Innledning
I denne oppgaven skulle det gi barna mulighet til å medvirke i å lage et spill. Jeg går på studie sammen med en kollega og det var naturlig å samarbeide. Vi samlet en gruppe barn fra stor barns avdeling, deretter tok vi for oss oppgaven med barna. Hva skal vi lage, hvordan skal vi spille det? Etter litt fikk vi frem et tema som passet gruppen godt og som står høyt i fokus i barnehagens hverdag. «Barnehage puls» er et fokus område for å holde kroppen aktiv og gi barna positiv holdning til aktivitet. Videre vil i oppgave kommer det didaktisk plan, hvordan prosessen ble til, refleksjon og avslutning. Det vil bygges opp med faglitratur fra studie.
Didaktisk skjema for modul 4
Hva:
- Barna skal være produsenter av eget brettspill
Hvordan:
- 2 voksne og 4 barn i alderen 4 og 5 år, eget grupperom
- De voksne introduserer oppgaven og snakker om hvordan barna kan være med å lage et spill.
- Blir enige om spill navn og regler. Bruke noen konkreter for å forsterke spillet oppgave.
- Barna blir enige om spill, tema og aktiviteter i spillet.
- Bruker mac til å lage utformingen av spillet og skriver inn barnas ideer om aktiviteter.
- Bruke iPhone/Android som digitalt verktøy til bruk av terning
- Gi veiledning underveis og oppmuntring til alle barna
- Spille brettspillet sammen med barna.
Hvorfor:
- Begrunnelse fra rammeplan:
Personalet skal bruke digitale verktøy som et av flere typer materiell for å inspirere barna til matematisk tenkning.
- Personalet skal utforske kreativt og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.
- Generell begrunnelse:
- Fremme glede, samspill og læring
- Turtaking
- Fremme tall og telling
- Skape muligheter for medvirkning og være produsenter av eget spill
- Samarbeide og lytte til hverandre
- Få ta i bruk ulike digitale verktøy.
Utviklingen og gjennomføring av spillet
I forkant av møtet med barnegruppen satt vi studentene oss sammen for å drøfte og idémyldre oppgaven. Som oppgave givere til barna så følte vi at det var smart å gå inn i møtet med noen tanker om hva som var fysisk mulig å gjennomføre. Selv om det ikke skulle være styrende ovenfor barnas medvirkning, men noen rammer må det være i forhold til tid, materiell, osv.
Deretter samlet vi gruppen og gjennom idemyldring kom vi frem til en felles interesse om dagen. Morsomme fysiske bevegelser er mye av det dagene til barna er siden vi har et fokus tema for tiden som heter «Barnehage puls». Det er i samarbeid av Sarpsborg kommune (Barnehage puls).
Deretter måte vi finne ut hvordan selve spillet skulle se ut. Barna på den avdelingen er veldig glad i å spille forskjellige brettspill og øver en del på tall. Vi var innom lottospill, stige spill og ludo. I dialog med de så fant vi ut en liten kombinasjon spill der det var terning involvert og det viktigste av alt at det var start og et mål. Konkurranse lysten på noen av barna var høy og veldig tydelig at det ikke er et spill uten en vinner. Derfor landet vi på å skape et brettspill med terning for å komme oss frem. Medvirkning og dialog handler om at barns stemme skal bli hørt, men at den voksne skal sette grenser og ta ansvar for barns beste. En dialog kan også ses på som en form for forhandling, men legge ikke avgjørende vekt på løsningen. Det er samhandling som er viktigst – verdien av å lytte og at begge parter får uttrykt sine tanker og meninger. (Bergsjø, 2020, s.181.)
Vi voksne lager et utkast og samler gruppen igjen dagen etter samler gruppen igjen.
Det neste på planen blir da videre utforming. Barnegruppen får da utforme motoriske oppgaver som de må løse på deres vei til mål.
Når barna hadde kommet med mange gode oppgaver så satt vi dem inn i spillet. De fikk lov å være med å velge noen hver å sette på. Det er som dere ser ikke bare aktiviteter som gir puls, men også poster som gir mulighet til ro og hvile. Det ble satt inn hvile og drikke pauser i spillet. Nå hadde vi kommet så langt at vi måte finne en form for terning til spillet. Vi hadde på forkant funnet en digital terning med navn «Just a Dice» på Google play. Det er en rekke terning apper som ikke koster penger eller har reklame som en plagsom forstyrelse.
Barnegruppen fikk valg med å bruke analoge terninger eller den digitale appen. De valgte appen. Da fikk vi også enda et digitalt verktøy inn i spillet og prosessen. Barna døpte spillet «Hoppespillet».
Selve gjennomføringen tok vi seinere i uka. Barna viste stor glede med å endelig å spille. Fagområde kropp, bevegelse og helse er neppe det fagområde man først og fremst forbinder med digitale aktiviteter (Jacobsen, et al., s.12). Bølgan skriver at aktiviteter med verktøy som kamera, nettbrett, opptaksklyper, QR-koder, GPS og projektor kan stimulere barn til å være mer fysisk aktive. Både fysisk aktivitet og lek og arbeid med digitale verktøy kan være en kilde til glede og livsutfoldelse, og gi positive opplevelser av å mestre. (Bølgan, 2018, s.110)
I selve spillet ble spill kulturen gående fra at «jeg skal vinne» til «jeg kan hjelpe deg». Dem jobbet nå sammen for å hjelpe hverandre til mål og ble gjerne med andres oppgaver, selv om det ikke var deres tur. Det var stor stas når andre spillere endte på deres forslag til spillet. Det ble seinere veldig stas å lande på drikke pause. Det måtte løpes for å finne flaskene sine.
Det var tydelig preg at barna hadde stor glede av å være med på hele prosessen. Alt fra å gruppe samarbeid, idemyldringen, og selve digitale arbeidet. Med å printe ut og laminere fikk barna med seg hele arbeidsprosessen frem til selve spillingen. Vi voksne hadde en birolle og ga noen justeringer når det trengtes.
Avslutning
Det var en fin oppgave å løse gjennom studiet, og kunne nok ha vært en liten eksamen i seg selv. spesielt når man opplever at barna tar så eieforhold til aktiviteten. Sammen med kollegaen drøftet vi at det var lurt å samarbeide på oppgaven da det var begrenset med tid og når man førts skal gjøre et så detaljert arbeid med barna, så må barna få erfare at det blir brukt flere ganger en bare den ene gangen. Vi tar og viderefører spillet ut til resten av barnehagen når vi ført har temaet «barnehage puls» som fokus tema. Det kan selvfølgelig gjøre justeringer i selve spillet sånn at andre også får skaperglede og produsenter. Det å være med å produsere og ikke bare konsumere nevner Prensky (2001) at kan være med å gi barna mulighet til å være positive bidragsytere til samfunnets og dens utfordringer. (Bølgan, 2018. s. 102).
Litteraturliste
Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende.(1. utg.) Fagbokforlaget
Bergsjø, L. A., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole.. Universitetsforlaget.
Nettside: