Test

 

 

  • LNG market in China

    LNG market in China

    LNG industrial and marketing access, a feasibility study on market openings - Publisert den 26. mai 2018 av liun

    LNG production volume of China was about 136.9 billion cubic meters in 2016, up by 1.7% YOY.

    China’s conventional natural gas reserves and production volume are not abundant which cannot meet the growing demands.

    Due to the limited growth potential of domestic natural gas production volume, it is inevitable to import natural gas.

    China’s dependence on imported petroleum and gas keeps growing. In 2016, China's LNG import volume was 26.15 million tons, up by 32.97% compared to 2015.

    In 2016, there were 17 LNG countries of origin for China, yet over 90% of imported LNG was imported from 5 LNG countries of origin which had long-term contracts with China.

  • Litt skummelt at lærerrollen forandrer seg

    Litt skummelt at lærerrollen forandrer seg

    Digitalisering i lærerutdanningen - Publisert den 18. april 2018 av Ilka Nagel

    Line Merethe Fagereng. Foto:privat



    Line Merethe Fagereng, faglærer og IKT-veileder Rødsberg ungdomsskole:

    Forrige uke besøkte Ilka oss her på Rødsberg ungdomsskole. Vi hadde hørt om dette samarbeidet med HIØ som kalles DigiLu, men vi forsto ikke helt hva det innebar, så det var godt å få besøk av en som hadde full oversikt og kunne fortelle litt om veien vi skal gå.

    Vi fikk se en video om hva PfDK (Profesjonsfaglig digital kompetanse) vil si og fikk en idé om hvordan lærerrollen kan komme til å forandre seg de neste årene.

    I etterkant spurte jeg en del av lærerne hva de tenkte om informasjonen Ilka kom med, om samarbeidsprosjektet og om den nye lærerrollen. Her er noe av det som ble sagt:

    «Dette var beroligende.»

    «Dette blir spennende!»

    «Ilka inspirerte. Hun virker flink!»

    «Vi har en lang vei å gå. Det blir en prosess. Vi trenger kursing for å implementere dette i hverdagen.»

    «Det er mange satsningsområder i skolen for tiden. Jeg håper noe går ut når noe kommer inn. Jeg vil så gjerne ha mulighet til å gå inn for dette helhjertet. Det må ikke bli et satsningsområde som støver ned.»

    «Bare positivt.»

    «Dette var et spark bak for meg. Jeg kan ikke bare grave meg ned i en grøft lenger. Nå bare MÅ jeg begynne!».

    «Ekstremt viktig med tanke på de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet!»

    «Vi er heldige som får mulighet til dette og at eksamen er frivillig. Fint at kurset er bygd opp av moduler og at vi får tid til å jobbe med dette i eget tempo.»

    «Nyttig og overkommelig!»

    Kollegor på Rødsberg. Foto: Line Merethe Fagereng



    Jeg synes uttalelsene fra mine kolleger forteller mye. Det er litt skummelt at lærerrollen forandrer seg, men de fleste er entusiastiske og synes dette er spennende.
    Og det ER en prosess, for vi må begynne å se på lærerrollen, undervisningen, elevrollen og til og med kollegarollen på nye måter.
    Vi må lære nye måter å kommunisere på, på tvers av tid og sted. Vi må ha fokus på etikk, nettvett og kildekritikk. Teknologien påvirker oss , men gir også mange nye muligheter.
    Det er tross alt vi som skal legge til rette for at barn og ungdom skal være klare for samfunnet de skal leve og jobbe i. Vi har et viktig ansvar og må tilpasse oss samfunnets utvikling, om vi ønsker eller ikke.  Dette er fremtiden.

    Personlig gleder jeg meg enormt. Vi får jo faktisk mulighet til å prøve ut det vi jobber med og se resultatet i praksis. Jeg synes vi er heldige, for vi får være med på å utvikle skolen.

  • Lärarrollen i förändring

    Lärarrollen i förändring

    Digitalisering i lærerutdanningen - Publisert den 26. mai 2018 av Ilka Nagel

    Elever kommer inte längre till skolan för att kunna ta del av information, de kommer för att kunna ta del i en lärprocess.

    Mina reflektioner och tankar kring en lärarroll i förändring.


    ”Manus” till klippet:

    De senaste månaderna har jag funderat massor över lärarrollen – om och hur den förändrar sig i en digital värld där alla har tillgång till information och alla är ”connected”.

    De flesta av oss känner den här bilden från Laurentius de Voltolina från ungefär 1450 som visar Kung Heinrich som håller en föreläsning for sina studenter vid Universitet i Bologna. Det är en klassisk, traditionell undervisningssituation. Läraren är den som har eller äger kunskapen inom fyra väggar, det är han som äger lärprocessen och delar med sig om det han bedömer som viktig och relevant. Studenter eller elever lyssnar och antecknar – eller inte.

    När jag studerade och gick lärarutbildning, var det mycket fokus på att aktivera elever. Jag skulle fokusera på att undervisa varierat: låta elever arbeta själv, i grupper och bara hålla kortare föredrag själv. Men det var fortsatt så att jag var den som bestämde vilket material eleverna skulle jobba med, vilka frågor de skulle svara på och framförallt, så var jag den som i slutet hade rätt svar.

    Även om det gällde uppgifter där eleverna själv skulle leta efter information och presentera det skriftligt eller muntligt, så visste jag rätt så exakt vilka källor de hade tillgång till eftersom jag kunde granska biblioteket på förhand och själv var insatt i temat. Och om eleverna hade frågor som kom de till mig. Jag var ju den som visste och hade svar, ibland frågade de också hemma.

    Och sen kom datarummet. Om vi hade tur kunde vi gå dit en eller två gånger per läsår och då kunde eleverna även leta efter information på internet. Det fanns en del, men inte sååå mycket. Men det hände ibland att eleverna hittade information som inte jag hade hört om eller baserat på saker de såg på nätet kom med frågor som jag inte kunde svara på. Det var en väldig obehaglig känsla. I början – iaf. Men vad ska man göra? Det hjälper ju inte att ljuga. Så jag erkände ju att jag inte visste och att jag – för jag kände ju ansvaret – skulle finna ut av det och förklara nästa gång vi ses. För jag skulle ju vara den som kunde och lärde ut.

    Elevernas vardag blev mer och mer teknologirik. De har nätet i fickan, den smarta telefonen är med de vart än går, också i skolan. De är vana med att googla efter information och vara i kontakt med varandra 24/7. Så, mina elever kom med mer och mer frågor och delvis information som stred emot det jag skulle lära ut. Jag hade ingen kontroll längre! Jag kunde inte svara på alla frågor och jag kunde inte heller kolla upp allt förklara nästa gång vi ses. På nåt sätt så ändrade jag sättet att undervisa. Jag fick tänka om och designa lärprocessen annorlunda. Det blev mer: ok vi finner ut av det tillsammans. Vi lär oss tillsammans, jag kan visa er hur vi kan finna ut och lösa problemet. Jag ägde på nåt sätt inte längre kunskapen och mitt klassrum.

    Den processen jag precis beskrev, hade jag egentligen inte förstått helt själv förrän jag träffade Alan November i samband med BETT 2018. Vi hamnade i en sorts private workshop och han satte ord på väldigt många av tankarna jag hade i huvudet kring lärprocessen och lärarrollen i ett digitalt samhälle.

    Alan November ställer nämligen bland annat frågan: Who owns the learning? Och diskuterar vad det digitala samhället innebär för skolan, lärprocessen och bedömning. Han lägger vikt på att elever ska ställa frågorna och att läraren guidar dem, visar de hur man angriper ett problem där man själv inte vet svaret. Och det innebär inte att läraren inte behöva kunna eller veta nånting om sitt ämne längre, men faktiskt tvärtom. Att kunna handleda elever i att lära sig att lära, att ställa bra frågor och lösa problem i ett ämnesområde, kräver mycket kunskap av en lärare.

    Men så klart, är man en bra föreläsare, så ska man inte bara sluta med det! Att dela med sig av kunskap på ett engagerande sätt är fortfarande viktig och också en färdighet - alltså kan man det, så ska man utnyttja det. Det bidrar till variation i skolan. Jag diskuterade just det med Alan när jag mötte honom under NKUL 2018 Men som Alan säger här så det är viktigt att engagera eleverna i det. Vi ska inte bara dela ut kunskap, vi måste lära elever att hitta, bedöma information och sätta den i en kontext.

    (Video med Alan November)

    Framförallt måste vi lärare tänka på att klassrumsväggarna har försvunnit i och med att teknologin har kommit in i klassrummet. Så som Isa Jahnke säger: Vi undervisar i CrossActionSpaces. Elever har inte bara tillgång till mig som lärare vid en viss tid i ett visst rum. De har tillgång till andra personer andra källor andra verktyg. Elever kommer inte längre till skolan för att kunna ta del av information, de kommer för att kunna ta del i en lärprocess. Och just den måste jag som lärare designa. Och då måste jag ta hänsyn till den digitala, globalt ”connectade” världen vi och vara elever levar i.

    Det säger också Ann Therese Arstorp från Utdanningsdirektorate när hon förklarar vad profesjonsfaglig digital kompetanse är och vilken betydelse det digitala samhället har för lärarrollen.

    (Utklipp från: : Utanningsdirektorate: Profesjonsfaglig digital kompetanse - hva er PfDK?. https://vimeo.com/258242351 )

    Så ja, jag tänker att lärarrollen i ett digitalt samhälle, där alla har tillgång till information och är "connectade", redan har förändrat sig, men måste ändra sig ännu mer – Det gäller att designa en lärprocess som inte längre är bunden till fyra väggar och en person som äger kunskapen och har kontroll över allt! Vi måste aktivera elever i lärprocessen, låta de vara kreativa och till och låta de lösa problem som de själv hittar på – och så måste handleda dem.

    Och nej det är inte lätt. Och som en god vän brukar säga: Change is good! You go first….

     

     

  • Low Power Long Range communication

    Low Power Long Range communication

    Solar panels field monitoring - Publisert den 9. april 2018 av antoinem

    Bienvenue !

    We are a team of 3 French student from Orléans university, working during 3 months with a Norwegian student at Østfold University in Fredrikstad on a project based around the Internet of Object.

    Our project is about wirelessly sending light and temperature data from sensors distributed around a solar panels field, to a receiver located at its center a few hundred meters away. The data is then sent by ethernet to be stored on a server, which can be consulted by a website.


    Field application schematic


    Since this setting doesn't require much bit rate, the best wireless solution was to use one of the newly developed Low Power Wide Area Network device: LoRa


    Semtech's LoRa shield transmitter on top of an Arduino Uno


    LoRa is a technology patented by Semtech which utilizes Chirp Spread Spectrum to send data. Its robustness against interferences allows for long range communications while having a low power consumption, making it the ideal solution for low bit rates off-grid transmitters.

    If you want to learn more about LoRa:

  • Oppdatering – 15.05.18

    Oppdatering – 15.05.18

    Flomsikring av utsatte områder i Leirsund - Publisert den 26. mai 2018 av Maria Nguyen

     

    Det er sakte, men sikkert en fremgang i prosjektet. Vi har fått data over Leira i Leirsund, og har fått til modellering i 1D og 2D i HEC-RAS. Programmet er ikke alltid stabil, vi fikk også data sent, og har derfor brukt mer tid enn planlagt.

    Oppgaven skrives i full fart, samtidig som planlegging til EXPO er i gang. Vi gleder oss til å ha stand i juni, og håper at flest mulig kommer innom!

    Ønsker alle en fin 17. mai!

  • Oppdatering – 23.04.18

    Oppdatering – 23.04.18

    Flomsikring av utsatte områder i Leirsund - Publisert den 26. mai 2018 av Maria Nguyen

     

    Fredag 20. april var vi på befaring i Leirsund, og fikk informasjon fra to personer fra Skedsmo Kommune. De var veldig behjelpelig, og vi takker for all hjelp.

    Varsom.no hadde varslet aktsomhetsnivå gult for fredagen som betyr : «Utfordrende situasjon som krever oppfølging og kan medføre skader lokalt.» Da vi kom, kunne vi se at det var mer vann enn vanlig i området. 

    Bilde 1: Vannstanden var på 105,45 moh

    Bilde 2: Vannstanden når til rett under Leirsundbrua. Veibrua har en høydekote på 105,7 under brua.

  • Oppdatering 16.04.18

    Oppdatering 16.04.18

    Flomsikring av utsatte områder i Leirsund - Publisert den 26. mai 2018 av Maria Nguyen

     

    Forprosjekt er levert, webside ligger på hiof.no og problemstilling er snart i boks.

    Det er valgt å se spesifikt på områdene rundt Leira i Leirsund, hvor det er mest flom. Vi har ikke mulighet for å gjøre noe med Leira, da vassdraget er vernet. Gruppa har derfor valgt å håndtere flom i områder der det allerede ikke er planlagt sikring.

    Bildet viser et av områdene vi har valgt å fokusere på

  • LÅVEN PÅ ALBY SOM EN DEL AV FREMTIDENS GALLERI F 15

    LÅVEN PÅ ALBY SOM EN DEL AV FREMTIDENS GALLERI F 15

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 9. mai 2018 av HiØ-NTA

     

    Punkt Ø – Galleri F 15 & MOMENUTM og Scenekunstakademiet i Fredrikstad, Høyskolen i Østfold, inviterer til utstillingsåpning i ByLab Moss, onsdag 9. mai kl. 15.00.

    BA studenter fra Scenekunstakademiet viser ulike arkitektoniske skisseløsninger til hvordan låven på Alby kan bli en del av Galleri F 15s utstillingsareal. Skissene er utviklet under en to ukers workshop på Galleri F 15, hvor målet var å utvikle arkitektoniske ideer til fremtidige scenarier for en utvidelse av Galleri F 15.  Workshopen ble ledet av den tyske arkitekten Andreas Thiele og Serge von Arx, professor ved Scenekunstakademiet i Fredrikstad. Studentene, som er fra Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Mexico og Iran, tilnærmet seg oppgaven gjennom en fri refleksjon rundt mulige løsninger for transformasjon av låven på Alby til en utstillingsarena.

    Studentene presenterer sine bidrag på åpningen. Punkt Øs direktør, Dag Aak Sveinar, professor Serge von Arx fra Scenekunstakademiet, byantikvar Berit Kolden og byplanlegger Terje Pettersen vil være tilstede.

    Punkt Ø-Galleri F 15 og MOMENTUM er i dag ett av Nordens ledende kunstsenter for samtidskunst. Sammenlignet med de andre kunstinstitusjone i det nasjonale museumsnettverket i Norge, er Galleri F 15 blant de minste visningslokalene, med beskjedne 280m2 utstillingsareal. Konkurransen med Oslo er stor, og storregionen Viken er under utvikling, med Punkt Ø og Henie Onstad kunstsenter på Høvik som regionens viktigste samtidskunstarenaer. For å imøtekomme Punkt Øs strategimål om å utvikle Det nye Alby, og unngå at Galleri F 15 ender opp som «lillesøsteren» i Viken-Øst», er det avgjørende å realisere låvetransformasjonen.

    Punkt Øs direktør håper at studentenes idéskisser vil bidra til diskusjon om fremtidens Galleri F 15 og Alby gård, og være til inspirasjon når et skisseprosjekt rundt låven på Alby igangsettes i august i år.

    For ytterligere informasjon, kontakt Maria C. Havstam, Informasjonsleder & Kurator i Punkt Ø. mch@punkto.no. Mobil. 92268408.

  • An Art Center at Alby Gård

    An Art Center at Alby Gård

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 26. februar 2018 av HiØ-NTA

    A workshop on urban and landscape scenography


    by the Norwegian Theatre Academy/Østfold University College in collaboration with Punkt Ø in Moss


    and the 2nd year BA students in scenography:


    Sofia Findahl


    Victoria Høvring Høeg


    Andrea Madsen Lindeneg


    José Cecilio Orozco Martínez


    Martha Oelschläger


    Miriam Myrthel Pedersen


    Naja Schønemann


    Shiva Sherveh


    Tutored by Andreas Thiele, Architect, Berlin and Serge von Arx, Professor and Artistic Director Scenography NTA/HIØ


    Guest critic Klaus Schuwerk, Architect Berlin and Naples (architect of the New National gallery in Oslo)


    The aim of this two weeks workshop with scenography students of the Norwegian Theatre Academy was to imagine future scenarios for a further expansion of Gallery F15 into an international art center. The new Alby Gård should allow for various art forms to be presented and to be developed, also focusing on yet unknown, innovative and interdisciplinary art practices stretching from the visual arts into performing arts and music. The students from Norway, Sweden, Denmark, Germany, Mexico and Iran started from their diverse backgrounds in and approaches to the arts and reflected possible emergencies in the arts which can have roots in Jeløya. In respect to the Academy’s expanded understanding of scenography the fictive projects were weaving together or amalgamating the three areas: Urban planning – landscape planning – scenography.


    The workshop took place at Gallery F15 from January 15th to 26th, 2018. The students travelled every day from Fredrikstad to Jeløya to be in proximity with the researched site and to allow an immersive inquiry of the historically, socially and culturally complex context. Upon an introduction to the place’s identity by Dag Sveinar, the students explored the architecture and the natural surrounding with their different characteristics. Since the students do not have a background as architects, the workshop was tutored by Andreas Thiele and Serge von Arx, both architects. Mr. Thiele has his own architecture studio in Berlin and works internationally with a distinct focus on materiality when meeting architectural demands. He has been in charge for the realization on the Bode Museum in Berlin and has an expertise in museum spaces. Aside of running the scenography program at Norwegian Theatre Academy, Serge von Arx is researching and developing projects in the area of scenography as performative architecture, or the merger of theatre and architecture, which can take shape on theatre stages, in the form of exhibitions and architectural structures in the public space. The students were scenographically exploring architecture, while freely blending the two fields into each other.


    The detachment from commercial constraints facilitated independent analysis of the given context towards open projects. Still the 8 suggestions achieved a remarkable depth in solving the architectural tasks. This may be due to the students open performative gaze paired with their physical engagement with Alby Gård day by day. The projects reverberate structures which are built for people, the visitors, the artists and the curators. They do not lift their own architectural fantasy into the foreground, but allow the scenographic architecture to emerge from the place, its people and the requirements of the program. The architectural, artistic contributions hereby consist in a diligent weaving of past traces, memories and future potentialities.


    We hope that this exhibition which represents individual sketches will stir an open and multifaceted discussion around the future of F15 and Alby Gård!


    Serge von Arx

  • Welcome!

    Welcome!

    LNG industrial and marketing access, a feasibility study on market openings - Publisert den 9. april 2018 av liun

    你好!

    That's hello in Chinese. Welcome to my website!

    This is a feasibility study that seeks to analyze the possibility, profitability, potential benefits and challenges of China’s import of natural gas from Norway. China needs natural gas for its massive industrial energy needs and Norway has the capacity to supply a large part of the demand. The primary objective of the study is toprovide background information on the prospect of China importing Norwegian Liquefied natural gas. 

     

  • Hvordan få suksess med video på Facebook

    Hvordan få suksess med video på Facebook

    - Publisert den 25. mai 2018 av marihel

    Har du lyst til å skape engasjement med video på Facebook? Det kan være en vanskelig oppgave, da det stiller store krav til innhold og tid. Det er ikke enkelt å oppnå “gåsehud-feeling”, få alle til å le eller få frem en viktig sak i løpet av sekunder, men det går. Nedenfor har vi en liste med tips til deg.

    ⏱TID: Fortell din historie på kort tid, de fleste har ikke tid til å se en lang video når de scroller seg gjennom feeden. Vi vil heller ikke måtte se en hel video for å forstå hva videoen handler om, så her kan det være lurt å komme med noe overraskende i løpet av de første få sekundene, slik at det pirrer nysgjerrigheten vår til å se videre. Ofte kommer poenget til slutt når man bygger opp en historie, men hva med å tenke omvendt? 🤔

    🎥INNHOLD: Dette er kanskje det viktigste punktet, å ha et godt innhold. Når man har ideer til en video og innholdet på plass kan det være lett å la seg rive med og ha med for mye detaljer, dette kan fort oppleves som unødig støy og det blir vanskelig å få med seg alt som skjer. Finn kjernen i historien din og hold deg til det.

    💬TEKST: En video på Facebook burde være tekstet uansett språk, fordi de fleste ikke ser video med lyd når de sitter på jobb, på skolen eller er ute i offentligheten. Derfor er dette veldig viktig for at alle skal få med seg hva videoen din inneholder.

    ❤FØLELSER: Er historien du skal fortelle morsom, er den dyp og trist eller inneholder den et viktig og holdningsendrende budskap? Spill på følelser. Alle mennesker drives til en viss grad av følelser og det kan lønne seg å ha dette i bakhodet når man lager en video som du ønsker skal skape engasjement.

    📰AKTUELT: Er innholdet i videoen din aktuelt i den tiden vi befinner oss i? Rett timing er viktig, å være på rett sted til rett tid som det heter. Budskapet ditt vil komme tydeligere frem og flere vil forstå det, dersom det er et aktuelt tema. Ha målgruppen din i bakhodet, slik at budskapet ditt engasjerer de du ønsker. Er du usikker på hva som er aktuelt når du skal lage en video? følg med på nyhetene og se om du kan bruke noe av det som foregår i verden for å få frem budskapet ditt.

    Er det noe du lurer på som ikke er svart på her, så er det bare å spørre oss 😀

    Henriette Sofie Eriksen og Julie Haugsand

    (Vi har fått videoproduksjon som valgfag for BIK-studenter og IT-studenter på HiØ fra høsten 2018. Trykk gjerne på lenken og sjekk det ut:)

    (Og Henriette var i praksis hos mediebyrået Wavemaker og Julie var i praksis hos Karrieresenter Østfold, begge jobbet mye med video på sosiale medier i praksistiden sin)

  • About this web page

    About this web page

    Hilde Wågsås Afdal - Publisert den 05/25/2018 av Hilde Wågsås Afdal

    I am a teacher educator and a researcher. My main research interests are: teachers’ professional knowledge; teachers‘ professional values; knowledge in curricula for professional programs; and comparing and contextualizing. On this web page I present my teaching background and my research interests.

  • Fotofestival i Fredrikstad

    Fotofestival i Fredrikstad

    Bårds blogg: Best om foto! - Publisert den 24. mai 2018 av Bård Halvorsen

    Igjen er Fredrikstad vertskap for viktige presse- og dokumentafoto.
    DOK18 er en festival som samler fotografer og fotointeresserte:
    • Åpnet med Erik Wiggo Larsens pressefoto fra Demokraten.
    • Forsetter denne varme maiuka med foredrag i Litteraturhuset,
    + "livsløputstilling" i sentrum og pressefoto på Hydrogenfabrikken:

    Discussion and exhibition tour (Open for all)
    «Scandinavia Now» - Picture of the year in Scandinavia
    Saturday 26th of MAY 2018 at 1500 - 1600
    HYDROGENFABRIKKEN


    Lars Dareberg (Sweden), Annemor Larsen (Norway) and Søren Pagter (Denmark) have all been part of the Picture of the year jury in neighbouring countries this year. They will discuss the quality and situation for photojournalism in Scandinavia. After the discussion the exhibition The Picture of the year in Denmark, Sweden and Norway will be open with several award winning photographers present.

    Mitt foto av Art Ranger og Erik Wiggo (t.v), som tidligere gav ut boka Østfoldblinkskudd, med foto fra fylkets pressemiljø.

  • Målet er i sikte!

    Målet er i sikte!

    Optimalisering av vannmengde og utnyttelse av TiO2 i vaskevann på kjøletårn og scrubber - Publisert den 24. mai 2018 av Maria Helene Stuen Ekstrøm

    I dag teller vi 14 dager igjen til Bachelor-prosjektet skal leveres og vi begynner å se slutten på oppgaven. Det har blitt utført forsøk, gjort analyser og vi har sammenliknet tall og bokstaver. Nå gjenstår det å sette alle resultat i sammenheng og finne en konklusjon. Spennende!

    Den 14. og 15. juni er det EXPO-utstilling hvor alle ingeniør-studentene presenterer sine bachelor-oppgaver. Vi skal også ha en stand og håper at DU kommer for å høre om prosjektet vårt.

    Mer informasjon om EXPO finner du Her.

    Liste over alle prosjektene og deres hjemmesider finner du Her.

  • HiØ sine PES midler for 2018

    HiØ sine PES midler for 2018

    Hva skjer'a? - Publisert den 24. mai 2018 av Audun Amundsen

    I 2016 leverte HiØ 3 søknader til H2020. I 2017 var HiØ deltaker i 4 og koordinator for i 5 H2020/EU utlysninger. I tillegg var det i 2017 minst en søknad under arbeid, og som arbeides videre med i 2018. Professor Øystein Haugen fra IT fikk tilslag på en søknad i 2017. For 2018 er det planer om 11 søknader, 6 som koordinator. To søknader er allerede sendt inn til fristen. En professor har søkt og fått innvilget støtte til skriving av en søknad som har deadline i 2019. HiØ har opparbeidet viktig erfaring og kunnskap om søknadsskriving. Om ikke finansiering er oppnådd kan søknad forbedres og sendes inn til nye calls.

    For 2018 har Forskningsrådet har bevilget kr 640.000 som en rammebevilgning til HiØ for å skrive søknader til EU utlysninger, H2020 etc.

    I tidligere år har HiØ fått større midler fra NFR. HiØ har framvist et imponerende antall H2020 søknader de seneste år. Årsaken til en mindre bevilgning i 2018 er at tidligere søknader ikke har oppnådd finansiering.

    Forskningsenheten har i samarbeid med prorektor satt opp et budsjett for bruk av midlene. Forskere som har planlagt søknadsskriving har fått tildelt sin andel av den totale bevilgningen. Det er fremdeles midler tilgjengelig om noen har paner om å prøve seg. Kr 145.000 står fremdeles ubrukt i budsjettet.

    Så - hiv deg rundt – realiser planer og søk om støtte til søknadsskriving! Søknadsskjema får de ved henvendelse til undertegnede eller forskningsenheten.

    Audun Amundsen (Ph.d.)

    Prosjektleder

    ØFAS

    Mobil: 95276942, e-post: audun.amundsen@me.com

    Kontor Halden: Kunnskapsparken Remmen, 1 etg.

    http://ofas.hiof.no/

  • Take me somewhere nice

    Take me somewhere nice

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 24. mai 2018 av HiØ-NTA

    Take me somewhere nice is thought as a journey where you can feel safe and in your zone of comfort. What are the answers on those questions for 10-15 years olds: How does teenagers relate to the notion of comfort zone? How does coming from different cultural backgrounds, with different histories and sensibilities about comfort, influence the meaning of the term? Those questions will rise in the very specific space of Library Biblo where for adults is prohibited to enter.



    The project takes place in Deichman Biblo Tøyen, and has two phases:

    The first phase is imagined as a 2 days brainstorming for teenagers, 2nd and 4th of May in Biblo. One of the rooms will be rearranged to suit the session. In this space it will be brainstormed about the notion of comfort zone together with the participants, creating a certain kind of small archive. This will be used later for building the second phase of the project: a fictional sensory environment. In this kind of space community of Biblo will enjoy and take a part of journey.

    Second phase takes place from 24th till 31st of May. During this time the fictional sensory environment will be a place for stimulating the senses that should result in a more relaxed and sensitive “Biblo community” who feel safe beyond the safeness of the library itself.


    Nemanja Čađo (MA scenography NTA)




  • Exaggerated

    Exaggerated

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 20. mai 2018 av HiØ-NTA



    This research project consists of various modes of investigation into the city space of Fredrikstad: bodily, verbally, but mostly through the discipline of photo documentation.


    The main focus for Patryk Wasilewski is to investigate the borders between private and public space of Fredrikstad´s city centre, viewing motivations that attract people into those specific sites, and the desire they feel to identify with that particular space.

    The installation space is open to walk in. Miniature figures, photographs and framed markings occupy the gallery space and aim to evoke the viewer’s memory and experience of the city. The objective of this exhibition is to challenge visitors to acknowledge the complexity of their surroundings through self-reflection. The work aspires subconsciously to be created by the audience themselves, through the charting of their experience, their actions and personal reading within their walk.

    Mapping the city, Wasilewski presents through his installation in this gallery space, a log of the process. Further on, he proposes an interpretive recording for understanding the landscape and territories that form the city of Fredrikstad.

    Exaggerated as a research project is a conceptual suggestion, a metaphor of the territories that connect and divides people of Fredrikstad; both on a physical and ideological level.

    What does this landscape mean to us, and how do we deal with it on a daily basis?
    Patryk Wasilewski
    BA Scenography
    Norwegian Theatre Academy
    May 2018





  • Sikre dine forskningsdata ved hjelp av en strukturert datahåndteringsplan

    Sikre dine forskningsdata ved hjelp av en strukturert datahåndteringsplan

    Hva skjer'a? - Publisert den 24. mai 2018 av Solveig Kristine Østby Vitanza

    I regjeringens strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata er det nå nedfelt at FoU-utførende institusjon skal vurdere om prosjekter som mottar finansiering fra offentlige finansiører, skal utarbeide en datahåndteringsplan. Dette er i samsvar med Horizon 2020 og det fremtidige FP9 (Horizon Europe). En datahåndteringsplan skal bidra til at forskningsdata kan håndteres lovlig, strukturert og sikkert, samt at de kan lagres, gjenbrukes og forstås i framtiden.

    Offentlig finansierte prosjekter skal bidra til at forskningsdata er tilgjengelige for relevante brukere, på like betingelser og til lavest mulig kostnad. Bedre tilgang til forskningsdata skal styrke kvaliteten på forskningen, både fordi resultater enklere kan valideres og etterprøves, og fordi data kan brukes på nye måter.

    Ifølge NFR skal datahåndteringsplaner være offentlige og bør dermed bli publisert åpent av FoU-utførende institusjon. Dette for å stimulere til økt åpenhet og mulighet for at fagmiljøer bedre kan følge og lære av fagfellenes praksis.

    Norsk senter for forskningsdata (NSD) tilbyr tjenester som veileder deg i arbeidet med å lage datahåndteringsplaner. Målgruppen er forskere og studenter (innen alle disipliner) som ønsker opplæring i datahåndtering. Tjenesten er tilgjengelig både på norsk og engelsk. En datahåndteringsplan hjelper deg å forberede og utvikle strategier for mulige problemstillinger rundt:




















    ·         Etikk og personvern ·         Datainnsamling
    ·         Organisering av data ·         Metadata
    ·         Ansvar ·         Lagring, deling og backup
    ·         Intellektuelle rettigheter ·         Arkivering og bevaring

    NSD kommer til HiØ 14. juni for å holde et åpent seminar om innføring i datahåndtering og hvorfor er det nyttig og nødvendig å bruke en datahåndteringsplan. Seminaret vil også ta for seg håndtering av personopplysninger i forskning. Meld deg på her.

  • Visualisering av Maskinkonstruksjon i Virtual Reality - Publisert den 15. mai 2018 av Ståle Eiklid Moen

    Velkommen til vår nettside


    Vi er bachelorgruppen V R Monkeys ved Høgskolen i Østfold, avdeling maskiningeniør. Gruppen består av Stian Tharaldsen, Jonas Vetle Bech Fjeldberg, Andreas Jakobsen og Ståle Eiklid Moen.
    Bachelorprosjektet er utarbeidet i samarbeid med Goodtech, Fredrikstad.





  • Om Emmanuel Macrons visjoner for EU for Europabevegelsen

    Om Emmanuel Macrons visjoner for EU for Europabevegelsen

    DIXIT TACITUS - Publisert den 24. mai 2018 av fro

    23. mai 2018 ble jeg invitert av Europabevegelsen Østfold til å dele noen tanker om Emmanuel Macrons ideer for å dynamisere EU og om hans spillerom for å implementere dem på EU-nivå.

    Seminaret fant sted ved litteraturhuset i Fredrikstad.

    De to andre innledere på seminaret var Veronique Revoy, medlem av La République En Marche, Oslo, som snakket om LREM som bevegelse og dens visjoner for EU og Europa, samt forsker og tidligere leder av Europabevegelsen Jan Erik Grindheim, som kommenterte betydningen som Macron har for utviklingen i EU og Europa, og Norges visjoner for og forhold til EU og Europa og regjeringen nye Europastrategi.

    Her er materialet som jeg la fram i den anledningen:

    Eksterne faktorer for valgseieren


    • Mistillit ovenfor politikere og det politiske system

    • Etablerte regjeringspartier bryter sammen

    • Venstre- og høyresidens radikalisering

    • 15/20% av velgerne mot toblokks politikk

    • Fransk skepsis til populismen.. denne gangen..


    Makt i praksis

    • Presidentembetet gjenreises

    • Nytt forhold til media

    • Reformskredet

    • Herredømme i nasjonalforsamlingen : fordel og ulempe

    • Politisk vilje mot gatevilje? Juppés skygge


    Utenrikspolitikk og EU: heller kontinuitet enn brudd

    • Mitterrando-gaullismen

    • Mer multilateralisme og mer EU

    • Europeisk suverenitet vs. renasjonalisering av EU

    • Klassisk europeisk agenda, positiv fremstilling

    • Interne og eksterne begrensinger

    • En positiv kontekst utad (Trump, Putin, Erdogan, Brexit)

    • En første snublesten? Europavalget i 2019




     

     

  • Videoopptaket av AreaS-seminaret om ett år med Macron i Frankrike nå tilgjengelig

    Videoopptaket av AreaS-seminaret om ett år med Macron i Frankrike nå tilgjengelig

    AreaS - Publisert den mai 24, 2018 av fro

    22. mai 2018 inviterte leder for AreaS Franck Orban Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis  i fransk ved UiO, til en samtale om Frankrike ett år etter det politiske jordskjelvet som førte til at Emmanuel Macron vant presidentvalget og omformet fransk politikk.

    Seminaret fant sted ved Høgskolen i Østfold (Halden/Remmen)

    Videoopptaket kan sees her.

    Herved følger spørsmålene som ble tatt opp under diskusjonen.


