Innledning

I disse dager er det mye skjerm i daglige livet til barn og ikke helt ukjent er det også for de minste. Men hva er egentlig greit i disse dager og hva skal til for å få en balanse av den digitale hverdagen og den «gamle» oppdragelsen som en selv vokste opp i.

I kronikken til Petter Strøm i NRK 2021 er det gjort et intervju med småbarnsforeldre og virksomhetsleder Hilde Schjenken Jensen fra Sentrum familiesenter som tar for seg Verdens helse organisasjon (WHO) om anbefalt skjermtid og stillesitting.

Derfor vil jeg se på utfordringene anbefalingene som løftes opp i kronikken og det arbeidet barnehagen har til ansvar i forhold til barnets og foreldre møter i barnehagen.

Barn «skal» men samtidig ikke?

Gjennom kronikken møter vi et foreldrepar som anerkjenner at det kan vil bli vanskelig å opprettholde de nye anbefalingene på lille Klara. «Skjermtid for barn under to år frarådes» (Strøm, 2021). Som foreldre selv opplever man jo mange oppgaver i hverdagen der det ikke alltid like enkelt å inkludere et barn som står og drar en i beinet for oppmerksomhet. Det blir enklere å gi dem et digitalt verktøy som gir en selv et spillerom på å få middagen i orden. Hva man gjør på et personlig plan er en ting, men hva man som fagperson gjør i arbeidet med barn er noe helt annet. Rammeplanen sier «Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, kap. 8).

Som barnehage må vi forhode oss til de styringene vår rammeplan er nedfelt, men ut til foreldre kan det da oppleves paradoksalt at barnehagen bruker skjerm som et virkemiddel. Når anbefalinger fra Norges helsedirektorat sier at barn må skjermes fra passivitet som digitalt verktøy kan bidra med er det jo med å underbygge en faglig og gjennomtenkt praksis i andre instanser en som skjer i hjemmet.

 «Linda Granlund i Helsedirektoratet forventer at noen av forslagene til nye anbefalinger kommer til å skape debatt.» (Strøm, 2021). Noe som også i denne kronikken mest sannsynlig bidrar til å reflektere familiers egen praksis.

Egen barnehage har også erfart i etterkant av kronikken at spørsmål kommer opp, hvorfor bruker dere tv og padder? Det var kanskje ikke heldig at foreldrene fikk opplevelse av at det ble tilbudt underholdning under frukten eller lignende. Det virket som at barnehagen førte en lite synlig pedagogisk praksis og trengte en tydeligere formidling. Vurderingen av praksisen viser til at mye kunne vært forhindret av opplevelsen foreldrene fikk av barnehagens forhold til digitale hjelpemidler. (Letnes, s.136. 2016).

Barnehagen igjennom rammeplanen skal bidra og utligne sosiale forskjeller og har da ansvar å bruke digital teknologi som et virkemiddel. Det skal også brukes med mål og mening og ikke dominere eller erstatte andre arbeidsformer. (Kunnskapsdepartementet, 2017, kap. 8).

Gjør virkelig skjerm barn passive, sosiale fattige og mangel på trøst ansikt til ansikt? Erfaring som er formidlet i kronikken fra Virksomhetsleder Hilde Schjenken Jensen på Sentrum familiesenter (Strøm, 2021) ser de det nok tydelig i enkelte tilfeller, men som en indikator at barn kan scrolle. Noe som for mange i voksen alder kan være en indikator på negativ utvikling. Nye introduksjoner i samfunnet påvirker hvordan vi ser barnets lekekompetanse og utvikling på og mange vil ha se tilbake på egen barndom. Tanker vil styres i forhold til egen barndom og normer som da var ledende. (Dardanou, Mossin, Simensen, s.23. 2021).

Der barn møter skjerm som en trøst. I stede for en varm og forståelse full voksen som er med barnet i deres følelse. Vil nok til de grader være en liten del av en kompleks familie situasjon.

