#Handsoffmyhijab er blitt et internasjonalt, viralt slagord på sosiale medier de siste ukene. For ikke å si et opprør. Men kampen er egentlig uten grunnlag.
Kampanjen ble startet av den norske modellen Rawdah Mohamed. Hun, og mange andre verden over, har malt slagordet på håndflaten sin. Det er rettet mot Frankrike. Det vil si det franske Senatet.
Kort forklart handler debatten om president Emmanuel Macrons lovforslag om såkalt separatisme.
Forslaget var ment å styrke republikkens identitet og verdslighet, som en reaksjon på de islamistiske terrorattentatene Frankrike har opplevd.
Da diskusjonen kom til Senatet, ble imidlertid høyresiden overivrig og føyde til flere nye paragrafer. Blant annet vedtok senatorene at hijab skulle være forbudt for mindreårige i hele det offentlige rom, og at mødre med hijab ikke skulle få delta i skoleutflukter.
Det var disse to endringene i det opprinnelige lovutkastet som skapte så voldsomme reaksjoner.
Ikke endelig
«Hijabforbudet er en hatefull retorikk fra det øverste regjeringsnivået og vil være en enorm svikt i religiøse verdier og likeverd», skrev Rawdah Mohamed på Instagram.
Bildet av henne og andre kvinner med hijab og slagordet på håndflaten gikk viralt i løpet av noen dager. Problemet er at de neppe kjenner til det franske parlamentariske systemet.
Denne og de andre nye paragrafene er bare vedtatt i Senatet, og loven er på ingen måte endelig, som de fleste tror. Den skal først tilbake til Nasjonalforsamlingen, og i siste instans gjennom nåløyet grunnlovsrådet, som finleser for å sjekke om alt er i tråd med grunnloven – eller ikke.
Normalt skal Senatet nyansere og forbedre lovtekstene og gjøre dem mer solide, så de ikke blir felt av grunnlovsrådet.
Denne gangen har de gjort det motsatte.
Politisk stunt
Senatorenes tilføyelser kommer etter største sannsynlighet ikke til å bli vedtatt i Nasjonalforsamlingen.
Hvis noen av dem mot formodning blir det, går de i hvert fall ikke gjennom i grunnlovsrådet.
Det vet senatorene fra høyresiden som kuppet voteringen. De fikk dermed et knapt flertall, mens venstrepartiene og sentrum stemte mot endringsforslagene.
Vi skal heller ikke glemme at Bruno Retailleau, som er leder for høyrepartiet Republikanerne i Senatet, prøver å bli kandidat for høyresiden til presidentvalget neste år. Høyresiden fører om dagen en desperat kamp for å finne et politisk rom mellom Macrons sentrumshøyre og Marine Le Pens høyrepopulistiske parti Nasjonal Samling.
Retailleau vet godt at endringene til syvende og sist ikke kommer til å bli vedtatt på grunn av motstanden i Nasjonalforsamlingen og enda sterkere motstand fra grunnlovsrådet. Han forsøker seg likevel på et politisk stunt som kan sørge for at høyrevelgere heller går til ham enn til andre mulige høyrepresidentkandidater.
For fort frem
Det er i høyeste grad berettiget å ta til motmæle når grunnleggende rettigheter for alle våre medborgere, uansett hvilken religion de har, risikerer å bli svekket eller fjernet.
Det er nettopp denne type reaksjoner som nå forventes av medlemmene i Nasjonalforsamlingen og av grunnlovsrådet.
Derfor er det synd når noen personer eller grupper går litt for fort frem. De angriper en prosess lenge før den er avsluttet. Det blir en – uberettiget – anklage rettet mot Frankrike og franskmennene for islamofobi.
Skulle disse to lovendringene likevel ende i lovtekstens sluttversjon, vil dette gi grunn til alvorlig bekymring.
Inntil videre kan man kanskje forsøke å sette seg bedre inn i fransk innenrikspolitikk og konstitusjonell rett før man hever pekefingeren eller viser håndflaten.