    1. Bottom-up perspektivet: Velgerne: Fjorårets president- og parlamentsvalg viste at velgernes mistillit ovenfor det partipolitiske systemet nådde nye høyder. Er denne mistroen dempet ned ett år senere?

      • Hvordan er velgernes forhold til politikk generelt?

      • Hva er velgernes forhold til Macron som president og til regjeringen ett år senere? (tillit, oppfatning av EM som venstre eller høyre, oppfatning av at EM gjør det han sier eller ikke)

      • Betyr streikene i Air France og SNCF at man igjen prioriterer gatemostand fremfor partipolitisk organisert motstand?

      • Hvordan blir velgernes valgoppførsel ved kommende valg (f.eks. EU-2019)?





    1. Midtlinja-perspektivet: Partiene: Velgernes vrede rettet seg mot etablerte regjeringspartier i fjor og promoverte to «outsidere» som forkastet eksisterende partipolitiske skillelinjer på hver sin måte. Hvem inkarnerer dagens motstand og hvorfor?

      • Hvilken rolle spiller Nasjonalforsamlingen og senatet som mostandspotensial mot Macron og hva betyr den gryende interne motstanden blant LREM-representanter! i Nasjonalforsamlingen?

      • Mélenchon erklærte at han skulle bli Macrons hovedutfordrer etter valget. Har han klart det? Hvis ikke, hvordan kan det forklares ?

      • Klarer Nasjonalfront å bygge seg opp igjen etter valgdramaet i 2017? Hvordan er lederskapet i partiet og har partilinja endret seg som en følge av valget?

      • Republikanerne har fått en ny leder etter et katastrofalt presidentvalg i fjor og et litt bedre parlamentsvalg. I hvilken grad er partiet på rett kurs igjen for å bli det største opposisjonspartiet?

      • Hvordan er alliansepotensialet på venstre- og høyresiden på sikt? Er alliansen mellom LR og NF en mer plausibel mulighet?





    1. Topp-down-perspektivet: Macron som president. Lederstil og resultater

      • Hva slags president er Macron sammenlignet med tidligere franske presidenter og spesielt etter «hyperpresidenten» og «normalpresidenten?»

      • Macron beskrev sitt ønske om å være en «jupiteriansk» president. Hva mente han med det? Det snakkes også veldig om «vertikalt lederskap.» Hva legges i dette?

      • Hvordan er Macrons forhold til a) velgerne; b) partiene; c) fagforeninger, d) medier

      • I hvilken grad er Macron «rikingernes president?»





    1. Utover-perspektivet: en ny utenrikspolitikk for Frankrike? Preges fransk utenrikspolitikk av brudd eller kontinuitet?

      • I hvilken grad er Macrons utenrikspolitikk inspirert av de Gaulle og Mitterrand (mitterrando-gaullismen) når det gjelder mål og midler?

      • Macron vant presidentvalget i fjor med et meget sterkt pro-EU program og har siden forsøkt å gjøre Frankrike til drivkraft i EU sammen med Tyskland og Merkel. Hvor vellykket er dette så langt og hvorfor?

      • Mange i og utenfor Frankrike er overrasket over det paradoksale «vennskapet» mellom Trump og Macron. Hvorfor valgte Macron en slik høy profilering med Trump og har vennskapsbåndene gitt ønskede resultater?

      • Frankrike er tilbake i Midtøsten på bakken med spesialstyrker sammen med USA, samtidig som Paris og Washington er på kollisjonskurs når det gjelder Iran-krisen. Hvilke muligheter har Frankrike til å påvirke det iranske atomprogrammet etter at USA trakk seg ut? Hva sier dette om de reelle mulighetene som fransk (og europeisk) utenrikspolitikk kan ha?



  • Ett år med Emmanuel Macron som fransk president: status

    Ett år med Emmanuel Macron som fransk president: status

    DIXIT TACITUS - Publisert den 24. mai 2018 av fro

    22. mai 2018 inviterte jeg Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis  i fransk ved UiO, til en samtale om Frankrike ett år etter det politiske jordskjelvet som førte til at Emmanuel Macron vant presidentvalget og omformet fransk politikk.

    Seminaret fant sted ved Høgskolen i Østfold (Halden/Remmen) og var en del av forskergruppens AreaS' seminaraktiviteter.

    Videoopptaket kan sees her.

    Herved følger spørsmålene som ble tatt opp under diskusjonen.

    Bottom-up perspektivet: Velgerne: Fjorårets president- og parlamentsvalg viste at velgernes mistillit ovenfor det partipolitiske systemet nådde nye høyder. Er denne mistroen dempet ned ett år senere?

    Hvordan er velgernes forhold til politikk generelt?

    Hva er velgernes forhold til Macron som president og til regjeringen ett år senere? (tillit, oppfatning av EM som venstre eller høyre, oppfatning av at EM gjør det han sier eller ikke)

    Betyr streikene i Air France og SNCF at man igjen prioriterer gatemostand fremfor partipolitisk organisert motstand?

    Hvordan blir velgernes valgoppførsel ved kommende valg (f.eks. EU-2019)?

    Midtlinja-perspektivet: Partiene: Velgernes vrede rettet seg mot etablerte regjeringspartier i fjor og promoverte to «outsidere» som forkastet eksisterende partipolitiske skillelinjer på hver sin måte. Hvem inkarnerer dagens motstand og hvorfor?

    Hvilken rolle spiller Nasjonalforsamlingen og senatet som mostandspotensial mot Macron og hva betyr den gryende interne motstanden blant LREM-representanter! i Nasjonalforsamlingen?

    Mélenchon erklærte at han skulle bli Macrons hovedutfordrer etter valget. Har han klart det? Hvis ikke, hvordan kan det forklares ?

    Klarer Nasjonalfront å bygge seg opp igjen etter valgdramaet i 2017? Hvordan er lederskapet i partiet og har partilinja endret seg som en følge av valget?

    Republikanerne har fått en ny leder etter et katastrofalt presidentvalg i fjor og et litt bedre parlamentsvalg. I hvilken grad er partiet på rett kurs igjen for å bli det største opposisjonspartiet

    Hvordan er alliansepotensialet på venstre- og høyresiden på sikt? Er alliansen mellom LR og NF en mer plausibel mulighet?

    Topp-down-perspektivet: Macron som president. Lederstil og resultater

    Hva slags president er Macron sammenlignet med tidligere franske presidenter og spesielt etter «hyperpresidenten» og «normalpresidenten?»

    Macron beskrev sitt ønske om å være en «jupiteriansk» president. Hva mente han med det? Det snakkes også veldig om «vertikalt lederskap.» Hva legges i dette?

    Hvordan er Macrons forhold til a) velgerne; b) partiene; c) fagforeninger, d) medier

    I hvilken grad er Macron «rikingernes president?»

    Utover-perspektivet: en ny utenrikspolitikk for Frankrike? Preges fransk utenrikspolitikk av brudd eller kontinuitet?

    I hvilken grad er Macrons utenrikspolitikk inspirert av de Gaulle og Mitterrand (mitterrando-gaullismen) når det gjelder mål og midler?

    Macron vant presidentvalget i fjor med et meget sterkt pro-EU program og har siden forsøkt å gjøre Frankrike til drivkraft i EU sammen med Tyskland og Merkel. Hvor vellykket er dette så langt og hvorfor?

    Mange i og utenfor Frankrike er overrasket over det paradoksale «vennskapet» mellom Trump og Macron. Hvorfor valgte Macron en slik høy profilering med Trump og har vennskapsbåndene gitt ønskede resultater?

    Frankrike er tilbake i Midtøsten på bakken med spesialstyrker sammen med USA, samtidig som Paris og Washington er på kollisjonskurs når det gjelder Iran-krisen. Hvilke muligheter har Frankrike til å påvirke det iranske atomprogrammet etter at USA trakk seg ut? Hva sier dette om de reelle mulighetene som fransk (og europeisk) utenrikspolitikk kan ha?

  • Forskarseminar med Per Thomas Andersen

    Forskarseminar med Per Thomas Andersen

    SPRUT - Språk i utdanninga - Publisert den 24. mai 2018 av Åshild

    Onsdag 23. mai gikk semesterets siste litteratur- og språkvitenskapelige forskerseminar av stabelen. Vi var svært glade for å kunne invitere til et seminar med en av landets mest toneangivende litteraturforskere gjennom flere tiår, professor Per Thomas Andersen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.


    Andersen bør nok være et kjent navn for alle som arbeider med norsk litteratur på grunn av Norsk litteraturhistorie (2001) og en rekke titler tilbake til avhandlingen Dekadanse i norsk litteratur (1992). Andersen bidrar med grunnlagsmateriale for et bredt nedslagsfelt i litteraturforskningen, bl.a.  med Tankevaser. Om norsk 1990-tallslitteratur (2003), oppmerksomheten mot flere kunstarter i Modernisme. Tverrestetiske peilinger i musikk, billedkunst og litteratur (2008) og i retning kulturstudier og sosiologi med titler som Identitetens geografi. Steder i litteraturen fra Hamsun til Naipaul  (2006) og "Hvor burde jag da være?" Kosmopolitisme og postnasjonalisme i nyere litteratur (2013).




    Andersens bok om Rimbereids lyrikk (c) Fagbokforlaget


    I år har Andersen gitt ut boken ​Rimbereids lyrikk. Hendelser og poetiske øyeblikk, og det er dette arbeidet seminaret handlet om.


    I tillegg til oppmerksomheten mot det særegne ved Rimbereids lyrikk, tar Andersen til orde for betydningen av samfunnsmessige eller historiske dimensjoner. Dette sistnevnte perspektivet kan nok oppleves som etterlengtet i norsk lyrikkforskning.


    Tittelen på foredraget er "​​Øyvind Rimbereid og langdiktet som sjanger".


     

    Per Thomas Andersen holder foredrag (foto: Åshild Søfteland)



    Per Thomas Andersen holder foredrag (foto: Åshild Søfteland)



    Øyvind Rimbereid er en av de aller fremste lyrikerne i norsk samtidslitteratur. Særlig har han fornyet den lyriske sjanger ved sin bruk av såkalte langdikt, som f. eks. "Solaris korrigert" og "Jimmen". I foredraget diskuterte Per Thomas Andersen blant annet på hvilken måte Rimbereids bruk av langdikt utfordrer tradisjonelle lyrikkdefinisjoner, og  diktenes forbindelser med historiske og poetiske begivenheter.

     

    Noen av Rimbereids utgivelser (foto: Åshild Søfteland)



    Noen av Rimbereids utgivelser (foto: Åshild Søfteland)



     

  • Temadag om flerspråklighet i regi av Kompetanse for mangfold

    Temadag om flerspråklighet i regi av Kompetanse for mangfold

    SPRUT - Språk i utdanninga - Publisert den 23. mai 2018 av Åshild

    I sammenheng med kompetansehevingsprosjektet «Kompetanse for mangfold», arrangerte LU ved HiØ en temadag om flerspråklighet. Dette var den andre samlingen for skoler og barnehager i fylket som deltok i prosjektet. Prosjektleder høgskolelektor Marianne Østli (LU) er leder for prosjektet og dosent Ragnar Arntzen (LU) var hovedarrangør for denne samlingen.

    Engasjerte deltakere på temadagen (foto: Karine Stjernholm)



    Dagen ble innledet av professor Vibeke Grøver (UiO) fra Institutt for pedagogikk, som holdt foredrag med tittelen Hvilke samtaleerfaringer i barnehagen understøtter andrespråkslæring og hvorfor er slike erfaringer viktige også i et langsiktig språklæringsperspektiv? Etterpå holdt HiØs egen stipendiat Linda Evenstad Emilsen innlegg om Flerspråklig språkutvikling: Hvordan tilegner flerspråklige barn, unge og voksne seg sine andrespråk? 

    Etter en felles lunsj ble dagen avsluttet av høgskolelektor Inger Martine Mosfjeld (LU), som snakket om Flerspråklighet som ressurs og ressurser for flerspråklighet. Teoretiske tilnærminger og utprøving av ulike digitale ressurser for barnehage og skole. I foredraget tipset hun om mange digitale ressurser som kan brukes for å arbeide med språk i klasserommet og som i forlengelsen også synliggjør flerspråklighet som en ressurs i klasserommet. I slutten av Inger Martines økt fikk alle seminardeltakerne prøve seg i de ulike digitale ressursene. Alle deltakerne opplevde seminardagen som meget positiv.

    Inger Martine Mosfjeld holder foredrag (foto: Marcus Axelsson)

  • Om Macron og EU ved Litteraturhuset i Fredrikstad

    Om Macron og EU ved Litteraturhuset i Fredrikstad

    AreaS - Publisert den mai 23, 2018 av fro

    Europabevegelsen inviterer til debatt om Macron og EU 23. mai 2018 ved Litteraturhuset i Fredrikstad. Herved følger invitasjonen


    Macron er toneangivende i debatten om EUs fremtid og sammen med Tysklands Angela Merkel vil han gjøre EU sterkere og mer sammensveiset. Store spørsmål som grensekontroll og migrasjon, sikkerhet, klima og arbeid må håndteres på tvers av landegrensene.

    Macron har gitt klare advarsler til Trump om en eventuell handelskrig mot Europa og står med rak rygg mot Russland etter giftangrepet i Storbritannia. En markant figur i internasjonal og europeisk politikk. Kan Frankrike og Tyskland lede EU inn i en ny tid? Hva betyr dette for Norge og hvordan vil den franske presidenten påvirke Europa i fremtiden? Har Norge noen lignende visjoner for EU? 


    Vi diskuterer fransk og norsk politikk og smaker på franske viner slik man alltid har gjort det på kafeer i Paris.




    • Innledning ved Franck Orban er førsteamanuensis ved avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag, Høgskolen i Østfold.

    • En Marche i Norge, Veronique Revoy,  innleder om deres bevegelse og deres visjoner for EU og Europa.

    • Jan Erik Grindheim, forsker og tidligere leder av Europabevegelsen vil kommentere betydningen Macron har for utviklingen i EU og Europa, og Norges visjoner for og forhold til EU og Europa og regjeringen nye Europastrategi.

  • Automatisert styring av feilsituasjoner - Publisert den 22. mai 2018 av Magnus H Borgen

    Gruppen har nå jobbet en god stund med flere ting i prosjektet, deriblant er det laget et program for pls`n som henter ut verdier i en database. Databasen blir endret av siden som instruktøren logger inn på å velger de feilene han ønsker skal være i anlegget.

    PLS opsatt med nye moduler, kjører programmet som er laget.



     

                      Foreløpig utsende til kontrollside for å betjene feilsituasjonene i anlegget.

  • Interpreting NIR-spectra

    Interpreting NIR-spectra

    NIR - Application in the detergent industry - Publisert den 16. mai 2018 av Baste Bråten

    We have completed the theoretical aspect of the report and are now interpreting the NIR spectra, to see if there is some correlation with the manual lab results. Prediktor is working closely with us. The Expo is coming up soon, make sure to visit our stand at Høgskolen i Østfold June 14-15.

  • References

    References

    Electric power from the cold - Publisert den 15. mai 2018 av jaamor

    References

















































































































































































    [1] International Energy Agency, "CO2 emissions from fuel combustion," 2017. [Online]. Available: http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/CO2EmissionsfromFuelCombustionHighlights2017.pdf.
    [2] Enerdata, "Global Energy Statistical Yearbook 2017," 2017. [Online]. Available: https://yearbook.enerdata.net/natural-gas/world-natural-gas-production-statistics.html.
    [3] Statistics Norway, "Production and consumption of energy, energy balance," 28 June 2017. [Online]. Available: https://www.ssb.no/en/energi-og-industri/statistikker/energibalanse/aar-forelopige.
    [4] BP, "BP Energy Outlook 2017," 2017. [Online]. Available: https://www.bp.com/content/dam/bp/pdf/energy-economics/energy-outlook-2017/bp-energy-outlook-2017.pdf.
    [5] H. Liu y L. You, «Characteristics and applications of the cold heat exergy of liquified natural gas,» Energy Conversion & Management, pp. 40:1515-25, 1999.
    [6] U.S. Energy Information Administration, «Natural Gas Prices,» 30 3 2018. [En línea]. Available: https://www.eia.gov/dnav/ng/ng_pri_sum_dcu_nus_a.htm.
    [7] International Gas Union, "2017 World LNG Report," 2017. [Online]. Available: http://www.igu.org/sites/default/files/node-document-field_file/103419-World_IGU_Report_no%20crops.pdf. [Accessed 30 4 2018].
    [8] Skangas, «Skangas terminal, Øra,» [En línea]. Available: https://www.skangas.com/supply-chain/terminals--plants/skangas-terminal-ora/. [Último acceso: 2018].
    [9] Osaka Gas, "Cryogenic power generation system recovering LNG's cryogenic energy and generating power for energy and CO2 emission savings," 2017. [Online]. Available: https://www.osakagas.co.jp/en/rd/technical/1198907_6995.html#anchor3. [Accessed 01 05 2018].
    [10] M. Romero Gómez, R. Ferreiro García, J. Romero Gómez y J. Carbia Carril, «Review of thermal cycles exploiting the exergy of liquified natural gas in the regasification process,» Renewable and Sustainable Energy Reviews, vol. 38, pp. 781-795, 2014.
    [11] T. Otsuka, "Evolution of a LNG terminal: Senboku Terminal of Osaka Gas," International gas union world gas coference papers, vol. 5, pp. 2617-2630, 2006.
    [12] J. C. Sánchez-Izquierdo and L. C. Gutiérrez Pérez, "Electricity generation in Enagas regasifying plant in Palos de la Frontera (Huelva)," Futurenergy, vol. 5, pp. 31-35, 2013.
    [13] Elengy, [Online]. Available: https://www.elengy.com/en/.
    [14] Y. A. Cengel and M. A. Boles, Thermodynamics an engineering approach, New York: McGraw-Hill, 2011.
    [15] Shell, "LIQUEFIED NATURAL GAS (LNG)," [Online]. Available: https://www.shell.com/energy-and-innovation/natural-gas/liquefied-natural-gas-lng.html.
    [16] M. S. Khan and M. Lee, "Design optimization of single mixed refrigerant natural gas liquefaction process using the particle swarm paradigm with nonlinear constraints," Energy, vol. 49, pp. 146-155, 2013.
    [17] D. A. Trayser and J. A. Eibling, "A 50-watt portable generator employing a solar-powered stirling engine," Solar Energy, vol. 11, pp. 153-159, 1967.
    [18] T. Li, D. Tang, Z. Li, J. Du, T. Zhou and Y. Jia, "Development and test of a Stirling engine driven by waste gases for the micro-CHP system," Applied Thermal Engineering, Vols. 33-34, pp. 119-123, 2012.
    [19] C. Cinar, F. Aksoy, H. Solmaz, E. Yilmaz and A. Uyumaz, "Manufacturing and testing of an α-type Stirling engine," Applied Thermal Engineering, vol. 130, pp. 1373-1379, 2018.
    [20] K. Oshima, Y. Ishizaki, M. Kamiyama and M. Okuda, "The utilization of LH2 and LNG cold for generation of electric power by a cryogenic type stirling engine," Cryogenics, vol. 18, pp. 617-620, 1978.
    [21] Imajey Consulting Engineers, "Kalina Cycle Power Plant," learnengineering, [Online]. Available: http://www.learnengineering.org/2013/01/kalina-cycle-power-plant.html. [Accessed 2018].
    [22] B. B. Kanbur, L. Xiang, S. Dubey, F. H. Choo and F. Duan, "Cold Utilization systems of LNG: A review," Renewable and Sustainable Energy Reviews, vol. 79, pp. 1171-1188, 2017.
    [23] I. Szczygiel, W. Stanek and J. Szargut, "Application of the Stirling engine driven with cryogenic exergy of LNG (liquified natural gas) for the production of electricity," Energy, vol. 105, pp. 25-31, 2016.
    [24] K. Wang, S. Dubey, F. H. Choo and F. Duan, "Thermoacoustic Stirling power generation from LNG cold energy and low-temperature waste heat," Energy, vol. 127, pp. 280-290, 2017.
    [25] A. Atienza-Márquez, J. C. Bruno and A. Coronas, "Cold recovery from LNG-regasification for polygeneration applications," Applied Thermal Engineering, vol. 132, pp. 463-478, 2018.
    [26] European Union, "REGULATION (EU) No 517/2014 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL," 2014. [Online]. Available: http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=uriserv:OJ.L_.2014.150.01.0195.01.ENG.
    [27] A. H. Mosaffa, N. H. Mokarram and L. G. Farshi, "Thermoeconomic analysis of a new combination of ammonia/water power generation cycle with GT-MHR cycle and LNG cryogenic exergy," Applied Thermal Engineering, vol. 124, pp. 1343-1353, 2017.
    [28] D. Meyer, C. Wong, F. Engel and S. Krumdieck, "DESIGN AND BUILD OF A 1 KILOWATT ORGANIC RANKINE CYCLE," 20 November 2013. [Online]. Available: https://www.geothermal-energy.org/pdf/IGAstandard/NZGW/2013/Meyer_Final.pdf. [Accessed 2018].
    [29] E. Georges and S. Declaye, "Design of a small-scale organic Rankine cycle," International Journal of Low-Carbon Technologies, 12 May 2013.
    [30] NORDPOOL, [Online]. Available: https://www.nordpoolgroup.com/. [Accessed 11 May 2018].
    [31] Y. Liu and K. Guo, "A novel cryogenic power cycle for LNG cold energy recovery," Energy, vol. 36, pp. 2828-2833, 2011.
    [32] K. H. Kim y K. C. Kim, «Thermodynamic performance analysis of a combined power cycle using low grade heat source and LNG cold energy,» Applied Thermal Engineering, vol. 70, pp. 50-60, 2014.
    [33] M. Romero Gómez, R. Ferreiro García, J. Romero Gómez and J. Carbia Carril, "Thermodynamic analysis of a Brayton cycle and Rankine cycle arranged in series exploiting the cold exergy of LNG," Energy, vol. 66, pp. 927-937, 2014.
    [34] H. Dong, L. Zhao, S. Zhang, A. Wang and J. Cai, "Using cryogenic exergy of liquefied natural gas for electricity production with the Stirling cycle," Energy, vol. 63, pp. 10-18, 2013.
    [35] A. Franco and C. Casarosa, "Thermodynamic analysis of direct expansion configurations for electricity production by LNG cold energy recovery," Applied Thermal Engineering, vol. 78, pp. 649-657, 2015.
    [36] M. Gómez Romero, J. Gómez Romero, L. M. López-González y L. M. López-Ochoa, «Thermodynamic analysis of a novel power plant with LNG cold exergy exploitation and CO2 capture,» Energy, vol. 105, pp. 32-44, 2016.
    [37] R. Ferreiro García, J. Carbia Carril, J. Romero Gomez and M. Romero Gomez, "Combined cascaded Rankine and direct expander based power units using LNG cold as heat sink in LNG regasification," Energy, vol. 105, pp. 16-24, 2016.
    [38] R. Ferreiro García, J. Carbia Carril, J. Romero Gómez and M. Romero Gómez, "Power plant based on three series Rankine cycles combined with a direct expander usin LNG cold as heat sink," Energy Conversion and Management, vol. 101, pp. 285-294, 2015.
    [39] I. H. Choi, S. Lee, Y. Seo and D. Chang, "Analysis and optimization of cascade Rankine cycle for liquefied natural gas cold energy recovery," Energy, vol. 61, pp. 179-195, 2013.
    [40] J. Bao, Y. Lin, R. Zhang, N. Zhang and G. He, "Effects of stage number of condensing process on the power generation systems for LNG cold energy recovery," Applied Thermal Engineering, vol. 126, pp. 566-582, 2017.
    [41] I. Lee, J. Park and I. Moon, "Conceptual design and exergy analysis of combined cryogenic energy storage and LNG regasification processes: Cold and power integration," Energy, vol. 140, pp. 106-115, 2017.
    [42] J. Szargut and I. Szczygiel, "Utilization of the cryogenic exergy of liquid natural gas (LNG) for the production of electricity," Energy, vol. 34, pp. 827-837, 2009.
    [43] L. Tomkow and M. Cholewinski, "Improvement of the LNG (liquid natural gas) regasification efficiency by utilizing the cold exergy with a coupled absortion - ORC (organic Rankine cycle)," Energy, vol. 87, pp. 645-653, 2015.

  • 3D printing

    3D printing

    IOT Network - Publisert den 20. mai 2018 av Brede Hesvik

    We have designed the box for our node in OpenSCAD, it is a free software which is available for Linux/Unix, Windows and Mac OS X.  We have also started printing the parts out using Flashforge Dreamer 3D printer.  We are happy with the results so far.

  • På MicroShade sin regning

    På MicroShade sin regning

    - Publisert den 20. mai 2018 av Daniel Skauge Oliversen

    Carsten Vammen fra MicroShade hadde tatt turen til Oslo. I den sammenheng inviterte han oss, slik at han kunne forklare oss litt mer om deres produkt.

     Vi tenkte dette ville være veldig nyttig, så vi kastet fra oss "rekkerten" og slang oss inn i bilen og kjørte avgårde. Vel fremme ved Radisson Blu på Alna ble vi møtt av en veldig blid og hyggelig danske. Han spanderte drikkevarer og var ivrig med å lære bort alle triks med MicroShade, samt fortelle om deres egne erfaringer. Det meste handlet om kostnader, men det ble også tid til litt teknisk prat.


     

     

    Møtet var veldig produktivt og det var veldig interessant å høre hva Carsten hadde å si angående temaet.

    På veien hjem stakk vi innom Ankers Hus for å se hvordan det gikk med fremdriften av bygget. Vi kan konkludere med at det skjer mye på kort tid på slike byggeplasser!



     

  • AreaS seminar om Macrons Frankrike ett år etter presidentvalget 22. mai 2018

    AreaS seminar om Macrons Frankrike ett år etter presidentvalget 22. mai 2018

    AreaS - Publisert den mai 18, 2018 av fro

    Har Frankrike kommet over fjorårets politiske jordskjelv?
    Ble Macrons seier et veiskille for europeisk politikk eller bare et hvileskjær i populistenes tilsynelatende kontinuerlige fremgang? Nøyaktig ett år etter det dramatiske presidentvalget i Frankrike gir Kjerstin Aukrust fra Universitetet i Oslo og Franck Orban fra Høgskolen i Østfold status for det partipolitiske landskapet og trekker noen perspektiver før et viktig Europavalg neste år.



    Kjerstin Aukrust er førsteamanuensis i fransk ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved UiO

    Franck Orban er leder for forskningsgruppen AreaS og førsteamanuensis i fransk ved Høgskolen i Østfold.

    Seminaret finner sted ved høgskolens bibliotek (Halden/Remmen) tirsdag 22. mai 2018 mellom kl. 11.15 og 11.45.

  • Ph.d. på HIØ -Hva skjer, a?

    Ph.d. på HIØ -Hva skjer, a?

    Hva skjer'a? - Publisert den 16. mai 2018 av Trine Eker Christoffersen

    Høgskolestyret har vedtatt at det skal jobbes mot å etablere en ph.d.-utdanning i fagområdet "Det digitale samfunn".  Målet er at en søknad om akkreditering skal sendes til NOKUT i 2021. Dette er et ambisiøst mål som krever en dedikert satsing fra høgskolens forskere og ledelse.

    Programmet må favne bredt i vår fagportefølje da tverrfaglighet vil være sentralt i fremtidens ph.d.-program. Alle våre fagavdelinger er dermed utfordret til å brette opp ermene for å bli med på å forme fagområdet "Det digitale samfunn". Vi må jobbe sammen om bl.a. felles læringsutbytter slik at "Det digitale samfunnet" blir mer definerbart for flere. I det ph.d.-toget nå forlater perrongen er alle fagavdelingen med til tross for diversiteten i fagporteføljer og forskningstradisjoner. Om toget vil gå på skinner helt til målet er usikkert, men dette er i alle fall en god start. Og i mål skal vi! Det er det bred enighet om.


    Kilde: Flickr


    Så hva skjer nå?


    Det er nedsatt en styringsgruppe som består av høgskoledirektør, prorektor og dekanene på IT og HV. I tillegg er det ønsket at en av de eksterne medlemmene i høgskolestyret skal inngå i denne gruppen, noe det jobbes med. Styringsgruppen skal påse at prosessen har et tempo som muliggjør en søknad til NOKUT i 2021.

    Til dette arbeidet er det nedsatt en arbeidsgruppe som jeg skal lede. Med meg har jeg en kompetent gjeng i form av studiedirektør Beth Linde, økonomi- og driftsdirektør Henrik Biørnstad, studieleder for helse Randi Magnus Sommerfelt (HV), høgskolelektor Joakim Karlsen (IT), dosent og FoU-leder Arnstein Hjelde (LU), studieleder Annette Veberg Dahl (IR) og studie- og FoU-leder Lana Berglund. Vi skal jobbe systematisk og kreativt mot et felles mål, nemlig at det skal være mulig å ta en doktorgrad ved HIØ i fremtiden.

    Det vil også være nyttig med en referansegruppe som kan se oss i kortene fra tid til annen. Denne gruppen er ikke definert per idag, men et gruppemedlem vil garantert komme fra Høgskulen på Vestlandet, (HVL). Prorektor for forskning, Gro Anita Fonnes Flaten, har tidligere invitert oss til Bergen for å høre hvordan HVL har jobbet med å opprette sine doktorgradsprogram. Denne rause gesten benyttet vi oss av nylig. På mandag møtte store deler av styringsgruppen og jeg en knippe personer som har vært og er sentrale i opprettelsen av ph.d-utdanninger ved HVL. Det var svært nyttig og inspirerende for videre arbeid.



    Prorektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, direktør Carl Morten Gjeldnes og dekan Harald Holone i samtale med dyktige damer fra Høgskulen på Vestlandet.

    Foto: Trine Eker Christoffersen

  • Open Access - Hvordan tror du det står til ved HiØ?

    Open Access - Hvordan tror du det står til ved HiØ?

    Hva skjer'a? - Publisert den 16. mai 2018 av Kjell Ove Kjølaas

    Først litt GP om Open Access (OA): Åpen tilgjengeliggjøring/Open Access innebærer at forskere gjør sine publikasjoner gratis tilgjengelige på internett. EU-kommisjonen har som målsetting at alle resultatene fra EU-finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2020. I Norge har Regjeringen et noe mindre ambisiøst mål, som sier at resultatene fra statlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2024.

    Det finnes i hovedsak to veier til åpen tilgjengeliggjøring:


    1. En kan publisere i et tidsskrift som er Open Access (Gull Open Access). Slike tidsskrifter publiseres åpent på internett, de er ikke begrenset av abonnementsordninger. Dermed kan alle som er interessert lese dem. De fleste Open Access tidsskrifter tilbyr vanlig fagfellevurdering, og de holder ofte et høyt faglig nivå.

    2. Den andre måten er å legge ut artikler og andre publikasjoner på egen nettside eller i et åpent vitenarkiv, for eksempel HiØs Brage (Grønn Open Access)


    Figuren nedenfor viser hvordan utviklingen av antall OA-publikasjoner på nivå 1 eller 2 for perioden 2011-2017 (grønn+orange+gul). Som du ser var altså 45 av 166 (27%) nivåpublikasjoner OA i 2017, mens det i 2011 bare var 9 av 76 (12%) som var OA. Tilsvarende tall for OsloMet (HiOA) er 49% i 2011 og 59% i 2017. Det vil si at HiØ mildt sagt har et forbedringspotensial. For å utløse dette forbedringspotensialet ved HiØ må ledere på alle nivåer gå foran og vise vei, bl.a. ved å framsnakke OA.


    Biblioteket v/Heidi Bodal har laget denne grafikken basert på data fra Cristin



    Som mange vet har HiØ etablert et publiseringsfond for Open Access. Dette fondet skal dekke ALLE utgiftene til åpen publisering, gitt at noen betingelser er oppfylt. Oppfylles disse betingelsene er det bare å fylle ut et enkelt søknadsskjema for å få dekket publiseringskostnadene. Fra 2018 kan en få støtte til OA-publisering i hybridtidsskrifter og antologikapitler, i tillegg til OA-tidsskrifter. Les mer om publiseringsfondet HER.

    På denne bloggen er det tdiligere orientert om nye norske retningslinjer for OA - de skal bidra til å sette fart på arbeidet med åpen tilgang i Norge. Les mer om disse retningslinjene HER. Det siste som har skjedd er at Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, har startet prosessen med å utarbeide en nasjonal plan for å nå målene som er satt. Se brev fra Unit 11. mai HER. Unit som ble etablert 1. januar 2018, har et nasjonalt koordineringsansvar for arbeidet med åpen tilgang. Unit er forøvrig et resultat av sammenslåingen av CERES, BIBSYS og en del av oppgavene fra UNINETT AS.

  • What is happening nowadays?

    What is happening nowadays?

    Electric power from the cold - Publisert den 15. mai 2018 av jaamor

    Could we say that there is a problem in the LNG supply chain?


    It is necessary a huge amount of energy to licuify the natural gas. It considered that in order to produce 1 kg of LNG, around 1370 kJ are consumed.

    After that, when the LNG is regasified in the comsumption place, none of that energy is usually recovered. That makes the LNG more expensive than the regular natural gas.



    Therefore, is it possible to develop a system to take advantage of all that energy stored in the LNG during the regasification process?

    Yes, it is. Several terminals in Japan have implemented such a system and they are generating interesting quantities of electricity meanwhile the efficiency of the process improve. This reduces the impact on the environment and even makes natural gas a cleaner fossil fuel.

    Therefore, would you like to discover how? Click on the link.

  • En liten oppdatering

    En liten oppdatering

    Utbedring av bro over Krogstadelva - Publisert den 15. mai 2018 av Lasse Ekseth

    Vi har nå kommet oss et godt stykke på vei med oppgaven. Vi føler oss veldig fornøyd med det arbeidet vi har gjort så langt. Denne oppgaven har gitt oss noen utfordringer i forhold til biotop område og hvordan rutinen for rehabilitering er. Det har vært en spennende og lærerik tid som nå snart er over. Sist uke var vi en tur på flotte Skjæløy for å ta noen bilder til expo-katalogen og dette er et av bildene som ble tatt. Utfra dette bildet kan man se at det er fortsatt meget god stemning i gruppa.


