter noen måneder bortreist er det stor sjanse for at du tar med mer tilbake til Norge enn du tok med frem.

    Undersøk byen
    Uavhengig av hvor du velger å ha ditt opphold, vil du oppleve en forskjell i kultur og miljø fra hva du er vant med. Et kjapt søk etter byens historie kan gi deg et innblikk i byen du skal flytte til, og vil alltid være en god isbryter hos de lokale menneskene.
    Prøv å danne deg et bilde av hva slags by det er du reiser til. Hvis du bor i en studentby kan det være kult å ta kontakt med studenter som allerede bor der og spørre dem om byen. De lokale var ikke sjenerte for å hjelpe oss internasjonale! Søk litt etter utvalg av uteliv, anerkjente restauranter eller museum. Kanskje har de et kulturtilbud du ikke får opplevd hjemme?



    What’s up, WhatsApp?
    Introduksjonsuken er det beste vinduet du har for å etablere deg selv i studentmiljøet, og trolig der du vil møte de nye vennene dine under semesteret. Vi nordmenn tar ikke gullmedalje i det å være utadvendt, men legg inn en innsats for å delta i de ulike tilbudene din skole har å tilby for nye studenter! Du vil være omringet av andre internasjonale studenter, like ferske som du er. Bruk anledningen til å introdusere deg selv og bli kjent!
    I internasjonale miljøer er det ofte appen WhatsApp som blir brukt for å få tak i hverandre. Alt sladder og prat foregår der, enten det er privat med nye studievenner eller for å planlegge reiser ut på byen eller sightseeing.
    Om det er en planlagt fest, eller en reise til en nabo-by, var det gjennom WhatsApp vi fikk høre det. Bruk tid på å prate med dine venner, både under oppholdet og når du er tilbake igjen. Sett av et kvarter til å ringe hjem til foreldrene dine også, de savner deg.

    Du er ikke flink til å lage mat
    La oss ikke lyve, du er ingen Michelin-kokk, men kostholdet ditt fortjener mer enn brødskiver til middag og den samme pasta penne-retten tre ganger i uken. Det kan være vanskelig med matlaging når utvalget i butikken kan variere veldig fra det du er vant til. Hva er en vanlig gulost når du ikke finner Norvegia-pakken i hyllene? Hvorfor står ikke melken i kjøledisken?
    Til tross for utfordringene du møter på i din lokale matbutikk, så er en matplan med dine reise-venner, nye venner eller en lokal date både en lur og morsom løsning. Planlegg å lage mat for hverandre noen ganger i uken! Å lage mat for dine venner er alltid mer gøy enn å lage alene, og vips så har du noe hjemmelagd og varmt foran deg, pluss at du er noe kokke-erfaring rikere.



    Konklusjon
    Utveksling tilbyr en helt unik opplevelse jeg anbefaler på det sterkeste å gripe. Forhåpentligvis har du plukket opp noen tips du kan ta med deg på reisen som gjør det litt enklere å etablere seg i en ny by.
    Undersøk byen på forhånd, finn et gøyalt sted å bo med andre studenter, finn ut hva som skjer i området og hopp i det! Sist, men ikke minst, ikke glem å følge med på studiene. Lykke til med din utveksling!

    Sander Brage Berg

  • SKuL SEMINAR 14. november, kl. 11.30-15: Valg og bruk av metode i empirisk forskning

    SKuL SEMINAR 14. november, kl. 11.30-15: Valg og bruk av metode i empirisk forskning

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 7. september 2018 av Hilde Wågsås Afdal

    Tidsramme: 14. november 2018, kl. 11.30-15. Vi starter med felles lunsj.

    Rom: E1-059

    Påmelding:  HER

    Påmeldingsfrist: Fredag 09. november

    Om seminaret: Det finnes som kjent en rekke ulike forskningsmetoder. Seminaret gir en overblikk på ulike metodiske tilnærminger; kvantitative-, kvalitative- og mixed methods tilnærming. Fordeler og ulemper med ulike metoder drøftes i det de knyttes til aktuelle problemstillinger.

    Seminardeltakerne oppfordres til å ta med en aktuell problemstilling (gjerne fra et planlagt forskningsprosjekt) med henblikk på å diskutere metodebruk.

    Seminaransvarlig: Professor Rune Andreassen, avdeling for lærerutdanning

  • Søndag 4. november 2018: Glenwood, Campbell, Vukku, Stiklestad og Starbuck, MN

    Søndag 4. november 2018: Glenwood, Campbell, Vukku, Stiklestad og Starbuck, MN

    Arnstein på prærien - Publisert den november 5, 2018 av arnstein

    Ein ny dag her på prærien, og eg fekk lura meg til ein ekstra time i senga no sidan dei  i natt  innførde vintertid her på prærien. Så i 8-tida (som eigentleg var 9) «spratt» eg opp (det var kanskje ikkje så mykje sprett i denne «sprettinga», men det er ei anna sak), og kunne etter kvart tusle ned i frukostsalen for å få meg mat. Og frukosten her er i præriesamanheng rimeleg bra; eg steikte meg vaffel, og med kaffi og Aftenposten på nettbrett til, så var eg etter kvart klar for nye eventyr. Eg hadde ingen avtale før klokka tre, så i formiddag ville eg inn til området rundt Campbell og Doran for å sjå området der gammalonkelen min Søren Hjelde først slo seg ned, og ikkje minst så på to Hjelde-graver som skal finnast her i området rund kyrkjene Vukku og Stiklestad. Vegen vestover gjekk gjennom nokså flatt landskap, og etter ein halvanna time, kunne eg starte leitinga mi. I fjor var eg også her på leit, men da fann eg ikkje anna en Vukku-kyrkja, nok som var interessant nok. Den gongen hadde eg jo håpa på at eg kunne kople meg på nettet på ein eller annan restaurant for å sjekke med Google maps, men sidan tilbodet av restaurantar er ikkje-eksisterande her, så vart det nærast som ei bomtur å rekne. Denne gongen var eg betre budd. Igjen fann eg lett fram til Vukku-kyrkja, og der hadde det vore gudsteneste, men dei fleste hadde reist heim da eg kom. Med det var tre «little old ladies» igjen, og eg kunne da spørje meg litt for, og eg fekk også ein liten titt innom kyrkjerommet – som nok må seiast å vere svært enkelt og utan særlege spor av ein norskheit. Men dei hadde eit stort bilde av Vuku-kyrkja i Verdalen, og det var litt rart å stå her på prærien og sjå eit bilete av kyrkja der dei fleste av farslekta mi har funne kvile, og der mor og far ein gong gifta seg. Damene kunne også fortelje at det nok sikkert kunne vere ein eller annan her ute som kunne litt norsk, særleg trekte dei fram ein meksikansk «hyrakar» som etter det dei sa var ein kløppar til å snakke norsk. Men så er det nok eingong slik at desse damene ikkje kunne snakke norsk, og om denne hyrakaren snakka norsk eller spansk, ja, det kunne dei nok ikkje vurdere. Uansett, han snakka i alle fall ikkje berre engelsk, det var dei samde om.

    Eg spurde så etter den gamle kyrkjegarden, men dei var nok usikre på kor den låg. Det hindra dei derimot ikkje frå å kome med gode råd om kor eg burde leite. Snill som eg er, gjorde eg som damene sa, men det var ingenting å sjå i den leia som likna på det eg hadde sett på Google Maps. Eg snudde derfor og køyrde tilbake for å leite vidare, og inne i ein liten plass omkransa av nokre vindskeive tre fann eg endeleg denne gravplassen. Det var i høgste grad ein anonym gravplass, ut frå hjulspora på marka såg det mest ut til at ein her brukte å setje frå seg tunge traktorar. Men under nokre gamle tre, på ein liten lund med halvhøgt præriegras, fann eg nokre umerka trekors. Ingen hadde namn, men ut frå opplysningane til nettstaden findagrave.com, så skulle det kvile tretten her, og to av desse var altså «Baby Boy Hjelde», den eine fødd og død i 1892, den andre i 1894. Og med eit par unntak, var dei andre som ligg her også som småbarn da dei vart senka i jorda. Så sjølv om gravene ikkje var merkte, var det veldig rart å stå her og sanse litt på ulike «hardship» som utvandrarane møtte for over hundre år sidan.

    Deretter køyrde eg ned til Stiklestad-kyrkja, som ligg berre nokre hundre meter unna. Heller ikkje dette var eit stort og brautande kyrkjebygg, og denne kyrkja er heller ikkje i bruk i dag. Men ut frå namna på gravsteinane kunne dette godt ha vore henta frå ein stad oppe i Verdalen.

    Klokka gjekk mot eitt da eg returnerte, eg hadde ein ny avtale om intervju klokka tre. Og igjen tok prærieskonnerten meg gjennom eit uvanleg flatt landskap. På tur opp hadde eg passert Kensington, staden der «The Kensington rune stone» ein gong vart funnen – og der det no er ein «Rune stone park», men GPS-en ville ikkje den vegen, så da fekk det vere. Litt over to var eg tilbake i Starbuck, og med ein liten time igjen til neste intervju, hadde eg passe tid til å få meg litt mat. Igjen vart det solid præriemat, dvs. burgar, det var neppe heilt kalorifritt, men i det minste draup ikkje feittet av denne kjøttklumpen. Eigentleg trudde eg at også den neste avtalen var i Starbuck, men da eg sjekka lista mi, såg eg at det var i Glenwood. Eg sette adressen inn i GPS-en, men plassen der eg hamna (som var ein veldig stor vassdam utan hus) var opplagt ikkje rett plass. Så her får favorittdama til Larry tole litt kritikk. Men så har eg jo også GPS innebygd i bilen også, og denne visste tydelegvis betre. Så akkurat på tida kunne eg parkere framfor huset til to nye norskamerikanarar. Eg banka på, og eg forsto fort at dette neppe ville gi data som ville flytte forskingsfronten så veldig langt framover. Dette paret var pensjonerte lærarar, og dei hadde delvis lærd seg å snakke norsk på ulike kurs. Kona var definitivt i den kategorien, mannen kom eigentleg frå Milan, og han hadde vakse opp med norskspråklege foreldre, så han hadde høyrd mykje norsk, men mora ville helst at han skulle snakke engelsk, for ho var «skulmamma» og meinte at engelsk var viktigare enn norsk. I tillegg hadde dei invitert ein halling som dei møtte i kyrkja i dag tidleg. Og denne karen kunne heilt klart snakke norsk – problemet var at har berre delvis forsto meg. Interessant var det også å høyre at han lærde engelsk før norsk. Så i forskingssamanheng var nok det eg fekk ut av desse tre litt magert – det meste gjekk på engelsk. Men skitt au. Elles er eg ikkje i tvil om at det framleis er ein del i dette området som kan snakke norsk, utfordringa er vel helst å styre unna sesongen for harvest og hunting. Og i tillegg bør ein ha fleire kontaktar som kan hjelpe til med å få dei mest språkmektige «ut av skapet». Så kanskje neste gong ….

    No i kveldinga sit eg på motellet og driv med kontorarbeid av ymse slag. Eg må også kopiere materialet mitt over på harddisken no i kveld. Og no har dei fleste «huntarane» sjekka ut og parkeringsplassen er nesten tom. Dei siste kveldane har det stått ein kvit pickup her med motoren i gang og ein kar ved rattet. Kva han eigentleg driv med i time etter time, kan eg jo berre spekulere i. Motellet er nesten nytt og romma er bra, så det er litt vanskeleg å forstå kvifor han finn meir trivsel i å sitje i bilen. Men han om det.

    Og slik går nu dagan her på flatbygdene i vest…

  • Laurdag 3. november 2018: Glenwood og Starbuck

    Laurdag 3. november 2018: Glenwood og Starbuck

    Arnstein på prærien - Publisert den november 4, 2018 av arnstein

    I dag snødde det litt da eg stod opp klokka sju. Og så tidleg på dagen er det nesten heilt mørkt her ute, det er først i åtte-tida at det verkeleg lysnar. Og etter ein rask frukost her på motellet gjorde eg meg klar for å møte kontakten min, Aileen, på restauranten Ginger bread klokka kvart på åtte. Og sidan dette er i gåavstand, bestemte eg meg for å gå. Og det er jo ofte eit fornuftig val, men eg skal ikkje nekte for at eg manglar bukselommekunnskap om denne småbyen, så eg starta ut i feil retning. Eg oppdaga det fort, men det gjorde at eg kom fram eit femminutt for seint.

    Aileen var ei triveleg dame tidleg i 70-åra. Og ho var litt skuffa over eigen innsats, mange hadde ringt inn og meldt avbud av ymse grunnar, nokre meinte dei hadde gjort det før, andre skulle ut i fila, eller det måtte vere med på hjortejakta som startar i dag. Og så er det alle dei som er «bjluge» også. Ho hadde venta mange over ti, men no var lista på rundt åtte. Men det er jo ikkje heilt ille det heller, og eg veit frå før at denne tida på året på ingen måte er perfekt for å drive feltarbeid. Dei meiner det er betre litt tidlegare på hausten, men det er kanskje berre nok dei seier – kjenner eg dei rett, finn dei sikkert på ei og anna «ekskjusa» da også.

    Arlene har mange sysken, dei var 17, men no er det berre 11 som er i live, og mange av dei kan snakke litt norsk. Så første post på programmet i dag var å møte ein av desse, saman med ein «friend». Og begge kunne snakke norsk, men dei var kanskje betre på produksjon enn resepsjon, så det var litt tungt å få i gang ein skikkeleg samtale. Og når det butta imot, så slo dei lett over til engelsk. Men greitt nok, det er jo slik språket er her borte. «når vi prøver å snakke norsk, så er det 50-50 norsk og engelsk», sa den eine. Og det stemmer jo sikkert. Desse karane hadde opphav i Valdres, men Nordfjord og Setesdal var også ein del av den genetiske miksen. Etter eit par timar med triveleg prat, pkka eg saman utstyret mitt og takka for meg. Eg hadde ikkje ny avtale før klokka to, så eg returnerte til Glenwood for å få meg «middag». Og som sagt, eg er ikkje lommekjend her, så eg satsa på den einaste «etingplassen» som eg veit av her, Ginger Bread, og der hadde dei chili-suppe. Det både varma og metta. Og no forstår eg verkeleg konseptet i western-filmane med «stranger in town». Medan eg åt, kom det fleire bort til meg for å helse på og sjekke meg ut – ryktet om denne tullingen frå Noreg gjekk tydelegvis, og det vart mykje prating og lite mat-ro. Så hadde eg vore her for 150 år sidan, så hadde eg sikkert vorte rulla i tjære og fjør – om eg hadde vore heldig. Etter måltidet var eg ein liten snartur innom motellet for å snakke heim til gamlelandet før eg fekk møte Aileen og ein ny bror av henne, også denne gongen i Starbuck. Og igjen var det trivelege folk som likte å snakke norsk, men som også sleit litt med å ytre seg om dette og hint. Lettast gjekk det når dei kunne snakke om farming, det var tydelegvis eit domene der norsken framleis kunne duge. Og som sysken så var det rett som det var at dei «akkederte». Aileen fortalde også om hennar mest pinlege oppleving i Noreg, da ho skulle skryte av maten og sa at det var «jævlig godt». Ho trudde at «jævlig» betydde «veldig» (som det jo i denne samanhengen i og for seg gjer), og var ikkje klar over at det ikkje alltid utan vidare kan brukast i alle samanhengar. Artig!

    Etter nye to timar var denne trivelege seansen over, eg pakka saman og takka for meg. Men før eg returnerte til motellet, ville eg gjerne gjere ein stopp på vegen – eg ville gjerne sjå Innherred-kyrkja. Sjølve kyrkja var ikkje så veldig aparte, ho såg ut som dei fleste kyrkjene i denne delen av verda. Men det var veldig rart å gå rundt på «gravplassen» og sjå alle desse kjende familienamna. Det var akkurat som å gå rundt på ein kyrkjegard på Innherad.

    No i kveldinga er eg tilbake på rommet igjen, eg har litt skrivearbeid som må gjerast, og eg må også kopiere materialet før eg legg meg. Og så må eg ha meg litt «søppel», som verkeleg blir søppel. Eg har ein halv pizza frå i går ståande i kjøleskapet, og når eg først har mikro på rommet, opnar dette opp nye mulegheiter for prærielingvistikken. Og i natt får eg faktisk ein time ekstra – amerikanarane stiller klokka no. I morgon har eg ingen avtale før godt etter kyrkjetida, så eg vurderer seriøst å køyre til området rundt Campell og Doran for å finne den gamle gravplassen til Vuku-kyrkja (eller Vukku som dei stavar det her på prærien), der skal det vere to Hjelde-graver som eg gjerne vil sjå. Eg prøvde å finne denne plassen i fjor, men da gjorde eg alt for dårleg grunnarbeid og leita på feil kyrjkegrad, no har eg GPS-koordinatane. Det bør hjelpe. I tillegg vil eg også sjå innom Stiklestad-kyrkja.

    Og slik gjekk ein ny dag her ute på prærien

  • Fredag 2. november 2018: Westby, Springdalen, La Crosse, Wanamingo, Glenwood, MN

    Fredag 2. november 2018: Westby, Springdalen, La Crosse, Wanamingo, Glenwood, MN

    Arnstein på prærien - Publisert den november 3, 2018 av arnstein

    Eg hadde ein aldri så liten uheldig start på dagen: vanlegvis vaknar eg i god til før seks, og eg må liksom stålsette meg for å halde ut fram mot sju, når frukosten blir servert her. Men i dag var klokka nesten åtte før eg vakna – det gjorde eigentleg godt, for jetlegen min sit framleis i kroppen, og eg søv ikkje så godt som eg vanlegvis gjer. Fem timar er kanskje OK, men over tid så er det litt i minste laget, sjølv for meg. Men no med åtte timar, så er batteriet full-lada, og det har eg også merka godt sidan eg ikkje plutseleg vart stuptrøytt no i dag.

    Åkke som, så snart eg vakna, ringde eg ned til Larry igjen, eg vil gjerne samle litt meir data på han før eg reiser. Og Larry hadde alt kansellert andre planar for å kunne snakke med meg. Ein liten time seinare sjekka eg ut og reiste ned i Springdalen for å «lage» med han. Og som vanleg var Larry i storform, han dreiv og arbeidde litt i «mankeiven» sin, ei herleg blanding av fyrrom, vaskerom, kontor og snickarbod. Vi fann oss ein plass, og medan kaffien vart sett fram, starta vi praten. Det vart ikkje så veldig lang seanse, men tre kvart time er jo ein tre kvart time, og han hadde mykje å fortelje. Igjen så tok vi avskil, kvar gong eg takkar for meg, så trur eg at det er siste gongen, men det er ikkje så utruleg at vi kjem til å møtast igjen. Om eg ikkje kjem til Springdalen seinare, så har Larry planar om ein ny tur til gamlelandet. Om ikkje anna for å kose seg med den norske GPS-dama. For er det noko Larry har fått smaken på, så er det denne sødmefulle damestemmen som på kjærleg vis gir gode råd om kor ein skal sette kursen og kor ein skal svinge – «til høyre» og «til venstre», eventuelt «rett frem».

