Intervju til Radio France International (RFI) om Jens Stoltenberg

25. desember 2022 bidro jeg til et portrett av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg for radiokanalen RFI (Radio France International).

Jens Stoltenberg, secrétaire général d’une Otan «revenue des morts»

Ancien Premier ministre norvégien, admirateur dans sa jeunesse de Bob Dylan et de Nelson Mandela, Jens Stoltenberg est à la tête d’une Alliance qui a retrouvé une raison d’être à la faveur de la guerre en Ukraine.  Partisan d’une aide massive à l’Ukraine, l’ancien Premier ministre norvégien a également piloté le renforcement en hommes et en matériel du flanc oriental de l’Otan.

C’est un message qu’il n’a cessé de marteler depuis le 24 février dernier et le début de la guerre en Ukraine : pour Jens Stoltenberg, l’agression russe contre son voisin est une agression contre l’Europe tout entière, et il est donc impératif pour l’Otan de se renforcer. Un message cohérent avec le virage impulsé dès son arrivée à la tête de l’Organisation, en 2014, juste après l’annexion de la Crimée par la Russie.

« Jens Stoltenberg voulait une refonte du concept stratégique de l’Otan », analyse Amélie Zima, spécialiste de l’Otan à l’Institut de recherche stratégique de l’École militaire. Il « estimait qu’on ne pouvait plus fonctionner sur le concept de 2010, le concept de Lisbonne, parce que l’Otan, à ce moment-là, avait un caractère expéditionnaire, comme en Afghanistan ou en Libye. À ses yeux, il était nécessaire d’impulser une réflexion sur la doctrine et c’est vraiment lui qui a présidé à la reconversion de l’Otan du caractère expéditionnaire vers la défense territoriale. »

Un ancien pacifiste à la tête de l’Otan

Face à la menace russe, Jens Stoltenberg a su maintenir l’unité de l’Alliance et convaincre les pays européens de doper leurs budgets militaires. Un rôle paradoxal pour cet ancien pacifiste, qui jetait des pierres sur l’ambassade américaine à Oslo lorsqu’il militait dans les organisations étudiantes de gauche, au cœur des années 1970.

« Il est né en 1959, donc sa jeunesse se passe durant la guerre froide, à une époque où les États-Unis sont avant tout le pays qui se bat au Vietnam », rappelle Louis Clerc, professeur d’histoire contemporaine à l’Université de Turku, en Finlande. « C’étaient des années où les manifestations contre les États-Unis étaient importantes. Mais à partir du moment où il devient ministre de l’Environnement, en 1990, puis ministre des Finances, en 1996, il s’institutionnalise et, à l’image de la social-démocratie européenne, il devient de plus en plus peut-être conservateur et attaché aux institutions européennes, etc. »

Le traumatisme d’Utoya

Dans les années 2000, Jens Stoltenberg devient la figure centrale de la vie politique norvégienne… Une première fois Premier ministre, en 2000, à l’âge de 41 ans. Puis une seconde fois, de 2005 à 1013. Mais un évènement tragique va marquer ce deuxième mandat : le double attentat d’extrême droite qui fait 77 morts le 22 juillet 2011, à Oslo et sur l’île d’Utoya.

« Il a réussi à gérer ça et à souder la nation autour de cet événement dramatique, en prônant notamment le dialogue et l’union », souligne Franck Orban, professeur de sciences politiques au Collège universitaire d’Østfold, en Norvège. « Et on pourrait faire un parallèle entre cet événement dramatique pour la Norvège et la guerre en Europe revenue avec l’invasion de l’Ukraine. Car, dans ce conflit, que fait-il ? Il continue à créer du consensus, et à essayer de faire en sorte que les pays de l’Otan se réunissent sur des positions communes. »

L’invasion de l’Ukraine intervient « à point nommé » pour revitaliser l’Alliance atlantique, qui a beaucoup souffert durant la deuxième partie des années 2010. « Avec le mandat de Donald Trump et les reproches formulés par Emmanuel Macron en 2019, qui accusait l’Otan d’être “en état de mort cérébrale”, ça a quand même été un rôle difficile à jouer au sein de l’Otan. Mais on lui a reconnu une certaine capacité à dépasser les conflits et à créer du consensus. C’est pour cette raison qu’il a été réaffirmé dans son rôle », explique Franck Orban.

