Om Macron og de gule vestenes intensjoner i Aftenposten

Kaballen om de gule vestene fortsetter med en kommentar i Aftenposten 4. desember 2018 om hva man kan forvente etter at Frankrikes statsminister la fra en rekke kompromissforslag for å dempe konfliktnivået med et grasrot-Frankrike som trues av opptøy. Det handler nå om å forhindre en videre voldsspiral.
Artikkelen finner dere her.

Macron gir etter: Utsetter miljøavgift på bensin, lover stabil pris på strøm og gass

Tirsdag ga Macron etter for kravet fra De gule vestene om å ikke øke bensinavgiften. Nå vil bevegelsen ha mer.

Ikke siden 1968 har Frankrike sett en like slagkraftig og ukontrollerbar folkebevegelse som De gule vestene. Det som begynte som en grasrotbevegelse med en begrenset agenda, først i sosiale medier og senere også i gatene, akselererte i helgen til den verste gatevolden Frankrike har sett på flere tiår.

Mer enn 130 ble skadet, og 400 ble arrestert, skriver nyhetsbyrået AP. Hittil er også tre drept under De gule vestenes demonstrasjoner.

Det opprinnelige kravet var at en planlagt miljøavgift på diesel og bensin måtte skrinlegges. Tirsdag kunngjorde statsminister Édouard Philippe at regjeringen gir etter og utsetter innføringen med seks måneder.

I tillegg ble en prisøkning på strøm og gass samt et større krav til bilkontroll utsatt. Fra 15. desember til 1. mars loves en bred nasjonal debatt om skatt og offentlige utgifter – en debatt som skal munne ut i konkrete tiltak.

– Kommer for sent

– Men det kan fryktes at dette ikke lenger er nok til å stagge De gule vestene, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

I forrige uke la bevegelsen frem en omfattende kravliste om alt fra ny grunnlov og folkeavstemninger til bedre offentlige tjenester og en kraftig heving av minstelønnen.

– Bensinavgiften var bare gnisten, sier en av koordinatorene for protestene, Thierry Paul Valette, til nyhetsbyrået AP.

– Hadde det ikke vært det, ville det ha vært noe annet.

Farlig voldsspiral

Orban tror at voldsspiralen kan bli vanskelig å stanse. Det er fortsatt ikke noen dialog mellom regjeringen og De gule vestene.

Det var planlagt samtaler tirsdag, men de som hadde sagt seg villig til å snakke med regjeringen, ble kastet ut av bevegelsen eller mottok trusler.

Orban beskriver tre faktorer som bidrar til å gjøre situasjonen dramatisk:

  • Et rigid maktapparat som ikke tok hensyn til kravene som vokste i befolkningen utover våren og sommeren.
  • En bevegelse som er i ferd med å radikaliseres når det kommer til voldsbruk. Likevel er den folkelige støtten enorm.
  • En opposisjon som ikke tar noe ansvar for å bidra til løsning, men heller kaster bensin på bålet. Det gjelder både Marine le Pens parti Nasjonal samling, Jean-Luc Mélenchons «Ukuelige Frankrike» og Laurent Wauquiez’s konservative parti Republikanerne.Enorm folkelig støtte

Da demonstrasjonene først startet, var det 282.000 ute i gatene.

– Nå er det nede i 136.000, ifølge offisielle tall, sier Orban.

– Det er en liten andel av befolkningen, men til tross for volden har bevegelsen støtte fra opp mot 70 prosent av franskmennene, viser meningsmålingene.

Den franske regjeringen er i en ekstremt presset situasjon. Den har nå støtte fra bare 23 prosent av folket, og hat-nivået er høyt.

– I det vi kan kalle fase én, hadde regjeringen bare én plan: Ikke endre kurs, ikke gi etter. Det førte ikke frem, så nå har de startet fase to der de delvis gir etter. Men nå ligger problemet hos De gule vestene. De har ingen ledere, ingen som vil forhandle, og de radikaliseres raskt. Det finnes ingen dialog, sier Orban.

Han betegner situasjonen som svært alvorlig. For at Macron skal få tilliten tilbake, må han reorientere deler av sitt reformprogram, mener Orban.

– Nå gjelder det å finne en annen vei enn vold mot vold, sier han.