NATO-toppmøtet i Newport i Wales endte opp med suksess for USA. Amerikanerne lyktes i å bygge opp en internasjonal koalisjon som skal ta opp kampen mot IS. Obamas suksess ligger ikke minst i at denne koalisjonen tilsynelatende springer ut av NATO og vil kunne trekke på Alliansenss ressurser og omdømme.
NATO-landene ble i den forstand enige i at IS representerer en reell trussel som straks må håndteres. De gir seg selv et mål om å svekke IS betraktelig og, over tid, knuse den nyetablerte islamske stat definitivt. USAs utenriksminister Kerry ga nylig et estimat på tre år for å bli kvitt med IS i Syria og Irak.
Koalisjoen er i utgangspunktet bred. Ti land har skrevet seg på listen: NATO-landene USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Tyrkia, Canada, Italia, Polen, Danmark og Australia. I Wales var Tyrkia fo øvrig det eneste muslimske land som var med i denne koalisjonen. Siden har også Den arabiske ligaen gitt sin støtte til delgatelse i militære operasjoner. 9. september offentliggjorde USA en liste på bortimot 25 land som skal delta i operasjonene. Målet er å nå 40 land.
Hvordan militære operasjoner i Syria og Irak skal se ut er et annet problem. Obama har (så langt) vært krystallklar på at han ikke trenger noe grønt lys fra Kongressen og at USA ikke vil sende bakkestyrker. Jeg har skrevet i en tidligere post at dette er en sannhet med modifikasjoner mht. spesialstyrker. Britene er trolig med på lufangrep, men er skeptiske til bakkeoperasjoner så kort tid etter Irak-krigen. Franskmenn har sagt at de kan ha bakkestyrker i Irak så lenge operasjonen er multilateral og FN-godkjent og at irakiske myndigheter formelt har bedt om hjelp.
Som man kan se er konturene for et konkrete fremstøt mot IS ennå uklare. På en annen side har USA siden begynnelsen av august 2014 gjennomført over 120 uftangrep mot IS-mål. De fleste fant sted i Nord-Irak i Mossul-regionen. Nylig ble disse angrepene utvidet til å omfatte hele vest-Irak.
En annen utfordring er strategien mot IS på lengre sikt. President Obama var overraskende ærlig da han innrømmet at han (ennå) ikke hadde noen strategi for å beseire IS. I dag, 10. september, burde han offentliggjøre en «game plan» for koalisjonen. En slik strategi vil ha kortsiktige målsetninger (som kan sies til alle) og mer langsiktige målsetninger (som burde skjules for alle). Disse ble nylig veldig godt skissert av George Friedman i en Stratfor-analyse.
For europeerne handler ikke kampen mot IS om (igjen) å være trofast overfor USA eller risikere en varig splittelse av EU mellom «old Europe» og «new Europe». Bush-administrasjons tid er heldigvis forbi. Deres viktigste utfordring er derimot å ikke overlate slik strategitenkning til amerikanerne og spille passivt. Tvert imot må de gjøre seg noen gode tanker om hvordan morgendagens Midtøsten på best mulig måte kan ivareta deres egne interesser. Og de må gjøre dette før militære operasjoner for alvor igangsettes. Det er nettopp det de ikke gjorde tidlig i 2003 da Saddam Husseins Irak på løgnaktig grunnlag ble angrepet av en annen amerikansk-ledet koalisjon..