Hva skjer'a?

Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) og ledelsen ved de store universitetene har lenge forhandlet med fire store forlag om nye avtaler for tilgang til tidsskrifter: Elsevier, Wiley, SpringerNature og Taylor & Francis. Vi vet nå at det er brudd med Elsevier og avtale med Wiley, mens det fremdeles forhandles med Taylor & Francis og SpringerNature. Disse forlagene vil la oss ha tilgang så lenge det forhandles.

Brudd med Elsevier betyr at vi mister tilgang til tidsskriftene i pakken ScienceDirect. Institusjonene beholder tilgang til og med 2018 for enkeltabonnementer på tidsskrifter som de hadde i abonnement før disse ble innlemmet i pakketilbudet ScienceDirect. For HiØ handler det om fem titler og har liten betydning. Realiteten er at vi mister fullteksttilgangen til ScienceDirect. Erfaringer fra Sverige tilsier at det kan ta noe tid før tilgangen blir helt stengt. Se også informasjon om Sveriges erfaringer i denne artikkelen på Khrono.

Last ned artikler NÅ: HiØ har fortsatt tilgang, men den kan forsvinne på kort varsel. Biblioteket anbefaler derfor at dere laster ned de artiklene dere behøver umiddelbart. En del artikler fra Elsevier/ScienceDirect er pensum. Dere som jobber med pensumlister for høsten 2019, bør ta i betraktning at studentene ikke vil få tilgang til artikler fra Elsevier, såfremt de ikke er Open Access.

Biblioteket er behjelpelig med andre måter å skaffe artikler på – ta kontakt når du ikke lenger får tilgang til fulltekstartikler fra Elsevier.

Vi er i godt selskap: Bruddet med Elsevier gjelder alle institusjonene i UH-sektoren i Norge. Det er også brudd med Elsevier i enkelte andre land: Sverige, Tyskland (200 universiteter og høgskoler) og Ungarn. University of California har meldt at de ikke fornyer avtalen med Elsevier. Det kan også nevnes at Nederland og Irland er i forhandlinger nå.

Avtalen med Wiley blir av departementet presentert som et viktig skritt i riktig retning. Betalingsmodellen endres gradvis ved at kostnadene for lesetilgang reduseres, mens betaling for Open Access publisering øker. For den enkelte forsker og student er det viktigst at vi har sikret lesetilgang for tre nye år.  Målet er at fra 2021 vil alle kunne publisere uten å betale APC (Article Processing Charge – publiseringsavgift). Det er å håpe at denne avtalen kan bidra til å sette press på de øvrige forlagene.

Du kan lese mer om open access her.

(Skrevet av Unni Rønningen og Else Helene Norheim, Biblioteket)

Hva skjer’a?

The development of digital technologies is making science and innovation more open, collaborative and global. Today, it is extremely important to understand what it means for science and innovation to be open and accessible to the whole World. These directions for scientific openness have been set as the three strategic priorities of the European Union’s research and innovation policy from 2016.

The three O´s refer to:

«Open Science» refers to the possibilities and implications of digital/web-based technologies in research with the aim of transforming the entire research process to make it more open, replicable and re-usable. Norwegian research council (NFR) has webpages dedicated to what open science means.

«Open Innovation» refers to a specific, strategic opening of innovation processes: knowledge producers, funding bodies and (potential) users work together crossing boundaries of organisations, sectors or disciplines to develop new products and services.

«Open to the World» refers to creating opportunities for research cooperation between Europe and other research areas worldwide.

These strategic directions for science have already affected large scientific support programs in EU/EEA area such as COST and  HORIZON 2020, specifically in the context of data sharing.

Source: Colourbox

Still the main question is: How can data be made available to a broader public of researchers and innovators, in such a way that they can easily be valorised? There is good overview about research data handling on HiØs webpages (in Norwegian) available as good starting point. Additionally, NFR has webpages dedicated to open access to research data (in English) where you can find more on the strategy that can be used for research data sharing.

In additon, all researchers are advised to follow the FAIR Guiding Principles as they are a part of NFRs official policies. FAIR is an acronym for the words findable, accessible, interoperable and reusable, and all of them refer to data!

