Innledning

I ide myldingen av oppgaven kom jeg og kollegaen til at vi ville gjøre dette sammen og se om det kunne utforskes til noe større i neste barnehage år. Jeg er for tiden i pappa permisjon og ønsket å gjøre oppgaven sammen med barn og ikke som en fiktiv handling. Vi samlet oss med egne tanker om opplaget og samlet det til noe felles.

Vi har gjennom studiet hatt mulighet til å kjøpe nye IPad. Det ønsket vi at barna skulle kunne ta i bruk i en oppgave og valgte da dette som verktøy. Det er ofte en IPad gjør barn til å konsumere av et allerede ferdig produkt, vi ville da gjøre IPad til en annen opplevelse og få barna til produsenter av eget materiell.

Vi så for oss en aktivitet som innebar stop motion. Det kunne løses på flere måter kom vi frem til. Barna kunne ta bilder med kamera funksjonen for så å overføres til et redigerings program. Noe som innebar en tyngre prosess og mindre medvirkning i selve prosessen, men for en barnehage som ikke har mye midler til kjøp av apper eller digitale produkter var den ideen beste løsningen for noen.

Vi selv tok for oss anbefalingen i teori boken om appen med navn «stop motion» på appstore. Den kostet selvfølgelig penger for å kunne brukes best mulig. Det finns mange alternativer på appstore og vi kunne sikkert brukt mye tid på å undersøke dem alle og om det var noen forskjeller. Men vi gikk for anbefalingen i teori boken «Kom i gang med digitale verktøy i barnehagen» s.117

«Stop Motion» er en serie med bilder som settes sammen til en film. Brukeren har store kunstneriske muligheter til å få noe livløst til å bli levende. Som for eksempel Lego, duplo, plastelina og andre gjenstander.

Gjennomføring:

Ved å ta for oss en liten gruppe som vi har god kjennskap til så tok vi og fant et eventyr som står høyt hos de tre barna som vi hadde med oss. Selv om vi voksne tok et lite valg i forkant av eventyr, så er det på bakgrunn av barnas egne ønsker ut ifra hva barna har etterspurt i forteller stund og ved annen dialog. «Barnehagen skal være en kulturarena hvor barna er medskapere av egen kultur i en atmosfære preget av humor og glede.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, kap.3).

Gruppen bestod av tre barn fra stor barns avdeling. De var av de yngste barna, 3 års alderen. Vi samlet oss i et grupperom der de fikk en liten innføring i hva Stop Motion var og de fikk se en Youtube video som viser en kort, men desto bedre praktisk visuell oppskrift til prosessen. Introduksjon til Stop Motion m/ Pad. Vi hadde i forkant funnet videoen og sett gjennom videoen om det var egnet å bruke med barn. Deretter tok vi for oss eventyret med barna og hva de mente vi trengte for å lage video. De ville ha med bru, foss, troll og bukker. Barna og de voksne gikk for å finne materiell i forming skapet. Der fant de blått krepp papir som kunne brukes som en foss. Bruen og trollet viste de at det var i en forteller pose med eventyret. Bukkene ville de finne i avdelingene. De ville ha noen bukker som hadde akkurat blitt kjøpt inn på huset i en dyrepakke. «Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk» (Kunnskapsdepartementet, 2017, kap.3 ).

På rommet igjen danderte barna scenen med et grønt teppe som bakgrunn og ved å se på Ipaden så satt de bruen og fossen på plass. vi måtte ta noen forsøk med barna å finne riktig vinkel for Ipaden. Men med hjelp av en hjemme snekra tripod fikk barna full frihet å flytte Ipaden rundt uten problem. Til selve produksjonen var det barna som selv bestemte hva de ville ta bilde av og de fikk noe problem med å følge med på selve handlingen og trykke på knappen for bilde. Men med voksne som fordelte litt roller og rullerte på rollene så fikk de med seg litt av alt.

I etterkant når vi så på filmen før ferdig stilling fikk barna ønske endringer og tillegg i form av effekter. Det som var viktigst var dette smellet som skulle skje når bukken stanget trollet. Vi voksne la det over IMovie for å gjøre de siste fin pussene og viste barna det endelige slutt resultatet. Barna viste stor glede og var stolte for at de hadde laget et eget «Bukkene bruse» eventyr.

Ved redigeringen av videoen så beskjæres ansiktene til barna bort for å ivare ta barnas personvern, men likevel gjenkjennelig for selve barna til å kunne ha videre eierforhold til arbeidet de har vært med å produsere. Dette er en forutsetning når man skal produsere innhold i barnehagen som skal vises andre og for å ivareta barnas anonymitet. (Bølgan, 2018. kap. 8).

Refleksjon:

I etterkant syntes vi at barna hadde fått produsert og dannet seg eierforhold av eget produkt. Vi kunne tenke oss at prosjektet skulle foregått over lengre tid og har i etterkant lyst til å bruke disse verktøyene å lage noe større og i henhold til eventuelt neste barnehage års fokus område. Det var også erfaring til at det kunne vært en installasjon i barnehagen som gir barna enklere mulighet til å bruke Stop Motion i deres lek. Sånn som en nøytral scene som et gammel dags dukketeater scene.

Litraturliste:

Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende.(1. utg.) Fagbokforlaget

Skagen, S. & Valøen, G. (2022). Kom i gang med digitale verktøy i barnehagen- En leken og utforskende tilnærming. (1. utg.) Fagbokforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Henta fråhttps://www.udir.no

Introduksjons video til Stop Motion:

https://youtu.be/D-iJf_e5uo8?si=j3X4U-r4VERRSZ6L

Innledning

I denne modul besvarelsen tar jeg for meg et forberedende arbeid for et foreldremøte. Det blir tatt for seg hva digital dømmekraft er og praksisfortellinger der det kan være med å veke tankene til foresatte. Det utarbeides refleksjonsspørsmål til å kunne belyse senarioer barn og ansatte står ovenfor i hverdagen.