      

  • Befaring  søndag 06.05.2018

    Befaring søndag 06.05.2018

    Utbedring av bro over Krogstadelva - Publisert den 15. mai 2018 av Lasse Ekseth

    Vi har vært på den siste befaringen på Krogstad bru. Vi har forsøkt å være der i en tid hvor det kan ferdes myke trafikanter samtidig som harde. Dette har vi da lykkes med og sitter igjen med noen gode bilder av en litt hektisk situasjon. Dette mener vi forsterker vår tanke om at en GS-vei løsning er på sin rette plass.

     



     

     

     

     

  • What can we do to improve the process?

    What can we do to improve the process?

    Electric power from the cold - Publisert den 15. mai 2018 av jaamor

    What can we do to improve the process?


    It has been determined that there are two viable ways to produce electricity during the LNG regasification process. The first one is the implantation of an Organic Rankine Cycle. The second one is the direct expansion of the natural gas.

    Organic Rankine Cycle


    A Rankine cycle is a thermodynamic model applied to heat engines in order to predict how much heat they can convert into mechanical work. The heat is supplied to a closed circuit where a fluid produce work going through a gas turbine. The only difference between a Rankine Cycle and its Organic version is the use of an organic fluid in the last one.

    To produce electric power, the LNG is used as heat sink for the condenser in the Organic Rankine Cycle. Then, a pump increases the pressure of the working fluid and it becomes gas in a vaporizer. Finally, this gas is expanded in the turbine to produce mechanical work.


    Direct Expansion of the Natural Gas


    In this case, the first step is to increase significantly the LNG pressure. After its regasification, the natural gas is superheated by an external heat source and finally it is expanded in a turbine producing mechanical work.


    The combination of both


    Some studies have concluded that it is possible the combination of the two methods to extract the maximum energy. This system would be able to obtain the best performance of the process.



    If you want to learn more about this topic, just follow the link.

  • What is LNG?

    What is LNG?

    Electric power from the cold - Publisert den 15. mai 2018 av jaamor

    What is LNG?


    Natural gas is a colorless, non-toxic substance composed of hydrogen and carbon. It is considered the least polluting fossil fuel because its carbon footprint is considerably lower compared to other fossil fuels (U.S. Energy Information Administration).



    Natural gas is consumed in a gaseous state because it needs to be burned. It is mainly transported by pipeline but sometimes, due to the distance to the place of consumption, it is necessary to transport it by vessel. However, the transport of gas by ship would not be profitable and therefore its liquefaction is necessary. Converting natural gas to liquid state reduces its volume by 600 times. This means that it is possible to transport much more using the same space if it is in a liquid state.

    When the Natural Gas is in its liquid state, it is called Liquified Natural Gas (LNG) and it usually stored at -162 ºC and 1 bar (atmospheric pressure) inside cryogenic tanks.

    In 2017, global LNG imports reached 289,8 million tons (MT) consuming Japan 83,5 MT (28,8%). Norway produced 3,9 MT (1,3%) of the total imported LNG (giignl.org).

    If you want to know how are we consuming the LNG, click here.

  • Hvorfor taper de etablerte regjeringspartiene støtte blant velgerne? En samtale med Cas Mudde

    Hvorfor taper de etablerte regjeringspartiene støtte blant velgerne? En samtale med Cas Mudde

    DIXIT TACITUS - Publisert den 15. mai 2018 av fro

    15. mai 2018 ble jeg invitert av Den norske Atlanterhavskomiteen (DNAK)og C-Rex til en diskusjon om bakenforliggende årsaker til populistiske partiers fremgang i lys av etablerte regjeringespartiers manglende evne til å sikre støtte blant europeiske velgere. Diskusjonen var ledet av nestleder for C-Rex Anders Jupskås og kom etter en presentasjon av prof. Cas Mudde hvor han redegjorde for ovennevnt fenomen.

  • Oppdatering for mai 2018

    Oppdatering for mai 2018

    Prosjektering av strømforsyning integrert med solcellanlegg - Publisert den 14. mai 2018 av Magnus Jakobsen

    Det ble valgt å avgrense oppgaven slik at det blir bedre tid til å forstå potensialforskjellene som kan oppstå i solcelleanlegg. Dette gjør at vi kan gå dypere inn i forståelsen for hva som skjer og hvorfor, samt hvordan dette kan forebygges. Det vil også lette Multiconsult for veiledning i dataprogrammer som vi ikke er kjent med fra tidligere, ved at detaljprosjektering av kontorlandskap utgår.

  • Analysen

    Analysen

    Elektrifisering av transportsektoren - Publisert den 15. mai 2018 av Anett Johnsen Vonheim

    Dagens 

    Strategien for å analysere kraftnettet er å utføre lastflytanalyser av utvalgte transformatorkretser. Det er valgt å analysere ti kretser. Disse er kretser bestående av vanlige husstander med flest elbiler per 31.12.17. Det er en god blanding av IT (230V) og TN (400V). Oppgaven er avgrenset til hvordan hjemmelading påvirker kraftnettet, og ser bort fra hurtigladestasjoner og offentlige ladestasjoner.

     

    Før elbilene legges til kjøres det en ren lastflytanalyse av nettet når det opplever størst belastning. Denne analysen brukes som referanse.  Videre skal lastflytanalysen utføres med lastobjekter som representerer elbiler som står og lader. Analysen utføres også her på det tidspunktet kraftnettet opplever størst belastning. Elbilene legges til som en kontinuerlig last, med max effekt lik 3,051kW. 3,051kW er estimert ved hjelp av "elbilisten 2017". Man regner med at alle elbilene lader samtidig. Elbilene legges til ved sine representative adresser. Verdiene før og etter settes inn i en mal med topp 5 belastede kablene, størst differanse i belastning, laveste spenninger, høyeste spenninger og størst differanse i spenninger. Netbas bytter farger på overbelastede komponenter, eller spenninger som er utenfor ønskede nivåer så man lett får et overblikk over hva som skjer i kretsen.



    I bildet over kan man se et eksempel på en krets det er utført en analyse på, og hvordan Netbas "farger" kretsen.

    Fremtidsscenariene

    For å simulere hvordan kraftnettet takler utviklingen av elbiler er det valgt å ta utgangspunkt i en rapport skrevet av Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE), "Hva betyr elbilen for strømnettet?". Det kjøres fire analyser. Den første utføres uten lastobjekter, med et tillegg på 6,17% i aktiv og reaktiv last. Dette representerer økningen i alminnelig forbruk for husstandene som regnes å være 0,5% per år, med renters rente. Det er denne analysen som vil være referanse for analysen. Videre legges det til lastobjekter på 1kW, 2kW og 5kW per husstand. Disse er estimert av NVE ved å ta hensyn til forskjellige ladeeffekter, samtidig lading og antall elbiler per husstand. Resultatene settes så inn i samme mal som nevnt i dagens analyse.








































    Linjer [fra – til] Ref. [%] Med Elbil [%] Differanse
    F3866-003- KS2121K 67 86 19
    F3867-002-KS2131F 41 54 13
    KS2121K- KS2126K 36 45 9
    F3865-001- K1035L-KB01 29 31 2
    KS2131F-KS2136F 20 26 6

    I tabellen over kan man se et eksempel på en av tabellene fra malen i analysen som i dette tilfellet viser de fem mest belastede linjene før og etter elbil.

  • Rekordmange søknader til NFR i april - også fra HiØ

    Rekordmange søknader til NFR i april - også fra HiØ

    Hva skjer'a? - Publisert den 15. mai 2018 av Øyvind Gjems Fjeldbu

    For ca. tre uker siden var det flere forskere ved høgskolen som jobbet iherdig og intenst for å komme i mål med søknader om eksterne forskningsmidler til Forskningsrådet. 25. april var fristen, og det viser seg nå at NFR aldri tidligere har fått inn så mange søknader.

    Forskningsmiljøer ved HiØ sendte inn til sammen ni søknader med frist 25. april:


    • To søknader til FRIHUMSAM

    • To søknader til HELSEVEL

    • To søknader til FRINATEK

    • To søknader til FINNUT

    • Én søknad til SAMISK


    Hvis du har lyst til å se hvilke enkeltsøknader som er sendt til de ulike programmene, kan du  finne en oversikt over disse hos NFR.

    Å skrive søknader om eksterne forskningsmidler kan være en strabasiøs affære. Mange som gir seg i kast med en slik søknad for første gang, kan få bakoversveis når det synker inn hvor detaljert en slik søknad er, og hvor tidkrevende det er å skrive den.

    Forskningsenheten var tidlig involvert i flere av søknadene som ble sendt til NFR i april, og vi bidro med ulik type støtte ut fra behovet hos den enkelte skrivegruppe. Forskningsenhetens rolle i slike søknadsprosesser er grovt sett todelt:

    • Vi ønsker først og fremst å støtte forskere ved HiØ i arbeidet med å skrive søknader om eksterne forskningsmidler. Hva denne støtten går ut på, varierer ut fra søknadstypen det dreier seg om, og hva slags behov den enkelte skrivegruppe har. Hva slags og hvor mye støtte vi kan gi, avhenger også av når vi får vite om søknadsarbeidet: Jo tidligere vi får vite om at en søknad er på trappene, jo bedre kan vi planlegge løpet sammen med dere.

    • Enheten har også en formell rolle i den forstand at en søknad om eksterne forskningsmidler skal godkjennes av forskningsdirektøren/-enheten før høgskoledirektøren kan godkjenne den på vegne av HiØ.


    Les gjerne mer om rutinene for eksternfinansierte prosjekter på høgskolens nettsider. Det er punkt 1 som er spesielt relevant i denne sammenhengen.

    Hvis du skal skrive en søknad om ekstern finansiering, må du bare ta kontakt med oss i forskningsenheten. Og gjerne så tidlig som mulig i prosessen!

    Kilde: Colourbox

  • EXPO katalog

    EXPO katalog

    Grønn byutvikling: Bærekraftige fasadesystemer på Cicignon Park - Publisert den 1. mai 2018 av Tobias Kristiansen

    I går ble expo kataloginnhold sendt. Følgende ble vedlagt:



    Tittel: Grønn byutvikling: Bærekraftig fasadesystemer på Cicignon Park

    Prosjektbeskrivelse:

    Gamle sykehuset ved Cicignon har blitt kjøpt opp av NG Holding og skal utvikles til boligformål. Prosjektet er en del av EU-Prosjektet SiEUGreen og har en høy miljøprofil.

    Over 80 % av befolkningen i Norge bor på tettsteder, og ettersom prosentandelen stiger, vil lokal forurensning øke. Vi skal undersøke fordelene med grønne vegger sammenlignet med solcellepaneler på Cicignon Park. Oppgaven skal fokusere på klimagassavtrykk, termiske egenskaper samt trivsel og helse for brukerne.

    Oppdragsgiver:

    Nordic Group Holding AS

    NGH er engasjert i flere deler av verdikjeden innenfor eiendomsbransjen, herunder erverv av tomter og eiendommer, reguleringer, utvikling, bygging, ombygging, salg og utleie av bolig- og næringseiendommer i blant annet Bergen, Oslo og Fredrikstad.

  • När 5 projekt blir 1 - vi satsar på samarbete och delningskultur!

    När 5 projekt blir 1 - vi satsar på samarbete och delningskultur!

    Digitalisering i lærerutdanningen - Publisert den 13. mai 2018 av Ilka Nagel

    Samarbete och delning var nyckelorden vid projektledermöte den 8. mai i samband med NKUL2018 i Trondheim.

    Det är ju inte bara vi på lærerutdanningen vid Høgskolen i Østfold som har fått bidrag från Kunnskapsdepartementet (KD) för att arbeta med digitalisering i grunnskolelærerutdanningen. Det är fem universitet/ högskolor i Norge (NTNU, USN, HiØ, UiA, HiVolda) som sammanlagt har fått tilldelat 90 millioner NOK (se mer information om de andra projekten här). Även om pengarna kommer från KD och lystes ut genom Norgesuniversitetet, så är det Utdanningsdirektoratet som hjälper till att koordinera de fem projekt. Alla projekt har samma övergripande mål: profesjonsfaglig digital kompetanse för ansatte och lärarstudenter. Vi har valt olika vägar som ska leda till målet, men ska bland annat alla använda stora delar av pengarna för att friköpa våra kollegor så att de aktivt kan arbeta med att utveckla den egna digitala kompetensen. Tätt samarbete med praxisfältet är också ett tilltag.

    Förra veckan samlades alla vi projektledare från de fem projekt på NTNU i Trondheim för att ge en statusrapport och diskutera bl.a. kompetensutveckling av kollegor. Energin och atmosphären på dette 3-timmars möte var fantastiskt: högt i tak och positivt! Vi känner att det egentligen inte är fem projekt men ett enda stort. Det blev tydligt att vi vill samarbeta och etablera en delningskultur innom UH-sektorn. Varför ska vi alla sitta och koka ihop vår egen lilla kompetensutvecklingskurs om vi kan göra det tillsammans? Det är kanske inte möjlig att koordinera och utveckla allt material tillsammans, men i den mån det går, så profiterar vi alla ifrån att vi delar på vår kompetens, se på allt med kritiska ögon och skapar ett riktigt bra produkt för alla. Istället för att konkurrera så ska vi ge vårt bästa att alla delprojekt ska lyckas. Vi ska också se till att andra lærerutdanningar har nytta av det arbetet vi gör nu. Projektet (ett projekt...) ska inte bara säkerställa att lærerutdanningen på fem universitet/ högskolor får ett digitalt lyft, men alla. Vi delar med oss av material och erfarenheter. Vi diskuterade bl.a. annat att vi kunde handleda de andra lærerutdanningar baserat på våra erfarenheter. Utdanningsdirektoratet kommer också att etablera ett ställe på deras hemsida som ska fungerar som en portal för projektet (ett projekt...)  och där alla kan få tillgång till information, material, och andra upplysningar.

    Det känns himla bra att vara med i detta stora team! Jag hoppas att vi verkligen lyckas med projektet och att vi kommer att bidra till att Norge utbildar framtidens lärare så att de är rustade för morgondagens skola i ett digitalt samhälle där det gäller att designa en lärprocess som inte längre är bunden till fyra väggar och en person som äger kunskapen...

     

     

     

  • Living on the edge of time. An interview with Saburo Teshigawara.

    Living on the edge of time. An interview with Saburo Teshigawara.

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 11. mai 2018 av HiØ-NTA

     

     

     

    Saburo Teshigawara is a versatile artist who began his career with classical ballet training and studies in fine arts. He developed his unique creative practice in the early 1980s and in 1985 he formed a group KARAS with Kei Miyata. He has been internationally recognised for his innovative forms of physical expression. He is a choreographer (commissions from the Paris Opera Ballet), film/video artist (“Perspective Study” 2008, “Double District” 2009), educator (a professorship at the Department of Expression Studies at the College of Contemporary Psychology, Rikkyo University in Japan) and a designer of scenography, lighting and costume to all his performances. He came to Norway to give a workshop for students at the Norwegian Theatre Academy in Fredrikstad in March 2011.

    (Interviewer: Karolina Bieszczad-Roley)

     

    Could I begin by asking how you started your career as an artist and what led you to develop your unique creative practice and approach to art starting from the early 1980s?

    My career started with classical ballet training but I didn’t like to follow the traditional old dance practice. I appeared on stage by I didn’t like it so much. It was however inspiring. I wanted to study ballet at the beginning to know what the ballet is, why the technique is so good. In terms of technique - what happens with the body? It was a very essential study. But I wanted to be a creator. I wanted to make my own piece one day, when I was a teenager. I didn’t know what kind of art form I wanted to follow and live off. I wanted to be a painter or a sculptor maybe. I wanted to be a maker and shape my own body. This is the reason why I turned towards dance.

    Modern theatre activity and the underground theatre were very strong movements in the 60s and 70s, so I went to a drama group, or a dance studio, as a freshman. I was welcomed to a small experimental theatre. I enjoyed very much being with people there. But I didn’t follow a ballet dance master and I started my own career as a questioner, and as a person who does not agree with others. I would always say: no, no, it’s not mine. It means I had a strong energy and motivation to create my own thing. But in my young adulthood there were so many frustrating stages. It’s normal, I guess (laugh).

    I was interested in more than just a stage work. I was interested in Scandinavian films, German, French, English and American too. I watched them nearly every day from morning till evening. Every day I also took classes in the theatre group and at nights I would imagine, dream and sketch pieces for myself, not with any other dance group member. And then years passed, I came to Europe to Brussels. There was a movement “School of Mudra”, founded by choreographer Maurice Bejart. Its members were students and I actually had a Japanese friend there too. They were so lively, fresh and energetic. I went back to Japan after such a fresh experience, surprised by this new movement. After I came back I looked around but there was still nothing for me there. So I decided that I should start making something myself. It took around 2 years to make my own performance. It means I had spent more than 10 yeas to prepare, from starting dancing to realising my own ideas, just for myself. I spoke to many friends and they often said: why don’t you do a performance? But I always insisted I needed to prepare. I always pre-prepare or do pre-work before I create something.

    The beginning of and mid 80s was a good period for me. It was time and process to find a real feeling to create, and to meet people who I trusted. And then when I decided to make something, other things, kind of like tsunami, followed, every day dynamically. I met many people, I had a chance to perform and I travelled a lot. That was a turning point in my career. I started having activities in Europe so I would spend half a year in Europe and half a year in Japan.

     

    You said that you didn’t find in the artistic world what you could relate to at that time? What was it that was missing or didn’t resonate with you in modern practices then?

    I saw many performances in Tokyo and in Paris, and the theme of music and stage design were very formal, conventional, or just showed a translation of meaning and a story telling. It was a sort of cliché. It was so old-fashioned for me at that time. I needed to have more reality from our generation. I liked more rock music and film, experimental and avant-garde, but even in old films you could find many beautiful, stimulating scenes. I never judged it, of course. I wanted to enjoy things, and explore my own perception and feelings. So I didn’t really want to relate to anything, to anywhere. That was my favourite attitude. However, I wanted to be a dance creator, a dance maker. So this was sort of contradictive. I didn’t want to be part of something already existing, yet to create dance one cannot do it alone. I need to relate to the environment or other people. But I like this kind of mental or spiritual struggle in the interior feeling.

    You also need to have your own theory of movement. I didn’t have a teacher so it meant I didn’t want to imitate other performances in theatre. I really wanted to focus on experimenting outside theatre, with the voices in nature. I met many experimental artists in late 1970s and early 1980s. I think in Europe, Scandinavia and in the US as well, you had many actions, so-called happenings, on the streets. Anything could have been art. Those pieces were so beautiful and not heavy. You could put your own meanings into them and challenge them without worrying for taking mistakes as failures. You could just go forward. You could just meet people, shake hands and say good-bye. And then make new meetings again. It was a good time because we were youngsters who wanted to go forward rather than go back and think. So I have learnt not to think too much, to just go. I used those experiences and this became my theory and technique of dance. This theory was not taken from anything I had seen around. And then, as you recalled, my important turning point in career in the 1980s was to make a method, to find a certain technique or way of expressing and sharing with others, which would go beyond generations.

     

    It seems that shaping and exploring the body is the focal point or a point of departure in your practice. What is your approach to and understanding of the notion of body?

    It is very simple. With simple elements you can see, deal with more complicated issues and express things. This is my fundamental believe. Those elements are important in order to find out about our living condition. Those elements are: ground, air and the body. If you have a body then you have gravity, which means you feel the weight of your body when you stand. And then breathing. You live so you have a breath. Otherwise you can’t stand and you can die. Fortunately we are alive so we have to uses breaths. It is almost impossible to control your heartbeat, its rhythm, or a blood pressure. But your consciousness can change and control breathing. It is very physical, related to the movement of joints and the work of muscles. In art, breathing is a very important element.

    The interior of the body has many functions and it’s very complex so we must not think too much. We need to experiment, meaning to try to feel the body. If you are tired, that’s a very nice state to get to know your body more. If you are nice and fine then you need to think so much about your body. But if you are bored or alone, this is a good timing to look at yourself. And you can feedback your memory to. And so the body condition you are living should be a very simple element in dance.

    A pianist or a violinist needs to understand their instrument, its construction, the material, and how to tune it. Similarly, we need to tune our bodies. It’s a daily life style - having kids, looking after your health. Dancers, actors, they need to tune every day for their expression. This is a daily exercise I think. Then you can see more details in your body before expressing anything. As I said, before my creation I had spent more than 10 years and it is a nice experience. A bit boring, yes (laugh). A bit frustrating but nice. I think it’s nice to take a long time. So in 1h workshop session, you can take time. And you can change the time sense. You can control it. Even ten minutes you can make a long time, or 10h you can make very short. So if you concentrate and if you have an idea, it is good to spend time exploring it. I think time is so important. This is another element.

     

    Is it what you teach your students during your workshops? The waiting and discovering?

    Exactly. To take long time. Every day, maybe today too, I say: do this, see and feel. And be bored, be bored, be bored (laugh). So I talk a lot but I don’t give any final answers.

    So what does your workshop look like? What kind of exercises do you do?

    We start with simply walking, or jumping, and with breathing in order to feel what is happening in our bodies. We also check the environment, meaning light, sound, resonance. If you are in a room you surely have a resonance of a sound, yours and you colleagues steps, breathing. You might feel unconsciously the sense of control, but what is sub-consciousness in relation to a real feeling, to consciousness? So in our training we are kind of weather or news reporters, or cooks, or mums with a baby – caring and being aware. This is basic, I think, before expressing. To see the details that you can shape afterwards. You can also create different timings to make action.

     

    And that’s where the movement comes from?

    Exactly. So you can explore it. And before exploring, take some time to get a simple movement.

     

    So what is it - according to you - that dance and movement should express or communicate?

       It needs to be fun to communicate, to show, or be seen. If you feel fun or interest, or excitement then it’s a good reason to do it. If not then it’s a difficult question - maybe obligation (laugh). I’m very lazy so I want to use this kind of sense (laugh). It is good as a research possibility. I always avoid conversations about whether something is right or wrong – how can we judge this way. I cannot make actions perfectly and I’m not perfect. So I have to accept a result. So satisfied, happy, I don’t know well, but if I can accept my fortune, or my timing, my encounter, my food and myself, then I can have a certain balance. Certain as it’s never a perfect balance. I will have falls, or failures, or mistakes, or compromises but it is nice to have a sense of acceptance.

    So dance communicates excitement but can also be scary, it entertains but also doubts. I think dance challenges. It should be like standing on the edge of a cliff and you may fall down or you may drop someone or something. This is a kind of edge of time. So I’m living on the edge of time. Otherwise, it’s really boring. So I want to be excited through the boring experience and preparation, and find something, feel the reality.

     

    You mentioned earlier that you were interested not only in dance and theatre but in other forms of art too. You started as a dancer but you are a very versatile artist – you make films, installations, you are in charge of stage design, light and music for your performances, and you lead educational projects and workshops. You combine many different forms of expression.

    For me it’s not just a combination of different forms. Stage design, lighting, dancing, the body and the movement have to all melt together. The movement is kind of disappearing as it is melted with the air and with the light. The light fades out or shifts from one side to another, little by little or suddenly, and the object would appear or be softened or hardened, underlining or fading the texture. Also by touching you can, for example, change the speed.

    Time is always a change, not just passing – it’s a too simple expression, metaphor.  I think art is a transformation. So melting art is not just a mix, a combination or a change of order. I often talk about it during my workshops. It’s not reorganising the order, it’s not just about order. By mixing forms together you can change the form itself, you can transform it and then think in a completely different way. You can be transformed yourself. And to do so, you need to train with a clear idea in a physical reality.

     

    You are also a scholar – you teach at Rikkyo University where - you said in one of your interviews - you ask students to write reports. Is it difficult to theoretise about your own practice, to explain in words what you do?

    This is a good question whether it is difficult. You do need to speak about dance. But to speak about dance we need to have a language to understand each other. Dance is physical. Even if you see dance, it is seeing dance. But how do you feel and how do you share a physical sensation? For example, if you tell a story by dance choreography, you can say: I understand it, I feel a lot about this piece. But how do you feel, how do you understand? Do you just recall the meaning of the story? Or could you feel some special quality of the movement?

    So I don’t want to follow the literal meaning so much. Of course, I do need to sometimes. I need a meaning sometimes too. But dance means I want to create, I want to find out and discover a certain meaning point around the stage and the audience. So I really need audience for my performance. Otherwise, I’m performing just against a wall or in front of a mirror. This is not so interesting.

    Speaking about dance is a nice study too for students - to speak about you, speak about what you want to do with the dance. You need to have a certain theory beforehand, why you do this. Otherwise you cannot talk. Otherwise a listener cannot understand. So you have to have a quite clear reason to move and then we can understand each other. It’s important in a daily life too – you need a reason, or if you don’t have a reason you can talk about that too. You may also have questions to yourself. This is another reflective talk. And then others could understand what you have questioned yourself about. And in this way we can share.

     

    You have worked with disadvantaged people, for example with the visually handicapped in your London-Helsinki S. T. E. P. project (Saburo Teshigawara Education Project) in 2000. Do you think people with - what we call - disabilities have different type of sensitivity or awareness of their body due to relying on other senses?

    It’s a personal thing. Blind or not blind, it’s up to you. Blind is a certain condition with no sight. There are different types of blindness. Even if you are not blind, you have a different sight than another person. So this is not a disability - we all have different sights. And it relates to other perceptions too, like listening, hearing, touching or interior organising, heart beat. We are a complex organisation with many different senses. Therefore many things in our bodies work differently depending on an individual.

    In my project I didn’t care about the handicap part. It’s a kind of possibility, hidden or covered, and we need to find and reveal someone’s own real ability of sensation. Then they can explore it and gain more of something. It’s very interesting.

     

    Your creative practice is about constant discoveries but do you have a sense of direction where your art is going?

    I don’t know which direction. Maybe it’s a strange talk, you may say abstract, but I think I want to melt this metaphysical and metaphorical world. But I don’t know the exact direction. Direction means for me that it’s not only one way. You can make a curve and go back. So if I think with a geometrical image, a direction is not a straight line. I really want to discover and reveal what I have discovered, and I always want to have new encounters.

     

     

     

     

     

  • Topp 10 (men egentlig ikke) tips til å naile eksamen

    Topp 10 (men egentlig ikke) tips til å naile eksamen

    - Publisert den 11. mai 2018 av marihel



    For mange av oss er eksamen det verste vi vet, men er det virkelig så ille som vi tror? Eksamen handler ikke om hvor mye vi absolutt hater det, men om hvordan vi kan beherske å være midt i en situasjon der det kan oppstå stress. Det er helt vanlig å være nervøs og nervøs skal man faktisk være. Trikset er bare å lære hvordan vi skal kontrollere det, slik at den ikke tar styringen fra oss. Noe så rart og random som å puste riktig kan være den forskjellen. For da senker man skuldrene uten å tenke over det og man blir automatisk mer avslappet. Eksamen, om det så er muntlig, skriftlig eller begge for den saks skyld, må du huske at det er bare en vurdering. Ja, det er kanskje en mulighet å stryke, men det må da ikke bety the end of the world. Tenk på det som om du skal inn i et hus, men at hoveddøra er låst og du må dermed prøve å finne en ny vei inn. Du vet ikke om den finnes, men det skader ikke å prøve.

    Det er kanskje litt klisje å si det, men du må stole på deg selv for å kunne bestå. For selv om det er mange som støtter deg, er det viktigst at du støtter deg selv. Det hjelper ikke akkurat at det er du som er din verste kritiker. Et annet tips du kan bruke for å naile eksamen er å prøve og planlegge noe fint som du skal gjøre etterpå. Tenk heller på at du snart skal gjøre noe du gleder deg til og faktisk vil, men at du bare må igjennom et lite hinder først. Jeg hadde min første eksamen i vår for noen dager siden og selv om det kanskje ikke var alt jeg kunne, så visste jeg at uansett hva skulle jeg på kino med en venninne etterpå, og se på noe som jeg har gledet meg til lenge.

    Om disse metodene ikke fungerer for deg er det bare å gjøre det du selv føler er best. Men om dette har vært midt i blinken for deg, har det vært min ære å være en del av din eksamens-reise!

    Silje Ølmheim

  • Livsfarlig forskningsjuks

    Livsfarlig forskningsjuks

    Hva skjer'a? - Publisert den 10. mai 2018 av Kjell Ove Kjølaas

    Siden jeg ble ansatt ved HiØ i 2005 har det vært bare én sak om forskningsjuks som har blitt avdekket. Saken startet i juni i fjor og ble avsluttet i mars i år ved at et ad hoc redelighetsutvalg avga sin rapport om saken. Muligens er et fast redelighetsutvalg bra for å avdekke brudd på forskningsetiske lover. Ved Høgskolen i Innlandet har en indikasjoner på at flere saker kommer til overflaten når en har et uavhengig og fast redelighetsutvalg.

    Så til en alvorlig sak i Sverige: For et par dager siden ble det avdekket en ny historie i Sverige om forskningsjuks, dog ikke like spektakulær som den jeg fortalte i et annet innlegg på denne bloggen: Forskning med døden til følge. En del likheter er det likevel: også her er Karolinska instituttet involvert, og det er snakk om utspekulert forskningsjuks, trolig av en vaksinemotstander.

    Tematikken er HPV-vaksine. Humant papillomavirus (HPV) er en gruppe svært vanlige, seksuelt overførbare virus som kan forårsake livmorhalskreft. I Sverige tilbys gratis vaksine mot HPV-virus. "Vaccinerna har använts i snart tio år av många miljoner kvinnor och biverkningarna är noggrant undersökta. Man har hittills inte kunnat visa någon ökad risk för någon allvarlig sjukdom hos de som är vaccinerade", står det f.eks. i Vårdguiden. DENNE artikklen på forskning.no omtaler også dette svenske vaksineprogrammet.

    Lars Andersson, forsker innenfor medisin ved Karolinska Instituttet, har publisert en artikkel om HPV-vaksine i Indian Journal of Medical Ethics, et tidsskrift som er fagfellevurdert og er indeksert i bl.a. Medline, The Philosopher's Index og Scopus (men ikke en del av det norske nivå-regimet). I artikkelen hevder han at HPV-vaksinen IKKE forhindrer livmorhalskreft. Tvert imot, sier han, vaksinen kan forårsake sykdommen. Artikkelen kan du laste ned HERFRA (koplingen til Karolinska er fjernet).

    Det er jo ikke uvanlig at forskere er uenige, men det uvanlige i denne saken er at ingen ved Karolinska Instituttet vet hvem denne Lars Andersson er. Han er verken ansatt eller har noen gang vært det. Hvordan er det mulig? Jo, veldig enkelt, ved at han har løyet om sin  tilhørighet!

    Kunne HiØ eller andre UH-institusjoner ha vært involvert i en slik sak? Ja, absolutt,  dersom ikke utgiver har kontrollrutiner for forfatternes identitet og tilhørighet, kan nær sagt hvem som helst sende inn forskningsartikkelmanus til utgivere. I artikkelen har Andersson oppgitt epostadressen: lars.andersson2@outlook.com Kanskje burde det ringe noen bjeller når epostadressen ikke har tilknytning til forfatterens angivelige arbeidssted?

    colourbox.com

  • EEA and Norway Grants

    EEA and Norway Grants

    Hva skjer'a? - Publisert den 10. mai 2018 av Audun Amundsen

     

    European Economic Area (EEA) og Norway Grants (EØS-midlene) finansierer forskningssamarbeid mellom flere europeiske land og Norge. Nytt i den nye programperioden er at Norske forskere skal ha 30-50 % av budsjettet. Inneværende programperiode starter med calls i 2018. Romania er først ut, søknadsfrist 01.10. Her har Norge lagt 40 mill. euro på bordet.Tema i Romaniacallen er:

    Programmets tematiske områder er:
    1. Energi
    2. Miljø
    3. Helse
    4. Samfunnsvitenskap og humaniora, inkludert kjønnsforskning og forskning om sosial inkludering
    5. IKT
    6. Bioteknologi


    Programmet skal også bidra til å styrke inkludering og myndiggjøring av romfolk ved å bringe opp forskningsspørsmål knyttet til deres situasjon.

    Det er myndighetene i de enkelte land som administrerer, men det er et krav at det skal være minst en norsk partner i alle prosjekter. Har du en fagvenn i et av de aktuelle land kan det være en god ide å lage en felles søknad. Forskerne der ute er sultne på prosjekter, de er skriveføre og søknadene skal leveres i det aktuelle land. Det forventes høy tilslagsprosent i søknadsbunken siden det er god norsk finansiering.

    Status for call i alle deltakende land finnes her

    Audun Amundsen (Ph.d.)

    Prosjektleder ØFAS

    Mobil: 95276942, e-post audun.amundsen@hiof.no

    Kontor Fredrikstad: rom M412

    Kontor Halden: Kunnskapsparken Remmen, 1 etg.

    http://ofas.hiof.no/

     

  • Antologikapitler  – hva kreves for NVI-rapportering?

    Antologikapitler – hva kreves for NVI-rapportering?

    Hva skjer'a? - Publisert den 9. mai 2018 av Else Helene Norheim

    Det kommer ofte spørsmål om hva som kreves for at kapitler i en vitenskapelig antologi skal godkjennes for rapportering til Norsk Vitenskapsindeks (NVI-rapportering, nivå 1 og 2).  Problemene er spesielt knyttet til utgivelser på norske forlag. Store internasjonale forlag har egne redaksjoner som er spesialisert for utgivelse av titler skrevet for et akademisk marked. I et lite språksamfunn som det norske, inngår vitenskapelige titler ofte i samme utgivelsesprogram som lærebøker og bøker for allmenn-markedet. Norske forlag som er rangert som nivå-forlag, er som regel blandingsforlag og gir ut både vitenskapelige og faglige titler.

    Det kan være krevende å skille mellom hva som er et vitenskapelig arbeid og hva som er et faglig bidrag. Jeg viser til rapporteringsinstruksen, som gir retningslinjer for arbeidet med NVI-godkjenning. Se punkt 1 om vitenskapelig publisering, og vedlegg A for en mer detaljert oversikt.