Det er snart 8 måneder siden vi fikk en ny personopplysningslov. Loven består av nasjonale regler og EUs personvernforordning GDPR (General Data Protection Regulation).  Personopplysningsloven handler om behandling – altså innsamling, bruk og sletting – av personopplysninger. Reglene gir høgskolen en rekke plikter samtidig som den gir enkeltpersoner, en rekke rettigheter. Krav om samtykke er svært sentralt i det nye lovverket, og de fleste av oss har nok opplevd å bli dynget ned med e-poster der det bes om samtykke til å fortsette å lagre opplysninger.

Noe av det bedre GDRP har ført med seg, er at de fleste har blitt mye mer bevisst vår behandling av personopplysninger.  Fellesadministrasjonen opplever en stor etterspørsel etter institusjonelle retningslinjer og tekniske løsninger fra ansatte og studenter. Et veldig godt tegn på at her er det folk som følger med.

Høgskolen opprettet på nyåret 2018 en GDPR gruppe. Gruppen har hatt en dynamisk struktur og jobbet med hvordan personopplysninger blir behandlet på systemnivå, i undervisning og i forskning.

Arbeidet har blant annet ført til:

• Ansettelse av personvernombud
• Nye nettsider om personvern
• Gjennomgang av databehandleravtaler
• Nye digitale verktøy for innhenting og oppbevaring av personopplysninger
• Opplæring (e- kurs, seminar, forelesninger, møter, veiledning)
• På trappene: Nettside tilpasset studentprosjekter, plassert på bibliotekets nettsider

Høgskolen er fortsatt ikke helt i mål, vi har fortsatt rutiner og systemer som må utvikles og tilpasses. Det viktigste fremover er å implementere regelverkets- og institusjonens krav og rutiner i organisasjonen, slik at studenter og ansatte blir trygge på gjennomføringen av prosjekter og daglig drift.

Hva er impact? Ifølge ordboka kan ordet bety f.eks. kollisjon, støt eller nedslag (av f.eks. en meteor), men i vår sammenheng – som er forskningens – viser det helst til effekter. Nærmere bestemt forskningens vitenskapelige, samfunnsmessige og økonomiske effekter.

Ok, og hva så? Impact er i vinden. Jon Arne Røttingen (NFR) sa under årets NARMA-konferanse, der impact var hovedtema, at «forskning er en investering i samfunnet for å få et resultat: Vi må kunne vise til resultater og effekter for at finansieringsviljen fra myndighetene skal opprettholdes.» Å synliggjøre forskningens effekter og nytteverdi er derfor viktig. Når du f.eks. søker om finansieringsmidler fra Forskningsrådet, krever de at du skal vise hvilke kortsiktige og langsiktige potensielle effekter ditt forskningsprosjekt vil ha: Hvordan vil din forskning flytte forskningsfronten? Hvordan skal resultatene fra ditt prosjekt bidra til å løse samfunnsutfordringer? Selve utlysningene/søknadstypene kan også indikere hvilke effekter du bør vektlegge.

Tips? Det kan være en krevende oppgave å skrive impact-delen i den nye prosjektbeskrivelsen (for forskerprosjekter). Forskningens potensielle effekter kan være uoversiktlige og vanskelig å tidfeste. De kan ligge langt fram i tid, og de avhenger kanskje av krefter/aktører som ligger utenfor din kontroll. Til alt hell virker det som om NFR gir mye rom for dine kreative evner når det gjelder å formulere effektene av forskning. Så her er noen utvalgte tips, direkte fra bl.a. Røttingen selv og andre:

• Vitenskapelige effekter: Her handler det om å synliggjøre hvordan ditt prosjekt vil bidra til å flytte forskningsfronten via f.eks. vitenskapelige publikasjoner eller ny metodikk. Det handler også om å bygge kapasitet og konsolidere internasjonalt og tverrfaglig samarbeid.
• Samfunnsmessige effekter: Det er kanskje spesielt her at du kan ta i bruk dine kreative evner: Det gjelder å vise hvordan ditt prosjekt svarer på samfunnsutfordringer, f.eks. ved å bidra til å innfri FNs bærekraftsmål eller andre utfordringer slik de formuleres i sentrale strategiske dokumenter. Ta også gjerne en titt på NFRs egen bærekraftsstrategi.
• Økonomiske effekter: Hvis det er aktuelt, inviteres du også til tenke over hvilke potensielle økonomiske effekter ditt prosjekt kan få (innovasjon, sysselsetting).
• Pathways to impact: Tenk over hvilke veier som kan lede fram til de potensielle effektene. Hvordan skal du f.eks. sørge for at så mange som mulig kan dra nytte av dine resultater? Hvem skal ta i bruk din forskning, og hva kreves av dem? Hvem berøres av forskningen din? Lag en god plan for å kommunisere og spre resultatene fra prosjektet!