Un mandat prolongé

Jens Stoltenberg n’a pas sauvé l’Otan à lui seul, très loin de là : c’est avant tout Vladimir Poutine qui a redonné sa raison d’être à une organisation qu’il souhaitait pourtant affaiblir. En envahissant l’Ukraine, le président russe a conforté tous ceux qui s’alarmaient des volontés expansionnistes de la Russie, et qui réclamaient un renforcement de l’Alliance sur son flanc oriental.

Et malgré son art du compromis, Jens Stoltenberg n’a pas toujours réussi à surmonter les crises qui ont jalonné ses deux mandats à la tête de l’Otan. « Il n’a pas pu éviter le chaos du retrait de l’Afghanistan, observe Amélie Zima, de l’Inserm. Et il n’a rien pu faire non plus face aux agissements de la Turquie, quand elle se mettait à acheter du matériel. Il ne faut pas oublier que le secrétaire général de l’Otan a un rôle d’impulsion et de médiation, mais qu’il est impuissant en cas de crise interne, comme avec la Turquie. »

Aujourd’hui âgé de 63 ans, Jens Stoltenberg devait quitter l’Otan en début d’année, pour prendre la tête de la Banque centrale norvégienne. Mais son mandat a été prolongé d’au moins un an, en raison de la guerre en Ukraine. Les pays membres de l’Otan ont estimé crucial de maintenir à son poste le patron de l’Alliance atlantique, au moment où celle-ci traverse la plus grave crise de son histoire.

Houellebecq & Co. på kanten av stupet, kronikk i Aftenposten

KRONIKK: Leser man slike forfattere, må man alltid ha med deres ideologiske ståsted.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

De to franske Michel-ene, forfatteren Michel Houellebecq og filosofen Michel Onfray, intervjuet nylig hverandre.

I fellesintervjuet gikk begge langt ut til høyre og får nå så hatten passer i franske medier.

Begeistring

Michel Houellebecq anses for å være én av nåtidens største forfattere. I år lå han an til å få nobelprisen.

Hans bøker leses primært som litterære produksjoner uten at man tar med den politiske og ideologiske konteksten. Mange er oversatt til norsk.

Flere kommentatorer uttrykte begeistring for Houellebecq. Turid Larsen innrømmet i Dagsavisen at hun var blitt overrasket og forbløffet over at han ikke fikk nobelprisen. Jonas Hansen Myer skrev hos NRK at han gjerne kunne ha fylt en hel sitatbok hentet fra hans siste bok. Erlend Loe slo fast i Aftenposten at Houellebecq imponerte med å beskrive den menneskelige tilstanden.

Michel Onfray er derimot langt mindre kjent i Norge. Emil Perron påpekte i Røyst at Frankrikes mest profilerte og produktive filosof ennå ikke var oversatt til norsk, og at han heller ikke blir omtalt i norske medier.

Med bakgrunn fra det rurale Normandie og landbruket foretok han en klassereise som førte ham til en doktorgrad i filosofi i 1986 ved universitetet i Caen. Deretter jobbet han som filosofilærer i 20 år.

Gjennom flere titalls bøker om filosofi, politikk, estetikk, lyrikk, poesi, men også reiseskildringer samt opptredener på TV eller radio ble han den mest omtalte filosofen i Frankrike.

I 2022 startet han sitt eget tidsskrift kalt Folkefronten (Front Populaire), hvor fellesintervjuet ble publisert.

Stø kurs mot ytre høyre

De to Michel-ene hadde opprinnelig en ideologisk forankring på venstresiden, som de etter hvert har fjernet seg fra.

Deres ideologiske reise førte dem vekk fra venstresidens radikalitet på 1970-tallet over til verdikonservatismen. Til slutt med stø kurs mot ytre høyre.

De er kanskje i takt med tiden for et Frankrike som hadde tre kandidater fra det radikale høyre i siste presidentvalg. Lenge fikk de to lov til å navigere fritt mellom litteratur og filosofi uten at man festet oppmerksomhet til hva de sto for ideologisk.

