Da går det mot slutten på opphaldet vårt her, i morgon reiser vi heim, derfor blir nok dette også den siste dagen med blogging om da ikkje noko spesielt skulle dukke opp.
Vi møttest til frukost kvart på åtte, og da hadde alt kvinnegruppa vore i bassenget, medan vi karane hadde prioritert å utforske baksida av augelokka. Frukosten var bra; omelett og flesk med juice og kaffi til bør vere ein grei start på dagen. Klokka halv ni sette vi kursen mot Mindekirken, og der kunne vi installere oss på møterommet. Det viste seg at vi dei hadde klart å finne fram to informantar til oss, og her var det meir urbane folk der ein nok ikkje kjem så veldig langt med dei tradisjonelle sikkerstikka mine for ein laus og ledig konversasjon på prærien: disc, combine, bailer og blower.
Den første var ei dame i siste halvdel av 30-åra med røtene til Vestfold, ei pratsam dame som også kunne fortelje at ho hadde arbeid på den norskspråkelege barnehagen i byen. At det i det heile finst noko slik, var heilt nytt for meg. Og etter intervjuet var ferdig snakka eg litt vidare med henne for å få litt meir greie på kva dei driv med på denne barnehagen. Deretter venta det ei gamal dame i rullestol som også meinte ho kunne norsk. Det vart ein nokså tung samtale, stort sett glei ho over i engelsk, så det vart ikkje ein slik grand finale som ein gjerne kunne ha tenkt seg. Men når ho og barnebarnet hadde sett av tid for å hjelpe oss, kunne vi eigentleg ikkje berre bryte av heller, sjølv om det var litt fristande. Vi heldt praten gåande ein halvtimes tid, og klokka gjekk mot tolv når vi med godt samvit kunne takke for samtalen. Dermed pakka vi saman, tok ein titt rundt i kyrkja og lempa utstyret inn i bilen. No var jobben gjort, og dette skulle markerast gjennom litt utagerande shopping i Mall of America, det enorme kjøpesenteret som dei har her borte. Eirik var kanskje ikkje så veldig entusiastisk over å skulle bruke fleire timar på å gå frå butikk til butikk, men han kakka seg no med. Etter ei intens økt her, reiste vi tilbake til hotellet, der det var gratis drinkar i baren, og det måtte vi jo få med oss. Deretter var det middag på pizza-restaurant før kvelden vart runda av med filmen Fargo lasta ned frå nettet. Og slik endte den siste dagen her i dette merkelege landet.
Ja, slik går nu dagan ….