Fredag 17. juni: Decorah, Westby

Da er konferansen over, folk reiser kvar til sitt, og det måtte vi også gjere. Og etter at vi no har vore mange samla, er det Janne og eg som skal ut på vegen på jakt etter norskspråklege. Etter avslutningslunsj, takketalar og slike seremonielle ting oppe på campusen til Luther College, og ein snarvisitt innom Vesterheim-museet, sette vi kursen nordover i retning Minnesota. På tur nedover hadde vi køyrd gjennom amish-land, og dette ville vi gjerne ta ein nærare titt på før vi kryssa Mississippi-elva. På vegkanten stod det ei amish-dame ved sida av ei vogn med varer av ymse slag. Vi stoppa, mest for kanskje å få eit bilete, men det var sjølvsagt ikkje aktuelt,så pass burde vi vel eigentleg ha forstått. Men denne dama var svært snakkesalig, og ho kunne også eit norsk ord: Uffda – eit ord ho rett nok ikkje fekk lov til å bruke av mora si fordi det kunne vere å finne i skjellsordboka hans Tor Erik. Elles var vi svært usikre på kor gammal ho var, det som stakk fram mellom kragen og den svarte kysa var svært ubestemmeleg i så måte. Ho kunne vere tenåring, og ho kunne vere førti. Ho hadde også mykje rart å by fram: hermetiserte varer av ulikt slag og gryteklutar såg ut til å vere salsvinnarar. Etter ein interessant samtale sette vi kursen mot Spring Grove, der vi hadde ein kort stopp for å sjå på “Giants of the Earth”-senteret før kursen gjekk vidare mot Wisconsin og Westby. I La Crosse gjorde vi ein kort stopp for å sjå på mine gamle tomter i Madison Street, og vi var også ein snartur oppom Grand Dad’s Bluff for å sjå ut over byen og elvedalen. Så først litt utpå kvelden var vi framme i Westby.

Dette er utan tvil den dagen det har skjedd minst, men etter mange veker med hektisk program, var det eigentleg OK med ein litt roleg dag også.

Og slik går no dagan.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *