I forrige post beklaget vi (relativt sagt) at Al-Zawahiri forholdt seg for passivt til ISs fremgang og nyetablerte kalifat. 3. september kom endelig en reaksjon fra hans side. I en video kunngjør han både på arabisk og på urdu at en ny al-Qaida- avdeling opprettes i den sub-indiske regionen. Zawahiri refererer ikke direkte til IS, men legger vekt på behovet for at alle muslimske krigere opptrer samlet.
Nyheten om at al-Qaidas jihad utvides til denne regionen skaper ikke begeistring. På sikt er planen med en slik avdeling at eksisterende grenser viskes ut og at det stiftes (enda?!) et kalifat i Burma, Bangladesh og visse deler av India. Den nye AQ-grenen, kalt Jamaat Qaidat al-jihad fi’shibhi al-qarrat al-Hindiya (al-Qaeda in the Indian Subcontinent – AQIS), samler krigere som er under Assim Oumars myndighet (han er selv underlagt talibanernes sjef, Mullah Omar).
Usama Mahmoud, som er talsmann for AQIS, slo fast at AQIS må prioritere kampen mot USA. Ifølge ham er AQISs viktigste mål : «[..] jihad against America and the system of global disbelief that grew under its sponsorship[..] This is the system that put upon worshipers of Allah a political system built on non-religious, democratic, secular principles, and weakened the Islamic creed and corrupted Muslim society.»
USA tar på sin side kampen mot IS nå på alvor. Amerikanerne, som allerede bistår kurderne med luftangrep mot ISIL-styrker i nord-Irak, bruker NATO-toppmøtet i Wales til å bygge opp en «Coalition of the Willing» inn- eller utenfor NATO-ramme. Britene er (som vanlig) med. Franskmenn (også som vanlig, men mindre synlig) følger etter. Det samme gjelder Canada. NATO-generalsekretær Anders Fogh Rasmussen forsikret selv at Alliansen er villig til å hjelpe Irak mot jihadistene fra IS. Om og hvordan dette skal skje er ennå uklart. For mange østeuropeere er hovedprioriteringen for NATO håndteringen av Ukraina-krisen (som noen baltiske ledere litt uforsiktig kaller «Russlands krig mot EU»), og ikke krigen i Irak og Syria.
To retninger utforskes i Washington: 1) luftangrep fra flere land enn bare USA (Lybia-modell, men ikke tilstrekkelig..); 2) bruk av spesialstyrker i begrenset omfang som vil støtte kurderne og irakerne. SAS, Delta Force og Seal Team 6 samarbeider allerede gjennom en ny utgave av Task Force Black om å slå ut ISs kommandoslinje. I juli kom det også melding om at en amerikansk ledet spesialstyrke på ca. 100 mann skal ta Abu Bakr al-Baghdadi i noe som skal være den aller største operasjonen av denne typen siden drapet på Bin Laden i 2011.
USA kan også regne med militær støtte fra den eneste gjenvarende stormakt i denne regionen : Iran. Qassem Soleiman, en av Irans mest sentrale militær leder er i dise dager i Amerli, hvor han samarbeider med amerikanske styrker om å nedkjempe IS-styrker. To bataljoner av Irans elitestyrker (Quds Force) kjemper for øvrig side om side med irakiske styrker. Ifølge en tidligere CIA-offiser er disse styrkene det beste som finnes i hele Midtøsten.. 85% av Tikrit, dvs. Saddam Husseins fødselsby, skal allerede være tatt tilbake..
Al-Qaida står dermed foran tre opsjoner i dag i sin rivaliseringskamp mot IS: 1) Angripe IS frontalt. Som vi tidligere har sett er AQ ikke stand til å vinne et slikt slag per dags dato; 2) la Vesten håndtere IS militært, holde lav profil og samtidig fokusere på andre områder. I dette tilfellet er Vesten AQs alliert («de circonstance») og ikke fiende; 3) unngå direkte konfrontasjon med IS, samtidig som nye spektakulære angrep befester AQs stilling og moralske rykte. Det virker som regimet i Saudi Arabia tar en slik trussel på alvor. Fredag 29. august ble 88 personer pågrepet i Saudi Arabia (hvorav 84 er Saudi-arabere), mistenkt for å ha planlagt terroraksjoner både i og utenfor Saudi-Arabia.