Hva skjer'a?

Høgskolen i Østfold har flere studier med opplæring i entreprenørskap og gode forelesere og veiledere som inspirerer studenter til å utvikle nysgjerrighet og skaperglede. Har du en student som ruger på en forretningsidé? Forskningsrådets program STUD-ENT skal bidra til å øke entreprenørskap blant studenter samt bidra til å styrke entreprenørskapskulturen i universitets- og høyskolesektoren. Her kan din student søke inntil 1 mill. kroner i støtte for å realisere en forskningsbasert forretningsidé.

En praktisk læringsarena

Alle søknader som sendes inn blir vurdert av eksterne eksperter med relevant forretningserfaring, og prosjekter får skriftlig tilbakemelding fra ekspertenes vurderinger. På denne måten representerer STUD-ENT også en praktisk læringsarena, både for studenter som ønsker å bli entreprenører, og for høyere utdanningsinstitusjoner som ønsker å tilby gode undervisningstilbud i entreprenørskap. Ved innvilget søknad vil det i tillegg gi praktisk prosjektkunnskap og ikke minst midler til å realisere gode forretningsideer.

Hvem kan søke og hva kan det søkes støtte om?

Søkere er studenter på master- eller bachelornivå, men prosjektleder må være en nyutdannet masterkandidat. Prosjektsøknad må støttes av høgskolen og forretningsideen og være relatert til kunnskap studentene har tilegnet seg i løpet av studiet.

Søknadsmidlene kan for eksempel brukes til følgende:

• Forretningsutvikling
• Markedsavklaringer
• Utvikle prototype
• Teknisk verifisering
• Teknisk utstyr
• Rådgivningstjenester og teknisk bistand
• Lønn

Støtten dekker inntil 100 % av kostnadene for en periode på inntil 12 måneder.

Neste utlysning i STUD- ENT er 13.februar 2019. Så tips alle kreative og entreprenørskapslystne studenter. Forskningsenheten er gjerne diskusjonspartner i søknadsutviklingen.

Foto: Colourbox

«Nettverk for inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming» er et nasjonalt nettverk som ble etablert i 2016 og ledes av førstelektor May Østby ved avdeling for helse og velferd. Denne uken har nettverket arrangert både seminar og konferanse om inkluderende forskning  sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Forskningsgruppen for miljøtiltak og høgskolepedagogikk ved HIØ.

På tirsdag ble det arrangert et internasjonalt nettverkseminar hvor engelske forskere med lang erfaring innen «inclusive research» var godt representert .  I  etterkant fikk nettverksmedlemmene anledning til å presentere og diskutere pågående prosjekt.

Samarbeid om forskning og fagutvikling var overordnet tema på onsdagens konferanse der bidragsyterne på forhånd hadde blitt oppfordret til å bruke et «tilgjengelig språk». Grunnen til dette var at det var flere personer med utviklingshemning som deltok på konferansen.

Prosjektet «Jeg kan!» ble presentert av HIØs førstelektor May Østby , Hege Bakken (HIM) og medforsker Ole Magnus Oterhals.  Prosjektet ser bl.a. på hvordan velferdsteknologi kan gjøre hverdagen bedre for personer med utviklingshemming. Medforskere med utviklingshemming har vært med på å innhente data som skal kartlegge opplevelsen til brukerne etter bruk av ulike tekniske hjelpemidler.

Dette er første gang brukermedvirkning i forskning og fagutvikling fra personer med utviklingshemming har blitt satt på agendaen på en slik måte på Høgskolen i Østfold. Det ble stor aktivitet og flere av de med utviklingshemming hevdet seg i debattene med spørsmål og kommentarer. Arrangørene melder i etterkant om at de er svært fornøyd og at det har kommet mange lovord fra de engelske gjestene.

Jeg fikk æren av å åpne denne konferansen, men det var ekstra kult at Ole Magnus Oterhals ville gjøre det sammen med meg.

Takk til Ole Magnus for en godt utført jobb!

