Koding

Innledning 

I denne oppgaven tar jeg for meg koding og startende innføring kunnskapslære ut til barna. Dette for meg er en fortsettelse fra eksisterende kunnskap tilegnet meg i tidligere studier på Hiof. Derfor var det ønskelig å fortsette denne typen oppgave igjen med en gruppe barn. Det ble også en oppfriskning av tema koding for min del også. For å starte forståelsen hos barna hva koding er startet jeg med å forklare og vise analog programmering og digital programmering. Hvordan får man sine ønskelige bevegelser gjennom deres tanke mønster ned til en gjenstands bevegelse. Den enkleste og mest forståelige løsningen er å styre egen kropp i et rutemønster og deretter gi dem rom og mulighet til å prøve og feile med en voksen som støttende faktor. Som tidligere erfart i tidligere studer er barn veldig dyktige til å tilegne seg denne typen lærdom. De digitale hjelpemidlene er Blue-bots og er veldig brukervennlige. Denne aktivitetsplanen er laget i fellesskap med medstudent på jobben. Da lånetiden på blue-bot er begrenset og ved lån av disse ønsket vi at barnehagen i sin helhet skulle få muligheten til å bruke disse også.

Aktivitetsplan 

Innhold 

• La barna gjøre seg erfaringer med et nytt digitalt verktøy
• Trene på algoritmisk tenking ved hjelp av Blue-Bot
• Barna skal få øve seg på å programmere

Arbeidsmåte 

To voksne og tre barn på fem år: 

• Prøve både analog og digital programmering 
• Samtale med barna om og vise hvordan Blue-Boten fungerer
• Barna skal få prøve å trykke på de ulike knappene for å se hva som skjer.
• Vi skal skal bruke et teipet rutenett til utforskning og utfordring
• Barna skal selv få velge hvilken vei de vil ta for å komme seg til mål

Mål 

• Gi barna begynnende kjennskap til programmering, koding og det digitale verktøy som roboter
• Barna skal lære nye begreper som høyre, venstre, framover, og bakover
• Barna skal få kjennskap til algoritmisk tenkning

Refleksjoner  

«Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.44) 

I denne mappeoppgaven har jeg og en medstudent planlagt og reflektert koding som besvarelse. Vi gikk til låns av Blue-Bot fra kommunens læremiddelbase og kunne ha disse i 2 uker. Med de 2 ukene var tanken å kunne gjøre et rom tilgjengelig til aktiviteten. Ikke bare til studiet, men også til hele barnehagen. Når planer og aktiviteter er tilgjengelige vil dette også føles oppnåelig for resten av personalet i deres digitale endringsarbeids fra gamle vaner.

I aktivitetsplanen var en gruppe fem åringer som skulle introduseres for tema kodig/roboter. «Hva er egentlig en robot?»,»Er det noen som har roboter hjemme?». Mange har tydeligvis robot støvsugerer.

Etter en samling om temaet prøvde vi ut analog programmering, her styrte vi hverandre med retninger og skulle da komme oss fra start til slutt. Med hjelp av algoritmisk tenking og steg for steg bannet barna seg et bildeling kart i hode over oppgave løsning. Vi lot oss inspirere av Bølgans (2018) metode for analog programmering. Denne går ut på å gi fysiske kommandoer for så å programmere hverandre og utføre koden.

Kommandoene er:

Hånd på høyre skulder betyr å svinge til høyre

Hånd på venstre skulder betyr å svinge til venstre

To hender på skuldrene er å gå fram

En hånd på ryggen betyr å at roboten skal gå bakover

Når Blue-botene skulle brukes var det stor stas og de kokte over av glede. Noen spurte om det var en app på telefonen de skulle bruke. Etter vi viste frem rutenettet de skulle bruke var mange av barna innstilte på å komme seg til «mål». Allerede før programmeringen var flere av barna inne på sammenligningen av det de hadde gjort analogt og nå skulle utføre digitalt. En liten gjennomgang av Blue-botene tok vi oss tid til selv om barna ga sterkt utrykk til å bare starte. Det ble satt av god tid til at de skulle få utforske ved å trykke på knappene, prøve og feile. Bølgan skriver at i aktiviteter med digitale verktøy er det nødvendig å se programmeringsaktiviteter i sammenheng med det øvrige arbeidet, og gi barna tid til å fordype seg, samarbeide, diskutere og finne løsninger på problemer som de støter på. (Bølgan, 2018, s. 125-126). Pedagogene var aktive i starten av aktiviteten før vi overlot den videre utforskningen til barna. Viktig å vise barna en leken voksen i møte med digitale hjelpemidler.

Rollene som pedagoger var å være tilgengelig og utforskende samt veiledende. Barna fikk tid til utprøving og være støttende til hverandre læringsprosessen. Dardanou opplyser om at når barn hjelper hverandre, deler kunnskap, viser positiv og inkluderende samhandling med hverandre i et lenkende digitalt miljø, kan dette være med på å bidra til at barna danner positive holdninger til hverandre. (Dardanou, M. Mossin, M. og Simensen, E., 2021, s.28). Flere spurte hverandre om hjelp eller så at andre trengte et tips på mulige løsninger. Noe som viste seg å være lyst betont til å kunne komme videre vis enkelte stod fast.

Prosessen med å prøve seg ut i det analog og digital aktivitet har barna fått en start på den digitale forståelsen for at det de konstruerer og bestemmer hos Blue-boten bevegelse, er ett av mange skritt for å forstå at de kan skape og produsere digitalt innhold. (Bølgan, 2018, s.126). 

Litteraturliste 

Bølgen, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – Nysgjerrige, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget 

Dardanou, M., Mossin, M. S.,Simensen, E. D., (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlaget. 

Kunnskapsdepartementet. (2017) Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir https://www.udir.no/contentassets/7c4387bb50314f33b828789ed767329e/rammeplan-for-barnehagen—bokmal-pdf.pdf 

Aktivitetsplan

Hva:

Lage farge vafler

Hvem:

To 3 åringer fra småbarns avdeling.

Hvordan:

Barna får se episode av «Gjør det sjøl» der programlederen skal lage vafler med farger steg for steg.

Hvorfor:

Barna skal få innblikk og erfaringer rundt måleenheter, volum og tall gjennom laging av vaffel røre og under steking erfare mengde beregning fra øse til vaffeljern og tiden det tar før vaffelen er ferdig.

«Fagområdet omfatter lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling. Det handler også om å stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. Kap.9)

Refleksjon:

Barna fikk ro og egenstyring rundt aktiviteten og vi voksne fikk en bedre dialog rundt de forskjellige matematiske begrepene sammen med barna.