«For å være sammen med barnet ditt på en god måte er det ikke nok at du er til stede med kroppen. Du må være der med hodet også. Vi voksne har mange ganger tankene et annet sted, for eksempel fordi vi blir opptatt av telefonen eller bekymrer oss for alt vi ikke har rukket å gjøre. Men ønsker du å være ordentlig til stede for barnet ditt, må du også tilpasse deg og leve deg inn i det barnet er opptatt av, tenker og føler.» (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2023)

Skjermen blir ikke alene skyld og det blir akkurat her barnehagen må være en arena som kan være med å utligne eller gi ei positiv erfaring rundt barnets oppvekst og erfaring barnet har fra relasjoner i hjemmet eller rundt. «I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, kap 3.)

Barnehagens ansvar med digitale verktøy er stort, og personalet må kurses for å kunne ta del i utviklingen som skjer i barnehagene. Det skal vurderes og forankles i praksisen som et inkluderende, kulturskapende, mestring og felles arena for sosiale ulikheter. (Bølgen, 2018.)

Avslutning

Så hva har denne kronikken fått frem? Jo, den har i mitt tilfelle løftet opp egen barnehage praksis og informasjonen ut til foreldre har mye å si om hvordan digitalt verktøy skal være en del deres barns liv. I hvert fall i utdanningsperspektiv. Hva som blir familiens egen praksis, er helt og holdet opp til foreldrene selv. «Familien er den primære rammen rundt barnets oppvekst, og foreldre har et hovedansvar for å gi barnet trygghet og grunnleggende verdier gjennom oppveksten.» (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen, Vik, 2020.)

Men barnehagen kan være med å endre og forbedre tilbudet som eksisterer på vår arena. Det er gjennom endringsarbeid, kursing, erfaring og disse motstridene dilemmaene som gir fagpersoner mulighet til å arbeide med fokus på barnets digitale samfunns hverdag. (Bølgan, 2018.)

Litraturliste:

Bølgan, Nina B. (2018). Digital praksis i barnehagen – nysgjerrig, eksperimentell og skapende.(1. utg.) Side 25-26, 47-48 Fagbokforlaget

Bergsjø, L. A., Eilifsen, M., Tønnesen, K.T & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole. Side 56. Universitetsforlaget.

Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Side 23, 24, 25. Universitetsforlaget.

Letnes, M. (2016). Barns møte med digital teknologi: Digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagens lek, opplevelse og læring. Side 135, 136. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Henta fråhttps://www.udir.no

Strøm, Petter (2021, 24. mai) Fraråder skjermtid for de aller minste. NRK.

https://www.nrk.no/nordland/nye-rad-for-fysisk-aktivitet-fra-helsedirektoratet-anbefaler-ikke-skjermtid-for-barn.-1.15500939

Åtte temaer for godt samspill. (2019) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/8_tema_Bokmal_korr_2018.pdf

Innledning 

Med beskrivelse fra modul oppgave så tar jeg for meg en hodefoting gjennom ai teknologi som får valgte tegning til en rekke bevegelser. Jeg er fortiden i pappapermisjon og har ikke en stor gruppe barn tilgjengelig. Så da får datteren min på 4 år være min målgruppe for oppgaven. Blir litt mindre skala en det jeg så for meg, men det ga meg mer tid med å leke i forkant av aktiviteten. Jeg prøvde ut en enkel strektegning av eget produkt, lagret flere snutter og overførte dem til Imovie på Mac. Dette ga da noen flere muligheter i møte med barnet når aktiviteten skulle settes i gang.

Jeg hadde i forkant dannet meg noen punkter som kunne støtte under barnets undring, de fleste egne tenkte hindre var i form av selve tekniske delen. Som for eksempel om barnet klarte å velge de forskjellige bevegelsene. De fordi datteren min ikke har drevet noe med mus fluksjonen på en ny Mac. Noe som for meg er vanskelig nok å treffe riktig for å høyre klikke og disse andre funksjonene. Hva som faktisk var resultatet, skal jeg ta seinere i oppgaven.