I fellesintervjuet i Folkefronten, som hovedsakelig vies til Vestens slutt, slipper de seg derimot helt løs. Ut fra ulike utdrag som ble publisert i franske medier – tidsskriftet ble utsolgt i rekordfart – er det neppe tvil om at den litterære tvetydigheten er borte, og at deres ideologiske markører ikke lenger forsøkes feid under teppet.

Lurte på om de to mener alvor

Samtalen slo ned som en bombe i Frankrike. For Eugénie Bastié i avisen Le Figaro var den «på kanten av stupet». Til og med årets nobelprisvinner Annie Ernaux pustet lettere ut for at det var hun som vant prisen.

Hva skapte så kraftige reaksjoner? Primært den gjennomgående reaksjonære tonen. Enkelte utsagn var så ekstreme at man lurte på om de to mener alvor.

Onfray slår fast at alt nå er så galt at til og med (blandede) sædceller er blitt svekket. Houellebecq lengter etter en pensjonstilværelse hos Taliban fremfor på fransk gamlehjem.

Onfray hevder at rettsvesenets primære rolle er å utøve hevn. Når han lurer på hvordan Houellebecq hadde reagert hvis gjerningspersonen som hadde drept hans elskede, ble halshugget, svarer sistnevnte at han ville føle seg bedre, siden den skyldige hadde dødd. Rettferdighet ville ha blitt gjenopprettet.

En mer eller mindre direkte appell til vold

Det de blir mest kritisert for, er synet på konspirasjonsteorien kalt «den store utskiftningen».

Sistnevnte ble skapt av den franske forfatteren Renaud Camus rundt 2010 og går ut på at kristne, hvite europeere byttes ut av ikke-kristne, ikke-hvite ikke-europeere.

For Houellebecq er dette ikke en påstand, men et faktum. En massiv muslimsk invasjon vil føre til borgerkrig.

Forfatteren begrunner det slik: «Folk væpner seg. De skaffer seg geværer og tar timer på skytebaner. Og det er ikke ekstremister. Når hele territorier vil komme under islamistisk kontroll, tror jeg det vil bli møtt med motstand. Det vil komme attentater og skyteepisoder i moskeer, i kafeer frekventert av muslimer – kort sagt omvendte Bataclan’er.»

Sitatet kan tolkes som en mer eller mindre direkte appell til vold.

Onfray tilføyer følgende: «Du tror borgerkrigen vil komme. Jeg tror den er der allerede, i all stillhet. Hver dag blir noen slått ned eller meid ned av en scooter. Med gjenger av unge gutter som angriper med hammer.»

For Onfray er slaget allerede tapt fordi «vi» er for feige.

Bør vi fortsette å lese dem?

Når den ideologiske tåkeleggingen til Houellebecq, Onfray og andre forfattere som Alain Finkielkraut blir borte, bør dette få følger.

Bør vi fortsette å lese dem?

Kan litteratur og ideologi holdes adskilt fra hverandre?

Vi hadde en slik debatt i Norge i forbindelse med forfatteren Knut Hamsuns litterære geni og forkjærlighet for antisemittismen og nazismen. Frankrike hadde samme diskusjon om Céline.

Det er nå mer vanlig å stille forfatterne til ansvar når de bruker ord som kan føre til ekstrem vold.

Houellebecq og Onfray er farlig nære rollen som «Fjordman» spilte for ABB før 22. juli 2011. Peder Nøstvold Jensen forfektet det samme virkelighetsbildet som Houellebecq og Onfray gjør nå. Hans tekster var en inspirasjonskilde for han som begikk massedrap mot uskyldige.

Leser man slike forfattere, må man alltid ha med deres ideologiske ståsted.

Michel-enes siste opus er en «anledning til å minne om at en romanforfatter ikke er et orakel, og at en filosof kan tilpasse fakta så de passer bedre til hans realitet», slår Libérations politiske kommentator Thomas Legrand fast.

