I dag (25. august 2014) skal muslimer i Norge (og forhåpentligvis flere, inkludert politiske ledere og regjeringsmedlemmer) demonstrere i Oslo mot den nyopprettede islamske stat (IS). Folkeopprøret mot kalifatets bestialske krigsmetoder og mot dets uttalte agenter i Norge (anført PUs disipler) sikter ikke minst til å forhindre at flere ungdommer rekrutteres av radikale og sendes til Irak og Syria. Hva som egentlig menes med «kalifat» eller «islamsk stat» i disse dager kan for øvrig være forvirrende.
I går erklærte nemlig Abubakar Shekau (alias Darul Tawheed), leder av den beryktede nigerianske terrorgruppe Boko Haram, at byen Gwoza, som ble tatt etter harde kamper mot regjeringsstyrkene, nå er en del av det islamistiske kalifatet. Boko Haram har kjempet mot sentralmakten i Nigeria de siste fem årene og har fått kontroll over betydelige områder i nord-Nigeria. I april i år ble BH kjent i hele verden etter å ha bortført over 200 unge jenter som gikk på et gymnas i Chibok.
Det er verdt å notere at Shekaus erklæring er utydelig om hva som menes med «kalifat». En slik uklarheten kan bety to ting. Den ene er at BH godtar ISs myndighet og at Gwoza nå virkelig er en del av IS, som dermed får fotfeste i Afrika. Det virker ikke ulogisk. I midten av juli 2014 støttet Boko Haram Al-Baghdadis etablering av det islamske staten. BH kan på sin side ha som mål «å ri» på ISs popularitet for å vokse ytterligere i Afrika, selv om det kan innebære økt konfliktpotensiale med AQIM.
Men Shekaus erklaring kan også bety at Boko Haram kjører en egen agenda. Shekau nevner bl.a. ikke Baghdadi en eneste gang i sin tekst og er ikke eksplisitt om sitt forhold til ISIL. Uklarheten kan bety at Bokko Haram har som ambisjon å stifte et eget kalifat i denne delen i Afrika. Ifølge enkelte kilde kunne dette kalifatet til en viss grad bli inspirert av minnet om Sokoto-kalifatet, som fantes i nord-Nigeria på 1800-tallet og som var uavhengig av det ottomanske imperiet. I et videosnitt på ca. 50 minutter som Agence France-Presse fikk slår Shekau fast at dette nye kalifat ikke har noe felles med dagens Nigeria. Den nigerianske hæren slo derimot fast at Nigerias territorielle integritet ikke er undergravet og at Shekaus erklæring er nullverdt.
Kan Boko Haram lykkes mes sitt prosjekt om kalifat? Det er delte meninger om dette. Virginia Comolli, forsker ved IISS i London, mener at BH nå kontrollerer betydelige deler av Borno-regionen i nord-Nigeria og at gruppen sakte med sikkert er i ferd med å etablere et stabilt styre der. Skeptikerne påpeker derimot at BH har langt et dårligere våpenarsenal enn IS og mangler både lederskap og solid finansiering. De mener også at BH ikke vil ha noen sjanser mot bedre organiserte nigerianske militærstyrker.
Det gjenstår å se Boko Harams erklæring har reell substans, eller om den skriver seg inn i en urealistisk IS-inspirert trend hvor nærmest alle radikale grupper med en viss størrelse skal få et eget kalifat. BHs erklæring kan uansett tenkes å ha følger for Nigerias indre stabilitet, for maktbalansen mellom ulike militante islamistiske grupper i Afrika og for ISs omdømme og eget kalifatprosjekt i Midtøsten.