    Etter denne seansen returnerte eg til Westby igjen for å ta avskil med «the Iversons», og som vanleg var også dette ei triveleg stund. Eg hefta ikkje lenge, men nok til at vi kunne ta avskil på skikkeleg vis. Deretter vart det ein liten svipptur innom giftståret Dregnes for å plukke med meg litt præriejuggel før eg reiste ned til La Crosse. Og er eg først i La Crosse, så er det jo eit must å sjå innom gitarsjappa hans Dave. Nærare paradis må det vel vere vanskeleg å kome: ein heil vegg til Gibson, ein til Fender, ein til Richenbacker, ein til Gretch, ein til Martin og to små til røkla. Eg skulle gjerne ha teke fram gullkortet til høgskolen og tømt heile sjappa, men eg besinna meg, som klokeleg er. Det vart med eit par t-skjorter og litt gitar-krims-krams, og gullkortet fekk klokeleg nok kvile i fred.

    Neste stopp var Wanamingo i Minnesota, ein plass der det slo seg ned mange frå Stjørdalen. Eg hadde ingen avtale der, og eg hadde heller ingen planar om opptak, men dei gamle kontaktane mine Sigurd og Irene bur der, og da ville eg berre sjå innom. Men desse to er aktive, så dei var ikkje heime. Eg snakka med naboen, han hadde tydeleg aksent, men dessverre – denne karen var tysk, og ikkje norsk. Uansett, han var svært hjelpsam og kunne gi gode råd om køyrerute i rushtrafikken rundt Minneapolis ein fredag ettermiddag.

    Turen vidare vestover gjekk fint, det var mykje trafikk og det gjekk til tider litt smått, men så snart eg nærma meg dei meir rurale stroka, gjekk det greitt unna. I ni-tida kunne eg kruse inn i Glenwood, og med god hjelp frå sweetheart-en til Larry, fann eg lett fram. No i kveld har eg snakka med kontakten min her – ho har ikkje så mange som ho litt optimistisk trudde, hjortejakta startar denne helga, og da er det merkeleg nok mange som prioriterer «hunting» framfor snakking. Dessutan er det nok nokre som er det Larry kallar for «bljuge». Men om det blir fort 8-10, og det er trass alt ikkje så ille. I kor stor grad dei kan snakke norsk, veit ein jo aldri, men det er jo lov å håpe.

    Motellet er bra, og det har basseng heilt etter prærielingvist Jannes smak (så neste gong, Janne, så veit vi kor vi skal ta inn). No har eg bestilt og fått pizza på rommet, motellet har vaskerom, så eg vaskar klede, noko som var veldig bra sidan eg nesten har gått tom for klesskift (det var eit stort framsteg for prærielingvistikken å oppdage at ein kunne vaske «på råden», da treng ein ikkje ta med seg så mykje heimafrå). Og i morgon klokka halv ni skal eg møte kontakten min her i byen, så får vi berre ta det derifrå.

    No i kveld er det klårt ver, men det er kaldt og sikkert kuldegradar. Men her på rommet er det godt og varmt.

     Og slik går ny dagan her i Minnesota….

  • Torsdag 1. november 2018: Westby, Galesville

    Torsdag 1. november 2018: Westby, Galesville

    Arnstein på prærien - Publisert den november 2, 2018 av arnstein

    Ein ny dag med vakkert haustver her på prærien. I dag hadde eg invitasjon til å ete middag hos Larry «klukka halv ellve», noko som slik eg kjenner språket til Larry eigentleg betyr 11.30. Igjen brukte eg morgonen til ymse kontorarbeid, før eg i 11-tida starta prærieskonnerten min og gjorde unna eit par småærend i «Nordbyen» før eg køyrde ned i Springdalen. Og det er tydeleg at eg tek til å kjenne språket til Larry no – det var klokka halv tolv han venta meg. Geri hadde laga lunsj til oss, og vi småprata medan Larry viste fram det eine etter det andre, ei samling kassettar etter ei tante som kanskje kunne innehalde noko norskprat, ei singelsamling med fleire skattar, ikkje minst nokre gamle singelplater frå Sun records. Gery kunne også fortelje at dei hadde planar om å flytte, men det kom fram at det nok var mest ho som hadde slike planar – Larry hadde absolutt ingen planar om å reise frå Springdalen: så får vi sjå kor makta ligg der i heimen. I det minste så var dei begge samde om at Trump var eit «kålhuggu», og eg protesterte ikkje mot slike frilynde tankar.

    Etter maten sa vi karane farvel, og vi stilte GPS-en inn på ei adresse oppe i Galesville, ein times køyring unna. Barnebarnet til Iversons er prest der oppe, og som prest kjenner han streke og svake sider til alle i kyrkjelyden – inkludert om dei kan snakke norsk eller ikkje. For å vere høfleg hadde Larry vore der oppe tidlegare for å få med seg ei messe, og for ein gongs skuld meinte han å ha hatt uvanleg stort utbytte av messa – for han hadde vorte introdusert for ein «norsker».

    GPS-dama geleida oss gjennom nytt landskap, Larry protesterte litt fordi dette ikkje var den ruta han ville ha brukt, men igjen hadde han uvanleg stor moro av denne sjarmerande kvinnestemmen som sa at «om tre hundre meter sving til venstre», og mest stas var det korleis ho uttalte stadnamna her Galesville var for henne «galesville», og ikkje noko «geilsvill». Vi køyrde og prata og hadde det eigentleg veldig triveleg, og etter ein dryg time var vi framme.

    Denne karen var solung, og han prata godt norsk. Kona var også halvt norsk, ho kunne ikkje snakke norsk, men ho forsto mykje, dessutan hadde ho høyrd dei fleste historiene hans frå før, som ho kunne lett følgje med i samtalen. Karen var ny for meg, men han kunne fortelje at han hadde møtt oss i kyrkja i Blair i 2010, så språket hans er eigentleg dokumentert alt. Og det er eigentleg bra, for i kaoset med opptak, kaffidrikking og eting av smultringar og krumkake, gløymde eg sjølvsagt å få han til å signere på at han vil ver med på dette. Etter ein lang prat «på engelsk og norsk», kom det også fram at han hadde gebursdag i dag. Vi får tru at vi ikkje «ruina» dagen hans heilt. Etter mykje prat og ein liten gallon mad kaffi, takka Larry og eg for oss, og igjen kunne Larry gle seg storveges over GPS-dama: slike kvinnfolk ville han også ha i bilen sin. Vi fann lett vegen ned i Springdalen, Larry og eg takka kvarandre for turen, og så kunne eg returnere til motellet. Eg hadde eigentleg tenkt meg til restauranten for å få meg litt mat, men parkeringsplassen var stinn av bilar, og eg fann da ut at det ville bli vanskeleg å få bord. Dermed vart det påssåmat på rommet, og det var heit greitt. No i kveldinga har eg snakka med Arlene i Glenwood, og ho har folk klare for litt prat – ho er usikker på om det er nordfjordingar, men det vil vi lett finne ut av. I kveld er siste dagen her i Westby, i morgon set eg kursen vestover. Eg må da stille innom Iversons igjen, og eg vil også gjerne recorde Larry litt, det er eit par ting eg vil ha nærare greie på. Så ventar ein ørliten tur innom Dave’s gitarshop i La Crosse (håpar eg), ein snartur innom Irene og Olaf i Wanamingo for å seie hei før eg durar vidare vestover til Glenwood. Eg har ikkje «ordra» overnatting der, det må eg få gjort før eg reiser herifrå.

    Og slik gjekk den siste dagen her i Westby …

  • Onsdag 31. oktober 2018: Westby, Skogdalen og Viroqua

    Onsdag 31. oktober 2018: Westby, Skogdalen og Viroqua

    Arnstein på prærien - Publisert den november 2, 2018 av arnstein

    I dag starta eg dagen med kontorarbeid. Sjølv om ein er borte frå jobb, så har eg jo e-post. Og har ein først e-post, så har ein også jobbsaker å gjere. Og eg hadde ikkje avtale med Larry før klokka eitt, så da har ein jo også litt arbeidsro. Eg har med meg eit lass med bøker i tru om at eg skal få tid til å lese alle desse, i tillegg til å krote ned ein artikkel eller to. Men eg bør no vere så gammal at eg veit at det ikkje går. Men det er vel med slike gode forsett at vegen til Helvetet er brulagt, har eg høyrd. Uansett, nokre e-postar fekk eg da tid til å svare på.

    Etter å ha jobbe eit par timar, fann eg ut at eg skulle sjå meg litt rundt og særleg sjå på resultatet av flaumen for eit par månader sidan. Eg sette derfor kursen opp til den øvre Coon Prairie-kyrkja, og deretter nedover Skogdalen. I den øvre delen av dalen såg det da greitt ut, hoppbakken sto som før og det var mange golf-spelarar ute og svinga køllene sine nede på flata. Men etter kvart som eg kom nedover dalen, fekk eg sjå kva vatn kan gjere. Bekkefaret (for Skogdalskrikken er til vanleg ikkje anna enn ein liten bekk) var grave ut, åkrane lagt flate, delar av store trestammar, hus, takplater, bilar, innbu og anna skrap låg spreidd utover åkerlandet. Nede ved Skogdalskyrkja var det særleg ille, her var til og med gravstøttene kasta rundt og alt var eit kaos. Dette var kort sagt eit trist syn. Mange av farmane er sterkt skadde, og dei heldigaste slapp unna med kjellaren full av vatn. Og sjølvsagt dekker ikkje forsikringa dette.

    Etter denne litt depresive turen returnerte eg til motellet igjen, der eg hadde ein svært så enkel påssåmat-lunsj – rundstykke og ost med cola til. I eitt-tida var eg nede hos Larry og henta han før vi køyrde opp til Archie, ein av dei trauste norskamerikanarane her i strøket. Også hos han hadde flaumvatnet teke seg til rette, og sjølv om basementet var fullt av vatn, hadde han god lunk i vedståven, så vi sessa oss rundt den. Eg rigga opp opptaksutstyret, medan verten trakterte dram. Sidan eg er sjåfør så måtte eg høfleg takke nei, men det er godt muleg at nokre edle dropar kan gjere susen når ein skal få ut litt fleirspråkleg data. For karane snakka etter kvart svært så livleg om dette og hint. Og etter kvart som stemninga steig, så fekk nok store delar av samtalen ikkje berre ein personsensitiv karakter, det vart ultrasensitivt. Og historiene låg eit par divisjonar over det eg som framvakstring og keeper på b-laget til Røra fotballklubb fekk høyre i garderoben frå back-rekka etter kamp medan dei rulla røyk og planla neste kark-kopp (b-laget til Røra var på den tida så dårleg at dei fleste måtte spele back, så dei fleste hadde mykje å melde). Så eg må nok dessverre klippe bort det meste før det blir presentert for sarte forskar-øyre. Etter at dramglasa (som var «vaksi store») var tomme, takka vi for oss.

    Neste post på programmet var eit besøk til Gilman. Han har vi recorda mange gonger, men no står det ikkje særleg til med han, og han har hamna på sjukeheimen i «Værråki». Denne gongen fekk opptaksutstyret kvile i bilen, det viktigaste var rett og slett å møte han igjen og vere «friends» ei lita stund. Gilman var eigentleg i rimeleg god form, og han sette stor pris på å få snakke norsk igjen. Første gongen eg møtte han hadde han store planar (og draumar) om å få reise til Gudbrandsdalen og sjå staden der folka hans kom frå. «Kanskje nekste år», sa han da. Men så vart han altså sjuk, og draumen om ein tur over havet vart berre med draumen. Det kan vere ei påminning om at ein aldri skal vente for lenge med å gjere det ein verkeleg har lyst til å gjennomføre.

    I vakkert Halloween-haustver køyrde eg Larry tilbake til Springdalen, deretter reiste eg opp til motellet og gjekk på restauranten for å få meg eit mål mat. Deretter forsøkte eg å arbeide litt, men framleis er eg på ingen måte meg sjølv. Det prinsippfaste B-mennesket Arnstein er frykteleg kveldstrøytt, og det var berre så vidt at eg orka å kravle meg over til senga, der eg sovna som ein (Arn)stein.

    Og slik går nu dagan her i dette merkelege landskapet….

  • Opptrappingsplaner i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

    Opptrappingsplaner i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

    Hva skjer'a? - Publisert den 1. november 2018 av Solveig Kristine Østby Vitanza



    Før dere begynner å lese må jeg innrømme at å sammenfatte en kompleks politisk plan i et impulsivt blogginnlegg var å ta seg vann over hodet. Vel, jeg prøver: Regjeringen la 8. oktober frem revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. I planen varsles det at regjeringen vil bruke 1,5 milliarder kroner på tre nye opptrappingsplaner over de fire neste årene:

    - Et teknologiløft på kr. 800 mill.

    - FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på kr. 450 mill.

    - Kvalitet i høyere utdanning på kr. 250 mill.

    Dette kommer i tillegg til videreføringen av langtidsplanens tre overordnede mål og fem  langsiktige prioriteringer (Samfunnssikkerhet og samhørighet i en global verden er også ny). De overordnede målene gjelder norsk forskning og høyere utdanning som helhet, mens de langsiktige prioriteringene reflekterer områder der Norge har særlige kunnskapsbehov eller konkurransefortrinn. Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier at planen skal bidra til en bærekraftig velferdsstat, til vekst i verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser, og til å omstille norsk økonomi og gjennomføre det grønne skiftet.

    Noen punkter i langtidsplanen som kan være av interesse for oss

    Teknologiløftet: Satsingen vil blant annet gå til IKT-forskning og IKT-sikkerhet, studieplasser innenfor teknologi, teknologi for det grønne skiftet, teknologi for en bedre og mer effektiv offentlig sektor og e-infrastruktur for åpen forskning. Forskningsrådet kommer med en utlysning på 270 millioner i løpet av høsten til IKT-forskning  på områder som kunstig intelligens, robotikk, maskinlæring og håndtering av store, komplekse datamengder.  Budsjettveksten betyr at det vil bli utlyst enda større beløp til IKT-forskning i 2019.

    Humanioraperspektivet løftes frem: De er blant annet løftet fram i en ny prioritering på samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden. Perspektivene er i tillegg bedre integrert i de øvrige prioriteringene i planen, blant annet innenfor teknologiområdet.

    Fokus på kvalitet i høyere utdanning. Dette er relevant for vårt pågående arbeid med kvalitetssystem på HIØ.  Eksempler fra dette satsningsområde er: - styrking av Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning, - tiltak for bedre og mer praksis, i første rekke praksis i kommunesektoren for helse- og sosialfagstudenter, og – læringsarealer.

    Det digitale samfunn: Økende digitalisering endrer samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Langtidsplanen legger vekt på at det er viktig at vi forstår den kulturelle konteksten som teknologien inngår i. Humanister og samfunnsvitere er derfor viktige i den offentlige samtalen om hva vi som samfunn vil med teknologien. Langtidsplanen skal styrke forskningsinnsatsen om potensielt sårbarhet som som følge av digitalisering og den skal styrke forskningen om de sosiale og kulturelle endringer som følger av den raske teknologiske utviklingen. Dette tverrfaglige perspektivet passer godt med det samarbeidet vi allerede er igang med på tvers av fagmiljøer på HiØ.

  • Kan det være nødvendig å skaffe eksternfinansiering da?

    Kan det være nødvendig å skaffe eksternfinansiering da?

    Hva skjer'a? - Publisert den 2. november 2018 av Kjell Ove Kjølaas

    Hvorfor skal vi «på død og liv» søke om eksterne midler til å forske? Ansatte med forskningsplikt (og forskningsrett) kan vel forske likevel?

    Det er ikke vanskelig å finne grunner til å la være å bruke kvelder og helger til å skaffe eksterne forskningsmidler, når det (foreløpig?) strengt tatt ikke er et nødvendig tiltak for at ansatte skal få lønn. Det er ikke sikkert det er tilstrekkelig at ledelsen på HiØ henviser til krav fra Kunnskapsdepartementet og til HiØs strategi.

    Hvordan skal man da begrunne at det er nyttig med ekstern forskningsfinansiering?

    Her kommer noen gode grunner:

    Det vil gjøre det mulig/enklere å:


    • kjøpe seg fri fra undervisningen slik at en kan få mer tid til forskning,

    • ansette stipendiater som du kan inspirere og hjelpe i gang med å forske på områder du selv er interessert i,

    • invitere gjesteforskere og være gjesteforsker selv,

    • delta på nasjonale og internasjonale konferanser/kongresser,

    • komme i kontakt med likesinnede, nasjonalt og internasjonalt,

    • gjennomføre feltarbeid, undersøkelser, ol.


    Hvis dette ikke er nok så kan det nevnes at det er knyttet stor prestisje til å skaffe ekstern finansiering, spesielt internasjonale midler. Det vil derfor ha betydning for den akademiske karrieren, og det vil bidra til å gjøre eget forskningsmiljø attraktivt for gode forskere.

    I Norge er de statlige UH-institusjonene godt finansiert, enn så lenge. Det vil likevel ikke komme som noen bombe hvis det etter hvert kommer krav om at institusjonene må skaffe inntekter selv for å få regnskapene til å gå i balanse. Inntekter kan skaffes på flere måter, men siden studentbetaling trolig er uaktuelt, er det mest nærliggende først som sist å bli god på å skaffe eksterne forskningsmidler.

    Som en kuriositet, i figuren nedenfor er vist variasjonen i offentlig finansiering av universiteter og høgskoler i europeiske land.

  • Deponering i Brage – hva betyr det?

    Deponering i Brage – hva betyr det?

    Hva skjer'a? - Publisert den 1. november 2018 av Else Helene Norheim

    Det sendes nå kontinuerlig brev ut til høgskolens fagansatte om at publikasjoner skal deponeres i vitenarkivet Brage. Hva betyr egentlig det?

    Hva er Brage? Brage er et åpent elektronisk arkivsystem for lagring av publikasjoner fra ansatte ved norske UH-institusjoner. Større institusjoner har utviklet egne vitenarkiv, mens HiØ er med i samarbeidsprosjektet Brage, utviklet av Bibsys. En fellesløsning med et nasjonalt vitenarkiv er nå under utredning på nasjonalt plan. Artikler deponert i Brage gir treff ved søking i Oria (bibliotekets søkesystem) og er åpent tilgjengelige.

    Hvorfor? Departementet krever at forskning finansiert av det offentlige skal være åpent tilgjengelig innen 2024. Se de nasjonale retningslinjene her.

    Hvordan?


    • For artikler som er publisert i open access tidsskrift, eller som er «frikjøpt» i et abonnementstidsskrift, er dette uproblematisk. Disse artiklene kan lastes opp i Brage fra CRIStin-postene og er da åpent tilgjengelige med link til tidsskriftsartiklene i fulltekst.

    • Er artikkelen publisert i et ordinært abonnementstidsskrift, stiller det seg annerledes. Artikkelen er publisert bak en betalingsmur, og tidsskriftforlaget vil ikke tillate at den publiseres åpent. Forlagenes policy varierer, men det vanlige er at de tillater deponering i vitenarkiv med en tidssperre, for eksempel ett år. Vi kan da ikke publisere tidsskriftets versjon av artikkelen. Vi kan deponere det som benevnes postprint-versjonen i vitenarkivet, og legge på en sperre som gjør at den ikke er åpen før forlaget tillater det.


