Innledning
I et samfunn som har eksistert i mange generasjoner har hverdagen endret seg. Lærdom over hvordan et individ opererer i de forskjellige møtene, forventningene og oppgaver i det «vanlige», er nå under utvikling med tilskudd av det digitale samfunnet. Det digitale har hatt en enorm utvikling og fortsetter å utvikle seg i stor fart. Hvordan skal man navigere seg i dømmekraft, etikk, kritisk tekning og kompetanse. Jeg har valgt å se på 6.6.1 Bilder på Luciadagen? Gjennom denne problemstillingen vil jeg sammenligne dagens praksis og erfaringer min egen barnehage har hatt rundt Lucia markeringen.
Hva er digitalt medborgerskap og hvorfor det er viktig å jobbe med digitalt medborgerskap i barnehagen?
Før vi kan ta for oss problemstillingen rundt Lucia markering, må vi ta å ta for oss hva digital medborgerskap er og hvordan dette påvirker hverdagen til deltagere i samfunnet og barnehagen. I pensum leser vi at digitalt medborgerskap kjennetegnes gjennom fire områder (modul 6. Digitalt medborgerskap). Trygg og positiv bruk av digital teknologi, ansvarlig deltakelse, bruke digitale medier til livslang læring og forsvare menneskeverdet. Disse punktene skal være med å skape, leke, lære, undersøke og kommunisere i den digitale verden. Som sakt i videoen om Lucia markeringen har vi voksne mange egne preferanser på hvordan vi selv vises i den digitale verden. Vi ytrer oss ofte på egne veier i det sosiale media livet.
Barn skal kunne få lov å ytre samme ønske og sammen med foreldrene utarbeide hvordan de skal fremvises. Mye eller lite. Kritisk tekning kan være et karaktertrekk av stor betydning, og ville være med å danne et digitalt medborgerskap (Bergsjø et al., 2020, s.134). Som fagperson i barnehage må vi lytte og føre en demokratisk prosess som inkluderer muligheten å ytre seg, bli hørt og delta (kunnskapsdepartementet, 2017c, s. 8). Jeg synes at utsagnet «Medborgerskap definerer forholdet mellom individet og dets sosiale tilhørighet, deltagelse, rettighet og ansvar å delta i samfunnet» (Dardanou et al., 2021, s. 57) oppsummerer godt hva målet vårt er i å gjøre våre barn til digitale medborgere. Vi skal tenke på individet, men også stille krav om å samhandle med samfunnet rundt. «Opplæring av barn og unge skal altså forberede dem på å delta i demokratiet i en verden preget av samfunnsendringer, hvor demokrati og dømmekraft er under press.» (Bergsjø et al., 2020, s.172).
Refleksjon over Lucia markering i egen barnehage.
I videoen informerer de gode punkter over barns rettigheter som digitale medborgere. Hvem skal gi lov på vegne av en selv. Selv med en begrenset forståelse eller andre naturlige barrierer i forståelse er det like viktig å inkludere barnet på hendelser eller avgjørelser som omhandler en selv (Bølgan, 2018, s.40).
Det er ikke uvant at i mange markeringer i barnehagen at det er kamera og telefoner som dokumenterer enkelt barn og ufrivillig andre barn i samme sleng. Lucia i min barnehage er ikke uten unntak. Så hva gjør man?
I personalgruppen har vi hatt mange diskusjoner på hvordan vi skal løse selve Lucia markering hvert år. Det kommer stadig opp temaet «skal andre foreldre ta bilde av andre barn». Er det barna eller foreldre som vil ha bilde av barna i en hvit kjortel og glitter i håret. Selvfølgelig så gir det barna mye glede å ta frem bilder av seg selv og vise frem både i etterkant og til andre familie medlemmer som ikke fikk vært med. Selve markeringen må jo etter rammeplan markeres. Men kanskje vi kunne styrt det digitale belastingen noe bedre. Vi kan trekke frem tiden med covid der Lucia markeringen skjedde uten foreldre og vi i barnehagen selv ga ut bilder av markeringen til foreldre/foresatte.
Etter coviden og opplevelsen der så har vi gått tydeligere ut til foreldre om problematikken rundt billedtagning når flere barn er til stede. Det er først og fremst en felles markering og kan ikke forby å dokumentere barnets opplevelse gjennom foreldres øyne. Der vi etterser bilder vil bli for vanskelig å praktisere. Derfor gjennom informasjon og refleksjon vil vi som barnehage videreføre digitale etiske holdninger ut til foreldre og deres bruk av kamera under Lucia. Så gjennom god dialog vil vi kunne videreføre den digitale dømmekraften ovenfor barn til deres foreldre (Bergsjø et al., 2020, s.121-122). Det er ikke bare vi som fagpersoner som har et stort ansvar og regler å forholde seg til. Det er også slik at foreldre også har samme regler å forholde seg til. «Foreldre er underlagt samme lovverk som personalet» (Bølgan, 2018, s.97). Dette kan da være en direkte konsekvens å leve i et digitalt medborgerskap at normer rundt digital bruk ikke er forankret i en selv som de «normale» normer, regler og etikk. Digital etikk og refleksjon rundt praksisen i disse forskjellige markeringene i barnehage livet er på sin plass (Bergsjø et al., 2020, s.113-117). Det vil være gunstig som profesjonell aktør i barnets liv å gjøre forelde oppmerksomme på dette.
Litteraturliste:
Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende. (1. utg.) Side 40, 97. Fagbokforlaget
Bergsjø, L. A., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole. Side ,113-117, 121-122, 134, 172. Universitetsforlaget.
Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Side 57. Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Side 8.