Med denne oppgaven vil jeg og kollegaen min ta for oss Antall, rom og form. Spesifikt måleenheter, volum, mengde, tidsberegning og tall. Det er hovedsakelig en veldig rett frem løst oppgave der vi kunne bare tatt frem oppskrift boka og tatt utgangspunkt fra den sammen med barna. Noe som er gjort en rekke ganger i barnehage livet. Det er en gylden prosess sammen med barna å få et innblikk rundt volumenheter og begreper som fører med seg i laging og ved steking av vafler i fellesskap. Gjennom disse erfaringer kan begreper læres og gitt betydning gjennom språklig bearbeidelse sammen med voksne (Langholm, Hilmo, Holter, Lea, & Synnes, 2017)

Hvordan vinkle inn digitale verktøy for å løfte opplevelsen og læringen. «Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. Kap.9).

Det er vår oppgave å tenke i nye baner og bruke akkurat rammeplan som et arbeidsverktøy for å eventuelt gjøre et lite endringsarbeid på veien hos voksne.

«Personalet skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, og de skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre barnehagens innhold spennende og variert.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. Kap.8). Ikke bare gjennom dette sitatet, men i også forankret i punktet om barnehagens digitale praksis som videre i kapitel 8 og ved gjennomgang av studiet løftet opp viktigheten med nye arenaer til læring. «Den teknologiske utviklingen stiller barnehagen overfor nye muligheter og nye utfordringer» (Bølgan, 2018, s. s.27)

Derfor med bakgrunn av denne tanken ville vi ta for oss å lage vaffel røre med hjelp av de digitale hjelpemidlene man har. Vi søkte rundt på nettet og kom over en serie på Nrk Super som heter «Gjør det sjøl- Vafler med farger». (Nrk, u.d.).

Med hjelp av et kjent medier tok vi med oss episoden med til barna. Vi gjennomgikk episoden og snakket om hva han gjorde, og hva man kanskje trenger for å kunne lage dette selv. Vi gikk på kjøkkenet og fant frem utstyr og varer. Da dette var gjort tok vi å gjorde steg for steg sammen med episoden. Vi kunne stoppe og spole tilbake vis barna ikke fikk med seg hva som hadde blitt gjort. Dette sørget for at vi voksne ikke trengte å styre selve aktiviteten og gjøre målene for barna.

Barna tok styringen selv i mange av gjøremålene. Det igjen gjorde oss voksne mer åpne i dialogen rundt aktiviteten. Ellers hadde det vært en voksen som hadde blitt noe distansert fordi personen måtte ha overordnet kontroll. (Skagen, 2022, s. 40) forteller om et begrep som blir kalt det «Det magiske barneblikket» der barna går inn i en utforskende tilstedeværelse og dialogen mellom partene blir et unikt læringsmiljø. Vi voksne fikk også oppleve dette når vi først hadde tilrettelagt oppgaven så godt med hjelp av digitale hjelpemidler.

Resultatet var positivt og ja man må tåle å vaske litt mer etterpå. 

Bibliografi

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehage: Forskrift om rammeplan i barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet.

Langholm, G., Hilmo, I., Holter, K., Lea, A., & Synnes, K. (2017). Forskerfrøboka. Fagbokforlaget.

Nrk. (u.d.). Nrk. Hentet fra https://nrksuper.no/serie/gjoer-det-sjoel/DNRR64003023/sesong-6/episode-15

Skagen, S. &. (2022). Kom i gang med digitale verktøy i barnehagen- En leken, praktisk og utforskende tilnærming. Fagbokforlaget.

Innledning

Vinteren 2024 har vi vært heldige som har hatt en kuldeperiode og faktisk en hvit vinter. Dette gjorde at jeg og kollegaen min ville bruke tiden på å utforske naturfenomenet vann i ulike former. Derfor har dette blogginnlegget aktivitet med kokende vann som møter kulde. Hva skjer da?

Dette gjorde jeg og min kollega sammen med en gruppe to- og treåringer synliggjort prosessen og naturfenomenet for barna. Det ble da brukt digitale verktøy før, under og i etterkant av aktiviteten for videre arbeid og refleksjon.

Synliggjøring av naturfenomen via digitalt verktøy

I rammeplanen står det «Personalet skal utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna. (kunnskapsdepartementet, 2017, s.53).

Det ble synliggjort for barna hva en gradestokk er og hva dens formål er. Det ble sammen med morgensamling sjekket kuldegradene sammen med barna på iPaden via appen YR. Med disse tallene på gradene sammenlignet med gradestokken i barnehagen som var satt frem i vinduet. Der var det tilgjengelig for barna til enhver tid. Når kulda endelig nådd -18 grader, kokte vi opp vann på stekeplata. På forhånd tok vi vurdering på selve gjennomføringen. Sikkerheten underveis i eksperimentet er viktig og vi løste det slik. Mens jeg filmet, tok min kollega utførte vann kastet. Barna fikk observere på avstand.

Ved ordlyden «vedvarende felles tenkning» forklarer Sandvik og Tandberg at dette handler om at pedagogen og barna har et gjensidig felles fokus på et bestemt innhold. Det krever at jeg som pedagog holder tenkningen vedlike, tar opp tråden igjen, gir barnet støtte og motstand i prosessen. En slik form for tenkning skal gi barnet økt forståelse, og en barnehagelærer som tenker slik er en med-undrer i barns møte med naturfaglige fenomen. (Jæger, 2019, s. 162)

Under og etter eksperimentet ble det en undrende og gledesfylt respons fra barna. En viktig roller for den voksne i dette prosjektet er å være engasjert og undrende. Der barna ser at den voksne undrer seg over og engasjerer seg smitter også over på barna. Det med å stille åpne spørsmål og stille spørsmål om hypoteser ved et eksperiment lærer barna forsker etikk. Vi satte av tid til å se på videoen i en liten samling i etterkant. Vi koblet opp på Appel TV for å se det påstor skjerm. Her spolte vi tilbake mange ganger og så filmen i saktefilm i appen Kamera. Jæger skriver her at verktøyene gir mulighet til å gå i detalj på når og hva som skjer, noe som er avgjørende for å utvikle nysgjerrighet og observasjonsevne og for å utvide barnets allerede eksisterende forståelse av fenomenet. (Jæger, 2019, s.160).

En av de viktigste refleksjonene var «Hva skjedde med det kokende vannet?». Gjennom videoen i sakte film kan vi gå i dybden av hva som skjer med vannet og dens skifte av form. Videre skriver Jæger at denne prosessen der vi kan manipulere hastigheten når naturlige fenomener studeres gjør at barna blir mer kommunikative, der de kommenterer prosesser og samtidig viser stor refleksjon.

Her er dette tilfellet over vannets transformasjon fra væske til damp. Denne type arbeidsmåte kalles stimulert gjenkallelse i gruppe. (Jæger, 2019, s.160).