    Hva er postprint? Postprint-versjonen av en artikkel er siste (og aksepterte) versjon etter fagfellevurdering. Det vil si at den er innholdsmessig lik artikkelen som blir publisert i tidsskriftet. Forskjellen er at den ikke er brukket om eller gitt forlagets lay-out. Det kan derfor ikke siteres fra denne versjonen av artikkelen, fordi den mangler paginering og heftenummer.

    Er dette trygt i forhold til din kontrakt med forlaget? Biblioteket sjekker forlagenes policy før det sendes brev om deponering i Brage. Hvis du allikevel er i tvil om lovligheten av å legge ut artikkelen, må du ta kontakt med oss. Vi vil ikke legge ut en postprint-versjon av en artikkel hvis det er tvil om dette.

    Hvilke fordeler har du av Brage? Det du har publisert blir søkbart og åpent tilgjengelig i fulltekst i Oria, og flere vil som følge av det få kjennskap til arbeidet ditt.

    RESEARCH

    (Colourbox.com)

  • Tysdag 30. oktober 2018: Westby, Orfordville

    Tysdag 30. oktober 2018: Westby, Orfordville

    Arnstein på prærien - Publisert den oktober 31, 2018 av arnstein

    I dag gjekk startsskotet for feltarbeidet, så får vi sjå om det blir vellykka eller ikkje. Eg vakna heilt av meg sjølv i halv seks-tida; eg var frykteleg trøytt, men det var uråd å presse meir søvn ut av morgonkvisten. Så halv sju karra eg meg opp og gjorde meg klar for noko eg håpa skulle bli eit kvantesprang innafor prærielingvistiken.

    Klokka åtte dukka Larry opp, og no var det oss to, ein Nissan SUV og asfalterte vegar som skulle eige det meste av dagen. Avtalen med Merlin var klokka eitt, og vi innsåg fort at sjølv med uvanleg mange kaffipausar ville vi ha veldig god tid. Highway 14 er kjend landskap, og GPS-dama losa oss igjennom det eine vegkrysset etter det andre. Og GPS-dama, ja; ho hadde verkeleg draget på Larry. Det var ikkje måte på kor han kosa seg over «sving av til høyre» og «følg vegen i 4 kilometer mot Blue Mound».  Kilometer var nytt for han, og uttalen av amerikanske stadnamn stod nok eigentleg til stryk. Men Larry syntest dette var heilt fantastisk og han ville også frykteleg gjerne ha ei slik dame i bilen sin. Prærieskonnerten tok oss på kjende vegar gjennom kjend landskap, etter kvart vart vegane litt mindre kjende, medan landskapet var det same, og til slutt var det meste ukjend – før Mt Horeb plutseleg dukka opp – joda, dette teikna jo litt bra.



    Etter eit mål mat i Evansville kunne vi ein liten halvtime før tida parkere framfor huset til Merlin. Larry og eg gjekk fram og ringde / banka på, men det var ingen reaksjon. Vi opna ytterdøra og ropte inn, men det kom ingen svar. Sidan vi var så tidleg ute, tenkte vi kanskje at han var ute ein liten snartur. Vi rusla derfor tilbake til bilen igjen og tok ein runde for å sjå oss litt rundt i byen, og sidan detter er uvanleg fort gjort, var vi tilbake eit lite kvarter seinare. Vi køyrde same prosedyren med banking, døropning og eit lite Marlin-rop, men ingenting skjedde. Skulle dette altså vere ein bomtur, så ville det vere litt surt. Men snart kom det også andre og ville inn til Marlin. Eg hadde jo ein mistanke om at Marlin ikkje hadde tenkt å la dette gå for seg i hemmelegheit, men eg hadde ikkje i mine villaste fantasiar trudd at han ville stille opp med heile fire journalistar, i tillegg til ein observatør. Det einaste som mangla no, var Marlin. Vi fann ut at sidan han hadde kalla inn dette store pressekorpset til klokka eitt, så var det ikkje særleg sannsynleg at han hadde gløymd avtalen. Vi fann da ut at vi kanskje fekk leite etter han, og inne på soverommet fann vi han sovande i ein stol. Og no vakna han og var veldig klar for forsking. Eg rigga opp utstyret mitt medan Larry og Merlin varma litt opp med norsksnakking.



    Joda å ta med Larry var ein god ide, for dei to kunne forstå kvarandre, sjølv om det kanskje ikkje var alt Merlin fekk med seg. Og samtalen flaut godt, med unntak at Merlin rett som det var hadde behov for å gje fyldige referat av samtalen til bladfykene. Og slik dreiv dei på ei god stund, Merlin og Larry.



    Det tok si tid før pressekorpset var ute av døra og vi kunne få arbeidsro. Det begynte å takke for seg, men så kom Merlin på at ha hadde noko å vise fram. Så begynte dei å gå mot ytterdøra igjen, og da kom Merlin på at det var noko anna han dei måtte sjå, og slik sto det på ei heil stund. Men til slutt var den siste journalisten ute av døra, og da kunne endeleg forskinga fortsette. Men da var dessverre Merlin sliten no etter arrangementet, noko han ga klart uttrykk for. Eg prøvde å presse på litt for å få ut dei siste dråpene med data frå, men eg innsåg også at det kanskje er grenser for kor langt ein kan gå. Før vi reiste ville Merling, likt med mange andre her borte, lyst til å vise fram det norske «stoffet» som han hadde. Og det dukka opp fleire ting som Merlin meinte bestemt var frå gamlelandet. Her var reisekista til oldemora og ein gammal eikestol – at det kanskje ikkje veks så mykje eik i Biri var eit poeng eg ikkje løfta fram. Han ville også gjerne vise fram ei stor pappeske full av plastblomar. Og desse var tenkt brukt i hans eiga gravferd, her kan ein ikkje seie anna enn at Merlin er ein kar som tenkjer på alt.

    Vi tok avskil og stilte GPS-en på Westby, og da venta det tre timar på «råden» i godt selskap. Og språkleg var turen av god, gammal «Ola var fra Sandefjord»-kvalitet, det gjekk på engelsk og norsk heile tida – men mest norsk. Vel framme i Westby tok vi avskil, og eg gjekk ned på restauranten for å få meg litt mat, og deretter satt eg å jobba litt på rommet til eg måtte melde pass for Ole Lukkøye.

    Og slik går nu dagan på prærien …

  • Måndag 29. oktober 2018: Westby

    Måndag 29. oktober 2018: Westby

    Arnstein på prærien - Publisert den oktober 30, 2018 av arnstein

    Dette er liksom første dagen med «feltarbeid» - som ikkje involverte feltarbeid. I dag vakna eg i normal tid, litt over sju. Og eg hadde ein roleg morgon. Frukosten her på motellet er ikkje all verda, sjølv om dei no har fått seg pannkakemaskin(!) no. Ein kan trykke på ein knapp, og eit par minutt etterpå dett det ut to pannekaker på storleik med eit snuslokk. Ikkje rare greiene, men absolutt ei oppgradering. Og etter ein slik enkel frukost men ein kaffiskvett til, sette eg meg til å arbeide, inkludert å kontakte mulege informantar og andre hjelpesmenn. Igjen så ser det lovande ut med nordfjordingar i Glenwood-området, kontakten min der skal prøve å få noko på plass til neste helg. Eg kontakta også Merlin nede i Orfordville, og han var klar for ein ny runde alt i morgon. Og på bakgrunn av dette ringde eg Larry, og han er klar for å bli med på feltarbeid. Larry har vore med på dette mange gonger her i Westby-området, han snakkar same dialekten som Merlin (noko som er bra sidan Merlin sleit med å forstå den tilgjorte prærietrøndsk-dølamålet i fjor), så i morgon klokka åtte startar vi. I tillegg var det e-postar av ymse slag som eg måtte svare på, så litt over tolv kunne eg køyre opp til nordbyen for å stikke innom Borgens og få meg mat – som vanleg satsa eg på sikkerstikket kjøttkakur. Deretter venta ein tur innom Dregernes, dette var ein gong jarnvarebutikk, men no lever de av å selje norskamerikansk/prærieamerikansk juggel av ymse slag, noko som ser ut til å vere ein framifrå forretningside. Deretter sette eg kursen ned til Norskedalen, mest for å fornye medlemsskapet mitt der, men også for å sjå meg litt rund. Og som vanleg er det triveleg å kome tilbake til dette museet. Men ein liten spasertur der i området viser også korleis flaumen i august tok seg til rette. Alt av verdiar i form av gamle hus berga, men sjølve bekken og bekkedalen ser frykteleg trist ut. No arbeider dei med å sikre området for framtidige flaumar, vi får håpe at dei har lykka med seg.

    I ettermiddag her eg vore ein tur til Viroqua (eller Værråki som det heiter her) for å investere i batteri og kablar av ymse slag; eg har snakke med dei heime, hatt meg «påssåmat», og no tek eg til å bli klar for nokre dagar i prærielingvistikkens teneste. I morgon klokka åtte startar Larry og eg ned til Merlin i Orfordville i det gamle Rock Prairie-settlementet, så får vi sjå korleis det går.

    I heile dag har det vore vakkert ver her, og no i kveldinga skin månen og trøskemaskinene skranglar seg gjennom maisåkrane. For endeleg er jorda så tørr at dei vågar seg utpå med tungt maskineri.

    Og slik går nu dagan her i Westby ….

  • Søndag 28. oktober 2018: Eau Claire, Minneapolis, Westby

    Søndag 28. oktober 2018: Eau Claire, Minneapolis, Westby

    Arnstein på prærien - Publisert den oktober 30, 2018 av arnstein

    I dag hadde eg endelen ein litt roleg start på dagen, avtalen med Kristin var å møtast til frukost klokka 8. Og for å teste risikoviljen min la eg meg utan å stille vekkarklokka. Og det fungerte jo det, klokka kvart på åtte vakna eg heilt av meg sjølv og med god margin. Under frukosten dukka det opp fleire wilaistar som vi prata med, og vi hadde eigentleg eit par timar å fylle før vi måtte sjekke ut og kunne sette kursen mot flyplassen i Minneapolis. Kristin hadde som vanleg veldig mykje å gjere, så for henne var det neppe eit problem å fylle tida, og eg hadde også ting å gjerne, som å snakke med dei heime og sende e-postar/ringe til kontaktane mine ute på prærien. Og det er utruleg kor fort to timar går, særleg når ein også skal pakke. Klokka 11 møttest vi i resepsjonen, og der var det framleis wilaistar å ta farvel med, og ved nonsleite kunne vi endeleg laste opp bilen og ved hjelp av GPS-en stake ut kursen vidare vestover. Turen var svært så uproblematisk, og eigentleg mykje kortare enn eg hadde trudd – så eit gammalt prærieord er nok at godt selskap kortar turen.

    På flyplassen tok Kristin og eg avskil, ho skal heim til styremøte og andre arbeidsoppgåver, medan målet mitt er avgrensa til å kome meg til Westby. Vegen vidare sørover var udramatisk; lite trafikk, vakkert ver og Beatles på radioen gjorde at eg utan problem kom meg sørover til Rochester og etter kvart på Interstate 90 som lett tok meg til La Crosse, og deretter Westby. Ein liten pitchstop i La Crosse for å skaffe seg «påsså», dvs. litt tørrmat høyrde også med. Den siste etappen av turen gjekk greit, men var også litt trist. Coon Valley, ein liten norskamerikansk småby på vegen til Westby, har vore råka av flaum no i haust, og framleis er dette veldig tydeleg. Vatnet sto fleire meter oppetter husveggane, og det vil nok ta lang tid før alle spor etter dette er sletta. Rett nok var vegen farbar no, men dette var eit isolert område men det sto på som verst. Og forsikringa til folk tek ikkje ansvar for slikt. Kort sagt, så er dette ille.

    Vel framme i Westby tok eg inn på trauste Old Towne Inn, det er ikkje akkurat Hilton, men det får duge for nokre netter. Rommet er greitt nok, sjølv om eimen av eksotisk matlukt i gangane er sterk, ein kan berre trøyste seg med at sjølv om indisk mat er ille nok, så hadde det sikkert vore verre med stank av sur lutefisk.

    Klokka sju hadde eg avtale med Larry, Geri, Ron og Sandra på restauranten her, og det var som vanleg veldig triveleg å møte dei alle igjen. Og tradisjonen tru satsa eg på «walleye», noko som var eit godt val. Etter eit par timar reiste dei alle kvar til sitt, eg tusla på rommet, og så mykje meir er det vel ikkje å berette.

    Og slik går nu dagan på prærien …..

  • Tysdag 23. til laurdag 27. oktober 2018: Halden, Minneapolis, Menomonie, Eau Claire

    Tysdag 23. til laurdag 27. oktober 2018: Halden, Minneapolis, Menomonie, Eau Claire

    Arnstein på prærien - Publisert den oktober 30, 2018 av arnstein

    Så vart det altså amerikatur også i år, denne gongen i form av konferanse i Wisconsin og deretter ei vekes tid med feltarbeid her i området. Og som vanleg bør dette bli moro!

    Etter litt panisk pakking måndagskvelden kom eg meg opp i rett tid tysdags morgon, vart henta av drosje til rett tid og kom meg på toget nordover. Drygt to timar seinare var eg framme på Gardermoen, og der venta også Kristin, så dei neste dagane er det altså vi to som denne gongen må ta ansvar og flytte forskingsfronten vidare. Flyruta vår var Oslo – Amsterdam – Minneapolis, og flyreisa var som dei fleste flyreiser bruker å vere: kjedeleg. Det einaste som sette litt spiss på det, var at det var uver i Amsterdam med fleire stengde rullebanar, noko som førte til forsenkingar, og eit lite augneblink tenkte vi at vi kanskje ville kome for seint til amerikaflyet, men alt ordna seg heldigvis. Så seint på ettermiddagen lokal tid landa vi i Minnesota, kom oss problemfritt gjennom kontrollane, og etter litt om og men fann vi også fram til det som skal vere prærieskonnerten vår nokre dagar framover.

    Vegen gjekk så austover, til Menomonie, ein liten by på vegen der vi hadde tinga motell. Og turen gjekk problemfritt, særleg når ein tek med i reiknestykket at vi i vanvare køyrde utan lys halve vegen. Men etter at mange hadde blinka til oss, fann eg i jungelen av knappar og brytarar fram til lysbrytaren. Da gjekk det opp for meg at joda, eg ser kanskje ikkje like godt som i ungdommen, men det vare heldigvis ikkje så ille som eg trudde det var. Motellet var OK, vi gjekk på Mækkern (som ungdommen heime kallar McDonalds) og fekk oss litt præriemat, og jetleggen meldte klart og tydeleg ifrå om at no ville Jon Blund gjerne overta.

    Da vi samla oss i frukostsalen onsdags morgonen var vi raskt i foredrags-modus, vi jobba litt før vi pakka saman og sette kursen vidare mot Eau Claire. Dette er ingen storby, rundt 60.000 bur her, og vi fann med god hjelp frå GPS-en lett fram. Og resten av dagen gjekk vel eigentleg med til å koke saman foredraga våre, berre litt forstyrra av at gamle kjenningar dukka opp for å sjekke inn.

    Torsdagen var første konferansedagen, og da vart vi henta på hotellet av ein studentassistent som fotfølgde oss heile vegen fram til campus. Som sagt, Eau Claire er ingen storby, men likevel kom guiden vår godt med sidan det var mange bygg på universitetsområdet. Programmet var interessant, sjølv som eg siste foredragshaldar lett fall i tankar på kva eg skulle bidra med. Og det var stunder eg var freista til å gjere store endringar, mest da danskane ga ein grundig gjennomgang av korleis ein skulle operasjonalisere omgrepet flyt, noko eg også skulle innom – men på ein heller lettbeint måte. Likevel innbiller eg meg at presentasjonen min om språkendringar hos den siste gjenlevande informanten til Haugen gjekk rimeleg bra. Eg forsto også at materialet mitt er nokså unikt, og det var nok helst det som berga det heile. Deretter braut vi opp og sette kursen tilbake mot hotellet. Kristin og eg fann oss ein restaurant og fekk oss litt mat før vegen gjekk rett på hotellrommet for å snikre på foredraget.

    Vi vart sjølvsagt ikkje ferdige torsdagskvelden, så klokka fem fredagsmorgonen var det berre å karre seg opp for å fortsette arbeidet, og vi hadde lite å gå på for vi var dei første som skulle i elden. Det er vel kanskje ei overdriving å seie at alt vi la fram var fullstendig gjennomarbeidd på alle vis. Men samstundes er dette ein workshop der ein må ha lov til å leggje framlitt  halvfabrikata, og responsen vi fekk indikerte at vi ikkje er heilt på ville vegar: dette bør det bli ein artikkel av. Etter dette kunne eg slappe av og ha fokus på det dei andre la fram, og det var mykje interessant å få med seg.

    Etter at programmet var over, var det ein kort pause før vi alle gjekk på ein Thai-restaurant for å ete saman. Og det var nok ikkje utan grunn at denne staden skal ha rykte for «slow service». Men i godt lag er det kanskje ikkje så ille å måtte vente ein time for å få servering. Og om ein var så overmodig at ein tømde ølflaska si medan ein venta, så har ein jo berre seg sjølv å takke for at det vart berre tørr-eting når maten endeleg stod på bordet. Etter dette veldig etterlengta måltidet gjekk Kristin tilbake til rommet sitt for å førebu presentasjonen sin dagen etter, medan eg slo lag med gjengen som ville leske strupen før sengetid. Igjen var det triveleg selskap, men no er eg definitivt i den alderen at ein sett veldig stor pris på å prate, men dette skulle vise seg å bli svært krevjande for ein gammal artillerist sidan dei som dreiv denne utestaden tydelegvis meinte at høg musikk er nok som må til for å skaper veldig god stemning. Så det vart eigentleg tidleg kveld; både kombinasjonen vanskeleg kommunikasjon og ikkje minst jetleg må ta det tunge ansvaret for det.

    Laurdagen var siste konferansedagen, og det er jo alltid litt vemodig å vite at «ein liten dans tek snart slutt», for som sagt, dette har vore både triveleg og lærerikt. Programmet gjekk etter planen, Kristin presenterte posteren sin, og til slutt vart staden for WILA 10 «avslørt»: Halden. Det betyr at vi har ein aldri så liten jobb å gjere heime på butikken før vi skal ta imot denne gjengen igjen.

    Elles må det også seiast at WILA utan Janne til stades ikkje er heilt WILA. Det var ho som starta dette, og utan henne hadde WILA aldri vorte WILA slik vi kjenner det i dag. Vi ser derfor alle fram til WILA 10 med Janne på plass igjen.