Hva er digital dømmekraft

Ja hva er det? Kort fortalt er det hvordan man forholder seg til normer, regler og hvordan man selv vil fremstå i en digital arena (Bølgan 2018, s.33). Det er ulike arenaer i ens liv der man har ulike sosiale roller, og vi stiller oss mer eller mindre egne rammer for hvordan man legger ut bilder, innhold eller som akkurat nå i en blogg. Som barnehagelærer i den daglige arbeidet må det være faste rammer på hvordan man bruker den digitale dømmekraften på vegne av barna, ansatt og foresatte. De rammene er nedfelt i rammeplan og skal være styrende i forhold til barnehagens drift. «Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digital medier» (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Som privat person og i arbeidslivet er det at man viser digital dømmekraft at man tar kloke og gode valg på nett (Bergsjø et al., 2020. s.24-27). For å bedømme hva som er gode valg er det vesentlig at man setter seg inn i det digitale verden og deretter tilegner seg digital kompetanse man trenger for å bedømme hver enkel problemstilling (Jæger et al., 2022. s.213-216).

Praksisfortelling

I hverdagen har vi i barnehagen en app som gir oss mulighet til å kommunisere med barnets hjem og ved registreringer om barnet er til stede, ferie eller syk. Kidplan heter det og er et produkt av PBL (Private barnehagers landsforbund). Praksis fortellingen min er slik som dette.

En morgen på avdelingen så er det en jente som blir levert i barnehagen. Hun er den første og er litt usikker på hva hun vil gjøre. Hun henger på den voksne og bærer preg av å være første man uten andre barn. Hun sitter på fanget til voksne i felles området og ser andre avdelingers barn komme. Den voksne tar frem telefonen og logger inn på Kidplan. Barnet og den voksne snakker om hvem de tror kommer neste gang på avdelingen. Barnet ser på appen og på bildet av barna og ser seg selv at hun ikke er registrert. Hun får da lov til å registrere seg selv med å trykke på bilde av seg og finne den «grønne» knappen som betyr at barnet er til stede. Barnet får deretter lov å registrere andre barn og den voksne kommuniserer med barnet om hvilke barn som gir beskjed om sykdom eller fri. Etter hvert får andre barna interesse i jenta som holdt på med Kidplan. Dette er nå en digital aktivitet som ofte har stort fokus hos barna.

Avslutning

Man tenker kanskje i første omgang hva digital dømmekraft i denne praksisfortelingen er. Jeg som observerte dette, vet jo at det kan til tider være enkelt å bruke digitale verktøy til å hjelpe barnet med å finne roen på morgenen. Noen ganger kan det bli brukt ukritisk, for eksempel enkelte underholdnings apper eller spill med uheldige reklame brud i selve spillet.

Men her i praksisfortelling og i etterkant har man laget seg en felles arena. En arena som bidrar barna å bli kjent med den digitale verden på andre måter en bare være en ensformig underholdning..

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan er det i hjemmet med bruk av apper og dens ideale bruk?
• Hvordan praktiserer dere selv den digitale dømmekraften?
• Er det noen fall gruver med de appene dere lar barna bruke?

Litraturliste:

Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende.(1. utg.) Fagbokforlaget

Bergsjø, L. A., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole.. Universitetsforlaget.

Staksrud, E. (2019). Digital dømmekraft og etiske refleksjoner i barnehage. I H. Jæger, M. Sandvik & A-H. L. Waterhouse (Red.), Digitale barnehagepraksiser – teknologier, media og muligheter. (1. utg., s. 213-231). Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Innledning

I denne oppgaven skulle det gi barna mulighet til å medvirke i å lage et spill. Jeg går på studie sammen med en kollega og det var naturlig å samarbeide. Vi samlet en gruppe barn fra stor barns avdeling, deretter tok vi for oss oppgaven med barna. Hva skal vi lage, hvordan skal vi spille det? Etter litt fikk vi frem et tema som passet gruppen godt og som står høyt i fokus i barnehagens hverdag. «Barnehage puls» er et fokus område for å holde kroppen aktiv og gi barna positiv holdning til aktivitet. Videre vil i oppgave kommer det didaktisk plan, hvordan prosessen ble til, refleksjon og avslutning. Det vil bygges opp med faglitratur fra studie.

Didaktisk skjema for modul 4 

Hva:

• Barna skal være produsenter av eget brettspill

Hvordan:

• 2 voksne og 4 barn i alderen 4 og 5 år, eget grupperom
• De voksne introduserer oppgaven og snakker om hvordan barna kan være med å lage et spill.
• Blir enige om spill navn og regler. Bruke noen konkreter for å forsterke spillet oppgave.
• Barna blir enige om spill, tema og aktiviteter i spillet.
• Bruker mac til å lage utformingen av spillet og skriver inn barnas ideer om aktiviteter.
• Bruke iPhone/Android som digitalt verktøy til bruk av terning
• Gi veiledning underveis og oppmuntring til alle barna
• Spille brettspillet sammen med barna.

Hvorfor:

• Begrunnelse fra rammeplan:

Personalet skal bruke digitale verktøy som et av flere typer materiell for å inspirere barna til matematisk tenkning.