Barns medvirkning og aktivitet

Vi startet med at jeg spurte om hun ville være med å vekke liv til en tegning. Noe som vekket interessen veldig, hun spurte om vi skulle trylle. Noe som for henne virket helt normalt. Jeg svarte at jeg har en data som kan hjelpe oss med det. Men at vi først måtte gjøre noen ting før selve «tryllingen». De tok frem ark, blyanter og farger. Deretter spurte jeg om vi kunne tegne en figur som trengte armer og bein. Hun valgte selv å tegne en jente med langt hår. For å gi tegningen litt personlighet spurte jeg om navn på jenta og hva hun liker å gjøre. Hun het Victoria og likte å turne.

Det var ikke eneste tegningen datteren min ville tegne, hun ville gjerne tegne en katt. Selv den fikk en liten personlighet. Mons og likte å spise fisk.

Deretter ventet neste punkt får tryllingen. Jeg spurte om det var mulig å legge arket inn i selve dataen. Noe hun fort lo av og kalte meg tullete. Jeg fortalte at jeg hadde en ide med at vi kunne ta bilde ev tegningen med telefonen og sende det til dataen. Noe hun syntes hørtes ut som en god ide. Ved å la henne ta bilde av sinne to tegninger og at hun fysisk kunne trykke på send knappen på telefonen, for å få en beskjed på dataen om at hun hadde fått melding var veldig gøy. Noe vi måtte gjøre flere ganger, før vi kunne gå videre. Deretter lastet vi opp bildet på Ai siden. Med tegningen foran henne og valg menyen for bevegelse, fikk jeg ikke lov til mye håndtering. Hun tok styringen med en gang og klikket i vei på musen og trykket på det forskjellige kategori menyene øverst. Etter at hun hadde valgt førte sekvens der tegningen går. Sa jeg til henne at vi kunne prøve å lage flere bevegelser og så kunne vi lage en liten film. Noe hun gjerne ville.

Jeg spurte om vi kunne lage en liten fortelling gjennom bevegelsene som var. Akkurat her hjalp jeg litt til for å få en sammenheng i hennes fortelling. Tegningen går, over til håndbevegelse og så en dans. Handlingen til datteren min er at jenta drar på turn, gjør et triks og så feirer etterpå.

På dette tidspunktet så mister hun litt fokus og vil noe annet, jeg gir henne valget om å være med å lage den ferdig seinere eller om hun vil at jeg viser henne når jeg er ferdig. Hun velger sist nevnte og løper opp på rommet for å mate fisken sin.  

Avslutning

Som et digitalt verktøy for å skape liv til noe tilsynelatende livløst bilde. Gir det en mulighet for at barna skal kunne bruke sine ord og ideer med andre, om det er med andre barn eller voksne. Noe jeg synes passer godt og vil gjerne bruke mer av i arbeidet med barnegruppen og mitt eget barn på fritiden. Oftest er det mye produksjon av tegninger på ark, men sjelden noe annet info en akkurat det du ser med øyet. Her fikk henne gitt tegningen en personlighet og en historie. Her i oppgaven var det mye rom for medvirkning og hadde nok ikke vart så lenge vis ikke hun kunne satt sine preg på aktiviteten. Filmen er satt sammen av tre bevegelser og klippet og redigert i iMovie.

Innledning

Gjennom podcasten Bærepodden- En bærekraftig barnehagepod ( Daleog Nielsen, 2019) er det to barnehageansatte som gir oss et litte glimt av arbeidet de utfører i deres barnehage rundt digitale verktøy. Gjennom dette blogg innlegget gå igjennom deres erfaringer og prioriteringer for at akkurat deres barnehage skal kunne bruke digital verktøy til daglig. Noe som kan til tider virke vanskelig nok i en hektisk hverdag i barnehage.

Hvorfor bruker Ilabekken barnehage digitale verktøy i barnehagen?

Barnehagens ansatte i podcasten har flere grunner til at de ansatte i Ilabekken ønsker å bruke digitale verktøy sammen med barna i barnehagen. De ønsker å løfte kunnskapen til personalet til et grunnleggende nivå der de og barna kan utvikle barns forståelse, felles fokus, læringsutbytte, sosiale skille, refleksjoner.

det er fort gjort å tenke at bare de eldste har utbytte av de digitale verktøya og at de minste blir litt passive når det kommer til refleksjon og opplevelse. Her forteller de at de har stor suksess med bruk av digitale verktøy på tvers av alder og at de opplever at de minste har likegod opplevelse og lærdom i prosessen. Men at det må være voksne som bidrar, reflekterer og veileder. Med tilgjengelighet bidrar det til språkstimulering, sosial kompetanse og utforskning.