    Det er spesielt to krav man må merke seg:


    • publikasjonen skal være fagfellevurdert

    • publikasjonen skal presentere ny innsikt


    Om fagfellevurdering Minst en fagfelle skal være uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. Et manuskript skal som minimum være vurdert av en ekspert innenfor fagfeltet som er uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. Eksperten kan være kjent eller anonym (Rapporteringsinstruksen 1.1.b).

    Merk at det skal være en ekspert som ikke har noen bindinger til forlaget. En uttalelse fra forlagsredaktøren er ikke en fagfellevurdering. Redaktør av antologien kan heller ikke foreta fagfellevurderingen. Det er også et krav om en vurdering av vitenskapelig originalitet i det aktuelle arbeidet.

    Presentere ny innsikt: I rapporteringinstruksens vedlegg A1 står det klart at det er kun publikasjoner der forskningsresultater presenteres for første gang, som regnes som vitenskapelige publikasjoner.

    Det står videre om lærebøker: I den utstrekning det inngår vesentlig nytt vitenskapelig innhold i en lærebok (tilsvarende en ny monografi), basert på forfatterens egen forskning, som ikke tidligere har vært publisert, kan boken registreres som en forskningspublikasjon, såfremt det foreligger en fagfellevurdering som godtgjør dette.

    Det er viktig å være klar over at det ikke er tilstrekkelig at arbeidet er forskningsbasert og publisert på et nivå-forlag. Det skal presentere egen forskning og gi ny innsikt.

    Kapittel for kapittel I en antologi registreres hvert kapittel separat i CRIStin. Selv om antologien registreres som vitenskapelig, kan den inneholde enkeltkapitler som er i kategorien faglig kapittel. De vitenskapelige kapitlene vurderes for NVI-rapportering.

    Hvem gjør hva Det er biblioteket som godkjenner CRIStin-postene for rapportering. Bibliotekarene kontrollerer formelle kriterier, som for eksempel publiseringskanal, institusjonstilknytning og om det foreligger en fagfellevurdering. Når det er tvil om publikasjonen tilfredsstiller kravet om ny innsikt, sendes saken over til HiØs publiseringsutvalg, som ledes av prorektor.

    Ta kontakt med biblioteket hvis noe er uklart.

    (colourbox)

  • I NRK Ekko for å diskutere politikertyper

    I NRK Ekko for å diskutere politikertyper

    AreaS - Publisert den mai 9, 2018 av elinsla

    Elin Strand Larsen i NRK Ekko



    Onsdag 9. mai møtte Elin Strand Larsen i NRK Ekko, sammen med Tone Sofie Aglen fra Adresseavisen og Gard Steiro fra VG, for å diskutere skandalisering, mediedrev og hva slags type politikere vi risikerer å ende opp med.

    Lytt til opptaket her

    Et medieklima med vedvarende skandalisering, også av mindre alvorlige normbrudd, framelsker bestemte typer politikere. I NRK Ekko skisserte Strand Larsen fire forskjellige politikertyper:

    • Den polerte og imageorienterte politikeren

    • Den grå og kjedelige politikerbyråkraten

    • Politikeren som gjør minst mulig og derfor minst mulig galt

    • Politikeren som setter alt annet til side for å svare på pressens relevante og irrelevante spørsmål


    Ingen av disse politikertypene vil bidra til demokrati og offentlig debatt. De vil bidra til å redusere mangfoldet av meninger i politikken, øke kløften mellom velgere og folkevalgte, sky politiske nyvinninger og la medienes dagsorden styre sitt politiske arbeid.

  • Sol og sommerfølelse i starten av Mai.

    Sol og sommerfølelse i starten av Mai.

    - Publisert den 8. mai 2018 av Mats Wallin

    Daniel og Mats tok turen til Oslo idag.
    På agendaen sto møte med Jostein Odden hos Avantor i Nydalen.
    Vi snakket om forvaltning, drift og vedlikehold av utvendig solavskjerming.


    Avantor eier og forvalter omlag 260 000 kvm bygningsmasse. Mesteparten av dette er i Oslo, nærmere bestemt Nydalen.
    Møte gikk veldig bra og vi fikk en liten rundtur på området, her så vi på litt av bygningmassen til Avantor og pratet om solskjerming.






     

     

     

     

     

     

     

    Alt i alt en fin og varm dag. Vi fikk mye informasjon som er nyttig for videre arbeid med oppgaven.


     



    Daniel var en helgetur i Bergen. Her fikk han tatt noen bilder av et bygg hos Universitetet i Bergen.
    Morsomt å se MicroShade i bruk.


  • DigiLU på Læringsfestivalen, NTNU

    DigiLU på Læringsfestivalen, NTNU

    SPRUT - Språk i utdanninga - Publisert den 8. mai 2018 av Åshild

    Torsdag 4. og fredag 5. mai var ein stor delegasjon frå lærarutdanninga på Høgskolen i Østfold representert på Læringsfestivalen på NTNU - i regi av det store digitaliseringsprosjektet vårt, DigiLU. (Les meir om DigiLU HER og HER.)

    Åshild Søfteland (førsteamanuensis i nordisk) hadde posterpresentasjon på konferansen med tittelen Digital dialektologi - språkdidaktisk bruk av talespråkskorpus:

    Posterpresentasjon (Foto: Camilla Bjørke)



    Posteren viser korleis talespråkskorpuset Nordisk dialektkorpus, utvikla ved Tekstlaboratoriet, UiO gjennom det nordiske forskarnettverket ScanDiaSyn kan brukast i undervisninga i norskfaget - delt inn i 5 hovudpunkt:

    1. Språklege kjenneteikn ved norske dialektar

    2. Hovudgrupper av norske dialektar

    3. Talemålsendring/sosiolingvistikk

    4. Komparative studiar av nordiske språk

    5. Komparative studiar av tale og skrift


    Proceedingsartikkel basert på posteren blir snart tilgjengeleg frå Læringsfestivalen sine sider. Abstractet kan lesast her:

     

    Læringsfestivalen 2018
    Digital dialektologi – språkdidaktisk bruk av talespråkskorpus
    Åshild Søfteland, Høgskolen i Østfold – Avdeling for lærerutdanning


    Talemålsvariasjon står sentralt som tema på grunnutdanninga i nordisk på universitet og høgskular, og i norskfaget i skulen. Det finst fleire gode læreverk på marknaden, men lite digitale læringsressursar, iallfall offentleg tilgjengeleg.

    Dei siste åra har talespråksforskarar i Norden hatt eit fantastisk verktøy tilgjengeleg på nett: Nordisk dialektkorpus (tekstlab.uio.no/nota/scandiasyn/) er utvikla gjennom forskarnettverket ScanDiaSyn og teknisk utarbeidd ved Tekstlaboratoriet, UiO. Det inneheld dialektopptak med over 800 personar frå over 200 stader, er transkribert og grammatisk annotert, og opent for forskarar og studentar. (Johannessen et al. 2009)

    Nordisk dialektkorpus er eit nyttig verktøy i undervisninga av studentar i dialektologi, sosiolingvistikk, nabospråk og grammatikk; både gjennom at forelesaren lett kan finne fram lytteeksempel frå heile Norden eller vise oppdaterte språkgrenser for grammatiske trekk som blir tematisert i undervisninga, og gjennom at studentane kan arbeide med materialet sjølve. Ei slik arbeidsform i faget kan gi både detalj- og oversiktskunnskap, metaspråkleg medvit og metodisk refleksjon. Det kan brukast til enkle studentoppgåver på grunnivå, og som datamateriale i bachelor- og masteroppgåver. (Søfteland 2018/u.t.)

    Innlegget vil først presentere erfaringar med bruk av dialektkorpuset til studentaktive læringsformer, og deretter drøfte korleis dette kan vidareutviklast til digitale ressursar for grunnskulen. Her må ein både tenke på skuleelevars ulike nivå og kompetansemål, og kva lærarstudentar må lære for å kunne bruke slike læringsressursar i klasserommet.

    Referansar:
    Johannessen, J. B. et al. (2009). The Nordic Dialect Corpus – an Advanced Research Tool. I Jokinen, K. & Bick, E. (red.). Proceedings of the 17th Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 2009. NEALT Proceedings Series Volume 4.


    Søfteland, Å. (2018/u.t.). Nordisk dialektkorpus – ei innføring i forsking på nordiske talespråk. I proceedings frå Semaine Nordique 2017, Paris Sorbonne.

    Nøkkelord: dialektologi, digitalisering, språkdidaktikk

     

  • Fullskalatest

    Fullskalatest

    OBD2-løsning for Paxster - Publisert den 7. mai 2018 av Andreas Austad Kjøniksen

    I dag har vi koblet sammen alle komponentene og gjennomført en fullskalatest. Resultatene fra denne testen kunne knapt vært bedre, da systemet snakket smertefritt med Paxsteren og utstyret vi benyttet!

    Til utlesing av kjøretøysdata benyttet vi Torque Pro, en Android-app som lar oss legge inn egendefinerte kjøretøysdata. Under ligger skjermbilder fra appen med resultater fra testen!



    Resultat fra fullskalatest (1)






    Resultat fra fullskalatest (2)






    Resultat fra fullskalatest (3)





     

     

     

     

     

     

     

     

    FORKLARING:

    Speed = hastighet i km/t.
    Dist. til tom = Resterende rekkevidde.
    DIST = Tilbakelagt rekkevidde siden forrige fullading.
    Wh/km = Nåværende effektforbruk.
    BATT.VOLT = Batterispenning.
    AMP = Batteristrøm.
    SOC (State of Charge) = Batteriprosent.
    MOTORtemp = Temperatur i motor.

  • Liten oppdatering etter fredagens målinger

    Liten oppdatering etter fredagens målinger

    Intern dokumentasjon av bæresystem ved bruk av 3D-skanner - Publisert den 7. mai 2018 av Katrine Myhre

    På fredag dro vi tilbake til Moss hvor vi hadde skannet bæresystemet og målt høydeforskjeller til fire forskjellige søylefundamenter. I halve bygget fikk vi ikke målt noe, fordi det var lagt membran/duk og armeringsjern. Det hadde ikke noe innvirkning for det vi skulle sjekke, da det holdt med kun halve bygget.
    For å få det nøyaktig målte vi to ganger på fire søylefundamenter og en gang på fire andre søylefundamenter. I tillegg målte vi høydeforskjell mellom to vindkryss i hver sin ende av bygget.

    Ut ifra resultatene ser vi at høydeforskjellene stemmer overens med høydeforskjellene fra 3D-skanningen. Dette er bra for da er vi sikre på at 3D-skanningen vi tok er nøyaktig nok.

    Her er noen bilder fra fredagen:

  • Mer skriving

    Mer skriving

    Intern dokumentasjon av bæresystem ved bruk av 3D-skanner - Publisert den 2. mai 2018 av Katrine Myhre

    I dag har vi skrevet mer på bachelor-oppgaven. Flere ting begynner å komme på plass og begynnelsen av oppgaven er nesten ferdig. Så nå står hoveddelen i oppgaven for tur og vi håper på å bli ferdig med første utkast om 3 uker.

    Vi har truffet på et lite telehiv i veien.
    3D-skanneren har en inklinometer som måler inklinasjon (helning), men inklinometeret har et standardavvik på 0,015 grader. Spørsmålet da er om dette gjør så vi får større høydeforskjell på søylefundamentene enn det virkelig er. Så på fredag skal vi tilbake på byggeplassen i Moss for å måle høydeforskjeller mellom søylefundamenter med nivelleringskikkert og målestokk.

    Nedenfor ligger noen bilder fra dagens møte.

  • Besøk fra Sorbonne

    Besøk fra Sorbonne

    SPRUT - Språk i utdanninga - Publisert den 4. mai 2018 av Åshild

    Den 3.-4. mai møttes studenter i norsk fra Høgskolen i Østfold og studenter i nordisk fra Sorbonne i Paris hverandre på Campus Fredrikstad for å arbeide sammen om temaet språk. Under de to dagene gjennomførte studentene gruppearbeider, som de presenterte som en avslutning på de to dagene. Studentene hold blant annet innlegg der de sammenlignet den språklige situasjonen i Frankrike og Norge innenfor temaer som språk og identitet, ungdomsspråk, holdninger til språk m.m. Arrangementet opplevdes som meget vellykket fra begge sider og de norske studentene uttrykte sin glede over at det norske språket vekket så stor interesse i Frankrike. De var også meget imponerte over de franske studentenes norskkunnskaper.

    Førsteamanuensis Karine Stjernholm (HiØ, LU) organiserte disse dagene og ledet dem på en inspirerende måte. Hun holdt også selv et innlegg om språksituasjonen i Norge. Andre foredragsholdere var Sarah Harchaoui fra Sorbonne, Bente Ailin Svendsen fra UiO, Ingvil Brügger Budal fra NLA i Bergen og Marcus Axelsson (HiØ, LU). Den første dagen dominerte sosiolingvistiske temaer innleggene, mens den andre dagen var viet oversettelsesteoretiske spørsmål og selvfølgelig studentenes egne presentasjoner. Programmet inneholdt også en spennende omvisning i Gamlebyen med Andrew Thomas (HiØ, LU).

    Karine Stjernholm holder foredrag (Foto: Marcus Axelsson)



    Marcus Axelsson holder foredrag (Foto: Karine Stjernholm)



    Omvisning med Andrew Thomas (Foto: Karine Stjernholm)



    Omvisning med Andrew Thomas (Foto: Karine Stjernholm)



     

  • Se Cambridge Analytica-seminaret i opptak

    Se Cambridge Analytica-seminaret i opptak

    AreaS - Publisert den mai 3, 2018 av elinsla

    Lars Emil Knudsen og Elin Strand Larsen Instagram: hiofbibhalden



    Onsdag kveld kom nyheten at Cambridge Analytica legger ned som en følge av Facebook-skandalen. Hva handlet denne saken egentlig om?

    Et søk i Atekst, Retriever viser at Cambridge Analytica i 2017 bare ble nevnt i 10 nyhetsartikler, mens selskapet er omtalt i 317 artikler så langt i 2018. Hvorfor kom dette selskapet plutselig i mediene søkelys?

    Hva er koblingen mellom Cambridge Analytica og Facebook?  Og hvordan reagerte egentlig Facebook-gründer Mark Zuckerberg på kritikken? Hva betyr denne avsløringen for oss som Facebook-brukere? Utgjør selskap som Cambridge Analytica en fare for demokratiet og de demokratiske valgprosessene?

    Dette får man vite mer om i opptaket fra onsdagens Cambridge Analytica-seminar med Lars Emil Knudsen (IT) og Elin Strand Larsen (ØSS, Nestleder i AreaS).

    Se opptaket HER

    Elin Strand Larsen er førsteamanuensis i kommunikasjon og retorikk ved ØSS. Hun underviser i blant annet Media Studies.

    Lars Emil Skrimstad Knudsen er høgskolelektor ved IT. Han underviser i Android-programmering og OOP.

    Seminaret var i regi av forskergruppen AreaS.

  • HiØs 10-på-topp - nivåpublisering i 2017

    HiØs 10-på-topp - nivåpublisering i 2017

    Hva skjer'a? - Publisert den 3. mai 2018 av Kjell Ove Kjølaas

    I alt var det 104 ansatte ved HiØ som i 2017 publiserte i kanaler som gir uttelling i det nasjonale nivå-publiseringssystemet. De 10 fra HiØ med flest poeng var:



    Dette svinger fra år til år. Bare 3 på denne lista var på tilsvarende liste for 2016.

    Biblioteket v/Heidi Synnøve Bjerkholt Bodal har hentet ut denne informasjonen fra Cristin. Hele lista er lagt ut HER.

    Oppfriskning: Publiseringspoeng blir beregnet ut fra publiseringsform, kvalitetsnivå og forfatterandeler. Tabellen nedenfor viser hvordan de ulike publikasjonsformene blir vektet i de to kvalitetsnivåene 1 og 2.
    tabell-3

    For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:




    1. Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.

    2. Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler

    3. Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2

    4. Multiplisér med poeng/vekt for nivå og publikasjonsform

    5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner


    Se regneeksempel i DETTE blogg-innlegget.

    colourbox.com

  • Oppgaven i korte trekk

    Oppgaven i korte trekk

    Elektrifisering av transportsektoren - Publisert den 24. april 2018 av Anett Johnsen Vonheim

    Oppgaven går ut på å sjekke om distribusjonsnettet til Norgesnett er bra nok dimensjonert for utviklingen av elbiler i dag og i nær fremtid. Norgesnett eier nettområder i flere kommuner, men vi har valgt å avgrense oppgaven til nettområdet i Fredrikstad.

    Nettet deres består av både høyspent og lavspent, med øvre grense på 22kV. Det vil hovedsakelig være på forbrukernivå at det meste av analyse skal foregå. Det vil si at det er fra nettransformator til forbruker det skal sjekkes for problemer. Spenningene etter transformatoren er 230V eller 400V. Tidligere forskning, samt oppdragsgivers ønske har gjort at vi hovedsakelig har begrenset oss til analyse på dette nivået, da mye tyder på at det er her eventuelle problemer kan oppstå.

    Før analysen har gruppen innhentet elbilstatistikk, sett på teori, satt seg inn i tidligere forskning, samt fått tilgang på undersøkelser gjort av elbilforeningen.

    Elbilstatistikken har gruppen brukt til å kartlegge antall elbiler, hvor bilene befinner seg og funnet et gjennomsnittlig effektforbruk. Undersøkelsene fra elbilforeningen blir brukt til å kartlegge ladevaner. Hvor elbilene lader, når de lader og hvordan de lader. Det kan være stor variasjon i maks effekt på de forskjellige lademåtene. Gruppa bruker for det meste gjennomsnittlige beregninger til å utføre analyse, da det er vanskelig å få et nøyaktig bilde på alle faktorene som spiller inn.

    Videre har man brukt alle disse opplysningene til å lage virkelighetsnære fremtidsscenarier. I NetBas har vi valgt å kjøre analyse på det mest belastede døgnet, da det er dette som er dimensjonerende.

  • Functional testing of uC and modem

    Functional testing of uC and modem

    Radio Interface Simulator - Publisert den 19. april 2018 av Kristian Fossum Wilhelmsen

    The group have started functional testing of one modem with the uC supplying the clock to the transmission data.  The pictures below show the test being configured and the data transmitted through the uC and up to +-6V.

    The first two pictures show the menu on the OLED screen. Here we are able to configure CLK1 and CLK2 to the two modems, and add drift and noise to the clock signal.

     

     

    This is the PC menu where the same configurations as on the OLED applies.



     

    This is the resulting data from the modem beeing sent through the uC.

       

     

    For the test box we have designed and made a prototype of the circuit board as shown below.

  • What

    What's on the horizon?

    Hva skjer'a? - Publisert den 3. mai 2018 av Solveig Kristine Østby Vitanza



    Fra Horizon 2020 til Horizon Europe. Det er vanskelig å overdrive betydningen av å gi noe et navn. Et navn gir håp og forventninger. EU presenterte nylig navnet på Framework Programme 9. Målet med navnet er å bygge videre på merkevaren Horizon og kombinere det med Europe for å vise til den kollektive styrken samholdet har hatt gjennom perioder med relativt tøffe økonomiske, politiske og sosiale kriser. Horizon 2020 ble første gang annonsert i 2011. Den gang virket 2020 som en god og langsiktig horisont, nå derimot er vi i gang med ferieplanleggingen for 2020. Vi som jobber med langsiktige prosjekter har begynt å spekulere hva FP9 vil bringe med seg, og vi får stadig drypp fra EU kommisjon på det nye programmet.

    Basert på evalueringer, høringer og rapporter fra Horizon 2020, samt forsight- studier, er EU i full gang med designet av Horizon Europe. Det nye programmet vil strekke seg fra 2021 til 2027 og være det hittil største forsknings- og innovasjonsprogrammet med et budsjett på € 97.9 milliarder.

    I det kommende rammeprogram blir såkalte missions eller oppdrag et nytt virkemiddel. I en mission-basert tilnærming skal man gå fra en beskrivelse av et problem eller en utfordring til å definere hvilke målbare forbedringer og løsninger som ønskes oppnådd innen en fastlagt tidshorisont. Deretter defineres hensiktsmessige virkemidler for å oppnå de gitte målene.

    De neste forventede skrittene mot en ny horisont vil bli å ­­­- inkludere forslaget til Horizon Europe i EUs neste langtidsbudsjett (mai 2018). Deretter vil EU- kommisjonen raskt behandle forslaget til Horizon Europe. Etter forhandlinger med Europaparlamentet, og endelig vedtak om programmet, er målet å lansere Horizon Europe 1. januar 2021.

  • Sampling almost complete

    Sampling almost complete

    NIR - Application in the detergent industry - Publisert den 2. mai 2018 av Baste Bråten

    Hey!

    After roughly a month of sampling we are close to finished. We have gathered enough raw data to hopefully make an acceptable calibration model. Analyzing the spectra obtained from the NIR application is our objective In the following weeks. Here, fingers crossed, we find a correlation between the manual lab analysis and the NIR spectra. Stay tuned for new updates in May!

  • OL-press og kjendisfest

    OL-press og kjendisfest

    - Publisert den 30. april 2018 av marihel

    Henriette Bendiksen og Steven Bye, med adgangskort og ansvar midt i sentrum av TVNorge:)



    Tekst og bilde: Amalie Berger & Robin Horvath

    Etter tre måneder hos TVNorge har Steven Bye (24) og Henriette Bendiksen (22) fått et godt utbytte av praksistiden. Med kjendisfester, stort ansvar og mye morro har de fått opplevd litt av hvert og vært innom det meste. De føler at BIK har gitt dem et ekstremt godt grunnlag for en slik praksis.

    -Hadde jeg kommet her uten BIK så hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjøre. Det er veldig relevant for jobben og vi har fått bruk for mye teori som f.eks. historiefortelling, sier Steven.

    -Første uka var vi med på premierefesten til serien Hvite Gutter for å dekke Instagram og Snapchat. Vi har også fått vært med på flere premierefester etter det og snakket med kjendiser osv, sier Henriette.

    Men, alt er ikke bare lek i et stort firma som TVNorge, eller Discovery som det egentlig er, spesielt under OL. Mye var hemmelig og det var mye stress, da fikk de virkelig brukt det de hadde lært på BIK. Krisekommunikasjon, strategi og planlegging ble en stor del av hverdagen under OL-perioden.

    Til tross for mye press og stress syntes de at det var svært kult å være del av en historisk begivenhet. Før OL var de i et lite produksjonsteam som satt og lagde strategidokument til de som skulle til Korea. De måtte også være forsiktige med hva de delte av informasjon slik at andre kanaler ikke skulle få tak i dette.

    -Vi hadde ikke akkurat taushetsplikt, men det er jo åpenbart. Blir litt sånn ”Det som skjer i TVNorge, blir i TVNorge”, sier Henriette.

    -Vi har lært at man ikke skal ta noe for gitt. Man må være på og vise seg frem. Det er viktig å komme med ideer, for selv om vi bare er på praksis blir vi behandlet likt som de andre, det er bedre å prøve og feile enn å ikke prøve i det hele tatt, forteller Steven. -Det er kjedelig når man publiserer noe og det ikke går som du vil, men når man treffer spikeren på hodet kan man nå over en million personer, akkurat som jeg opplevde med et av innleggene jeg hadde ansvar for.

     

  • Access to English med ny 2018-utgave

    Access to English med ny 2018-utgave

    AreaS - Publisert den april 28, 2018 av fro

    AreaS-medlem Robert Mikkelsen har, sammen med to andre forfattere (John Anthony og Richard Burgess), videreutviklet en ny versjon av Access to English: Social Studies.

    Læreboken inneholder en rekke oversiktstekster av høy kvalitet, varierte tekstsjangere og et bredt utvalg av oppgaver. Den nye utgaven av markedslederen i programfaget Samfunnsfagligengelsk er oppdatert og aktualisert. I forlengelsen av dette blir oppdateringer av relevant fagstoff innenfor politikk og samfunnsliv regelmessig publisert på elevnettstedet (access.cdu.no).

    Elevnettstedet med ressurser til alle bokas kapitler og tekster er fortsatt åpent og gratis. Lærernettstedet, som blant mye annet inneholder prøve- og løsningsforslag, er lisensbelagt.

    Robert har selv skrevet tre kapitler i boken:


    • (Chapter 2) The New World: American History

    • (Chapter 4) We The People: Politics in the United States

    • (Chapter 6) The Divided States of America: US Society Today


    Nytt i 2018-utgaven:

    Mange nye tekster, både sakprosa og litteratur
    Ny struktur med “focus texts” i hvert kapittel, noe som legger til rette for fordypning
    Antall kapitler er redusert fra åtte til seks, og kapitlene om samfunnsforhold har fått ny oppbygning
    Kapitlene om politiske forhold er utvidet
    Nytt skrivekurs: “Answering Exam Tasks”
    Økt vektlegging av analyse- og skriveoppgaver gjennomgående i boka
    Ryddig struktur i tre hoveddeler: history / politics / society.

    Komponenter i 2018-utgaven:
    Tekstbok
    Elevnettsted, gratis
    Lærernettsted, lisens
    Lydnettsted, lisens
    Unibok digital bok, lisens
    Brettbok digital bok, lisens (brettboka.no)


    Nettsteder

    Access to English: Social Studies har et innholdsrikt elevnettsted som bl. a. inneholder et omfattende tekstanalysekurs. Nettstedet er åpent og uten adgangsbegrensninger for elever. Lærernettstedet er lisensbelagt.

    Forlagets webside finner herAccess to

  • Representerer Viktor Orbáns Ungarn EUs fremtid eller fortid? En diskusjon rundt Øyvind Strømmens nye bok.

    Representerer Viktor Orbáns Ungarn EUs fremtid eller fortid? En diskusjon rundt Øyvind Strømmens nye bok.

    AreaS - Publisert den april 28, 2018 av fro

    Viktor Orbán vant nylig en klar seier ved parlamentsvalget i Ungarn og vil sitte en tredje periode på rad som statsminister frem til 2022.

    Fra å være en demokratiforkjemper ved den kalde krigens slutt har han i økende grad blitt oppfattet som en autoritær statsleder som gir den radikale høyresiden i Ungarn et navn og et ansikt.

    Orbán symboliserer ikke minst en dynamikk som skaper en kløft mellom det gamle Øst-og Sentral-Europa og Vest-Europa. Sentralt står ideen at et illiberalt demokrati kan være et handlekraftig alternativ og en motpol til Vest-Europas og EUs liberale demokrati.

    strømmen

    Hva skjer egentlig i Ungarn og i Øst- og Sentral-Europa, hvorfor skjer dette og hva betyr dette for EU og Europa er spørsmål som forfatter og journalist Øyvind Strømmen drøfter i sin siste bok, «Ungarn: en fortelling»

     

     

     

    Disse temaene vil sentralt i bokbadet som finner sted ved Litteraturhuset i Fredrikstad 28. mai 2018, kl. 19.00, der Strømmens bok presenteres og diskuteres. Linken til seminaret finnes her.

    orban

     

    Seansen ledes av Franck Orban, førsteamanuensis og leder for forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold.

     

    sarfi

     

    Eva Sarfi, universitetslektor i Sentral-Europa og Balkan-studier ved UiO, kommentarer dagens politiske situasjon i UngarnRepresentererRe

  • AreaS-seminar om Facebook og Cambridge Analytica

    AreaS-seminar om Facebook og Cambridge Analytica

    AreaS - Publisert den april 23, 2018 av elinsla

    Lars Emil Skrimstad Knudsen og Elin Strand Larsen



    Onsdag 2. mai, kl. 12:00-12:30 diskuterer Elin Strand Larsen og Lars Emil Skrimstad Knudsen Facebook og Cambridge Analytica-saken i biblioteket.

    Hva skjedde og hvorfor skjedde det? Hva betyr det for oss? Hva betyr det for demokratiet? Samtalen varer i 30 minutter før det åpnes for spørsmål. Servering av kaffe, te, frukt og twist.

    Elin Strand Larsen er førsteamanuensis i kommunikasjon og retorikk ved ØSS. Hun underviser i blant annet Media Studies. Lars Emil Skrimstad Knudsen er høgskolelektor ved IT. Han underviser i Android-programmering og OOP.

    Seminaret er i regi av Forskergruppen AreaS og åpent for alle.

    Velkommen!

  • Språkdidaktisk skriveseminar på Refsnes gods - Jeløya

    Språkdidaktisk skriveseminar på Refsnes gods - Jeløya

    SPRUT - Språk i utdanninga - Publisert den 27. april 2018 av Åshild

    Torsdag 26. og fredag 27. april har vi hatt skriveseminar på Refsnes gods i regi av SKuL WP2: Språkdidaktikk. Her er det fantastiske forhold for kreativitet og konsentrasjon - spesielt med denne utsikten frå arbeidsrommet:

    Foto: Åshild Søfteland



    Alle forskarar på Høgskolen i Østfold som arbeider innanfor språkfaga fekk invitasjon til melde seg på på førehand, med krav om eit innsendt abstract om det dei hadde tenkt å skrive om på seminaret (12 plassar tilgjengeleg).

    Vi startar seminaret på dag 1 med at alle fortel gruppa kort kva dei har tenkt å skrive om på dei to dagane, og så avsluttar vi dag 2 med at alle fortel kva dei har skrive. I tida mellom dette skriv vi alt det vi klarer, og utnyttar også mulegheitene for ein tur på stranda rett ved - inkludert årets første bad for nokon av oss.

    Først skriving:

    Foto: Åshild Søfteland



    Så bading:

    Foto: Linda Evenstad Emilsen



    Vi var 10 personar på skriveseminaret denne gongen, her er dei fleste på plass ved lunsjbordet:

    Foto: Åshild Søfteland



    Frå venstre: Gro Anita Myklevold (engelsk), Gisela Håkansson (nordisk/andrespråk), Ragnar Arntzen (nordisk/andrespråk), Kristin F. Hagemann (spansk), Linda E. Emilsen (nordisk/andrespråk), Marcus Axelsson (nordisk), Arnstein Hjelde (nordisk/andrespråk), Camilla Bjørke (tysk/framandspråksdidaktikk)

    Målet er at det aller meste av det vi har arbeidd med desse to dagane skal bli til publikasjonar av ulike slag til slutt, og mange er allereie svært godt i gang etter to intensive dagar.

    Takk for denne gong!

     

  • Nye bøker i språkdidaktikk!

    Nye bøker i språkdidaktikk!

    SPRUT - Språk i utdanninga - Publisert den 26. april 2018 av Åshild

    Dei nye bøkene Fremmedspråksdidaktikk og Teaching and learning English er nå ute! Bjørke, Dypedahl & Haukås (red.) / Bøhn, Dypedahl & Myklevold (red.)

    Foto: Camilla Bjørke



    Fleire av våre forskarar er redaktørar og forfattarar her - saman med mange av deira viktigaste samarbeidspartnarar på feltet. Her er eit knippe av dei samla på Nordic Journal of Modern Language Methodology Conference 12.-13. april på Universitet i Agder:

    Foto: nn



    Frå venstre: Maria Braadland (Cappellen Damm), Eli Marie Drange Danbolt (UiA), Camilla Bjørke (HiØ), Berit Grønn (HiØ), Eva Thue Vold (UiO), Inger Olsbu (UiA)

    Utgivinga av dei nye bøkene blei også godt omtalt på Høgskolen i Østfold sine sider - les meir HER. Utdrag frå nettartikkelen:

    Faksimile frå www.hiof.no 26.04.18



    På konferansen i Agder - IV Nordic Journal of Modern Language Methodology Conference 2018 - heldt nokon av våre forskarar også foredrag.

    Camilla Bjørke (førstelektor ØSS - tysk) og Berit Grønn (førstelektor ØSS - spansk) heldt innlegget: Fremmedspråk på barnetrinnet – en realitet for de få

    Abstractet til foredraget kan lesast her:

    Foto av abstract til NJMLM - (c) Bjørke & Grønn (2018)



     

     

  • Slutten av april!

    Slutten av april!

    Sammenligning av nødvendig armeringsbehov ved bruk av ulike analyseverktøy - Publisert den 27. april 2018 av Murat Bastas

    Hei alle sammen!

    Prosjektet fortsetter i full fart og vi nærmer oss mai, stress...

    Etter par møter med ekstern veileder (Andbjørn Kulbrandstad) og et møte med programkoordinator (Kjetil N. Gulbrandsen) ved Høgskolen i Østfold, har gruppen fått et godt oversikt over løsningen av problemstillingen, og kommer til å fortsette med høy arbeidsintensitet for å ferdigstille et godt produkt i juni.

    Forresten så skal vi ha et møte idag med vår interne veileder Inge Eeg Richard, det kommer til å bli spennende...

     

  • Tur til byn!

    Tur til byn!

    - Publisert den 25. april 2018 av Mats Wallin

    Denne uken har vi vært i Oslo både på tirsdag og onsdag.
    Tirsdag dro Daniel og Mats inn til Høegh Eiendom AS for å intervjue Jennifer Lamson om utvendig solskjerming og LCC knyttet til dette. Hun er energi og miljørådgiver hos Høegh. Vi var godt fornøyde med resultatet og Jennifer hadde mye å komme med.


    Vi har ved en tidligere anledning spurt MicroShade om å få et vindu til å vise frem på stand på Expo. Dette hadde vi fått beskjed om at var kommet og vi dro derfor innom NHO-huset for å hente dette der. Desverre ble det bomtur.


    På onsdag dro hele gruppen med toget til skøyen. Hovedkontoret til Multiconsult ligger bare et steinkast fra jernbanestasjonen. Vi hadde en avtale med Vibecke Lea, rådgiver i Multiconsult. Vi fikk tildelt et arbeidsrom som vi disponerte denne dagen. Agendaen for dagen var simuleringer i IDA ICA. Det har dukket opp endel spørsmål til programmet og oppsett for simulering gjennom arbeidet vi har gjort hittil. Vi fikk god hjelp av både Vibecke og Ruth Marie Botheim. Gruppen fikk i løpet av dagen jobbet endel og har med det kommet et skritt videre på bacheloroppgaven. Høydepunktet var nok lunchen, her fikk vi fråtse vilt, og det helt gratis.