• Personalet skal utforske kreativt og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.
• Generell begrunnelse:
• Fremme glede, samspill og læring
• Turtaking
• Fremme tall og telling
• Skape muligheter for medvirkning og være produsenter av eget spill
• Samarbeide og lytte til hverandre
• Få ta i bruk ulike digitale verktøy.

Utviklingen og gjennomføring av spillet

I forkant av møtet med barnegruppen satt vi studentene oss sammen for å drøfte og idémyldre oppgaven. Som oppgave givere til barna så følte vi at det var smart å gå inn i møtet med noen tanker om hva som var fysisk mulig å gjennomføre. Selv om det ikke skulle være styrende ovenfor barnas medvirkning, men noen rammer må det være i forhold til tid, materiell, osv.

Deretter samlet vi gruppen og gjennom idemyldring kom vi frem til en felles interesse om dagen. Morsomme fysiske bevegelser er mye av det dagene til barna er siden vi har et fokus tema for tiden som heter «Barnehage puls». Det er i samarbeid av Sarpsborg kommune (Barnehage puls).

Deretter måte vi finne ut hvordan selve spillet skulle se ut. Barna på den avdelingen er veldig glad i å spille forskjellige brettspill og øver en del på tall. Vi var innom lottospill, stige spill og ludo. I dialog med de så fant vi ut en liten kombinasjon spill der det var terning involvert og det viktigste av alt at det var start og et mål. Konkurranse lysten på noen av barna var høy og veldig tydelig at det ikke er et spill uten en vinner. Derfor landet vi på å skape et brettspill med terning for å komme oss frem. Medvirkning og dialog handler om at barns stemme skal bli hørt, men at den voksne skal sette grenser og ta ansvar for barns beste. En dialog kan også ses på som en form for forhandling, men legge ikke avgjørende vekt på løsningen. Det er samhandling som er viktigst – verdien av å lytte og at begge parter får uttrykt sine tanker og meninger. (Bergsjø, 2020, s.181.)

Vi voksne lager et utkast og samler gruppen igjen dagen etter samler gruppen igjen.

Det neste på planen blir da videre utforming. Barnegruppen får da utforme motoriske oppgaver som de må løse på deres vei til mål.

Når barna hadde kommet med mange gode oppgaver så satt vi dem inn i spillet. De fikk lov å være med å velge noen hver å sette på. Det er som dere ser ikke bare aktiviteter som gir puls, men også poster som gir mulighet til ro og hvile. Det ble satt inn hvile og drikke pauser i spillet. Nå hadde vi kommet så langt at vi måte finne en form for terning til spillet. Vi hadde på forkant funnet en digital terning med navn «Just a Dice» på Google play. Det er en rekke terning apper som ikke koster penger eller har reklame som en plagsom forstyrelse.

Barnegruppen fikk valg med å bruke analoge terninger eller den digitale appen. De valgte appen. Da fikk vi også enda et digitalt verktøy inn i spillet og prosessen. Barna døpte spillet «Hoppespillet».

Selve gjennomføringen tok vi seinere i uka. Barna viste stor glede med å endelig å spille. Fagområde kropp, bevegelse og helse er neppe det fagområde man først og fremst forbinder med digitale aktiviteter (Jacobsen, et al., s.12). Bølgan skriver at aktiviteter med verktøy som kamera, nettbrett, opptaksklyper, QR-koder, GPS og projektor kan stimulere barn til å være mer fysisk aktive. Både fysisk aktivitet og lek og arbeid med digitale verktøy kan være en kilde til glede og livsutfoldelse, og gi positive opplevelser av å mestre. (Bølgan, 2018, s.110)

I selve spillet ble spill kulturen gående fra at «jeg skal vinne» til «jeg kan hjelpe deg». Dem jobbet nå sammen for å hjelpe hverandre til mål og ble gjerne med andres oppgaver, selv om det ikke var deres tur. Det var stor stas når andre spillere endte på deres forslag til spillet. Det ble seinere veldig stas å lande på drikke pause. Det måtte løpes for å finne flaskene sine.

Det var tydelig preg at barna hadde stor glede av å være med på hele prosessen. Alt fra å gruppe samarbeid, idemyldringen, og selve digitale arbeidet. Med å printe ut og laminere fikk barna med seg hele arbeidsprosessen frem til selve spillingen. Vi voksne hadde en birolle og ga noen justeringer når det trengtes.

Avslutning

Det var en fin oppgave å løse gjennom studiet, og kunne nok ha vært en liten eksamen i seg selv. spesielt når man opplever at barna tar så eieforhold til aktiviteten. Sammen med kollegaen drøftet vi at det var lurt å samarbeide på oppgaven da det var begrenset med tid og når man førts skal gjøre et så detaljert arbeid med barna, så må barna få erfare at det blir brukt flere ganger en bare den ene gangen. Vi tar og viderefører spillet ut til resten av barnehagen når vi ført har temaet «barnehage puls» som fokus tema. Det kan selvfølgelig gjøre justeringer i selve spillet sånn at andre også får skaperglede og produsenter. Det å være med å produsere og ikke bare konsumere nevner Prensky (2001) at kan være med å gi barna mulighet til å være positive bidragsytere til samfunnets og dens utfordringer. (Bølgan, 2018. s. 102).

Litteraturliste

Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende.(1. utg.) Fagbokforlaget

Bergsjø, L. A., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole.. Universitetsforlaget.

