Intervju i Dagbladet: Mediekrigen mellom Le Pen og Macron trappes opp

Torsdag 27. april 2017 ble jeg intervjuet av Line Fransson i Dagbladet om hvordan Macron og Le Pen bruker sosiale medier i valgkampen. Det er ingen tvil om at staben til Marine Le Pen fremstår som mer erfaren og mer profesjonell enn den til Macron. Marine le Pen kan trekke på hele «Fachoshère«, dvs. mangfoldet av sosiale medier på ytre høyre side, som sprer informasjon, fake news og negative rykter om Le Pens motstander. Marine startet dessuten valgkampen raskere og mer effektivt enn Macron, noe som gir henne en klar fordel. Dette så vi bl.a. i går i Amiens, hvor hun ikke nølte et sekund med å kuppe Macrons besøk til en kriserammet Whirpool-fabrikk.

Macron har fortsatt en klar ledelse i meningsmålingene (60/40), men han bør overhodet ikke ta seieren for gitt. Marine Le Pen prøver så godt hun kan å fremstille ham som kandidaten for kosmopolitisme, ultraliberalisme og europeisme, mens hun er folkets kandidat som gir beskyttelse mot ovennevnte. Dette koker ned til en kamp mellom eliten og folket, dvs. de samme ingrediensene som førte til en overraskende Trump-seier i USAs presidentvalget.

Artikkelen fin du her.

 

På Stortinget for å snakke om presidentvalget

25. april 2017 ble jeg invitert av rådgiver for Senterparti Stortinget 25 04 2017 Senterpartiets stortingsgruppe Aisha Naz Bhatti til å holde et innlegg for gruppens sekretariat om det franske presidentvalget, dette i forbindelse med en kommende studietur til Paris som medlemmene skulle ha.

Dette ga meg anledning til å påpeke hvor splittet og todelt det franske politiske landskap er etter presidentvalgets første omgang og at utfallet av andre omgang, tross alle meningsmålingers tilsynelatende konvergerende prognoser, ikke bør tas for gitt.

Det er en annen valgkamp som pågår fram til 7. mai. En omgang hvor man kan gjøre taktiske feil og hvor velgerne er usikre og blir dratt i helt ulike retninger. Alt koker ned til ett enkelt spørsmål: Hvilket Frankrike vil man ha for fremtiden? Dette drøfter jeg i presentasjonen som jeg lagde for dette møtet.

 

Etter første omgang..

Da er vi halvveis i presidentvalget! Det ble en intens dag i går full av litt overraskelse og ganske mye bekreftelse. Gallupinstituttene bommet på valgdeltagelsen (mye høyre enn forventet), men fikk i rekkefølgen på kandidatene med Macron, Marine Le Pen, Fillon og Mélenchon.

Jeg var på Restauranten L’Ardoise for å kommentere valgutfallet sammen med kollega fra UiO Kjerstin Aukrust og møtte der den nye kometen i fransk-norske forbindelser Lore lou.

Det ble etter hvert litt analysevirksomhet for bl. a. NTB, Nettavisen og dagbladet. Herved følger noen av kveldens bidrag, omtaler til medier. Jeg velger å gjengi artikkelen fra Nettavisen, siden jeg var hovedkilde for artikkelen.

I dag kl. 13.00 var jeg dessuten på NRK Verdibørsen for å snakke om valget, men også mer generelt om Frankrikes mykmakt, dvs. fransk kultur og språk, i en skiftende verden. Opptaket finner du her.

Ekspert: Nederlag for både høyre og venstre i Frankrike

For første gang i den femte republikks historie går verken høyresiden eller venstresiden videre til annen omgang i presidentvalget.
Publisert: for 17 timer siden Sist oppdatert: for 16 timer siden

– Det er dette som er den store tragedien, sier førsteamanuensis Franck Orban ved Høgskolen i Østfold.

Slår prognosene til, blir det den uavhengige sentrumskandidaten Emmanuel Macron og Marine Le Pen fra ytre høyre som møtes i annen omgang i presidentvalget i Frankrike.

Ifølge Orban er det i så fall tredje gang i den femte republikks historie den tradisjonelle venstresiden ikke går videre til annen omgang. Det samme skjedde også i 1969 og 2002.

For den tradisjonelle høyresiden er det første gang det skjer.

– Og det skjer på grunn av splittelse, sier Orban til NTB.

– Legger man sammen stemmene til Jean-Luc Mélenchon og Benoît Hamon, får venstresiden til sammen et resultat som ligger over Emmanuel Macron, forklarer Orban.

– Og det samme gjelder på høyresiden. François Fillon kommer tett på Marine Le Pen, men taper på grunn av Nicolas Dupont-Aignan, som får 5 prosent av stemmene, sier han.

– Ikke et tradisjonelt oppgjør

Et oppgjør mellom Macron og Le Pen blir ikke et tradisjonelt oppgjør mellom høyre og venstre, påpeker førsteamanuensen.

