Flyktninger har fortsatt rettigheter

Når enkeltmennesket blir objekter for vrangforestillinger om etnisitet og religion
må vi som sosialarbeidere ta ansvar. Sosialarbeidere må delta mer i samfunnsdebatten
med sin kunnskap om sosiale utfordringer for asylsøkere og innvandrere.

Vi har en humanistisk arv og tradisjon i Norden som er verdt å ta vare på. Norge må se enkeltmennesket der andre ser flyktningstrømmer. Norge må ivareta rettsikkerheten
der andre velger raske løsninger. Norge må tenke langsiktighet der andre stenger grensene.

Det finnes ingen streng og rettferdig flyktningpolitikk. Men det finnes en flyktningpolitikk basert på internasjonale konvensjoner. Derfor er det viktig at Norge som nasjon følger opp sine internasjonale forpliktelser.

Kvinner og barn er mest utsatt for ydmykende handlinger i krise- og krigsområder. Samtidig har verdenssamfunnet både vedtatt menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen for å ivareta deres rettsikkerhet. Derfor er det så viktig at de nordiske landene står opp for barn som utsettes for krenkelser.

Svært få ønsker å flykte fra sine hjem. Å flykte fra sitt hjemland er siste utvei. For mindreårige er det ekstremt utfordrende. For mange er reisen fra hjemlandet en reise med mange prøvelser. Noen når aldri fram og dør underveis.

Å være flyktning i dagens Europa er annerledes enn etter andre verdenskrig. Den gang var det et uttrykt ønske om å lage en ny verdensorden som skulle hindre nye kriger. FN ble etablert, og vi fikk erklæringen om menneskerettigheter.

Et av de viktigste områdene FN arbeider med er utfordringer knyttet til flyktninger og deres hverdag. Dette arbeidet er forankret i FNs flyktningkonvensjon vedtatt på 1950- tallet.

Vi ser i dag et utfordrende verdensbilde der menneskerettighetserklæringens artikkel 2 blir prøvet. Artikkelen legger tydelig vekt på at «Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, for eksempel på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet».

Når enkeltmennesket blir objekter for andres vrangforestillinger om etnisitet og religion må vi som sosialarbeidere ta ansvar. Sosialt arbeids tradisjon handler om å arbeide mot sosial urett. Både i Norge og internasjonalt. Derfor er det så viktig at sosialarbeidere deltar i samfunnsdebatten med sin kunnskap om sosiale utfordringer for mindreårige asylsøkere og voksne innvandrere. Det er ikke mange som gjør nettopp det.

I Norge har vi bekjempet fattigdom gjennom å bygge sosiale sikkerhetsnett for de som faller utenfor vårt samfunn. Nå er det flyktningene i Norge som kan bli de nye fattige om vi ikke tar deres utfordringer på alvor. Spesielt innen arbeidsliv og skole.