    Etter konferansen sette nokre av den harde kjernen kursen mo Ager-huset, det som ein gong var heimen til den norskamerikanske redaktøren, forfattaren og østfoldingen Waldemar Ager. Der venta to pensjonerte universitets-filologar på oss, og dei viste oss rundt og fortalde om livet til denne markante personlegdommen. Som så mykje anna er dette eit dugnadsarbeid drive av ivrige frivillige. Dette var på alle måtar «money for value». Det var også interessant å høyre at dei no prøver å kople erfaringane til Ager opp mot korleis det er å vere innvandrar i dag. Neste år er det 150 år sidan Ager vart fødd, og det skal markerast med mange arrangement her, og det er nok ikkje urimeleg at det blir gjort eitt eller anna i Østfold også – Ager vaks jo trass alt opp på Gressvik. Vi avslutta det heile med ein tur opp til grava til Ager. Og han hadde lenge godt selskap på denne kyrkjegarden, berre eit steinkast unna vart også Marcus Thrane lagt til kvile, rett nok ikkje til evig kvile – i 1949 vart han greven opp og lagt ned på Vår frelsers gravlund i Oslo. Og sidan Thrane insisterte på å bli lagt i ei umerka grav i Eau Claire, så får vi berre håpe på at det er rett mann dei flytta ….

    Etter denne danningsreisa returnerte vi til sentrum igjen før vi igjen samla oss for eit siste WILA-måltid. Vi hadde ikkje bestilt bord, og det var kanskje bittelitt dumt, men ein kjem langt med tolmod, og til sist fekk vi både bord, mat og drikke. Og det var vel eigentleg alt som skjedde denne siste dagen på WILA 9

    Å slik går nu dagan ….

  • Midterm Elections in the US: Analysis

    Midterm Elections in the US: Analysis

    AreaS - Publisert den oktober 29, 2018 av fro




    Midterm Elections in America – November 6, 2018

    By Robert Mikkelsen, published October 26, 2018 (published by Cappelen Damn, Access to English, Social Studies)


    What is a Midterm Election?


    Elections for federal offices are held in the United States every two years. Since the President of the United States is elected for a four year period, one of these elections will occur in the middle of the President’s four year term of office. It is these elections that are known as “midterm elections.”During a midterm election all the 435 members of the House of Representatives are up for reelection and one third – or a minimum of 30 – of the 100 members of the Senate. The reason only one third of the Senate is up for reelection is that Senators serve six year terms of office and the writers of the Constitution wanted to assure that they were not all shifted out at one time.


    In addition to these federal offices, state and local elections are held throughout the United States at the same time as midterm elections. These include some state Governors, parts of all state legislatures, local mayors, city councils and many other officials in the estimated 89,000 units of government that make up the American political system. Americans have a blizzard of elections to keep track of every two years.



    Characteristics of Midterm Elections


    Perhaps the clearest characteristic of midterms is the fact that far fewer people vote in them than during years with a Presidential election. Presidential elections excite and engage people much more than midterm Congressional elections do. Many Americans do not bother to follow the local election campaigns or to vote in midterms.


    Another characteristic of midterms is that the political party of the sitting President traditionally loses some Congressional seats in these elections. This reflects the wear and tear of actually governing – that is, of actually making decisions or taking actions which some people are bound to disagree with. This almost always favors the political opposition. This was certainly the case in the last midterm elections of 2014 in the middle of President Barack Obama’s second term of office. In that election the Republican Party increased its majority in the House of Representatives and for the first time in eight years won a majority in the Senate.


    In 2018 the tables are turned. Now it is the Republicans who have held power and must answer to the electorate for their actions, particularly because they have controlled both branches of government – Congress and the Presidency – since the election of Donald Trump in 2016. They will be held responsible for what they did and did not do. This makes them vulnerable. In addition, in 2016 Republicans actually lost seats in both the House (–6) and the Senate (–4), despite Trump’svictory. Normally the party winning a presidential election picks up seats in Congress with its candidates said to be riding into office on the “coattails” of the new President. Trump had short“coattails.” Taken together, these factors suggest that the Republicans may be weak in 2018. Certainly, the Democrats hope so.



    What is at stake in 2018?


    In the eyes of many Americans there is a great deal at stake in the midterm elections of 2018. The divisive Presidency of Donald Trump has galvanized the electorate into bitterly opposed camps the likes of which have rarely been seen in American politics. This has recently been seen in the battle that raged around the Senate confirmation of Trump’s appointee to the Supreme Court, Brett Kavanaugh.


    If the Democrats win a majority in either the House or the Senate, they could block many of Trump’s polices, programs and legislation. They would be able to do this because the President can only suggest legislation. Both chambers of Congress must pass it for it to become law. If Democrats win both the House and the Senate they could in addition block Trump’s appointments to the Federal courts, including the Supreme Court. Either result could weaken the chances of the President Trump being re-elected in 2020.


    On the other hand, if the Republicans keep control of Congress, it would be a confirmation of their conservative policies and they would be free to continue to pass conservative legislation and confirmTrump’s Federal court appointments. This would most likely strengthen Trump’s re-election campaign in 2020. If they lose the House but win the Senate, however, the stage would be set for some knock-down drag-out conflicts between the Democratic House on the one side and the Republican Senate and White House on the other. What the results of such conflicts would be is difficult to predict. Only one thing would be certain, both sides would blame each other for the trouble.



    What is the situation today?


    As this article is being written most political commentators and polls favor the Democrats to win the House and the Republicans to win the Senate. Why this split? Well, all the 435 members of the House are up for election. According to polls, at the moment the Democrats hold a 9% point advantage over the Republicans among voters nationwide, so this should translate into more seats in the House, probably enough to win a majority of 218 – up from 194 today. In the Senate, however, only one third of the 100 members are up for reelection – 33 seats this year (three extra because of death or retirement). Of these 33, only 8 are held by Republicans.


    The remaining 25 seats are held by Democrats or Independents who support Democrats. That leaves few opportunities for the Democrats to “flip” a seat from Republican to Democratic and many for the Republicans to “flip” a seat the other way. This will make it difficult for the Democrats, but not impossible. The majority that the Republicans have in the Senate is razor thin – 51 to 49 – so if the Democrats can just win a total of two seats, they could also win the Senate. It will all come down to Senate elections in a handful of states where there is a chance for a “flip” either way.



    Voter Turnout


    The most important single factor that will determine these elections will be voter turnout. As mentioned above, voter turnout has traditionally been low in midterm elections. This has favored the Republicans who are generally wealthier and more active politically, and therefore vote in larger numbers than Democrats.


    This year may be the exception, however. The electorate is fired up. 65% of registered voters are reporting high interest in the midterm election, the highest in 12 years. Of these, it is the population groups that favor the Democrats that seem the most motivated – Latino voters, women voters, college educated voters, black voters, young voters (ages 18–34). This is the coalition that brought Barack Obama to power. If the Democratic Party can get these groups out to the vote, it will stand a good chance of gaining control of the House, and perhaps the Senate as well.


    On the other hand, the Republicans have been improving their overall position during the past few weeks. Two factors appear to have bolstered their chances. First, the uproar around the confirmation of Brett Kavanaugh to the Supreme Court seems to have motivated Republican voters who were sitting on the fence, unhappy with the Trump White House, but now angry at the Democrats. Second, the economy has been doing well with strong growth and the lowest unemployment in many years. Americans “vote their pocketbook,” so this has helped improve President Trump’s approval rating. Some polls put it at 47% as this is written. These factors give the Republicans some wind in their sails. But will it be enough to keep their majority in the House and the Senate? For the moment, at least, most voters continue to favor of the Democrats.



    What to look for on November 6


    With regard to the House of Representatives, the most important thing to keep track of is voter turnout. If it is high, that will probably favor the Democrats. If they can get their coalition of groups to the voting booth in numbers, then they will have a good chance of gaining a majority. If the voter turnout is low, it will probably favor the Republicans, who vote more regularly than the Democrats. You can follow this while the election is progressing across the nation on November 6 by keeping track of the “exit polls” reported by the media, These are based on interviewing voters as they leave (exit) the voting stations and provide a rough estimate of who has turned out to vote and in what numbers before the actual results come in.


    With regard to the Senate, as mentioned above, there are just a handful of states that will probably determine which party ends up with a majority when the dust settles. Six of the states that “are in play” and may “flip” to the other side are Arizona, Montana, Nevada, Indiana, Missouri and Florida. Keep your eye on these on election night. The remaining 27 Senate seats will probably stay within the party they now represent.


    However, please note the word “probably” in the last sentence. It relates to all that has been said in this article. Nothing is certain in politics – as the election of Donald Trump in 2016 proved. Despite all the commentators and all the polls, as one wit put it, “Prediction is difficult, especially about the future.” By the time you read this, some basic indicators may have changed. New events may have affected the voters. As the saying goes, “One week is a long time in politics.”

  • Two Spanish girls making it in Norway

    Two Spanish girls making it in Norway

    - Publisert den 26. oktober 2018 av marihel

    Almudena Luzaragga (20) on the left and Nessa Beaumont O’Donovan (20) on the right.



    Østfold University College wouldn’t be the same if not for the many international exchange students who choose to study here. However, what is it actually like to travel across borders, all the way to the small city of Halden?

    Adapting takes time
    On a mild and sunny October day, we sat down with two of them to find out. Nessa Beaumont O’Donovan (20), who is studying Political Science and Almudena Luzaragga (20), studying Advertisement and PR, are both from the Basque region of Spain. They are in Norway for the first time and experiencing how to deal with cultural differences first-hand.

    - I have always wanted to learn more about Norway and came here with a blank slate. For instance, the way Norwegians view time and organize their work is totally new to me, Almudena explains. In Spain, we don’t normally read theory before class, but I know now that it is very important in order to follow the class schedule here.

    - Because I have always wanted to visit a Scandinavian country, I read about the people and culture in Norway, Nessa adds. The fact that Norwegians are quite reserved turned out to be true. I am slowly getting used to not having lunch with everyone around me in the student dorm, which is a part of the day in Spain when we normally socialize a lot, she laughs.

    -But we have met many Norwegians through arrangements and parties, which is more the Norwegian way to meet people, and the social life at Østfold University College is great!

    Exploring Norway is a must (even if it’s expensive)
    Many exchange students spend their free time traveling around Norway, although getting around without a car can be both difficult and expensive. Both Nessa and Almudena have already been to Oslo and Bergen and would like to go other places as well, but as Nessa points out:

    -Everything is so expensive in Norway! But exploring the country has been worth the price. The trip to Bergen was organized by the school, we went on a cruise around the fjord in Bergen, and we also traveled with the famous Flåmbanen in a group with other exchange students. It was lovely.

    They have also visited Gothenburg in Sweden, because Sweden is close to Halden. Østfold University College is very accommodating to exchange students, like arranging “buddys” who will help them get more acquainted with the Norwegian student life. They feel very welcome, there is always something arranged for them. But certain services that are offered by the school are not as easily accessible:

    -If we hadn’t been told that we could rent el-bikes from the school, we probably wouldn’t have known, because all the information about it is in Norwegian, says Almudena.

    Despite these challenges, both girls are very satisfied with their stay so far and don’t regret picking Norway for a second! They are already saving up to go on a trip to Tromsø to see the northern lights. Both girls are excited about the prospect of visiting other places in Norway and are sure they will return someday.

    Daniela Dahle and Anniken Heimstøl

  • Har vi landet vårt prosjekt?

    Har vi landet vårt prosjekt?

    Bachelor 2019 - Publisert den 26. oktober 2018 av hellemv

    Spennende tider folkens! Vi var så heldige å få et møte med CSAM The eHealth Company i Oslo. Disse er ledende leverandør for eHealth løsninger i Norden og som Marius nevnte, software leverandøren for AMK sentralen.


    Fulltallige og spente møtte gruppen opp på CSAMs hovedkontor onsdag den 24. oktober, for å møte Business Area Manager og sjefs arkitekten i CSAM. Etter en interessant presentasjon om CSAM og presentasjon av vår Bachelor gruppe samt våre ønsker for prosjektet, diskuterte hvorvidt de hadde noe som kunne passe for oss. Det latet til at deres og våre ønsker var en match!


    Det viste seg også at de ikke hadde bare én, men flere problem formuleringer vi kunne vurdere å utføre som et prosjekt. Heldige som vi var,  var det spesielt én av disse formuleringene som passet den vi allerede har ønsket oss og diskutert!


    Det er noen momenter som må på plass før vi har landet helt, men er det for optimistisk å si at dette går i riktig retning? Det gjenstår å se!


    Vi gleder oss til å fortelle dere mer, veldig snart!


    -Helle

  • FoU-tid for fagansatte – hvor mye tid har DU?

    FoU-tid for fagansatte – hvor mye tid har DU?

    Hva skjer'a? - Publisert den 25. oktober 2018 av Kjell Ove Kjølaas

    Ved Høgskolen i Østfold varierer det hvordan avdelingene praktiserer tildeling av FoU-tid. Noen har en fast prosent avhengig av stillingskategori, mens andre tildeler FoU-tid etter søknad.

    En ørliten digresjon: Jeg har aldri skjønt hvorfor UH-ansatte ikke vil ha timeregistrering, slik det er helt vanlig og nødvendig i instituttsektoren. Det er mye som tyder på at en slik registrering ville synliggjøre at hver enkelt i snitt jobber mye mer en ett årsverk. Det ville også kunne gi et realistisk bilde av hvor mange timer som brukes til undervisning, forskning og administrasjon. Konsekvensen av å ikke ha et slikt system er at alle undersøkelser av UH-ansattes tidsbruk må baseres på spørreundersøkelser, med de feilkilder disse har. For UH-ansatte som jobber på EU-prosjekter er det forresten obligatorisk å bruke timelister som underbygger kostnadene for antall timer man har jobbet på prosjektene.

    Tilbake til dette med FoU-tid. Nedenfor er vist resultatet av en spørreundersøkelse som NIFU har gjort. Den viser gjennomsnittlig fordeling av arbeidstiden for de faste vitenskapelige og faglige stillingene. Ikke overraskende bruker høgskolelærere og universitets- og høgskolelektorene mest tid til undervisning. Ettersom disse stillingene ikke krever doktorgrad, bruker de ansatte lite av sin arbeidstid til veiledning av master- og doktorgradsstudenter. Lavest andel tid brukt på undervisning har professorene, fulgt av dosenter og førsteamanuenser. Professorene og dosentene har oppgitt samme andel FoU-tid, men professorene bruker betydelig mer tid til fag. Dersom du har en viss peiling på ditt eget tidsforbruk kan du jo sjekke figuren og se hvordan du ligger an selv.

    I gamle dager, dvs. på 70-80-tallet, opererte vi i mitt miljø på NTH (NTNU) med 50/50-fordeling mellom undervisnings- og forskningstid. Selv vitass’er hadde det. Det var muligens mindre administrasjon den gangen….

    Fordeling av arbeidstid ved universiteter og høgskoler i 2016 for utvalgte faste vitenskapelige og faglige stillinger. Kilde: NIFU, Tidsbruksundersøkelsen

  • Biblioteket, forskningsenheten og IT-drift samles om felles mål; Open Science

    Biblioteket, forskningsenheten og IT-drift samles om felles mål; Open Science

    Hva skjer'a? - Publisert den 25. oktober 2018 av Trine Eker Christoffersen

    Biblioteket arrangerer fagdager med jevne mellomrom. Nå inkluderes også forskningsenheten.  Vi jobber med overlappende problemstillinger og nyter godt av hverandres kompetanse.  Forrige fredag ble fagdagen også  gjestet av ledelsen i IT-drift. Og prorektor. Her må jammen biblioteksjefen ha lyktes med programmet.


    Det skjer mye i sektoren om dagen både innen forebyggende arbeid mot rovtidsskrift  og røverkonferanser og med Open Science. Og HIØ er med.


    Rovtidsskrift


    Kjell Ove, Øyvind og jeg snakket om forebyggende arbeid mot røvertidsskrift og røverkonferanser. Vi diskuterte bl.a. tilliten til det nasjonale publiseringsutvalgets register for godkjente vitenskapelige kanaler.  Dette bør være forskerens beste vern mot røvertidsskrift. Men er det virkelig så enkelt?  Mye tyder dessverre på at flere rovtidsskrift har passert publiseringsutvalgets filter og sneket seg inn blant de 3560 registrerte OA-kanalene. Vi er derimot kjent med at det nasjonale publiseringsutvalget arbeider aktivt for å eliminere disse fra registeret, og de kanaler det er meldt mistanke om gjennomgås nå individuelt. En slik opprydding  vil være helt nødvendig i dette særnorske systemet.


    Open Science


    Vitenskapelige publikasjoner fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelig. Høgskolen oppfordrer forskere til å publisere i åpne tidsskrifter og har et eget publiseringsfond som støtter open access publisering. Departementet krever  at arbeidene skal deponeres/egenarkiveres. HIØ benytter vitenarkivet BIBSYS Brage til dette i påvente at et nasjonalt vitenarkiv, som  forøvrig er under utredning.


    Det er ikke bare det ferdigstilte vitenskapelige arbeidet som kreves tilgjengeliggjort. Internasjonale krefter og norske myndigheter ønsker at også forskningsdata skal deles.  Målet er bl.a. at forskere skal kunne etterprøve og gjenbruke andres data. Resultatet antas å bli økt troverdighet og effektivisering av virkemidlene. Håpet er at gode datasett skal være med på å anerkjenne godt vitenskapelig arbeid.


    Slik tilgjengeliggjøring krever administrativ kompetanse fra den enkelte forsker, og her er det viktig at bibliotek og forskningsenheten samarbeider om nødvendig forskningsstøtte.  Metamerking av data slik at de blir søkbare er et eksempel på utfordringer forskere vil møte på fremover. Da trenger vi også IKT-kompetanse. Og det hadde vi med oss på fagdagen denne gang.


    Vi fikk høre noen av Norges fremste administrative ressurspersoner mhp forskningsdatahåndtering og hvordan de har grepet dette an ved sine institusjoner.  "Datarøkter" Charlotte Buus Jensen fra NIBIO, rådgiver Margareth Fotland fra UiO og UBOs hovedbibliotekar Live Håndlykken Kvale omtalte bibliotek, forskningsadministrasjon og IKT-drift som det gyllene triangel.


    Vi har en stor jobb foran oss, men vi er på gang og arbeidet er forankret i ny strategisk plan.



     

     
    Foto: Kjell Ove Kjølaas.

  • De nominerte til HiØs formidlingspris er...

    De nominerte til HiØs formidlingspris er...

    Hva skjer'a? - Publisert den 25. oktober 2018 av Øyvind Gjems Fjeldbu

    Formidling og samfunnskontakt er en av høgskolens tre hovedoppgaver.

    Prisen for god formidling av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Høgskolen i Østfold skal bidra til å stimulere forskere/kunstnere til å formidle sin viten utover eget fagmiljø. Vinneren blir bekjentgjort og får tildelt prisen på 50.000 kr på de ansattes julebord 23. november.

    Kriteriene for formidlingsprisen:


    • Prisen for god formidling av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Høgskolen i Østfold tildeles en forsker/kunstner/gruppe/fagmiljø som har formidlet forskningsbasert innsikt eller kunstnerisk utviklingsarbeid slik at det har vakt interesse hos dem man har formidlet til – avgrensede målgrupper så vel som brede publikumsgrupper.