    Det var glade karer som tok toget hjemover.

    Her er noen bilder fra dagen.




  • Prosjektsøknaden vår til FINNUT er sendt inn!

    Prosjektsøknaden vår til FINNUT er sendt inn!

    SPRUT - Språk i utdanninga - Publisert den 25. april 2018 av Åshild

    I dag har eit samla språkmiljø på Høgskolen i Østfold sendt inn søknad om mange millionar til eit stort forskingsprosjekt!

    Dette er ein søknad under FINNUT-paraplyen, og utlysinga var retta mot grunnskulelærarutdanningar og prosjekt om læringsprosessar, vurdering og læringsutbytte.

    Vårt prosjekt har tittelen Language learning in the multilingual classroom, og skal samkøyre forsking på språklæring innanfor norsk som andrespråk, engelsk, framandspråk og norsk/nordisk. Mange av forskarane våre innanfor desse faga er med på søknaden! Vi samarbeider sjølvsagt med Fremmedspråksenteret, og vi samarbeider også med Nord universitet, og med Os skole og Hjortsberg skole i Halden, og Cicignon skole i Fredrikstad.

    Utdrag frå søknaden



    Arbeidet med søknaden har vore svært produktivt og fagleg givande, og mykje av den planlagte forskinga vil vi satse vidare på uavhengig av om vi får tilslag på prosjektet eller ikkje.

    Ein spesiell takk skal rettast til Marcus Axelsson (førsteamanuensis, LU) og Arnstein Hjelde (dosent og FoU-leiar, LU) som har lagt inn den aller største arbeidsmengda i søknadsprosessen!

    I tillegg har Camilla Bjørke, Åshild Søfteland, Karine Stjernholm, Barbro Opset og Gro Anita Myklevold bidratt mykje med både faglege drøftingar, nettverksarbeid og tekstproduksjon. Vi vil også takke alle i fagmiljøet som har gitt oss støtte til prosjektet - både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er heilt strålande å sjå kor mange gode fagvenner vi har rundt omkring.

    Her er eit bilete frå den magiske augneblinken da vi trykte på Send-knappen:

    Foto: Marcus Axelsson



    Følg med for fleire oppdateringar om dette prosjektet og andre!

  • Godt i gang

    Godt i gang

    Intern dokumentasjon av bæresystem ved bruk av 3D-skanner - Publisert den 24. april 2018 av Katrine Myhre

    I dag har vi sett en god del på det skannede bygget. Vi er godt i gang med fremstilling av resultater og snart kan vi kartlegge avvik. Vi har avgrenset oppgaven til kun å liste opp avvikene til søylene i bygget, ettersom at det blir for mye hvis vi skal ta hele det skannede bæresystemet.

    Vi skal videre begynne å skrive hoveddelen av prosjekt-oppgaven.

    Her er noen bilder fra dagen:

  • Velkommen

    Velkommen

    sommerundervisning 2018 - Publisert den 3. mai 2017 av pni

    Dette er en infoblogg for sommerundervisningen på IR 2018.

    En del informasjon ligger her nå og mer kan komme.
    Følg med.
    Ved å legge inn spørsmål her kan dere  få svar på ting dere lurer på.

     
































     

  • New Zealand på kryss og tvers, med bobil og kortstokk

    New Zealand på kryss og tvers, med bobil og kortstokk

    - Publisert den 23. april 2018 av intkomm

    Vi bestemte oss tidlig for at vi hadde lyst å dra til New Zealand i løpet av semestret vi var på utveksling i Brisbane. Fra slutten av mars til midten av april har studentene i Brisbane midsemester-break, så da passet det godt for oss å reise. Etter så mye varme og sol skulle det bli deilig med natur og frisk fjelluft.

    Vi var sju studenter som skulle dra sammen. Fire IT-studenter, en lærerstudent, meg som BIK-student fra Halden og et nytt bekjentskap fra sivilingeniørlinjen på NTNU i Trondheim. Vi ville leie en bobil og kjøre rundt på både nord- og sørøya, altså en tur fra Aukland til Queenstown, og til slutt ende opp i Christchurch for så å ta flyet tilbake til Australia. Dette skulle ta ti dager, så vi visste at vi hadde en del kjøring fremfor oss. Men, det var verdt både penger og timene i bilen. Det ble en av de koseligste og morsomste turene jeg har vært med på!

    Vi fløy grytidlig til Aukland den 4 april, en flytur på tre timer. Vel fremme på New Zealand prøvde vi å orientere oss frem til bobilutleien, noe som bare det er en prosess. Det kreves mye planlegging som vi heldigvis hadde gjort på forhånd. Her er det snakk om depositum og forsikring som skal betales, du må ha internasjonalt sertifikat og være klar over at man også her kjører på venstre side. Jeg, som ikke er noe fan av å kjøre bil og særlig ikke bobil, var glad for å slippe å kjøre i det hele tatt. Du får nemlig kun lov til å kjøre bobilen hvis du er registrert som sjåfør hos bobilselskapet.

    Vår flotte bobil!



    Etter gjennomgang av bobil og matinnkjøp prøvde vi å finne nærmeste campingplass for å overnatte, det viste seg ikke å være spesielt vanskelig. De fleste av oss var slitne og ville sove tidlig, så det ble en tidlig kveld. Neste morgen våknet vi til strålende sol og det ble en hyggelig frokost ute. Planen for dagen var å besøke Hobbiton og Rotorua. Hobbiton er kjent fra J.R.R Tolkiens bøker Lord of the Rings og The Hobbit, og er også et faktisk område der de har spilt in scener til filmene. Veldig kult og spennende for de som er interessert, kanskje ikke like kult og spennende for dem som ikke er det. Her tilbrakte vi noen timer før vi dro videre til Rotorua, som er et historisk område der Maui-folket stammer fra. Her fantes den verdenskjente Pohutu Geyser, en av de største geysirene i verden! Denne ville vi se på. I tillegg fikk vi oppleve en Kiwipark, gjørmebasseng, varme kilder etc. Dette er også en skole der du kan lære deg treskjæring, veving etc.

    Gjengen i et av Hobbiton husene.



    Ellers ble det ikke så lang visitt på nordøya, for allerede neste dag tok vi båten over fra nord til sørøya. En båttur jeg ikke kommer til å glemme med det første. Denne turen var fire timer lang og cirka halvveis, midt ute på åpent hav, så opplyser kapteinen at det er en nødsituasjon på båten og at vi må evakuere. Bare noen minutter senere sier kapteinen igjen at båten er i ferd med å synke. Mannskapet står klar med utstyr for evakuering, men ingen ser ut til å ha panikk. Og etter en liten stund igjen sier kapteinen at dette bare var en øvelse. Etter denne "koselige" opplevelsen gikk vi så i land på Picton og det ble noen timer kjøring i mørket til neste campingplass. Morgenen etter fant vi ut at vi var i nærheten av en kjent strand ved navn Hokitika. Her skulle det finnes nesten helt grønne steiner, såkalte Jadesteiner, som vi kunne selge og tjene penger på hvis vi fant noen. Men vi hadde ikke lykken på vår side og fikk dra fra stranda steinløse. Men fikk derimot tatt veldig mange fine bilder. Det var også planlagt mye kjøring også denne dagen, så da vi kom fram til campingplassen med varme badebasseng, spa og gratis Wifi, så var det helt klart verdt litt kjøring. Her koste vi oss veldig.

    Målet for dag fem var å besøke Franz Joseph, en berømt isbre, og samtidig få oppleve litt turmiljø. Etter dager med kun strålende sol fikk vi nå masse regn, men det ble fortsatt en fin tur! Det sluttet å regne da vi vel var på plass inne i bobilen, så dagens kjøring ble en vakker tur. Vi stoppet på mange steder for å ta bilder av den fine naturen, spilte kort og spiste lunsj ute i solen før vi endte opp i Wanaka. Dette var en liten, vakker by med en veldig stor attraksjon – et tre som vokser i vannet. Da vi kom frem, relativt sent på ettermiddagen, var det masse mennesker som stod på stranden for å ta bilde av treet.

    Det berømte treet i Wanaka.



    Vi møtte høsten i Wanaka, nesten alle trærne var oransje og det var skikkelig kaldt. Så det ble til å ta på seg masse klær. Så, de som tenker seg til New Zealand på denne årstiden, husk å ta med varme klær! Det blir kaldt, jeg lover. Etter en kald natt, da vi lå med alle klærne på oss, våknet vi tidlig og kjørte mot Queenstown. Her skulle vi være i to til tre dager, for her fantes det mye å gjøre! Her var det også like kaldt som i Wanaka. Ut mot ettermiddagen kom vi frem og vi bestemte oss for å se oss rundt i byen. Vi spiste mat på en italiensk restaurant, som ikke var særlig god etter min mening. Deretter tok vi gondol opp på et fjell for å se på utsikten over byen, mens noen av oss bestemte oss for å kjøre gokart rundt på fjellet. Her var det også mulig å paraglide og kjøpe suvenirer. Etter disse små eventyrene måtte vi finne et sted å campe. Det var enklere sagt enn gjort, så vi endte til slutt opp på et forlatt lite sted, uten strøm, vann eller do. Vi hadde en streng regel i bobilen om at ingen fikk bruke do, fordi alle nektet å tømme den når turen var ferdig. Så da fikk vi bare bite i det sure eplet og gå på do ute.

    På vei til Queenstown.



    Ellers hadde vi en avtale om at de som kjørte bil slapp å lage mat, og de som lagde mat trengte ikke ta oppvasken. Grei deal.

    Morgenen etter ble det strikkhopping og tur i Kiwiparken. Kiwi er nasjonaldyret på New Zealand og de er veldig stolte over det. De er veldig flinke til å passe på disse dyrene, da de er en truet dyreart. Her møtte vi regnværsdag nummer to og det var enda kaldere enn regnværsdag nummer en. Jeg gikk rundt med tre lag med klær og en Helly Hansen-jakke, og frøs fortsatt. Vi tok en tur til nærmeste badeland for å endelig få ta en dusj og samtidig kose oss i bassenget – veldig morsomt! Etter det ble det samme campingplass som forrige natt, inkludert et mer mislykket forsøk på å lage mat. Kylling og ris som ble grøt. Men det fikk bare bli sånn, og det ble mer snacks til middag den dagen.

    Nå hadde vi ikke så mange dager igjen og et av våre siste stopp var å dra til Mount Cook, et veldig kjent fjellområde på New Zealand. Bilturen dit var magisk. Supervakkert miljø med store snødekkete fjell, laguneblått vann og strålende sol møtte oss her. Det var til og med snø på bakken! Så det ble veldig mange stopp for å ta bilder denne dagen. Fylt av inntrykk kom vi frem til Mount Cook og hadde muligheten å velge mellom to forskjellige campingplasser, en med strøm og en uten. Vi valgte den uten, da den var billigere. Men da vi fikk vite at det skulle være ti minusgrader skiftet vi fort mening og valgte å bytte, til tross for prisen. Vi orket ikke å fryse igjen. Denne dagen ble middagen vellykket og det ble filmkveld i den varme bobilen.

    For en utsikt!



    På regnværsdag nummer tre, altså nest siste dag før vi skulle reise tilbake til Brisbane, tok vi en fjelltur i Mount Cook området. Vi var skuffet over været, men dro likevel fortsatt ut på tur. Til tross for regnværet, som etter hvert gikk over til sol, så ble det en fin tur som også den endte opp ved en isbre med laguneblått vann. Vi tok oss tilbake til bobilen og kjørte til en café og spiste litt mat for så å kjøre videre til Christchurch der vi skulle sove. Vi var litt triste over at turen snart var over, men gledet oss til å kunne sove i ordentlige senger igjen, og ha tilgang til dusj og do. Det ble Dominos (Pizza) og brødskiver til middag, da vi nesten ikke hadde noe mat igjen, og en tidlig kveld på oss alle. Dagen etter ble det utvasking av bobil for så å levere den tilbake. Dette tok lenger tid enn det vi trodde så vi fikk dårlig tid da vi skulle til flyet. Vi stresset oss gjennom Security for så å få beskjed om at flyet var nesten en time forsinket. Da kunne vi puste litt ut, spise litt mat og nyte det siste av New Zealand for denne gang.

    Det er egentlig veldig vanskelig å beskrive og forklare hvordan turen var, en slik tur må man nesten oppleve selv. Det ble mange inntrykk på kort tid. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å dra, og det ble en vellykket tur!

    Så, her er noen siste råd fra meg hvis du ønsker å dra til New Zealand:

    * Ha med ekstrapenger (uansett om du skal reise eller ikke), det er veldig greit å ha penger for å kunne oppleve ting når du først er på utveksling. Det er mye du vil se.

    * Ordne forsikring og internasjonalt førerkort.

    * Google masse før dere drar og legg opp en ordentlig kjørerute, så dere ikke kjører mye feil. Diesel er dyrt.

    * Organisere arbeidsoppgavene, så som matlaging og oppvask.

    * Ha med varme klær og regntøy.

    * Husk at ting kan ta lenger tid enn det du tror.

    * Kjøp en kortstokk, den blir mye brukt!

     

     

    Iselin Dahl

     

  • Tipps om arbeid med Digitale Fortellinger

    Tipps om arbeid med Digitale Fortellinger

    Digitalisering i lærerutdanningen - Publisert den 6. april 2018 av Ilka Nagel

    Solena Pradayrol. Foto: HiØ



    Solena Pradayrol, ansatt på Fremmetspråksenter og ØSS ved HiØ, arbeidsområde: Fransk 

    I dag er det en måned til til NKUL (Nasjonal Konferanse om bruk av IKT i Utdanning og Læring) og jeg gleder meg. Jeg håper at det blir minst like mye læring som på nettverkssamlingen på Notodden.

    Der ble jeg introdusert til TeachMeet. Det kom fram mange nyttige tips, så jeg venter spent på neste TeachMeet mandag 7.05 #tmnkul

    Kjenner du til Classtools.net?

    Fra nettverkssamlingen på Notodden, har jeg fått mange gode ideer til hva jeg kan gjøre i undervisning, spesielt angående digitale fortellinger.

    Eivind Rogne (HVL) hadde et inspirerende innlegg som jeg skal ta utgangspunkt i med mine studenter. Digitale fortellinger omfatter veldig mange ulike sjangre og former. Noen bruker Bookcreator, andre Photostory eller Screencast-o-matic, men det som er viktig er å gå gjennom de ulike fasene i planlegging, produksjon og evaluering av en digital fortelling.

    Eivind Rognes kom med gode forslag til gruppeaktiviteter:

    • Elevator pitch: du skal lage en kort fortelling om hva ideen din går ut på og presentere ideen for de andre à la Speed Dating

    • Tankekart: du skal lage et tankekart over fortellingen din. Plasser deg selv i midten av tankekartet og lag «armer» av alle momenter du skal ha med.

    • Dramaturgi (handlingskomposisjon): du skal presentere følgende momenter fra fortellingen din (anslag, presentasjon, utvikling, slutt). Bestem deg for et tema og en tittel som vekker interesse.

    • Skriving: du skal skrive ned følgende du forbinder med historien din (10 substantiv, 10 adjektiv, 10 verb)

    • Fagbegrep: du skal lage en oversikt over de fagbegrepene som kan være relevante for fortellingen din

    • Teknikk (hvordan og hvorfor): du skal drøfte hva slags programvare du skal bruke

    • Kilder: du skal vise fram de kildene du har tenkt å bruke i din digitale fortellingen

  • Innføring i DigiLU-prosjektet på Hjortsberg skole

    Innføring i DigiLU-prosjektet på Hjortsberg skole

    Digitalisering i lærerutdanningen - Publisert den 4. april 2018 av Ilka Nagel

    Sigrun Staal Hafstad. Foto:privat.



    Sigrun Staal Hafstad, assisterende rektor Hjortsberg skole:

    I dag har vi hatt en inspirerende og spennende innføring i DigiLu-prosjektet på Hjortsberg skole. Ilka satte oss inn i hva det vil si å ha profesjonsfaglig digital kompetanse og tok oss med på en tidsreise 3 år fram i tid. En reise som skal styrke Hjortsberg skoles læreres PFDK. Denne reisen vil være berikende, men sikkert også frustrerende. Den vil tilføre oss ny kunnskap, men også utfordre vår identitet som lærer. Vi skal skynde oss langsomt, og bygge stein for stein i denne prosessen.

    Vi ser fram til gode samtaler og diskusjoner om emnene her på Hjortsberg, men synes også det blir spennende å møte ansatte fra Høgskolen til diskusjoner og erfaringsdeling. Et slikt samarbeid er unikt.

    Kollegor på Hjortsberg. Foto: Ilka Nagel



    Vi gleder oss samtidig over å være studenter igjen. Og utfordrer herved lærerne på GLU og prosjektledelsen på DigiLU til å lage et skikkelig fadderopplegg for ossJ

    Dagens tips: Lærerne på 1. trinn fikk et tips gjennom Ilkas presentasjon de skal ta med seg videre til sin undervisningen. QR-koder kan brukes til elevene på 1. trinn som en enkel inngang til en nettside på Ipad. Vi mottar gjerne tips om gode nettsider som setter opp dette.

    (Kommentar från Ilka: För att laga QR koder kan man använda olika tjänster. Jag använder mest: https://www.qr-code-generator.com/
    Men det finns andra som: https://www.the-qrcode-generator.com/)

  • Backstage with Mulenga Mwansa

    Backstage with Mulenga Mwansa

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 19. april 2018 av HiØ-NTA











    DESPITE The country not having public universities for creative studies, in what academician and artist William Miko has dubbed “A national anormally”, Zambians have continued to graduate elsewhere in various aesthetic disciplines that includes fine art and theatre.

    A number of artists have recently obtained tertiary art education at Zambia Open University a local private university joining their colleagues who have trained abroad.

    Mulenga Mwansa is one of the few local artists that recently graduated overseas in Norway.
    Mulenga, whose departure point is video art with local training in Video Production at TEVETA in Lusaka, graduated with a degree in Scenography from Ostfold University College nearly a year ago.
    “I have acquired the needed knowledge and experience which I want to share with the community especially the youths in townships, because these are places that habour a lot of talent”, he said.
    “Theatre is not new to Zambia, but we need to do more with our stage outlook and lighting. And that is what the area I want to focus on. When you look at the Lusaka Playhouse for example the facility is operating on makeshift lighting and stage backdrop”. Mulenga said.
    Nonetheless, Mulenga said even with the status-quo of our theatre houses, the country has produced and staged some of the finest plays.
    “However, as an artist, it is more encouraging, when you have an enabling environment. It makes your work much easier.” he said.
    During his three, year studies Mulenga was involved to work with Jonas Løvstrøm and his tutor Ingvild Holm´s on “Stories” ,  on Rehearsal  for Funeral, with Mari Lassen, Jezi Tay, Andeers Touggard and Tutor Dan Safer; other productions included; Grinding Steel from Soap, Resonance, 365 Images, Costume and Yetoto.
    Mulenga’s scenogaphic studies are obtained from an institution that promotes interaction between visual arts and theatre; an Institution that encourages an interplay between theory, practice and society
    Ostfold University challenges its students to think in an innovative way and help them to develop their own artistic  practice and   prepare them to meet  the professional demands of working with directors , choreographers, filmmakers, composers playwrights and other artists in both conventional and experimental genres.- Mulenga boasts of these attributes.
    Mulenga has built his scenography portfolio while in Norway, where the theater environment is conducive with, refined stage backdrops and    captivating stage paraphernalia.  It is time he stepped out of the comfortable Nordic scene and showcase his skill at the Lusaka Playhouse and work with what is left at the facility.
    Mulenga joins other Norway trained artists that include: Victor Mutelekesha , Jerry Miko, Kate Naluyele,  Anawana Haloba, Milumbe Hahimbe and this author.
    United Kingdom has also been a favourite country where Zambians have sought advanced art training with the late Flinto Chandia obtaining his education at City and Guides, William Miko from Middlesex University, Patrick Mumba from Slade School of Fine Art.
    Another foreign country that has rescued Zambia from “its national normally” is neighbouring South Africa with the like of Godfrey Setti, Andrew Mulenga, Aaron Mulenga studying from there.
    An educated cadre of artists is vital creating a professional and defined creative industry that can contribute to the perseveration of the cultural heritage and economic development of the country.
    However, the creative industry can only thrive with government’s deliberate policies on among others; education, production, consumption ad preservation of the arts.



  • Arntzen og Vold med nylesingar av Ibsen på Forskarseminar i språk og litteratur

    Arntzen og Vold med nylesingar av Ibsen på Forskarseminar i språk og litteratur

    SPRUT - Språk i utdanninga - Publisert den 18. april 2018 av Åshild

    På dagens Forskarseminar i språk og litteratur fekk vi høyre to spennande tilnærmingar til Ibsens drama - Ragnar Arntzen om Monologer i Ett dukkehjem og Leif Erik Vold om Camera obscura i Vildanden (begge frå norskseksjonen, LU)

     

    RAGNAR ARNTZEN:


    Foto: Åshild Søfteland


    Monologenes betydning i Et dukkehjem


    I dette foredraget presenteres en artikkel som Gunhild B. Bjørnstad og jeg holder på med. Tittelen er «The lark’s lonely twittering. The meaning of the monologues in A Doll’s House» og her her sammendraget:


    When I read Ibsen, I always hear noises, not the noises of the words, but the noises behind and between the words, noises that risk reducing those words to mere noises, to birdsong (Simon Critchley 2007)


    A Doll’s House is the first full-blown[i] modern realistic drama, and with this play Ibsen became Ibsen: Here he found his aesthetic form and the dramaturgical devices of modern, contemporary prose drama. When he had finished the play, Ibsen said that no other work had given him greater satisfaction “in the development of the details”[ii]. The use of monologues in this play has however been criticized, and by some been characterized as old and conventional. However, previous scholars and critics have not been able to agree on the number of monologues, in which part of the play it appears and which characters who are using them. Our close reading show that there are as many as 19 monologues in the play, several in each act, and that three of the characters are expressing themselves in monologues. This indicates that Ibsen’s use of monologues in A Doll’s House has a more important function than the Ibsen literature until now has found. Our intention in this article is not to give a new interpretation of A Doll’s House, but to examine Ibsen’s use of monologues in the play, and to reflect around the questions why Ibsen made use of this device, and what aesthetic functions this device might have.


    [1] This expression is borrowed from Moi’s (2006) Introduction to her study on A Doll’s House; Moi claims that “A Doll’s House is the first full-blown example of Ibsen’s modernism.” In this article we do not want to use her definition of modernism.


    2 Ibsen in a letter to his publisher Frederik Hegel, September 15, 1879.




    Foto: Åshild Søfteland



     

    LEIF ERIK VOLD:


    Foto: Åshild Søfteland


    I presentasjonen skal jeg ta for meg et bestemt motiv i Ibsens Vildanden (1884). Motivet det dreier seg om, er fotografering.


    Dette motivet er velkjent og gjennomdiskutert som grunnleggende for tolkningen av dramaet, og det er ganske særlig knyttet til en dikotomi som løper gjennom hele teksten: lys – mørke.


    Min gjennomgang av fotograferingsmotivet innebærer dermed ikke noen radikal ny lesing av dramaet, men jeg mener å finne en utvidet dimensjon av dette motivet. På bakgrunn av Ibsens særlige interesse for fotograferingsteknikken og hans sans for paradokser mener jeg å kunne se at denne teknikken i seg selv bygger opp et strukturelt element i stykket. Utgangspunktet mitt er ‘camera obscura’-begrepet og den prosessen som foregår når noe blir fotografert og avtegnet på en fotografisk plate inne i et camera obscura. Stikkord her er speilvendinger og omvendinger: opp blir ned, høyre blir venstre, lyst blir mørkt og vice versa.


    Jeg bygger gjennomgangen min særlig på Svend Christiansens arbeid Henrik Ibsen og dramaets konventioner. Spesielt er det to kapitler i boka som er relevante: «Høyre-venstre» og «Belysningerne». I noen grad legger jeg også Anne Ubersfelds teaterteorier til grunn slik hun drøfter dem bl.a. i Lire le théâtre. Spesielt er det hennes tanker om teaterscenens to rom jeg trekker inn.




    Foto: Åshild Søfteland



     

    Tusen takk til foredragshaldarane!

    Og tusen takk til organisatorane for forskarseminaret - Marcus Axelsson og Barbro Bredesen Opset (førsteamanuensar ved norskseksjonen)

    Og takk til alle som møtte opp, både tilsette og studentar 🙂

  • Møte med Stanislas Merlet, Multiconsult.

    Møte med Stanislas Merlet, Multiconsult.

    Grønn byutvikling: Bærekraftige fasadesystemer på Cicignon Park - Publisert den 18. april 2018 av Ludvig Hansen

    Idag har vi vært på besøk hos Multiconsult i Oslo, der har vi hatt møte med Stanislas Merlet som er rådgiver innen solenergi ved avdeling Fornybar Energi i Oslo.

    Vi har fått sett på hvilke programmer Multiconsult benytter seg av til simuleringer, og fått et lite innblikk i hvordan klimadata vi har tilgjengelig i Norge.

    Etter møtet dro vi til Bryn for å se på Brynseng skole som har integrerte solpaneler i fasaden.

    Se bilder fra befaringen:


    Solcellepaneler på taket til Multiconsult på Skøyen



    Solcellepaneler til å erstatte den tradisjonelle taksteinen



    Standard solcellepanel, 1x1,5 meter



    Integrerte solcellepaneler på Brynseng skole



    Integrerte solcellepaneler på Brynseng skole



    Integrerte solcellepaneler på Brynseng skole



     

     

  • Netbas

    Netbas

    Elektrifisering av transportsektoren - Publisert den 13. april 2018 av Anett Johnsen Vonheim

    På tirsdag hadde vi møte med oppdragsgiver. Agendaen for møtet var en generell oppdatering og innføring i Netbas. Netbas er et analyse- og simuleringsprogram som brukes av blant annet distribusjonsselskaper til å kartlegge, planlegge og analysere kraftnettet. Planen er å bruke Netbas til å analysere dagens last, og til å simulere forskjellige fremtidsscenarier. Etter møtet har gruppa brukt tid på å prøve seg frem i Netbas, med varierende hell. Dette har også ført til at strategien har blitt noe endret.



    I bildet over kan man se deler av nettet i Fredrikstad i Netbas. Nettet er delt inn i flere mindre deler for de forskjellige byområdene, dette er igjen delt inn i mindre kretser ut til de forskjellige sluttbrukerene og hvilke transformatorkretser de er tilkoblet. Det er på sluttbrukernivå det meste av analyse skal foregå siden oppgaven omhandler distribusjonsnettet.

    Ellers ligger gruppa godt an i forhold til teori, tidligere forskning og undersøkelser rundt temaet.

  • When in doubt, go to the library

    When in doubt, go to the library

    - Publisert den 16. april 2018 av marihel

    Johannes Skalle (23) på sin arbeidsplass på biblioteket. Foto: Sivert Thøgersen Jensen



    Tekst: Sivert Thøgersen Jensen og Johannes Skalle.

    Johannes (23) er førsteårs-student på Internasjonal kommunikasjon her på Høgskolen i Østfold. I fjor høst utlyste biblioteket på HiØ en stilling som IT-vakt, en stilling Johannes så seg nødt til å søke på. Som student med leilighet, hund og en sønn på vei er økonomiske midler utover stipendet helt essensielt. Han jobber også på Sykehuset i Østfold innenfor ruspsykiatrien, men var åpen for noen ekstra timer her på skolen.

    På biblioteket jobber han med å bistå studenter og lærere i å finne bøker, utskrifter, kopier osv. Johannes jobber vanligvis to til tre kvelder hver uke, da sammen med andre studentvakter på biblioteket.

    Som kommunikasjons-student har Johannes også ansvar for bibliotekets Instagram-konto. Han prøver å drive kontoen med fokus på studenter som følgere. Dette gjør han ved å konsentrere seg om temaer relevant for studenter flest, som utdanning, pugging og selvfølgelig det faktum at biblioteket er en super plass å finne informasjon og hjelp.

    -Jeg har aldri vært noen særlig bokorm, men det er spennende å jobbe på biblioteket fordi jeg møter mange forskjellige mennesker som studerer forskjellige ting, sier Johannes. -Det er en veldig behagelig atmosfære på biblioteket, og alle er der jo for å lære.

    Jobben er ulik den andre jobben Johannes har, men han liker å ha en variert hverdag.

    Johannes ser frem til høsten når det kommer mange nye studenter, og håper på å nå frem til dem med budskapet om at biblioteket finnes her og er til hjelp for de som trenger det.

    Så husk: «When in doubt, go to the library!»

     

     

     

     

  • Ola & Henrik Make America Great Again. Del 4

    Ola & Henrik Make America Great Again. Del 4

    - Publisert den 13. april 2018 av intkomm

    Påsken er over, og vinterdepresjonen begynner å visne hos det norske folk. Varmen begynner å komme tilbake, og hestehov begynner å springe. Snart kommer årets avgangselever til å gå med russebukser, og det norske kongeriket ser fram til sommeren. Da sprengkulde, skitur og påskeegg gikk oss to i USA rett over hodet, fant vi vår egen måte å nyte våren og påsken på. Eventyr i Californias sydlige del, med mye varme, god mat og mange spennende opplevelser. Sommeren kommer for fullt i Monterey Bay, og vår tid her nede begynner å ta slutt.

    Siden vi returnerte tilbake til skolen i januar, har fokuset på skole vært stor. Vi fikk begge nye romkamerater, og jobben med å knytte kontakter hadde begynt. Vanskelig var det ikke, da norsk sjarm, en klype retorikk og et pent smil er en god oppskrift på å bli kjent med mange. Dette semesteret har vi begge jobbet mere med film. Både foran og bak kamera. Jeg (Henrik) fikk muligheten til å spille i en kort film, der en venn regisserte. Noe som var en veldig morsom opplevelse. Vår felles venn hadde med seg bil, så vi har fått sjansen til å oppdage mere rundt Monterey enn bare byen og nærområdet. Vi dro over til Big Sur som er en liten nasjonalpark, med utrolig utsikt over Stillehavet. Den dagen lærte vi at California har en regnsesong. Folk i California er ikke vant til å kjøre i regnet, noe vi nordmenn fant veldig underholdende. Vi fikk oppleve Superbowl 2017 og ble invitert med på Superbowl-fest. En slik fest er som en eneste stor stereotype, der fast food, øl og fotball var fokuset for kvelden. En utrolig morsom opplevelse. Vi har prøvd å integrere våre nye internasjonale venner til litt norsk kultur i år også. En obligatorisk visning av Trolljegeren ble satt på tv-en.

    Behind the scenes - Fishman Reborn



    I springbreak dro vi begge til San Diego. Byen ligger helt sør i California, på grensen til Mexico. Der nede nøt vi varmen, god mat og en lang pause fra skole og lekser. Hele Norges Vegard Solheim var også med for å oppleve San Diego. Vegard fikk kjenne på ubehag da hans klasserom ble låst grunnet politi-utrykning. En student hadde blitt sett, med hva folk trodde var et våpen under frakken hans. Politiet rykket ut, til å finne en ung gutt med en paraply formet som et sverd under frakken sin. Kanskje ikke så klokt av gutten, ettersom at dette var 2 uker etter nok en skoleskyting her i USA. Det har svært mye fokus på våpen, og strengere regulering her nede, siden Florida-skytingen. Det har vært møter og demonstrasjoner her nede på campus for å få våpen fjernet. USA er svært splittet på dette temaet, og vi tror debatten vil vare lenge.

    To glade huleboere



    Syv europeere og én amerikaner



    Obligatorisk hatteprøving



    Den nye Michael Jordan!



    Eksamen nærmer seg her nede og vi kjenner presset begynner å bygge seg opp. Begge to jobber sammen med å lage en dokumentarfilm om militærlivet i USA og planen er å få intervjuet en veteran om hans tid i tjenesten. Med vår felles kunnskap om kommunikasjon, filmprodukjon, og vår norske sjarm, skal vi prøve å få laget en film verdig en Oscar-pris. Vi har også blitt lært opp i hvordan man produserer film. Kunnskap vi gleder oss til kunne bruke i framtiden. Vi begynner også å merke hvor mye vi gleder oss til norsk mat igjen. Tanken på vafler, kjøttkaker og Solo-brus begynner å dukke opp oftere. Amerikansk mat kan bli litt kjedelig i lengden da dypfritert mat er svært populært. Vi håper alle trives hjemme i Norge, og vi ser frem til å returnere.

    Henrik venter tålmodig på sitt neste intervjuobjekt



    Hverdagskost



    Bare i USA...



     

  • Sampling and analysis

    Sampling and analysis

    NIR - Application in the detergent industry - Publisert den 12. april 2018 av Magnus Bjar Kessler

    Spektron D-20



    We have started sampling and analysis at Unger Fabrikker AS. The NIR instrument provided by Prediktor AS is working as expected, and we are excited to see if there might be some correlation between the NIR spectra and the data from the manual analysis we are doing. We expect to start comparing data at the start of next month. We have our fingers crossed!

  • Elbilkartlegging

    Elbilkartlegging

    Elektrifisering av transportsektoren - Publisert den 10. april 2018 av Anett Johnsen Vonheim

    Kartleggingen av elbiler er ferdig, og vi er i gang med videre arbeid. Det har vært en stor økning i antall elbiler de siste årene.

    Vi er godt i gang med å lage forskjellige fremtidsscenarier, samt kartlegging av ladevaner hos den typiske elbilbrukeren. Mye tyder på at de fleste i hovedsak fortsatt lader bilene hjemme med vanlig stikkontakt. Hva skjer hvis regjeringens klimamål om at alle nybilsalg etter 2025 skal være nullutslipp?