Nettside:

https://www.fysioterapeuten.no/barnefysioterapi-barnehage-barnehagepuls/sarpsborg-satser-pa-barnehagepuls/148459

Innledning

Denne modulen skal handle om regelverk for personvern og samtykke spesielt til bilder og filmer av barn. Hvilken ansvarlige løsninger er det for oss som jobber i barnehage sektoren. Det vil bli eksempler av ulike situasjonsbilder og deretter ta for meg et samtykkeskjema. Ved blogg innleggets slutt vil jeg fortelle om løsninger min barnehage bruker ved tekst og bildedeling for kommunikasjon med foreldre.

Ansvarlige løsninger

I samfunnet som vi tar en del av både i privat og ved arbeidslivet er det ofte mange digitale løsninger vi snubler over. I modul 3 skildrer en digital løsning som ansvarlig når den er lovlig, sikker og etisk forsvarlig (Høgskolen i Østfold, u.å.) Det er viktig at de ansatte som skal bruke disse løsningene har nok kompetanse og er trygge nok til å bruke digitale verktøy forsvarlig og innenfor gjeldene lover og regler.

Min arbeidsplass er en privat barnehage som driftes foreldre-eid og er inne i PBL systemet. Barnehageloven, 2005, §7 står det at barnehageeieren har ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldene lover og forskrifter. Derfor som en privat foreldre eid barnehage er det barnehagen selv som er behandlingsansvarlig etter personvernordningen.

Det som skiller oss private fra kommunen er at de opererer etter et annet regelverk. «Kommunen skal gi veiledning om og påse barnehagene drives i samsvar med bestemmelsene i denne loven med forskrifter» (Barnehageloven, 2005, §10).

Som en liten barnehage med ca 70 barn og deretter få voksne så er det styrer i barnehagen som nå står for ansvarlig for det digitale verktøyene som brukes i den daglige driften av barnehagen. Om det er digitalt materiell som barna skal ta i bruk eller vi voksne som skal ha til å utøve jobben vår. Styrer er den som har det overordnet ansvar for bruk av digitalt verktøy som utgjør; innkjøp, pedagogisk bruk, etisk forsvarlig og lovlig bruk.

Ansatt må også ta et ansvar og forholde seg til retningslinjer som er for spørre, rapportere og gjøre vurderinger av hvilke bilder vi tar og hva de skal brukes til. Apper og digitale verktøy på avdelingen bruker skal ha et gjennomtenkt og brukes til tenkte formål.

Personvern og bilder

Personopplysning er informasjon som kan identifisere en bestemt person. Det kan være tegn som gjør at man gjennom bilde, video, lyd, tekst eller muntlig beskrivelse kan forstå hvem det er. F.eks navn, alder, adresse, telefonnummeret, fødselsnummer m.m. (Datatilsynet, 2023) Ved bilder som er personopplysninger og barn/personer som er hovedmotiv, skal det innhentes samtykkeskjema (Datatilsynet, 2019)

Situasjonsbilder kan defineres som bilder der aktiviteten eller hendelsen på bildet er det egentlige bildet. Akkurat hvem som er på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet. (Datatilsynet, 2019) De skriver også at bruk av bilder tatt på avstand eller fra vinkel der barna ikke gjenkjennes like lett er innenfor forsvarlig bruk. (Datatilsynet, 2020)

Som eksempel av bildene tolker jeg det sånn at begge to er situasjonsbilde der ingen er gjenkjennelig, løfter aktiviteten og opplevelsen barnet har. Det vil da være etter dagens regelverk fra Datatilsynet.

Samtykkeskjema

Sikre løsninger

PBL Mentor Kidplan er en kommunikasjonsapp som vi bruker i vår barnehage mellom barnehagen og hjemmet. I appen samles det informasjon om foresatte og barn i barnehagen. Det er opp til foreldrene om de ønsker å være synlig for andre foreldre med sin informasjon om kontakt info og lignende informasjon. Men som et verktøy for barnehagen er all informasjon på foreldre og barn tilgjengelig til ansatt bruker. Men bare de med administrativ brukerkonto kan gjøre endringer. Foreldre får tilgang først etter at styrer har oppretta barnet inn i systemet og sendt ut innlogging info ut til foreldrene. Deretter oppretter de et brukernavn og passord. Det registreres barn ved levering, henting, sykefravær og ferier, men også rutiner som sovetid og bleieskift.

Foreldre og ansatte kan også sende direktemeldinger til hverandre. Appen har også en kalender der pedagogisk leder legger ut planer og skriver ukesrapport, inkludert bilder. Dette deles med foresatte og personalet. Alle bilder og album blir slettet i slutten av hvert barnehageår.

PBL Mentor tar ditt personvern på alvor og vi vil sørge for at vi behandler opplysninger vi har om deg i tråd med personvernlovgivningen. (PBL Mentor, 2023) PBL Mentor AS er både databehandler og behandlingsansvarlig i PBL Mentor Kidplan.

Plattformen er utviklet for at foreldre lettere kan få innblikk i barnets daglige aktivitet, se bilder og motta oppdateringer fra barnehagen. Akkurat som andre aktører leverer til andre barnehager, for eksempel Mykid. Det gir oss som jobber med barna en enklere hverdag å gi effektiv tid på administrative oppgaver. Noe som igjen frigjør mer tid til andre viktige oppgaver. Det vil alltid være noen utfordringer med tilgang de gangene nettet er nede eller det er mange brukere på. Da oppleves det noen funksjoner fryser og blir ikke loggført riktig. Som for eksempel henting eller at man må legge ut bilder på nytt siden feil har oppstått.

Avslutning

Gjennom denne modulen har jeg tatt for meg barnehages løsninger for personvern og personvernsopplysninger. Har også laget mitt eget samtykkeskjema som er lagt med i bloggen som gir info til deltager om hva bilde håndtering i bloggen skal brukes og håndteres ved eksamen slutt. For meg i arbeidslivet og vår bruk av kommunikasjon med foreldre var det nødvendig å ta en liten titt på Kidplan som brukes i barnehagen der jeg er både ansatt og forelder.