    Definisjon på formidling av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid:

    • Med formidling av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid menes at forskere/kunstnere formidler vitenskapelige eller kunstneriske resultater, arbeidsmåter og holdninger fra et spesialisert forskningsfelt/kunstnerisk utviklingsarbeid til personer utenfor feltet samt deltar i samfunnsdebatten med forskningsbasert/kunstnerisk argumentasjon.


    Les mer om kriterier og annet: https://www.hiof.no/for-ansatte/aktuelt/aktuelle-saker/2018/formidlingsprisen-lyses-ut-med-okt-verdi.html

    De nominerte til årets pris er:

    • Førsteamanuensis Daniela Blauhut ved Avdeling for ingeniørfag

    • Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte ved Avdeling for helse og velferd













    Daniela Blauhut Kjersti Lien Holte

  • SKuL SEMINAR 31. oktober 2018 : Fra idé til forskningsprosjekt - om å komme i gang med forskning

    SKuL SEMINAR 31. oktober 2018 : Fra idé til forskningsprosjekt - om å komme i gang med forskning

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 31. august 2018 av Hilde Wågsås Afdal

    Tidsramme: 31. oktorber 2018, kl. 11.30-15. Vi starter med felles lunsj.

    Påmelding: Innen 26. oktober 2018 HER

    Rom: VIP - kantina

    Om workshopen: Er det nytt for deg dette med forskning? Eller trenger du hjelp til å realisere en idé til et forskningsprosjekt. Dette er et lav-terskeltilbud og "prosjekt" kan i denne sammenheng også bety en publikasjon! Alle hjertelig velkommen! Du ta med deg en eller flere ideer (minimum 2-3 linjer på et ark) til et forskningsprosjekt og være forberedt på å kort presentere denne/disse for gruppen. Mål, design, metode, bruk av teori og organisering av prosjektene vil bli diskutert både gruppevis og i plenum. Målet med seminaret er å bli i stand til starte arbeidet med å utviklet små kvalitativt gode forsknings prosjekt.

    Workshop ledere: Førsteamanuensis Odd Tore Kaufmann og professor Hilde Wågsås Afdal

  • Nå begynner hjulene å rulle!

    Nå begynner hjulene å rulle!

    Bachelor 2019 - Publisert den 11. oktober 2018 av mcsvinnd

    Vi har vært i kontakt med bistandsorganisasjonen Ingeniører uten Grenser for å undersøke mulighetene for et potensielt bachelorprosjekt. Det eneste prosjektet, som kunne egne seg som et bachelorprosjekt, involverte mapping ved bruk av satellitter. Ettersom vi ikke har erfaring eller kunnskap om dette skapte det usikkerhet rundt gjennomførbarheten av et slikt prosjekt. Vi bestemte oss derfor for å legge bistandsprosjektet på is til fordel for ambulansetransport-prosjektet, som nå virker som et svært lovende prosjekt.

    Den delen av bachelorgruppa som har undersøkt effektivisering av ambulansetransport har nemlig vært i møte med pre-hospitale tjenester, hvor de blant annet fikk en omvisning på AMK-sentralen (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral). Dette har ført til at vi nå forstår problemene med ambulansetransport bedre, og ikke minst hvorfor disse problemene oppstår.

    Pre-hospitale tjenester er svært samarbeidsvillige, men ettersom det er CSAM som er softwareleverandør for AMK ønsker vi å avtale et møte med de for et potensielt samarbeid om prosjektet.

    Etter dagens møte med veileder, Marius, har vi blitt rådet til å starte med dokumenteringen nå. Vi velger å avvente med den endelige problemformulering inntil møtet med CSAM er gjennomført, men vil starte på abstrakt og forprosjektrapport allerede nå. Dette fordi en abstrakt vil klargjøre hva vi, som bachelorgruppe, faktisk ønsker å skrive om. Og ettersom forprosjektrapporten vil danne grunnlaget for hovedrapporten ønsker vi å komme tidlig i gang med dette.

    - Marius

  • Rania Maktabis rapport fra Libanon oktober 2018

    Rania Maktabis rapport fra Libanon oktober 2018

    AreaS - Publisert den oktober 17, 2018 av fro

    AreaS-medlem og førsteamanuensis i statsvitenskap, Rania Maktabi, var i perioden 8. - 15. oktober 2018 gjesteforeleser ved American University of Beirut (AUB). Her er hennes rapport fra AUB i Beirut, Libanon.

    Beirut Babe ved AUB


    I en alder av 55 år er jeg ingen babe, akkurat… Men, å komme tilbake til byen jeg er født i, er å bli barn igjen. I oktober tilbragte jeg en uke ved American University of Beirut (AUB) som gjesteforeleser og deltagende observatør i ulike klasser. Å være del av det vibrerende studentlivet ved AUB var inspirerende. Jeg holdt foredrag i tre ulike klasser for studenter i sosiologi og i Midtøstenstudier som Dr. Zeina Fathallah har ansvar for.



    Det amerikanske universitetet i Beirut (AUB) ble grunnlagt i 1866 av jesuittpresten Daniel Bliss, og er blant Midtøstens mest prestisjefylte universiteter. Det har rundt 8000 studenter og 800 fagansatte.

     

    I uke 41 holdt jeg tre foredrag i ulike klasser. Alle var tilknyttet kursene til Dr. Zeina Fathallah. Professor Sari Hanafi, dekan ved department for sosiologi, antropologi og mediestudier ved AUB introduserte oss, og jeg ble koplet opp mot masterkurset «Gender and sexuality». Tanken bak besøket var å finne ut mulig forskningssamarbeid med fagmiljøet. Oppholdet inspirert til videre samarbeid! Nå er jeg i tenkeboksen på å om jeg skal søke om å få en gjesteforskerstilling ved AUB, eller ved et universitet i Doha, hovedstaden i Qatar. Inntil jeg får tenkt ferdig … her er en rapport av stort og smått om AUB, studentlivet ved AUB, og noen smakebiter fra det politiske liv i Beirut, og i Libanon for øvrig.

     

    Sammen med «Sophomore»-klassen, dvs. 2. års-studenter, til Dr. Zeina Fathallah i AUB, 12. oktober 2018. Mitt foredrag hadde tittelen: Female lawyers in Morocco, Lebanon and Kuwait speak after 2011. Det ble en livlig diskusjon rundt kvinners rettigheter i Libanon!

     

    Dr. Zeina Fathallah som er kursansvarlig for sosiologiklassen har skrevet doktorgrad om abortspørsmål i Libanon. Hun var nylig gjesteforeleser ved Christian Michelsens Institutt i Bergen (CMI), og har vært med på publikasjonen Islam and abortion in the Middle East and North Africa. Dr. Fathallahs forskningsfelt er helse- og sosialpolitikk med vekt på kjønnsaspekter.

     

    Inngangen til AUB prydes av universitetets motto: «That they may have life and have it more abundantly». Totalt består universitetet av 64 bygninger bygd over de siste 150 år. Universitetet har også store parkanlegg og er en oase av vakre gamle trær og et yndet sted for fugler. Det kvitres overalt…

    Studentvalg ved AUB, 12. oktober 2018


    Fredag 12. oktober var det studentvalg ved AUB. Studentparlamentet har 19 seter, og det er stor konkurranse mellom tre politiske blokker – dvs. sammenslutninger av ulike politiske grupper – om å få sine kandidater valgt. De tre blokkene er 1) “Leaders of tomorrow”, 2) “Students for Change”, og 3) «Campus Choice». Det interessante med disse tre blokkene er at de avspeiler de politiske frontene i landet. Universitetsvalget er derfor en viktig barometer for den relative oppslutningen i befolkningen for øvrig. Studentvalgene følges nøye av landets mediehus fordi de gir pekepinn om valgene til morgendagens beslutningstagere og politiske aktører.

     



    I forkant av valget hadde hver av de studentgruppene som konkurrer om de 19 plassene presentasjon av sitt program. Her er det sekulære «Campus Choice» som har ordet.

    Grovt sett fordeler de tre blokkene seg slik:

    1) «Leaders of Tomorrow» er en allianse mellom to politiske grupper i Libanon. Den ene er Lebanese Forces som er har hovedsakelig kristne tilhengere. En stor andel av disse er kristne katolikker, kjent som maronitter, i Libanon. De er alliert med Future Movement, som er hovedakelig sunni-muslimser som støtter Saad El-Hariri, Libanons fungerende statsminsiter.

    Støttespillere for «Leaders of Tomorrow». To politiske grupper i Libanon – Lebanese Forces (hovedsakelig kristne tilhengere) og Future Movement (hovedakelig sunni-muslimske tilhengere) – har slått seg sammen.

    2) «Students for change»:

    Programerklæringen til gruppa Students for change er å ha universitetsbiblioteket, Jaffet Library, åpent 24 timer, dvs. kontinuerlig. «Vi trenger det. Studenter leser hele tiden, og det er stor behov for å ha mulighet til å bruke biblioteket 24/7», sier Rami. En annen sak Students for change jobber for er å bremse økning av studieavgiften. Årlig øker den med 3% - 7%. Den tredje saken han brenner for er å gjøre det lettere for nye studenter å finne ut av «systemet» første året de er på universitetet. AUB har ingen «fadderordning»…noe de kan lære av HiØ?!?



    Rami studerer matte og støtter «Students for change» (al-tullab lil-taghyir).

    "Students for change" er en blokk som samler mange store og små politiske og religiøse partier. Det største partiet er det shi’a-muslimske partiet Hizballah; katolske og gresk-ortodokse grupper som støtter Libanons president Michel Aun som selv er katosk maronitt; det sekulære shi’a-muslimske partiet Amal, Den frie nasjonale (al-tayyar al-watani al-hurr) og sosialistiske Progressive Syrian Socialist Party (al-hizb al-taqaddumi al-qawmi al-suri, PSSP), samt den armenske minoriteten i landet. Armenere er, religiøst sett, både katolikker og gresk-ortodokse, og er kjent for å være diplomatiske og anti-krigerske. Libanons armenere flyktet fra Tyrkia etter 1915-massakrene der, og utgjør i dag en viktig minoritet i landet.

    Valget på universitetet avspeiler politiske grupper og ideologiske fronter i det politiske liv for øvrig. Derfor følges resultatene med stor interesse i landet. Alle TV-stasjoner hadde innslag om valget, og samtlige aviser rapporterte om resultatene.



    Den libanesiske TV-stasjonen LBC dekket studentvalget ved AUB, 12.10.2018.

     



     

    En student ved AUB blir intervjuet av TV-stasjonen OTV.

     

    3) Campus Choice

    Campus Choice er en sekulærorientert studentgruppe med rundt 200 medlemmer. Klubben tar avstand fra sekterianisme som er utbredt i Libanon. De jobber med å skaffe penger til aktiviteter, bl.a. å arrangere turer til Beqaa-dalen og diskusjonskvelder. Tareq er medlem av Campus Choice. Han er opptatt av å reparere PC-laboratoriet på universitetet, og han ønsker at kantina i nedre delen av universitetet forbedres.



    Tareq er en av 200 medlemmer av Secular Club på AUB. Han støtter «Campus Choice».

     

    Om studentlivet ved AUB


    De aller fleste politikere og parlamentarikere har akademisk utdanning i et av de mange prestisjetunge universitetene i Libanon, blant annet katolsk-tilknyttede og opprinnelig franskspråklige Université St. Joseph (USJ), (etb. 1875), Det libanesiske amerikanske universitetet (Lebanese American University, LAU), (opprinnelig en skole for jenter som ble etablert i 1835), Det libanesiske universitetet(etb. 1951), og det gresk-ortodoks-tilknyttede Balamand University (etb. 1988).

     



     

    Motiv av veggen i kantina på AUB.

     

     

    Det libanesiske universitetet (Lebanese University), etablert i 1951, åtte år etter at Libanon ble uavhengig fra fransk mandatstyre  i 1943, er offentlig og dermed gratis. Det er landets desidert største universitet med 80,000 studenter, altså med ti ganger så mange studenter enn AUB. Lebanese University nyter stor prestisje fordi mange dyktige studenter blir tatt opp der. Opptakskravene er  individuelle resultater. Karakterer er dermed hovedkriteriet for å komme inn som student - ikke ‘kontakter’ (wasta) eller foreldrenes lommebok.

    Valgobservatører følger med og passer på at studentvalget går av stabelen på en ryddig og rettferdig måte. Et landemerke for AUB er de mange mangrovetrærne (ett av dem synes bakgrunnen) som ble plantet på campus på slutten av 1800-tallet. I dag pryder de majestetisk flere deler av universitetet.

     

    Her er snapshot fra den tredje klassen jeg gjestet, fredag 12.10.2018: «Freshmen»: politisk sosiologi på plakaten. Jeg snakket om et av mine tidligere arbeider: The 1932-census: Who are the Lebanese? som ble publisert i 1999.  Denne artikkelen er min desidert topp-siterte og leste. Den analyserer hvorfor Libanon ikke har hatt en folketelling siden 1932. Én av grunnene er at makthavere ønsket å «fryse fast» resultatene om hvor store de 18 ulike religiøse sektene var. Libanons befolkning har ikke vært telt siden! Før borgerkrigen i 1975 var maktbalansen fordelt med nøkkeltall 6 kristne og 5 muslimer. Etter borgerkrigens slutt i 1990 ble det enighet å dele politisk makt likt mellom kristne og muslimer i parlament og regjering. Sånn sett kan man si at et av de viktigste resultatene av borgerkrigen var å skape jevnbyrdighet i politisk makt mellom libanesere med kristen og muslimsk bakgrunn.

     



    Dr. Zeina Fathallah (t.v.) og hennes student Ubah Abdi (t.h.) i samtale etter forelesningen.

     

    Dr. Zeina Fathallah har en spesiell student i en av sine klasser, nemlig Ubah Abdi. Ubah er utvekslingsstudent ved AUB. Etter forelesningen kom hun bort til meg og spurte om jeg kjente til tanten hennes i Norge som heter Amal Aden. Verden er liten! Ja, Amal Aden er en kjent aktivist og forfatter i Norge, sa jeg. Niesen til Amal Aden studerer altså i Libanon. Ubah er opptatt av politikken rundt kjønnslemlestelse av jentebarn i hennes hjemland Somalia og i andre afrikanske land. Hun konkurrerte med 70  andre og vant en pris som har gjort det mulig å reise rundt på foredragsturne og å studere i utlandet. Hun er medlem av organisasjonen Solace for Somaliland Girls Foundation. Dr. Fathallah har skrevet doktorgrad om abortspørsmål i Libanon, og ble fascinert av at Ubah jobber med spørsmål knyttet til helse og sosialpolitikk.

     

    Fra «Gender and sexuality»-kurset der jeg holdt mitt første foredrag “State feminism under post-2011 authoritarian rule in the Middle East and North Africa” 10. oktober 2018. Dette er Master-studenter og halvparten av klassen er utvekslingsstudenter som tar ett år ved AUB.

    Om American University of Beirut (AUB) (etb. 1866)


    AUB er Midtøstens eldste og mest kjente universitet. I 2017 ble AUB ranket som den arabiske verdens beste universitet. Det ble grunnlagt i 1866 av den amerikanske jesuittpresten Daniel Bliss. På AUB har har det meste som kan krype og gå av politiske ledere, forfattere, kunstnere og intellektuelle fra ulike land i Midtøsten fått bryne seg. Blant berømthene som har besøkt AUB er den amerikanske forfatteren Mark Twain som holdt foredrag der kort tid etter at universitetet ble etablert. En av hans mest økonomisk innbringende bøker, The Innocents Abroad ble publisert i 1869, kort tid etter en reise gjennom dagens Midtøsten. Project Gutenburg digitaliserte boka i 2006, og du kan lese The Innocents Abroad gratis. Se spesielt kap. XLI «Something about Beirout», «Syria», og ch. XLII «’Jacksoncville’ in the Mountains of Lebanon», ch. XLIII «Magnificent Baalbec», og XLIV «Beautiful Damascus – the Oldest City on Earth».



     

    AUB ble grunnlagt av den protestantiske presten Reverend Daniel Bliss i 1866. Det ble først kalt The Syrian Protestant College før den skiftet navn til American University of Beirut i 1930.

     

     



    Forskningsgruppen AreaS sin utsendte, Rania Maktabi, med en selfie foran inngangen av AUB, oktober 2018

     

    Arkitekturen på AUB er en vakker blanding av europeisk og orientalsk-inspirerte stiler. Buede vinduer og klassisk universitetsbygg-preg fra tidlig 1900-tallet side ved side. Universitetet feiret 150-jubileum i 2016, noe banneret til venstre vitner om.

     

    Høyere utdanning er et privilegium overalt i verden. Få stater i verden kan du studere uten å betale høye summer. Sånn sett er det norske høyere utdanningssystemet med Lånekasse og studielån en drøm for de for de aller fleste i verden som ikke har foreldre med råd til å betale for universitetsurdannelsen . Ved AUB koster ett semester 15.000 USD (ca. 122.000 norske kroner), og dekker kostnader for fem kurs. Ett studieår koster minimum 30.000 USD, altså rundt 250.000 norske kroner. En betydelig andel studenter blir sponset av ulike politiske partier og veldedighetsorganisasjoner – fra sunni-muslimske «The Future Movement» (på arabisk, al-mustaqbal, ledet av Saad Al-Hariri), til shi’a-muslimske partier som Amal og Hizballah.

    For å sammenligne med alminnelig inntekt i Libanon (pr. oktober 2018): En gjennomsnittlig lønn for en med middels utdannelse (eks. lærer på grunnskolenivå) ligger på 1.500 – 3.500 US dollar, dvs. 12.000 NOK – 28.000 NOK pr måned. Sagt med andre ord: det er tre måter å komme inn gjennom nåløyet på AUB: 1) ha gode karakterer som gjør det mulig å få stipend fra ulike politiske grupper i landet basert på dine evner; 2) være passe god, men ha gode politiske forbindelser med stipendutdelings-steder og ‘kontakter’ (kontakter heter ‘wasta’ på arabisk, og er svært vanlig i Libanon, og danner grobunn for en gjennomgripende system av klientelisme, neptotisme, og i ytterste konsekvens, korrupsjon); og 3) ha bemidlete foreldre som har råd til å betale for din utdannelse som fort kan koste minst én million kroner hvis du sikter på ta en master-utdanning. Bare for å sammenligne med førskole alder: En plass i en god barnehage koster rundt 9.000 US dollar pr år, eller 73.000 NOK. Den dyreste barnehageplassen er på International College (IC) og koster mellom 10.000 – 11.000 USD eller 80.000 – 95.000 NOK pr år.

     

    Det aller nyeste bygget på AUBs campus er futuristisk og signert den verdenskjente og kritikerroste britisk-irakiske arkitekten, kalt «Queen of Curves, Zaha Hadid (f. Baghdad 1950 – d. Miami 2016). Hun studerte ved AUB og bygget er blant de aller siste hun rakk å ferdigstille før hun døde. Zaha Hadids bygning huser AUBs Issam Fares Institute for Public Policy and International Affairs (åpnet i 2006) der det pågår forskningssamarbeid mellom privat og offentlig sektor på felt som klimaendring, vannforsyning og flyktningkrisen.

