Innledning
Vinteren 2024 har vi vært heldige som har hatt en kuldeperiode og faktisk en hvit vinter. Dette gjorde at jeg og kollegaen min ville bruke tiden på å utforske naturfenomenet vann i ulike former. Derfor har dette blogginnlegget aktivitet med kokende vann som møter kulde. Hva skjer da?
Dette gjorde jeg og min kollega sammen med en gruppe to- og treåringer synliggjort prosessen og naturfenomenet for barna. Det ble da brukt digitale verktøy før, under og i etterkant av aktiviteten for videre arbeid og refleksjon.
Synliggjøring av naturfenomen via digitalt verktøy
I rammeplanen står det «Personalet skal utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna. (kunnskapsdepartementet, 2017, s.53).
Det ble synliggjort for barna hva en gradestokk er og hva dens formål er. Det ble sammen med morgensamling sjekket kuldegradene sammen med barna på iPaden via appen YR. Med disse tallene på gradene sammenlignet med gradestokken i barnehagen som var satt frem i vinduet. Der var det tilgjengelig for barna til enhver tid. Når kulda endelig nådd -18 grader, kokte vi opp vann på stekeplata. På forhånd tok vi vurdering på selve gjennomføringen. Sikkerheten underveis i eksperimentet er viktig og vi løste det slik. Mens jeg filmet, tok min kollega utførte vann kastet. Barna fikk observere på avstand.
Ved ordlyden «vedvarende felles tenkning» forklarer Sandvik og Tandberg at dette handler om at pedagogen og barna har et gjensidig felles fokus på et bestemt innhold. Det krever at jeg som pedagog holder tenkningen vedlike, tar opp tråden igjen, gir barnet støtte og motstand i prosessen. En slik form for tenkning skal gi barnet økt forståelse, og en barnehagelærer som tenker slik er en med-undrer i barns møte med naturfaglige fenomen. (Jæger, 2019, s. 162)
Under og etter eksperimentet ble det en undrende og gledesfylt respons fra barna. En viktig roller for den voksne i dette prosjektet er å være engasjert og undrende. Der barna ser at den voksne undrer seg over og engasjerer seg smitter også over på barna. Det med å stille åpne spørsmål og stille spørsmål om hypoteser ved et eksperiment lærer barna forsker etikk. Vi satte av tid til å se på videoen i en liten samling i etterkant. Vi koblet opp på Appel TV for å se det påstor skjerm. Her spolte vi tilbake mange ganger og så filmen i saktefilm i appen Kamera. Jæger skriver her at verktøyene gir mulighet til å gå i detalj på når og hva som skjer, noe som er avgjørende for å utvikle nysgjerrighet og observasjonsevne og for å utvide barnets allerede eksisterende forståelse av fenomenet. (Jæger, 2019, s.160).
En av de viktigste refleksjonene var «Hva skjedde med det kokende vannet?». Gjennom videoen i sakte film kan vi gå i dybden av hva som skjer med vannet og dens skifte av form. Videre skriver Jæger at denne prosessen der vi kan manipulere hastigheten når naturlige fenomener studeres gjør at barna blir mer kommunikative, der de kommenterer prosesser og samtidig viser stor refleksjon.
Her er dette tilfellet over vannets transformasjon fra væske til damp. Denne type arbeidsmåte kalles stimulert gjenkallelse i gruppe. (Jæger, 2019, s.160).
Med at vi filmet eksperimentet har vi fått et konkret produkt til å vise de barna som ikke fik det med seg og de som trenger tid på å fordøye hva de faktisk fikk se. En gyllen mulighet til å oppdage det på nytt ved bruk av det digitale verktøyet.
Avslutning
Ved å løse denne oppgaven tok vi for oss aktiviteten med naturfenomenet. Vann i ulike former, og hva som skjer med vann ved ulike temperaturer.
I blogginnlegget ville jeg og kollegaen min synliggjøre hvordan digitale verktøy er en bidragsyter til å gi barna mulighet til å observere varme vannet møte kulden. Et av de viktigste verktøyene man har er en selv i møte med temaer i barnehagen med barna. Som da vi pedagogene tilstedeværelse bidro til at barna forsket videre på fenomenet gjennom det felles opplevelsene videoen i etterkant. Mulighetene digitale verktøy gir oss til å forsterke den visuelle effekten, de brukte digitale verktøyene gjorde barnas erfaringer forsterket ved at de fikk se det flere ganger og i forskjellige former som for eks. sakte, forlengs og baklengs.
Litteraturliste
Kunnskapsdepartementet. (2017) Rammeplan for barnehage: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/contentassets/7c4387bb50314f33b828789ed767329e/rammeplan-for-barnehagen—bokmal-pdf.pdf
Jæger, H., Sandvik, M. & A. L. Waterhouse (Red). Digitale Barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter (1 utg., s.232-249). Cappelen Damm AS
Sandvik,M. & Tandberg, C. (2019). Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I H. Jæger, M. Sandvik & A.-H.L Waterhouse (red.), Digitale barnehagepraksiser – Teknologier, medier og muligheter (1. utg., s. 157 – 180). Cappelen Damm Akademisk