– Det blir et oppgjør mellom en kandidat som står for et åpent Frankrike, og en kandidat som står for antiglobalisering, EU-motstand og nasjonalisme. Det betyr at mange sentrale spørsmål som man kunne ha tatt opp i annen omgang, kommer til å bli forenklet til et spørsmål om hvem som støtter demokratiet og ikke, sier Orban.– Det tjener ikke den politiske debatten i Frankrike, sier han.

Tror den republikanske fronten vil holde

Frankrike-kjenner Anje Müller Gjesdal tror politikere fra både høyre og venstre vil flokke seg om Emmanuel Macron for å danne felles front mot Marine Le Pen.

Macron ligger dermed godt an til å vinne andre omgang i presidentvalget i Frankrike, mener Gjesdal, som er forsker ved NHH.

– Grunnen er at motstanden mot Le Pen og Nasjonal front er såpass sterk hos flertallet i Frankrike. Mange som stemte både til venstre og høyre i første runde, vil samle seg om Macron i annen omgang for å unngå at Le Pen kommer til makten, sier Gjesdal til NTB.

– Dette er ikke noe nytt i fransk politikk. Det kalles «den republikanske fronten» mot Nasjonal front, sier hun.

 

Andre medier hvor jeg har bidratt:

http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2017/04/Vant-foerste-runde-av-presidentvalget

https://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/04/23/195297516/macron-har-oddsen-pa-sin-side-foer-oppgjoret-med-le-pen-

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/presidentvalg-i-frankrike-2017/stemmene-er-talt-opp-macron-eller-le-pen-blir-frankrikes-neste-president/a/23980602/

http://www.dagbladet.no/nyheter/han-er-den-eneste-mannen-som-far-marine-le-pen-til-a-holde-kjeft/67495258

http://e24.no/makro-og-politikk/marine-le-pen/eksperter-tror-den-republikanske-fronten-vil-holde/23980761

http://www.dn.no/nyheter/2017/04/19/2043/Utenriks/tror-det-star-mellom-fillon-eller-kaos

http://www.aftenposten.no/verden/Europas-fremtid-star-pa-spill_-men-mange-er-uengasjerte-Det-kan-gi-rekord-for-radikale-partier-618779b.html

http://www.dagbladet.no/nyheter/benit-hamon-kjemper-for-a-gjenreise-sosialistpartiet-men-klarer-det-neppe/67496001

 

Kronikk i Dagbladet: Tre scenarier etter det franske valget søndag

Innlegget mitt for Facebook-gruppen «Tur de France» har blitt en kronikk som kom i Dagbladet 21. april. Kronikken finner du her. Teksten følger under.

 

Tre scenarier etter det franske valget søndag

Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold/Forskningsgruppen AreaS

Det er få dager igjen før vi får vite hvem som blir de to vinnerne av første valgomgang av det franske presidentvalget. En rekke medier ser seg tjent med en ekstra fokusering på Marine Le Pen på grunn av Brexit, Trump og forventingen om at den høyrepopulistiske bølgen sprer seg videre i Europa. I virkeligheten er usikkerheten om valgutfallet total. Dermed to sentrale spørsmål: hvordan stemmer man i dette valget og hva kan man si om årets valgdeltagelse?Presidentvalget i Frankrike er et direkte valg med to omganger. Det gjelder også for parlamentsvalget som følger presidentvalget i år 11. og 18. juni og som egentlig vil være det viktigste valget i Frankrike. Det er sistnevnte – og ikke presidentvalget -, som vil avgjøre hvor mye makt den nyvalgte presidenten vil ha i forhold til nasjonalforsamlingen.

Første valgomgang er søndag 23. april. Får én av årets 11 kandidater over 50% av stemmene med en gang, er han eller hun direkte valgt. Det har aldri skjedd under den V. Republikk, dvs. siden 1958. Dersom ingen kandidat får over 50 %, går man videre til en andre omgang 7. mai mellom de to kandidatene som har fått flest stemmer etter første runde.

Alle kommentatorer i årets valg har i bakhodet erfaringene fra Brexit og valget i USA. De vet dermed at meningsmålinger kun er retningsgivende og skal tolkes uhyre forsiktig. Frem til nå har ulike prognoser om valgutfallet skissert tre ”momenter”.

Det første momentet fulgte Fillons overraskende seier ved primærvalget for Republikanerne. I kjent”Kill Bill”-stil kvittet franske velgere seg med høyrekandidatene som symboliserte Sarkozy- eller Chirac-perioden og som i tillegg gjorde iherdige forsøk på å fremstå som forandringsfaktorer i fransk politikk. De samme velgerne tok et lignende oppgjør med primærvalget for venstresiden og vraket den opplagte kandidaten for sosialistpartiet Manuel Valls.