     

    Nylig åpnet Issam Fares Institute en forskningsportal for å samle all registrert forskning i den arabiske verden i en digital forskerportalen Athar (‘athar’ betyr ‘spor’ på arabisk). På bildet stor dekan Sari Hanafi ved talerstolen og forteller om bruksverdien av den nye nettoprtalen. Professor Hanafi er nylig blitt valgt som president for International Sociological Association, en prestisjetung posisjon som gjør det mulig å binde forskning om og av den arabiske verden sammen. Portalen Athar har som mål å hjelpe arabiske forskere til å bli kjent med hverandres forskning, og den anvender tre språk: arabisk, engelsk og fransk.

     



    Fra panelet ved åpningen av forskerportalen Athar torsdag 11. oktober 2018: (f.v.) Professor Sari Hanafi (AUB), Tareq Mitri, Seteney Shami, og Mouin Hamza.

     

    Ett av de viktigste forskningsprogrammene til Issam Fares Institute er syriske flyktninger. Libanon huser i dag rundt 1,5 millioner flyktninger: ca. 1 million flyktet fra krigen i Syria etter 2011, og en halv million er palestinere som flyktet fra Palestina i 1948 i kjølvannet av krig og opprettelsen av staten Israel. Professor Sari Hanafi har selv bakgrunn som palestiner, født i Damaskus og oppvokst delvis i flyktningeleiren Yarmouk. Denne flyktningeleiren ble utbombet i en kritisk fase i den syriske borgerkrigen. Nylilg utga Issam Fares Institue publikasjonen 101 Facts & Figures on the Syrian Refugee Crisis, forfattet av Nasser Yassin, Insituttets forskningsleder.

    Om Beirut og Libanon


    Beirut er et av verdens eldste kontinuerlig bebodde byer – nær 6000 år gammel. Her er bilde fra cornichen, dvs. strandpromenade, bygd i tiden da Libanon var under fransk mandat (1920 – 1943). Den er franskaktig Nice’ish, bortsett fra den lille osmanske moskeen fra 1800-tallet til venstre….

     

    Beiruts Corniche er en sammenhengende lang bred gate på ca. 1,5 times gåtur. Den er blant Beirut mest populære og livlige strekninger. Og den desidert vakreste! Du ser Middelhavets mektige horisont til høyre hele veien mens du går. Båter og tankskip passerer kontinuerlig på avstand fullastet med forbruksvarer som passerer Suez-kanalen oppover mot Europa. En hel del amerikanske militærfartøy er i kontinuerlig aktivitet i Middelhavet. USAs marinefartøy i form av store skip i Middelhavet minner oss om at USAs militærmakt er allstedsværende og på alerten.



    Femten års borgerkrig mellom 1975 – 1990 har satt sin spor… .Her er et hus bygget i fransk-ottomansk stil fra sen 1800-tallet pepret og bevart «as is» som vitne om krigen. Det lå midt i skuddlinjen mellom øst- og vest-Beirut. I dag er dette huset bevart i sin utbomebde form, og kalles for «Beit Beirut», dvs. «Beiruts Hus». Hjernen bak bevaringen av dette bygget er arkitekt og AUB-utdannet Mona El-Hallaq. Hun foreleser på arkitektutdanningen ved AUB samtidig som hun fortsetter arbeidet med å gjøre Beit Beirut til et åpent museum for byens befolkning. I dag åpnes huset kun ved spesielle anledninger. El-Hallaq har prosjektet «The Photo Mario Archive Project» som døråpner for kontinuerlig forskning og utvikling av huset. «Photo Mario» er navnet på en fotograf-butikk som holdt til i byggets 1. etasje, men som ble forlatt under borgerkrigen. El-Hallaq har funnet og restaurert foto-arkivet etter å ha gravd fram negativene ved krigens slutt etter 1990.

     

    Libanon hadde parlamentsvalg i mai 2018, men ennå har ikke landet greid å sette sammen en regjering. Det er uenighet om fordeling av ministerposter og hvor mange seter hver av de 18 religiøse sektene skal ha. En positiv, om enn ikke så voldsomt progressivt å rope hurra for, er at antall valgte kvinner i parlamentet økte fra to til seks representanter. Totalt antall parlamentarikere er 128. Her er plakat fra en kvinnelig kandidat.

     



    «Ungdomsbevegelsen for endring» står det med arabisk skrift (al-haraka al-shababiyya lil-taghyir).T o unge norske studenter ved Universitetet i Trondheim – min datter Ingrid Rafah Toresdatter Maktabi og Pia Fjeldstad (henholdsvis student i psykologi og økonomi) – var på befaring i Beirut i høstferien sin. Kanskje de og du (?!?) vurderer å ha et studieopphold ved AUB eller et annet lærested i Midtøsten? Inshallah! (Inshallah betyr ‘Hvis Gud vil’ på arabisk).

     

    Hvis du har lyst å lære arabisk kan du bla gjennom denne brosjyren «Fokus på Språk: Arabisk i verden» utgitt av Fremmedspråksentereti 2010. NB! Du må blad ned rullegardinen og trykke på navnet mitt, Rania Maktabi, for å åpne brosjyren i pdf-format.

     



     

     

    Forsiden på Al-Akhbar 12. oktober 2018 handler om forsyning av elektrisitet og frivillig eller pålagt innsetting av elektrisitetstellere.

     

     

     

    En topp-prioritert politisk sak i Libanon er elektrisitetsforsyningen. Helt siden borgerkrigen ble avsluttet har landet hatt problemer med å sikre innbyggere strøm døgnet rundt. Elektrisiteten forsvinner stadig, og redningen er generatorer som automatisk slår seg på når elektrisiteten forsvinner. Myndighetene drøfter mulighet for å sette inn elektrisitetstellere i alle husstander for å styrke forsyningen. Uka jeg var i Beirut var det stor debatt om hvorvidt innsetting av el-tellere vil skje frivillig eller om det kommer til å bli tvangspålagt.

    En annen politisk sak som libanesere alltod snakker om er hushjelpere. De aller fleste libanesere har hushjelpere - de fleste av dem er unge ufaglærte kvinner fra asiatiske og afrikanske land. Noen familier i Libanon har flere enn én kvinne som hjelper til med bl.a. matlaging, husvask, pass av barn.

     



     

     

    Plakat som kaller til demonstrasjon 24. juni 2018 mot dårlige arbeids- og lønnsvilkår for utenlandske hushjelper i Libanon.

     

     

    Det er forholdsvis billig å ansette hushjelp. Månedslønnen er mellom 100 – 200 USD, rundt 870 - 1630 norske kroner. Med andre ord: ekstremt billig arbeidskraft som selv arbeiderklassen i landet tar seg råd til å ansette fordi det får hverdagen til å gå opp for de aller fleste familiene som ikke har råd til å ha barna sine i dyre barnehager. Det finnes ikke offentlige barnehager… Stadig flere ansetter hushjelp til å ta seg av de eldre fordi Libanon har svært få alders- og sykehjem.

    Det var sensasjon da hushjelper arrangerte den første i 2009. Årets demonstrasjon 24. juni var den 9. i rekken der hushjelper marsjerte mot dårlige arbeidskår.

    Miljøpolitikk i Libanon


    Mange steder i Beirut oppfordres befolkning til å sykle. På veggen står det «Beirut er penere fra sykkel». Trafikken er et stort problem av flere grunner: kollektiv transport er dårlig, taxi’er er forholdsvis rimelig (det koster ca. mindre enn 50 NOK å kjøre hvor som helst i byen), og å eie en bil er lite skattlagt. En familie på fem mennesker har gjerne en bil til hver voksen over 18 år…



    Blant de viktigste miljøpolitiske saker som har fått stor oppslutning det siste ti-året er bevaring av strandkanten som offentlig eiendom. Det har vært arrangert mange demonstrasjoner, senest 7. september 2018, for å markere at «havstranda er for alle». Grunnen bak mobiliseringen er at store selskap ønsker å utvikle det svært attraktive området og bygge hoteller. Folk flest frykter at området blir da avstengt, noe som har skjedd i deler av cornich’en.

     



     

     

    President Michel Aun ble valgt til visepresident av den globale franske kulturorganisasjonen La Francophonie i oktober 2018.

     

     

    En kristen gruppe i Libanon som har sterke røtter til Frankrike er den katolske kirken i Libanon (kjent som maronitter). Forbindelsen mellom Den katolske kirken i Libanon og Frankrike går tilbake til midten av 1600-tallet. Det åpnet opp bl.a. for at misjonærer og prester besøkte landet jevnlig. Fra begynnelsen av 1800-tallet begynte jesuittordenen å etablere læreanstalter i landet. Libanons president, Michel Aun har katolsk maronittisk-kristen bakgrunn. Da jeg var i Beirut deltok han på et møte arrangert av det globale La Francophoniesom samler alle fransk-talende land i verden til kongress. Den franske presidenten Emmanuel Macron var til stede for å kaste glans over denne viktige politiske og kulturelle institusjonen som holder fransk språk og kulturarv levende i mange tidligere franske kolonier. Libanons president Aun ble valgt til visepresident av La Francophonie under kongressen som ble avholdt i Armenia i oktober 2018.

    Her fikk du servert hummer og kanari - kanskje med mer boltreplass til kuriosa enn dype politiske analyser. Vil du lære mer om Midtøsten kan du melde deg på kurset mitt i internasjonal politikk til våren!

    Av Rania Maktabi,
    Medlem av Forskergruppen AreaS
    Seksjon for statsvitenskap, Høgskolen i Østfold
    Fredrikstad, 16. oktober 2018.

  • Kronikk i Dagbladet om Steve Bannons nettverk i Europa

    Kronikk i Dagbladet om Steve Bannons nettverk i Europa

    AreaS - Publisert den oktober 14, 2018 av fro


    Denne kronikken ble publisert i Dagbladet 14. oktober 2018


    SPALTIST
    Franck Orban



    er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Forskningsgruppen AreaS. Han er spesialist på fransk inn- og utenrikspolitikk.




    Steve Bannon vekker interesse. Med en master i sikkerhetsstudier fra Georgetown University og en MBA fra Harvard Business School i lommen, er han godt skolert. Hans profesjonelle karriere strekker seg fra forsvaret (US-marine, Pentagon) og finans (Goldman Sachs, Bannon & Co.) til medier (Seinfeld, flere filmer og dokumentarer og styrelederjobb i det konservative «Breitbart News»). Keith Koffler karakteriserte ham som en «evig rebell» i biografien som kom ut i 2017. Det hindret ham ikke til å bli lommekjent med maktens korridorer i USA etter hvert som hans innflytelse i det ultrakonservative Tea Party-bevegelsen økte.

    Etter at han fikk sparken ble Bannon fryst ut av amerikansk politikk, samtidig som han mistet sin posisjon i Breibart News. Da var det på tide å oppsøke hell et annet sted. Erfaringene fra Brexit-avstemningen, valget i USA, samt høyrepopulistenes fremgang i Europa mellom 2014 og 2018, overbeviste ham om at europeerne var modne for det han kalte et «populistisk-nasjonalistisk opprør». Bannon flyttet dermed til Europa og stiftet «The Movement» i juli 2018. «Bevegelsen» skal være motstykket til «Liberal Open Society Foundation,» som George Soros stiftet i 1984 og som bidro til den globale spredningen av liberale demokratiske verdier på 1990- og 2000-tallet.

    Den vil fungere som en slags overbygging for den globale populistiske bevegelsen og et møtested for ytre-høyre-bevegelser i Europa og USA. Før Europavalget neste år vil europeiske høyrepopulister hente ekspertise, rådgivning og praktisk hjelp til å vinne valg i eget land. Bevegelsen er med andre ord flaggskipet for Bannons reaksjonære offensiv, som følger det gamle gramscianske prinsipp om at ideologisk og kulturelt hegemoni kommer forut eller går hånd i hånd med revolusjon. Ti fulltidsansatte og et hovedkontor i Brussel skal sørge for dette.

    På 1990-tallet kom den venstreradikale grasrotbevegelsen «Attac» med slagordet «en annen verden er mulig.» Man mente at sivilsamfunnets mobilisering vil kunne utgjøre en motmakt mot finansialiseringen av den globale økonomien. Analogien med Bannon er dristig, men ikke ulogisk. Banon deler ikke de tradisjonelle høyreekstremes eller høyreradikales syn om at EU er et monster som må forlates eller avlives og erstattes med «nasjonenes Europa». Tvert imot vil han erobre EU demokratisk fra innsiden ved å gi høyrepopulister makt via demokratiske valgseire. «Bevegelsens» mål for europavalget i 2019 er en nasjonal-populistisk gruppe som vil utgjøre opp til en tredjedel av Europaparlamentets representanter. Med en slik tyngde vil man endre EUs institusjoner og politikk i nasjonalistisk retning. Retorikken som tas i bruk er lik den som ble brukt under valgkampen i USA og i Brexit-debatten. Europeiske borgere som blir frarøvet velstand, identitet og kontroll over egen skjebne i eget land blir oppfordret til å kjempe mot en korrupt elite og «globalister» som Macron, som forfekter Jean Monnets ideal om en stadig tettere politisk og økonomisk integrasjon mellom europeerne. Bannon trekker gjerne fram Marine Le Pens metafor om at «nasjonen» er en juvel som må vernes og poleres.

    Bannons ambisjoner møter et EU der populistiske partier vokser frem i Øst og Vest. I noen tilfeller kommer populismen i venstreradikal utgave, der EU-institusjoner anklages for å være en trojansk hest for økonomisk liberalisme. Mer vanlig er høyreradikale former som motsetter seg ikke-europeisk innvandring og tap av nasjonal identitet. I Ungarn forfekter Orbán et EU som skal vende tilbake til sine kristne røtter og sable ned det liberale demokratiet. Macrons seier ved presidentvalget i Frankrike i 2017 skapte et kortvarig håp om at den blåbrune bølgen var forbi. Men valgutfallet i Ungarn, Italia eller Sverige i år dempet slik optimisme.

    Moderate regjeringspartier på venstre- og høyresiden er i krise og strever med å gjenvinne velgere uten å måtte skrinlegge demokratiske verdier. De er ikke minst så oppslukt i å forhindre indre kaos at de overser ytre farer. Bannon og Orbán kan kaste bensin på bålet. Spørsmålet er til fordel for hvem. Bak disse navnene ligger mektige aktører som deler målet om å kneble EU. Trump bryr seg ikke om NATO og kalte EU for USAs fiende («foe») i handelskrigen som han satt i gang, mens Putin ruster opp i Nord-Europa og støtter høyreradikale grupper i flere EU-land.

    Får ikke europeerne EU på rett kurs igjen, vil Europa bli en slagmark for stormakters grådighet. Slik var det frem til avviklingen av den kalde krigen og slik kan det bli igjen. Europavalget burde også handle om dette.


  • Historien om da Halden trumfet USA

    Historien om da Halden trumfet USA

    - Publisert den 9. oktober 2018 av marihel

    Kine Haukaasen Dahl (22) til venstre og Pernille Rudolfsen (20) til høyre studerte sammen ved Texas State University. Her viser de tegnet til Texas og skolens maskot. Foto: Privat.



    Kine Haukaasen Dahl (22) er ny som student på Internasjonal kommunikasjon, også kjent som BIK, i Halden. Tidligere har hun studert i American College of Norway og Texas State University, men hun fant raskt ut at disse stedene ikke var det rette for henne. Her slet Kine med å balansere studier og fritid. Hun forventet at det skulle fortsette slik ut hele studietiden. Derfor ble hun positivt overrasket da hun startet på BIK-studiet:

    -Amerika var stressende og gav lite pusterom. Her i Halden får jeg muligheten til å fokusere på en ting av gangen. Jeg mener at dette vil hjelpe meg med å få bedre resultater.

    Kine visste at hun ville studere kommunikasjon og helst internasjonalt, men hun var veldig usikker på hvilken skole som hadde det beste tilbudet. Etter et par søk kom hun over bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon i Høgskolen i Østfold. Høgskolens hjemmeside forklarer at gjennom dette studiet får studentene kunnskap om dagens samfunn i et internasjonalt perspektiv.
    Kine forklarer at selv om hun ikke er fersk student, er det fremdeles litt overveldende med så mange nye inntrykk:

    -Jeg er ikke ny til livet som student, men det å starte fra bunnen av på en helt ny skole er likevel litt skummelt. Samtidig føler jeg at jeg at jeg har blitt tatt godt imot!

    Det første semesteret av studiet består av fagene tekst og retorikk, professional communication og digitale medier. Et av Kines mål med studiet er å lære å kommunisere bedre.

    -Jeg har alltid vært glad i å skrive og fagene vi har hjelper meg med å formulere meg bedre akademisk og profesjonelt. Det vil være nyttig når jeg skal ut i arbeidslivet.

    Kine ser frem til det hun har i vente. Blant annet gleder hun seg veldig til den obligatoriske utvekslingen studiet tilbyr. I tillegg er hun spent på å se hvilke jobbmuligheter som finnes etter studiet.

    Tekst: Caroline Hem

  • Italias nye populistiske eksperiment

    Italias nye populistiske eksperiment

    AreaS - Publisert den september 28, 2018 av fro


    Italia har ofte blitt kalt «Europas politiske laboratorium» fordi det som skjer i Italia ofte legger premisser for utviklingen i andre europeiske land. Italia har satt populismen på dagsorden på en ny måte etter at femstjerners-bevegelsen og Liga Nord kom seirende ut av parlamentsvalget og dannet regjering. Det ene omtales gjerne som en populistisk og anti-elitistisk massebevegelse, mens det andre betraktes som et høyreradikalt parti.

    Hvordan ble en slik allianse mellom venstrepopulisme og høyrepopulisme mulig? Og hva betyr den for italiensk politikk og hvordan kan kan påvirke EU?

    Dette er spørsmål som AreaS-seminaret 8. november 2018 ved Litteraturhuset i Fredrikstad (kl. 19.00-20.00) skal ta for seg.

    Det skjer i en samtale mellom førsteamanuensis og AreaS-leder Franck Orban og Elisabetta Cassina Wolff, førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, ved Universitetet i Oslo.

  • Bokbad: Byene som kultur- og maktsentre i Midtøsten

    Bokbad: Byene som kultur- og maktsentre i Midtøsten

    AreaS - Publisert den oktober 9, 2018 av fro

    Byene er Midtøstens nervesystem, og har alltid vært det. Statene er skjøre, men byene består, og de rommer viktige deler av vår sivilisasjonshistorie. Hvorfor og hvordan har byene i Midtøsten overlevd som kultur- og maktsentre? Hvordan lever Midtøstens folk sammen, i harmoni og i konflikt? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i samtalen mellom Rania Maktabi og Franck Orban – begge fra forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold. Rania Maktabi er medredaktør av boka “Brennpunkt Midtøsten” som kom ut våren 2018.