Ta gjerne en titt på presentasjonene fra sesjonene om impact fra NARMA-konferansen.

Slide fra presentasjon ved Rune Rambæk Schjølberg og Nina Hedlund (NFR), 6.3.19

Bibliotekets databaser: Gjennom bibliotekets databaser har alle ved HiØ tilgang til oppdatert forskningslitteratur innen sine fagområder. Du finner en oversikt over tilgjengelige databaser her. Legg spesielt merke til at vi har laget YouTube-veiledninger til flere av de sentrale databasene. Det er ikke slik at alle søk nødvendigvis gir gode nok resultatlister, og det kreves både søketeknikk og faglig kompetanse for å få til gode søk.

Systematiske litteratursøk. Systematisk søking etter forskningsresultater blir mer og mer aktuelt å gjennomføre i flere sammenhenger. Litteratursøket er ofte starten på arbeidet med en artikkel, et forskningsprosjekt eller en søknad om prosjektmidler. Det er klare skiller mellom systematisk søking og søk på nettet som vi «alle» gjør hele tiden.

Kjennetegnene på et systematisk søk er at det er

• planmessig utført
• godt dokumentert
• etterprøvbart

Hva kan bibliotekarer bidra med?   Vi er flere i biblioteket som kan bistå med å gjennomføre systematiske søk. I samarbeid med forskere og undervisningspersonale kan vi utarbeide søkestrategier og foreslå databaser. Før vi starter opp er det viktig å diskutere problemstillingen og bli enige om hva vi faktisk skal søke etter. Ofte må vi gjøre noen innledende søk for å bli kjent med emnet og terminologien. Vi dokumenterer underveis hvordan søket blir utført og hvilket omfang søket har. Dere som forskere bidrar med et bevisst forhold til hva som skal inkluderes og hva som skal ekskluderes. Et godt dokumentert søk kan gjenskapes og sikrer god metodisk kvalitet.

På nettsiden vår finner dere en mere detaljert beskrivelse

Samarbeid: Det er samarbeidet mellom bibliotekar og forsker som er nøkkelen til å få en god fremdrift og et godt søkeresultat. Bibliotekarer sikrer en systematisk søkemetode, mens forskerne har dybdekunnskap om fagområdet/problemstillingen. Det er nødvendig å sette av tid til å bistå bibliotekarene med blant annet relevante avgrensninger og vurdering av resultatene.

Økt interesse: Systematiske søk som en del av kunnskapsbasert praksis har lenge vært assosiert med fagområdet medisin og helsefag. I dag brukes systematiske søk innenfor mange flere fagområder. Biblioteket ved HiØ har merket økt interesse for systematiske søk, i likhet med andre bibliotek i UH-institusjoner.

Ta kontakt med biblioteket hvis du ønsker at vi skal hjelpe til med et litteratursøk.

(Skrevet av Grete Gluppe og Else Helene Norheim, Biblioteket)

(colourbox.com)

Forskermobilitet er en viktig aktivitet for å dele kunnskapen som er oppnådd gjennom forskning. I dette tilfelle er internasjonal mobilitet særlig viktig for forskeres kunnskapsutvikling. Økning av forskermobilitet har lenge vært en viktig forskningspolitisk prioritering i Norge. Meldinger fra Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og Universitet –og høgskolerådet de siste årene om forskning og innovasjon peker ut internasjonalisering som ett viktig tverrgående mål for forskningspolitikken. Ett av de viktigste virkemidlene for å få dette til er internasjonal forskermobilitet. Utbyttet av mobilitet mellom dyktige forskningsmiljøer kan være attraktivt med hensyn til kunnskapsutvikling og mulig prosjektsamarbeid. Her får du noen eksempler på støtteorganisasjoner for utenlandsopphold:

ASF – The American-Scandinavian Foundation (ASF): Det er et stipend for statsborgere i skandinaviske land som ønsker å gjennomføre studier eller undervise ved en amerikansk institusjon. Det er 500.000 USD tilgjengelig for studie- eller forsknings basert programmer opp til ett år.