«Å snakke om et omvendt Bataclan er som sprengstoff», sa France Inters kommentator Yael Gooz 30. november.

Begge har rett i en fransk kontekst som er svært antennelig.

Denne kronikken er skrevet av Franck Orban og Vib eke Knoop Rachline og er publisert i Aftenposten 20. desember 2022.

Frankrike Forklart i 2022, sesong 5 og 6

 

Det reklameres ikke hele tiden for vår podkast i denne bloggen, men Frankrike forklart har hatt et høyt aktivitetsnivå i 2002, med mange spennende temaer og spennende gjester. Herunder følger en oversikt over samtlige episoder.

Ellers finner dere kronikkene på vår webside:

Episoder i 2022

  • Hvorfor snakker Macron fortsatt med Putin? Med Kåre Dahl Martinsen19. des. 2022 07:00

    I sesongens siste episode diskuterer vi hvordan president Emmanuel Macron har håndtert Russlands invasjon av Ukraina. Det har blitt stilt en rekke spørsmål rundt hans dialog med president Putin både før og etter krigsutbruddet. Hvorfor har det vært så viktig for ham å holde telefonlinja til Moskva åpen? I hvilken grad er dette i tråd med tradisjonell fransk utenrikspolitikk? Og hvilken funksjon har det? Vår gjest er Kåre Dahl Martinsen, professor i europeisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets Høgskole.

  • Hvorfor bør vi lese Marcel Proust i dag? Med Karin Gundersen og Gro Bjørnerud Mo5. des. 2022 07:00

    I denne episoden handler det om en av Frankrikes største forfattere – ja, kanskje den aller største: Marcel Proust. Han er først og fremst kjent for det store romanverket “På sporet av den tapte tid”, og i år er det 100 år siden hans død. For å markere det, har vi invitert to av Norges beste Proust-kjennere – Karin Gundersen og Gro Bjørnerud Mo fra UiO – til å forklare hva slags verk dette er, hva som kjennetegner Proust sin stil, og hvordan Proust har påvirket forfattere verden over.

  • Fransk teater på norske scener. Med Olav Torbjørn Skare14. nov. 2022 07:00

    I denne episoden av Frankrike forklart retter vi blikket mot Molières’ verden og ser på franskspråklig teater i Norge. Hvordan finner et teaterstykke på fransk veien til Norge og hvilke nye navn er spennende å følge med på i den franskspråklige teaterverdenen? Vår gjest er Olav Torbjørn Skare, dramaturg ved Nationaltheatret i Oslo.

  • Hvordan høres fransk ut? Med Kathrine Asla Østby24. okt. 2022 07:00

    Ukas episode handler om uttale: Hva skal til for å høres fransk ut? Hvorfor er det ofte forskjell på skriftbilde og lydbilde på fransk? Og hva er de vanligste feilene vi nordmenn gjør når vi uttaler franske ord? Vår gjest Kathrine Asla Østby, førsteamanuensis i fransk språk ved Universitetet i Oslo, gir oss et lynkurs i fransk uttale.

  • Er nasjonalforsamlingens rolle styrket etter valget i juni?26. sep. 2022 07:00

    I denne episoden ser vi nærmere på sammensetningen av den franske nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget i juni. Dette valget endte med at Macrons parti mistet det absolutte flertallet: Han er dermed nødt til å bygge et flertall sammen med andre partier fra sak til sak for å få vedtatt lovforslag. Hvordan fungerer dette i praksis? Fører denne situasjonen til mer handlingslammelse eller til at nasjonalforsamlingen får økt betydning? Og hvilke saker vil prege den politiske debatten denne høsten?

  • Fra en terrorrettssak til en annen. Med Vibeke Knoop Rachline5. sep. 2022 07:00

    I sesongens første episode ser vi på utfallet av rettssaken for attentatene i Paris fra november 2015, som ble avsluttet 29. juni 2022. Hva slags dom fikk gjerningsmennene og hvordan reagerte det franske samfunnet på domsavsigelsen?  Vi tar også opp rettssaken for attentatet i Nice i juli 2016, som begynner 5. september, og drøfter likheter og ulikheter mellom de to attentatene. Vår gjest er frilansjournalist og forfatter Vibeke Knoop Rachline.

