«En gjeng pensjonerte soldater»


KOMMENTAR: Skandalen med de franske generalene som oppvigler til opprør kommer til å sette varige spor. Akkurat som for 60 år siden.

21. april 1961 forsøkte fire franske yrkesgeneraler å ta makten i Algerie, etter at folkeavstemningen om algeriernes selvbestemmelsesrett åpnet for uavhengighet. De ville forhindre at fransk Algerie gikk tapt. To dager senere talte Charles de Gaulle til folket i full uniform, og gjorde narr av «gjengen med pensjonerte generaler». Kuppforsøket ble slått hardt ned. De opprørske generalene ble dømt til lange fengselsstraffer, men benådet seks år etter at Algerie ble selvstendig i 1962.

21. april i år publiserte en ny gruppe generaler og offiserer et opprop som antyder en mulig innblanding av hæren hvis myndighetene i landet ikke iverksetter drastiske tiltak mot en potensiell borgerkrig. Denne gangen var appellen mer politisk. Marine le Pen omfavnet den øyeblikkelig. Den virket nesten skreddersydd for henne, mens president Emmanuel Macron manglet de Gaulles generalsuniform til å kontre den med. Oppropet er et åpent brev til ham, publisert i ukebladet Valeurs Actuelles (aktuelle verdier). Bladet startet på 1960-tallet med en økonomisk profil. På 2000-tallet ble det i større grad viet nyheter, og samtidig mer politisert. I dag fungerer det som en gangbro mellom høyresiden og ytre høyre. Det er ikke tilfeldig at oppropet ble publisert der. Deres målgruppe er de samme som Marine le Pens parti Nasjonal Samling.

Oppropet ble undertegnet av 20 pensjonerte generaler, et hundretalls offiserer og rundt tusen andre fra hæren, politiet og militærpolitiet. Et mindretall blant dem med lavere grad er fortsatt yrkesaktive. Det utgjør en liten gruppe i forhold til de yrkesaktive i det franske forsvaret. Flere enn 10.000 personer støtter initiativet.

Noen av initiativtakerne har en klar politisk profil. Mannen bak oppropet, Jean-Pierre Fabre-Bernadac, er tidligere offiser i militærpolitiet og hæren og har vært tilknyttet Nasjonal Fronts sikkerhetstjeneste. General Christian Piquemal er pensjonert general fra Fremmedlegionen og står øverst på oppropet. Han kobles til den oppløste høyreekstreme gruppen Génération Identitaire og fikk sparken fra Hæren i 2016 etter å ha deltatt i en demonstrasjon mot innvandrere i Calais. Han er tilhenger av konspirasjonsteoretikeren Renaud Camus, kjent for sin teori om «den store utskiftingen» (le grand remplacement). Den går ut på at det finnes en skjult plan om å bytte hvite europeere ut med ikke-hvite. Flere andre er medlemmer av Nasjonal samling. En brøkdel er til og med folkevalgt.

Budskapet i oppropet preges i høyeste grad av konspirasjonstenkning. Man fremstiller et bilde av et Frankrike i fare, i oppløsning. Islamisme og lovløshet sprer seg i forstedene og forvandler deler av landet til ukontrollerte territorier, utenfor grunnloven. Denne indre fienden utnytter antirasistisk diskurs og antikoloniale teorier for å øke motsetninger i samfunnet. Intensjonen er å skape grunnlaget for en rasekrig. Politiske myndigheter reagerer passivt overfor denne oppsmuldringen av moralske og republikanske verdier. Verre: politi- og militære styrker brukes ikke lenger for folket, men mot det – noe man så med politivolden mot de gule vestene. Dessuten bekjempes ikke kriminalitet godt nok.

Oppropet oppfordrer ikke direkte til statskupp. Men det truer med at kronisk avmakt ikke lenger godtas. I første omgang er de villige til å støtte en hvilken som helst leder som sikrer at det eksisterende lovverket følges uten kompromiss for å forhindre at Frankrike splittes. Skulle myndighetenes slapphet til slutt forårsake en eksplosjon og en borgerkrig, varsler de om at yrkesaktive soldater ikke da ikke lenger vil forbli passive. De vil handle for å beskytte franske verdier, egne landsmenn og det nasjonale territoriet. Hvordan dette skal gjøres er ikke utdypet, men det trues med bruk av makt.

Marine Le Pen var lynraskt ute med å invitere de som hadde signert oppropet til å slutte seg til hennes parti. Hun tok sjansen på at det ikke ville skade hennes strategi med å fremstå som mindre høyreekstrem, mer stueren. Samtidig håpet hun å utnytte velgernes dreining mot høyre og verdikonservatisme som har vært utpreget de siste årene. Det er tvilsomt om hun tjener på det.

To andre partier, De Grønne og Jean-Luc Mélenchons tilhengere har tatt ut søksmål, så nå får saken rettslige følger. Hæren kommer på sin side til å straffe de som fremdeles er aktive, for franske militære skal ikke uttrykke politiske meninger. Offiserene som ikke allerede er pensjonerte vil bli tvunget til det.

Uansett fikk oppropet veldig stort gehør, både i og utenfor Frankrike. Det er ikke hverdagskost at 20 generaler og i alt tusen militære offentlig kritiserer republikken. Det har stormet på Twitter, med nye underskrifter daglig. Noe av kritikken treffer, ikke minst at myndighetene har liten kontroll med forstedene. En meningsmåling viser at 58 prosent av franskmennene støtter oppropet. De har flere ganger i historien tydd til en general når det står dårlig til med landet. Men det blir i hvert fall ingen av de som har undertegnet her. Man blir ikke Napoleon eller de Gaulle på en dag.

Denne kronikken er publisert i Transit Magasin 3. mai 2021 og er skrevet av VIBEKE KNOOP RACHLINE, journalist, Paris og FRANCK ORBAN, førsteamanuensis, HIØ.