Hva skjer'a?

For ca. tre uker siden var det flere forskere ved høgskolen som jobbet iherdig og intenst for å komme i mål med søknader om eksterne forskningsmidler til Forskningsrådet. 25. april var fristen, og det viser seg nå at NFR aldri tidligere har fått inn så mange søknader.

Forskningsmiljøer ved HiØ sendte inn til sammen ni søknader med frist 25. april:

• To søknader til FRIHUMSAM
• To søknader til HELSEVEL
• To søknader til FRINATEK
• To søknader til FINNUT
• Én søknad til SAMISK

Hvis du har lyst til å se hvilke enkeltsøknader som er sendt til de ulike programmene, kan du  finne en oversikt over disse hos NFR.

Å skrive søknader om eksterne forskningsmidler kan være en strabasiøs affære. Mange som gir seg i kast med en slik søknad for første gang, kan få bakoversveis når det synker inn hvor detaljert en slik søknad er, og hvor tidkrevende det er å skrive den.

Forskningsenheten var tidlig involvert i flere av søknadene som ble sendt til NFR i april, og vi bidro med ulik type støtte ut fra behovet hos den enkelte skrivegruppe. Forskningsenhetens rolle i slike søknadsprosesser er grovt sett todelt:

• Vi ønsker først og fremst å støtte forskere ved HiØ i arbeidet med å skrive søknader om eksterne forskningsmidler. Hva denne støtten går ut på, varierer ut fra søknadstypen det dreier seg om, og hva slags behov den enkelte skrivegruppe har. Hva slags og hvor mye støtte vi kan gi, avhenger også av når vi får vite om søknadsarbeidet: Jo tidligere vi får vite om at en søknad er på trappene, jo bedre kan vi planlegge løpet sammen med dere.
• Enheten har også en formell rolle i den forstand at en søknad om eksterne forskningsmidler skal godkjennes av forskningsdirektøren/-enheten før høgskoledirektøren kan godkjenne den på vegne av HiØ.

Les gjerne mer om rutinene for eksternfinansierte prosjekter på høgskolens nettsider. Det er punkt 1 som er spesielt relevant i denne sammenhengen.

Hvis du skal skrive en søknad om ekstern finansiering, må du bare ta kontakt med oss i forskningsenheten. Og gjerne så tidlig som mulig i prosessen!

Kilde: Colourbox

European Economic Area (EEA) og Norway Grants (EØS-midlene) finansierer forskningssamarbeid mellom flere europeiske land og Norge. Nytt i den nye programperioden er at Norske forskere skal ha 30-50 % av budsjettet. Inneværende programperiode starter med calls i 2018. Romania er først ut, søknadsfrist 01.10. Her har Norge lagt 40 mill. euro på bordet.Tema i Romaniacallen er:

Programmets tematiske områder er:
1. Energi
2. Miljø
3. Helse
4. Samfunnsvitenskap og humaniora, inkludert kjønnsforskning og forskning om sosial inkludering
5. IKT
6. Bioteknologi

Programmet skal også bidra til å styrke inkludering og myndiggjøring av romfolk ved å bringe opp forskningsspørsmål knyttet til deres situasjon.

Det er myndighetene i de enkelte land som administrerer, men det er et krav at det skal være minst en norsk partner i alle prosjekter. Har du en fagvenn i et av de aktuelle land kan det være en god ide å lage en felles søknad. Forskerne der ute er sultne på prosjekter, de er skriveføre og søknadene skal leveres i det aktuelle land. Det forventes høy tilslagsprosent i søknadsbunken siden det er god norsk finansiering.

Status for call i alle deltakende land finnes her

Audun Amundsen (Ph.d.)

Prosjektleder ØFAS

Mobil: 95276942, e-post audun.amundsen@hiof.no

Kontor Fredrikstad: rom M412

Kontor Halden: Kunnskapsparken Remmen, 1 etg.

http://ofas.hiof.no/

Det kommer ofte spørsmål om hva som kreves for at kapitler i en vitenskapelig antologi skal godkjennes for rapportering til Norsk Vitenskapsindeks (NVI-rapportering, nivå 1 og 2).  Problemene er spesielt knyttet til utgivelser på norske forlag. Store internasjonale forlag har egne redaksjoner som er spesialisert for utgivelse av titler skrevet for et akademisk marked. I et lite språksamfunn som det norske, inngår vitenskapelige titler ofte i samme utgivelsesprogram som lærebøker og bøker for allmenn-markedet. Norske forlag som er rangert som nivå-forlag, er som regel blandingsforlag og gir ut både vitenskapelige og faglige titler.