  • Sesongslutt: en sommerhilsen fra Frankrikes ambassadør i Norge. Med Pierre-Mathieu Duhamel26. juni 2022 21:00

    I denne episoden har vi gleden av å samtale med Frankrikes ambassadør i Norge, Pierre-Mathieu Duhamel. Hvem er han? Hvordan ble han diplomat? Hva tenker han om forholdet mellom Norge og Frankrike og om presidentvalget som fant sted i Frankrike i april? Denne episoden, som også er sesongens siste, er på fransk. Vi ønsker alle våre lyttere god sommer, vi høres igjen til høsten!

  • Andre omgang i parlamentsvalget: Macron i motbør20. juni 2022 15:42

    Andre og avgjørende omgang i parlamentsvalget ble avholdt 19. juni, og den store taperen ble president Macron: Han mistet det absolutte flertallet i nasjonalforsamlingen, og utfordres av sterke opposisjonsgrupper både på venstre- og høyresiden. Hva ble resultatet for de ulike alliansene og partiene? Hvordan skal presidenten styre landet fremover? Det er temaer Geir og Kjerstin diskuterer i ukas episode.

  • Hvordan fungerer det franske parlamentsvalget? Med Jonas Stein9. juni 2022 13:34

    I denne episoden drøfter vi det franske parlamentsvalget, som foregår over to valgomganger 12. og 19. juni. Hvordan er valget lagt opp? Hva er forskjellen mellom parlamentsvalget i Frankrike og stortingsvalget i Norge? I hvilken grad er valget viktig for en nylig gjenvalgt Macron og for opposisjonslederne Marine Le Pen og Jean-Luc Mélenchon? Vår gjest er Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Hvilke utfordringer har Frankrike, Tyskland og Storbritannia før sommeren 2022?22. mai 2022 21:00

    Hvor står Frankrike, Tyskland og Storbritannia innenrikspolitisk og utenrikspolitisk på vei inn i sommeren 2022? Podkastene Pod Britannia, Tyskerne og Frankrike forklart kom sammen for å drøfte dette. Live-episode fra Kulturhuset i Oslo, tatt opp 11. mai 2022.

  • Hvorfor bør man elske franskspråklige tegneserier? Med Alexander Leborg8. mai 2022 21:00

    I ukens episode er temaet franskspråklige tegneserier og tegneserieromaner. Hva er det med tegneseriemediet som gjør det så populært? Hvorfor ble franskspråklige tegneserier som Tintin, Lucky Luke og Astérix verdenskjent? Og hvilken rolle spiller tegneseriekunst i den franskspråklige verden i dag? Dette drøfter vi sammen med ukens gjest, Alexander Leborg.

  • Andre omgang i presidentvalget – fra Macron 1 til Macron 226. apr. 2022 22:36

    I denne episoden ser Geir og Franck på utfallet av andre omgang av det franske presidentvalget 24. april. Hvordan stemte velgerne? Hvorfor vant Macron nok en gang? Hvordan kan Marine Le Pens tap likevel være et historisk resultat for ytre høyre? Og hva betyr alt dette for fransk politikk?

  • Første omgang i presidentvalget – vinnere og tapere11. apr. 2022 18:03

    I denne episoden går Kjerstin og Franck gjennom valgresultatene etter første valgomgang av presidentvalget for å skille vinnere fra tapere. Hva betyr valgutfallet for de to kandidatene som er igjen Macron og Le Pen? Hvem ligger best an til å vinne før andre og avgjørende omgang 24. april?

  • Frankrike forklart LIVE – Hvem vinner presidentvalget?3. apr. 2022 21:00

    I denne live-episoden fra Deichman Majorstua, som ble tatt opp i forbindelse med Demokratidagene, gjør vi opp status for presidentvalget før første valgomgang 10. april. Hvem er kandidatene og hva vil de? Hva står på spill? Og ikke minst: hva sier velgerne? Våre gjester er Oda Sletnes, tidligere ambassadør i Paris, og Tone Magni Finstad Vestheim, politisk journalist i Nationen.