Med at vi filmet eksperimentet har vi fått et konkret produkt til å vise de barna som ikke fik det med seg og de som trenger tid på å fordøye hva de faktisk fikk se. En gyllen mulighet til å oppdage det på nytt ved bruk av det digitale verktøyet.

Avslutning

Ved å løse denne oppgaven tok vi for oss aktiviteten med naturfenomenet. Vann i ulike former, og hva som skjer med vann ved ulike temperaturer.

I blogginnlegget ville jeg og kollegaen min synliggjøre hvordan digitale verktøy er en bidragsyter til å gi barna mulighet til å observere varme vannet møte kulden. Et av de viktigste verktøyene man har er en selv i møte med temaer i barnehagen med barna. Som da vi pedagogene tilstedeværelse bidro til at barna forsket videre på fenomenet gjennom det felles opplevelsene videoen i etterkant. Mulighetene digitale verktøy gir oss til å forsterke den visuelle effekten, de brukte digitale verktøyene gjorde barnas erfaringer forsterket ved at de fikk se det flere ganger og i forskjellige former som for eks. sakte, forlengs og baklengs.

Litteraturliste

Kunnskapsdepartementet. (2017) Rammeplan for barnehage: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/contentassets/7c4387bb50314f33b828789ed767329e/rammeplan-for-barnehagen—bokmal-pdf.pdf

Jæger, H., Sandvik, M. & A. L. Waterhouse (Red). Digitale Barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter (1 utg., s.232-249). Cappelen Damm AS

Sandvik,M. & Tandberg, C. (2019). Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I H. Jæger, M. Sandvik & A.-H.L Waterhouse (red.), Digitale barnehagepraksiser – Teknologier, medier og muligheter (1. utg., s. 157 – 180). Cappelen Damm Akademisk

Innledning

I denne oppgaven skal det gjøres en fordypning i nærmiljø og samfunn med støtte av digitale verktøy. Formålet med et slik utforskning av nærmiljøet vil være med å skape forståelse av samfunnets virkelige måle stokk og gjøre seg kjent med miljøet man ferdes i til daglig. For å kunne forsterke barnets opplevelse trekker vi inn digitale verktøy som Google Map for å kunne utforske nærmiljøet i en større målestokk. «Gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden.» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 56).

Jeg og en kollega reflekterte over mulige aktiviteter og gikk tilbake til en tanke man hadde for noen år tilbake med å ha kart over nærmiljøet med våre turområder markert. Dette for at barna skulle få større tilhørighet til området og kunne komme med ønsker/medvirkning til tur dagene. Det ble avbrutt under korona og vi hadde et ønske å blåse liv i dette prosjektet igjen. Derfor vil vi nå i denne oppgaven også dra dette arbeidet inn i vår hverdag og ikke bare til en besvarelse av oppgaven i utdannelsen.

Ved å ta for oss det digitale verktøyet Google Map og liten gruppe barn utarbeidet vi denne didaktiske planen for aktiviteten og tanke prosessen videre i refleksjonens del av oppgaven.

Refleksjon

I selve gjennomføringen fikk barna Ipad med Google Maps åpen med barnehagen i fokus. Vi gikk gjennom formålet med at vi nå så på barnehagen i et fugls perspektiv. Gjennom kort tid har vi brukt en hel rekke begreper som er med på å utvikle barnets forståelse av språk og utvikle egen evne til å bruke språket underveis til å fremme språkutvikling, tanker og meninger. (Bølgan, 2018, s. 52)

«Barnas medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn.» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 56)

Det er også gjennom arbeidet tidligere og i dette prosjektet. Gitt refleksjon rundt barns grad av medvirkning og rettet stort søkelys på barnets dialog om de forskjellige stedene på kartet. Dette igjen bidratt til refleksjon rundt barns egen erfaringer og opplevelser. Som eksempel er en av uttalelsene blant annet er at «Bålplassen» er et godt sted å leke pirater på grunn av de rare trærne som kan brukes til skip. Ved dette gir jo barnet identitet til stedet med å løfte opp erfaringer om området. Barnet har da tatt for seg rolle som medborger og har sin rett til å delta i samfunnet og i dens demokratiske prosesser. (Bergsjø, 2022, s. 172)

Derfor blir jo dette stedet kjent som «bålplassen» for noen, men for andre «pirat bukta». Gjennom avsnitet i boken til (Bølgan, 2018, ss. 131,132) «Nærmiljø og samfunn» tolker jeg det essensielt for barna å kunne utforske samfunnet man lever i også i det digitale verden. Med dette i bakgrunn er det faglig store muligheter til å utvikle erfaringer blant barna og de voksne i arbeidsplassen.

Som tidligere i modul arbeid har jeg løftet opp viktigheten med å danne positive erfaringer for barna, men ikke minst for de ansatte som kvier seg for å ta i bruk digitale verktøy til pedagogisk arbeid i hverdagen. I boken til (Skagen, 2022) nevner han en uttalelse fra Carlina Rinaldi om at «barn kan ikke være kompetente uten et miljø å være kompetente i», noe som parallelt også kan videreføres til at voksne i barnehagen ikke kan være kompetente i et digitalt verktøy uten et miljø som gir rom for digital utfoldelse. Vis arbeidsplassens ledelse ønsker en kompetanseutviklende kultur er det styreren som har en viktig rolle å utføre. (Bølgan, 2018, ss. 70,71). Noe som min arbeidsplass har og forhåpentlige vis andre også.

Bibliografi

Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehage. Fagbokforlaget.

Bergsjø, L. E. (2022). Barn og unges digitale dømmekraft- Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Skagen, S. V. (2022). Kom i gang med digitale verktøy i barnehagen- En leken, praktisk og utforskende tilnærming. Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehage.

Del 1: Oppsummering

Steg 1, fra side 9.3, som startet med dine egne refleksjoner om

I barnehagepersonales profesjonsfaglige digitale kompetanse gir da en konkret forståelse hva kunnskap et barnehagepersonale skal kunne bruke av digitale verktøy hensiktsmessig, profesjonelt. Det kan være enkelt å bare tenke at det går på å håndtere nettbrett og smart tv. Profesjonsfaglige digitale kompetanse skal også bidra til at digitale verktøy integrere i det daglige rammeplan arbeidet i barnehagen. (Rammeplan s. 56).