    Tid og sted: 3. nov. 2018 13:00 - 14:00, Fredrikstad bibliotek

  • Hvem, hva, hvordan? Idéfase og research

    Hvem, hva, hvordan? Idéfase og research

    Bachelor 2019 - Publisert den 2. oktober 2018 av schassel

    Ukene flyr avgårde og mellom forelesninger i andre fag har vi planlagt, brainstormet og vært i møter. Prosjektgruppa har undersøkt mulighetene for å jobbe videre med de to temaene som vi gikk videre med etter veiledning. En av de ble tidlig avsluttet, da det viste seg å være for omfattende å komme inn i systemene og for tidkrevende å få tilganger.


    Brainstorming

    Den andre retningen, hvor vi ser på en mulighet for å effektivisere ambulansetransport (ikke nøduttrykning) er i fullt gir. Her har vi vært i to møter, et i Østfold og et på Ullevål, hvor vi har fått innsyn i hverdagen til de som hver dag er ute og redder liv. 


    Prosjektgruppa har fått tilsendt en del materiale fra ulike utredninger avdelingene og sykehusene selv har foretatt og vi har fått belyst ulike innfallsvinkler som kan være aktuelle å jobbe videre med. Siden vi er en bachelorgruppe bestående av studenter både fra informatikk- og informasjonssystemer, skal oppgaven vår ha både utredning og utvikling. Det byr på noen ekstra utfordringer når man skal utvikle noe som har med helsetjenester å gjøre og allerede nå har vi lært litt om ulike hindre.


    Vi har derimot kommet i kontakt med noen som kan hjelpe oss inn i utviklingsbiten og vi venter spent på svar om hvordan vi kan legge opp dette samarbeidet.


    Den delen av prosjektgruppa som jobbet med forslaget som stoppet opp har tatt opp tråden på forslag nummer tre på lista. De er altså i gang og undersøker mulighetene for å samarbeide med en bistandsorganisasjon. 


    På torsdag står veiledning nummer to på planen og de to prosjektideene skal pitches til resten av gruppa, samt veileder. 


    Det blir spennende å se hva vi lander på!


    - Caroline

  • Oppstartsfasen

    Oppstartsfasen

    Bachelor 2019 - Publisert den 26. september 2018 av remir

    Bilderesultat for oppstartsfase

    De fire første ukene har vi brukt til å planlegge hvordan vi skal jobbe fremover. Først og fremst har vi delt ut individuelle faste roller, og roller som vi kommer til å rullere på gjennom prosjektperioden. Vi har også påbegynt en kontrakt, tatt bilder og valgt ut hvilke verktøy vi skal bruke.

    I ukene 36-38 kom vi med hver våre ideer til et bachelorprosjekt. Vi var tidlig enig om at prosjektet skal være noe som faktisk kan brukes, og ikke noe man kaster etter prosjektperioden. Ideene som ble fremlagt var interessante, men det var vanskelig for oss å estimere hvor store de forskjellige prosjektene var, og hvor lang tid det ville ta. Vi bestemte oss da for å ta et møte med vår veileder, for å få hjelp med hvilket prosjekt vi burde ta.

    Etter møtet med Marius torsdag 20. september står valget nå mellom to prosjekter. Vi delte gruppen i to, og hver gruppe skal så holde en pitch for Marius 1. oktober, hvor vi da skal komme frem til hvilket prosjekt vi velger å gjennomføre.

    - Remi

     

  • Fra BIK i Halden til master i London - til jobb i Fredrikstad!

    Fra BIK i Halden til master i London - til jobb i Fredrikstad!

    - Publisert den 28. september 2018 av marihel



    Jeg traff ikke rett studium i første omgang og prøvde meg først på arkeologi ved både NTNU og UiO. Da jeg omsider skjønte at arkeologi kun var en interesse og ikke en fremtidig karriere for meg, søkte jeg meg over til Høgskolen i Østfold og begynte på bachelorstudiet i Internasjonal kommunikasjon. Dette har jeg ikke angret på siden! Jeg fikk enda mer blod på tann etter et flott praksisopphold hos UDI (Utlendingsdirektoratet) – hvor jeg fikk prøve meg på alt fra internkommunikasjon og foto, til artikkelskriving, og jeg fikk se på nært hold hvordan UDI taklet flyktningkrisen i 2015. Dette møtet med arbeidslivet gjorde meg sikker på at jeg hadde valgt riktig studium.

    I 2016 begynte jeg på en mastergrad i Media, Power and Public Affairs ved Royal Holloway University of London, en master BIK-studenter er direkte kvalifiserte for. Dette er noe av det beste jeg har gjort! Jeg fikk møtt så uendelig mange forskjellige og unike mennesker fra hele verden! Dermed ble det en kjempeerfaring i hvor like og ulike vi mennesker faktisk er på tvers av kulturer og landegrenser. Jeg opplevde selv for første gang å være i posisjon som minoritet – den eneste nordmannen i egen omgangskrets og undervisning (skolen skryter selv av å huse hele 7 nordmenn!). Dette var en fin opplevelse, det å ikke kunne støtte seg på likesinnede som snakker samme språk gjorde meg enda mer selvstendig enn tidligere. I tillegg lærte jeg utrolig masse om politikk og politisk forståelse sett fra flere perspektiv, om sosiale medier og samspillet med politikken, og selvfølgelig en god dose engelsk språk og britisk kultur.

    Da jeg kom hjem var jeg nok ikke helt forberedt på hvor vanskelig det kan være å få jobb innen kommunikasjonsbransjen som nyutdannet. Man kan fort treffe på dilemmaet med for lite erfaring som gjør det vanskelig å få arbeid, noe jeg gjorde, og som førte til 9 måneder som arbeidsledig. Dette var en lang og litt tung periode, men det endte heldigvis bra.

    Jeg fikk i juni 2018 tilbud om å jobbe som konsulent i Fredrikstad kommune, hvor jeg bl.a. bistår kommunikasjonsrådgiver på kulturavdelingen. Jeg har også fått arbeide mye med prosjektarbeid – med The Tall Ships Races som foregår i juli i Fredrikstad neste år, og med Kulturnatt – som brakte løs 14. september.

    Det er utrolig hvor mye det har å si å få kommet seg ut i arbeidslivet og få praktisert det man har lært under studiene! Det er først da man forstår at studiene er kun starten – det er i arbeidslivet du får skikkelig praksis!

  • Ble nedbemannet, tok grep og ble BIK-student!

    Ble nedbemannet, tok grep og ble BIK-student!

    - Publisert den 21. september 2018 av marihel



    Da Ida Fossli ble nedbemannet fra arbeidsplassen i Rakkestad, tok hun grep om hverdagen og bestemte seg for å studere på Høgskolen i Østfold. Ida [31] er en ettbarnsmor, og bare en av representantene for mangfoldet som har valgt å følge drømmen om en høyere utdanning på en av landets høgskoler. I en økonomisk utfordrende tid, måtte firmaet hun jobbet for, nedbemanne, og hun var en av de uheldige som ble med i dragsuget. Etter å ha sett på hva HIØ tilbydde av studier, falt valget på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon (BIK) i studentbyen Halden.

    - Jeg fikk lest meg opp på hva studiet tilbydde, og det virket veldig spennende. Jeg fant fort ut at dette var noe for meg!, sier Ida ivrig.

    Det blir ofte et aldersskille mellom de som kommer rett fra videregående og de som har valgt å jobbe noen år før de studerer, som Ida har gjort; hvordan opplever hun dette aldersskillet?

    Ida ser noe undrende ut i luften, mens hun tar seg lett til kjevepartiet. Hun er spent på utfordringene som venter i høst:

    - Så langt har det vært uproblematisk. Det dannes jo noen "klikker", hvor det kanskje virker som de yngre holder seg litt mer samlet. Men det påvirker ikke meg i noen særlig grad, responderer hun med en bekreftende røst, og lener seg tilbake på plaststolen.

    -Vil du si det er noe som har vært spesielt utfordrende med å være ny på BIK i Halden?

    - Parkering! svarer hun resolutt, og noen av kursene har vært litt uorganiserte nå til å begynne med.

    - Men ikke noe som jeg ikke har taklet, bekrefter hun.

    BIK involverer elementer av samfunnsfag og kommunikasjon, og byr på et internasjonalt preg når studentene er pålagt å gjennomføre et semester i et av verdens engelsktalende land. Ida var heldigvis ikke alene om å søke høyere utdanning i vårt langstrakte land. I år var det nemlig rekordhøye 142 004 personer som sendte inn sin søknad til samordna opptak. Og avdelingsdirektør for CERES, Grete Christina Lingjærde, konstaterer at antall søkere til høyere utdanning i Norge bare fortsetter å øke. Noe som må kunne anses for å være en positiv trend.

    Tekst: Kristian Lindbæk Berntsen

  • Girl Power i politikken

    Girl Power i politikken

    AreaS - Publisert den september 17, 2018 av elinsla

    Rania Maktabi, Johanna Wagner og Elin Strand Larsen bidrar til seminaret: Girl Power i politikken



    AreaS setter kvinner, makt og politikk på dagsorden under årets Forskningsdager. Torsdag 20. september kl. 19:00-20:30 gir medieviter Elin Strand Larsen, statsviter Rania Maktabi og litteraturviter Johanna Wagner sine analyser av unge kvinners kamp sett fra Norden, USA og Midtøsten.

    Elin Strand Larsen, førsteamanuensis i medier og journalistikk, stiller spørsmålstegn ved om det finnes en kvinnelig lederstil i Norden. Må kvinner opptre på en bestemt måte for å komme seg opp og frem i politikken?

    Rania Maktabi, førsteamanuensis i statsvitenskap, setter fokus på unge kvinner i Midtøsten og deres arbeid mot seksuell trakassering. #Metoo-kampanjen har eksistert i Midtøsten siden 2005 - Vesten, velkommen etter?

    Johanna Wagner, førsteamanuensis i engelsk, tar for seg kvinnesynet i amerikansk politikk. Basert på en rekke offentlig uttalelser viser hun hvordan det republikanske parti kjemper imot unge kvinner i USA. Foredraget holdes på engelsk.

    • Det blir tre korte foredrag etterfulgt av en runde med spørsmål og svar i plenum.

    • Gratis og åpent for alle.

    • Litteraturhuset i Fredrikstad – 20. september kl. 19:00-20:30


    Seminaret er i regi av forskergruppen AreaS og del av Forskningsdagene ved Høgskolen i Østfold.

  • Opptak nå tilgjengelig: AreaS-seminar om valget i Sverige

    Opptak nå tilgjengelig: AreaS-seminar om valget i Sverige

    AreaS - Publisert den september 4, 2018 av elinsla

    Orla Vigsø og Elin Strand Larsen i samtale om valget i Sverige



    Søndag 9. september går svenskene til valgurnene. Sverige står foran et spennende valg hvor ingen av blokkene ser ut til å få majoritet og hvor Sverigedemokratene kan spille en sentral rolle. Onsdag 29. august inviterte nestleder for AreaS, Elin Strand Larsen, professor Orla Vigsø fra Göteborgs Universitet, til en samtale om valget i Sverige. Seminaret fant sted  ved Høgskolen i Østfold (Halden/Remmen).

    Videoopptaket kan sees her

    Temaer som ble tatt opp i løpet av samtalen:

    • Dagens politiske situasjon i Sverige - De rödgröna vs. Alliansen

    • Sverigedemokraterna - Hva slags parti er det og hvilken rolle spiller de?

    • Meningsmålingene - Hvem leder?

    • Aktuelle saker i valgkampen: Kampen om virkelighetsbeskrivelsen, skogsbrannene i sommer, bilbranner, innvandring og klima

    • Valgplakatene - Hvordan presenterer partiene seg?

    • Medienes dekning av valgkampen

    • Hva skjer den 9. september? Kan vi få et nyvalg i Sverige?

  • Mine første måneder på den andre siden av jorden

    Mine første måneder på den andre siden av jorden

    - Publisert den 3. september 2018 av marihel

    Flyet tok av klokken 14:05 fra Gardermoen. Spenningen strømmet gjennom kroppen. Nå skjedde det. Lille meg fra Halden med drøyt 30.000 innbyggere skulle flytte til andre siden av jordkloden, til en by med rundt 3 millioner.

    Før avreise hadde jeg hatt lite tid til å tenke på hva jeg faktisk var på vei til å gjøre.

    Den første uken ble tilbrakt på et hostel nær sentrum. Det var et lite og trangt rom som så litt ut som et fengsel. Ikke å anbefale. Jakten på leilighet begynte så fort vi var på australsk jord, og frykten for å måtte bo på hostellet lengere enn nødvendig smøg seg på. Dag 5 var snart over, og der kom den. Den perfekte leiligheten. Basseng, møblert, sentral.

    Dag 6 drar jeg på visning, og dag 8 flytter jeg inn. Leiligheten ligger i området Fortitude Valley som er nord for sentrum. Her finner man en overflod av utesteder og asiatiske restauranter. Ikke overraskende siden det er rett ved siden av China Town. Perfekt for meg, med andre ord.

    Skolen begynte sakte, men sikkert fra den 16. juli, og når jeg skriver denne artikkelen så er jeg i uke 6 av 12. Med andre ord er jeg halvveis ferdig med mitt første semester i Australia.

    Hvis jeg skal oppsummere mitt førsteinntrykk av Australia så må det være at det var absolutt ikke like skremmende som jeg hadde trodd. Ja, angsten var der i starten, men Brisbane er en såpass trygg og fin by at det fort gikk over. Jeg har fått mange nye venner, både australske og norske, folk er ekstremt hyggelige og imøtekommende her nede. Jeg vil også nesten kunne påstå at Australia ikke er så veldig annerledes fra Norge. Vi deler de samme verdiene og holdningene. Hovedforskjellen er definitivt klimaet (og den store andelen giftige dyr).

    Det eneste som går rundt i hodet mitt når jeg tenker tilbake på mine første måneder er hvor fort denne tiden har gått. Om ca. 11 uker reiser jeg hjemom til Halden for å ha en operasjon, hilse på familie og venner, og feire jul. Et par dager etter julaften skal jeg reise tilbake til Brisbane. Denne gangen med en håndfull av mine beste venner.

  • Det lønner seg å være ja-menneske

    Det lønner seg å være ja-menneske

    - Publisert den 27. august 2018 av marihel

    Som tidligere «nei»-menneske har jeg det siste året fått oppleve at det som oftest lønner seg å si ja. No shit, Sherlock. På tross av å allerede jobbe 100% som praktikant i Oslo, noe som innebar 4 timer pendling om dagen, valgte jeg å si ja til en stilling som frilansskribent for Fortum. Dette etter å ha fått avslag på en søknad om sommerjobb året før. Den frilansjobben førte kun et par måneder senere også til et tilbud om sommerjobb for 2018.

    Så nå sitter jeg altså her, to uker inn i det nye skoleåret, uten noe særlig sommerferie å skryte av i 2018, men til gjengjeld en hel del nye arbeidserfaringer.

    Allerede første uken fikk jeg være med på å kjøre to sveitsiske journalister rundt i Oslo, slik at de kunne filme en dokumentar om elbiler i Norge. Jeg fikk også delta på partnermøter og lytte til erfarne markedsførere/PR-folk legge markedsføringsstrategier, og fikk derfor en opplevelse av hvordan noen markedsføringsbyråer arbeider med kunder - en praksis jeg tidligere har vært svært nysgjerrig på.

    Ikke mer enn et par-tre uker inn i sommeren fikk jeg også være med til Helsingfors for å lære om bruk av sosiale medier før, under og etter et arrangement. Dette var kanskje det mest faglig lærerike jeg fikk oppleve under hele mitt opphold hos Fortum, og også den største oppturen.

    Selv om hovedarbeidsoppgaven min var å skrive tekster om strøm, elbiler og miljøvennlighet til bloggen Strømvippa, fikk jeg altså prøve meg på en del annet også. En av erfaringene jeg fikk var som sponsoransvarlig for Fortum på Tons of Rock, hvor jeg gjorde klart til opprigg og var den som arbeidet mest på selve festivalen. Dette med å ha ansvar var både en god og dårlig opplevelse. Dårlig fordi jeg tidligere ble svært stresset av ordet og tanken på å ha ansvar, men en god opplevelse fordi jeg ikke lenger blir stresset for nettopp det samme ordet.

    Litt av det samme ansvaret fikk jeg dessuten ta og føle på litt senere, da jeg også ble ansvarlig for å bestille det meste av markedsmateriell til Fortums dager som sponsor på Øyafestivalen. Selv om ansvaret nå var lettere å takle, var det fremdeles nervepirrende å blant annet være ansvarlig for å bestille 200 kg frukt. Tenk om jeg hadde slengt på en ekstra 0 med et uhell! Jeg leste gjennom de tilhørende e-postene ekstra nøye kan du si.

    Til slutt vil jeg skrive noe mer om det å være et «ja»-menneske. Som kommunikasjonsstudent hører man stadig om et trangt jobbmarked. Det kan man ikke stikke under en stol. Som student på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon har vi en stor fordel siden vi har obligatorisk praksis, men si gjerne ja til eller søk på alle andre relevante muligheter som dukker opp. Les gjerne om hvordan Karuna i fjor stakk av med sommerjobben på Fortum som jeg også søkte på.

    Likevel handler det å få jobb også mye om tilfeldigheter, og å være på rett plass til rett tid. Via en tilfeldighet førte min sommerjobb hos Fortum også til en 50% stilling som markedskonsulent hos et helt annet firma mens jeg studerer videre, men det er en helt annen historie som dere kan lese mer om i en senere tekst.

  • En litt annerledes praksis

    En litt annerledes praksis

    - Publisert den 20. august 2018 av marihel

     

    Marte på fest med far og sønn Oftebro på filmfestivalen i Berlin.



    av Marte Carlsen

    Å ha praksis på studiet Internasjonal kommunikasjon er kanskje ikke det samme som å ha praksis på andre studier, ettersom jobbene vi kan få etter studietiden varierer veldig. Vi kan få praksis i alt fra Coca-Cola og Microsoft til Amnesty og Stortinget, alt ut ifra våre interesser og hva vi ville passet best til. Hva så om mine interesser er film og tv? Var det mulig å finne et praksissted som vekket interessen hos en film og serie-entusiast som meg?

    Svaret er ja!

    Jeg har hatt en litt annerledes praksis hos gutta som driver filmnettstedet Montages. Dette ble åpenbart da jeg rett og slett ble kastet inn i filmverdenen på filmfestivalen TIFF i Tromsø. Her startet jeg første praksisdag med en sen-visning av filmen The Abyss i sin originale 35mm-visning, hvor alle nerdehjertene gledet seg. Jeg fikk også en innføring i hvilke filmer jeg burde se resten av filmfestivalen. Derfor gikk den første uken i min praksisperiode ut på å se film etter film etter film, noe som kanskje ikke virker som mye arbeid, men er utrolig utmattende for en ordentlig filmentusiast som liker å gruble i timevis over en enkelt film. Det ble lange dager med filmscreening og skriving av nyhetssaker for Montages, samt pressefester med alle de andre fra pressen og mennesker fra forskjellige steder innen nordisk film.