Mange så derfor for seg at Fillon hadde en bulevard foran seg og umulig kunne tape presidentvalget i 2017. Det samme hadde man forresten sagt om sosialistpartiets kandidat til presidentvalget i 2002 Lionel Jospin… som til slutt ikke klarte å gå videre til andre valgomgang og ble slått av Jean-Marie Le Pen, far til Marine.

En skandalerammet Fillon sliter nå fortsatt med å fremstå som en troverdig presidentkandidat med nok politisk tyngde til å få aksept for en drastisk innsparingspakke som vil kunne ramme mange franskmenn. Men sjanseløs er han absolutt ikke. Paradoksalt nok lykkes han til en viss grad med en omvendt psykologi som går ut på at velgerne ikke trenger å like ham for å stemme på ham. De må bare tro at han er den mest kapable av alle kandidater til å få Frankrike på rett kjøl igjen.

Det andre momentet som preget meningsmålingene var duetten Le Pen-Macron som ledet i meningsmålinger frem til bare noen få uker før første omgang. Kommentatorene så for seg at første valgomgang var en ren formalitet og at en meget stabil Le Pen på rundt 25% ville møte kometen Emmanuel Macron i det som skulle bli et episk oppgjør mellom et ”åpent Frankrike” og et ”lukket Frankrike.” Andre spesialister fremstilte dette oppgjøret – og det inkluderer meg -, som en kamp mellom systemutfordrerne Macron og Le Pen mot systemrepresentantene. Macron er en anti-system kandidat som forkaster den tradisjonelle venstre-høyre aksen ved å omfavne begge samtidig (både-òg). Marine Le Pen er en utenfor-system kandidat som praktiserer en gjøkunge-taktikk, dvs. at hun må kapre velgere fra venstre- og høyrekandidatene for å vinne (verken-eller).

Det tredje og siste momentet er vi nå midt opp i. Avstanden mellom kandidatene tetter seg igjen og vi står med fire kandidater med rundt +/-20% i meningsmålingene som kan ha et håp om å kunne gå videre til andre valgomgang dersom de samme målingene tolker feilmarginen feil. Ikke minst står vi foran tre scenarier.

I et «moderat scenario» (Fillon som representant for høyresiden og Macron som representant for den reformorienterte venstresiden) vil Fillon og Macron møtes i et oppgjør som handler om hvem av de to som mest effektivt og med minimale skader på det sosiale samholdet kan reformere Frankrike uten å sette på spill landets EU-medlemskap.

I et «moderat-radikalt scenario» vil derimot én av de to førstnevnte kandidat møte en motkandidat fra det radikale venstre (Mélenchon) eller det radikale høyre (Le Pen). Et slikt oppgjør vil kunne fremstilles som en kamp mellom ”system-representanter” (eliten, kapitalister, multikulturalister, europeister) og ”Folket” (sett fra Mélenchons og Le Pens vinkel), eller mellom ”reformister” og ” melankolikere” (sett fra Macrons og Fillons vinkel).

I et tredje og siste «radikalt apokalyptisk scenario» får franske velgeres vrede uante proporsjoner ved at de to radikale kandidater fra motsatt politisk fløy møtes i et endelig oppgjør som handler om hvordan Frankrike kan tørre å si nei til eliten, kapitalister, multikulturalister og EU. Dette scenario er mest urovekkende for de som har lest programmet til Mélenchon og Le Pen, men er ikke helt utenkelig lenger gitt den samme feilmarginen vi nevnte tidligere.

Stilt foran disse ulike scenariene, er velgernes forvirring maksimal. En måling nylig foretatt av IFOP hadde et anslag på 30 % velgere som sier at de ikke vet hvem de kommer til å stemme på og om de i det hele tatt vil stemme. Denne andelen vil reduseres opp mot de siste dagene før valget, men kan gi avgjørende utslag når feilmarginen mellom de fire kandidater ligger på under 5%.

Antallet sofasittere ved første omgang av presidentvalget i 2012 lå på 20,53%, mot 16,22% i 2007 og 28,4 % i 2002. Hvem klarer å mobilisere nølerne og hvordan vi disse fordele seg mellom kandidatene? Bare en prosentandel av disse kan faktisk skille vinnerne fra taperne. Det finnes også velgere som ikke kjenner seg igjen i kandidatene og som vil stemme blankt. En meningsmåling foretatt av IFOP 28. mars 2017 viste at opp til 40% av velgerne ville vurdere å stemme blankt om de bare kunne. Blanke stemmer er ikke medregnet i sluttellingen. Ved tidligere presidentvalg har de vært tatt sammen med ikke-godkjente stemmer. Ved første omgang i 2012 utgjorde det 1,92% av stemmene (701 190). Det er mer enn i 2007 (1,44%), men mindre enn i 2002 (3,38%). Dette er også stemmer som kan få avgjørende betydning i en situasjon preget av små marginer mellom kandidatene.