Ute i barnehager kan det se ut i praksis som eksempel slik:

• Digitale spill. Det vil da være digitale spill eller maller til å utarbeide spill selv eller med barna. Disse fordelene vil da være at man jobber indirekte eller direkte med språkutvikling, kreativitet eller matte ferdigheter.
• Kommunikasjon mellom hjem eller andre. I vår barnehage som mange andre opererer med apper som Kidplan og har en daglig digital kommunikasjon rundt barnet/barna. Det vil som regel inneholde informasjon om barnets dag som aktivitet eller behov. Derfor må vi som jobber i barnehagen ha et bevist forhold til håndtering av personvern og verne om barnet i det åpne digitale verden. Digital dømmekraft bør være en felles forståelse i barnehagen og at vi opererer etter de samme retningslinjene.
• Nysgjerrige ansatte. Det vil ofte vise seg hos ansatte som prøver ut nye digitale løsninger for å møte de målene som rammeplanen har satt. Noen av disse kan jo være at man tar med seg digitale bilder, lyd eller videoer inn i daglige arbeidet. Det kan også drive prosjekter videre en det man kunne ha gjort med tidligere. Som eksempel ta å bruke digitale verktøy til å lage videoer av barnets hverdag og prosjekt arbeid til å vise familien og andre barn. Vi har i vær barnehage laget et Stopmotion film av bukkene bruse. Noe Barna klarte fint selv.

Som et lite eksempel på hva barnehagen har av digitale løsninger i hverdagen vil vi kunne være sammen med barna i deres digitale utforskning og bidra til å danne et godt grunnlag i digital dømmekraft. Dette vil være en fremtidig utfordring som barnehagen må kunne utvikle seg i for å kunne møte i et utviklende samfunn der vi må bruke digitale verktøy for å oppnå være samfunnsmandatlige oppgaver gitt av Kunnskapsdirektoratet. (Bølgan N. , Digital praksis i barnehagen, 2018, s. kap 2).

Steg 2, fra side 9.3.1, hvor du snakker med dine kollegaer

Etter å ha gjennomgått refleksjons spørsmålet med kollegaer så var det mange gode refleksjoner om hvordan de jobber til dags dato, men også dannet seg en større forståelse om hva barnehagepersonales profesjonsfaglige digitale kompetanse er.

De så hvordan de allerede hadde mye utvikling på kommunikasjons verktøy ut til foreldre og personal retta digitale verktøy. Ut til foreldre nevner de Kidplan og Instagram. Mellom oss ansatte og til styrer så har barnehagen tatt i bruk PBL mentor, teams og Aido. Aido er vakt system app som forenkler timeregistreringer og lignende.

Personalet løfter også opp ansvaret vi har rundt de digitale produktene vi har på avdelinger. Som eksempel smart tv og Ipad. De løfter frem viktigheten at personalet er til stede ved bruken av disse og at det er en plan bak bruken og at det ikke er et produkt som blir brukt som en «barnepasser». Den ordningen er det foreldrene selv som må ta stilling til.

Steg 3, fra side 9.3.2, film og diskusjon

Personalet syntes det var en fin film som løfter opp barnets egen fri vilje til å være med på bilder. Vi reflekterte rundt filmen og kom frem til at det kan rettes større fokus på overblikk bilder som viser situasjonen og aktiviteten en selve ansiktet. Dette for å kunne dokumentere til arbeidsprosesser og til avgangs permen deres når de forlater barnehagen. Denne permen løfter frem fremgangen til barna gjennom å vise barnet i de forskjellige fagområdene. Barna selv bruker mye av tiden sin til å se i permene i løpet av året for å kunne se seg selv.

Det vil være vanskelig å kunne fjerne portrett bildene totalt fra barnehagen da de blir brukt til forskjellige dokumentasjon, pedagogisk arbeid og ut til foreldrene.

I dialogen rundt videoen kommer vi jo til en konklusjon med å minske det så langt det går og at vi spør før bildet om det er greit at man tar bilde. Vis barnet sier nei i den gitte situasjonen så trenger man heller ikke ta bilde akkurat da. Det er mange øyeblikk som kanskje barnet heller vil bli tatt bilde av når man spør igjen.

Det er også foreldre som godtar ved barnehage året at bilder av barnet blir brukt i forskjellige formål mens barnet er i barnehagen. Der det er begrensinger er dette tatt alternative løsninger på.

Del 2: Videre fagrefleksjon

«Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn.» (Rammeplan s. 56).

Gjennom styringsdokumenter fra utdanningsdirektoratet er vi i barnehage pliktig til å fordype oss i barnehagepersonalets profesjonsfaglig digitale kompetanse og hva arbeidet vårt kan innvirke i møte med barnets utvikling og danning innen det digitale hverdagen. Men hvordan jobber vi konkret med å utvikle tanke prosesser og refleksjoner om egen praksis. Her i del 1 er det tydelig at gjennom refleksjon så setter man i gang tanker hos personalet og i en selv til hva vi anser barnehagepersonales profesjonsfaglige digitale kompetanse er og hvordan vi utvikler oss og jobber konkret med det. Som et verktøy til å belyse den digitale praksisen i barnehagen må man bruke de egne praksiser for refleksjoner og læring (Bølgan N. B., 2018, s. 28).

I refleksjonene til steg 2 så løfter de ansatte sin egen holdninger til bruk av Ipad og Smart-tv. De synes at det ikke skulle forekomme bruk som en «barnepasser» som de uttalte seg. Men at det ble tatt i bruk som et støtte materiell til tenkt oppgave eller handling. Som eksempel til bevegelse lek eller til å forsterke samlinger med visuelle bilder. Dette var riktig nok en småbarns avdeling og deres prosess i hverdagen i digital bruk er å gi barna erfaring gjennom å leke seg frem til erfaringer i digitale verktøy. (Dardanou, 2021, ss. 35-36). Det er selvfølgelig i en økende integrering i hva disse digitale verktøyene brukes til og gjennom refleksjonen i avdelingen er det bred enighet i at barna vil et eller annet sted få andre digitale påvirkninger om dette er fra hjemmet eller det økende digitale tilgjengeligheten barna har til dags dato. (Bølgan N. , Digital praksis i barnehagen, 2018, ss. 23-24).

Bibliografi

Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehagen. Fagbokforlaget.

Dardanou, M. M. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Univeristetsforlaget.

Innledning

I ide myldingen av oppgaven kom jeg og kollegaen til at vi ville gjøre dette sammen og se om det kunne utforskes til noe større i neste barnehage år. Jeg er for tiden i pappa permisjon og ønsket å gjøre oppgaven sammen med barn og ikke som en fiktiv handling. Vi samlet oss med egne tanker om opplaget og samlet det til noe felles.

Vi har gjennom studiet hatt mulighet til å kjøpe nye IPad. Det ønsket vi at barna skulle kunne ta i bruk i en oppgave og valgte da dette som verktøy. Det er ofte en IPad gjør barn til å konsumere av et allerede ferdig produkt, vi ville da gjøre IPad til en annen opplevelse og få barna til produsenter av eget materiell.

Vi så for oss en aktivitet som innebar stop motion. Det kunne løses på flere måter kom vi frem til. Barna kunne ta bilder med kamera funksjonen for så å overføres til et redigerings program. Noe som innebar en tyngre prosess og mindre medvirkning i selve prosessen, men for en barnehage som ikke har mye midler til kjøp av apper eller digitale produkter var den ideen beste løsningen for noen.

