Dette er siste dagen i Westby i første omgang, og det har vore ein nokså hektisk dag, eigentleg. Larry er formann i program-komiteen, og avtalen var å møtast oppe på Borgen’s cafe klokka 08.00 sharp. Eg vakna i veldig godt tid, og etter ein veldig enkel frukost (ein kopp kaffi + ein banan), sette eg kursen inn mot byen. Og bak meg i køen for å bli sessa ned på Borgen’s høyrde eg nokre språklydar som det var grunn til å tru måtte kome frå ein nordmann. Eg tok kontakt, og veldig snart dukka også «el maestro del Skogdalen» opp: Larry, som no fungerer som impresario for meg her i Westby. Larry hadde også satsa på at vi kunne bruke bakrommet på Borgens til intervju, men det var ikkje utan vidare enkelt, sidan dei der dreiv og rigga til fest. Men dei fann til slutt ut at vi kunne sitje på lagerrommet saman med eit lite hundretal av nissefigurar og anna stæsj, og der gjekk vi sikkert i eitt med landskapet. Raymond var ein livleg kar som eg trur hadde glede av å snakke norsk – i alle fall snakka han så godt som i eitt i nesten to timar. Opptaksforholda i dette bakrommet var dessverre ikkje dei beste, det bråka noko forferdeleg av ein kjøledisk der, men slik er det av og til. Etter at vi hadde bikka i oss ein liten gallon med kaffi medan vi snakka, takka Raymond for seg og sprang vidare: trass i at han er godt oppe i søttiåra, måtte han på jobb – og han hadde berre godt å seie om det arbeidet som han hadde no.
Så snart han var ute av Borgen’s, kom Ron drassande med ein annan – ein kar som ein gong hadde arbeidd på høgskolen i Westby. «Snakke du norsk?», sa eg – «what», sa denne karen. Og omformulerte litt: «Prate du norsk?», sa eg i ein lett optimistisk tone. «What did you say», sa karen. Eg tok til å forstå teikninga, men eg prøvde likevel med eit siste despreate forsøk: «lage du norsk?». «nei», sa han. Og da forsto eg at dette nok ville bli eit svært kort intervju. Men samstundes var det veldig nyttig, for denne karen hadde bakgrunn i Stjørdal og hadde vakse opp i Lac qui Parle, og han kjente fleire der som framleis snakkar norsk. Og sidan eg no har tenkt meg ein tur innom der, så passa jo dette utruleg godt.
Deretter tok programkommiteen ein liten pause for å samsnakke litt: Lary hadde invitert mange opp til Borgens, men den eine etter den andre meldte avbod. Godveret og «harvesten» gjorde sitt til at folk prioriterte matauk og mammon framfor seriøst vitskapleg arbeid, og det får eg vel berre akseptere.
Igjen vart det ein liten pause, og sidan vi no vart kasta ut frå bakrommet på Borgen’s, sette kursen til Old Towne og rommet mitt, for det var sikkert fiksa no. Så kom trauste Douglas, og det var igjen ei fantastisk stund å få snakke med han: Eg har verken før eller seinare sett nokon som så fysisk materialiserer attrisjon, det er nesten uverkeleg å sjå på han når han snakkar. Douglas hadde det travelt, han skulle på andre sida av Mississippi for å spele golf. Og når han takka for seg, vart det eit lite innsmett for Larry og meg til å få i oss litt mat. Og sidan vi var i Westby, måtte vi på Borgens; og sidan vi var på Borgen’s, måtte vi igjen ha kjøttkaker. Så enkelt er det, berre. Stappmette sette vi oss i bilen igjen, for no skulle vi ned til Øyumsdalen for å møte Archie. Ettermiddagen var uvanleg varm, derfor kom vi på at vi kanskje skulle sitje ute på «decket»: Ille lite smart, vil sikkert folk der heime seie, for så snart vi sette oss ned, kom fluene. Og kvaksen. Og billene. Kort sagt det vart livat ute på inngangspartiet til Archie. Etter denne tida saman med Archie og innsektene, vart det igjen tur opp på Sørryggen, no for å møte Charles på Larson-farmen. Eg har så vidt snakka med han tidlegare, og dette er også ein kar det går å få på glid. Og medan ettermiddagen gjekk mot hell, dreiv vi tre på med å kveste så mykje som vi kunne av oss av norskspråklege kromspring. Da vi var ferdige, var klokka nesten seks. Eg hadde nokre telefonar som eg gjerne ville ta, og eg trur Larry var litt sliten etter ein slik dag. Etter å ha kasta han av oppe i Springdalen, returnerte eg til Westby og motellet. Og her sit eg da, gumlande på ei litt halvtørr brødskorpe. Og resten av kvelden har eg teke det litt med ro, og ikkje minst planlagt dei neste dagane.
Og slik går nu dagan ..