    I bildet over kan man se utviklingen av elbiler i Norge frem til 31.12.17. Kilde: elbilforeningen

     

  • Første uke med testing gjennomført

    Første uke med testing gjennomført

    Kartlegging av vaskeeffektivitet for roterende trommelfilter i celluloseblekeri - Publisert den 9. april 2018 av Petter Tingelstad

    Vi er godt i gang med prosjektet og etter en ukes tid med testing av analysemetode er vi i gang med å samle data. Labarbeidet går mer og mer effektivt, og vi tror vi kommer til å få samlet en god del analyser i løpet av tiden vi har satt av.

    Som analysemetoder for prosjektet vårt bruker vi titrering av sure og alkaliske løsninger for å finne  pH ved aktuelle konsentrasjoner, vi bruker også tørrstoffsprøver av fibermasse for å finne massekonsentrasjon av fibermassen.

    Petter er godt igang med å titrere løsningene som ble hentet fra fabrikken.

  • Hjelp! Jeg ble headhuntet!

    Hjelp! Jeg ble headhuntet!

    - Publisert den 8. april 2018 av marihel

    Her ser du meg, Christine, til venstre, sjefen min, Frank, til høyre, samt litt av den flotte logoen vår i bakgrunnen.



    Det er snart tre år siden jeg ble uteksaminert fra Høgskolen i Østfold, med en bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon, og i fjor ble jeg headhuntet til en jobb man ikke helt tør å drømme om som student. I dag jobber jeg som Digital Marketing Specialist hos Domino’s Pizza Norge. (Les: Verdens største pizzakjede!)

    Jeg har tidligere skrevet om at jeg landet drømmejobben før jeg var ferdig med bachelorgraden i 2015: (https://www.hiof.no/aktuelt?displayitem=4543&module=news&newscat=aktuelt). Men det viste seg at det bare var starten på en utrolig spennende karriere!

    Det er en ganske lang historie bak denne headhuntingen, men jeg skal prøve å gjøre den kort. Min nåværende sjef var en av kundene jeg jobbet med i min forrige jobb. Han var tydeligvis så fornøyd med jobben jeg gjorde, at han valgte å anbefale meg til stillingen.

    Men selv om man blir headhuntet til en stilling er det ikke gitt at man slipper unna intervjuer. Jeg måtte gjennom det også, siden det var et par andre kandidater i tillegg. Intervjuet var kl 16 på en helt vanlig arbeidsdag, jeg måtte altså grue meg gjennom åtte timer i min forrige jobb først… Men i og med at jeg fikk jobben, kan dere kanskje tenke dere at intervjuet gikk bra!

    Nå har jeg jobbet i Domino’s siden november, og skal jeg være helt ærlig har det ikke gått opp for meg ennå. Jeg klarer fortsatt ikke å sette ord på hva jeg følte i det øyeblikket jeg fikk spørsmålet: Du har ikke lyst til å være med til Domino’s da? Men det var en overveldende følelse, det kan jeg skrive under på.

    Da jeg tok min bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon slo aldri tanken meg om at jeg en dag skulle bli headhuntet. Jeg vet ikke om det er noe man tenker som student i det hele tatt - men det var iallefall helt vilt! Det er jo bare sånn man ser på TV. Og det skjedde meg. Det betyr at det også kan skje deg!

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten en bachelor i internasjonal kommunikasjon.

    Christine Engh Hansen

     

  • Virtual Reality - Møtedag i Moss.

    Virtual Reality - Møtedag i Moss.

    - Publisert den 5. april 2018 av Mats Wallin

    I går var vi i Moss og fikk unna et par møter.
    Agenda for dagens møter:


    • Blogg/hjemmeside.

    • Gjennomgang av forprosjektrapport med fokus på problemstilling og løsningsmetodikk.

    • Expo.


    Første stopp var Verket Scene. Rett ved byggeplassen til Ankers Hus og Verket-området.
    Her skulle vi ha møte kl. 08.00 med Martine Linnestad fra Høegh Eiendom AS.

    Senere på dagen hadde vi avtalt møte med Tommy Hansen Fra Veidekke Entreprenør AS.
    Vi var litt tidlig ute. Mens vi ventet, pratet vi med Markus, en tidligere student fra Høgskolen i Østfold, som jobber hos Veidekke. Han viste oss BIM-kiosken. Dette er en datamaskin tilkoblet VR-briller og en kontroller. Her kan man se og bevege seg i og rundt bygget/prosjektet. Både Marius og Mats prøvde. De syntes det var spennende å se bygget på denne måten. Det er morsomt å se hvordan teknologien implementeres i byggebransjen.

    Begge møtene gikk bra og vi har kommet oss over noen hindere.
    Resten av uken går med til jobb med oppgaven og et møte med Kjetil, veilederen vår.

    Eksperten Markus viser villig frem BIM-kiosken!

  • Veien til en problemstilling!

    Veien til en problemstilling!

    - Publisert den 1. april 2018 av Mats Wallin

    Vi har holdt på med bacheloroppgaven en stund nå.
    For å holde dere informert og oppdatert skal vi oppsummere starten på oppgaven i november og veien frem til i dag.

    Vi hadde første møte den 22.november med Tommy Hansen, prosjektleder i Veidekke Entreprenør AS Distrikt Follo/ Østfold. Her la vi frem ønske om å skrive en bachelor i samarbeid med Veidekke, med Verket Moss som case.
    Verket er den gamle industritomten til Moss Jernverk, senere Peterson emballasjefabrikk. Dette skal med tiden utvikles til en helt ny bydel. Mer informasjon finnes på Verket Moss.
    Tommy var positiv til et samarbeid og vi ble enige om å møtes etter nyttår.



    Skråfoto av M. Peterson & Søn A/S i Moss 1956.





    14. februar hadde vi andre møte i Moss hos Veidekke. Gruppen hadde med seg sin veileder Kjetil Gulbrandsen. I tillegg var byggherre, Høegh Eiendom AS, representert ved Martine Linnestad.
    Bachelorgruppen la frem to aktuelle temaer som kunne være interessante for Veidekke og Høegh. Dette var Grønne tak og MicroShade.
    Vi fikk positiv respons på begge temaene. Gruppen valgte senere å konsentrere seg om MicroShade. Det er gjort flere studier på grønne tak og vi ønsket oss en utfordring i ukjent farvann.



    Dronebilde over Verket Moss, Viser Ankers Hus under oppføring november 2017. Bilde hentet fra MAD as sin facebookside.




    Den 15.mars dro bachelorgruppen med veileder Kjetil til Moss. Her presenterte vi ulike problemstillinger som vi fant interessante for Veidekke og Høegh.
    Etter gjennomført møte landet vi på vår foreløpige arbeidstittel. "Er MicroShade et bedre solskjermingsalternativ enn lameller på Ankers Hus?"



    Bilde viser Ankers Hus den 28. februar. Bilde er hentet fra facebooksiden til Verket Moss

     

     




     

    Kjetil har vært behjelpelig med å opprette kontakt med MicroShade både i Norge og Danmark.
    Helle Foldbjerg Rasmussen er vår kontakt i Danmark. Jørgen Gilberg er vår kontakt i Norge.
    Disse har gitt oss tilgang til studier og informasjon om MicroShade.
    I tillegg har de vært positive og gitt god respons på våre henvendelser.



    Bilde hentet fra SRS Design




    Vi har vært i kontakt med Espen Hansen fra Norconsult.
    Han er oppført som kontakt på hjemmesiden til MicroShade.
    Norconsult, som han jobber hos, er en godkjent rådgiver som har erfaring fra arbeid med MicroShade.






    23. mars var frist for innlevering av forprosjektrapport.
    Denne finnes under Arkiv.


    Vi føler oss godt ivaretatt og har gjennom fire måneder fått et solid team rundt oss. Vi gleder oss til å sette igang for alvor og ser frem til et vårsemester med høyt tempo og mye arbeid.

  • Status

    Status

    IOT Network - Publisert den 3. april 2018 av Brede Hesvik

    We have managed to receive information from our sensor node to our gateway.  Our script saves the information to a CSV file. And this is what our program is getting in, and what we are able to read from the CSV file:



     

    If the images are too small or unreadable, you can open the images here.

  • Don´t miss out Guillermo Gomez Pena (Pocha Nostra) lecture on wednesday 11 April 2018 at 20.00 at the academy

    Don´t miss out Guillermo Gomez Pena (Pocha Nostra) lecture on wednesday 11 April 2018 at 20.00 at the academy

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 1. april 2018 av HiØ-NTA

    ***

    Guillermo Gómez-Peña (US/Mexico) is a performance artist, writer, activist, radical pedagogue and director of the performance troupe La Pocha Nostra. Born in Mexico City, he moved to the US in 1978. His performance work and 11 books have contributed to the debates on cultural & gender diversity, border culture and US/Mexico relations. His artwork has been presented at over nine hundred venues across the US, Canada, Latin America, Europe, Russia, South Africa and Australia. A MacArthur Fellow, Bessie and American Book Award winner, he is a regular contributor for newspapers and magazines in the US, Mexico, and Europe and a contributing editor to The Drama Review (NYU/MIT) and the Live Art Almanac (Live Art Development Agency-UK). Gómez-Peña is a Senior Fellow in the Hemispheric Institute of Performance and Politics, a Patron for the London-based Live Art Development Agency, was named Samuel Hoi Fellow by USA Artists in 2012 and received a Eureka Fellowship from the Fleishhacker Foundation in 2013.

    Samples of recent solo performances:
    https://vimeo.com/118864273
    https://www.youtube.com/watch?v=x1KkjVpc5Go#t=609

    Please also check out Gómez-Peña’s photo blogs:
    http://interculturalpoltergeist.tumblr.com/
    http://gomez-pena.tumblr.com/

    ***

    In his latest solo work, "El border brujo" draws from Guillermo’s 30 year old living archive and combines new and classic performance material to present a unique perspective on the immediate future of the Americas. His-self styled “imaginary activism” invokes performance art as a form of radical democracy and citizenship.

    Combining spoken word poetry, activist theory, radical storytelling and language experimentation, Gómez-Peña offers critical and humorous commentary about the art world, academia, new technologies, the culture of war and violence in the US, organized crime in Mexico, gender and race politics, and the latest wave of complications surrounding gentrification in the “creative city”. This spoken word performance includes multiple cameos by troupe member and collaborator, Balitronica Gomez.

    Besides his international work with the legendary troupe La Pocha Nostra, he has presented his solo work at museums, universities, galleries and theatres throughout the US, Canada, Europe, Latin America, Australia and South Africa.

    Gómez-Peña’s unique format reveals to an audience the process of creating, languaging and performing material and this process becomes the actual project. It is precisely in his new solo work where Gómez-Peña’s literature, theory, activism, pedagogy & live art come together in a wonderfully strange mix.

    Gómez-Peña has spent many years developing his unique solo style, “a combination of embodied poetry, performance activism and theatricalizations of postcolonial theory.” In his ten books, as in his live performnces, digital art, videos and photo-performances, he pushes the boundaries still further, exploring what’s left for artists to do in a repressive global culture of censorship, paranoid nationalism and what he terms “the mainstream bizarre.” Gómez-Peña examines where this leaves the critical practice of artists who aim to make tactical, performative interventions into our notions of culture, race and sexuality. Most recently he has also been exploring the poetic and activist use of new technologies and social media.

    Since 1993, Gómez-Pena and members of the Pocha Nostra performance troupe have conducted cross-cultural/cross-disciplinary/cross-generational workshops involving performance artists, actors, dancers and students from diverse ethnic communities, generations and artistic backgrounds.

    The objectives of this educational project are:

    -To feed / stretch emerging artists and inquisitive students, helping them to sharpen and develop their performance and analytical skills in dialogue with like-minded cultural radicals.

    -To create temporary communities of rebel artists from different disciplines, ages, ethnic backgrounds, gender persuasions, and nationalities, in which difference and experimentation are not only accepted but encouraged

    -To develop new models for relationships between artists and communities, mentor and apprentice, which are neither colonial nor condescending.

    -To find new modes of relating laterally to the ‘other' in a less-mediated way, bypassing the myriad borders imposed by our professional institutions, our religious and political beliefs, and pop-cultural affiliations. To experience this, even if only for the duration of the workshop, can have a profound impact in the participant’s future practice.

    -To discover new ways of relating to our own bodies. By decolonizing and then re-politicizing our bodies, they can become sites for activism and embodied theory; for memory and reinvention; for pleasure and penance.

    -To raise crucial questions: Why do we do what we do? Which borders do we wish to cross and why? Which are the hardest borders to cross both in the workshop and in our personal lives? How do we define our multiple communities, and why do we belong to them? What is the relationship between performance, activism, pedagogy and our everyday lives? What about the relationship between the physical body and the social body?

    -To seek a new hybrid and interdisciplinary aesthetic, reflective of the spirit and tribulations of our times, and of the concerns of each participant.

    -To empower participants as individuals to become civic-minded artists.

    -To make performance art pertinent to a new generation of potential activist-artists. They may eventually have to save us from the very monsters and pitfalls that we, their arrogant forefathers, have either created or allowed to happen.

    We encourage you to visit our online Guide for Getting to Know La Pocha Nostra: http://tinyurl.com/apfuygq

  • KOM OG SPØR MEG!

    KOM OG SPØR MEG!

    - Publisert den 3. april 2018 av marihel

    For noen måneder siden fikk jeg en melding fra læreren min, hvor hun lurte på om jeg ville være studentassistent ved studieverkstedet. Dette var noe jeg aldri hadde hørt om før, så jeg ble først veldig nysgjerrig. Jeg fikk vite at høgskolen skulle åpne et studieverksted, hvor alle studenter får tilbud om veiledning. Som studentassistent ville min oppgave være å veilede andre og hjelpe til med oppgaver relatert til skriving. Jeg ble deretter litt usikker, og jeg begynte å tvile på at jeg var dyktig nok til å få dette oppdraget. Som førsteårsstudent ved høgskolen tenkte jeg at det finnes mange med mer erfaring enn meg, som ville vært bedre kvalifisert til jobben.

    Jeg trengte derfor litt overbevisning fra familien før jeg takket ja. Pappa hadde argumentet som overtalte meg, og det var «Du hadde ikke blitt spurt om å gjøre dette, om læreren din ikke var sikker på at du klarer det». Dette gjorde at jeg følte meg mer selvsikker og jeg bestemte meg for å være med. Jeg møtte senere opp til kurs i veiledning sammen med de andre studentassistentene, og sammen forberedte vi oss til åpning av studieverkstedet.

    På åpningsdagen var jeg veldig spent, og møtte opp i den grå t-skjorta med skrifta «Spør meg» på brystet. Allerede første dagen kom det en student innom, og vi hadde en hyggelig prat. Selv om jeg ikke hadde et konkret svar å gi til problemstillingen, så diskuterte vi rundt problemet og kom frem til et svar sammen. Etterpå satt studenten igjen med en bedre forståelse. Det er nettopp det som er så fint med studieverkstedet. Man får snakket, diskutert og sortert tankene sine. Dette er et supert tilbud fordi det er så lav terskel for hva man kan stikke innom for å diskutere.

    Til slutt vil jeg ønske alle studenter ved høgskolen velkomne til studieverkstedet som holder til i glassrommet i biblioteket! Dere kan komme når dere vil på mandager og onsdager mellom 12:00 og 16:00. Vi sees!

    -Marte Hembre

  • Om debaten om salafisme i Frankrike etter attentatene i Carcassonne og Trèbes i Resett

    Om debaten om salafisme i Frankrike etter attentatene i Carcassonne og Trèbes i Resett

    DIXIT TACITUS - Publisert den 27. mars 2018 av fro

    27. mars ble jeg bedt av nyhetsbloggen Resett om å kommentere en artikkel om spredningen av salafisme i Frankrike i lys av angrepene i Carcassonne og Trèbes noen dager tidligere. Resett anses ofte som en omstridt side med radikale standpunkter. I en så splittet offentlig debatt som man er vitne til i Norge om dagen mener jeg at det er viktigere enn noensinne å snakke med alle som deltar i den demokratiske debatten, spesielt når man kan ha ulike standpunkter. Derfor valgte jeg å svare positivt til denne henvendelsen. Jeg har hatt en god dialog med Resett-mederarbeideren underveis i skriveprosessen.

    Leserne som vil ha mine kommentarene i kontekst finner Resett-artikkelen her.

    – Grunnen til at Frankrike har vært så utsatt for islamistisk terror har minst to årsaker. Den ene er ekstern og handler om landets militære deltagelse i kampen mot militant islamisme i Midtøsten og sub-Sahara-regionen i Afrika. Frankrike var blant de første europeiske landene som erklærte krig mot terrorgruppen islamsk stat (IS). Den andre grunnen er intern. IS og al Qaida anser Frankrikes sekulære samfunnsmodell, hvor religiøse symboler ikke er tillatt på flere institusjoner i det offentlige rom, som en trussel mot den islamske identiteten. Disse to forholdene bidro til at Frankrike ble utpekt som IS’ største fiende allerede i 2014.

    – Terrorangrepene i Trèbes og Carcassone 24. mars (fire omkomne i skrivende stund) er de første Frankrike har opplevd på seks måneder. Forrige angrep rammet Marseille i oktober 2017 (to drepte). Dekningen av slike angrep har en bestemt kontekst. Man skal informere opinionen, samtidig som gjentatte småangrep utført av enkeltindivider bevisst blir «banalisert» i mediedekningen for ikke å skape panikktilstand og gi jihadistisk terrorisme gratis reklame. Slik blir terroren noe som sjokkerer hver gang, samtidig som den har blitt en del av franskmennenes hverdag.

    – Det er ikke hvem som helst som har signert appellen. Vi er midt i debatten om frykten for polariseringen av samfunnet, og trusselen som islamismen utgjør for republikken. Når franske intellektuelle gjør slike appeller får det tradisjonelt sett stort gehør i det franske samfunnet. Bruken av begrepet “islamistisk separatisme” er intelligent fordi det gjør det mulig å skille mellom det religiøse aspektet (islam som religion knyttet til privat praksis) og det politiske prosjektet om å islamisere Frankrike. Det er det sistnevnte aspektet innlegget advarer mot.

    – Når det kommer til fremveksten og toleransen av salafistiske miljøer i Frankrike, begynner ting å forandre seg. Franske myndigheter påpeker nå at det foregår en kulturkamp mellom dem og salafistiske miljøer om «sjelen» til unge franske muslimer. Tidligere har salafistene i stor grad fått lov til å etablere seg fritt og spre sin ideologi grunnet naivitet hos franske myndigheter, som ikke forsto hva disse miljøene stod for. Men i dag blir disse miljøene i større grad enn tidligere konfrontert. Flere ekstremistiske imamer har for eksempel blitt utvist fra landet, samtidig som oppfølgingen av moskeer som mistenkes for å spre salafisme er langt tettere.

    – Selv om franske myndigheter i større grad følger opp moskéene ute i samfunnet, står de mer avmektige ovenfor det voksende problemet som radikalisering i fengsler utgjør, med rundt 500 innsatte som er fengslet for terrorvirksomhet og 1100 andre som beskrives som «radikaliserte». Det har vært ulike forsøkt på å bl.a. isolere radikaliserte innsatte fra andre innsatte for å unngå smitteeffekt, men det har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis på grunn av kronisk underbemanning, overbefolkning og det store antallet radikaliserte innsatte. Det er rett og slett ikke nok plass i franske fengsler for å kunne unngå spredning. Unge kriminelle som ofte er lovløse og mer voldelige enn før utgjør en reell utfordring for hele fengselssystemet. De er også de mest sårbare for islamistisk radikalisering. Ulike forsøk på forebygging eller avradikalisering har så langt ikke ført fram.

    – Det råder liten tvil om at myndighetene har vært for passive. Islamistiske miljøer har utgjort en trussel mot samholdet i det franske samfunnet over en lengre periode. Franske myndigheter burde ha tatt tak i problemet før. En rekke grep burde ha blitt tatt allerede etter Mohammed Merah-saken i 2012, uten at noe konkrete skjedde. På det tidspunktet, dvs. før IS ble til, skjønte franske myndigheter ennå ikke omfanget av trusselen fra jihadistisk salafisme. Det skjedde derimot en forandring tre år senere etter terrorangrepene i januar og november 2015. Fra da av ble det forsket mer på voldelig ekstremisme og radikalisering blant franske muslimer. Myndighetene tok problemet på alvor.

    – En slik eksplosiv økning i antall registrerte bekymringsindivider tyder på at individer som ikke ble registrert før, nå blir registrert på grunn av større fokus rundt islamistiske miljøer og bedre etterretning og kartlegging fra politiet etter de gjentatte terrorangrepene som har funnet sted i Frankrike i løpet av de siste årene. En annen grunn til økningen kan være IS’ endrede strategi. De militære nederlagene i Syria og Irak har tvunget terrorgruppen til i større grad enn prøve å mobilisere franske muslimer fra innsiden, dvs. de som sympatiserer med IS og som av ulike årsaker ikke reiste ut til Midtøsten. Begge forhold har gjort at spenningsnivået og frykten i samfunnet har vokst

    –  Når det kommer til advarslene fra Patrick Calvar om en potensiell borgerkrig mellom høyreekstreme og islamistiske miljøer, har han selv benektet å ha tatt i bruk ordet «borgerkrig». Han understreker derimot svært tydelig risikoen for gjensidig radikalisering. Alvorlige voldsepisoder kunne absolutt ha skjedd tidligere. Det har vært noen forsøk på å piske opp motsetninger mellom muslimer og ikke-muslimer. Det var for eksempel en ung gutt som målbevisst gikk til angrep med øks mot muslimer i fjor høst. Det har også vært flere tilløp til trussel om hevnaksjoner fra anti-islamistiske miljøer.

    – Gitt hvor mange terrorangrep som faktisk har funnet sted i Frankrike den siste tiden, har samfunnet likevel i sin helhet vist en overraskende høy grad av robusthet. Om samfunnets motstandsdyktighet vedvarer i framtiden vil være avhengig av om det skjer nye større terrorangrep. Flere angrep vil kunne føre til at flere enkeltindivider eller grupper støtter ideen om at kløften mellom muslimer og ikke-muslimer vil kunne ende opp med vold.

    – Jeg er selv ikke tilhenger av clash of civillizations-teorien og er samtidig klar over at fremstillingen om «borgerkrig» støttes både av radikale islamister og islamofober. Jeg tror hovedgrunnen til fremveksten av radikal islamisme i Frankrike, kanskje i større grad enn i andre europeiske land, finnes i ytre og indre forhold. Eksterne aktører i Midtøsten bruker radikal ideologi til å destabilisere landet og svekke dets utenrikspolitikk ved å bevisst så splid mellom muslimer og ikke-muslimer. En handlekraftig utenrikspolitikk som innebærer bruk av militærmakt forutsetter bred konsensus i befolkningen.

    – Interne økonomiske, sosiale og kulturelle spenninger som har bitt seg fast i det franske samfunnet over tid, gjør det heller ikke lett å sikre samholdet. Det slår ut i økende avstand mellom landets «opprinnelige» borgere og «nye» landsmenn, med mer fokus på bevaring av nasjonal identitet. Slik sett trues den republikanske modellen av identitetsbasert gruppetenkning (communautarisme). Hvis denne tendensen bekreftes i fremtiden, vil disse spenningene og motsetningene i samfunnet kunne bli verre. Det vil kunne føre til en stadig klarere polarisering. Uten å gå så langt som å snakke om krig, er polarisering i seg selv svært alvorlig hvis den innebærer på sikt at landets sekulære og republikanske modell undergraves.

    – Alt i alt, er det grunn til bekymring. Men i motsetning til forskere som etter mitt syn overfokuserer identitetsdimensjonen, ønsker jeg at man også skal fokusere på sosiale og økonomiske faktorer når det gjelder årsakene bak spredningen av islamistisk ideologi. Det betyr ikke at debatten om nasjonal identitet skal knebles eller feies under teppet. Men den må settes inn i en bredere kontekst.

  • Opphavsrett - ett viktigt tema

    Opphavsrett - ett viktigt tema

    Digitalisering i lærerutdanningen - Publisert den 15. mars 2018 av Ilka Nagel

    I samband med arbetet med digitale fortellingar kommer många frågor kring bruk av bilder. Vi i projektledningen ”eldar på” och utmanar våra kollegor att inte bara tänka på bruk av bilder i samband med den digitala fortelingen som de skapar nu, men att allmänt tänka över vilka bilder de använder i vilka sammanhang – i presentationer i samband med en föresläsning på campus som delas via LMS vs t.eks. slideshare. Opphavsrett har blivit en diskussionsämne hos oss, vilket jag tycker är fantastiskt bra och viktigt, eftersom vi måste vara goda modeller och lära våra studenter så att de sen kan ta med det in i skolan och sina elever.  Jag tror att många av mina kollegor är trygga och vet vad de får inte och inte får göra med tryckta medier och text, men att det finns osäkerheter när vi kommer till källor på nätt och bruk av bilder från nätet. Det är en sak att använda bilder med en creative commons lisens, men hur ska man hänsvisa till källor? Hur långt sträckar sig kopinor avtalet egentligen? osv.

    Den 8. Juni har vi en samling med alla projektdeltagere. Vi hoppas att vi kan få en expert på plats som kan hålla ett föredrag och  tillsammans med oss utarbeta och diskutera olika cases.

  • 1. Samling DigiLU deltagare

    1. Samling DigiLU deltagare

    Digitalisering i lærerutdanningen - Publisert den 28. februar 2018 av Ilka Nagel

    Idag hade vi den första riktiga samlingen med våra kollegor från HiØ. Målet med dagen var føljande:


    1. Du ska känna dig väl informerat

    2. Du ska vara insatt i Rammeverket och ha en förståelse för vad DigiLU går ut på

    3. Du ska ha en överblick över kursen och arbetsätt samt har kunnat börja arbeta i Canvas.


    Se presentationen som strukturerade dagen:


    Vi arbetade med Rammeverket med Jigsaw metoden och det blev många goda diskussioner runt borden. I samband med det skapade vi gemensamt en presentation som visar var vi står idag:


    Nu är vi i gång!

     

  • Dramatisk og lærerik praksis hos Arbeiderpartiet

    Dramatisk og lærerik praksis hos Arbeiderpartiet

    - Publisert den 23. mars 2018 av marihel

    Jonas Gahr Støre og Linnea henger ut. Linnea er litt starstruck. Eller Størestruck...:)



    Skrevet av: Anniken Heimstøl og Daniela Dahle.

    På et av spisestedene i “Strøget” i Oslo, møter vi Linnea Vollstad (21) som har vært i praksis hos Arbeiderpartiet siden starten av januar. Hun har tidligere vært med i studentpolitikken på HiØ, og det var derfor naturlig å være i praksis hos Ap. Smilende forteller hun at hun kjenner at dette var det riktige valget av praksisplass.

    -Det er et av de største politiske partiene i Norge, det var en no-brainer. Jeg visste at det var mye kommunikasjonsarbeid involvert og at jeg kom til å jobbe med mange forskjellige mennesker, noe jeg elsker å drive med!

    Allerede første praksisdag var hun med på pressekonferanse der hun fikk møte Jonas Gahr Støre. Opplevelsen ga henne både hjertebank og en motivasjonsboost.

    -Jeg ble først og fremst litt “starstruck” og nervøs. Jeg snakket med Jonas og han ønsket meg velkommen på laget og sa at de trengte meg, noe som gjorde at jeg følte meg veldig velkommen og klar for utfordringene som lå foran meg.

    Inne på kontoret til kommunikasjonsavdelingen på Youngstorget, jobber Linnea for det meste med innhold til hjemmesiden og håndtering av innlegg på partiets Facebook-side, men hun har også vært på jobbtur til Kristiansand for å være kursholder og fotograf på ulike arrangement. Hun sier at det tok litt tid å komme i gang med å bruke alt hun har lært gjennom fem semestre på BIK, men at det kommer etter hvert.

    -Som regel vet jeg ikke hva som venter meg når jeg møter opp om morgenen. At ingen dager er like er noe av det jeg liker best med praksisplassen. Et eksempel på det er pressekonferansen jeg deltok på, om Giske-saken. Det førte til mange henvendelser på Facebook som måtte gås gjennom allerede den første uken i praksis.

    En viktig del av det å være i praksis er selvfølgelig å skrive bacheloroppgave, noe Linnea allerede er i gang med. Problemstillingen handler nemlig om nett-troll på Facebook-siden til Arbeiderpartiet (https://www.facebook.com/Arbeiderpartiet/).

    -Det er en del data jeg må gjennom og analysere, men jeg finner mye morsomt underveis! Etter praksisen i Ap er jeg spent på hvor veien leder, men jeg kommer nok til å være litt spontan og prøve meg på noe nytt innenfor kommunikasjon.

  • Hei,

    Hei,

    sirkulærplast - Publisert den 22. januar 2018 av expo18

    Bachelor oppgaven min er en del av et stort prosjekt, hovedmål med prosjektet er å øke andelen av gjenvunnet plast i nye produkter med en til 50%. Det er mange partneres som involvert, hver part har sin oppgave i det felles prosjektet. Dem er BIOB, Katoplst AS, CLARIANT, RE.TURN, RPC PROMENS, EKER DESIGN, RAGN SELLS, ROAF Romerike Avfallsforedling IKS, Borg Plast-net, D&D CONSULT AS, Østfoldforskning, Høgskole i Østfold og Grønt Punkt Norge.

    litt om meg 🙂



    Mitt navn er Hind Ahmed, 32 år gammel, og studerer bachelor i ingeniørfag, kjemi ved HiØ.

    Oppgaven min går på å gjennomføre flere tester av tre typer av plast, polyamide (PA), polyethylene (PE), polypropylene (PP). Hensikten med disse testene er å finne ut hvilken type av plast som kan gjenvinne og brukes om igjen ved å studere og forsøke materialegenskaper. Hvilket materialkunnskap og hvilke testdata og design tips behøves i designleddet for å legge til rette for valg av gjenvunnet plast for et designkonsept? Er kunnskapsbehovet for designere og produsenter tilstrekkelig oppfylt med materialkunnskapspakker, materialprøver de kan ta på, resultater fra kvalitetssikringstester om materialegenskaper og designråd/tips? Kan partnerbedriftene produsere sine produkter med 50% resirkulert plast? I tillegg til mye andre forskningsspørsmål som skal forskning utføres og diskuteres i prosjektet.

  • Om oss!

    Om oss!

    Kartlegging av vaskeeffektivitet for roterende trommelfilter i celluloseblekeri - Publisert den 20. mars 2018 av Petter Tingelstad

    For tiden skriver vi bacheloroppgaven for Borregaard AS. Problemstillingen vi skal se nærmere på er om det er mulig å redusere vannforbruket i en av prosessene til Borregaard, uten at det går signifikant utover vaskeprosessen.

    Litt om Gruppen!

    Anders Lind Andersen

    Anders er 26 år gammel, og studerer bachelor i ingeniørfag, kjemi ved HiØ, avd. Kråkerøy. Han har bakgrunn som prosessoperatør ved Blekeriet, Borregaard AS, og er permittert fra sin stilling under utdannelsen. Anders er født, oppvokst, og bosatt i Sarpsborg.

     

     

    Petter Tingelstad

    Petter er 24 år gammel, og studerer bachelor i ingeniørfag, kjemi ved HiØ, avd. Kråkerøy. Han er født og oppvokst på Hvaler, hvor han nå også er bosatt. Petter er en engasjert student som er programtillitsvalgt for sin klasse, og er ansatt ved høyskolen som studentassistent.

     

     Eva Victoria Øygard

    Eva er 23 år gammel, og studerer bachelor i ingeniørfag, kjemi ved HiØ, avd. Kråkerøy. Hun tok fagbrev i kjemiprosess ved Blekeriet, Borregaard AS og ble deretter ansatt som prosessoperatør. Pga. studier har hun er hun nå i permisjon. Eva sitter nå som studentleder ved Høgskolen i Østfold. Hun er både oppvokst og bosatt i Fredrikstad.

     

  • Fra utvekslings-mareritt til drømmepraksis

    Fra utvekslings-mareritt til drømmepraksis

    - Publisert den 16. mars 2018 av marihel

    Skrevet av: Daniela Dahle og Anniken Heimstøl

    Vi møter Martin Skjøldberg Sagholen (24) utenfor en restaurant ved bryggene i Halden. Martin har vært i praksis hos Nasjonalmuseet i snart to måneder og trives svært godt. Men før han fikk praksisplassen så det mørkt ut, etter et semester i Newcastle, England. I motsetning til mange av de andre klassekameratene sine, trivdes ikke Martin så godt på utveksling.

    -Utvekslingen var litt demotiverende for meg. Jeg hadde valgt fag før jeg dro, som alle de andre, men da jeg kom fram fikk jeg vite at 4 av de 5 fagene jeg valgte ikke fantes. Dette gjorde at jeg måtte velge nye fag, og da var det ikke så mye igjen å ta av og jeg endte opp med en del fag jeg ikke ville ha.

    Videre forteller Martin at han slet litt med å komme i kontakt med de andre studentene og ting så ganske mørkt ut en periode. Det var aldri et spørsmål om å gi opp, men han hadde mistet litt lysten til å fortsette.

    -Motivasjonen var ganske langt nede da jeg kom tilbake til Norge og fokuset mitt var veldig skiftende. Det var først da vi kom i gang med fag igjen her, at jeg fikk motivasjonen tilbake. Semesteret jeg kom tilbake til Norge var vel det semesteret jeg gjorde det best.

    Drømmepraksis

    Gnisten kom for alvor tilbake da Martin fikk praksisplass på Nasjonalmuseet. Han maler selv og har alltid hatt lyst til å jobbe med noe innenfor kunst. Han liker jobben som praktikant og trives godt med arbeidsoppgavene han har fått tildelt.

    -Jeg synes det er gøy. Jeg er for det meste på sosiale medier og da helst facebook, som er hovedplattformen for kommunikasjon. Jeg jobber veldig mye med å legge ut arrangementer på facebook og hjemmesiden deres. Det er alt fra utstillinger til omvisninger. Jeg har også fått i oppgave å skrive en blogg for Nasjonalmuseet, noe jeg gleder meg veldig til.

    Selv om Martin trives med alle arbeidsoppgavene, er det én ting som skiller seg ut, nemlig et forskningsarbeid med Munchs «Skrik».