Vi selv tok for oss anbefalingen i teori boken om appen med navn «stop motion» på appstore. Den kostet selvfølgelig penger for å kunne brukes best mulig. Det finns mange alternativer på appstore og vi kunne sikkert brukt mye tid på å undersøke dem alle og om det var noen forskjeller. Men vi gikk for anbefalingen i teori boken «Kom i gang med digitale verktøy i barnehagen» s.117

«Stop Motion» er en serie med bilder som settes sammen til en film. Brukeren har store kunstneriske muligheter til å få noe livløst til å bli levende. Som for eksempel Lego, duplo, plastelina og andre gjenstander.

Gjennomføring:

Ved å ta for oss en liten gruppe som vi har god kjennskap til så tok vi og fant et eventyr som står høyt hos de tre barna som vi hadde med oss. Selv om vi voksne tok et lite valg i forkant av eventyr, så er det på bakgrunn av barnas egne ønsker ut ifra hva barna har etterspurt i forteller stund og ved annen dialog. «Barnehagen skal være en kulturarena hvor barna er medskapere av egen kultur i en atmosfære preget av humor og glede.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, kap.3).

Gruppen bestod av tre barn fra stor barns avdeling. De var av de yngste barna, 3 års alderen. Vi samlet oss i et grupperom der de fikk en liten innføring i hva Stop Motion var og de fikk se en Youtube video som viser en kort, men desto bedre praktisk visuell oppskrift til prosessen. Introduksjon til Stop Motion m/ Pad. Vi hadde i forkant funnet videoen og sett gjennom videoen om det var egnet å bruke med barn. Deretter tok vi for oss eventyret med barna og hva de mente vi trengte for å lage video. De ville ha med bru, foss, troll og bukker. Barna og de voksne gikk for å finne materiell i forming skapet. Der fant de blått krepp papir som kunne brukes som en foss. Bruen og trollet viste de at det var i en forteller pose med eventyret. Bukkene ville de finne i avdelingene. De ville ha noen bukker som hadde akkurat blitt kjøpt inn på huset i en dyrepakke. «Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk» (Kunnskapsdepartementet, 2017, kap.3 ).

På rommet igjen danderte barna scenen med et grønt teppe som bakgrunn og ved å se på Ipaden så satt de bruen og fossen på plass. vi måtte ta noen forsøk med barna å finne riktig vinkel for Ipaden. Men med hjelp av en hjemme snekra tripod fikk barna full frihet å flytte Ipaden rundt uten problem. Til selve produksjonen var det barna som selv bestemte hva de ville ta bilde av og de fikk noe problem med å følge med på selve handlingen og trykke på knappen for bilde. Men med voksne som fordelte litt roller og rullerte på rollene så fikk de med seg litt av alt.

I etterkant når vi så på filmen før ferdig stilling fikk barna ønske endringer og tillegg i form av effekter. Det som var viktigst var dette smellet som skulle skje når bukken stanget trollet. Vi voksne la det over IMovie for å gjøre de siste fin pussene og viste barna det endelige slutt resultatet. Barna viste stor glede og var stolte for at de hadde laget et eget «Bukkene bruse» eventyr.

Ved redigeringen av videoen så beskjæres ansiktene til barna bort for å ivare ta barnas personvern, men likevel gjenkjennelig for selve barna til å kunne ha videre eierforhold til arbeidet de har vært med å produsere. Dette er en forutsetning når man skal produsere innhold i barnehagen som skal vises andre og for å ivareta barnas anonymitet. (Bølgan, 2018. kap. 8).

Refleksjon:

I etterkant syntes vi at barna hadde fått produsert og dannet seg eierforhold av eget produkt. Vi kunne tenke oss at prosjektet skulle foregått over lengre tid og har i etterkant lyst til å bruke disse verktøyene å lage noe større og i henhold til eventuelt neste barnehage års fokus område. Det var også erfaring til at det kunne vært en installasjon i barnehagen som gir barna enklere mulighet til å bruke Stop Motion i deres lek. Sånn som en nøytral scene som et gammel dags dukketeater scene.

Litraturliste:

Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende.(1. utg.) Fagbokforlaget

Skagen, S. & Valøen, G. (2022). Kom i gang med digitale verktøy i barnehagen- En leken og utforskende tilnærming. (1. utg.) Fagbokforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Henta fråhttps://www.udir.no

Introduksjons video til Stop Motion:

https://youtu.be/D-iJf_e5uo8?si=j3X4U-r4VERRSZ6L

Innledning

I denne modul besvarelsen tar jeg for meg et forberedende arbeid for et foreldremøte. Det blir tatt for seg hva digital dømmekraft er og praksisfortellinger der det kan være med å veke tankene til foresatte. Det utarbeides refleksjonsspørsmål til å kunne belyse senarioer barn og ansatte står ovenfor i hverdagen.

Hva er digital dømmekraft

Ja hva er det? Kort fortalt er det hvordan man forholder seg til normer, regler og hvordan man selv vil fremstå i en digital arena (Bølgan 2018, s.33). Det er ulike arenaer i ens liv der man har ulike sosiale roller, og vi stiller oss mer eller mindre egne rammer for hvordan man legger ut bilder, innhold eller som akkurat nå i en blogg. Som barnehagelærer i den daglige arbeidet må det være faste rammer på hvordan man bruker den digitale dømmekraften på vegne av barna, ansatt og foresatte. De rammene er nedfelt i rammeplan og skal være styrende i forhold til barnehagens drift. «Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digital medier» (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Som privat person og i arbeidslivet er det at man viser digital dømmekraft at man tar kloke og gode valg på nett (Bergsjø et al., 2020. s.24-27). For å bedømme hva som er gode valg er det vesentlig at man setter seg inn i det digitale verden og deretter tilegner seg digital kompetanse man trenger for å bedømme hver enkel problemstilling (Jæger et al., 2022. s.213-216).

Praksisfortelling

I hverdagen har vi i barnehagen en app som gir oss mulighet til å kommunisere med barnets hjem og ved registreringer om barnet er til stede, ferie eller syk. Kidplan heter det og er et produkt av PBL (Private barnehagers landsforbund). Praksis fortellingen min er slik som dette.

En morgen på avdelingen så er det en jente som blir levert i barnehagen. Hun er den første og er litt usikker på hva hun vil gjøre. Hun henger på den voksne og bærer preg av å være første man uten andre barn. Hun sitter på fanget til voksne i felles området og ser andre avdelingers barn komme. Den voksne tar frem telefonen og logger inn på Kidplan. Barnet og den voksne snakker om hvem de tror kommer neste gang på avdelingen. Barnet ser på appen og på bildet av barna og ser seg selv at hun ikke er registrert. Hun får da lov til å registrere seg selv med å trykke på bilde av seg og finne den «grønne» knappen som betyr at barnet er til stede. Barnet får deretter lov å registrere andre barn og den voksne kommuniserer med barnet om hvilke barn som gir beskjed om sykdom eller fri. Etter hvert får andre barna interesse i jenta som holdt på med Kidplan. Dette er nå en digital aktivitet som ofte har stort fokus hos barna.

Avslutning

Man tenker kanskje i første omgang hva digital dømmekraft i denne praksisfortelingen er. Jeg som observerte dette, vet jo at det kan til tider være enkelt å bruke digitale verktøy til å hjelpe barnet med å finne roen på morgenen. Noen ganger kan det bli brukt ukritisk, for eksempel enkelte underholdnings apper eller spill med uheldige reklame brud i selve spillet.

Men her i praksisfortelling og i etterkant har man laget seg en felles arena. En arena som bidrar barna å bli kjent med den digitale verden på andre måter en bare være en ensformig underholdning..

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan er det i hjemmet med bruk av apper og dens ideale bruk?
• Hvordan praktiserer dere selv den digitale dømmekraften?
• Er det noen fall gruver med de appene dere lar barna bruke?

Litraturliste:

Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende.(1. utg.) Fagbokforlaget

Bergsjø, L. A., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole.. Universitetsforlaget.

Staksrud, E. (2019). Digital dømmekraft og etiske refleksjoner i barnehage. I H. Jæger, M. Sandvik & A-H. L. Waterhouse (Red.), Digitale barnehagepraksiser – teknologier, media og muligheter. (1. utg., s. 213-231). Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Innledning

I denne oppgaven skulle det gi barna mulighet til å medvirke i å lage et spill. Jeg går på studie sammen med en kollega og det var naturlig å samarbeide. Vi samlet en gruppe barn fra stor barns avdeling, deretter tok vi for oss oppgaven med barna. Hva skal vi lage, hvordan skal vi spille det? Etter litt fikk vi frem et tema som passet gruppen godt og som står høyt i fokus i barnehagens hverdag. «Barnehage puls» er et fokus område for å holde kroppen aktiv og gi barna positiv holdning til aktivitet. Videre vil i oppgave kommer det didaktisk plan, hvordan prosessen ble til, refleksjon og avslutning. Det vil bygges opp med faglitratur fra studie.

Didaktisk skjema for modul 4 

Hva:

• Barna skal være produsenter av eget brettspill

Hvordan:

• 2 voksne og 4 barn i alderen 4 og 5 år, eget grupperom
• De voksne introduserer oppgaven og snakker om hvordan barna kan være med å lage et spill.
• Blir enige om spill navn og regler. Bruke noen konkreter for å forsterke spillet oppgave.
• Barna blir enige om spill, tema og aktiviteter i spillet.
• Bruker mac til å lage utformingen av spillet og skriver inn barnas ideer om aktiviteter.
• Bruke iPhone/Android som digitalt verktøy til bruk av terning
• Gi veiledning underveis og oppmuntring til alle barna
• Spille brettspillet sammen med barna.

Hvorfor:

• Begrunnelse fra rammeplan:

Personalet skal bruke digitale verktøy som et av flere typer materiell for å inspirere barna til matematisk tenkning.

• Personalet skal utforske kreativt og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.
• Generell begrunnelse:
• Fremme glede, samspill og læring
• Turtaking
• Fremme tall og telling
• Skape muligheter for medvirkning og være produsenter av eget spill
• Samarbeide og lytte til hverandre
• Få ta i bruk ulike digitale verktøy.

Utviklingen og gjennomføring av spillet

I forkant av møtet med barnegruppen satt vi studentene oss sammen for å drøfte og idémyldre oppgaven. Som oppgave givere til barna så følte vi at det var smart å gå inn i møtet med noen tanker om hva som var fysisk mulig å gjennomføre. Selv om det ikke skulle være styrende ovenfor barnas medvirkning, men noen rammer må det være i forhold til tid, materiell, osv.

Deretter samlet vi gruppen og gjennom idemyldring kom vi frem til en felles interesse om dagen. Morsomme fysiske bevegelser er mye av det dagene til barna er siden vi har et fokus tema for tiden som heter «Barnehage puls». Det er i samarbeid av Sarpsborg kommune (Barnehage puls).

Deretter måte vi finne ut hvordan selve spillet skulle se ut. Barna på den avdelingen er veldig glad i å spille forskjellige brettspill og øver en del på tall. Vi var innom lottospill, stige spill og ludo. I dialog med de så fant vi ut en liten kombinasjon spill der det var terning involvert og det viktigste av alt at det var start og et mål. Konkurranse lysten på noen av barna var høy og veldig tydelig at det ikke er et spill uten en vinner. Derfor landet vi på å skape et brettspill med terning for å komme oss frem. Medvirkning og dialog handler om at barns stemme skal bli hørt, men at den voksne skal sette grenser og ta ansvar for barns beste. En dialog kan også ses på som en form for forhandling, men legge ikke avgjørende vekt på løsningen. Det er samhandling som er viktigst – verdien av å lytte og at begge parter får uttrykt sine tanker og meninger. (Bergsjø, 2020, s.181.)

Vi voksne lager et utkast og samler gruppen igjen dagen etter samler gruppen igjen.

Det neste på planen blir da videre utforming. Barnegruppen får da utforme motoriske oppgaver som de må løse på deres vei til mål.

Når barna hadde kommet med mange gode oppgaver så satt vi dem inn i spillet. De fikk lov å være med å velge noen hver å sette på. Det er som dere ser ikke bare aktiviteter som gir puls, men også poster som gir mulighet til ro og hvile. Det ble satt inn hvile og drikke pauser i spillet. Nå hadde vi kommet så langt at vi måte finne en form for terning til spillet. Vi hadde på forkant funnet en digital terning med navn «Just a Dice» på Google play. Det er en rekke terning apper som ikke koster penger eller har reklame som en plagsom forstyrelse.

Barnegruppen fikk valg med å bruke analoge terninger eller den digitale appen. De valgte appen. Da fikk vi også enda et digitalt verktøy inn i spillet og prosessen. Barna døpte spillet «Hoppespillet».

Selve gjennomføringen tok vi seinere i uka. Barna viste stor glede med å endelig å spille. Fagområde kropp, bevegelse og helse er neppe det fagområde man først og fremst forbinder med digitale aktiviteter (Jacobsen, et al., s.12). Bølgan skriver at aktiviteter med verktøy som kamera, nettbrett, opptaksklyper, QR-koder, GPS og projektor kan stimulere barn til å være mer fysisk aktive. Både fysisk aktivitet og lek og arbeid med digitale verktøy kan være en kilde til glede og livsutfoldelse, og gi positive opplevelser av å mestre. (Bølgan, 2018, s.110)

I selve spillet ble spill kulturen gående fra at «jeg skal vinne» til «jeg kan hjelpe deg». Dem jobbet nå sammen for å hjelpe hverandre til mål og ble gjerne med andres oppgaver, selv om det ikke var deres tur. Det var stor stas når andre spillere endte på deres forslag til spillet. Det ble seinere veldig stas å lande på drikke pause. Det måtte løpes for å finne flaskene sine.