Litraturliste:

Barnehageloven (2005) Lov om barnehager. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven

Datatilsynet (2019) Deling av bilder. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/bilder-pa-nett/

Datatilsynet (2019) Deling av bilder. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/bilder-pa-nett/

Innledning

I et samfunn som har eksistert i mange generasjoner har hverdagen endret seg. Lærdom over hvordan et individ opererer i de forskjellige møtene, forventningene og oppgaver i det «vanlige», er nå under utvikling med tilskudd av det digitale samfunnet. Det digitale har hatt en enorm utvikling og fortsetter å utvikle seg i stor fart. Hvordan skal man navigere seg i dømmekraft, etikk, kritisk tekning og kompetanse. Jeg har valgt å se på 6.6.1 Bilder på Luciadagen? Gjennom denne problemstillingen vil jeg sammenligne dagens praksis og erfaringer min egen barnehage har hatt rundt Lucia markeringen.

Hva er digitalt medborgerskap og hvorfor det er viktig å jobbe med digitalt medborgerskap i barnehagen?

Før vi kan ta for oss problemstillingen rundt Lucia markering, må vi ta å ta for oss hva digital medborgerskap er og hvordan dette påvirker hverdagen til deltagere i samfunnet og barnehagen. I pensum leser vi at digitalt medborgerskap kjennetegnes gjennom fire områder (modul 6. Digitalt medborgerskap). Trygg og positiv bruk av digital teknologi, ansvarlig deltakelse, bruke digitale medier til livslang læring og forsvare menneskeverdet. Disse punktene skal være med å skape, leke, lære, undersøke og kommunisere i den digitale verden. Som sakt i videoen om Lucia markeringen har vi voksne mange egne preferanser på hvordan vi selv vises i den digitale verden. Vi ytrer oss ofte på egne veier i det sosiale media livet.

Barn skal kunne få lov å ytre samme ønske og sammen med foreldrene utarbeide hvordan de skal fremvises. Mye eller lite. Kritisk tekning kan være et karaktertrekk av stor betydning, og ville være med å danne et digitalt medborgerskap (Bergsjø et al., 2020, s.134). Som fagperson i barnehage må vi lytte og føre en demokratisk prosess som inkluderer muligheten å ytre seg, bli hørt og delta (kunnskapsdepartementet, 2017c, s. 8). Jeg synes at utsagnet «Medborgerskap definerer forholdet mellom individet og dets sosiale tilhørighet, deltagelse, rettighet og ansvar å delta i samfunnet» (Dardanou et al., 2021, s. 57) oppsummerer godt hva målet vårt er i å gjøre våre barn til digitale medborgere. Vi skal tenke på individet, men også stille krav om å samhandle med samfunnet rundt. «Opplæring av barn og unge skal altså forberede dem på å delta i demokratiet i en verden preget av samfunnsendringer, hvor demokrati og dømmekraft er under press.» (Bergsjø et al., 2020, s.172).

Refleksjon over Lucia markering i egen barnehage.

I videoen informerer de gode punkter over barns rettigheter som digitale medborgere. Hvem skal gi lov på vegne av en selv. Selv med en begrenset forståelse eller andre naturlige barrierer i forståelse er det like viktig å inkludere barnet på hendelser eller avgjørelser som omhandler en selv (Bølgan, 2018, s.40).

Det er ikke uvant at i mange markeringer i barnehagen at det er kamera og telefoner som dokumenterer enkelt barn og ufrivillig andre barn i samme sleng. Lucia i min barnehage er ikke uten unntak. Så hva gjør man?

I personalgruppen har vi hatt mange diskusjoner på hvordan vi skal løse selve Lucia markering hvert år. Det kommer stadig opp temaet «skal andre foreldre ta bilde av andre barn». Er det barna eller foreldre som vil ha bilde av barna i en hvit kjortel og glitter i håret. Selvfølgelig så gir det barna mye glede å ta frem bilder av seg selv og vise frem både i etterkant og til andre familie medlemmer som ikke fikk vært med. Selve markeringen må jo etter rammeplan markeres. Men kanskje vi kunne styrt det digitale belastingen noe bedre. Vi kan trekke frem tiden med covid der Lucia markeringen skjedde uten foreldre og vi i barnehagen selv ga ut bilder av markeringen til foreldre/foresatte.

Etter coviden og opplevelsen der så har vi gått tydeligere ut til foreldre om problematikken rundt billedtagning når flere barn er til stede. Det er først og fremst en felles markering og kan ikke forby å dokumentere barnets opplevelse gjennom foreldres øyne. Der vi etterser bilder vil bli for vanskelig å praktisere. Derfor gjennom informasjon og refleksjon vil vi som barnehage videreføre digitale etiske holdninger ut til foreldre og deres bruk av kamera under Lucia. Så gjennom god dialog vil vi kunne videreføre den digitale dømmekraften ovenfor barn til deres foreldre (Bergsjø et al., 2020, s.121-122). Det er ikke bare vi som fagpersoner som har et stort ansvar og regler å forholde seg til. Det er også slik at foreldre også har samme regler å forholde seg til. «Foreldre er underlagt samme lovverk som personalet» (Bølgan, 2018, s.97). Dette kan da være en direkte konsekvens å leve i et digitalt medborgerskap at normer rundt digital bruk ikke er forankret i en selv som de «normale» normer, regler og etikk. Digital etikk og refleksjon rundt praksisen i disse forskjellige markeringene i barnehage livet er på sin plass (Bergsjø et al., 2020, s.113-117). Det vil være gunstig som profesjonell aktør i barnets liv å gjøre forelde oppmerksomme på dette.