Det kan være krevende å skille mellom hva som er et vitenskapelig arbeid og hva som er et faglig bidrag. Jeg viser til rapporteringsinstruksen, som gir retningslinjer for arbeidet med NVI-godkjenning. Se punkt 1 om vitenskapelig publisering, og vedlegg A for en mer detaljert oversikt.

Det er spesielt to krav man må merke seg:

• publikasjonen skal være fagfellevurdert
• publikasjonen skal presentere ny innsikt

Om fagfellevurdering Minst en fagfelle skal være uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. Et manuskript skal som minimum være vurdert av en ekspert innenfor fagfeltet som er uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. Eksperten kan være kjent eller anonym (Rapporteringsinstruksen 1.1.b).

Merk at det skal være en ekspert som ikke har noen bindinger til forlaget. En uttalelse fra forlagsredaktøren er ikke en fagfellevurdering. Redaktør av antologien kan heller ikke foreta fagfellevurderingen. Det er også et krav om en vurdering av vitenskapelig originalitet i det aktuelle arbeidet.

Presentere ny innsikt: I rapporteringinstruksens vedlegg A1 står det klart at det er kun publikasjoner der forskningsresultater presenteres for første gang, som regnes som vitenskapelige publikasjoner.

Det står videre om lærebøker: I den utstrekning det inngår vesentlig nytt vitenskapelig innhold i en lærebok (tilsvarende en ny monografi), basert på forfatterens egen forskning, som ikke tidligere har vært publisert, kan boken registreres som en forskningspublikasjon, såfremt det foreligger en fagfellevurdering som godtgjør dette.

Det er viktig å være klar over at det ikke er tilstrekkelig at arbeidet er forskningsbasert og publisert på et nivå-forlag. Det skal presentere egen forskning og gi ny innsikt.

Kapittel for kapittel I en antologi registreres hvert kapittel separat i CRIStin. Selv om antologien registreres som vitenskapelig, kan den inneholde enkeltkapitler som er i kategorien faglig kapittel. De vitenskapelige kapitlene vurderes for NVI-rapportering.

Hvem gjør hva Det er biblioteket som godkjenner CRIStin-postene for rapportering. Bibliotekarene kontrollerer formelle kriterier, som for eksempel publiseringskanal, institusjonstilknytning og om det foreligger en fagfellevurdering. Når det er tvil om publikasjonen tilfredsstiller kravet om ny innsikt, sendes saken over til HiØs publiseringsutvalg, som ledes av prorektor.

Ta kontakt med biblioteket hvis noe er uklart.

(colourbox)

Fra Horizon 2020 til Horizon Europe. Det er vanskelig å overdrive betydningen av å gi noe et navn. Et navn gir håp og forventninger. EU presenterte nylig navnet på Framework Programme 9. Målet med navnet er å bygge videre på merkevaren Horizon og kombinere det med Europe for å vise til den kollektive styrken samholdet har hatt gjennom perioder med relativt tøffe økonomiske, politiske og sosiale kriser. Horizon 2020 ble første gang annonsert i 2011. Den gang virket 2020 som en god og langsiktig horisont, nå derimot er vi i gang med ferieplanleggingen for 2020. Vi som jobber med langsiktige prosjekter har begynt å spekulere hva FP9 vil bringe med seg, og vi får stadig drypp fra EU kommisjon på det nye programmet.

Basert på evalueringer, høringer og rapporter fra Horizon 2020, samt forsight- studier, er EU i full gang med designet av Horizon Europe. Det nye programmet vil strekke seg fra 2021 til 2027 og være det hittil største forsknings- og innovasjonsprogrammet med et budsjett på € 97.9 milliarder.

I det kommende rammeprogram blir såkalte missions eller oppdrag et nytt virkemiddel. I en mission-basert tilnærming skal man gå fra en beskrivelse av et problem eller en utfordring til å definere hvilke målbare forbedringer og løsninger som ønskes oppnådd innen en fastlagt tidshorisont. Deretter defineres hensiktsmessige virkemidler for å oppnå de gitte målene.

De neste forventede skrittene mot en ny horisont vil bli å ­­­- inkludere forslaget til Horizon Europe i EUs neste langtidsbudsjett (mai 2018). Deretter vil EU- kommisjonen raskt behandle forslaget til Horizon Europe. Etter forhandlinger med Europaparlamentet, og endelig vedtak om programmet, er målet å lansere Horizon Europe 1. januar 2021.