Det var tydelig preg at barna hadde stor glede av å være med på hele prosessen. Alt fra å gruppe samarbeid, idemyldringen, og selve digitale arbeidet. Med å printe ut og laminere fikk barna med seg hele arbeidsprosessen frem til selve spillingen. Vi voksne hadde en birolle og ga noen justeringer når det trengtes.

Avslutning

Det var en fin oppgave å løse gjennom studiet, og kunne nok ha vært en liten eksamen i seg selv. spesielt når man opplever at barna tar så eieforhold til aktiviteten. Sammen med kollegaen drøftet vi at det var lurt å samarbeide på oppgaven da det var begrenset med tid og når man førts skal gjøre et så detaljert arbeid med barna, så må barna få erfare at det blir brukt flere ganger en bare den ene gangen. Vi tar og viderefører spillet ut til resten av barnehagen når vi ført har temaet «barnehage puls» som fokus tema. Det kan selvfølgelig gjøre justeringer i selve spillet sånn at andre også får skaperglede og produsenter. Det å være med å produsere og ikke bare konsumere nevner Prensky (2001) at kan være med å gi barna mulighet til å være positive bidragsytere til samfunnets og dens utfordringer. (Bølgan, 2018. s. 102).

Litteraturliste

Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende.(1. utg.) Fagbokforlaget

Bergsjø, L. A., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole.. Universitetsforlaget.

Nettside:

https://www.fysioterapeuten.no/barnefysioterapi-barnehage-barnehagepuls/sarpsborg-satser-pa-barnehagepuls/148459

Innledning

Denne modulen skal handle om regelverk for personvern og samtykke spesielt til bilder og filmer av barn. Hvilken ansvarlige løsninger er det for oss som jobber i barnehage sektoren. Det vil bli eksempler av ulike situasjonsbilder og deretter ta for meg et samtykkeskjema. Ved blogg innleggets slutt vil jeg fortelle om løsninger min barnehage bruker ved tekst og bildedeling for kommunikasjon med foreldre.

Ansvarlige løsninger

I samfunnet som vi tar en del av både i privat og ved arbeidslivet er det ofte mange digitale løsninger vi snubler over. I modul 3 skildrer en digital løsning som ansvarlig når den er lovlig, sikker og etisk forsvarlig (Høgskolen i Østfold, u.å.) Det er viktig at de ansatte som skal bruke disse løsningene har nok kompetanse og er trygge nok til å bruke digitale verktøy forsvarlig og innenfor gjeldene lover og regler.

Min arbeidsplass er en privat barnehage som driftes foreldre-eid og er inne i PBL systemet. Barnehageloven, 2005, §7 står det at barnehageeieren har ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldene lover og forskrifter. Derfor som en privat foreldre eid barnehage er det barnehagen selv som er behandlingsansvarlig etter personvernordningen.

Det som skiller oss private fra kommunen er at de opererer etter et annet regelverk. «Kommunen skal gi veiledning om og påse barnehagene drives i samsvar med bestemmelsene i denne loven med forskrifter» (Barnehageloven, 2005, §10).

Som en liten barnehage med ca 70 barn og deretter få voksne så er det styrer i barnehagen som nå står for ansvarlig for det digitale verktøyene som brukes i den daglige driften av barnehagen. Om det er digitalt materiell som barna skal ta i bruk eller vi voksne som skal ha til å utøve jobben vår. Styrer er den som har det overordnet ansvar for bruk av digitalt verktøy som utgjør; innkjøp, pedagogisk bruk, etisk forsvarlig og lovlig bruk.

Ansatt må også ta et ansvar og forholde seg til retningslinjer som er for spørre, rapportere og gjøre vurderinger av hvilke bilder vi tar og hva de skal brukes til. Apper og digitale verktøy på avdelingen bruker skal ha et gjennomtenkt og brukes til tenkte formål.

Personvern og bilder

Personopplysning er informasjon som kan identifisere en bestemt person. Det kan være tegn som gjør at man gjennom bilde, video, lyd, tekst eller muntlig beskrivelse kan forstå hvem det er. F.eks navn, alder, adresse, telefonnummeret, fødselsnummer m.m. (Datatilsynet, 2023) Ved bilder som er personopplysninger og barn/personer som er hovedmotiv, skal det innhentes samtykkeskjema (Datatilsynet, 2019)

Situasjonsbilder kan defineres som bilder der aktiviteten eller hendelsen på bildet er det egentlige bildet. Akkurat hvem som er på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet. (Datatilsynet, 2019) De skriver også at bruk av bilder tatt på avstand eller fra vinkel der barna ikke gjenkjennes like lett er innenfor forsvarlig bruk. (Datatilsynet, 2020)

Som eksempel av bildene tolker jeg det sånn at begge to er situasjonsbilde der ingen er gjenkjennelig, løfter aktiviteten og opplevelsen barnet har. Det vil da være etter dagens regelverk fra Datatilsynet.

Samtykkeskjema

Sikre løsninger

PBL Mentor Kidplan er en kommunikasjonsapp som vi bruker i vår barnehage mellom barnehagen og hjemmet. I appen samles det informasjon om foresatte og barn i barnehagen. Det er opp til foreldrene om de ønsker å være synlig for andre foreldre med sin informasjon om kontakt info og lignende informasjon. Men som et verktøy for barnehagen er all informasjon på foreldre og barn tilgjengelig til ansatt bruker. Men bare de med administrativ brukerkonto kan gjøre endringer. Foreldre får tilgang først etter at styrer har oppretta barnet inn i systemet og sendt ut innlogging info ut til foreldrene. Deretter oppretter de et brukernavn og passord. Det registreres barn ved levering, henting, sykefravær og ferier, men også rutiner som sovetid og bleieskift.

Foreldre og ansatte kan også sende direktemeldinger til hverandre. Appen har også en kalender der pedagogisk leder legger ut planer og skriver ukesrapport, inkludert bilder. Dette deles med foresatte og personalet. Alle bilder og album blir slettet i slutten av hvert barnehageår.

PBL Mentor tar ditt personvern på alvor og vi vil sørge for at vi behandler opplysninger vi har om deg i tråd med personvernlovgivningen. (PBL Mentor, 2023) PBL Mentor AS er både databehandler og behandlingsansvarlig i PBL Mentor Kidplan.