Litteraturliste:

Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende. (1. utg.) Side 40, 97. Fagbokforlaget

Bergsjø, L. A., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole. Side ,113-117, 121-122, 134, 172. Universitetsforlaget.

Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Side 57. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Side 8.

Innledning

I disse dager er det mye skjerm i daglige livet til barn og ikke helt ukjent er det også for de minste. Men hva er egentlig greit i disse dager og hva skal til for å få en balanse av den digitale hverdagen og den «gamle» oppdragelsen som en selv vokste opp i.

I kronikken til Petter Strøm i NRK 2021 er det gjort et intervju med småbarnsforeldre og virksomhetsleder Hilde Schjenken Jensen fra Sentrum familiesenter som tar for seg Verdens helse organisasjon (WHO) om anbefalt skjermtid og stillesitting.

Derfor vil jeg se på utfordringene anbefalingene som løftes opp i kronikken og det arbeidet barnehagen har til ansvar i forhold til barnets og foreldre møter i barnehagen.

Barn «skal» men samtidig ikke?

Gjennom kronikken møter vi et foreldrepar som anerkjenner at det kan vil bli vanskelig å opprettholde de nye anbefalingene på lille Klara. «Skjermtid for barn under to år frarådes» (Strøm, 2021). Som foreldre selv opplever man jo mange oppgaver i hverdagen der det ikke alltid like enkelt å inkludere et barn som står og drar en i beinet for oppmerksomhet. Det blir enklere å gi dem et digitalt verktøy som gir en selv et spillerom på å få middagen i orden. Hva man gjør på et personlig plan er en ting, men hva man som fagperson gjør i arbeidet med barn er noe helt annet. Rammeplanen sier «Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, kap. 8).

Som barnehage må vi forhode oss til de styringene vår rammeplan er nedfelt, men ut til foreldre kan det da oppleves paradoksalt at barnehagen bruker skjerm som et virkemiddel. Når anbefalinger fra Norges helsedirektorat sier at barn må skjermes fra passivitet som digitalt verktøy kan bidra med er det jo med å underbygge en faglig og gjennomtenkt praksis i andre instanser en som skjer i hjemmet.

 «Linda Granlund i Helsedirektoratet forventer at noen av forslagene til nye anbefalinger kommer til å skape debatt.» (Strøm, 2021). Noe som også i denne kronikken mest sannsynlig bidrar til å reflektere familiers egen praksis.

Egen barnehage har også erfart i etterkant av kronikken at spørsmål kommer opp, hvorfor bruker dere tv og padder? Det var kanskje ikke heldig at foreldrene fikk opplevelse av at det ble tilbudt underholdning under frukten eller lignende. Det virket som at barnehagen førte en lite synlig pedagogisk praksis og trengte en tydeligere formidling. Vurderingen av praksisen viser til at mye kunne vært forhindret av opplevelsen foreldrene fikk av barnehagens forhold til digitale hjelpemidler. (Letnes, s.136. 2016).

Barnehagen igjennom rammeplanen skal bidra og utligne sosiale forskjeller og har da ansvar å bruke digital teknologi som et virkemiddel. Det skal også brukes med mål og mening og ikke dominere eller erstatte andre arbeidsformer. (Kunnskapsdepartementet, 2017, kap. 8).

Gjør virkelig skjerm barn passive, sosiale fattige og mangel på trøst ansikt til ansikt? Erfaring som er formidlet i kronikken fra Virksomhetsleder Hilde Schjenken Jensen på Sentrum familiesenter (Strøm, 2021) ser de det nok tydelig i enkelte tilfeller, men som en indikator at barn kan scrolle. Noe som for mange i voksen alder kan være en indikator på negativ utvikling. Nye introduksjoner i samfunnet påvirker hvordan vi ser barnets lekekompetanse og utvikling på og mange vil ha se tilbake på egen barndom. Tanker vil styres i forhold til egen barndom og normer som da var ledende. (Dardanou, Mossin, Simensen, s.23. 2021).

Der barn møter skjerm som en trøst. I stede for en varm og forståelse full voksen som er med barnet i deres følelse. Vil nok til de grader være en liten del av en kompleks familie situasjon.

«For å være sammen med barnet ditt på en god måte er det ikke nok at du er til stede med kroppen. Du må være der med hodet også. Vi voksne har mange ganger tankene et annet sted, for eksempel fordi vi blir opptatt av telefonen eller bekymrer oss for alt vi ikke har rukket å gjøre. Men ønsker du å være ordentlig til stede for barnet ditt, må du også tilpasse deg og leve deg inn i det barnet er opptatt av, tenker og føler.» (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2023)

Skjermen blir ikke alene skyld og det blir akkurat her barnehagen må være en arena som kan være med å utligne eller gi ei positiv erfaring rundt barnets oppvekst og erfaring barnet har fra relasjoner i hjemmet eller rundt. «I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, kap 3.)

Barnehagens ansvar med digitale verktøy er stort, og personalet må kurses for å kunne ta del i utviklingen som skjer i barnehagene. Det skal vurderes og forankles i praksisen som et inkluderende, kulturskapende, mestring og felles arena for sosiale ulikheter. (Bølgen, 2018.)