    -Nå er det sånn at jeg ikke utførte selve arbeidet. Det var det et forskerteam som gjorde, men jeg fikk være med og dokumentere begivenheten ved å ta masse bilder for museets Instagram (https://www.instagram.com/nasjonalmuseet/?hl=nb). Vi fikk også sett baksiden av «Skrik», noe ikke mange kan si at de har gjort. Det stod noe på baksiden, men det kan jeg ikke røpe. (Han smiler lurt).

    Martin har altså funnet inspirasjonen til å fortsette. Han er oppe tidlig hver dag for å pendle fra Halden til Oslo, og selv om det er tungt, er han alltid motivert til en ny dag.

    Her ser vi forskere i arbeid med Munchs "Skrik".

  • Hei bloggen!

    Hei bloggen!

    OBD2-løsning for Paxster - Publisert den 15. mars 2018 av Alexander Karlsen

    Statusoppdatering: Nå er nettsiden oppe, og vi er godt på i gang med både forprosjektet, og rapporten.

    Arbeidet så langt: Vi har siden oppstart av prosjektperioden vært i flere møter med Paxster AS, og har sammen med dem kommet frem til den konkrete oppgaven vi skal løse, samt en (foreløpig) problemstilling.

    Videre har vi satt oss inn i hvilke automotive MCUer (MicroConroller Unit) samt andre relevante utstyr og komponenter som finnes på markedet og hvilke som vil fungere best til denne oppgaven.

  • Kronikk i Aftenposten : bør vi bry oss om fremmedkrigerne?

    Kronikk i Aftenposten : bør vi bry oss om fremmedkrigerne?

    DIXIT TACITUS - Publisert den 13. mars 2018 av fro

    13. mars 2018 hadde min gode kollega Vibeke Knopp Rachline og undertegnede en kronikk i Aftenposten med følgende tittel: "Bør vi bry oss om fremmedkrigerne?" Vi drøfter for og motargumenter for at fremmedkrigere og deres familie skal overlates til domstoler io Irak og Syria.

    Dette er ikke noe lett tema. Vi argumenterer med at det finnes realistiske argumenter for at man i størst mulig grad ikke skal hente disse individene tilbake til Norge. Vi tilføyer at det finnes enda viktigere juridiske, politiske og moralske argumenter for at europeiske regjeringer likevel skal gjøre det.

    Selv om man kan ha stor forståelse for hevnlyst, konkluderer vi med at det er viktig at vi beholder en form for moralsk kompass. Dette er overhodet ikke den letteste veien å gå, men vi mener at våre lands moralske integritet tilsier at fremmedkrigere og deres familie skal hentes for å kunne få en rettferdig dom og eventuelt, gode reintegreringsmuligheter i samfunnet om og når det er mulig.

    Jeg vedlegger samtidig linken til motsvaret som HRS publiserte samme dag, og som bruker flere argumenter som vi selv kom med uten å gi tilfredstillende svar. Merk at tittelen på artikkelen antyder at vi skal ha et venneforhold til muslimer (bruken av tegnene ".." sier mye uten å si noe åpent), noe som er HRS' vanlige triks for å diskreditere artikkelforfattere.

    Det er uansett viktig å ta en debatt om dette isteden for å snu hodet andre veien. Som vanlig vedlegger jeg teksten i originalversjon og uten mellomtitler. Sistenevnte er ikke vårt ansvar. Hovedtittelen vår beholdt derimot Aftenposten.

    Bør vi bry oss om fremmedkrigerne?

    Mélina Bougedir (27) volder Frankrike og andre land hodepine. 19. februar ble firebarnsmoren fra Parisområdet frigitt av strafferetten i Bagdad. Hun ble dømt til syv måneders fengsel for å ha kommet ulovlig inn i Irak, men det hadde hun allerede sonet. Samtidig ble hun utvist fra Irak og ventes til Frankrike når som helst. Det er da problemene begynner. Mélina sluttet seg til IS i Mossoul i 2015. Mannen skal ha vært kokk, men døde på slagmarken. Selv sier hun å ha vært hjemmeværende. Tre av barna er sendt til Frankrike, den yngste satt på mammas arm i retten. Det kan ha formildet dommerne, for samme rett dømte for noen uker siden en tysk og en tyrkisk kvinne til døden. Mélina kan reise hjem, hvor franske påtalemyndigheter trolig vil stille henne for retten for terrorisme – noe de helst ville unngå. Ifølge Associated Press var Mélina medlem av det moralske IS-politiet, som arresterer kvinner som bryter islamsk lov.

    Mélinas sak reiser spørsmålet om hva vi bør gjøre med fremmedkrigerne og deres familie som er pågrepet i Irak og Syria. Nærmere 40.000 personer dro dit de siste fem årene. Rundt 5000 kom fra Europa. De fleste oppholder seg fortsatt i Midtøsten, i provisoriske leire. Noen er allerede dømt og mange andre venter på rettssak. 5600 av de 40.000 har kommet hjem igjen, hvorav rundt 1200 til Europa. Mottagerlandene er stilt overfor et dilemma, der realisme og moral står opp mot hverandre. De må først avgjøre om disse personene skal få komme hjem eller ikke. Slippes de inn, må det tas stilling til om de skal tas hånd om av institusjoner som fengsler, rehabiliteringssentre, fosterhjem eller tilbakeføres til det åpne samfunn. Ingen opsjon er problemfri.

    Hensynet til sikkerhet tilsier at de ikke må komme tilbake. Dette er mennesker som forlot hjemlandet sitt, ofte i hat mot sitt eget land og Vesten. I tillegg støttet de IS’ totalitære kalifat. Mange deltok i kriminelle- og/eller terrorhandlinger. Noen er desillusjonerte og angrer. De kan vinnes tilbake. Men hva med de andre? Hva med veteraner som kan ha lagt ned våpnene, men fortsatt kan radikalisere ungdommer? Hva med krigere som frivillig eller ufrivillig kom hjem igjen like radikaliserte og som kunne gjenoppta kampen? Flere av gjerningsmennene bak terrorangrepene i Paris og Brussel var hjemvendte fremmedkrigere. Hva med agenter som har fått ordre om å infiltrere, bygge opp kapasitet og slå til?

    Usikkerheten gjelder også kvinner og barn som er hjernevasket av IS-regimet og som er psykisk skadet. Kan våre samfunn leve med tikkende bomber og med faren for at dagens ofre kan bli morgendagens mordere? Enhver form for langvarig institusjonalisering vil i tillegg utgjøre en betydelig utgiftspost. En fornuftig løsning er dermed å overlate dem til «eksterne aktører» og slutte å bry oss.

    Er det virkelig så enkelt? Terroreksperter understreker at fremmedkrigerne sitter på uvurderlig informasjon som kan lede til pågripelser i våre land og til at nye terrorangrep avverges. De tilføyer at rømningsfaren er større «der de er» enn i hjemlandene. Slike personer er for øvrig fremdeles «én av oss» for å sitere Åsne Seierstad, selv om de en dag kastet passet på bålet. Vi har et ansvar for at de ikke skal begå terror i andre land når de slippes ut. Å overlate muslimske europeere til domstoler i stater truet av oppløsning kan dessuten sende et signal om at vi ikke bryr oss om europeiske muslimers skjebne. Det vil kunne forsterke følelsen av urettferdighet og utenforskap som disse gruppene opplever og skape mer polarisering. Hensynet til rettferdig rettslig behandling og moral tilsier også at vi bør hente våre medborgere, selv om de har valgt å bli våre fiender. Gamle demokratier som Frankrike, Storbritannia eller Norge, der dødsstraff er avskaffet, kan ikke leve med tanken på at landsmenn kan bli dømt til døden. Menneskerettighetsforkjempere tviler på at jihadister og deres familie vil kunne få en rettferdig rettssak i Irak, Syria eller kurdisk dominerte områder. Vår integritet som fungerende rettsstater settes her på spill.

    På samme måte som man prinsipielt ikke kan utvise en utenlandsk innsatt, en flyktning eller en asylsøker fra Norge som kan bli utsatt for dårlig behandling, tortur eller henrettelse i sitt opprinnelsesland, kan vi moralsk sett ikke forsvare en ansvarsfraskrivelse ved at noen dømmes uten tilstrekkelig forsvar eller bevis eller verre, at samme person utsettes for umenneskelige soningsforhold, tortur eller drap.

    USA vil ha sine jihadister hjem for å dømme dem og oppfordrer andre allierte til å gjøre det samme, blant annet for ikke å overbelaste «lokale» domstoler. Enkelte europeiske land som sliter med stort antall jihadister velger å snu hodet bort og håpe på det beste, dvs. at færrest mulig kommer levende hjem. I oktober 2017 slo Frankrikes forsvarsminister Florence Parly fast at det var best om franske jihadister døde i kamp. Den britiske forsvarsminister Gavin Williamson påpekte i desember 2017 at en død terrorist ikke ville skade Storbritannia. Norge går ikke like langt, men forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, sier også nei til å hente dem, selv om det dreier seg om adskillig færre individer. En slik tilbakeholdenhet kan forstås, men ikke forsvares.

    Våre myndigheter bør føle seg forpliktet til å sikre norske jihadister og deres familie en rettslig behandling etter norsk standard og en mulighet til reintegrering i samfunnet hvis og når det er mulig.

  • Between the lines - temporary exhibition for the 8th March.

    Between the lines - temporary exhibition for the 8th March.

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 7. mars 2018 av HiØ-NTA



    Some new artworks to be found around HIOF this week.. we’ve brought part of the exhibition ‘BETWEEN THE LINES’ from the Academy of Fine Art in Oslo- initiated by a temporary working group focused on mobilizing intersectional solidarity in the wake of the historical moment brought about by the #MeToo-campaign. A big thanks to all the artist’s involved for sharing their works here at HIOF.

    BETWEEN THE LINES is a group exhibition with contributions by more than one hundred artists connected to the Norwegian art scene. A wide spectrum of very established artists to young art students have contributed to the project. The exhibition has come together as an open call process accepting all contributions invested in raising awareness of the problematic power dynamics still at play in society and its institutions. Together the works address structural issues related to sexism, racism, homophobia, and class conflicts and seek to inspire and enlighten our mutual pursuit of change.

    The posters are printed on a risograph and the project is inspired by See Red Women’s Workshop operating in the UK from the early 70’s to 1990 with a focus on defying the sexist images of women and creating positive and strong alternatives.

    BETWEEN THE LINES is one out of hopefully many initiatives that will discuss and take part in documenting the stories of our time, voicing change and imagine a more constructive and fair model of power distribution, both within the field of visual art, interpersonal relationships, and society at large.

    Artistlist for 118 contributions to BETWEEN THE LINES:
    Elise Adamsrød, Hedda Amundsen, Andrea Arroyo, Marie Askeland, Katharina Barbosa,
Amelia Beavis-Harrison, Eyolf Befring & Øyvind Johansen Lind, Hanan Benammar, Johan Urban Bergquist, Emilie de Rohan Birkeland, Ragna Bley, Peter Brandt, Jennie Bringaker, Aurora Bratli Brunvoll, Liv Bugge, Brynhild Bye-Tiller, Zane Cerpina, Dorothy Cheung
, Jeanette Christensen, Sara Christensen, Kristian Øverland Dahl, Kajsa Dahlberg, Line Solberg Dolmen, A K Dolven, Lisa Edetun, Anders Eiebakke, Ørjan Elias Ebbesen Eikemo, Linda Bournane Engelberth, Marthe Ramm Fortun & Andrea Galiazzo, FRANK (Sille Storihle & Liv Bugge), Marketa Garai, Espen Gleditsch, Helga Gmelin Hussels & Felix Gmelin, Ane Graff, Thomas Grødal, Tarje Eikanger Gullaksen, Emil Gustavsson, Ane Hjort Guttu, Elna Hagemann, Sofie Hagen, Maj Hasager, Elin Glærum Haugland, Sunniva Havstein, Marianne Heier, Berenice Hernández, Saskia Holmkvist, Ellen Synøve Holtskog, Henrik Plenge Jakobsen, Marte Johnslien, Tina Jonsbu, Line Skywalker Karlström, Karin Keisu, Melanie Kitti, Kristin Knapstad, Ane Thon Knutsen, Anne-Liis Kogan, Søren Krag, Kaja Krakowian, Ulf Kristiansen,
Kamilla Langeland, Yngvar Larsen, LOCUS (Thale Fastvold & Tanja Thorjussen), Lotte Konow Lund, Njål Lunde, Camilla Løken, Pierre Lionel Matte, Andreas Meinich, Clémence Mérouze, Araiz Mesanza, Eline Mugaas, Therese Myran,Terje Nicolaisen, Louise Vind Nielsen, Vibeke Luther O ́Rourke, Amalie Vestergaard Olsen, Linn Olsson, Ina Otzko, Oxymoron (Linda Hærnes & Ida Immonen), Gabrielle Paré, Henriette Pedersen, Kate Pendry, Niels Munk Plum, Martine Poppe, Pål Rees, Vilde Rolfsen, Sara Rönnbäck, Anna Roos, Julija Rukanskaitė, Amina Sahan, Vessna Scheff, Yang Shen, Evelin Sillén, Magnus Sjöbleke, Ingrid Granrud Skaaret, Sigmund Skard, Martin Skauen, SPACEGIRLS, Cesilie Irene Steinaa, Anne Lise Stenseth, Maria Storm-Gran, Elise Storsveen, Linn Svensson, Tegneklubben, Constance Tenvik, Josefine Thuresson, Magnus Tomt, Helene Torp, Linn Cecilie Ulvin Magnus Vanebo True Solvang Vevatne Petrine Vinje Vilde von Krogh Gelawesh Waledkhani Synnøve G. Wetten Jessica Williams, wlkr, Tzi Li Wong, Lill Yildiz Yalcin.


    Working group: Hanan Benammar, Liv Bugge, Ane Graff, Stine Hebert & Marianne Heier


    I kjølvannet av #MeToo-kampanjen har Kunstakademiet i Oslo etablert en arbeidsgruppe med fokus på å mobilisere interseksjonell solidaritet. Så langt har det ikke kommet noe samlet initiativ fra det norske billedkunstfeltet i forbindelse med dette historisk viktige øyeblikket. Som et beskjedent utgangspunkt for det vi håper vil bli en bredere bevegelse, lanserer vi derfor plakatprosjektet BETWEEN THE LINES.

    BETWEEN THE LINES er en gruppeutstilling med bidrag fra over hundre kunstnere tilknyttet den norske kunstscenen. Blant bidragsyterne finnes både svært etablerte navn og unge kunststudenter. Bidragene er svar på en åpen invitasjon til å sende inn bidrag som tar sikte på bevisstgjøring rundt problematiske uttrykk for maktdynamikk som fortsatt eksisterer både i samfunnet og i kunstinstitusjonene. Sett samlet retter bidragene søkelyset på problemstillinger som sexisme, rasisme, homofobi og klassekonflikt, og søker dermed å inspirere og opplyse vårt felles ønske om endring.

    Plakatene er alle trykket som risografier, i én farge og i samme format. Initiativet er inspirert av See Red Women’s Workshop som opererte i England fra begynnelsen av 70-tallet og fram til 1990. Gjennom produksjon og distribusjon av plakater med positive og sterke kvinnebilder, utfordret de sexismen i media og i samfunnet generelt.

    BETWEEN THE LINES er ett av forhåpentligvis mange initiativer som vil diskutere og dokumentere historiene fra vår egen tid, og dermed fremme endring i retning av mer konstruktive og rettferdige modeller for makt distribusjon, både i det visuelle kunstfeltet, i mellommenneskelige relasjoner, og i samfunnet generelt.

    Kunstnerliste over 118 bidrag til BETWEEN THE LINES:
    Elise Adamsrød, Hedda Amundsen,Andrea Arroyo, Marie Askeland, Katharina Barbosa,
Amelia Beavis-Harrison, Eyolf Befring & Øyvind Johansen Lind, Hanan Benammar, Johan Urban Bergquist, Emilie de Rohan Birkeland, Ragna Bley, Peter Brandt, Jennie Bringaker, Aurora Bratli Brunvoll, Liv Bugge, Brynhild Bye-Tiller, Zane Cerpina, Dorothy Cheung
, Jeanette Christensen, Sara Christensen, Kristian Øverland Dahl, Kajsa Dahlberg, Line Solberg Dolmen, A K Dolven, Lisa Edetun, Anders Eiebakke, Ørjan Elias Ebbesen Eikemo, Linda Bournane Engelberth, Marthe Ramm Fortun & Andrea Galiazzo, FRANK (Sille Storihle & Liv Bugge), Marketa Garai, Espen Gleditsch, Helga Gmelin Hussels & Felix Gmelin, Ane Graff, Thomas Grødal, Tarje Eikanger Gullaksen, Emil Gustavsson, Ane Hjort Guttu, Elna Hagemann, Sofie Hagen, Maj Hasager, Elin Glærum Haugland, Sunniva Havstein, Marianne Heier, Berenice Hernández, Saskia Holmkvist, Ellen Synøve Holtskog, Henrik Plenge Jakobsen, Marte Johnslien, Tina Jonsbu, Line Skywalker Karlström, Karin Keisu, Melanie Kitti, Kristin Knapstad, Ane Thon Knutsen, Anne-Liis Kogan, Søren Krag, Kaja Krakowian, Ulf Kristiansen,
Kamilla Langeland, Yngvar Larsen, LOCUS (Thale Fastvold & Tanja Thorjussen), Lotte Konow Lund, Njål Lunde, Camilla Løken, Pierre Lionel Matte, Andreas Meinich, Clémence Mérouze, Araiz Mesanza, Eline Mugaas, Therese Myran,Terje Nicolaisen, Louise Vind Nielsen, Vibeke Luther O ́Rourke, Amalie Vestergaard Olsen, Linn Olsson, Ina Otzko, Oxymoron (Linda Hærnes & Ida Immonen), Gabrielle Paré, Henriette Pedersen, Kate Pendry, Niels Munk Plum, Martine Poppe, Pål Rees, Vilde Rolfsen, Sara Rönnbäck, Anna Roos, Julija Rukanskaitė, Amina Sahan, Vessna Scheff, Yang Shen, Evelin Sillén, Magnus Sjöbleke, Ingrid Granrud Skaaret, Sigmund Skard, Martin Skauen, SPACEGIRLS, Cesilie Irene Steinaa, Anne Lise Stenseth, Maria Storm-Gran, Elise Storsveen, Linn Svensson, Tegneklubben, Constance Tenvik, Josefine Thuresson, Magnus Tomt, Helene Torp, Linn Cecilie Ulvin Magnus Vanebo True Solvang Vevatne Petrine Vinje Vilde von Krogh Gelawesh Waledkhani Synnøve G. Wetten Jessica Williams, wlkr, Tzi Li Wong, Lill Yildiz Yalcin.

    Arbeidsgruppe: Hanan Benammar, Liv Bugge, Ane Graff, Stine Hebert & Marianne Heier

  • Program for mastersamlingen 9. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-037

    Program for mastersamlingen 9. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-037

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 5. mars 2018 av kjerstio

    Program for mastersamlingen 9. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-037

    Hver deltager har en halvtime til disposisjon. Denne halvtimen skal omfatte både presentasjon og tid til diskusjon og spørsmål. Presentasjonen bør helst være på svensk eller norsk, men eventuelle power-point presentasjoner og hand-outs kan gjerne være på engelsk, fransk eller tysk.

     

    09.00-                            Velkommen (kaffe og te, og det blir småpauser i løpet av formiddagen)

     

    09.00-09.30                  Astrid Bøhn-Abrahamsen

    09.30-10.00                  Gunhild Langøien

    10.00-10.30                  Adriana Prada

    10.30-11.00                  Elise Forøysund

    11.00-11.30                  Lisbeth Lindquist

    11:30-12.00                  Elisabeth Eriksen

    12.00-12.30                  Kim Rognerudengen

     

    12.30-13.00                  Lunsj (vi inviterer)

     

    13.00-13.15                   Praktisk informasjon – veien videre fram mot ferdig masteroppgave

    13.15-16.00                   Tid til å diskutere arbeidet med veileder(e) og andre

     

    Med forbehold om forandringer hvis vi får flere påmeldinger fra studenter.

     

  • Kommentar om Marine Le Pens usikre skjebne i Aftenposten

    Kommentar om Marine Le Pens usikre skjebne i Aftenposten

    DIXIT TACITUS - Publisert den 24. februar 2018 av fro

    23. februar 2018 hadde jeg en kommentar om nasjonal Front i artikkelen skrevet av avisens Europa-korrespondant Øystein Kløvstad Langberg. I mars er det landsmøte i Nasjonal Front og partiet sliter fortsatt i meningsmålingene etter et katastrofalt utfall ved presidentvalget i fjor. Ikke fordi Nasjonal Front og Marine le Pen tapte valget - det var lite sannsynlig at hu skulle vinne -, men fordi hun tapte ansikt og fremstod for mange som en kandidat som var udugelig og dårlig forberedt.

    Lykken for MLP og NF er for øvrig at det er full kaos i retten av det politiske landskap i Frankrike, med unntak av Macrons parti Republikken Fremad! Ingen potensiell konkurrent for Macron har klart å etablerte seg som troverdig alternativ.

    Mélenchon, Wauquiez eller marine Le Pen leder partier som dessuten enten splittet internt (Republikanerne, Nasjonal Front) eller ubetydelig i Nasjonalforsamlingen, der opposisjon skulle ha spilt en rolle (Mélenchon, Le Pen, Wauquiez)

    Men lykken snur fort i politikk. I dag kan Macron kjøre reformer i Frankrike uten særlig motstand, verken av opposisjonspartiene eller av fagforeninger som er splittet. Veksten er tilbake i økonomien og ledigheten går ned. Dette kan fort endre seg.

    Til tross for et gunstig utgangspunkt forblir president Macron upopulær. Frankrike er kjent for kronisk sosial uro som plutselig kan kaste flere millioner individer ute på gata og lamme landet fullstendig. Opposisjonens avmakt er en fordel for Macron.

    Det er lenge siden en fransk president kunne gjennomføre politikken han ble valgt for uten å bli hindret. Men slik frihet tvinger også ham til å levere raske resultater..

     



    Hun var en fanebærer for Europas ytre høyre. Nå har Marine Le Pen store problemer.



    «Et rungende nederlag».


    Slik omtaler Jean-Marie Le Pen datterens prestasjon i presidentvalgkampen i memoarene Fils de la Nation (Sønn av nasjonen), som blir publisert neste uke. Her kommer han også med et forsvar for Vichy-regimet som samarbeidet med Hitler under andre verdenskrig, og han forsvarer bruken av tortur mot algeriske rebeller, ifølge franske medier.Jean-Marie Le Pen skriver også at han synes synd på datteren, som fikk ham ekskludert fra partiet.

    – Forsøkene hennes på å fremstille meg som avleggs, slo feil, skriver han.

    Farens memoarer er likevel bare toppen av et fjell av problemer for Marine Le Pen idet partiet hun leder, Nasjonal Front, gjør seg klar for landsmøte. Siden presidentvalget i mai i fjor har oppslutningen hennes rast fra 26 til 17 prosent, ifølge de månedlige målingene til Kantar TNS. På det meste, i oktober 2013, fikk hun støtte fra 31 prosent.

    Katastrofal debatt


    – Nedturen startet egentlig i debatten mot Emmanuel Macron mellom første og andre omgang i presidentvalget. Opptredenen var en katastrofe for hennes egen troverdighet. Hun viste at hun ikke kunne noen ting om økonomi, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

    For selv om Le Pen ledet partiet inn til det beste valgresultatet noensinne med 34 prosent av stemmene, var mange i partiet dypt skuffet.

    Ved valget til nasjonalforsamling en måned senere fikk partiet åtte av 577 seter i parlamentet. Også det var ny rekord for Nasjonal Front, men de var likevel milevis unna målet om å etablere seg som det viktigste opposisjonspartiet til president Macron.

    Brøt ut og startet eget parti


    Situasjonen ble forverret da den avgåtte nestlederen Florian Philippot i september brøt ut og startet sitt eget politiske parti, Les Patriotes, med andre avhoppere fra Nasjonal Front.

    Philippot var hovedarkitekten bak strategien om å forene tradisjonelle Nasjonal front-velgere på ytre høyre side med venstrevelgere som var skeptiske til nedbygging av velferdsstaten, frihandelsavtaler og økonomisk liberalisme gjennom EU.

    Men denne linjen skapte splid innad i partiet, understreker Orban. Særlig ideen om å kvitte seg med euroen, viste seg å skremme mange under presidentvalgkampen.

    – Partiet har lenge stått på to ben, men med Philippots avgang har det ene blitt kuttet av. Nå styrkes de kreftene som vil tilbake til en tradisjonell verdikonservativ og identitær linje der innvandring og sikkerhet vil stå sentralt, sier Orban.


    Marine Le Pen, lederen for Nasjonal Front, vil at partiet skal bytte navn under landsmøtet i mars. Et alternativ er «Ny Front».


    De konservative vil rappe velgerne


    Dette linjeskiftet kan imidlertid komme til å skape ytterligere problemer. For det første henvender partiet seg til et smalere velgersegment. For det andre er konkurransen om velgerne på den ytre høyresiden i ferd med å bli langt tøffere.

    For også det konservative partiet i Frankrike, Les Républicains, som ble grundig slått av Macron i presidentvalget, har tatt noen lange skritt mot høyre under sin nye leder Laurent Wauquiez.

    – Målet hans er å vinne Marine Le Pens velgere. De to partiene begynner å få ganske like ideer og et ganske likt program, men slik det ser ut nå, er ikke en allianse særlig aktuelt, sier Orban.

    Utfordreren er i USA


    Han tror Marine Le Pen sitter trygt inntil videre, men mener at posisjonen hennes er vesentlig svekket. Hovedutfordreren i partiet er niesen Marion Maréchal Le Pen, som er mer religiøs og verdikonservativ enn tanten.

    Formelt trakk Marion seg fra politikken i fjor, men torsdag var hun for alvor tilbake i rampelyset da hun gjestet den årlige Conservative Political Action Conference i USA. På scenen under den republikanske konferansen står også visepresident Mike Pence og president Donald Trump.
    – Hun bygger nettverk og venter på en anledning til å gjøre comeback. Mange vil mene at hun er rett person til å ta over, men på grunn av sitt konservative verdisyn, er det vanskelig å se hvordan hun skal kunne gjøre Nasjonal Front til et masseparti, sier Orban.

    I tillegg til fallende oppslutning, interne stridigheter og angrep utenfra, er Nasjonal Front også under etterforskning for misbruk av EU-midler. Orban vil likevel ikke avvise at partiet kan slå kraftig tilbake.

    – Ser man bort fra Macrons parti ligger hele det politiske landskapet i Frankrike fortsatt i ruiner ti måneder etter presidentvalget. Alt er i bevegelse, og i politikk kan ingenting utelukkes. ​

  • International Women

    International Women's Day 2018 Østfold University College

    Artistic Research in Østfold University College - Publisert den 22. februar 2018 av HiØ-NTA

    This year the Women's Day will be arranged in HIOF. This will be our second Women's Day event. Last year our event was well met with warm interactions and this year it is happening again!

    We will be looking at radical tenderness, allyship, and how to be an ally to women. We will also address the impact of the online #MeToo campaign and the ongoing fallout.

    International Women's Day ​​(March 8) is a global day celebrating the social, economic, cultural and political achievement of women.

    It will be a panel dialogue and food event with inter-sectional speakers, putting weight on not just cisgendered, feminism, but opening up a whole and broad spectre of what it means to be a woman today in Norway and beyond.'

    Allyship definition: an active, consistent, and challenging practice of unlearning and re-evaluating, in which a person of privilege seeks to work in solidarity with a marginalized group.
    More event details to be announced soon

    photos: Duduzile Ginger Mathonsi

  • Om fransk rolle i EU etter Brexit på nasjonal språkkonferanse

    Om fransk rolle i EU etter Brexit på nasjonal språkkonferanse

    DIXIT TACITUS - Publisert den 13. februar 2018 av fro

    12. februar 2018 ble jeg spurt om å holde et innlegg på "Frankrikekonferansen 2018". denne utdanningskonferanse var rette mot skolerådgivere, fransklærere, skolemyndigheter og skoleledere (kommune og fylkeskommune), samt alle de som jobber med rekruttering til franskfaget og til utdanningsopphold i Frankrike. Målet med denne samling var å gi informasjon om hvilke studiemuligheter som er tilgjengelige for elever og studenter som velger fransk og hvilke arbeidsmuligheter dette kan gi på sikt både nasjonalt og internasjonalt. Konferansen skulle også inspirere til økt utdanningssamarbeid med Frankrike. Arrangørene for konferansen var SIU og Fremmedspråksenteret , dette på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Samlingen var en markering for 100-årsjubileet for etableringen av den norske seksjonen ved Lycée Pierre Corneille i Rouen.

    Konferansen ble åpnet av Harald Nybølet, direktør ved SIU og Jean-François Dobelle, Frankrikes ambassadør til Norge.

    Innledere:


    • Iselin Nybø,  Forsknings- og høyere utdanningsminister

    • Nils Lindgren, tidligere seksjonsleder i Rouen

    • Hege Moe Eriksen, utenriksjournalist, NRK

    • Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

    • Solfrid Skilbrigt, HR-direktør i Sopra Steria

    • Trygve Thorson, feltarbeider i Leger uten grenser

    • Lorelou Desjardins, blogger, Frosk i fjorden


    Mitt bidrag handlet om Frankrikes plass og rolle i EU etter Brexit. Innlegget, som ble fremført på fransk, hadde følgende inndeling.

    1. Tilblivelsen av en fransk inspirert europeisk integrasjonsprosess 1950-1990

      1. Interne årsaker

      2. Eksterne årsaker



    2. "Det franske Europa" utfordres 1990-2017

      1. Interne årsaker

      2. Eksterne årsaker



    3. En ny giv for Frankrike i EU etter Brexit?

      1. Interne årsaker

      2. Eksterne årsaker




    Hovedbudskapet mitt i innlegget var at et opportunitetsvindu ser ut til å være åpent for en forsterket fransk rolle i EU. Dette skyldes både interne årsaker (Macron valgt til president i 2017 og hans hittil sterke presidentskap, en reformprosess som gjør det mulig for Frankrike både å forsterke sitt maktgrunnlag, men også å fremstå som et potensielt eksempel for andre land) og eksterne årsaker (et Storbritannia på vei ut av EU, et tysk lederskap i EU som fremstår som mindre dominerende etter Merkels gjenvalg, et amerikansk diplomati på vei mot en ny isolasjonistisk periode, ny russisk aktivisme i Europa og til slutt en uavklart politisk situasjon i land som Spania, Italia, ny økonomisk vekst i Europa).

    Et annet budskap som sentralt i mitt innlegg var at en slik opportunitet er midlertidig og ikke minst ganske skjør. Skal Macron og Frankrike spille en rolle som er i tråd med landets historiske bidrag til integrasjonsprosessen, må to ting forenes. For det første må omfattende strukturelle reformer gjennomføres. Det vil ikke skje uten politisk og sosial motstand. Den må overkommes for at landet skal komme på beina igjen. For det andre må Frankrike opptre som en "naturlig leder" i EU, noe som innebærer en revitalisert tysk-fransk motor i Unionen og en kapasitet både til å foreslå dyptgående endringer av måte EU fungerer på og til å overkomme andre medlemslands skepsis.

     

    Et ytterligere punkt som jeg tok opp var spørsmålet om hvorvidt Storbritannia etter Brexit vil opptre som en partner for EU eller som en konkurrent. Utfallet av forhandlingsprosessen mellom Storbritannia og EUs forhandler, Michel Barnier, vi avgjøre om man kan snakke om "hard" eller "soft" Brexit. Min magefølelse sier at britene ikke vil kunne nøye seg med et dårlig resultat, og i hvert fall ikke med et resultat som vil føre til et mer integrert EU med et marginalisert Storbritannia og en sterk fransk-tysk kjerne. Dette er noe som britene både har fryktet i flere århundre og noe som de har vært utrolige flinke til å bekjempe gjennom en godt gjennomtenkt "divider et imperia" strategi. Mye kan dermed tyde på at britene ikke vil godta å bli "parkert" i marginen. De vil reaktivere det britisk-vennlige Europa mot det de vil fremstille som en tysk-fransk trussel. Vi kunne dermed få en "back to the future" situasjon hvor splittelsen mellom de 7 fra EFTA og de 6 fra EEC fra slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene får nytt liv.

    I dette spillet kan de nordiske landene regnes som "naturlige" allierte for britene med tanke på et ønske om begrenset integrasjon, liberalt marked og frykt for et tysk-fransk lederskap. Hans Wallmark, konservativ politiker og parlamentsmedlem i Sverige og ikke minst rådsmedlem av Det nordiske råd, snakket ikke om noe annet nylig da han slo fast at "I think we are going to see even more and closer UK-Nordic co-operation as a result of Brexit and I think that is also what the UK understands because we are very like each other. I mean, sharing lots of common values."  Britene kan også regne med potensiell støtte fra spanjolene og portugiserne, for ikke å glemme østeuropeere som frykter spilt mellom USA og dem og som trenger at britene kan spille rollen som brobygger mellom Washington og EUs østflank.

     

    En dimensjon som jeg ikke fikk tid til å ta opp, og som bl.a. var sentral i min doktoravhandling fra 2009, var forholdet mellom akkumulasjon av maktmidler og projisering av makt. Reformprosessen som venter president Macron i dag er på høyde med hva Charles de Gaulle måtte foreta seg da han kom tilbake til makten i mai 1958. En feil som franske ledere ofte har gjort i fortiden er å overse det tette forholdet mellom akkumulasjon av makt og projisering av makt. Enklere sagt kunne dette føre til at en form for deklamatorisk politisk stil hvor store ord ble brukt og mye ble lovet, uten at man i ettertid "leverte varene". Dette skyldtes først og fremst at franske ledere skjøt over mål og ikke hadde midlene til den politikken som de forfektet. Gapet mellom intensjon/lovnad og virkeligheten kunne i sin tur føre til at fransk diplomati kunne betraktes som useriøst. Man kan f.eks. ikke ta opp en kamp med tyskerne om EUs fremtidige økonomiske og monetære politikk når man samtidig ikke kan ha orden på egen økonomi.

