I dag hadde eg avtale med Larry klokka «halv over ølløv», og igjen var det ein roleg start på dagen med påsså-frukost i åtte-tida. Deretter tenkte eg meg ein tur opp til Florence på «heimen», men «kjerring og døtt» (som det kan heite her) har vore ei veke i Spania, eg har ikkje hatt kontakt med dei på nesten ei veke, derfor vart føremiddagen brukt til skyping og anna småting, så til slutt så vart det litt seint å sjå innom gammalheimen. Litt over elleve sette eg meg i bilen og køyrde ned til Larry og Garry i Spirngdalen, og der venta det «høn-supe med dømplings», som Larry kallar det. Og suppa var veldig god, og det var triveleg rundt matbordet deira. Etter mat og eit par koppar kaffi reiste vi opp på Sørryggen til Verlin. Og Verlin vil svært gjerne snakke norsk. Kona hans er tysk, men det betyr ikkje så mykje når Larry og Verlin møtest, da blir det snakka norsk! Og det er også tydeleg at den tyske kona har levd så lenge saman med norskspråklege at ho forstår mykje av det dei snakkar om – derfor kunne ho også slenge inn ein og annan kommentaren i samtalen. Så fekk vi kaffi og kaker, vi takka for oss og reiste ned til tanta til Larry. Og denne dama likna brørne sine slik eg hugsar dei. Men å få henne til å snakke litt norsk var ikkje enkelt – ho hadde budd mange år i Singapore og skulda på det. Men dama var triveleg, pumkin-paien god, og i det heile var det ein fin liten time vi hadde her nede i byen. Så køyrde eg Larry heim og hjalp han med å tyde eit gammalt norsk brev som han hadde før eg reiste tilbake til motellet igjen. Og her tok eg det litt med ro før eg gjorde meg i stand og reiste ned til biblioteket: i kveld vare det møte i Sons of Norway i kjellaren der, og her var det fleire kjenningar, og mange som framleis kunne snakke norsk. Dette er på mange måtar ein litt merkeleg organisasjon der sakslista kan bli litt langdryg når ein må gjere greie for reknskap og budsjettplanar. Men slik må det vel vere. Som gjest vart eg kalla fram for å seie litt om kvifor eg var der, og det var jo ikkje så veldig vanskeleg.
Hovudattraksjonen var ei jente i konfirmasjonsalderen som hadde vore på sommarskole i Råde i Østfold. Ein ting var at det i det heile finst ein slik skole driven av Nordmannsforbundet, det visste eg ikkje. At det fanst ein slik skole i Østfold, var også nytt for meg. Og det mest imponerande var at dette var ei tredjegenerasjonsjente som lærde å snakke norsk heime. Mora var fødd i Amerika, men ho snakka klingande Bodø-dialekt, og det same gjorde også dottera. Så neste gong vi/eg er her nede, må språket til desse to dokumenterast. Utan tvil!
Etter at kaffien og kokkisane var etne, reiste folk heim, eg tok avskil med Larry og Garry, Sam, Archie, Myron og mange av dei andre staute folka her, og så reiste eg opp til motellet igjen der eg no sit. I morgon tidleg skal eg sjekke ut frå dette motellet, og deretter får vi sjå kva det blir til. Eg har god lyst til å snakke litt meir med Erma, og eg må ta avskil igjen med Florence. Dessutan vil eg innom Iversons og takke for denne gongen. Litt utpå dagen sett eg kursen opp til Goodhue, og da går deenne innsamlingsturen mot slutten. Eg har bestilt rom inne i Minneapolis frå onsdag til fredag, og torsdagen blir rett og slett ein fridag da eg skal vere litt turist og sjå meg litt rundt.
Å slik går nu dagan her på prærien ….