Tre eks-statsministre krever mer fransk handlekraft i Midtøsten

Presset øker på Frankrikes diplomati i Midtøsten. Nå kommer politikerne ut på banen. Tre tidligere statsministre (under Chirac og Sarkozy) fra opposisjonen; François Fillon, Alain Juppé og Jean-Pierre Raffarin, krever i en kronikk i Le Monde fra i dag en tydeligere fransk posisjonering i forhold til Israel-Palestina konflikten og kampen mot ISs forsøk på å bygge opp et radikal islamistisk kalifat i Midøsten (9. august skrev enda en tidligere statsminister fra opposisjonen, Dominique de Villepin, en lignende kronikk i Le Monde).

Typisk nok ber disse tre om en mer gaullistisk dreining av fransk utenrikspolitikk (Le retour à une diplomatie singulière, non alignée, mais entraînante, notamment pour l’Europe, reste pour la France la manière d’assumer sa mission.). Frankrike må dermed tøre å distansere seg mer fra et for passivt EU eller føre an.

Et mer proaktivt fransk diplomati innebærer bl.a. at man: 1) snarest ber om et ekstraordinært møte i Unionsrådet; 2) oppfordrer EU til å kreve stans av kamphandlinger i Gaza og et humanitært program for sivile, 3) , gjør tilsvarende for sivile på flukt i Irak; 4) man støtter amerikanske bombeangrep mot ISIL i Irak; 5) man opphever blokkaden mot våpenleveranser til kurdiske grupper; 6) involverer Tyrkia, Iran og Qatar i kampen mot IS i Levanten og Irak (via en regional konferanse i første omgang). Det er selvsagt ikke snakk om noen form for militært engasjement på bakken.. Heller ikke deltagelsen i potensielle luftangrep nevnes så langt.

Jeg må nesten få lov å sitere de Villepin in-extenso i sin kronikk fra 9. august. Det er svært godt skrevet og velfundert.. (selv om han ikke definerer «islamisme» godt nok.. Det er også typisk fransk.. og feil å sidestille en idée /l’idée nationale/ – med en religion – Islam)

«[..] En un mot l’islamisme est à l’islam ce que le fascisme fut en Europe à l’idée nationale, un double monstrueux et hors de contrôle, à cheval sur l’archaïsme et sur la modernité. Imaginaires archaïques et médiévaux, communications et propagande aux technologies ultramodernes. Il faudra une génération au Moyen-Orient pour entrer dans sa propre modernité apaisée, mais d’ici là il est guetté par la tentation nihiliste, par le suicide civilisationnel