Om Frankrikes forhold til valutaunioner og ØMU

I forbindelse med en forelesning jeg skal ha denne uken om begrepet «Gouvernance économique» for mitt kurs om Frankrike og EU etter 1945 legger jeg ut tre artikler som jeg skrev for noen år siden og som jeg tror kan være nyttige for forståelsen av dette tema.

Den første artikkelen har tittel «Frankrike og valutaunioner: fra valutahegemoni til hegemoniske valutaunioner» og er et bidrag til et hefte publisert av stiftelsen Europa-programmet i 1996 med tittel: «ØMU: et maktinstrument? Kan EU leve med ØMU?»

I mitt bidrag gir jeg en historisk oversikt over Frankrikes forhold til ulike valutaunioner fra 1360 til 1996 og drøfter landets forhold til EUs økononomiske og monetære union (ØMU).

  • I Fra fransk valutahegemoni til angelsaksisk lederskap
  • II Gullblokken og valutaunioner under den annen verdenskrig
  • III Kampen mot amerikansk hegemoni og europeisk overnasjonalitet
  • IV Den germanske francen og det europeiske Tyskland
  • Konklusjon: Valutahegemoniets omstridte pris

I forbindelse med arbeidet med dette heftet husker jeg bl.a. et besøk til daværende president for Bundesbank Hans Tietmeyer, som kunne fortselle oss om at han i bunn og grunn ikke trodde på at euroen kom til å bli noen suksess..

Den andre artikkelen er en kronikk skrevet i Europa-programmets nyhetsblad «Fokus Europa» i år 2000 med tittel «Eurogruppen: kjerne for det nye EU?» I  kronikken forklarer jeg bl.a. at EU-landene ser på eurogruppen som et nyttig instrument for ØMU-landenes dialog seg imellom og for eurosonens videre konsolidering, samtidig som de er splittet på spørsmålet om «gruppens» framtidige omfang og rolle. Etter president Hollandes forslag fra juli 2015 om en «økonomisk regjering» for EU kan man ikke si at dette spørsmålet har blitt mindre relevant.

Den tredje artikkelen er et bidrag til rapport utgitt av Europa-programmet i 2004 med tittel «Økt verdiskapning fra finansiell forvalter til aktør? Innspill til en nasjonal og global næringsstrategi» og tar for seg Frankrikes økonomiske modell i form av «liberal intervensjonisme.»

  • Frankrikes ”Liberalintervensjonisme”
  • Fransk økonomi og statens rolle i dag
  • Statsintervensjonismens framtid