I fjor ble Julianne Cheek (ØSS) tildelt HiØs forskningspris. Nå er tida moden for å nominere kandidater til årets pris. Frist for å nominere kandidater er mandag 15. oktober 2018. Her er hele utlysningsteksten inkludert detaljer om nominasjonsprosessen, vurderingskriterier og -prosess:

HiØs forskningspris 2018

Formål

HiØs forskningspris tildeles en forsker, en forskningsgruppe eller et forskningsmiljø som har utmerket seg ved anerkjent forsknings- og kunstnerisk virksomhet på internasjonalt nivå, og som har vist evne til å bygge opp forskningsportefølje over tid. Prisen skal være en inspirasjon for andre og støtte til videre forskning og kunstnerisk virksomhet ved HiØ.

Vurderingskriterier

1. Publikasjonshistorikk siste tre år, med særlig vekt på internasjonale publiseringskanaler (publikasjonsliste).
2. Publikasjoner i anerkjente tidsskrift/forlag innen fagmiljøet.
3. Internasjonal forskningsformidling.
4. Betydning for miljøskapende og forskningsfremmende innsats.

Nominasjonsprosess

Kandidater til prisen nomineres av den enkelte avdeling, og hver avdeling kan nominere inntil én kandidat. Avdelingen står ansvarlig for å begrunne på hvilken måte kandidaten oppfyller de respektive vurderingskriterier.

Nominasjon av kandidater sendes til sekretær for sentralt FOU-utvalg innen mandag 15. oktober: oyvind.g.fjeldbu@hiof.no.

Vurderingsprosess

En ekstern bedømmelseskomité bestående av tre medlemmer oppnevnes av forskningsenheten. Komiteens vurdering skal følge fastsatte vurderingskriterier, der hvert av kriteriene skåres i henhold til begrenset, moderat eller høy måloppnåelse. For at tildeling skal finne sted, må komiteen finne at de/den nominerte har høy måloppnåelse på vurderingspunktene. Komiteens rangering og konklusjon basert på vurderingskriteriene skal være begrunnet.

Innstilling og utdeling

Basert på komiteens vurdering fatter prorektor endelig vedtak om tildeling. Prisen deles ut i forbindelse med HiØs julebord for ansatte og består av et diplom og 50 000 kr som skal benyttes til forsknings- eller kunstnerisk virksomhet.

Foto: Colourbox

Som kjent har norske myndigheter bestemt at vi skal arbeide mot åpen tilgang til vitenskapelige artikler innen 2024, se her. Det forhandles med de store forlagene om en overgang til åpen publisering og en omlegging av eksisterende abonnementsordninger.

Samtidig er nå Plan S lansert i Europa, og denne planen har langt mer radikale krav for å nå målet om åpen publisering.  Sentralt står EU, det europeiske forskningsrådet ERC,  samt forskningsrådene i land som Storbritannia, Sverige, Frankrike og også Norge. Foreløpig har 11 land sluttet seg til denne erklæringen. Det stilles krav om at all forskning som har mottatt støtte fra de aktuelle forskningsfinansiørene skal publiseres åpent tilgjengelig.

Målet er å sette et sterkere press på de store kommersielle forlagene i arbeidet med en omlegging av etablerte publiseringsordninger innen akademia. Kravet om full åpen publisering vil gjelde for prosjekter som får innvilget støtte av Forskningsrådet eller EU fra og med 1.1.2020.

Merk spesielt dette:

• Det godtas ikke at enkeltartikler kjøpes fri fra abonnementstidsskrifter (hybrid open access).
• Det godtas heller ikke at det settes en tidsbegrensning før tidsskriftartiklene kan publiseres åpent i et vitenarkiv.
• Det stilles krav om kvalitetssikring, og om nødvendig vil man bidra til å etablere nye åpne publiseringskanaler der det ikke finnes i dag.
• Det er et mål at publiseringsavgiften standardiseres og at det settes en øvre grense.
• Man innser at det kan ta litt lenger tid enn halvannet år å få til en tilsvarende ordning for monografier og antologier som gis ut på forlag, men planen er at det også skal kreves åpen tilgang for denne type publikasjoner.

Forskningsrådet i Norge gir sin støtte i denne nyhetssaken. Det har ført til en debatt i dagspressen, og også i NRKs «Dagsnytt atten» studio.  Det stilles blant annet spørsmålstegn ved om en så dramatisk beslutning er gjennomførbar, om det er forenlig med forskningens frihet, og om akademia ønsker denne utviklingen. Det er ikke lenge til 1.1.2020.