Til slutt står vi igjen med meningsmålingers troverdighet. I løpet av de siste ukene har de vært stabile i å vise at duetten Macron-Le Pen nå har blitt til en kvartett med Mélenchon og Fillon. Men de tok feil under begge primærvalg i år og bommet også på vinnerne etter første omgang i 2002 og i 1995. Nye feil er dermed mulige. Er Marine le Pen overvurdert før første omgangen? Er hun undervurdert foran andre omgang? Kan Fillon tette igjen avstanden til Macron og Le Pen? Kan Mélenchon gå forbi både Fillon og enten Macron eller Le Pen? Ingen tør svare på disse spørsmålene.

En praktisk måte å løse dette dilemmaet på blant spesialister er å rasjonalisere velgernes oppførsel ved å snakke om ”nyttig stemme” (le vote utile). Per dags dato er det kun Fillon som etter størst sannsynlighet vil ha et flertall i nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget i juni. Macron vil muligens kunne få det hvis han får støtte både fra venstre- og høyresiden, men vil betale en høy pris for dette. Hverken Mélenchon eller Le Pen kan få det. Vil altså velgerne ha en nyvalgt president som må innlede sitt femårsmandat med et påtvunget politisk samboerskap med opposisjonen? Og hvilken opposisjon blir det da?

Det er likevel usikkert hvor mye slik rasjonalisering og etterpåklokskap veier opp mot velgernes raseri og ønske om på en eller annen måte å gjøre tabula rasa. Pågripelsen av to menn i Marseille på tirsdag som skal ha planlagt terroraksjoner mot kandidater til årets presidentvalg på vegne av IS og terrorangrepet på Champs-Élysées i Paris torsdag kveld hvor en politimann ble drept og to andre politimenn og en turist såret – og som IS har påtatt seg ansvaret for -, viser at terrorisme – slik det skjedde i Madrid i mars 2004 – vil forsøke å påvirke valgutfallet ved å polarisere opinionen i enda større grad. Hvorvidt dette kan lykkes er uvisst. Slike angrep tjener riktignok kandidater som Fillon og Le Pen som har hatt den hardeste linjen mot islamistisk terrorisme. På en annen side har alle kandidater mye å tape ved å overspille terrorfaren midt i valgkampinnspurten og dermed vise at de ikke klarer å fremstå som en samlende figur for nasjonen i dramatiske tider. En annen ting er at franskmenn på godt og ondt har blitt vant til terrorangrep. Det skal mer til for å skremme de aller fleste til å gå og stemme på søndag.

Et siste spørsmål er gallupinstitutters reelle grad av selvstendighet. Det finnes åtte av dem i Frankrike som er akkreditert for å foreta valgmålinger. Noen har vært lenge i medielandskapet (TNS Sofres, BVA, IFOP, Harris interactive, IPSOS), mens andre som Opinionway, Odoxa eller Elabe er nykommere. TNS Sofres er størst og ble grunnlagt i 1963, etterfulgt av IPSOS (grunnlagt I 1975) og BVA (etablert i 1970), med IFOP på fjerdeplass.

Under valgkampen sirkulerte en rekke ”fake news” i sosiale medier som hevdet at alle institutter var kontrollert av kjente, rike entreprenører som Bolloré, Drahi, Pinault og Parisot og støttet Emmanuel Macron. En twittermelding hevdet spesielt at CSA tilhører Bolloré-gruppen, BVA Bolloré, Drahi og Rothschild.

Laurence Parisot, som tidligere har ledet arbeidsgivernes fagforening MEDEF, er hovedaksjonær i IFOP. IPSOS skal også være eid av Pinault-gruppen og Fidelity (amerikansk investeringsfond), mens SOFRES eies av det samme Fidelity-fondet. Avisen Le Monde gravde videre og avskrev et slikt forhold til tunge næringsinteresser av to grunner. For det første er eierskapsforholdet mer spredt enn det som hevdes av kritikerne. For det andre må alle parter følge et etisk charter som reduserer risikoen for manipulasjon. Sist men ikke minst er slike gallupinstitutter underlagt streng kontroll av en offentlig kommisjon som har ansvar for å granske måten meningsmålinger lages på.

En dokumentar lagd av Envoyé Spécial 13. april 2017 er mer kritisk til profesjonaliteten og nøytraliteten som disse gallupinstitutter gjerne reklamer for og varsler tvert imot om stor fallhøyde. En slik skepsis overfor instituttenes evne til å finne representative velgerutvalg som gjenspeiler faktiske samfunnsforhold har den siste tiden ført til at flere bruker algoritmer og overvåking av sosiale medier fremfor meningsmålinger.

Vil vi virkelig være tjent med en slik utvikling?