Du har sikkert hørt om de useriøse tidsskriftene (såkalte rovtidsskrifter eller predatory journals) som utnytter publiseringsmodellen Open Access til å tjene lette penger. (Les også om denne utfordringen på rektoratets blogg.) De fleste Open Access-tidsskrifter, både de seriøse og de useriøse, krever ofte en publiseringsavgift for at du skal kunne publisere din artikkel hos dem. Hos de seriøse tidsskriftene skal avgiften bl.a. dekke utgiftene de har til det redaksjonelle arbeidet – i tillegg til å gi dem en inntekt, selvsagt. De useriøse tidsskriftene har derimot ofte ingen reell redaksjon, de har ofte et fiktivt redaksjonsråd, og de utfører heller ingen reell fagfellevurdering av artikler. Pengene du betaler, går i disse tilfellene rett i lomma på en svindler, og du sitter igjen med en publikasjon uten verdi.

I noen år jobbet den kanadiske bibliotekaren Jeffrey Beall med å føre slike useriøse aktører i et eget register som han selv hadde opprettet. Det vil si: Han førte opp aktører han selv mistenkte var useriøse ut fra visse kriterier han hadde utarbeidet. Bealls liste og hans blogg (kalt scholarlyoa) ble godt kjent internasjonalt i akademiske miljøer, og mang en forsker og bibliotekar rådførte seg med lista i forsøket på å unngå å publisere i et useriøst tidsskrift. Inntil Bealls blogg plutselig og uten forvarsel gikk i svart en dag i november 2016.

Spekulasjonene har vært mange om hvorfor Jeffrey Bealls liste forsvant fra nettets overflate: Ble han utsatt for press fra utgivere som mente seg urettmessig uthengt som useriøse aktører? Ble han truet med søksmål? Implisitt i dette: Var hans begrunnelser for å svarteliste aktører for dårlige, slik noen har hevdet? Eller var han egentlig en motstander av Open Access-modellen? Vi vet egentlig ikke sikkert. Det vi vet, er at bloggen hans faktisk ble lagt ned, og at han fortsatt jobber ved University of Colorado Denver, men med andre forskningsspørsmål.

Den siste versjonen av Bealls liste fra 2016 er fortsatt tilgjengelig på nett, og hvis du kommer over den, bør du lese den med skepsis. For dere som publiserer vitenskapelig, fins det andre og bedre muligheter til å sjekke et Open Access-tidsskrifts status. For det første er det viktig for dere å publisere i godkjente publiseringskanaler på nivå 1 og nivå 2. Disse finner dere i NSDs register over godkjente publiseringskanaler, og her er det også mulig å avgrense et søk på Open Access-tidsskrifter. For det andre går det også an å konsultere DOAJ (Directory of Open Access Journals) for å se om et aktuelt Open Access-tidsskrift er til å stole på.

Ta kontakt med biblioteket eller forskningsenheten hvis du trenger hjelp til å navigere i dette  Open Access-terrenget – som kanskje kan virke litt uoversiktlig.

Bilde: Creative Commons 4.0. lisens

Bibliotekets databaser er et godt sted å starte for å holde seg oppdatert innen forskning på eget fagfelt, og som første skritt på et forskningsprosjekt. For informasjon om hvordan biblioteket kan hjelpe deg i forskerhverdagen, se denne videoen (Halden), eller denne (Fredrikstad).

Education Research Complete er en database innen pedagogikk og et nytt tilbud fra biblioteket. Databasen er et nyttig hjelpemiddel for deg som forsker på forskjellige problemstillinger innen pedagogikk. Databasen gir tilgang i fulltekst til sentrale internasjonale tidsskrifter, konferanse-proceedings og bøker. Den dekker alle utdanningsnivåer fra barnehage til høyere utdanning, inkludert spesialfelt om flerspråklig utdanning, spesialpedagogikk, helseopplæring etc. De fleste artiklene vises i fulltekst. Artikler i trefflisten som vi ikke har tilgang til, kan bestilles via biblioteket (klikk på lenken Bestill artikkel via BIBSYS).

For deg som forsker innen pedagogiske emner er dette den mest omfattende databasen biblioteket tilbyr. Du kan søke her – eller gå inn via bibliotekets hjemmesider.