I barnehagen deres forteller de at det er mange nasjonaliteter og generelle sosiale forskjeller. Gjennom et fellers arbeid og opplevelser barna erfarer med de digitale verktøyet barnehagen har, er med på berike språkarbeidet.

Hvordan bruker Ilabekken barnehage digitale verktøy i barnehagen?

Barnehagen valgt å satse på digitale verktøy i barnehagen etter en rekke møter og vurderinger i personalgruppen. Starten av prosessen var å opprette en IKT-gruppe som skulle ta ansvar for innkjøp av utstyr, veilede personalgruppen og holde seg oppdatert.

De hadde i forkant av prosjektet latt IKT- gruppen ta vurderinger og laget planer for hvilket utstyr og hva som var lønnsomt for å få alle i personalgruppen med seg videre og at de ansatte skulle kjenne seg trygge på det digitale verktøyet. Bare gjennom ved å erfare selv ville de ansatte hjelpe hverandre de å føre prosjektet videre. Men noen måtte ha det overordna ansvaret som IKT-gruppen.

De ulike typer digitale prosjekter de har og hvordan de har inkludert barna i bruken av disse forteller de i podcasten. Noen av disse er Timelaps, GoPro kamera, smartboard og mikroskop. Dette er til god hjelp til å utforske temaer i ulike miljøer, som eksempel på tur, inne og grupper i forskjellige størrelser. De forteller om turer der barna er produsenter av en film, med å feste GoPro kameraer på hjelmer som barna og tar aterialet med tilbake til barnehagen for å reflektere og gi et innblikk til deres turopplevelse. De bruk også timelaps der de kunne følge prosessen fra frø i mikroskop til et voksende plante i økt tempo med timelaps.

I podcasten hører vi også om etterarbeidet ut til foreldre og at for eksempel filmen fra tur gir et detaljert og informativt inntrykk av hverdagen til barna til foreldre.

Avslutning

Det er et godt stykke arbeid og erfaring som kommer frem i podcasten, de nevner for eksempel at det er digital verden som vi er i og må utvikle oss, men på en forsvarlig måte og ved å reflekter bruken rundt digitalt verktøy brukes. En av refleksjonene er at en voksen er med barna i deres bruk og er en støttespiller.

Men som et verktøy som på lik linje med alt annet må det lages rom for det. Det er god høyde i personalgruppen at de trenger rom eller tid skal kunne gjennomføres med barna og kanskje på bekostning av voksnes egen ønsker.

I podkaster legger de det fram at det ikke trenger å koste så mye å starte. De har gjennom tiden prioritert å anskaffe digitale verktøyene på bekostning av annet. De ser viktigheten å implantere dette i deres barnehage ettersom det moderne samfunnet utvikler og skal kunne være en arena som gir barna god forståelse og kompetanse i bruk med teknologiske hjelpemidler.

Litteraturliste

Dalen, K.O. og Nielsen, I (2019). Digitale verktøy med Ilabekken barnehage I bærepod – en bærekraftig barnehage pod.

Hei alle sammen som rotter seg inn i denne bloggen. Det er ikke hver dag jeg tenker at akkurat i dag skal jeg opprette en blogg for så leve blogg livet..:) Hadde det nok ikke vært for utdannelsen Digital kompetanse i Barnehage – dømmekraft og medborgerskap, ville jeg nok sannsynlig heller ikke gjort det. Hva gjør man ikke for arbeidskravene, men over til alvor. Gjennom denne bloggen skal jeg etter planen og egne ambisjoner videreutvikle meg som fagperson og barnehagens arbeid til det daglige innen digitale verktøy med og for barna. Vi lever jo i en hurtig utviklet digital hverdag der det skal godt la seg gjøre å henge med på alt av apper, kunstig intelligens, roboter og nye modeller av mobiler/nettbrett, osv.

Bare å vente i spenning på første arbeidskrav:)