 

Bidrag om presidentvalget til facebook-gruppen «Tur de France»

Min gode kollega Vibeke Knoop Rachline har sammen med to andre startet en meget spennende blogg som tar opp dagens Frankrike før viktige valg. 17. april 2017 ba de meg om å skrive en oppsummering av oppløpet mot valget seks dager før.. Bidraget kan hentes her, men det kan kan hende at dere må bli medlem i gruppen før dere kan se det.

 


PRESIDENTVALGETS UUTHOLDELIGE SPENNING, men ikke letthet..

Det er under én uke igjen før vi får vite hvem som blir de to heldige vinnere av første valgomgang av det franske presidentvalget. Usikkerheten preger samtlige medier. Dermed to viktige spørsmål: hvordan stemmer man og hva kan man si om valgdeltagelsen i år?

Presidentvalget i Frankrike er et direkte valg med to omganger. Det gjelder også for parlamentsvalget som følger presidentvalget i mai-juni. For å kunne avgi sin stemme må man være fransk statsborger, være minst 18 år og være registrert på lokale valglister. Et unntak er franskmenn som er bosatt i utlandet og som er registrert ved sin ambassade eller sitt konsulat. De vil stemme der på valgdagen, med mindre de har skrevet fullmakt på forhånd til noen i hjemlandet, mens franskmenn i Frankrike og i utaskjærs territorier stemmer ved rådhuset i kommunen man bor i eller i en kommune man har betalt skatt i de siste fem årene.

Det ventes at mange velgere ikke vil møte opp til valglokalene på valgdagen pga. kollisjon med skoleferien. Derfor benytter mange seg av fullmakt når de skal stemme, noe som betyr at man gir en annen person som er registrert i samme valgkommune retten til å avgi sin stemme. En fullmakt kan skrives frem til dagen før valget, men krever vanligvis tid å behandle (avisen 20Minutes klarte det på 11 minutter og 36 sekunder..). Den kan leveres til eller fylles ut på en sivil (police) eller militær politistasjon (gendarmerie), eller i domstoler. Alternativt kan en representant fra ovennevnte institusjoner dra til velgere som av ulike årsaker er sengeliggende eller ikke kan bevege seg. En ting man bør huske vedrørende fullmakter er tidspunktet. Jo tidligere de skrives desto større er sjansene for at de ikke påvirkes av de aller siste nyhetssakene om kandidatene.

Første valgomgang er dermed 23. april. Får én av årets 11 kandidater over 50% av stemmene med en gang, er han eller hun valgt. Det har aldri skjedd under den V. Republikk. Dersom ingen kandidat får over 50 %, går man videre til en andre omgang 7. mai mellom de to kandidatene som har fått flest stemmer etter første runde. Valglokalene kommer til å være åpne fra kl. 08.00 om morgenen og stenger kl. 18.00-19.00 på mindre steder og til kl. 20.00 i storbyene. Hvis dere vil vite valgutfallet før kl. 20.00, kan dere glemme franske medier. De har munnkurv frem til kl. 20.00, da de første prognosene kunngjøres. Tradisjonelt har man derfor oppsøkt pålitelige fransktalende kilder i Sveits (Le Temps) eller Belgia (La Libre Belgique eller Le Soir). De pleier å gi vinnerne en stund før offisielle franske medier.

Årets presidentvalg preges i høyeste grad av usikkerhet, samtidig som alle kommentatorer har i bakhodet erfaringene fra Brexit og valget i USA og vet dermed at meningsmålinger skal tolkes uhyre forsiktig. Frem til nå har ulike prognoser om valgutfallet hatt tre”momenter”.

• Det første fulgte Fillons overraskende seier ved primærvalget for Republikanerne. I kjent”Kill Bill”-stil kvittet franske velgere seg med høyrekandidatene som symboliserte Sarkozy- eller Chirac-perioden og som i tillegg gjorde iherdige forsøk på å fremstå som forandringsfaktorer i fransk politikk. De samme velgerne tok et lignende oppgjør med primærvalget for venstresiden og vraket den opplagte kandidaten for sosialistpartiet Manuel Valls. Mange så derfor for seg at Fillon hadde en bulevard foran seg og kunne umulig tape presidentvalget i 2017. Det samme hadde man forresten sagt om sosialistpartiets kandidat til presidentvalget i 2002 Lionel Jospin… som til slutt ikke klarte å gå videre til andre valgomgang. En skandalerammet Fillon sliter nå med å fremstå som en troverdig presidentkandidat med nok politisk tyngde til å få aksept for en drastisk innsparingspakke som vil kunne ramme mange franskmenn.