Avslutning

Så hva har denne kronikken fått frem? Jo, den har i mitt tilfelle løftet opp egen barnehage praksis og informasjonen ut til foreldre har mye å si om hvordan digitalt verktøy skal være en del deres barns liv. I hvert fall i utdanningsperspektiv. Hva som blir familiens egen praksis, er helt og holdet opp til foreldrene selv. «Familien er den primære rammen rundt barnets oppvekst, og foreldre har et hovedansvar for å gi barnet trygghet og grunnleggende verdier gjennom oppveksten.» (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen, Vik, 2020.)

Men barnehagen kan være med å endre og forbedre tilbudet som eksisterer på vår arena. Det er gjennom endringsarbeid, kursing, erfaring og disse motstridene dilemmaene som gir fagpersoner mulighet til å arbeide med fokus på barnets digitale samfunns hverdag. (Bølgan, 2018.)

Litraturliste:

Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende.(1. utg.) Side 25-26, 47-48 Fagbokforlaget

Bergsjø, L. A., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole. Side 56. Universitetsforlaget.

Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Side 23, 24, 25. Universitetsforlaget.

Letnes, M. (2016). Barns møte med digital teknologi: Digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagens lek, opplevelse og læring. Side 135, 136. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Henta fråhttps://www.udir.no

Strøm, Petter (2021, 24. mai) Fraråder skjermtid for de aller minste. NRK.

https://www.nrk.no/nordland/nye-rad-for-fysisk-aktivitet-fra-helsedirektoratet-anbefaler-ikke-skjermtid-for-barn.-1.15500939

Åtte temaer for godt samspill. (2019) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/8_tema_Bokmal_korr_2018.pdf

Innledning 

Med beskrivelse fra modul oppgave så tar jeg for meg en hodefoting gjennom ai teknologi som får valgte tegning til en rekke bevegelser. Jeg er fortiden i pappapermisjon og har ikke en stor gruppe barn tilgjengelig. Så da får datteren min på 4 år være min målgruppe for oppgaven. Blir litt mindre skala en det jeg så for meg, men det ga meg mer tid med å leke i forkant av aktiviteten. Jeg prøvde ut en enkel strektegning av eget produkt, lagret flere snutter og overførte dem til Imovie på Mac. Dette ga da noen flere muligheter i møte med barnet når aktiviteten skulle settes i gang.

Jeg hadde i forkant dannet meg noen punkter som kunne støtte under barnets undring, de fleste egne tenkte hindre var i form av selve tekniske delen. Som for eksempel om barnet klarte å velge de forskjellige bevegelsene. De fordi datteren min ikke har drevet noe med mus fluksjonen på en ny Mac. Noe som for meg er vanskelig nok å treffe riktig for å høyre klikke og disse andre funksjonene. Hva som faktisk var resultatet, skal jeg ta seinere i oppgaven.

Barns medvirkning og aktivitet

Vi startet med at jeg spurte om hun ville være med å vekke liv til en tegning. Noe som vekket interessen veldig, hun spurte om vi skulle trylle. Noe som for henne virket helt normalt. Jeg svarte at jeg har en data som kan hjelpe oss med det. Men at vi først måtte gjøre noen ting før selve «tryllingen». De tok frem ark, blyanter og farger. Deretter spurte jeg om vi kunne tegne en figur som trengte armer og bein. Hun valgte selv å tegne en jente med langt hår. For å gi tegningen litt personlighet spurte jeg om navn på jenta og hva hun liker å gjøre. Hun het Victoria og likte å turne.

Det var ikke eneste tegningen datteren min ville tegne, hun ville gjerne tegne en katt. Selv den fikk en liten personlighet. Mons og likte å spise fisk.

Deretter ventet neste punkt får tryllingen. Jeg spurte om det var mulig å legge arket inn i selve dataen. Noe hun fort lo av og kalte meg tullete. Jeg fortalte at jeg hadde en ide med at vi kunne ta bilde ev tegningen med telefonen og sende det til dataen. Noe hun syntes hørtes ut som en god ide. Ved å la henne ta bilde av sinne to tegninger og at hun fysisk kunne trykke på send knappen på telefonen, for å få en beskjed på dataen om at hun hadde fått melding var veldig gøy. Noe vi måtte gjøre flere ganger, før vi kunne gå videre. Deretter lastet vi opp bildet på Ai siden. Med tegningen foran henne og valg menyen for bevegelse, fikk jeg ikke lov til mye håndtering. Hun tok styringen med en gang og klikket i vei på musen og trykket på det forskjellige kategori menyene øverst. Etter at hun hadde valgt førte sekvens der tegningen går. Sa jeg til henne at vi kunne prøve å lage flere bevegelser og så kunne vi lage en liten film. Noe hun gjerne ville.

Jeg spurte om vi kunne lage en liten fortelling gjennom bevegelsene som var. Akkurat her hjalp jeg litt til for å få en sammenheng i hennes fortelling. Tegningen går, over til håndbevegelse og så en dans. Handlingen til datteren min er at jenta drar på turn, gjør et triks og så feirer etterpå.

På dette tidspunktet så mister hun litt fokus og vil noe annet, jeg gir henne valget om å være med å lage den ferdig seinere eller om hun vil at jeg viser henne når jeg er ferdig. Hun velger sist nevnte og løper opp på rommet for å mate fisken sin.  

Avslutning

Som et digitalt verktøy for å skape liv til noe tilsynelatende livløst bilde. Gir det en mulighet for at barna skal kunne bruke sine ord og ideer med andre, om det er med andre barn eller voksne. Noe jeg synes passer godt og vil gjerne bruke mer av i arbeidet med barnegruppen og mitt eget barn på fritiden. Oftest er det mye produksjon av tegninger på ark, men sjelden noe annet info en akkurat det du ser med øyet. Her fikk henne gitt tegningen en personlighet og en historie. Her i oppgaven var det mye rom for medvirkning og hadde nok ikke vart så lenge vis ikke hun kunne satt sine preg på aktiviteten. Filmen er satt sammen av tre bevegelser og klippet og redigert i iMovie.