Se debattinnleggene om  Plan S i Khrono, hvor både tilhengere og skeptikere har skrevet sine innlegg. Prorektorene for forskning ved henholdsvis NTNU og UIB har sammen har forfattet innlegget «Utfordringer med plan S(peed)».  De diskuterer blant annet  om dette kan gjennomføres på så kort tid. Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, gir et omfattende og fyldig svar, hvor han fremhever at dette er nødvendige tiltak for å få til en utvikling mot åpen tilgang.

For mer informasjon: les om Plan S (cOAlition S) her: Science Europe

For å få en lik vurdering av hver enkelt søknad, benytter NFR et sett av kriterier. I de fleste program benyttes utenlandske, uhildede, kvalifiserte personer, i noen program bruker NFR egne ansatte. Uansett må involverte personer evaluere mot oppsatte kriterier. Kriteriene variere fra program til program. For å gi eksempler på sett av kriterier vises her to eksempler som er relevant i alle program; prosjektkvalitet og forskningsgrad (notater etter et kurs av Mona Skaaraas, NFR)

1. Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet

Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet fremstår som gjennomførbart ut fra disse punktene:

• FoU-metode
• Prosjektgjennomføringsplan, inklusiv milepæler og leveranser
• Budsjett og ressursinnsats, herunder finansieringProsjektplana) Hovedaktiviteter («arbeidspakker») i prosjektet
• En hovedaktivitet («arbeidspakke») skal omfatte avgrensede FoU-oppgaver. Beskriv hver hovedaktivitet (H1, H2 osv.) med følgende punkter:
• Hovedaktiviteter og sentrale milepæler i prosjektet skal angis i egen tabell i søknadsskjemaet, og beskrivelsen i dette kapitlet skal utdype innholdet i denne tabellen.
• Tips til forsker’n for å oppnå høy score:

• tittel
• faglig innhold: Kort beskrivelse av innholdet i hovedaktiviteten
• viktige leveranser og resultater som skal oppnås
• ansvarlig prosjektpartner for gjennomføring av hovedaktiviteten

1. b) Sentrale milepæler for FoU-aktivitetene

Beskriv og tidfest milepæler (M1, M2 osv.) som vurderes som avgjørende for å nå målene for FoU-aktivitetene, slik disse er beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Beslutningspunkter som kan innebære viktige veivalg i prosjektgjennomføringen, må være med som milepæler.

Evaluering: Hvor god er prosjektkvaliteten for FoU-prosjektet?

7 poeng: Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er meget godt beskrevet og meget godt tilpasset oppgaven.

6 poeng: Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er godt beskrevet og godt tilpasset oppgaven.

5 poeng: Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er godt beskrevet og godt tilpasset oppgaven, men med noen svakheter.

4 poeng: FoU-prosjektet fremstår i hovedsak som gjennomførbart, til tross for svakheter.

3 poeng: Planene for FoU-prosjektet har svakheter som gjør at det kan stilles spørsmål ved gjennomførbarheten

2 poeng: Planene for FoU-prosjektet har mangler som gjør at prosjektet ikke fremstår som gjennomførbart.

1 poeng: Planene for FoU-prosjektet er så mangelfulle at prosjektet fremstår som helt urealistisk

1. Forskningsgrad

Forskningsgrad er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet frembringer ny kunnskap av betydning for den faglige utviklingen innen de feltene som forskningen omfatter. Det må fremgå at prosjektet har kunnskap om forskningsfronten.
Forskningsgraden vurderes i forhold til disse punktene:

• Forskning i internasjonal forskningsfront
• Forskningens andel av FoU-prosjektet

 Tips til forsker’n for å oppnå høy score:

Formuler et konkret og etterprøvbart hovedmål for FoU-aktivitetene.

Formuler punktvis også etterprøvbare delmål som leder frem til hovedmålet.

Det må klart fremgå hvilke FoU-resultater som forventes.

Beskriv de sentrale FoU-utfordringene i prosjektet.

Beskriv og avgrens problemstillingen. Se dette i sammenheng med kunnskap som allerede er kjent, eller teknologi som er tilgjengelig («state of the art»), slik at kjennskap til forskningsfronten fremgår.