    Da jeg kom hjem fra Tromsø var det mer enn bare kroppen som var sliten, etter å ha sett rundt 12 filmer på fire dager var hodet også på vei til å koke over. Jeg satt igjen med utrolig mange inntrykk fra både menneskene jeg møtte og filmene jeg så. Sliten og trett, men mer engasjert enn noensinne, var det godt å vite at neste filmfestival bare var noen uker unna, og denne gangen var den i Berlin.
    Da jeg ankom Berlin var jeg superspent på hva jeg hadde i vente, men trist nok hadde kroppen min andre planer for de første dagene, da jeg visst hadde pådratt meg influensa. Som en ekte «trooper» bestemte jeg meg fortsatt for å dra for å se noen filmer, ettersom jeg hadde fått kinobilletter fra gutta i Montages «to get me started».



    Snart var jeg på bedringens vei og dagene i Berlin gikk fort. Man må være tidlig ute dersom man vil få billetter til de mest populære filmene, noe jeg ikke var, som derfor fikk meg til å se mange filmer jeg ellers aldri ville sett. Filmer fra Japan, India, Finland, Tyskland, samt mange flere land, inkludert Norge, ble screenet på storskjermen i Berlin.

    Det var ikke noe unntak av fester i Berlin heller, men den kuleste (og særeste) festen jeg dro på var hostet av Nordisk Film. Dette vil si at alle de norske kjendisene og pressefolkene i Berlin var tilstede, og relativt fulle, da det var en åpen bar.

    Etter å ha kommet hjem fra Berlin virket hverdagen litt grå, det var vanskelig å gå tilbake til å skrive saker hjemmefra. Men snart fikk jeg i oppdrag å starte en personlig filmblogg for Montages, og det var både gøy og utfordrende.

    Jeg glemmer aldri min praksistid hos Montages. I hvilken annen praksis kan man dra på festival i Berlin og Tromsø, dra på pressefester, møte kjendiser, og se så mange filmer man bare orker?

    Willem Dafoe vinker til Marte på filmfestivalen i Berlin.

  • SEMINAR 10. oktober 2018: Hva er en teori og hva skal vi med den? Om teori og teoretisering i empirisk forskning.

    SEMINAR 10. oktober 2018: Hva er en teori og hva skal vi med den? Om teori og teoretisering i empirisk forskning.

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 17. august 2018 av Hilde Wågsås Afdal

    Tidspunkt:10. oktober kl. 11.30 - 15.00. Det serveres lunsj!

    Rom: VIP kantina

    Påmelding: innen 3. oktober HER

    Om seminarets innhold: Teori kan være så mangt, og det er mange ulike tradisjoner når det gjelder teoribruk og teoretisering i empirisk forskning. Seminaret gr først og fremst en oversikt over ulike forståelser av teori. Deretter drøftes ulike former for bruk av teori og teoretisering i empirisk forskning.                                                                                     

    Seminardeltakere inviteres til skrive en kort skisse(maks en hav side) over et planlagte forskningsarbeid på forhånd som kan presenteres og diskuterer mot slutten av seminaret.

    Foredragsholder: Professor Geir Afdal, (professor 2 HIØ, ved avdeling for lærerutdanning)

  • Riksdagsvalget i Sverige

    Riksdagsvalget i Sverige

    AreaS - Publisert den august 17, 2018 av elinsla

    Orla Vigsø professor vid JMG, Göteborgs universitet



    Søndag 9. september er det riksdagsvalg i Sverige. Hvilke partier leder på meningsmålingene? Hva er de viktigste sakene på dagsorden? Hvem vil gå seirende ut?

    Professor Orla Vigsø fra Göteborgs Universitet gir sine analyser av det svenske valget i høstens første AreaS-seminar den 29. august kl. 11:30 i biblioteket. Førsteamanuensis og nestleder i forskergruppen AreaS, Elin Strand Larsen (HiØ), leder samtalen med Vigsø.

    Orla Vigsø er professor ved Institutionen för journalistik, medier och kommunikation, Göteborgs Universitet. Han har de seneste 25 år forsket på strategisk og politisk kommunikasjon, især valgplakater. Nå jobber han bl.a. med en bok om karikaturtegninger i svenske aviser gjennom 125 år, og med fortsatte sammenlignende studier av valgplakater i Skandinavia.

  • Ny bok i medier og kommunikasjon

    Ny bok i medier og kommunikasjon

    AreaS - Publisert den august 15, 2018 av elinsla

    Foto: Nina Skajaa Fredheim, HiØ



    Denne høsten vil videregående elever i medier og kommunikasjon få en helt fersk bok i hendene. Førsteamanuensis og nestleder av AreaS, Elin Strand Larsen, står for tre kapitler i den nye læreboken – Hallo. Medier og kommunikasjon 2 – hvor første opplag allerede er utsolgt.

    I det første kapitlet om journalistikk beskrives utformingen av en nyhetssak, hvordan en redaksjon arbeider og en ny form for journalistikk – blogginnlegg. At leserne går fra redaksjonelle medier til blogger, kan få alvorlige konsekvenser for pressens evne til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

    I kapitlet om PR og informasjon, forklares kommunikasjonsrådgiverens arbeidsoppgaver, lobbyvirksomhet og krisekommunikasjon. I boken er det lagt opp en rekke praktiske oppgaver og case som elevene skal løse ved hjelp av det de har lært om kommunikasjon og PR-strategier.

    I Dramaturgi og retorikk-kapitlet lærer elevene hvordan de skal fortelle spennende historier på en overbevisende måte. Med utgangspunkt i en informasjonsfilm om fosterhjemsordningen, laget av Barne-ungdoms- og familiedirektoratet, viser Strand Larsen hvordan man forteller en sterk historie med et viktig budskap på bare ett minutt.

    Boken er gitt ut av Aschehoug og skrevet i samarbeid med en rekke forfattere både fra mediefag og mediebransjen.

    Les mer om boken her.

  • Komfortabel utenfor A4-ramma

    Komfortabel utenfor A4-ramma

    - Publisert den 22. juni 2018 av marihel



    Tekst: Emma Østvik & Iselin Chantelle Karlsen

    Etter å ha fullført en bachelorgrad i førskolepedagogikk og et par år i jobb, fant Lena Ramberg (34) ut at det kanskje ikke var pedagog hun skulle være resten av livet, likevel. Hun sa derfor opp jobben, pakket sekken og reiste til Australia. Da hun kom hjem fra to år som backpacker, hvor hun jobbet som alt fra gårdsjente til nanny, søkte hun noe nytt. BIK ble svaret Lena hadde ventet på. Der kunne hun kombinere skriveglede med kjærligheten til det engelske språket. Nå er hun i fast jobb hos Markedspartner AS der hun hovedsakelig er tekstforfatter, både på engelsk og norsk.

    Før Lena skrev kontrakt om fast jobb, jobbet hun frilans som manuskonsulent for forlag, litteraturanmelder og skribent. Hun har nå vært i Markedspartner i 3 måneder og skriver hovedsakelig tekst for kunder som ønsker å satse på Inbound Marketing. Lena har aldri vært opptatt av å passe inn i A4-livet, dermed var det å binde seg til en kontrakt litt skremmende for henne («hehe, neida. Joda», som hun sier.) Som tekstforfatter arbeider hun med en innholdsrådgiver for å tilby mest mulig effektiv markedsføring til kundene. I tillegg til å skrive artikler, produserer man også manus til video og podcaster.

    Lena har bodd i utlandet både før, under og etter BIK. Da Lena skulle skulle reise på den obligatoriske utvekslingen i vårsemesteret på 2. året, valgte hun Cardinal Stritch University i Milwaukee, Wisconsin.

    -Grunnen til at jeg valgte å studere der, var at de tok inn «noobs», eller utvekslingselever som meg som ikke har engelsk som førstespråk, på skrive- og litteraturfagene sine.

    Det var høyt faglig nivå og flere av de andre studentene hadde allerede studert både Creative Writing og engelsk før dette. Men det var ikke det at Lena var en «fersking» amerikanerne reagerte på. De var mer sjokkert over alderen hennes (Lena var 30 år under USA-semesteret). Alderen kom frem da en ung gutt på 19 år ba henne ut på date.

    -Jeg måtte jo bare fortelle han, kjære deg. Jeg kunne vært moren din om et par år.

    Lena opplever alder som uviktig i møte med nye mennesker, og hun fikk dermed mange gode venner under oppholdet.

    Etter BIK og jobbing som frilans i Oslo 1,5 år, ønsket hun å flytte på seg igjen. Lena ønsket å se mer av verden og reiste til New Zealand og Canada. Hun innså at hun kunne jobbe med en del frilansoppdrag på turen, noe som passet utmerket for en backpacker på reisefot. Men det er kostbart å reise, og selv om den delen av reising ikke er så synlig i sosiale medier, hadde Lena tre jobber for å spare opp slik at hun kunne reise ut.

    Selv om hun har bodd flere steder og i ulike kulturer og gjort mye forskjellig, så har hun nå faste rammer å forholde seg til. Det er klare planer for hvordan jobben i Markedspartner AS skal bli utført.

    -Jeg kan ikke be om å få skrive ute i sola fordi jeg har bodd to år i Australia, forteller hun smilende.

    Hun mener derimot at det alltid finnes løsninger i vanskelige situasjoner, hvis man jobber hardt og evner å tenke kreativt.

    Vi spurte Lena om hun hadde noen tips til nåværende eller framtidige BIK-studenter.

    -Hmmm, ja....Jeg skulle ønske jeg hadde et skikkelig godt svar på dette. Gå på forelesning! Neida, jeg skal ikke bli helt streng. Jeg tror noe som er viktig er å jobbe med det skriftlige. Tør å bruke deg selv når du skriver, og pass på grammatikken. Verden forventer at du kan skrive feilfritt når du kommer ut med en kommunikasjonsgrad i lomma.

    Selv om Lena selv føler hun ikke kom på så mange tips så er hele denne artikkelen en inspirasjon for studenter som ønsker noe mer enn et forutsigbart A4-liv. Det viser at man burde dra ut i verden, oppleve nye ting og ikke minst følge sine egne instinkter!

     

  • Fotofestival i Fredrikstad

    Fotofestival i Fredrikstad

    Bårds blogg: Best om foto! - Publisert den 24. mai 2018 av Bård Halvorsen

    Igjen er Fredrikstad vertskap for viktige presse- og dokumentafoto.
    DOK18 er en festival som samler fotografer og fotointeresserte:
    • Åpnet med Erik Wiggo Larsens pressefoto fra Demokraten.
    • Forsetter denne varme maiuka med foredrag i Litteraturhuset,
    + "livsløputstilling" i sentrum og pressefoto på Hydrogenfabrikken:

    Discussion and exhibition tour (Open for all)
    «Scandinavia Now» - Picture of the year in Scandinavia
    Saturday 26th of MAY 2018 at 1500 - 1600
    HYDROGENFABRIKKEN


    Lars Dareberg (Sweden), Annemor Larsen (Norway) and Søren Pagter (Denmark) have all been part of the Picture of the year jury in neighbouring countries this year. They will discuss the quality and situation for photojournalism in Scandinavia. After the discussion the exhibition The Picture of the year in Denmark, Sweden and Norway will be open with several award winning photographers present.

    Mitt foto av Art Ranger og Erik Wiggo (t.v), som tidligere gav ut boka Østfoldblinkskudd, med foto fra fylkets pressemiljø.

  • SEMINAR  24 nov: Hvordan får jeg publisert forskningen min?

    SEMINAR 24 nov: Hvordan får jeg publisert forskningen min?

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 19. oktober 2017 av mhh

    Åpent Seminar i regi av SkUL på Høgskolen i Halden med Professor Tone Kvernbekk, UiO
    Tid: 24 NOVEMBER, på Remmen.
    Professor Kvernbekk vil snakke om krav og rammer for en artikkel, og hvordan reviewer arbeider/tenker.Det vil legges opp til at noe av arbeidet gjøres i en worksop, med utgangspunk i konkrete tekster.

    Registrer påmelding elektronisk her
    Frist for påmelding: 21 November

    PROGRAM seminar:
    Hvordan får jeg publisert forskningen min?
    eller : Publish or Perish ?

    Fredag: 24. November 2017
    Kl: 11:00 – 15:00
    Rom: E1-041

    Professor Tone Kvernbekk UiO, Institutt for Pedagogikk og Medredaktør i: Scandinavian Journal of Educational Research tonekv
    Hun vil se på artikler fra forfatter-, reviewer- og redaktør-perspektiv, snakke om tidsskriftprosessen, fortelle hva ‘papere’ (innsendte artikler) som regel ryker ut på (og som man derfor må passe på), og har masse tips til struktur og skrivemåte.

    11:00 – 13:00: Forelesning
    13.00 – 13:30: Pause, med mat og drikke
    13:30 – 15:00: Workshop. Vi ser på to artikler og drøfter dem i lys av hva som kan gjøres for å få dem publisert

    Vel Møtt!

    NB! Vær vennlig å melde deg på hvis du ønsker å delta (nødvendig for matbestilling og for å få materiell i forkant til workshop delen)
    Evt. spørsmål kan rettes til: marit.h.hoveid@hiof.no

  • Møte SKuL tirsdag 26. september kl 1330-1500

    Møte SKuL tirsdag 26. september kl 1330-1500

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 4. september 2017 av fca

    Møteplan
    1330-1345: Oppsummering fra foregående år og kort referat fra møtet med SKuL 11. sept. v/Fred
    1345-1415: Innspill og forslag til dette året v/alle
    1415-1435: The School Leader as Ideal Type How to reconcile Max Weber with the concept of school culture v/Roger.
    1435-1500: Elevmedvirkning i skoleutvikling v/Roald (og Roger)

    Vel møtt!
    Fred

  • SKuL seminar - presentasjons av arbeider i satsingsområdet

    SKuL seminar - presentasjons av arbeider i satsingsområdet

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 16. mai 2017 av Hilde Wågsås Afdal

    Hvert halvår arrangerer SKuL et seminar hvor deltakere i satsingsområdet presenterer pågående arbeider. ALLE ER HJERTELIG VELKOMMEN!

    Tid: 13. juni 2017, kl. 09.00 -14.00, det serveres lunsj!

    Rom: D1-058

    Påmelding: Innen 9. juni HER

    PROGRAM:

    09.15-09.45:  Sanna Forsström: Programmering i matematikkundervisning, - en litteraturgjennomgang

    09.45- 10.15: Karine Stjernholm: Nyere talemålsutvikling i Østfold

    PAUSE

    10.30-11.00: Gro Anita Myklevold & Camilla Bjørke: Det var en gang i et klasserom… –  om bruk av litteratur i begynneropplæringen i engelsk.

    11.00- 11.30: Roger Sträng: The School Leader as Ideal Type

    LUNSJ

    12.00-12.30: Maja Michelsen: Kunsten å være vektløs – identitetskonstruksjon og metaforer i tre barnebøker om seksuelle overgrep

    12.30-13.00: Inger Martine Mosfjeld: Barns språkutvikling: Startalder og andrespråkstilegnelse av finitthet i norsk

    13.00-13.30: Fred Carlo Andersen: The Sami Experience and Facilitating the Education of Recent Minorities

    VEL MØTT!

     

  • SKuL seminar: Hvordan gjøre og skrive en systematisk"literature review". 25.04, 11.30-15

    SKuL seminar: Hvordan gjøre og skrive en systematisk"literature review". 25.04, 11.30-15

    SKuL – Skole, kunnskap & lærerutdanning - Publisert den 11. februar 2017 av Hilde Wågsås Afdal

    Hvordan gjøre og skrive en systematisk "literature review"?

    Tid:  Tirsdag 25. april, kl. 11.30-15, lunsj blir servert!

    Sted: E1-042

    Påmelding: innen 21. april: HER

    Seminarinnhold:

    I dette seminaret blir det fokusert på ulike typer litteraturreview og hvordan disse konkret kan gjennomføres. Ulike eksempler på reviews fra utdanningsfeltet blir diskutert:

    Noen av disse vil være:

    Evans, C. (2013). Making sense of assessment feedback in higher education. Review of educational research83(1), 70-120.

    Keelchtermans, G. (2006). Teacher collaboration and collegiality as workplace conditions. A review. Zeitschrift für Pädagogik. 52, 220-237. 18 s.

    Mausethagen, S. (2013). A research review of the impact of accountability policies on teachers’ workplace relations. Educational Research Review, 9(1), 16-33.

    Prøitz, T. S. (2010). Learning outcomes: What are they? Who defines them? When and where are they defined? Educational assessment, evaluation and accountability22(2), 119-137.

    Vangrieken, K., Dochy, F., Raes, E. & Kyndt, E. (2015). Teacher collaboration: A systematic review. Educational Research Review. Vol. 15, 17-40. 24 s.

    Kursholdere: Førsteamanuensis Sølvi Mausethagen (HIOA)

    og

    førsteamanuensis Tine Prøitz (HSN)

  • Foto av HiØ-ansatte

    Foto av HiØ-ansatte

    Bårds blogg: Best om foto! - Publisert den 12. mai 2017 av Bård Halvorsen

    Jeg tar profilbilder for ansatte ved HiØ slik denne våren:

    Halden: Kl. 10-12 fredag 9. juni. Sted : biologigangen (sone G)
    Fredrikstad: Kl. 10-12 tirsdag 13. juni, sted : like bak kassen/vindushjørnet i kantina.

    «Først til mølla» gjelder. Timelister ("dagens booking") ligger dog klare samme steder kl. 10-12 nevnte dager.

    Kan du ikke 9. eller 13. juni?


    I september kommer HiØs neste anledning til portrettfotografering av ansatte på Remmen og Kråkerøy.

  • Guld til jul

    Guld til jul

    Bårds blogg: Best om foto! - Publisert den 19. desember 2016 av Bård Halvorsen

    Kurs i 33 emner: Den som har lyst til å lære seg mer foto, bildebehandling, design & layout, videoproduksjon eller annet kreativt innen foto, musikk og annen medieproduksjon, bør ta en titt på kurstilbudet til Moderskeppet Guld. Her er "mycket" bra - f.eks. egne kurs om lyssetting, Photoshop og Lightroom, med tips + "lathunder" for morsom og smart produksjon. Se  korte videoer og lær mer, raskt!
    Anbefales!

  • Portrettfoto av ansatte

    Portrettfoto av ansatte

    Bårds blogg: Best om foto! - Publisert den 24. august 2016 av Bård Halvorsen

    HØSTEN 2016 - Tider for fotografering av HiØs ansatte

    Studiested Halden:
    • Mandag 5. september kl. 10-12. Sted : Biologigangen  G1 - se kart
    • Fredag 16. september kl. 10-12. Sted : Biologigangen  G1 - se kart

    Studiested Fredrikstad:
    • Tirsdag 6. sept. kl. 10-12, like bak kassen/vindushjørnet i kantina.
    • Torsdag 15. sept. kl. 10-12 like bak kassen/vindushjørnet i kantina.

    «Først til mølla» gjelder.  Timelister («dagens booking») legges ut på oppmøtested de overnevnte dagene (ikke før).

    Fotograferingen tar 5 min. Formål = nytt profilbilde for nett etc.
    Bakgrunnen blir hvit og hver enkelt får fritt velge bekledning/farger.

    Hilsen Bård Halvorsen, fotograf for Høgskolen i Østfold

    Kart for oppmøtested i Halden:
    Fotosted i Halden