• Det andre momentet som preget valgkampen var duoen Le Pen-Macron som ledet i meningsmålinger frem til bare noen få uker før første omgangen. Kommentatorene så for seg at første valgomgang var en ren formalitet og at en meget stabil Le Pen (rundt 25%) ville møte kometen Emmanuel Macron i det som skulle bli et episk oppgjør mellom et ”åpent Frankrike” og et ”lukket Frankrike.” Andre fremstilte dette oppgjøret – og det inkluderer meg -, som en kamp mellom «outsiderne” Macron og Le Pen mot ”system-representanter.” Macron var en anti-system kandidat som forkastet den tradisjonelle venstre-høyre aksen ved å omfavne begge samtidig (både-òg), mens Marine Le Pen var ”utenfor-system” kandidaten som praktiserte en gjøkunge-taktikk, dvs. at hun måtte kapre velgere fra venstre- og høyrekandidatene for å vinne (verken-eller).

• Det tredje og siste momentet er vi nå midt opp i. Avstanden mellom kandidatene tetter seg og vi står igjen med fire kandidater rundt +/-20% som kan ha et håp om å kunne gå videre til andre valgomgang. Ikke minst står vi foran tre scenarier. I et” moderat” scenario (Fillon som representant for høyresiden og Macron som representant for den reformorienterte venstresiden) vil Fillon og Macron møtes i et oppgjør som handler om hvem av de to som mest effektivt og med minimale skader på det sosiale samholdet kan reformere Frankrike. I et ”moderat-radikalt” scenario vil én av de to førstnevnte kunne møte en motkandidat fra det radikale venstre (Mélenchon) eller det radikale høyre (Le Pen). Et slikt oppgjør vil fremstilles som en kamp mellom ”systemets representanter” (eliten, kapitalistene, multikulturalistene, europeistene) og ”Folket” (sett fra Mélenchons og Le Pens vinkel), eller mellom ”reformistene” og ” melankolikerne” (sett fra Macrons og Fillons vinkel). I et tredje og siste scenario får velgernes vrede uante proporsjoner ved at de to radikale kandidater møtes i et endelig oppgjør som handler om hvordan Frankrike vil si nei til eliten, nei kapitalistene, nei multikulturalistene og nei til europeistene. Dette scenario er mest urovekkende og overhodet ikke helt utenkelig lenger.

Seks dager før valget er velgernes forvirring maksimal, samtidig som kommentatorer ser skeptisk på meningsmålinger som blir mer begivenhetspreget. Antallet sofasittere forventes å være enorm ved første omgang. Over 40 % av velgere sier at de ikke vet hvem de skal stemme på og om de i det hele tatt kommer til å stemme. Det kan gi avgjørende utslag når marginen mellom de fire kandidater ligger under 5%. Antallet sofasittere ved første omgang av presidentvalget i 2012 lå på 20,53%, mot 16,22% i 2007 og 28,4 % i 2002. Hvem klarer å mobilisere nølerne og hvordan vi disse fordele seg mellom kandidatene? En brøkdel av disse kan faktisk skille vinnerne fra taperne.

Det finnes også velgere som ikke kjenner seg igjen i kandidatene og som vil stemme blankt. En meningsmåling foretatt av IFOP 28. mars 2017 viste at opp til 40% av velgerne ville vurdere å stemme blankt om de bare kunne. Blanke stemmer er ikke medregnet i sluttellingen. Ved tidligere presidentvalg har de vært tatt sammen med ikke-godkjente stemmer. Ved første omgang i 2012 utgjorde det 1,92% av stemmene (701 190). Det er mer enn i 2007 (1,44%), men mindre enn i 2002 (3,38%). Dette er også stemmer som kan få avgjørende betydning i en situasjon preget av små marginer mellom kandidatene.

Til slutt står vi igjen med meningsmålingers troverdighet. I løpet av de siste ukene har de vært stabile i å vise at duoen Macron-Le Pen nå har blitt til en kvartett med Mélenchon og Fillon. Men de tok feil under begge primærvalg i år. De bommet også på vinnerne etter første omgang i 2002. Nye feil er dermed mulige. Er Marine le Pen overvurdert før første omgangen? Er hun undervurdert foran andre omgang? Kan Fillon tette igjen avstanden til Macron og Le Pen? Kan Mélenchon gå forbi både Fillon og enten Macron eller Le Pen? Ingen tør svare på disse spørsmålene. En praktisk måte å løse dette dilemmaet på blant spesialister er å rasjonalisere velgernes oppførsel ved å snakke om ”nyttig stemme” (le vote utile). Per dags dato er det kun Fillon som etter størst sannsynlighet vil ha et flertall i nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget i juni. Macron vil muligens kunne få det hvis han får støtte både fra venstre- og høyresiden, men vil betale en høy pris for dette. Hverken Mélenchon eller Le Pen kan få det. Vil altså velgerne ha en nyvalgt president som må innlede sitt femårsmandat med et påtvunget politisk samboerskap med opposisjonen? Og hvilken opposisjon blir det da? Det er likevel usikkert hvor mye slik rasjonalisering og etterpåklokskap veier opp mot velgernes raseri og ønske om på en eller annen måte å gjøre tabula rasa.