DAAD – stipend til forskerutveksling med Tyskland: DAAD er en vel kjent tysk organisasjon som tilbyr mulighet for vitenskapelig ansatte/forskere å søke støtte til kortvarige opphold i Tyskland. Mål med oppholdet er å starte opp og utvikle felles forskningsprosjekter.

Sommerprogram for unge forskere – IIASA – IIASAs årlige sommerprogram for unge forskere i Østerrike. Program støtter opphold på tre måneder og gjelder forskning på miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige endringer. Norge er medlem av IIASA (International Instuitute for Applied Systems Analysis) og finansierer deltakere fra Norge.

Fulbright tilbyr både forskningstipend og studentstipend i USA. Minimum oppholdstid i USA må være et akademisk år. Unntak kan gjøres for de studenter som er i avslutningsfasen av ph.d.-graden sin (minimum 6 måneders opphold tillates). Stipendbeløpene varierer fra NOK 75.000,- til NOK 150.000,-. Det er mulig å invitere en amerikansk forsker/student til Norge.

The Royal Society: Newton International Fellowships (NIF) – British Academy og The Royal Society gir støtte til NIF. Stipendet gis for 2 år til unge forsketalenter med ph.d.-utdanning for forskningsopphold ved britiske institusjoner.

Ta gjerne kontakt med meg hvis du trenger hjelp med forberedelse av søknad.

Kilde: Colourbox.com

Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) arrangerer årlig en konferanse der de diskuterer hvordan de kan samarbeide best mulig.  I år var tittelen på konferansen «På samme lag?». Ja, med spørsmålstegn til slutt.

UHR-leder og rektor ved NMBU Mari Sundli Tveit ønsket velkommen og innledet med noen ord om  «å blomstre i samme bed, uten å tråkke hverandre i bedet» (gjengitt fritt etter hukommelse), med en helt bevisst landskapsarkitektonisk klang.

Konferansen som ble avholdt tirsdag denne uken var den 8. på rad hvor samarbeid på tvers av sektorene ble diskutert. Og politikere var tilstede. Statsråd Iselin Nybø var innom og ga et kvarters oppspill før hun hastet videre og overlot paneldebatten til stortingsrepresentantene Nina Sandberg (Ap) og Marianne Synnes (H). Revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP) var kjernen for første sesjon og det ble debattert om denne planen gir nok forutsigbarhet, hvordan opptrappingsplanene harmonerer med budsjettene og hvordan de andre departementene skal mobiliseres i større grad for å satse på FoU i årene som kommer, for å nevne noe. For dette skal nemlig være en plan for alle departementene i Regjeringen, ikke bare Kunnskapsdepartementet sin plan.

Statsråden mente at LTP adresserer samfunnsutfordringene på en tydelig måte med opptrappingsplanene (les mer om opptrappingsplaner i LTP mer i DENNE bloggen ). Hun sa at utålmodighet er bra, men at UHR og FFA er i overkant utålmodige med de andre departementene. «Dere bør heller heie på de som gjør noe, og ikke bue på de som ikke finner rom i budsjettene», sa statsråden. Hun poengtere deretter at pengene ikke flyter like lett som før og at man kan vente seg et strammere budsjett til neste år. Dette avhenger av om ny fregatt og regjeringskvartal kommer over eller under streken, avsluttet hun litt spøkefullt. En kvikk og energisk statsråd, som vanlig.

I andre sesjon fikk vi høre om tre eksempler på samarbeid mellom UH-sektoren og instituttsektoren. Først ut var OsloMet som har inkludert fire institutt i sin virksomhet. Samarbeidet avstedkom først og fremst pga sammenfallende fagtematikk og at instituttene er tett på profesjoner og arbeidsliv, i følge rektor Curt Rice som kalte dette forholdet for et eksempel på «antisilofisering» av de to sektorene. De andre eksemplene på samarbeid mellom institutter og UH-institusjoner var NORCE og deres forhold til flere av de store universitetene. Og NTNU og SINTEF, så klart.