Opplys om det er foretatt søk i vitenskapelig litteratur, patentdatabaser eller lignende.

Redegjør for angrepsmåte og metodevalg.

Hvor ambisiøse er de faglige målene, og er det spesielle forhold (risiko) som kan gjøre det vanskelig å nå disse målene?

Evaluering: Hvor høy er forskningsgraden i prosjektet?

7 poeng: Prosjektet flytter forskningsfronten innenfor sine felt og frembringer ny kunnskap av vesentlig betydning. Forskningen utgjør den overveiende delen av prosjektet.

6 poeng: Prosjektet bidrar i forskningsfronten innenfor sine felt og frembringer ny kunnskap. Forskningen utgjør hoveddelen av prosjektet.

5 poeng: Prosjektet arbeider i kontakt med forskningsfronten, og forskningen utgjør en vesentlig andel av prosjektet.

4 poeng: Prosjektet arbeider i kontakt med forskningsfronten, men omfatter i hovedsak avansert utviklingsarbeid.

3 poeng: Prosjektet består hovedsakelig av utviklingsarbeid, uten nevneverdig innslag av forskning

2 poeng: Prosjektet består av enklere utviklingsarbeid.

1 poeng: Prosjektet inneholder ikke forskning

Blogget av: Audun Amundsen

Foto: Solveig Vitanza

Forskningsenheten deltok på årskonferansen for Regionale forskingsfond 11. og 12. september. Et vesentlig tema i løpet av konferansen ble desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene innen forskning og næringsutvikling. Bakgrunnen er ekspertutvalget for regionreformens (Hagen- utvalget) rapport med forslag til nye oppgaver for fylkeskommunene. Her har utvalget blant annet foreslått at halvparten av midlene til næringsrettet forskning som i dag ligger til Forskningsrådet skal forvaltes av fylkeskommunene etter modell av Regionale forskingsfond. Dette førte til en god debatt mellom Forskningsrådet og de regionale aktørene som forståelig nok hadde ulikt syn på forslaget.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, holdt et innlegg om regionenes rolle i et kunnskapsbasert Norge. Hun innrømmet at det var et vanskelig tidspunkt for henne å holde dette innlegget siden arbeidet med statsbudsjett for 2019 og langtidsplan for forskning og høyere utdanning nærmer seg ferdigstillelse, men offentliggjøres ikke før 8. oktober. Det som allikevel ble fremhevet var at man ønsker å mobilisere og kvalifisere næringslivet for å nå opp til nasjonale og internasjonale virkemidler. Dette skal blant annet skje gjennom kunnskapsflyt mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv. Regjeringens tre hovedmål innen forskning- og høyere utdanning kom tydelig frem i presentasjonen: 1. styrket konkurransekraft og innovasjonsevne 2. løse store samfunnsutfordringer og 3.utvikle fagmiljø av fremragende kvalitet.

Forskningsrådets direktør, John- Arne Røttingen, var bekymret for «Hagen- utvalgets» forslag med desentralisering av næringsrettede forskningsmidler. Hans vinkling er at Norge er et lite land som trenger å forske og samarbeide på nasjonalt og internasjonalt nivå. Forskningen trenger å ses i større perspektiver, vi må løse internasjonale problemer gjennom samarbeid med kommuner, regioner og land. Norge skal være omstillings- og konkurransedyktige og  sørge for verdiskaping og sysselsetting, samvirke mellom relevante aktører er viktigere enn hvor grensene går.

Resten av innleggene ble i hovedsak holdt av regionale aktører som fylkeskommuner, KS og kommuner. De fremhevet at det regionale forskingsfondet kunne vise til like god forskning og resultater som de nasjonale virkemidlene. De argumenterte for at nærhet og forståelsen for næringslivets behov ville mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. De regionale aktørene fremhevet også hvordan de kunne forankre forskning og innovasjon i de regionale strategiske planene.

Totalt sett ga konferansen god innsikt i de ulike aktørenes oppfatning om hva som skal til for å stimulere til næringsrettet forskning og regionenes rolle. Det blir spennende å se hvilke endringer som eventuelt kommer i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 8. oktober.

Husk også utlysning i Regionale forskningsfond Oslofjordfondet, Kvalifiseringsstøtte for fou-institusjoner, 10. oktober.

Best å slå det fast med én gang: Påstanden i overskriften er ikke min, men tilhører professor Gary Morson, spesialist i russisk litteratur og gjesteforeleser på konferansen om humaniora og samfunnets utfordringer som gikk av stabelen ved Universitetet i Agder 6. og 7. september. Men hvorfor bør økonomer lese Tolstoj? Vel, ifølge Morson kan humaniora kort og godt gi økonomene innsikt om menneskets handlemåter som kan gjøre modellene deres mer realistiske og spådommene deres mer nøyaktige. I boka Cents and sensibility trekker han og samfunnsøkonomen Morton Owen Schapiro linjer fra Adam Smiths The Wealth of Nations og Theory of Moral Sentiments til bl.a. Jane Austens og Lev Tolstojs romaner og viser hvordan Austen og Tolstoj gir liv til Smiths teori om at empati er menneskehetens essens. For å forstå fullt ut hvorfor mennesket handler som det gjør, bør man derfor bl.a. anerkjenne empatiens betydning, og å lese og studere (gode) romaner, i alle fall Austens og Tolstojs romaner, gir den beste innsikten i og opplevelsen av hva empati er.

Morsons bidrag kan godt tjene som eksempel på et av humaniorakonferansens formål: Hvordan kan humanistisk forskning bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer? Der Morson er opptatt av å vise hvordan litteraturvitenskapen kan virke inn på økonomifeltet, var andre av deltakerne opptatt av å vise hvordan humanistisk forskning kan rette seg inn mot andre fagfelt (f.eks. narrativ medisin innen helse eller forholdet mellom kunstskaping og teknologi ved UiO-senteret RITMO). Noen viste også hvordan kritiske perspektiver kan bringe ny innsikt til spørsmål som i høyeste grad angår samfunnet (f.eks. økokritiske lesninger av litterære verk, narratologiske analyser av rettsdokumenter eller eksistensfilosofiske perspektiver på menneskelig reproduksjon). Selve sesjonene var gruppert etter tema: Humaniora og miljø, humaniora og teknologi, humaniora og helse, humaniora og konflikt, humaniora og rettssamfunn , kunst og humaniora og – til slutt – humaniora og demokrati .

Konferansen er, som dekan Sunniva Whitaker sa i sin innledning, et svar på regjeringas humanioramelding som kom i fjor, og et samarbeid mellom UiA og NFR. Målet er at den skal holdes annethvert år, men ikke nødvendigvis med UiA som arrangør. I og med at KD også har forventninger om at HiØ følger opp humaniorameldinga  (se etatstyringsdokumentet, s. 3), var det nyttig å være til stede på denne konferansen.

I humaniorameldinga ble særlig tre samfunnsutfordringer trukket fram som områder der humanistisk forskning kan bidra mer: 1) integrering, migrasjon og konflikter, 2) de store teknologiskiftene, 3) klima, miljø og bærekraft. NFR har svart på denne «bestillinga» fra regjeringa ved å øke sin finansiering av humanistisk forskning fra tre til fem prosent av de samlede bevilgningene innen 2022. Som Johannes W. Løvhaug fra NFR sa i sitt innledningsforedrag, dreier ikke disse ekstra midlene seg om finansiering av humaniora i seg selv, men om finansiering av forskning i en kontekst. Det er i de tematiske programmene (f.eks. IKTPLUSS), der det generelt mangler humanistiske perspektiver, at de ekstra midlene vil gjøres tilgjengelige. Målet er å få et mer sammensatt kunnskapsgrunnlag slik at vi som samfunn kan være i bedre stand til å løse felles utfordringer. Løvhaug selv pekte på tre mulige utfordringer med å bake humanistiske perspektiver inn i de tematiske programmene:

• Vil utlysningene gi tilstrekkelige «åpninger» for humanistisk forskning?
• Vil humanistiske forskere mobilisere og søke de tematiske satsingene?
• I hvilken grad vil ulike fagmiljøer gå i dialog med hverandre om tverrfaglige prosjekter?