Grensesnittet er enkelt og intuitivt, med muligheter for å søke på enkeltord eller kombinasjon av flere, for eksempel forfatter og emneord. Du kan i trefflisten foreta videre avgrensninger av søket: fulltekst, tidspunkt for publisering, mer spesifiserte emneord etc.
Et søk på emneordet DYSLEXIA, kombinert med publiseringsår 2017, gir oss en treffliste på 171 resultater. Ett av treffene er en artikkel forfattet av HiØ-ansatte på Avdeling for lærerutdanning: Investigating self-regulated study strategies among postsecondary students with and without dyslexia: a diary method study. Forfattere er Rune Andreassen (HiØ), Magne Jensen (HiØ) og Ivar Bråten (UiO). Artikkelen ble publisert i 2017 i tidsskriftet Reading and Writing, som er på nivå 2. Artikkelen er på listen over nivåpublikasjoner ved HiØ i 2017.

Når du har funnet frem artikkelen i trefflisten, kan du klikke på lenken Find this article in full text from Springer – og du har tilgang til hele artikkelen, se her.

Systematiske litteratursøk Vær klar over at biblioteket tilbyr hjelp til systematiske litteratursøk for forskningsprosjekter og review-artikler. Bibliotekarene har kunnskap og erfaring som gjør at vi kan tilby en gjennomarbeidet og dokumentert søkestrategi, og vi har oversikt over hvilke databaser som er aktuelle å bruke. Arbeidet med å utføre omfattende litteratursøk er tidkrevende og forutsetter en kombinasjon av fagkompetanse, søketeknikk og databasekunnskap. Bibliotekar og forsker må utføre søkene sammen for å få et best mulig resultat.

Kontaktbibliotekar Ta kontakt med biblioteket hvis du ønsker vanlig søkehjelp eller hjelp til systematiske søk. Biblioteket tilbyr også en egen kontaktbibliotekar til forskergruppene. Ordningen er i ferd med å bli godt etablert ved Avdeling for helse og velferd, hvor fire forskergrupper nå har sin egen kontaktbibliotekar.

PES står for prosjektetableringsstøtte. HiØ forskere er tildelt kr 600.000 fra NFR for å skrive EU søknader i 2018. Bakgrunnen er :

«Forskningsrådet oppfordrer institusjonen til å legge til rette for deltakelse i H2020 og ERA, både strategisk og praktisk. Spesielt viktig er H2020-prosjektsøknader med norsk koordinator, ERC og MSCA IF.»

Utbetaling av  PES midler forutsetter at en EU-søknad er levert til fristen. Ordningen gjelder ikke søknader til NFR og tilsvarende. Hvor mye kan en forsker få? Er du partner i et prosjekt har du i 2018 rett på kr 40.000. Er du koordinator er det kr 75.000. (HiØ satser for 2018)

Midlene gis som refusjon på kostnader tilknyttet utarbeiding av søknaden, eksempler:

• Betale din og  partneres reise opphold/mat/konferanse.
• Konsulent som hjelper deg skrive søknad, ekstern assistanse og rådgivning
• Utstyr
• Utgifter til partnersøk/etablering av prosjektkonsortium
• Reisekostnader
• Timekostnader til prosjektplanlegging og utarbeidelse av prosjektforslag –
• Frikjøp av personale (ved universiteter og høyskoler) hvis det er slik at du blir frikjøpt for å skrive søknaden.
• Generelle lønnskostnader for ansatte i fast stilling ved offentlige universiteter/høyskoler/institusjoner/ myndighetsorganer dekkes ikke.
• Søk i patentdatabaser og lignende.

Alle utlegg må dokumenters med kvitteringer/betalt faktura.

Enkelt internt søknadsskjema får du her: audun.amundsen@hiof.no

colourbox.com

Norsk senter for forskningsdata (NSD) har i snart 50 år vært et nasjonalt arkiv for forskningsdata, og et av verdens største i sitt slag. I 2016 fikk NSD tildelt 26 millioner fra Norges Forskningsråd for et 5- årig prosjekt «Norwegian Open Reserach Data Infrastucture (NORDi). Dette prosjektet skal utvikle ny e- infrastruktur for forskningsdata som inkluderer brukervennlige verktøy for deponering, administrasjon og tilgjengeliggjøring av forskningsdata.

Som en del av prosjektet har NSD startet opp en pilot, der målet er å kartlegge og teste hvilke støttetjenester ledelse, forskningsadministrasjon og forskere har behov for i tilknytning til nye løsninger som utvikles i NORDi. Høgskolen i Østfold (HiØ) har besluttet å delta i dataarkiverings-piloten. HiØ har allerede en avtale om å bruke NSD som personvernombud for forskning. NORDi-piloten tilrettelegger for et utvidet samarbeid der HiØ kan hente tjenester knyttet til arkivering, effektiv og trygg datahåndtering, herunder opplæring i behandling av sensitive persondata hos NSD.