Alle parene ga eksempler på synergieffekter, men ble også utfordret på å fortelle om hvilke problemer de har møtt så langt. Og som normalt kunne en eller annen form for ekteskapsproblemer verifiseres av alle tre parene. Les mer om dette i DENNE artikkelen i Khrono

Foto: Trine EC, @OsloMet

Vi gleder oss over at syv prosjekter som følger den strategiske satsingen «Det digitale samfunn», nå har fått tildelt stipendiatstillinger.

Under ser dere oversikt over hvilke prosjekter som fikk strategisk finansiert stipendiat.

Det har vært et fantastisk engasjement og innsats fra alle fagavdelingene. Det ble levert hele 23 prosjektbeskrivelser som har blitt vurdert av fire eksterne evalueringskomiteer.

I løpet av våren vil stillingene bli offentliggjort gjennom en felles utlysning.

For mer informasjon om HiØs etablering av ph.d.-utdanning, sjekk ut nettsidene våre.

CRIStin-tall: Fristen for å registrere publiserte arbeider i 2018 i CRIStin-databasen var 31.januar i år. Det foreligger 207 poster på nivå 1 og 2 for godkjenning. Av dette er det 150 tidsskrift-artikler, 52 antologi-artikler og 5 monografier.  HiØ har aldri hatt så mange CRIStin-poster for godkjenning. Tilsvarende tall for 2017 er totalt 174 poster, fordelt på 6 monografier, 30 antologikapitler og 138 tidsskrift-artikler. Vi snakker her om antall registrerte poster som skal kontrolleres, og det er for tidlig å si noe sikkert om resultatet med hensyn til publikasjonspoeng. Erfaringsmessig vil de fleste postene bli godkjent for rapportering, så jeg kan med rimelig sikkerhet si at vi kan glede oss over en økning i vitenskapelig produksjon.

Hva skjer nå: Biblioteket er i gang med å godkjenne de aktuelle postene for NVI-rapportering. Vår oppgave er å kontrollere at postene i CRIStin tilfredsstiller formelle krav til godkjenning. Derfor kommer det i disse dager en del spørsmål til dere som forfattere om å få se arbeidene (når biblioteket ikke har tilgang), om arbeidene er fagfellevurdert, om korrekt utgivelsesår etc.

I dette arbeidet forholder vi oss til CRIStins rapporteringsinstruks. Det er viktig å være klar over at denne instruksen definerer hva som kan rapporteres som vitenskapelig snevrere enn hva mange vil gjøre. Eksempelvis kan ikke alt som står i et vitenskapelig tidsskrift godkjennes for rapportering. Det er et krav at artikkelen skal stå i tidsskriftets vitenskapelig del og være fagfellevurdert. Det vil igjen si at fagartikler, kommentarer, ledere, bokanmeldelser etc. ikke kan rapporteres. Vi opplever at instruksen ikke er helt dekkende for alle typer publisering innen enkelte fagområder, og at man kommer over grensetilfeller som det er vanskelig å vurdere.

Publiseringsutvalget: Når biblioteket er usikre på om en post kan godkjennes, sendes den over til høgskolens Publiseringsutvalg.  Det er blant annet vanskelig å avgjøre hva som er faglig og hva som er vitenskapelig i mange antologier/monografier på norske forlag på nivå. Disse forlagene gir ut både fagbøker/lærebøker og vitenskapelige antologier, og det er mye som tyder på at alle produksjoner nå blir fagfellevurdert med tanke på kravene i CRIStin-systemet. Publiseringsutvalget vurderer om arbeidene tilfredsstiller kravene til vitenskapelig publisering i rapporteringsinstruksen.

Sampublisering: I tilfeller hvor våre ansatte har publisert sammen med en ansatt ved en annen institusjon i Norge, må begge institusjonene godkjenne posten for at den skal være tellende. Hvis vi ikke er enige – og det skjer – sendes saken inn til CRIStins tvisteutvalg, oppnevnt av UHR.

Rapportering skjer 1.april, og ikke lenge etter vil det foreligge oppdatert statistikk her.

Det vises til tidligere blogginnlegg med en del nyttig fakta-informasjon:  Viktig informasjon om nivå-publisering og Det er snart sesong for registrering i CRIStin. Her er linker til informasjon og bestemmelser i CRIStin-systemet.