Det kom ingen klare svar på disse spørsmålene i løpet av konferansen, men den var i alle fall et steg på veien til å aktivisere de humanistiske miljøene. Mitt inntrykk er at de fleste ser på NFRs grep som spennende muligheter, men naturlig nok er mange også skeptiske til en slik vending i forskningsfinansieringa: Vil humanistisk forskning reduseres til et redskap i de tematiske programmene? Hvordan vil humanioras tradisjonelle individuelle forskningskultur passe inn i disse nye programmene – som inviterer til tverrfaglige og ofte kollektive prosjekter? Vil NFR sørge for et godt nok sammensatt panel til å vurdere den faglige kompleksiteten i søknadene?  Fortsatt mange spørsmål, altså, men de faglige bidragene som ble presentert på konferansen, vitner om at humanistisk forskning allerede har et bredt virkeområde.

Avslutningsvis: En VIKTIG FRIST for NFR-utlysninger 2019 er 10. april, bl.a. for FRIPRO-og SAMKUL-midler. Kontakt forskningsenheten hvis du sitter med en prosjektidé du vil søke om midler til!

Statssekretær Rebekka Borsch åpnet konferansen. Foto: Øyvind Fjeldbu

Det har stått mye om røvertidsskrifter/rovtidsskrifter (predatory journals) i pressen den siste tiden. Dette er en problematikk vi har hatt en stund, som følge av etableringen av tidsskrifter med åpen tilgang (open access). Tendensen er at vi går mot å betale for å publisere i tidsskrifter, i stedet for å betale for abonnement (betale for å lese). Noen har sett en forretningsmulighet i å gi seg ut for å være et seriøst tidsskrift og tilby publisering mot betaling, uten at det foregår en seriøs fagfellevurdering.

Hvordan kan vi forsikre oss om at vi ikke blir lurt? Og er det trygt å publisere i tidsskrifter som tilbyr åpen publisering?

Signaler fra departementet: Alt tyder på at utviklingen mot åpen tilgang er kommet for å bli. Departementet har vedtatt ambisiøse mål om at all norsk forskning finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelig innen 2024, se her. Det vil i høst komme et forslag om et nasjonalt vitenarkiv, hvor vitenskapelige artikler publisert av norske forskere skal være åpent tilgjengelige. Det forhandles på nasjonalt plan om nye avtaler med de store kommersielle forlagene. Målet er å betale for publisering i tidsskriftene, mens det skal være gratis å lese. Se informasjon fra Universitets- og høgskolerådet om forhandlingene her.

Hvor trygt er det å publisere i tidsskrifter med åpen tilgang? Hvordan kan vi vite at tidsskriftet er seriøst? Alle som skal publisere må først av alt sjekke om tidsskriftet er i DBHs kanalregister. Tidsskriftet MÅ være registrert her for at man skal få uttelling på nivå 1 eller 2. Det er viktig å søke på ISSN-nummer som en kontroll, fordi noen av røvertidsskriftene har titler som er veldig lik de seriøse tidsskriftene. Når man får treff på det tidsskriftet man søker på, kommer det opp en tabell som viser om tidsskriftet er på nivå 1 eller 2, og hvilken uttelling publisering i tidsskriftet har gitt på nasjonalt plan de siste årene. Hvis tidsskriftet er helt åpent (gold open access), vil det komme opp en henvisning til DOAJ – Directory of Open Access Journals. Vi er nødt til å stole på den kvalitetsvurderingen som er gjort hos DBH og DOAJ. Når biblioteket innvilger støtte fra publiseringsfondet, er det i første omgang disse to kontrollene som blir utført. Det understrekes at både biblioteket og forskningsenheten følger nøye med på oppdatert informasjon i forhold til problemet røvertidsskrifter.

Det nasjonale publiseringsutvalget (https://npi.nsd.no)  vurderer godkjenning av publiseringskanaler for DBH. Hvis fagfellevurderingen i et tidsskrift er unnagjort på under 14 dager og det stilles tøffe krav om at innbetalingen må skje veldig raskt, er det grunn til å ta en ekstra sjekk. Har du noen mistanke til et aktuelt tidsskrift som ligger i DBHs kanalregister, bør det meldes til det nasjonale publiseringsutvalget.

