Innledning
I denne oppgaven skal det gjøres en fordypning i nærmiljø og samfunn med støtte av digitale verktøy. Formålet med et slik utforskning av nærmiljøet vil være med å skape forståelse av samfunnets virkelige måle stokk og gjøre seg kjent med miljøet man ferdes i til daglig. For å kunne forsterke barnets opplevelse trekker vi inn digitale verktøy som Google Map for å kunne utforske nærmiljøet i en større målestokk. «Gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden.» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 56).
Jeg og en kollega reflekterte over mulige aktiviteter og gikk tilbake til en tanke man hadde for noen år tilbake med å ha kart over nærmiljøet med våre turområder markert. Dette for at barna skulle få større tilhørighet til området og kunne komme med ønsker/medvirkning til tur dagene. Det ble avbrutt under korona og vi hadde et ønske å blåse liv i dette prosjektet igjen. Derfor vil vi nå i denne oppgaven også dra dette arbeidet inn i vår hverdag og ikke bare til en besvarelse av oppgaven i utdannelsen.
Ved å ta for oss det digitale verktøyet Google Map og liten gruppe barn utarbeidet vi denne didaktiske planen for aktiviteten og tanke prosessen videre i refleksjonens del av oppgaven.
Refleksjon
I selve gjennomføringen fikk barna Ipad med Google Maps åpen med barnehagen i fokus. Vi gikk gjennom formålet med at vi nå så på barnehagen i et fugls perspektiv. Gjennom kort tid har vi brukt en hel rekke begreper som er med på å utvikle barnets forståelse av språk og utvikle egen evne til å bruke språket underveis til å fremme språkutvikling, tanker og meninger. (Bølgan, 2018, s. 52)
«Barnas medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn.» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 56)
Det er også gjennom arbeidet tidligere og i dette prosjektet. Gitt refleksjon rundt barns grad av medvirkning og rettet stort søkelys på barnets dialog om de forskjellige stedene på kartet. Dette igjen bidratt til refleksjon rundt barns egen erfaringer og opplevelser. Som eksempel er en av uttalelsene blant annet er at «Bålplassen» er et godt sted å leke pirater på grunn av de rare trærne som kan brukes til skip. Ved dette gir jo barnet identitet til stedet med å løfte opp erfaringer om området. Barnet har da tatt for seg rolle som medborger og har sin rett til å delta i samfunnet og i dens demokratiske prosesser. (Bergsjø, 2022, s. 172)
Derfor blir jo dette stedet kjent som «bålplassen» for noen, men for andre «pirat bukta». Gjennom avsnitet i boken til (Bølgan, 2018, ss. 131,132) «Nærmiljø og samfunn» tolker jeg det essensielt for barna å kunne utforske samfunnet man lever i også i det digitale verden. Med dette i bakgrunn er det faglig store muligheter til å utvikle erfaringer blant barna og de voksne i arbeidsplassen.
Som tidligere i modul arbeid har jeg løftet opp viktigheten med å danne positive erfaringer for barna, men ikke minst for de ansatte som kvier seg for å ta i bruk digitale verktøy til pedagogisk arbeid i hverdagen. I boken til (Skagen, 2022) nevner han en uttalelse fra Carlina Rinaldi om at «barn kan ikke være kompetente uten et miljø å være kompetente i», noe som parallelt også kan videreføres til at voksne i barnehagen ikke kan være kompetente i et digitalt verktøy uten et miljø som gir rom for digital utfoldelse. Vis arbeidsplassens ledelse ønsker en kompetanseutviklende kultur er det styreren som har en viktig rolle å utføre. (Bølgan, 2018, ss. 70,71). Noe som min arbeidsplass har og forhåpentlige vis andre også.
Bibliografi
Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehage. Fagbokforlaget.
Bergsjø, L. E. (2022). Barn og unges digitale dømmekraft- Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.
Skagen, S. V. (2022). Kom i gang med digitale verktøy i barnehagen- En leken, praktisk og utforskende tilnærming. Fagbokforlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehage.