Opprørsgruppen IS har hatt som mål å opprette et nytt kalifat i Levanten som inkluderer områder nord i Irak og Syria. Den nye «staten» strekker seg fra Aleppo (Syria) i vest til Diyala (Irak) i øst. IS har enå ikke tatt kontroll over alle områdene og byene i dette området, men rykker stadig lenger sør mot Bagdad.
Terrorgruppen kan uansett spille på tre faktorer for en eventuell suksess. Den ene er sentrakmaktens svekkede tilstand i både Syria og Irak. Disse tidligere sekulære statene kontrolerer å bare deler av sitt eget territoriet og er overhodet ikke i stand til å mobilisere egne ressurser som kan stanse ISs fremrykk. Den andre faktoren er knyttet til den første. ISIL kan spille på indre motsetninger og konflikter i begge land mht. borgerkrigen i Syria mellom Assad-regimet og ulike opprørske grupper og i Irak, hvor krigen mellom sjia og sunna-muslimer trappes opp. Den tredje og siste faktoren er verdens, og ikke minst Vestens urovekkende passivitet. Ingen vestlig aktør av betydelig størrelse vil våge å sende bakkestyrker mot IS. I beste fall kan man håpe på begrensede luftangrep, som på ingen måte kan være avgjørende når man skal befri storbyene.
Denne passiviteten preget også et FN som i over en årrekke verken klarte å tvinge irakske myndigheter til å føye seg for sanksjonspolitikken heller å finne en politisk utvei mht. avvæpningen av Hussein-regimet mellom høsten 2002 og våren 2003. For ikke å snakke om å stanse USAs og Storbritannias forkjøpskrig i mars 2003. Teksten som følger skrev jeg i 2004. Den ramser opp noen refleksjoner om FNs framtid etter Irak-krigen. Den er hentet fra en rapport utgitt av Europa-programmet våren 2004 med navnet “Europa etter Irak-krigen; konsekvenser og utfordringer for Norge.
Den kan være interessant å lese igjen når man tenker på hva Bushs katastrofale «re-maping» av Midtøsten førte til utover 2000-tallet. På samme måte gir den noen ideer om hva som kunne skje hvis det internasjonale samfunnet igjen velger strutselstaktikken og lar være med å reagere. Denne gangen kunne en slik passivitet føre til at ikke bare ett eller flere land kollapser, men at Levanten «as we know it» rett og slett forsvinner ..