Hovedregelen er: sjekk alltid DBHs kanalregister før du velger et tidsskrift for publisering.

Mer informasjon om open access: se nettstedet https://www.openaccess.no/

Se også informasjon på høgskolens nettsider om forskningsstøtte her.

Colourbox.com

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmenheten på nye og spennende måter. Høgskolen i Østfold er selvfølgelig med. Paraplyen for årets Forskningsdager er «oppvekst». Et tema alle har erfaring med og kunnskap om, og som derfor kan engasjere bredt.

Festivalen er Norges største arena for allmennrettet forskningskommunikasjon og utmerker seg også i europeisk sammenheng for sin geografiske og faglige bredde. Innholdet i Forskningsdagene er det de lokale arrangørene som står for og arrangørene bestemmer selv på hvilken måte de vil presentere seg.

Høgskolen i Østfold har et spennende og variert program i år, alt fra workshops, frokostseminar til besøk fra skoler. Eller hvorfor ikke la en forsker piffe opp serveringen i klasserommet eller i bedriftskantina. HiØ tilbyr bedrifter og organisasjoner utlån av forskere i lunsjen, en lunsjmeny bestående av lokale og engasjerte fagansatte fra høgskolen – helt gratis!

Fredrikstad Litteraturhus holder i samarbeid med HiØ Folkemøte 27. september med det viktige temaet: Hvordan kan skolen være en arena for å fremme god psykisk helse? På dette folkemøte møter du blant annet førsteamanuensis Kjersti Lien Holte, som presenterer undersøkelse om psykisk helse gjennomført ved Fredrik II Videregående skole.

Kvinner, makt og politikk blir også satt på dagsorden under årets Forskningsdager. Torsdag 20. september får vi høre medieviter Elin Strand Larsen, statsviter Rania Maktabi og litteraturviter Johanna Wagner sine analyser av unge kvinners kamp sett fra Norden, USA og Midtøsten.

Les resten av programmet for Forskningsdagene på HiØ her.

Alle oppfordres til å spre det glade budskap om årets Forskningsdager og inviterer venner, foreninger og samarbeidspartnere til å delta.

Mer om Forskningsdagene 2018 og det landsdekkende programmet finner du på www.forskningsdagene.no

Næringslivet i Norge kan søke støtte til innovasjonsprosjekter i samarbeid med en forsker. For å gjøre det det lettere å søke, kan man sende inn en skisse før den endelige søknaden. Frist for denne var i år 29.08.18. På bakgrunn av den innsendte skissen gir Forskningsrådet uforpliktende tips og råd. De som vil satse innen nye områder, vil ha spesielt stor nytte av dette tilbudet. Man kan også gå rett på søknad som i år har frist 10.10.18. Utlysningen skjer årlig så det er vel mest aktuelt å tenke fram i tid.

Tematikk. Både små og store enheter, i alle bransjer, kan søke om støtte til innovasjonsprosjekter. Det er øremerkede midler til noen områder, mens om lag en tredel er frie midler som kan fordeles til  alle næringer. Søker man på feil program, vil NFR videresende søknaden til et passende program. Bærekraftperspektiv skal ligge i prosjektets grunnmur og MÅ forklares. I det brukerstyrte programmet er avsatt 380 mrd kr.

Søker

Forskere fra NCE, HiØ, ØF og IFE være prosjektledere eller samarbeidspartner i separate eller samme prosjekt og utarbeide søknad sammen med en eller flere næringslivspartnere.

NYTT fra i år

Støtte

Statstøttereglementet som har bakgrunn i et EU-direktiv er nå i fokus i NFR. Dette bestemmer maksimal støtte til 35-40% av totalbudsjettet.

Splittet aktivitet

Med bakgrunn i samme EU direktiv skal aktiviteter spesifiseres og deles opp  enten som industriell forskning eller eksprimentell utvikling.

Definere deg

I søknadsskjemaet må du definere deg i forhold til fagkompetanse (nedtrekksmenyer). 

LES MER
De som vurderer å søke støtte, kan lese mer på: forskningsradet.no/naeringsliv

Les om bedriften Ertecs erfaring med skisseordningen her.

Audun Amundsen