Innledning

Gjennom podcasten Bærepodden- En bærekraftig barnehagepod ( Daleog Nielsen, 2019) er det to barnehageansatte som gir oss et litte glimt av arbeidet de utfører i deres barnehage rundt digitale verktøy. Gjennom dette blogg innlegget gå igjennom deres erfaringer og prioriteringer for at akkurat deres barnehage skal kunne bruke digital verktøy til daglig. Noe som kan til tider virke vanskelig nok i en hektisk hverdag i barnehage.

Hvorfor bruker Ilabekken barnehage digitale verktøy i barnehagen?

Barnehagens ansatte i podcasten har flere grunner til at de ansatte i Ilabekken ønsker å bruke digitale verktøy sammen med barna i barnehagen. De ønsker å løfte kunnskapen til personalet til et grunnleggende nivå der de og barna kan utvikle barns forståelse, felles fokus, læringsutbytte, sosiale skille, refleksjoner.

det er fort gjort å tenke at bare de eldste har utbytte av de digitale verktøya og at de minste blir litt passive når det kommer til refleksjon og opplevelse. Her forteller de at de har stor suksess med bruk av digitale verktøy på tvers av alder og at de opplever at de minste har likegod opplevelse og lærdom i prosessen. Men at det må være voksne som bidrar, reflekterer og veileder. Med tilgjengelighet bidrar det til språkstimulering, sosial kompetanse og utforskning.

I barnehagen deres forteller de at det er mange nasjonaliteter og generelle sosiale forskjeller. Gjennom et fellers arbeid og opplevelser barna erfarer med de digitale verktøyet barnehagen har, er med på berike språkarbeidet.

Hvordan bruker Ilabekken barnehage digitale verktøy i barnehagen?

Barnehagen valgt å satse på digitale verktøy i barnehagen etter en rekke møter og vurderinger i personalgruppen. Starten av prosessen var å opprette en IKT-gruppe som skulle ta ansvar for innkjøp av utstyr, veilede personalgruppen og holde seg oppdatert.

De hadde i forkant av prosjektet latt IKT- gruppen ta vurderinger og laget planer for hvilket utstyr og hva som var lønnsomt for å få alle i personalgruppen med seg videre og at de ansatte skulle kjenne seg trygge på det digitale verktøyet. Bare gjennom ved å erfare selv ville de ansatte hjelpe hverandre de å føre prosjektet videre. Men noen måtte ha det overordna ansvaret som IKT-gruppen.

De ulike typer digitale prosjekter de har og hvordan de har inkludert barna i bruken av disse forteller de i podcasten. Noen av disse er Timelaps, GoPro kamera, smartboard og mikroskop. Dette er til god hjelp til å utforske temaer i ulike miljøer, som eksempel på tur, inne og grupper i forskjellige størrelser. De forteller om turer der barna er produsenter av en film, med å feste GoPro kameraer på hjelmer som barna og tar aterialet med tilbake til barnehagen for å reflektere og gi et innblikk til deres turopplevelse. De bruk også timelaps der de kunne følge prosessen fra frø i mikroskop til et voksende plante i økt tempo med timelaps.

I podcasten hører vi også om etterarbeidet ut til foreldre og at for eksempel filmen fra tur gir et detaljert og informativt inntrykk av hverdagen til barna til foreldre.

Avslutning

Det er et godt stykke arbeid og erfaring som kommer frem i podcasten, de nevner for eksempel at det er digital verden som vi er i og må utvikle oss, men på en forsvarlig måte og ved å reflekter bruken rundt digitalt verktøy brukes. En av refleksjonene er at en voksen er med barna i deres bruk og er en støttespiller.

Men som et verktøy som på lik linje med alt annet må det lages rom for det. Det er god høyde i personalgruppen at de trenger rom eller tid skal kunne gjennomføres med barna og kanskje på bekostning av voksnes egen ønsker.

I podkaster legger de det fram at det ikke trenger å koste så mye å starte. De har gjennom tiden prioritert å anskaffe digitale verktøyene på bekostning av annet. De ser viktigheten å implantere dette i deres barnehage ettersom det moderne samfunnet utvikler og skal kunne være en arena som gir barna god forståelse og kompetanse i bruk med teknologiske hjelpemidler.

Litteraturliste

Dalen, K.O. og Nielsen, I (2019). Digitale verktøy med Ilabekken barnehage I bærepod – en bærekraftig barnehage pod.

Hei alle sammen som rotter seg inn i denne bloggen. Det er ikke hver dag jeg tenker at akkurat i dag skal jeg opprette en blogg for så leve blogg livet..:) Hadde det nok ikke vært for utdannelsen Digital kompetanse i Barnehage – dømmekraft og medborgerskap, ville jeg nok sannsynlig heller ikke gjort det. Hva gjør man ikke for arbeidskravene, men over til alvor. Gjennom denne bloggen skal jeg etter planen og egne ambisjoner videreutvikle meg som fagperson og barnehagens arbeid til det daglige innen digitale verktøy med og for barna. Vi lever jo i en hurtig utviklet digital hverdag der det skal godt la seg gjøre å henge med på alt av apper, kunstig intelligens, roboter og nye modeller av mobiler/nettbrett, osv.

Bare å vente i spenning på første arbeidskrav:)