  • Hva kjennetegner fransk populisme? Med Anders Ravik Jupskås27. mars 2022 21:00

    I ukas “Frankrike forklart” skal vi snakke om populisme. Mange av årets presidentkandidater i Frankrike, som Marine Le Pen, Eric Zemmour og Jean-Luc Mélenchon, omtales gjerne som populister – men er de faktisk det? Hva betyr egentlig «populisme» og hva kjennetegner den franske varianten av dette politiske fenomenet? Ukas gjest er statsviter Anders Ravik Jupskås, nestleder ved C-REX Senter for ekstremismeforskning, UiO.

  • Hvordan fungerer presidentvalget i Frankrike?20. mars 2022 21:00

    I denne episoden ser Franck Orban og Kjerstin Aukrust nærmere på det franske valgsystemet, bare uker før det viktige presidentvalget i landet. Her får du svar på hvorfor det er to valgomganger, hvem som kan stille som presidentkandidat, og hvor mye makt den franske presidenten faktisk har.

  • Hva betyr Frankrikes EU-formannskap for EU? Med Jan-Erik Grindheim13. mars 2022 21:00

    I ukas episode snakker vi om det franske formannskapet i Rådet for Den europeiske union, som startet 1. januar 2022 og som varer frem til slutten av juni. Hva er egentlig dette rådet og hva gjør det? Hvor viktig er formannskapet for Frankrike og hva kan det ha å si for EU? Vår gjest er Jan-Erik Grindheim, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, og prosjektleder i Civita. Vi gjør oppmerksom på at episoden er spilt inn før krigen i Ukraina brøt ut.

  • Hvordan oversetter man fransk litteratur? Med Gøril Eldøen6. mars 2022 21:00

    Ukas episode handler om oversettelse av fransk litteratur. Hva er spesielt med å oversette fra fransk til norsk? Hva kjennetegner fransk litteratur, både språklig og innholdsmessig? Og hvordan blir man egentlig oversetter? Vår gjest, den prisbelønte oversetteren Gøril Eldøen, har oversatt en lang rekke franskspråklige romaner og deler sine erfaringer med lytterne.

  • Kan høyresiden vinne presidentvalget i 2022? Med Raino Malnes27. feb. 2022 21:00

    I dagens «Frankrike forklart» skal vi snakke om ståa på den franske høyresiden, noen uker før presidentvalget. Har høyrepartiets kandidat Valérie Pécresse noen sjanse til å vinne valget? Er høyresiden og ytre høyre i ferd med å knytte sterkere bånd? Gjesten som skal hjelpe oss med å svare på disse spørsmålene er Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

  • Hvordan skal vi huske Napoleon? Med Kai Østberg13. feb. 2022 21:00

    Tema denne gang er Napoleon Bonaparte, som døde for litt over 200 år siden, i 1821. Napoleon anses som en av Frankrikes største helter, men fremstilles også som en diktator. Hvordan bør han best huskes? Vi blir bedre kjent med mannen som ble keiser i Frankrike og Europas mektigste mann sammen med ukens gjest, Kai Østberg, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.

  • Er den franske venstresiden dømt til å mislykkes? Med Ingrid Grønli Åm30. jan. 2022 21:00

    I ukens Frankrike forklart snakker vi om ståa på den franske venstresiden, bare noen måneder før presidentvalget. Skal vi tro meningsmålingene, går det ikke så bra. Men hvem er de viktigste kandidatene? Hvorfor fremstår den franske venstresiden så splittet? Og finnes det et lite håp tross alt, eller er den dømt til å mislykkes i årets presidentvalg? Vår gjest er Ingrid Grønli Åm, journalist i Morgenbladet.

  • Hva skjer i Frankrike i 2022? Med Tove Gravdal16. jan. 2022 21:00

    I årets første episode tar vi et tilbakeblikk på fjoråret i Frankrike, før vi ser frem mot presidentvalget i april og parlamentsvalget i juni. Hva kan vi vente oss i året som kommer, og hvem tror vi kommer til å styre Frankrike fremover? Med oss for å snakke om dette har vi journalist og forfatter Tove Gravdal.