    Emmanuel Macron ser ut til å være oppmerksom på et slikt gap mellom intensjon og handling og har gjort det klart og tydelig at Frankrike ikke kan påberope seg noen lederrolle i EU eller internasjonalt uten at man i første omgang rydder hjemme. Det er en stor forskjell fra tidligere franske statsleder, som hadde en sterkt tendens til å tro at Frankrikes lederrolle nærmest var naturgitt. Slik er det overhodet ikke lenger. Man må overbevise på hjemmebanen og på bortebanen. En annen nyhet er at Macrons tilnærming til nødvendige endringer i EU ser ut til å være langt mer koherent enn hans forgjengere (Chirac, Sarkozy og Hollande). 26. september 2017 detaljerte han sitt program for å forandre EU og skape mer aksept for Unionen blant EU-borgere. Det er kanskje en meget ambisiøs plan, men den finnes i alle fall og fremstår som et godt utgangspunkt for å skape ny tillit for EUs integrasjon før valget i EU-palrlamentet i 2019.

    Oversikt over Makrons forslag for en ny reformprosess for EU, 26. september 2017

    A sovereign Europe


    The six keys to European sovereignty
    1. A Europe that guarantees every aspect of security


    • In defence, Europe needs to establish a common intervention force, a common defence budget and a common doctrine for action. We need to encourage the implementation of the European Defence Fund and Permanent Structured Cooperation as quickly as possible, ant to supplement them with a European intervention initiative enabling us to better integrate our armed forces at every stage.

    • In the fight against terrorism, Europe needs to ensure closer ties between our intelligence services by creating a European Intelligence Academy.

    • Every aspect of security needs to be ensured, collectively: Europe needs a common civil protection force.


    2. A Europe that addresses the migration challenge


    • We need to create a common area for border management, asylum and migration, in order to effectively control our borders and receive refugees in decent conditions, genuinely integrating them and returning those who are not eligible for asylum.

    • We need to create a European Asylum Office that will speed up and harmonize our procedures; establish interconnected databases and secure biometric identification documents; gradually establish a European border police force that ensures rigorous management of borders and the return of those who cannot stay; and finance a large-scale European programme to train and integrate refugees.


    3. A Europe looking to Africa and the Mediterranean


    • Europe needs an external policy focused on a few priorities: firstly, the Mediterranean and Africa.

    • It needs to develop a new partnership with Africa, based on education, health and the energy transition.


    4. A Europe exemplary in sustainable development


    • Europe needs to be the spearhead of an efficient and equitable ecological transition.

    • It needs to foster investment in this transition (transport, housing, industry, agriculture, etc.) by fixing a fair price for carbon: through a significant minimum price within its borders; and through a European carbon tax at its borders to ensure a level playing field between its producers and their competitors.

    • Europe needs to establish an industrial programme to support clean vehicles and the required infrastructure (charging stations, etc.).

    • It needs to ensure its food sovereignty, by reforming the Common Agricultural Policy (CAP) and establishing a common inspection force to guarantee food safety for Europeans.


    5. A Europe of innovation and regulation adapted to the digital world


    • Europe needs to lead and not undergo this transformation, by promoting its own model in globalization, combining innovation and regulation.

    • It needs to establish an Agency for breakthrough innovation, jointly funding new fields of research, such as artificial intelligence, or those that have yet to be explored.

    • It needs to ensure equity and confidence in the digital transformation, by rethinking its tax systems (taxation of digital companies) and regulating the major platforms.


    6. A Europe standing as an economic and monetary power


    • We need to make the eurozone the heart of Europe’s global economic power.

    • In addition to national reforms, Europe needs the instruments to make it an area of growth and stability, including a budget allowing it to fund common investments and ensure stabilization in the event of economic shocks.


    A united Europe


    1. Concrete solidarity through social and tax convergence


    • We need to encourage convergence across the whole EU, setting criteria that gradually bring our social and tax models closer together. Respect for these criteria needs to be a precondition for access to European solidarity funds.

    • Where tax is concerned, we need to define a “corridor” for corporation tax rates; in social affairs, we need to guarantee a minimum wage for all, adapted to the economic realities of each country, and regulate social contribution competition.


    2. The cement of culture and knowledge


    • Creating a sense of belonging will be the strongest cement for Europe.

    • We need to step up exchanges, so that all young Europeans spend at least six months in another European country (50% of each age group by 2024), and all students speak two European languages by 2024.

    • We need to create European Universities: networks of universities that enable students to study abroad and attend classes in at least two languages. In high schools, we need to establish a process of harmonization or mutual recognition of secondary education diplomas (as in higher education).


    A democratic Europe


    Europe’s overhaul cannot be achieved away from the people, but only by involving them in this roadmap from the very outset.
    1. The need for debate: democratic conventions


    • For six months, national and local debates will be organized in 2018 in all EU countries that volunteer, on the basis of common questions.


    2. Strengthening the European Parliament: transnational lists


    • Starting in 2019, using the quota of seats of departing British MEPs, we need to create transnational lists that allow Europeans to vote for a coherent, common project.


    What Europe for 2024?


    1. The European Union, our common framework


    • The European Union provides our common basis, founded on (i) common democratic values that are non-negotiable; (ii) a simpler, more protective single market, along with an overhauled trade policy (in three directions: transparency in the negotiation and implementation of trade agreements; social and environmental standards; and reciprocity, with a European trade prosecutor responsible for ensuring our competitors’ respect for the rules and rapidly sanctioning any unfair practices).

    • If it enables ambitious differentiations, this EU could gradually expand to include the Western Balkan countries.

    • That will require reform of EU institutions, with a smaller Commission (15 members).


    2. Differentiation through ambition


    • Within this EU, those who want to go further and faster need to be able to do so unhindered. Cooperation will always be open to all, based on the sole criterion of the level of shared ambition, with no predefined format.


    3. The Franco-German engine


    • Faced with these challenges, the Franco-German engine will be decisive. “Why not, for example, set ourselves the goal of totally integrating our markets by 2014, applying the same rules to our businesses, from business law to bankruptcy law.”

    • This pioneering and concrete spirit is that of the Élysée Treaty. France proposes to undertake a review of the Treaty showing renewed common ambition.


    4. Group for overhauling Europe


    • All States who share this ambition can take part in the launch of a “group for overhauling Europe in the coming weeks”.

    • This group will include representatives of each participating Member State and will involve European institutions.

    • Until summer 2018, it will work to clarify and propose measures that will implement this ambition, drawing on the debates held in the democratic conventions. Theme by theme, the tools required for the overhaul (enhanced cooperation, eventual treaty changes, etc.) will be examined.


     

     

  • Kronikk: Derfor er fransk kriminalomsorg i dyp krise

    Kronikk: Derfor er fransk kriminalomsorg i dyp krise

    DIXIT TACITUS - Publisert den 2. februar 2018 av fro

    2. februar 2018 hadde jeg en kronikk om den pågående krisen i franske fengsler. Kronikkens nettversjon kan hentes der.








    Ukebladet Le Point hevdet nylig at Philippe-regjeringen i Frankrike tar skade av krisen i landets fengsler. Mangelen på respons kunne svekke president Emmanuel Macrons troverdighet.




    Den franske fengselskrisen har fire kjennetegn: et stort antall fengselsdommer, overbefolkning blant innsatte, lav bemanning blant ansatte og en voldsspiral som gjør fengsler til steder hvor verken innsatte og ansatte burde være.

    Stadig flere fengsles

    Franskmenn utgjør et unntak i europeisk sammenheng. Over alt går antall innsatte ned, mens det øker i Frankrike.

    En studie av Europarådet fra mars 2017 viste en nedgang på 6,8 prosent i innsatte i europeiske fengsler i 2015, noe som ble hyllet av rådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. Per 1. februar 2017 huset franske fengsler 69 077 innsatte, det er en en økning på over fem prosent i forhold til 1. september 2015. Toppen ble nådd i april 2017 med over 70 000 innsatte.

    Ser vi på trenden over tid, økte antall innsatte med 88 prosent mellom 1980 og 2018. Det er heller en eksplosjon enn en økning. Paradokset er at dette skjer samtidig som franske myndigheter har forsøkt å utforske alternative soningsformer for å lette på trykket i fengsler og unngå verre tilbakefallstall (over 60 prosent i Frankrike, rundt 20 prosent i Norge).

    Det er ikke uten videre bare politikerne som kan klandres for en slik trend. Franske dommere har også vært svært ivrige med å ilegge fengselsstraff i stedet for å prøve andre løsninger. Resultatet skremmer. Med et gjennomsnitt på 98,3 innsatte per 100 000 innbyggere fengsler Frankrike mer enn andre vesteuropeiske land som Tyskland (77 per 100.000), Nederland (53 per 100 000) eller Italia (86 per 100 000). Franskmenn ligger likevel fortsatt bak andre land som Belgia (113/100 000), Spania (137/100 000) eller Storbritannia (147/100 000). Kun Frankrike opplever derimot en markant oppgang i denne gruppen på syv land de siste årene.

    For mange innsatte

    Fengselssystemet klarer ikke å fordøye en så rask økning av antall innsatte: 20 000 flere mellom 2002 og 2017. Det er 40 prosent på bare 15 år. Ulike regjeringers harde linje i kampen mot kriminaliteten endte opp med en strengere rettspraksis og flere dommer. Det gjorde panikktilstanden verre. I oktober 2017 var det 68 000 innsatte for kun 59 000 plasser i franske fengsler. I gjennomsnitt er det 117 innsatte for 100 fengselsplasser.

    Situasjonen er langt verre i varetektsfengsler, som huser to tredjedeler av innsatte i landet. Der snakker vi om 140 innsatte for 100 plasser. Ved landets største fengsel - Fleury-Mérogis - er ratio 150 innsatte for 100 fengselsplasser.

    4300 individer må leve i et fengsel som var opprinnelig bygd for 3000. Ved fengslene i Bois d’Arcy, Meaux, Nîmes eller Évreux har man dobbelt så mange innsatte enn plasser. Mange må sove på gulvet. Det var 1300 madrassplasser på gulvet i gjennomsnitt i 2017. Dette fordømmes med jevne mellomrom av det internasjonale observatoriet for fengsler. Hver gang det bygges nye fengselsplasser, øker antall dommer tilsvarende, noe som holder trykket gående i hele systemet.

    For få ansatte

    I desember 2017 var det 39 414 ansatte for landets 186 fengsler. To tredjedeler er betjenter. Sammenligner man tallene for hvor mange innsatte hver betjent har ansvar for over de siste 14 årene, ser ikke tallene så verst ut. Det var i gjennomsnitt 2,46 innsatte per betjent i 2017. Men tallene lyver.

    Mange stillinger dekkes ikke i hverdagen. Det fører til press om å jobbe raskere og «mer effektivt», noe som går på bekostning av innsattes livskvalitet.

    Mindre bemanning betyr mindre lufting, færre muligheter til å dusje, mindre aktiviteter og mer innlåsing. Det genererer frustrasjon, angst og aggresjon. Fagforeninger hevder at minst 1400 stillinger mangler. Samtidig virker ikke betjentyrket så attraktivt lenger. En nyutdannet betjent tjener i gjennomsnitt 16 000 kroner i måneden etter skatt, inkludert tillegg. På slutten av karrieren kan en forvente opp til 23 000 kroner.

    Arbeidspresset fører til at flere betjenter slutter pga. stress og frykt for egen sikkerhet. Sykefraværet er høyt og uerfarne betjenter må ofte steppe inn. Verst av alt: en studie fra 2015 viser at selvmordsraten blant mannlige fengselsansatte ligger 21 prosent høyere enn blant øvrig befolkning.

    Volden øker

    Fanger er sårbare. Nesten halvparten har ingen diplom. 80 prosent har skolegang til opp til 16 år. 96,5 prosent er menn. De er i gjennomsnitt 31,7 år. Én prosent er mindreårige, per januar 2017. Over en fjerdedel av alle rammes av psykiske lidelser. En følge av dette er at selvmordsraten blant innsatte i Frankrike er dobbelt så høy som i resten av Europa.

    To særtrekk preger denne populasjonen.Det ene er at utenlandske innsatte utgjør 20 prosent av alle innsatte. De er ikke mer eller mindre kriminelle enn franske innsatte, men de er yngre, har flere menn blant seg og har enda mindre skolegang enn andre. De er også dømt til varetekt nesten fem gang oftere enn franske borgere. Et annet trekk er antallet innsatte med bakgrunn fra Nord-Afrika. De med nord-afrikansk far er ti ganger oftere representert i alderen mellom 19 til 30 år enn andre innsatte.

    Det er også flere fanger som sitter inne for vold og grov vold, noe som fører til at volden blant fanger øker. En rapport av det franske senatet fra 2014 kom fram til en økning på 53 prosent for vold med våpen, 43 prosent for seksuell vold og 10 prosent for voldsepisoder fra 2011 til 2014. I 2017 var det 3923 fysiske angrep ved landets fengsler, noe som tilsvarer 11 angrep per dag. 19 drap fant sted siden 2011.

    Volden rammer også ansatte. Fagforeningen DAP snaker om 4000 angrep mot betjenter per år. Terrorfaren kommer på toppen av dette og gjør betjenter til levende skiver for fengslende jihadister eller radikaliserte innsatte. I desember 2017 var det 504 varetektinnsatte eller domfelte knyttet til terrorisme. Ytterligere 1200 var flagget i fengselssystemet for radikalisering.

    Hastesak

    Betjentstreiken kommer etter alvorlige hendelser i januar 2018. 11. januar ble tre betjenter angrepet med kniv av en innsatt ved Vendin-le-Vieil-fengslet i Nord-Frankrike. 15 januar angrep en annen innsatt syv betjenter ved Pémégnan de Mont-de-Marsan-fengslet i Sør-Vest.

    Dagen etter angrep en innsatt en kvinnelig betjent ved Tarascon-fengslet i Sør-Øst.  19. januar ble to betjenter angrepet ved fengslet i Borgo på Korsika. Situasjonen er uholdbar.

    26. januar 2018 undertegnet landets største fagforening for fengselsansatte Ufap-Unsa en avtale med justisminister Nicole Belloubet, mens to andre fagforeninger (FO og CGT) nektet å undertegne. Streiken avtar i intensitet etter to uker preget av nærmest full stans. Justisministeren lovet en tettere oppfølging av jihadister og av radikaliserte innsatte, bedre sikkerhetsutstyr for betjenter, flere fengselsplasser, samt flere ansatte og mer penger, dette i løpet av de neste fem år.

    President Macron varslet på sin side endringer som på flere måter kan minne om hva norsk kriminalomsorg gjør i dag. Bedre sent enn aldri. Men tiden løper ut.



  • Éndagssamling i masteroppgaveskriving fredag 9. mars 2018

    Éndagssamling i masteroppgaveskriving fredag 9. mars 2018

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 16. januar 2018 av kjerstio

    Kjære studenter!

    Alle dere som er i gang med å skrive masteroppgave eller som er er i ferd med å starte opp arbeidet med masteroppgaven, inviteres hermed til en éndagssamling i HiØs lokaler, rom E1-037, på Remmen i Halden fredag 9. mars 2018. Vi starter klokken 09:00 og holder på til ca. klokken 16:00.  Vi spanderer lunsj og kaffe/te.

    På denne samlingen vil vi at dere skal presentere det prosjektet dere arbeider med i forbindelse med masteroppgaven, og alle er velkomne – uansett stadium i prosessen, alt fra skisser/løse tanker til mer eller mindre ferdige produkt kan legges fram. Her vil dere få respons og inspirasjon fra både lærere og medstudenter. Hver deltaker får en halv time til disposisjon. Innenfor denne halvtimen skal prosjektet presenteres, og det må også være noe tid til diskusjon og spørsmål. Presentasjonen må holdes på norsk eller svensk, men eventuelle powerpoint-presentasjoner og hand-outs kan godt være på tysk, engelsk eller fransk. Ønsker dere å bruke powerpoint, ta med PP-presentasjonen på en minnepinne eller egen bærbar PC.

    Vi vil gjerne vite hvor mange som kommer, og ber dere derfor – innen 26. februar – sende en e-post enten til Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no) eller Eva L. Björk (eva.l.bjork@hiof.no), hvor dere sier fra at dere vil være med.

    Hilsen koordinatorene Eva, Guri og Kåre

    (eva.l.bjork@hiof.no, kaare.solfjeld@hiof.no, guri.e.barstad@hiof.no)

  • Éndagssamling i masteroppgaveskriving

    Éndagssamling i masteroppgaveskriving

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 16. januar 2017 av kjerstio

    Kjære studenter!

    Alle dere som er i gang med å skrive masteroppgave eller som er er i ferd med å starte opp arbeidet med masteroppgaven, inviteres hermed til en éndagssamling i HiØs lokaler, rom E1-041, på Remmen i Halden fredag 10. mars 2017. Vi starter klokken 09.00 og holder på til ca. klokken 16. Vi spanderer lunsj og kaffe/te.

    På denne samlingen vil vi at dere skal presentere det prosjektet dere arbeider med i forbindelse med masteroppgaven, og alle er velkomne – uansett stadium i prosessen, alt fra skisser/løse tanker til mer eller mindre ferdige produkt kan legges fram. Her vil dere få respons og inspirasjon fra både lærere og medstudenter. Hver deltaker får en halv time til disposisjon. Innenfor denne halvtimen skal prosjektet presenteres, og det må også være noe tid til diskusjon og spørsmål. Presentasjonen må holdes på norsk eller svensk, men eventuelle powerpoint-presentasjoner og hand-outs kan godt være på tysk, engelsk eller fransk. Ønsker dere å bruke powerpoint, ta med PP-presentasjonen på en minnepinne eller egen bærbar PC.

    Vi vil gjerne vite hvor mange som kommer, og ber dere derfor – innen 26. februar – sende en e-post enten til Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no) eller Eva L. Björk (eva.l.bjork@hiof.no), hvor dere sier fra at dere vil være med.

    Hilsen koordinatorene Eva, Guri og Kåre

    (eva.l.bjork@hiof.no, kaare.solfjeld@hiof.no, guri.e.barstad@hiof.no)

  • Formidlingsprisen 2017!!!

    Formidlingsprisen 2017!!!

    DIXIT TACITUS - Publisert den 12. desember 2017 av fro

    1. desember 2017 fikk jeg tildelt HiØs årlige formidlingspris. For meg var dette en stor ære og en like stor glede. Jeg kunne dessverre ikke være tilstede for å ta imot prisen, men AreaS nestleder Elin Strand Larsen gjorde dette med glans. Det har vært et spennende år preget av valgkampthriller og politisk jordskjelv både i Frankrike og i flere andre europeiske land. Spenningen kommer ikke til å bli mindre neste år, noe som krever at man fortsatt retter blikket utover.

    Herved følger min "takketale", hvor jeg bl.a. takket alle mine kolleger fra den franske seksjonen på ØSS og AreaS-medlemmene for å gi meg inspirasjon og motivasjon.

    "Det er en stor ære for meg å få årets formidlingspris. Jeg ønsker å trekke fram to dimensjoner i forbindelse med denne prisen.

    Den ene er at formidling av forskning fortjener sannelig et slikt fokus. Nyere tall på publisering av forskningsartikler og kronikker, men også på deltagelse i ulike fora som radiokanaler og TV-programmer, viser at stadig flere av oss bruker mer av sin tid i media for å fortelle hva de – og dermed hva høgskolen i Østfold -, driver med. Et slikt aktivitetsnivå styrker skolens legitimitet utad og bidrar til at den blir synlig på et kunnskapsmarked som til enhver tid preges av høy konkurranse. Spredning av vår forskning og av vår kompetanse ivaretar ikke minst et annet viktig mandat. Vi skal være premissleverandør for samfunnsdebatten. Forskning og folkeopplysning går dermed hånd i hånd. Dette settes heldigvis pris på ved vår høyskole. Fremover bør dette fortsatt vektlegges og belønnes, slik at enda flere ønsker å være med.


    Den andre dimensjonen jeg vil påpeke er kollegialitet. I mitt formidlingsarbeid har jeg kunne regnet med solid støtte av ledelsen, min egen avdeling og infoavdelingen. Jeg vil trekke fram franskseksjonen som har gjort høgskolen til et unikt sted for å lære om fransk språk, kultur og politikk. Mine kolleger fra forskergruppen AreaS har også stor ære for denne prisen. AreaS startet for litt over ett år siden og har etablert seg som et viktig miljø for tverrfaglig samarbeid innen områdekunnskap og som en relevant aktør i samfunnsdebatten. AreaS deler derfor denne prisen med meg.

    En stor takk til alle!"

  • Program för uppstartseminarier 12–13 januari 2018

    Program för uppstartseminarier 12–13 januari 2018

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 20. november 2017 av kjerstio

    Allmän information 

    Plats:                   Humanisten, Institutionen för språk och litteraturer, Göteborgs universitet
    Besöksadress:   Renströmsgatan 6,
    Lokaler:               Gemensamma moment och engelska: D404; tyska: C454; franska: H737

    Kartor:
    http://hum.gu.se/digitalAssets/1508/1508198_lorensberg_a4.jpg
    http://www.hum.gu.se/digitalAssets/1353/1353214_orienteringstavla-ht2011_sv.pdf  

    Fredag 12/1: Metod och projekt: vetenskapligt skrivande (språkvetenskap, interkulturellt lärande/film och litteratur) samt litteratursökning
    OBS! För momentet Litteratursökning ses vi i foajén på Universitetsbiblioteket för vidare guidning.

    08.30 – 08.55                     Gemensam samling och allmän information
    09.00 – 10.00                     Vetenskapligt skrivande: metod och teori inom språkvetenskap

    med didaktiskt perspektiv

    10.00 – 10.30                     Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    10.30 – 12.30                     Litteratursökning - universitetsbiblioteket informerar (plats: UB, Seminarium 3)

    12.30 – 13.30                     Lunch (kan t.ex. köpas i Humanistens café)

    13.30 – 15.15                     Vetenskapligt skrivande: den vetenskapliga texten
    15.15 – 15.30                     Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    15.30 – 16.30                     Vetenskapligt skrivande: interkulturellt lärande och/eller film
    16.45 – 17.45                     Vetenskapligt skrivande ur ett litterärt perspektiv
    18.00 – 21.00                     Gemensam kvällsbuffé på Humanisten. (Ta med ca 50 SEK till avgift för dryck.)

    Lördag 13/1: Litteratur i undervisningen I & projektarbetet

    09.00 – 11.30                    Uppstartseminarium för Litteratur i undervisningen I
    11.30 – 12.00                    Fika och mingel (kaffe/te serveras på plats)
    12.00 – 14.00                    Diskussion kring ämnesval för metod och projekt (alla deltagande lärare)

    Varmt välkomna!

    Institutionen för språk och litteraturer
    Göteborgs universitet
    Monika Mondor/Christine Fredriksson/Christina Lindqvist

    NB! Vi gjør oppmerksom på at norske studenter som har disse kursene i sin utdanningsplan for våren 2018, automatisk er påmeldt. Har du spørsmål om untdanningsplanen, ta kontakt med studiekonsulent for nettstudier Kjersti O'Callaghan (kjersti.ocallaghan@hiof.no)

    Svenske studenter som har spørsmål omkring påmeldingen til disse kursene, ta kontakt med programkoordinator Angela Marx-Åberg (angela.marx-aberg@lnu.se)

  • Kommentar om Erna Solberg til Radio France International

    Kommentar om Erna Solberg til Radio France International

    DIXIT TACITUS - Publisert den 17. september 2017 av fro

    17. september 2017 hadde den fransktalende radiokanalen Radio France International et innlegg som tok opp utfallet av årets stortingsvalg og mer spesifikt Erna Solberg som person, politisk leder og statsminister. Jeg deltok i denne sendingen sammen med den Paris-baserte frilansjournalisten og gode kollega Vibeke Knopp Rachline. Sendingen ble dessverre for kort etter vår mening. En viktig dimensjon som forsvant underveis er Høyres dilemma med håndteringen av FrP.

    På den ene siden har Erna Solberg spilt en rolle i å integrere ytterligere FrP i dagens norsk politikk ved å gjøre partiet til et fungerende regjeringsparti. På denne måten ble FrP definitivt normalisert i norsk politikk. For bare fem år siden kunne en regjering med FrP virke utenkelig. I dag er det derimot tanken om at en høyrekoalisjon kunne settes på bena uten FrP som har blitt lite realistisk.

    På den andre siden kan det virke som Høyre har hatt problem med å balansere FrPs tyngde i regjeringskoalisjon. Kritiske stemmer vil hevde at Høyre har blitt farget av FrPs diskurs på områder hvor avstanden mellom de to partiene tidligere var krystallklar. Det er dessuten ikke bare Høyre som har blitt påvirket av FrPs retorikk. Den sistnevnte virker på godt og ondt å ha fått fotfeste i hele den norske høyresiden.

    Dette minner til en viss grad om begrepet "lepenisering" som ble brukt i Frankrike på 1990- og 2000-tallet for å beskrive hvordan flere av Nasjonal Fronts tradisjonelle og nye fanesaker ble tatt opp i og integrert av andre partier, både på venstre- og høyresiden.

    Innlegget kan hentes her.

  • Plan for samlinger 2018

    Plan for samlinger 2018

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 10. oktober 2017 av kjerstio

    12. og 13. januar: Samling i Göteborg med oppstart av emnene Metode og prosjekt og Litteratur i undervisningen 1

    9. mars: Seminar i Halden for dem som begynner på eller er i ferd med å skrive masteroppgave

    30. og 31. august: Samling i Halden med oppstart av emnene:
    • Fokus på form,
    • Kommunikasjon
    • Interkulturell læring
    • Litteratur i undervisningen II
    • Elevspråksanalyse
    • Språklig variasjon

    Program og mer informasjon om disse samlingene kommer på denne nettsiden etter hvert.

  • Foto av HiØ-ansatte

    Foto av HiØ-ansatte

    Bårds blogg: Best om foto! - Publisert den 12. mai 2017 av Bård Halvorsen

    Jeg tar profilbilder for ansatte ved HiØ slik denne våren:

    Halden: Kl. 10-12 fredag 9. juni. Sted : biologigangen (sone G)
    Fredrikstad: Kl. 10-12 tirsdag 13. juni, sted : like bak kassen/vindushjørnet i kantina.

    «Først til mølla» gjelder. Timelister ("dagens booking") ligger dog klare samme steder kl. 10-12 nevnte dager.

    Kan du ikke 9. eller 13. juni?


    I september kommer HiØs neste anledning til portrettfotografering av ansatte på Remmen og Kråkerøy.

  • Guld til jul

    Guld til jul

    Bårds blogg: Best om foto! - Publisert den 19. desember 2016 av Bård Halvorsen

    Kurs i 33 emner: Den som har lyst til å lære seg mer foto, bildebehandling, design & layout, videoproduksjon eller annet kreativt innen foto, musikk og annen medieproduksjon, bør ta en titt på kurstilbudet til Moderskeppet Guld. Her er "mycket" bra - f.eks. egne kurs om lyssetting, Photoshop og Lightroom, med tips + "lathunder" for morsom og smart produksjon. Se  korte videoer og lær mer, raskt!
    Anbefales!

  • Program for mastersamlingen 10. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-041

    Program for mastersamlingen 10. mars, HiØ, Remmen, Halden, rom E1-041

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 2. mars 2017 av kjerstio

    Hver deltager har en halvtime til disposisjon. Denne halvtimen skal
    omfatte både presentasjon og tid til diskusjon og spørsmål.
    Presentasjonen bør helst være på svensk eller norsk, men eventuelle
    powerpoint-presentasjoner og hand-outs kan gjerne være på engelsk,
    fransk eller tysk.

    09.00-09.30: Ragnhild Øverland
    09.30-10.00: Siv B. Ringen
    10.00-10.30: Karianne Strauman
    10.30-11.00: Anders Auberg
    11.00-11.30: Kathrine Staksrud
    11.30-12.00: Ann Iren Stangvik

    12.00-12.30: lunsj (vi inviterer)

    12.30-13.00: Mette Mortensen
    13.00-13.30: Grete Ruud Matthews
    13.30-14.00: Michele Miljkovic
    14.00-14.30: Tove Andrews
    14.30-15.00: Irene Nerli

    15.00-16.00: praktisk informasjon – veien videre fram mot ferdig
    masteroppgave.

    Deretter: uformelle samtaler om masterprosjektene deres med
    veiledere og andre deltakere.

  • Plan for samlinger i 2017

    Plan for samlinger i 2017

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 29. august 2016 av kjerstio

    13. og 14. januar: Samling i Göteborg med oppstart av emnene Metode og prosjekt og Litteratur i undervisningen 1

    10. mars: Seminar i Halden for dem som begynner på eller er i ferd med å skrive masteroppgave

    24. og 25. august: Samling i Halden med oppstart av emnene:

    • Fokus på form,
    • Kommunikasjon
    • Interkulturell læring
    • Litteratur i undervisningen II
    • Elevspråksanalyse
    • Språklig variasjon

    Program og mer informasjon om disse samlingene kommer på denne nettsiden etter hvert.

  • Program för uppstartseminarier 13–14 januari 2017

    Program för uppstartseminarier 13–14 januari 2017

    Fremmedspråk i skolen - Publisert den 28. november 2016 av kjerstio

    Allmän information

    Plats: Humanisten, Institutionen för språk och litteraturer, Göteborgs universitet
    Besöksadress: Renströmsgatan 6,

    Karta: http://hum.gu.se/digitalAssets/1508/1508198_lorensberg_a4.jpg
    http://kartor.eniro.se/

    Lokaler: Gemensamma moment och engelska: G412; tyska: C363 (13/1) och H524 (14/1); franska: C364 (13/1) och H525 (14/1)

    Lärare: Eva Lambertsson Björk, (HiØ, engelska), Jutta Eschenbach (HiØ, tyska), Christine Fredriksson (GU, tyska), Karen Knutsen (HiØ, engelska), Peter Langemeyer (HiØ, tyska), Christina Lindqvist (GU, franska), Monika Mondor (GU, engelska), Kirsten Husung (LNU, franska), Anna Greek (LNU, engelska), Kåre Solfjeld (HiØ, tyska) och Angela Marx Åberg (LNU, tyska)

    Fredag 13/1: Metod och projekt & Litteratur i undervisningen I

    OBS! För momentet Litteratursökning ses vi i foajén på Universitetsbiblioteket för vidare guidning.
    08.30 – 08.55 Gemensam samling och allmän information
    09.00 – 10.00 Vetenskapligt skrivande: metod och teori inom språkvetenskap med didaktiskt perspektiv
    10.00 – 10.30 Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    10.30 – 12.30 Litteratursökning - universitetsbiblioteket informerar (plats: UB, Seminarium 3)
    12.30 – 13.30 Lunch (kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    13.30 – 15.15 Vetenskapligt skrivande: den vetenskapliga texten
    15.15 – 15.30 Fika och mingel (kaffe/te kan t.ex. köpas i Humanistens café)
    15.30 – 16.30 Vetenskapligt skrivande: interkulturellt lärande och/eller film
    16.45 – 17.45 Vetenskapligt skrivande ur ett litterärt perspektiv
    18.00 – 21.00 Gemensam kvällsbuffé på Humanisten. (Vi kan komma att behöva ta ut en avgift så ta med ca 150–200 svenska kronor för säkerhets skull.)

    Lördag 14/1: Litteratur i undervisningen I & projektarbetet

    09.00 – 11.30 Uppstartseminarium för Litteratur i undervisningen I
    11.30 – 12.00 Fika och mingel (kaffe/te serveras på plats)
    12.00 –14.00 Diskussion kring ämnesval för metod och projekt (alla deltagande lärare)

    Varmt välkomna!

  • Portrettfoto av ansatte

    Portrettfoto av ansatte

    Bårds blogg: Best om foto! - Publisert den 24. august 2016 av Bård Halvorsen

    HØSTEN 2016 - Tider for fotografering av HiØs ansatte

    Studiested Halden:
    • Mandag 5. september kl. 10-12. Sted : Biologigangen  G1 - se kart
    • Fredag 16. september kl. 10-12. Sted : Biologigangen  G1 - se kart

    Studiested Fredrikstad:
    • Tirsdag 6. sept. kl. 10-12, like bak kassen/vindushjørnet i kantina.
    • Torsdag 15. sept. kl. 10-12 like bak kassen/vindushjørnet i kantina.

    «Først til mølla» gjelder.  Timelister («dagens booking») legges ut på oppmøtested de overnevnte dagene (ikke før).

    Fotograferingen tar 5 min. Formål = nytt profilbilde for nett etc.
    Bakgrunnen blir hvit og hver enkelt får fritt velge bekledning/farger.

    Hilsen Bård Halvorsen, fotograf for Høgskolen i Østfold

    Kart for oppmøtested i Halden:
    Fotosted i Halden

  • Liten og fix kamerat

    Liten og fix kamerat

    Bårds blogg: Best om foto! - Publisert den 17. august 2016 av Bård Halvorsen

    I sommer fikk jeg lyst til "å gå lett" - uten kamerasekk på slep.
    Derfor kjøpte jeg Fujifilm X70 på sommersalget til Norges største...
    ... og har siden hatt kameraet som turkamerat hver dag 18/24.
    I går prøvde jeg kameraets fixe funksjoner på jobb:
    • Kameraet kan ta stillbilder nesten som en film
    • Kameraet har flere filtre, morsomme å teste i fargerike miljø
    • Kameraet er lite og lydløst (og bruker lite strøm, om du vil...*)
    Her er ett av mine fotografier fra høgskolens studiestart i går.
    6 IT-faddere2016
    Du kan se flere bilder - tatt med Nikon F810 + nevnte på høgskolens Facebookside, her.
    *Forklaring: Fujifilms lille batteri varer ikke lenge, hvis du bruker kameraet på samme vis som en mobiltelefon. Men, jeg har ikke hatt bruk for ekstrabatteriet mer enn 1 gang i sommer, og det var den dagen jeg ikke kunne vente med å se på bildene til jeg kom hjem.