Et siste spørsmål er gallupinstitutters selvstendighet. Det finnes 8 av dem som er akkreditert for å foreta valgmålinger. Noen har vært lenge i medielandskapet (TNS Sofres, BVA, IFOP, Harris interactive, IPSOS), mens andre som Opinionway, Odoxa eller Elabe er nykommere. TNS Sofres er størst og ble grunnlagt i 1963, etterfulgt av IPSOS (grunnlagt I 1975) og BVA (etablert i 1970), med IFOP på fjerdeplass. Under valgkampen sirkulerte en rekke ”fake news” i sosiale medier som hevdet at alle institutter var kontrollert av kjente, rike entreprenører som Bolloré, Drahi, Pinault og Parisot og støttet Emmanuel Macron. En twittermelding hevdet spesielt at CSA tilhører Bolloré-gruppen, BVA Bolloré, Drahi og Rothschild. Laurence Parisot, som tidligere har ledet arbeidsgivernes fagforening MEDEF, er hovedaksjonær i IFOP. IPSOS skal også være eid av Pinault-gruppen og Fidelity (amerikansk investeringsfond), mens SOFRES eies av det samme Fidelity-fondet. Avisen Le Monde gravde videre og avskrev et slikt forhold til tunge næringsinteresser av to grunner. For det første er eierskapsforholdet mer spredt enn det som hevdes av kritikerne. For det andre må alle parter følge et etisk charter som reduserer risikoen for manipulasjon. Sist men ikke minst er slike gallupinstitutter underlagt streng kontroll av en offentlig kommisjon som har ansvar for å granske måten meningsmålinger lages på. En dokumentar lagd av Envoyé Spécial 13. april 2017 er mer kritisk til profesjonaliteten og nøytraliteten som disse gallupinstitutter gjerne reklamer for og varsler tvert imot om stor fallhøyde. En slik skepsis overfor instituttenes evne til å finne representative velgerutvalg som gjenspeiler faktiske samfunnsforhold har den siste tiden ført til at flere bruker algoritmer og overvåking av sosiale medier fremfor meningsmålinger. Vil vi være tjent med en slik utvikling?

 

Om presidentvalget i Frankrike på norsk.. i min hjemby!

Foreningen Norvège Côte-d’Azur (NCA) inviterte meg til å snakke om presidentvalget i Frankrike 8. april. Det er andre gang jeg snakker til denne forsamlingen som består av meget oppegående nordmenn med sterk kobling til Côte-d’Azur, og som dermed er direkte interesserte i å vite hvilken vei fransk politikk går.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å gi noen elementer som kan bidra til en analyse av oppløpet til valget til tross for akutt bronkitt og nærmest forsvunnet stemme..

Min viktigste påstand var at årets presidentvalg har fire omganger og vil først være avgjort 18. juni, dvs. etter parlamentsvalgets andre omgang. Først da vil man vite hvilken handlefrihet den nyvalgte presidenten vil ha, uansett om det er Macron, Le Pen, Fillon eller Mélenchon.

En stor takk til avtroppende formann Berit Røhne Aass, som sørget for å invitere meg til NCAs årsmøte, samt til foreningens nye formann Torkil Baden.

 

På konferanse om europeisk populisme i Belgia

3. og 4. april 2017 deltok jeg på en konferanse i Mons (Belgia) arrangert av den Belgias frankofone forening for statsvitenskap, hvor jeg presenterte min artikkel om Lepéno-gaullisme som nylig kom som bokbidrag i en bok publisert av Waxmann i Tyskland.

Jeg deltok i gruppen som arbeidet med populisme og hørte veldig mye spennende om bl.a. høyrepopulisme i Belgia (Front National) og Sveits (UDC), men også om venstrepopulister i Spania (Podemos), Hellas (Syriza) og Italia (M5S)

Herved følger programmet for gruppen:

Programme

Panel A – Lundi 3 avril, 10h-12h30 – 21 (bât.D – 2e étage)

Président: Jérôme Jamin

  • Orban, Franck – Le lepéno-gaullisme : nouvel avatar du Front National ? / Discutant: Petia Gueorguieva
  • Dandoy, Regis; Biard, Benjamin – Les préférences démocratiques au sein des partis populistes de droite radicale : le cas du VB et du FN en Belgique / Discutant: Christophe Bouillaud
  • Debras, Francois – Démocratie et populisme ; un combat pour le peuple / Discutant: Christophe Baticle
  • Bonnaz, François – Usages pratiques et théoriques de l’initiative populaire en Suisse par l’Union démocratique du centre (UDC) / Discutant: Benjamin Biard

Panel B – Lundi 3 avril, 14h-16h30 – 21 (bât.D – 2e étage)

