EUA Annual Conference – «Engaged and responsible universities shaping Europe»

Høgskolen i Østfold vurderer medlemskap i European University Association (EUA). I den forbindelse reiste prorektor og jeg til Zurich for å delta på den årlige EUA-konferansen 5. og 6. april.

Foto: EUA Annual Conference 2018

European University Association (EUA) ble etablert i 2001 ved at de to europeiske samarbeidsorganisasjonene Association of European Universities (CRE) og Confederation of European Union Rectors’ Conferences slo seg sammen. Nå representerer EUA nærmere 850 universiteter fra 47 land og er dermed en betydelig aktør i arbeidet med å forme europeisk politikk relatert til høyere utdanning og forskning. Europeiske universiteter og høgskolers interesser adresseres til EU-kommisjonen, parlamentet og andre viktige beslutningstakere av EUA. Norske institusjoner er allerede godt representert i EUA, noe årets deltakerliste i Zurich med 26 representanter fra norske UH-institusjoner bekreftet.

  

Foto: EUA Annual Conference 2018

«Engaged and responsible universities shaping Europe» var tittelen på årets EUA-konferanse, et emne med mange aspekter. Ulrike Felt (dekan, Fakultet for samfunnsvitenskap, Universitetet i Wien) innledet og reflekterte over hvordan forholdet mellom samfunnet og universiteter er i endring, og hvordan utdannings- og forskningsinstitusjoner bør ta en aktiv rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet. For spesielt interesserte finnes programmet, presentasjoner og øvrig informasjon om #EUA2018Zurich på konferansens nettside .

HIØs to delegater delte parallellsesjonene seg imellom etter behov og ønsker, og jeg ønsket meg de som virket mest interessante sett i et forskningsperspektiv. Dermed fikk jeg bl.a. gleden av å være tilhører på parallellsesjonen om Open Science. Der diskuterte deltakerne hvordan man tenker seg at Open Science vil kunne påvirke kunnskapssamfunnet fremover, og ikke minst omvendt. Open Science er noe HIØs forskere også må forholde seg til om ikke altfor lenge, og forskningsenheten er i gang med å tilrettelegge for dette i samarbeid med biblioteket. Mer om det i seinere blogginnlegg.

Det ble også debattert hvordan universiteter og høgskoler skal forbli autonome institusjoner med de akademiske verdiene i behold tross økende politisk og finansielt press. Hvordan kan universiteter sørge for å beholde folkets tillit i stadig mer turbulente samfunn?  It is «A question of trust».

Konferansen i Zurich ble avsluttet med ulike eksempler på «citizen science«. Det var fascinerende å høre om hvordan «mannen i gata» (og kanskje enda flere kvinner) genererer store mengder rådata ut fra ulike målinger, bilder, spillteknologi, etc. i omfattende studier av alt fra luftkvalitet eller astronomi  til mikrofloraen i munnhulen til hundrevis av folk i Catalonia.

Det gjaldt også å utnytte tiden mellom de faglige programpostene. Vi knyttet og videreførte nyttige relasjoner til andre nasjonale og internasjonale institusjoner, som eksempelvis Högskolan Väst og Høgskulen på Vestlandet (tja, det hørtes muligens noe snevert ut, men dog….).

Både prorektor og jeg var enige om at deltakelsen på EUAs årlige konferanse var lærerik og interessant, men med noe varierende kvalitet på sesjoner og diskusjoner som forventet. Det ble også tid til noen sveitsiske kulturopplevelser som alpehorn, sveitsisk sjokolade og litt vårstemning med hvitveis i full blomst.

    

Foto: Trine Eker Christoffersen

#EUA2018Zurich @euatweets

#EUA2019Paris

-Trine

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Viktig informasjon om nivå-publisering

Rapportering til Norsk vitenskapsindeks (NVI) av HiØs publikasjoner på nivå 1 og 2 i 2017 ble foretatt torsdag 5.april. Poengberegningen vil ganske raskt bli presentert på nettsidene NSD (Norsk senter for forskningsdata) her. Det ligger også en del statistikk på CRIStins nettsider her.

Høgskolen i Østfold har rapportert 167 CRIStin-poster for 2017. Det er samme nivå som for 2016. IR-avdelingen står for en usedvanlig god økning, fra 7 poster i 2016 til 26 i 2017. ØSS har også en god økning fra 34 (2016) til 48 poster i (2017). De øvrige avdelingene ved HiØ har gått noe ned.

Hva defineres som vitenskapelig Tellekantsystemet er omstridt, og det er lett å finne svakheter. Samtidig må vi forholde oss til det regelverket som er satt. For den enkelte forsker er det viktig å kjenne til de bestemmelsene som faktisk gjelder før valg av publiseringsform og publiseringskanal. Rapporteringsinstruksen danner grunnlaget for hvilke arbeider som kan NVI-rapporteres. Se spesielt punktene 1 (Definisjon av vitenskapelig publisering) og 5 (Publikasjoner som kan rapporteres).

CRIStin har mye informasjon på sine nettsider, http://www.cristin.no/.  Se for eksempel dette om krav til vitenskapelig publisering, og spesielt merknaden:

Merk: At ein publikasjon ikkje fyller krava for å verte rekna som vitskapleg i NVI-rapporteringa, inneber ikkje at publikasjonen er uvitskapleg. «Vitskapleg publikasjon» er berre ei nemning for det utvalet av publikasjonar som kan verte rapportert inn.

Vær klar over at vitenskapelig defineres noe snevrere i tellekantsystemet enn hva mange vil synes er riktig. Det er ikke tilstrekkelig at en artikkel eller et kapittel er forskningsbasert og publisert på en tellende kanal, det skal ifølge rapporteringsinstruksen presentere ny innsikt. Det kan være spesielt vanskelig å avgjøre hva som kan rapporteres av utgivelser på morske forlag. De gir ut lærebøker, fagbøker og vitenskapelige antologier/monografier. Lærebøker og fagbøker kan ikke NVI-rapporteres, selv om forlaget har status på nivå 1. Se vedlegg A i rapporteringsinstruksen, som utdyper hvordan man skal vurdere hva som er vitenskapelige publikasjoner og hva som betegnes som fagbøker/lærebøker.

Det er biblioteket som godkjenner i CRIStin-systemet om publikasjoner tilfredsstiller kravene i rapporteringsinstruksen. Når vi er i tvil, oversendes sakene til Publiseringsutvalget. Prorektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen leder utvalget. De øvrige medlemmene er professor Karen S. Patrick Knutsen, professor Anna-Lena Kjøniksen og dosent Arnstein Hjelde.

Bruk av tellekantsystemet Det ligger også mye viktig informasjon på nettsiden Norsk Publiseringsindikator – NPI. NSD har utviklet nettstedet på oppdrag fra Universitets- og høgskolerådet. Det nasjonale publiseringsutvalget har ansvaret for det faglige innholdet på sidene. Se https://npi.nsd.no/informasjon

Det vises spesielt til informasjon om lokal bruk av publiseringsindikatoren (klikk lokal bruk i menyen til høyre).

UHRs forskningsutvalg og Det nasjonale publiseringsutvalget har her skrevet en advarsel mot lokal bruk av indikatoren. Systemet er først og fremst utarbeidet for å stimulere til økt forskning av høy kvalitet, og brukes av departementet for å fordele inntekter mellom institusjonene. Det advares mot å bruke publiseringsindikatoren på individnivå, og ren mekanisk bruk av indikatoren frarådes.

Ta gjerne kontakt med biblioteket for mer informasjon!

Colour-box.com

 

 

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar