KRONIKK: Verden slakker på koronatiltakene, men ikke helt samtidig og ikke alltid like mye. Frankrike går svært forsiktig frem.
Landet har vært hardt rammet av koronaviruset. Det ble innført portforbud 17. mars, og gjenåpningen skal begynne 11. mai. Usikkerheten som har rådd til siste stund har skapt mer uro og skuffelse enn noe annet, og gjenåpningen er bare begynnelsen på en lang og skjør overgang til normalitet. Den kan stanse når som helst dersom smitten blusser opp igjen. Den vil dessuten ikke skape mer samhold. Forebyggingstiltakene vil gjelde regionalt, noe som vil splitte Frankrike i flere sektorer. Noen vil ha mer frihet enn andre. Det vil skape misunnelse og uro. Forstedene er allerede på bristepunktet.
Fransk økonomi er allerede skakkjørt. Veksten forventes å falle med minst 9% i år og gjelden overstiger 100% av BNP. Staten bruker titalls milliarder euro til støtte for bedrifter og arbeidstakere. Over 11 millioner er permittert. Arbeidsledigheten blir skyhøy fremover. De gode resultatene som regjeringen skrøt på seg for kun to måneder siden er borte og en sosial tsunami er på vei. Det vet president Macron. I likhet med Trump stiller han til gjenvalg, selv om det ikke er før i 2022. Koronaviruset binder hendene hans. Det samme opplevde eks-president Nicolas Sarkozy med finanskrisen i 2008, og han ble ikke gjenvalgt i 2012.
Macron er klar over at hans sjanser står og faller med hvor mange liv som reddes gjennom krisen. Portforbudet sies å ha reddet 60.000 så langt. Likevel får han sterk kritikk for måten han leder landet ut av pandemien. For å lykkes trenger han støtte fra både venstre og høyrekrefter, både nasjonalt og lokalt. Over 300 ordførere har gjort opprør mot for tidlig skolestart. Han rivaliserer til og med med sin egen statsminister, som fremstår som en bedre pedagog og en stødig mann i urolig farvann. Likevel vil han trolig bli ofret dersom Macron velger å endre kurs. Presidenten trenger et nytt navn, helst fra venstresiden.
Macrons valgprogram fra 2017 er skrinlagt. Farvel liberalisering, velkommen til mer statsgjeld og reformstans. Framover gjelder bare brannslukking. Macrons primæroppgave er å forhindre at landet synker i sosialt kaos. Hans utenrikspolitikk er også svekket. Han mener fortsatt at man må spille kollektivt, særlig innen EU. «Koronaviruset er Europas øyeblikk av sannhet,» sa han nylig til Financial Times. Men både EU-landene og EU-institusjonene feilet Covid-19-testen i utbruddsfasen. Senere bråvåknet de. Bilateralhjelpen fungerer nå bedre over landegrensene og EUs sentralbank forsøker bl.a. å gi trengende land et pusterom.
Macrons ønske om å bli EUs leder er skadeskutt, og Frankrike risikerer å havne sammen med søreuropeiske land med svakere økonomi. Det vil bety en dramatisk nedtur i en situasjon hvor rikere stater har nok ressurser til å reise seg fortere opp igjen og nekter å betale for andre. Kløften mellom nord og sør truer dermed EU på toppen av skillet mellom øst og vest. Et splittet EU med et svekket Frankrike blir ikke noe ideelt utgangspunkt i tilfellet en ny smittebølge.
18 mai 2020 publiserte AreaS medlem Franck Orban og Vibeke Knoop Rachlione en kronikk i europeiskpolitikk.no om hvordan Frankrike vil se ut i de månedene som kommer som følger av koronakrisen..