Plattformen er utviklet for at foreldre lettere kan få innblikk i barnets daglige aktivitet, se bilder og motta oppdateringer fra barnehagen. Akkurat som andre aktører leverer til andre barnehager, for eksempel Mykid. Det gir oss som jobber med barna en enklere hverdag å gi effektiv tid på administrative oppgaver. Noe som igjen frigjør mer tid til andre viktige oppgaver. Det vil alltid være noen utfordringer med tilgang de gangene nettet er nede eller det er mange brukere på. Da oppleves det noen funksjoner fryser og blir ikke loggført riktig. Som for eksempel henting eller at man må legge ut bilder på nytt siden feil har oppstått.

Avslutning

Gjennom denne modulen har jeg tatt for meg barnehages løsninger for personvern og personvernsopplysninger. Har også laget mitt eget samtykkeskjema som er lagt med i bloggen som gir info til deltager om hva bilde håndtering i bloggen skal brukes og håndteres ved eksamen slutt. For meg i arbeidslivet og vår bruk av kommunikasjon med foreldre var det nødvendig å ta en liten titt på Kidplan som brukes i barnehagen der jeg er både ansatt og forelder.

Litraturliste:

Barnehageloven (2005) Lov om barnehager. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven

Datatilsynet (2019) Deling av bilder. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/bilder-pa-nett/

Datatilsynet (2019) Deling av bilder. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/bilder-pa-nett/

Innledning

I et samfunn som har eksistert i mange generasjoner har hverdagen endret seg. Lærdom over hvordan et individ opererer i de forskjellige møtene, forventningene og oppgaver i det «vanlige», er nå under utvikling med tilskudd av det digitale samfunnet. Det digitale har hatt en enorm utvikling og fortsetter å utvikle seg i stor fart. Hvordan skal man navigere seg i dømmekraft, etikk, kritisk tekning og kompetanse. Jeg har valgt å se på 6.6.1 Bilder på Luciadagen? Gjennom denne problemstillingen vil jeg sammenligne dagens praksis og erfaringer min egen barnehage har hatt rundt Lucia markeringen.

Hva er digitalt medborgerskap og hvorfor det er viktig å jobbe med digitalt medborgerskap i barnehagen?

Før vi kan ta for oss problemstillingen rundt Lucia markering, må vi ta å ta for oss hva digital medborgerskap er og hvordan dette påvirker hverdagen til deltagere i samfunnet og barnehagen. I pensum leser vi at digitalt medborgerskap kjennetegnes gjennom fire områder (modul 6. Digitalt medborgerskap). Trygg og positiv bruk av digital teknologi, ansvarlig deltakelse, bruke digitale medier til livslang læring og forsvare menneskeverdet. Disse punktene skal være med å skape, leke, lære, undersøke og kommunisere i den digitale verden. Som sakt i videoen om Lucia markeringen har vi voksne mange egne preferanser på hvordan vi selv vises i den digitale verden. Vi ytrer oss ofte på egne veier i det sosiale media livet.

Barn skal kunne få lov å ytre samme ønske og sammen med foreldrene utarbeide hvordan de skal fremvises. Mye eller lite. Kritisk tekning kan være et karaktertrekk av stor betydning, og ville være med å danne et digitalt medborgerskap (Bergsjø et al., 2020, s.134). Som fagperson i barnehage må vi lytte og føre en demokratisk prosess som inkluderer muligheten å ytre seg, bli hørt og delta (kunnskapsdepartementet, 2017c, s. 8). Jeg synes at utsagnet «Medborgerskap definerer forholdet mellom individet og dets sosiale tilhørighet, deltagelse, rettighet og ansvar å delta i samfunnet» (Dardanou et al., 2021, s. 57) oppsummerer godt hva målet vårt er i å gjøre våre barn til digitale medborgere. Vi skal tenke på individet, men også stille krav om å samhandle med samfunnet rundt. «Opplæring av barn og unge skal altså forberede dem på å delta i demokratiet i en verden preget av samfunnsendringer, hvor demokrati og dømmekraft er under press.» (Bergsjø et al., 2020, s.172).

Refleksjon over Lucia markering i egen barnehage.

I videoen informerer de gode punkter over barns rettigheter som digitale medborgere. Hvem skal gi lov på vegne av en selv. Selv med en begrenset forståelse eller andre naturlige barrierer i forståelse er det like viktig å inkludere barnet på hendelser eller avgjørelser som omhandler en selv (Bølgan, 2018, s.40).

Det er ikke uvant at i mange markeringer i barnehagen at det er kamera og telefoner som dokumenterer enkelt barn og ufrivillig andre barn i samme sleng. Lucia i min barnehage er ikke uten unntak. Så hva gjør man?

I personalgruppen har vi hatt mange diskusjoner på hvordan vi skal løse selve Lucia markering hvert år. Det kommer stadig opp temaet «skal andre foreldre ta bilde av andre barn». Er det barna eller foreldre som vil ha bilde av barna i en hvit kjortel og glitter i håret. Selvfølgelig så gir det barna mye glede å ta frem bilder av seg selv og vise frem både i etterkant og til andre familie medlemmer som ikke fikk vært med. Selve markeringen må jo etter rammeplan markeres. Men kanskje vi kunne styrt det digitale belastingen noe bedre. Vi kan trekke frem tiden med covid der Lucia markeringen skjedde uten foreldre og vi i barnehagen selv ga ut bilder av markeringen til foreldre/foresatte.

Etter coviden og opplevelsen der så har vi gått tydeligere ut til foreldre om problematikken rundt billedtagning når flere barn er til stede. Det er først og fremst en felles markering og kan ikke forby å dokumentere barnets opplevelse gjennom foreldres øyne. Der vi etterser bilder vil bli for vanskelig å praktisere. Derfor gjennom informasjon og refleksjon vil vi som barnehage videreføre digitale etiske holdninger ut til foreldre og deres bruk av kamera under Lucia. Så gjennom god dialog vil vi kunne videreføre den digitale dømmekraften ovenfor barn til deres foreldre (Bergsjø et al., 2020, s.121-122). Det er ikke bare vi som fagpersoner som har et stort ansvar og regler å forholde seg til. Det er også slik at foreldre også har samme regler å forholde seg til. «Foreldre er underlagt samme lovverk som personalet» (Bølgan, 2018, s.97). Dette kan da være en direkte konsekvens å leve i et digitalt medborgerskap at normer rundt digital bruk ikke er forankret i en selv som de «normale» normer, regler og etikk. Digital etikk og refleksjon rundt praksisen i disse forskjellige markeringene i barnehage livet er på sin plass (Bergsjø et al., 2020, s.113-117). Det vil være gunstig som profesjonell aktør i barnets liv å gjøre forelde oppmerksomme på dette.

Litteraturliste:

Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende. (1. utg.) Side 40, 97. Fagbokforlaget

Bergsjø, L. A., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole. Side ,113-117, 121-122, 134, 172. Universitetsforlaget.

Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Side 57. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Side 8.