Del 1: Oppsummering

Steg 1, fra side 9.3, som startet med dine egne refleksjoner om

I barnehagepersonales profesjonsfaglige digitale kompetanse gir da en konkret forståelse hva kunnskap et barnehagepersonale skal kunne bruke av digitale verktøy hensiktsmessig, profesjonelt. Det kan være enkelt å bare tenke at det går på å håndtere nettbrett og smart tv. Profesjonsfaglige digitale kompetanse skal også bidra til at digitale verktøy integrere i det daglige rammeplan arbeidet i barnehagen. (Rammeplan s. 56).

Ute i barnehager kan det se ut i praksis som eksempel slik:

• Digitale spill. Det vil da være digitale spill eller maller til å utarbeide spill selv eller med barna. Disse fordelene vil da være at man jobber indirekte eller direkte med språkutvikling, kreativitet eller matte ferdigheter.
• Kommunikasjon mellom hjem eller andre. I vår barnehage som mange andre opererer med apper som Kidplan og har en daglig digital kommunikasjon rundt barnet/barna. Det vil som regel inneholde informasjon om barnets dag som aktivitet eller behov. Derfor må vi som jobber i barnehagen ha et bevist forhold til håndtering av personvern og verne om barnet i det åpne digitale verden. Digital dømmekraft bør være en felles forståelse i barnehagen og at vi opererer etter de samme retningslinjene.
• Nysgjerrige ansatte. Det vil ofte vise seg hos ansatte som prøver ut nye digitale løsninger for å møte de målene som rammeplanen har satt. Noen av disse kan jo være at man tar med seg digitale bilder, lyd eller videoer inn i daglige arbeidet. Det kan også drive prosjekter videre en det man kunne ha gjort med tidligere. Som eksempel ta å bruke digitale verktøy til å lage videoer av barnets hverdag og prosjekt arbeid til å vise familien og andre barn. Vi har i vær barnehage laget et Stopmotion film av bukkene bruse. Noe Barna klarte fint selv.

Som et lite eksempel på hva barnehagen har av digitale løsninger i hverdagen vil vi kunne være sammen med barna i deres digitale utforskning og bidra til å danne et godt grunnlag i digital dømmekraft. Dette vil være en fremtidig utfordring som barnehagen må kunne utvikle seg i for å kunne møte i et utviklende samfunn der vi må bruke digitale verktøy for å oppnå være samfunnsmandatlige oppgaver gitt av Kunnskapsdirektoratet. (Bølgan N. , Digital praksis i barnehagen, 2018, s. kap 2).

Steg 2, fra side 9.3.1, hvor du snakker med dine kollegaer

Etter å ha gjennomgått refleksjons spørsmålet med kollegaer så var det mange gode refleksjoner om hvordan de jobber til dags dato, men også dannet seg en større forståelse om hva barnehagepersonales profesjonsfaglige digitale kompetanse er.

De så hvordan de allerede hadde mye utvikling på kommunikasjons verktøy ut til foreldre og personal retta digitale verktøy. Ut til foreldre nevner de Kidplan og Instagram. Mellom oss ansatte og til styrer så har barnehagen tatt i bruk PBL mentor, teams og Aido. Aido er vakt system app som forenkler timeregistreringer og lignende.

Personalet løfter også opp ansvaret vi har rundt de digitale produktene vi har på avdelinger. Som eksempel smart tv og Ipad. De løfter frem viktigheten at personalet er til stede ved bruken av disse og at det er en plan bak bruken og at det ikke er et produkt som blir brukt som en «barnepasser». Den ordningen er det foreldrene selv som må ta stilling til.

Steg 3, fra side 9.3.2, film og diskusjon

Personalet syntes det var en fin film som løfter opp barnets egen fri vilje til å være med på bilder. Vi reflekterte rundt filmen og kom frem til at det kan rettes større fokus på overblikk bilder som viser situasjonen og aktiviteten en selve ansiktet. Dette for å kunne dokumentere til arbeidsprosesser og til avgangs permen deres når de forlater barnehagen. Denne permen løfter frem fremgangen til barna gjennom å vise barnet i de forskjellige fagområdene. Barna selv bruker mye av tiden sin til å se i permene i løpet av året for å kunne se seg selv.

Det vil være vanskelig å kunne fjerne portrett bildene totalt fra barnehagen da de blir brukt til forskjellige dokumentasjon, pedagogisk arbeid og ut til foreldrene.

I dialogen rundt videoen kommer vi jo til en konklusjon med å minske det så langt det går og at vi spør før bildet om det er greit at man tar bilde. Vis barnet sier nei i den gitte situasjonen så trenger man heller ikke ta bilde akkurat da. Det er mange øyeblikk som kanskje barnet heller vil bli tatt bilde av når man spør igjen.

Det er også foreldre som godtar ved barnehage året at bilder av barnet blir brukt i forskjellige formål mens barnet er i barnehagen. Der det er begrensinger er dette tatt alternative løsninger på.

Del 2: Videre fagrefleksjon

«Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn.» (Rammeplan s. 56).

Gjennom styringsdokumenter fra utdanningsdirektoratet er vi i barnehage pliktig til å fordype oss i barnehagepersonalets profesjonsfaglig digitale kompetanse og hva arbeidet vårt kan innvirke i møte med barnets utvikling og danning innen det digitale hverdagen. Men hvordan jobber vi konkret med å utvikle tanke prosesser og refleksjoner om egen praksis. Her i del 1 er det tydelig at gjennom refleksjon så setter man i gang tanker hos personalet og i en selv til hva vi anser barnehagepersonales profesjonsfaglige digitale kompetanse er og hvordan vi utvikler oss og jobber konkret med det. Som et verktøy til å belyse den digitale praksisen i barnehagen må man bruke de egne praksiser for refleksjoner og læring (Bølgan N. B., 2018, s. 28).

I refleksjonene til steg 2 så løfter de ansatte sin egen holdninger til bruk av Ipad og Smart-tv. De synes at det ikke skulle forekomme bruk som en «barnepasser» som de uttalte seg. Men at det ble tatt i bruk som et støtte materiell til tenkt oppgave eller handling. Som eksempel til bevegelse lek eller til å forsterke samlinger med visuelle bilder. Dette var riktig nok en småbarns avdeling og deres prosess i hverdagen i digital bruk er å gi barna erfaring gjennom å leke seg frem til erfaringer i digitale verktøy. (Dardanou, 2021, ss. 35-36). Det er selvfølgelig i en økende integrering i hva disse digitale verktøyene brukes til og gjennom refleksjonen i avdelingen er det bred enighet i at barna vil et eller annet sted få andre digitale påvirkninger om dette er fra hjemmet eller det økende digitale tilgjengeligheten barna har til dags dato. (Bølgan N. , Digital praksis i barnehagen, 2018, ss. 23-24).

Bibliografi

Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehagen. Fagbokforlaget.

Dardanou, M. M. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Univeristetsforlaget.