Har du et forskningsprosjekter, stort eller lite, som kan delta i NORDi- pilot? HiØ skal delta med konkrete forskningsprosjekter for at institusjonen skal lære mest mulig og for å gi best tilbakemeldinger til løsningene som blir utviklet gjennom NORDi. Forskningsprosjektene skal helst være i ulike faser; prosjektoppstart, underveis og ved prosjektslutt. Prosjektene som melder seg vil få ekstra opplæring i datahåndtering, personvern, arkivering og deling av data. Prosjektleder vil bli kontaktet ved jevne mellomrom i prosjektet for oppfølging, tilbakemeldinger og veiledning. Prosjektet er ment for alle typer forskningsprosjekter og forskningsdisipliner, og gir ingen føringer på hvor data skal lagres etter at et prosjekt er avsluttet.

Samarbeidet med NSD gjennom NORDi prosjektet vil i tillegg tilby generell opplæring for ledernivået, administrasjonsnivået og for forskere og studenter. Første arrangement vil avholdes allerede i juni. Dato og agenda vil annonseres nærmere.

RRI (Responsible Research Innovation) var tema for en av sesjonene under årets NARMA-konferanse. Professor Roger Strand (UiB og NTNU), forsker Heidrun Åm (NTNU) og forsker og forskningssjef Ellen Marie Forsberg (Arbeidsforskningsinstituttet/OsloMet) foredro om ulike sider ved RRI.

RRI er et rammeverk for samfunnsansvarlig forskning og innovasjon, både i Horisont2020 og hos NFR (i programmene BIOTEK2021, NANO2021, IKTPLUSS og SAMANSVAR). Ifølge Roger Strand, som ledet et prosjekt om RRI i regi av EU (les rapporten her), handler RRI stort sett om å forske med øynene festet på de langsiktige samfunnsmessige konsekvensene. Som forsker må du med andre ord foregripe og vurdere potensielle virkninger av og samfunnsmessige forventninger til din forskning og innovasjon med det mål å utforme inkluderende og bærekraftig forskning og innovasjon. Fra samfunnets (eller borgerens) side handler det om å få en forståelse for hva forskning er, og hvilke konsekvenser den kan få for samfunnet. Målet med RRI er å forankre forskningen bedre i samfunnet og hos befolkningen, skape gjensidig tillit og forståelse og ikke minst engasjement. RRI fører med andre ord med seg en form for demokratisering av forskningen.

På samme tid skal vi ikke legge skjul på at RRI er et vagt forskningspolitisk begrep. For eksempel praktiserer man RRI på ulik måte innenfor Horisont2020 og hos NFR, og begrepet grenser opp imot og overlapper et annet forskningspolitisk begrep som er i vinden for tida, nemlig Open Science (se tidligere blogginnlegg her). Begrepet utvikles stadig og tillegges nye meningslag, ikke minst i forbindelse med arbeidet som nå gjøres med det nye rammeprogrammet for forskning i EU, FP9.  Til nå har RRI også primært blitt brukt opp imot teknologisk forskning og innovasjon, men det skal (etter hvert) omfatte all forskning.

Hvordan man kan så integrere RRI i forskningspraksis? Heidrun Åm pekte først og fremst på at RRI er en policy-idé: Intensjonen er aktivt å styre og utforme forholdet mellom forsknings- og teknologiutvikling og samfunnet. Forskere må tenke gjennom designet for et prosjekt i lys av målene for RRI: Her trakk hun fram EUs seks RRI-nøkler og NFRs fire RRI-dimensjoner. Ett konkret eksempel er at man kan nedsette et valoriseringspanel som kan løfte fram relevans, målsetninger og applikasjonsaspekter. Et annet eksempel er å integrere en samfunnsviter i et prosjekt som i utgangspunktet ikke har noe med samfunnsvitenskap å gjøre.

• Heidrun Åm: Hvordan integrere RRI i forskningspraksis

Ellen Marie Forsberg understreket på sin side at det ikke er noen fasit for hvordan man skal ta inn RRI i prosjekter, men at det må tilpasses problemstillingene i hvert enkelt prosjekt. Det er også en fordel om det ikke fester seg en oppfatning av at RRI er noe man lett kvitterer ut. RRI skal gjennomsyre et forskningsprosjekt ved å adressere samfunnsutfordringer, involvere stakeholdere, foregripe potensielle problemer, identifisere alternativer, reflektere over grunnleggende verdier og tilpasse prosjektet ut fra hva man lærer av dette underveis.

• Ellen Marie Forsberg: Hvordan gjennomføre et prosjekt etter RRI-prinsipper?

Kilde: Colourbox.com