Président: Benjamin Biard

  • Baticle, Christophe – Quand le populisme permet l’expression des inaudibles / Discutant: Modestos Siotos
  • Blanc-Noël, Nathalie – Populismes et démocratie dans les pays nordiques : Entre nostalgie et réinterprétation / Discutant: Jérôme Jamin
  • Gueorguieva, Petia – La « normalisation » de l’influence des partis de la droite radicale populiste en Bulgarie depuis 2009 / Discutant: Arthur Groz
  • Jamin, Jérôme – Le populisme aux Etats-Unis et la haine de Washington / Discutant: Yves Boquet

Panel C – Mardi 4 avril, 9h30-12h – 236L

Président: François Debras

  • Bouillaud, Christophe – De la banalité de l’offre de politiques publiques de la part du M5S comme effet des impasses de la IIème République italienne (1993-2013) / Discutant: François Bonnaz
  • Siotos, Modestos – Entre populisme et marxisme-léninisme : le double discours de Syriza sur la question « du sujet social » / Discutant: Nathalie Blanc-Noël
  • Groz, Arthur – Podemos : un répertoire d’action collective réinventé ? / Discutant: François Debras
  • Boquet, Yves – Rodrigo Duterte et le populisme aux Philippines / Discutant: Franck Orban

Konferansen var meget spennende, selv om jeg ble nok en gang syk pga. air-condition på flyet og mistet stemmen helt, noe som er veldig upraktisk når man skal holde innlegg og kommentere andres. Jeg bare hater å fly..

 

Foredrag ved Norsk Folkehjelps Samfunnspolitiske Fagkonferanse

22. april 2017 ble jeg invitert av Mona Staven Lundereng til Norsk Folkehjelps samfunnspolitiske fagkonferanse for å snakke om fremveksten av høyreekstremisme og populisme.

Mitt innlegg hadde følgende tittel: Høyrepopulisme i Europa – motmakt eller makt i mot?

Konferanseprogramet finner du her.

Samfunnspolitisk fagkonferanse -fra avmakt til motmakt?

Fjoråret var et urolig politisk år med Brexit og presidentvalget i USA. 2017 kan også bli urolig: Marine Le Pen, presidentkandidaten til det sterkt høyreorienterte Front national, har proklamert et Frexit hvis hun vinner valget. Høyrekreftene står sterkt i mange europeiske land. Internasjonal politikk later til å ha fått nye spilleregler, grensene i Europa er skjøre og 65 millioner mennesker i verden er på flukt. Norge stenger stadig flere asylmottak. Vi står foran en viktig mobilisering av grasrota før høstens stortingsvalg.

Vi møtes for å vise hva Norsk Folkehjelp kan bidra med i en urolig verden. Velkommen til Samfunnspolitisk fagkonferanse!

Når: 21. – 23.april 2017

Hvor: Sørmarka konferansesenter

Noen drypp fra programmet:

Karin Andersen – Stortingsrepresentant fra SV

Andersen er kjent for sine tydelige stemme mot rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling. Hun ble kåret som årets godhetstyrann av NF Solidaritetsungdom i 2016 og har vært aktiv i flyktningdebatten. Hun vil dele sin kunnskap og betraktninger rundt flyktningsituasjonen, stortingsvalget 2017 og hva som står på spill nå.

Franck Orban – Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold

Orban er en kunnskapsrik og engasjerende foredragsholder som er spesielt interessert i skjæringspunktet mellom statsvitenskap og historie. Han vil snakke om fremveksten av høyreekstremisme i Europa i dag, knyttet opp mot flyktningsituasjonen, Trump, Brexit og trendene vi ser i verden i dag.

Henriette Westhrin – Generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Henriette er Norsk Folkehjelps nye generalsekretær og vil snakke om Norsk Folkehjelp

I tillegg blir det oppdatering på situasjonen i Sør-Sudan, i Palestina, i Colombia, kick-off på 1.mai-aksjonen, erfaringsutveksling, diskusjoner rundt lokallagsarbeid og mye mer!

 

Om høyrepopulisme i Europa til den indiske avisen «The Week»

30. mars 2017 ble jeg intervjuet av Anita Pratap, som er journalist i den indiske «The Week,» om senere utvikling i Nederland, Frankrike og Tyskland. The Week er Indias største avis på engelsk.

Utrolig morsomt å kunne dele perspektiver om europeisk politikk med et helt annet publikum.

Artikkelen finner dere her.

 

Foredrag om presidentvalget for Alliance Francaise i Tønsberg

30. mars var jeg invitert i Tønsberg av Alliance Francaise for å snakke om trumpisme og årets presidentvalg i Frankrike. Jeg blir alltid stum av beundring for folk som bruker tid og krefter for å holde fransk kultur og språk levende rundt omkring i Norge.

Jon Petter Wettre (på bildet) er pådriveren bak Alliance Francaise i Tønsberg.

Vi fikk en god diskusjon etter innlegget. Det var også meget interessant å snakke med medlemmene der. Takk for invitasjonen!