Hva søker vi etter?

Hittil i 2017 er det «trykksår» som har vært det mest poplære søkeordet i Oria. Ikke så overraskende siden alle 1-års sykepleierstudenter hadde en oppgave på begynnelsen av høstsemesteret om trykksår. Så kommer «Kommunikasjon i relasjoner» som nr. 2 og «Metode- og oppgaveskriving» som nummer 3. De fleste søker etter bestemte titler på bøker. Det er mindre søk på emner og forfattere. Vi ser at det er søkt på «oria» 126 ganger. Men det er jo greit for søker de på «oria» i Oria så kommer de jo inn i Oria.

Her er de 25 mest brukte søkebegrepene:

677 a
323 trykksår
229 kommunikasjon i relasjoner
207 metode og oppgaveskriving
175 brukermedvirkning
172 hygiene
172 metode
168 helsefremming
167 dalland
155 hygiene sykepleie
154 intercultural competence in language teaching
152 lindring
147 hypotesetesting
147 samvirker mellom organisasjoner og stat
145 organisatorisk kompetanse
144 pål ellingsen
136 grunnleggende sykepleie
134 det kvalitative forskningsintervju
134 smart læring
131 klinisk sykepleie
131 tverrfaglig samarbeid
126 oria
 

2010 – 2016: Utviklingen av utlån og nedlastinger av bibliotekets samlinger

Her kan vi følge utviklingen til utlån av bibliotekets samling og nedlastinger av e-artikler og e-bøker i perioden 2010 – 2016 ved biblioteket.

Utlånstallene er avgrenset til bibliotekets primærmålgruppe, altså studenter og ansatte ved HiØ.

Utlånstallene består både av utlånet første gang samt fornyelser, slik at vi kan følge utviklingen tilbake til 2010. Det er kun de siste årene man har skilt mellom selve utlånet og fornyelser.

Som man kan se av diagrammet, så har biblioteket hatt en stor økning av nedlasting i artikler fra 2010-2015. Nedlastingen har flatet ut fram til 2016, men det skal bli spennende å følge utviklingen videre, nå som lærerutdanningen også vil ha masterprogram fra studieåret 2017/18. Utlån av bibliotekets samling har hatt en nedgang i utlånet, men kurven er ikke like bratt som økningen av nedlasting av artikler. Nedlastingen av E-bøker viser en stor interesse fra 2010-2011, da tilbudet var nytt. Etter at interessen dalte noe, kan vi se at kurven nå igjen stiger sakte, men sikkert oppover igjen. Alt i alt, så viser diagrammet av høgskolens studenter og ansatte bruker bibliotekets ressurser i økende grad samlet sett.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trafikktellinger 2014/2015 og 2015/2016

Vi har utført manuelle trafikktellinger i biblioteket vårt siden 2009 (for tidligere innlegg om dette, se vår forhenværende blogg). Dette gjør vi for å danne oss et bilde av hvordan biblioteket brukes, slik at vi kan utvikle biblioteket på best mulig måte, ut i fra hva våre brukere trenger. Et eksempel på dette er at vi tidligere hadde en stor lesesal som var lite brukt, men vi så at det var behov for flere arbeidsplasser i rolige omgivelser. Da valgte vi å bygge om lesesalen til en stille del, en rolig del hvor man kan bruke laptop, og et par grupperom. Senere tellinger viser at dette var en smart løsning.
De første årene telte vi annenhver dag i to uker, slik at vi fikk en full uke, mens vi i de siste årene har telt en dag hver måned, og dermed fått en full uke hvert semester. Vi får dermed med variasjoner gjennom studieåret, ettersom noen perioder er travlere enn andre. Selvfølgelig vil noen tilfeldigheter spille inn, men vi har nå opparbeidet oss et bredt tallgrunnlag over mange år, og kan tillate oss å se tendenser basert på dette.
Tellingene tar for seg de ulike sonene i biblioteket og hva brukerne av biblioteket gjør her. Vi har også valgt å registrere hvilke spørsmål vi får i skranken på telledagene. I tillegg leser vi av persontelleren og henter ut utlånstall.

(For å lese mer om metoden TTT, se Tord Høiviks blogg.)

 

I det følgende vil jeg oppsummere noen av resultatene fra tellingene i 2014/2015 og 2015/2016.

Her ser vi aktivitetene i studieåret 2014/2015 og 2015/2016. Vi registrerer 17 ulike aktiviteter, men har gruppert dem i disse diagrammene, slik at det blir mer oversiktlig.

 

akt1415

akt1516

Hvis vi sammenligner disse så ser vi at fordelingen ser ganske lik ut, likevel er det noen små endringer. Andelen som sitter i gruppe med pc har økt fra 32% til 43%, noe på bekostning av gruppe uten pc, men det er også færre som sitter alene i biblioteket (42% i 2015/2016 mot 48% i 2014/2015. Tidligere tellinger hadde en 50/50-fordeling på gruppe/alene.) Biblioteket blir altså mye brukt som arbeidsplass, og det er nå flere og flere som sitter i grupper og jobber.

Ved å ta med tall fra besøkstelleren kan vi se hvor lang oppholdstiden er i biblioteket. Telleren vår var dessverre ustabil i 2014/2015, men tallene fra 2015/2016 har vi brukt her.

oppholdstid1516

Her ser vi at den gjennomsnittlige oppholdstiden  er 45 minutter, noe som viser at mange oppholder seg her lenge. Ved tidligere tellinger har den gjennomsnittlige oppholdstiden vært fra 39 til 47 minutter, så det holder seg stabilt på det området.

Ved å bruke tall fra telleren kan vi også se hvordan besøket er gjennom dagen.

gjdagen1516

Her ser vi at det er en topp kl 12.10, og at det så flater litt ut utover dagen. Slik informasjon er nyttig når vi setter opp vaktplanen vår. Tidligere tellinger viser også at den travleste tiden er 11-13.

dagkveld1516

Her ser vi hvordan besøket fordeler seg på de ulike telledagene, og hvor stor andel som er innom på kvelden (åpningstid med studentvakter).

Som nevnt så teller vi også spørsmålene vi får i skranken. Vi ser både på hva slags type spørsmål det er, og hvor lang tid vi bruker på å besvare dem.

spmal1415

Spørsmålene i studiåret 14/15 over, og 15/16 under.

spmal11516

Vi ser her at de fleste spørsmål vi får i skranken er om enkeltdokumenter. Nesten halvparten dreier seg om det. Vi forsøker å lære studentene å søke selv i bibliotekkatalogen, men det er tydelig at mange foretrekker å få hjelp fra en bibliotekar. Men dette har gått ned fra tidligere år, og det er en økning på spørsmål om referanseteknikk. Ellers har IT-spørsmål og hjelp til utskrift gått litt ned, og det er takket være at vi har fått IT-vakt i biblioteket. Kategorien «Andre bibliotekfaglige spørsmål» omfatter blant annet fornyelser og reserveringer, og selv om dette er noe brukerne våre kan gjøre selv, så er det naturlig at det har kommet flere spørsmål om dette når vi tok i bruk nytt biblioteksystem.

Når det gjelder tidsbruken besvares de aller fleste spørsmålene (70-80%) i løpet av 5 minutter, mens noen få (4 totalt på tellingene i 14/15 og 15/16) trenger vi mer enn 15 minutter på. Dersom studenten trenger mye hjelp pleier vi å råde dem til å bestille en bibliotekar.

 

Vi er godt i gang med tellinger og statistikk for studieåret 2016/2017, og det blir spennende å se utviklingen.