9. juli hadde undertegnende og Vibeke Knoop Rachline en kronikk i Aftenposten på trykk hvor vi omtalte den nye fremveksten av ultraradikale høyre miljøer i Frankrike som et slags motstykke til trusselen fra jihadismen. Selv om de er ideologisk antinomiske, bidrar slike miljøer til en opptrapping av konfliktnivået og til at det lettere kan bli en overgang til ekstrem vold. Kronikken i Aftenposten finner dere her
Her er den innsendte versjonen. Det er alltid interessant å sammenligne sluttproduktet i aviser med det man opprinnelig sendte inn, bl.a. i forhold til layout, bruk av bildet og ingress, som vi, forfattere, har null kontroll over..
Ytre høyre fosser frem – også med terror
VIBEKE KNOOP RACHLINE, journalist, Paris og FRANCK ORBAN, førsteamanuensis, HiØ
Nazistiske flagg vaiet mens Sveriges statsminister talte under Almedalsuken. Bak kulissene gjør ekstreme høyreorganisasjoner seg klare til å begå terroraksjoner. De vil bruke ekstrem vold, akkurat som jihadister.
24. juni pågrep fransk antiterrorpoliti ti personer mistenkt for terrorplaner. De var medlemmer av en ultraradikal gruppe med forgrening i Paris-området og Sør-Frankrike. «Operasjonelle styrkers aksjon» (AFO) skulle slå til mot radikale imamer, tidligere islamistiske fanger og tilfeldige kvinner med slør. De skulle hevne franskmenn drept av islamistisk terror siden 2015. AFO disponerte håndvåpen og rifler og var i gang med å produsere hjemmelagde granater og bomber. I juni lukket et titalls andre høyreradikale grensen mellom Italia og Frankrike for å hindre migranter å krysse den. Det tok tid å stanse dem. I tillegg viser en meningsmåling utført i juli 2016 for avisen Atlantico, at 39 prosent av de spurte ville støtte hevnaksjoner mot muslimer hvis Frankrike igjen skulle bli rammet av omfattende islamistisk terror.
Høyreekstrem terror er ikke noe nytt fenomen i Frankrike. På begynnelsen av 1960-tallet forsøkte terrororganisasjonen OAS, som slåss mot Algeries uavhengighet, flere ganger å drepe president de Gaulle. OAS utførte bombeattentater og likvideringer i Algerie og i Frankrike. Mer enn 1 500 mennesker ble drept. I juli 2002 prøvde Maxime Brunerie, en ung student fra hooligan-miljøet i Paris, å drepe president Chirac. I oktober 2017 rullet antiterrorpolitiet opp en celle med navn «OAS» som skulle angripe politikere og regjeringsmedlemmer. Gruppens leder sa han var inspirert av Breiviks budskap. Tidligere sjef for e-tjenesten Patrick Calvar sa seg bekymret for gjensidig radikalisering og en åpen konfrontasjon mellom høyreradikale grupper og islamister. «Bare et eller to (islamistiske) attentater til, så braker de sammen,» sa Calvar. Scotland Yards sjef Cressida Dick og tysk etterretning deler hans frykt.
I likhet med OAS er flere andre høyreradikale grupper motivert av hevnlyst, særlig mot det de kaller «systemet». Spesialisten Jean-Yves Camus mener AFO er en av flere ultraradikale grupper som anser ekstrem vold som den eneste måten å løse problemer knyttet til innvandring og islam på. De føler at den franske staten svikter og at franske borgere er moralsk forpliktet til å gripe våpen. De skal reise seg mot «landets islamisering» og mot at den franske befolkningen definitivt «byttes ut» med ikke-europeere fra den tredje verden. Samme tankegang preget Breiviks manifest.
Slike grupper kan inspireres av tidligere europeiske terrorgrupper som IRA eller ETA. De kan også, og dette er mer overraskende, kopiere jihadistenes fremgangsmåte. Nettsiden European eye on radicalisationpåpekte nylig flere likheter med IS. AFO hadde et offisielt vindu, nettsiden «Krig i Frankrike,» for å verve franske soldater, og en hemmelig celle for å utføre væpnede attentater. Det må understrekes at AFOs medlemmer kunne bruke våpen. Blant de ni arresterte mennene og kvinnen var en tidligere politimann, en pensjonert soldat og en tidligere høy funksjonær. AFOs sjef ledet også en annen ekstrem gruppe, «Frivillige for Frankrike» (VPF) med 200 medlemmer og rundt femti militære og politifolk – enda mer våpenkyndige. VPFs er i utgangspunktet ikke rettet mot vold, men kommuniserer at man vil «forsvare fransk identitet og bekjempe landets islamisering.» Det er ikke første gang politifolk, fengselsbetjenter eller militære viser tilslutning til slike grupper. Franske myndigheter er bekymret over trenden, selv om den ikke gjelder svært mange. Selv målene kan være felles: etter fotball-EM i Frankrike i 2016 viste det seg at både IS og høyreradikale planla terrorangrep mot franske mål under mesterskapet. Det er bekreftet av medlemmer på begge sider.
De fleste av disse gruppene er høyreradikale, men oppsto ofte som en følge av IS-terror. De vil ta hevn. De oppstår også på grunn av et politisk vakuum. Nasjonal Fronts nederlag ved presidentvalget i fjor og partiets problemer med å bli akseptert som «normalt,» kan ha ført til at de mest radikale elementene har gitt opp håpet om politiske endringer til fordel for vold. Disse medlemmene er på vandring og klare for handling. Andre hevder tvert imot at det er den radikaliserte debatten rundt spørsmål som verdslighet, islam, innvandrere eller migranter, som har senket terskelen for overgang til vold. Ekstreme ytringer har ofte blitt legitimert. Den nye aktivismen til høyreradikale grupper må tas alvorlig. Selv om franske eksperter mener at mindre enn 10 prosent av om lag 5 000 medlemmer på landsbasis er villige til å begå en voldelig aksjon. Norge burde imidlertid vite bedre enn noe annet land at det er nok med én person for å utføre en større terroraksjon.