Hva skjer'a?

Vi har tidligere skrevet om EØS-midlene til forskning på denne bloggen, se f.eks. innlegg fra 4. april 2018. Nå er det ikke lenge til nye utlysninger av disse midlene blir lansert, og Forskningsrådet holder i den forbindelse et informasjonsmøte i sine lokaler på Lysaker den 18. juni (se info om arrangementet her). Påmeldingsfrist er 16. juni. Hvis du ikke har anledning til å reise til Oslo denne dagen, kan du følge møtet via strømming.

Det er EØS-midler til forskningssamarbeid med de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen) og med Polen, Portugal, Romania og Tsjekkia som skal lyses ut. Og det er altså nå i år det skjer: I 2020 vil alle midlene være delt ut, og mulighetene for å søke vil ikke lenger være til stede.

Det foreligger ennå ingen konkrete datoer for når utlysningene lanseres, men den foreløpige og omtrentlige oversikten er som følger:

• Baltikum: Neste utlysning er i løpet av høsten 2019. Gjelder forskningsprosjekter som involverer partnere fra alle de baltiske landene samt Norge.
• Polen: Basic Research Programme (utlysning i juni 2019) og Applied Research Programme (utlysning i løpet av høsten 2019).
• Portugal: Utlysning er forventet i løpet av høsten 2019. Gjelder programmet Blue Growth – Programme for Innovation, Research and Education.
• Romania: Utlysning forventet i løpet av høsten 2019. Gjelder forskningssamarbeid om energi, miljø, helse, samfunn, humaniora, IKT, bioteknologi, CCS.
• Tsjekkia: Utlysning forventes i september 2019. Gjelder applied research, inkl. CCS.

Litt generelt om EØS-midlene: EØS-forskningsprogrammene lyser ut midler til prosjekter som norske partnere kan delta i. Søker må være fra samarbeidslandet, men hvert prosjekt må ha minst én norsk partner. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Forskningsprogrammene følger retningslinjer som ligger tett opp til EUs rammeprogram Horisont 2020 og skal styrke deltakernes kompetanse på rammeprogrammet.

Ta gjerne en titt på Forskningsrådets og regjeringens sider om EØS-midlene. Det fins også et eget nettsted for alle program innen EØS-midlene: eeagrants.org.

Ta også kontakt med oss i forskningsenheten dersom du planlegger å søke EØS-midler. De kan være en god inngang til europeisk forskningssamarbeid! 🙂

Torsdag 2. mai inviterte forskningsenheten til lunsjseminar om etikk og redelighet i forskning. Vi hadde gleden av å høre Ellen- Marie Forsberg sine erfaringer om tema i egne forskningsprosjekter. Ellen- Marie har vært administrerende direktør på Østfoldforskning siden oktober 2018. I tillegg til at seminarets tema var godt egnet for forskningen på HiØ, er det veldig inspirerende at vi kan utveksle nyttig erfaring og kunnskap med våre gode naboer.

Fortvil ikke hvis dere gikk glipp av lunsjseminaret eller til dere som ønsker å lære enda mer om forskningsetikk, det vil bli Temadag om etikk «Etiske dimensjoner ved Plan S og spørsmålet om Åpen tilgang», 24. mai, kl. 10:00 – 15:00. Forskergruppen i psykososialt arbeid arrangerer for tredje år på rad en Temadag om etikk. Jeg hadde selv gleden av å delta på fjorårets arrangement og det var veldig lærerikt.

Her er årets program:

• Åpen forskning og forskningsetikk

Vidar Enebakk, fra Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)

• Noen refleksjoner om finansiering av åpen tilgjengelighet og målene knyttet til såkalt folkeforskning

Hadi Lile Strømmen, avd. for Helse og Velferd, HiØ

• Who Pays? – Noen personlige erfaringer med akademisk publisering

Fredrik Andersen, avd. for Helse og Velferd, HiØ

• Öppen tillgång til forskningsresultat – möjligheter och utmaningar

Sverker Holmgren, institut for informasjonsteknologi, Uppsala Universitet

For mer informasjon og påmelding se her.

Styringsgruppen for etablering av en ph.d.-utdanning ved HIØ har endret arbeidsgruppens sammensetning. Den har til nå i stor grad bestått av studie- og FoU-ledere, noe som har vært formålstjenlig i en periode der man har definert aktuelle fagområder ut fra kartlegging av forskningsaktivitet.

Disse utpekte fagområdene skal nå styrkes, emner skal utvikles, læringsutbytter skal defineres osv. Derfor er det på tide å inkludere fagpersoner med god kjennskap til aktuelle fagmiljø og evner til å koordinere slikt arbeid.

Arbeidsgruppens fagpersoner blir nøkkelpersoner i satsingen som skal

• inkludere aktuelle fagpersoner slik at krav til fagmiljø i en ph.d.-utdanning oppnås
• fremme initiativ som skaper grobunn for relevant forskningsaktivitet av høy kvalitet
• koordinere utviklingen av fagmodulene i samsvar med en utviklingsplan
• ta ansvar for det faglige innholdet i akkrediteringssøknaden i samarbeid med øvrig relevant fagmiljø

Så hvem er nå disse nøkkelpersonene? Det finner du HER.  I tillegg finner du arbeidsgruppens administrative halvdel og mandatet.

De nevnte fagområdene er illustrert i en arbeidsmodell (se figur under). Eller «propellen», som den kalles.  Denne skal anses som et utgangspunkt, men samtidig en føring for videre arbeid.

Det er definert fire tverrfaglige områder eller moduler; DigiTech, DigiLearn, DigiWork og DigiHealth. Nøkkelpersonene skal koordinere hver sin, og mer informasjon om dette kommer på nettsiden om «Det digitale samfunn» snart.

Modulene skal betraktes som tverrfaglige fagområder der flere av våre fagavdelinger samarbeider, og ikke jamføres med fagavdelingenes inndelinger. Modulene, eller propellbladene, skal heller ikke anses som separate enheter, men kobles sammen til en tverrfaglig helhet som skal legge grunnlaget for ph.d.-utdanningen.  Helheten er forsøkt illustrert med piler, men det skal jobbes videre med illustrasjonen og den endelige utformingen skal lages av profesjonelle grafiske designere. 🙂

Figur: En arbeidsmodell som utgangspunkt for videre arbeid. Revideringer kan komme etter hvert som arbeidet skrider frem.

21.mars skrev vi her på bloggen om at det var brudd i forhandlingene med Elsevier om fornyelse av avtalen for tilgang til tidsskrifter. Etter dette gjenopptok

Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) og ledelsen ved de store universitetene forhandlingene, og 23.april kom beskjeden om at partene var enige om en ny avtale.

Den nye avtalen blir betegnet som en pilotavtale fordi den er den første i sitt slag, og vil kunne påvirke hvordan andre aktører vil forhandle med Elsevier framover. Avtalen går over to år, og innebærer at full lesetilgang til Elseviers Science Direct Freedom Collection. Unit skriver på sine hjemmesider at artikler med norske korresponderende forfattere vil bli publisert åpent med CC-BY-lisens fra januar 2019, og at piloten vil sørge for at ca. 90 % av artiklene fra norske institusjoner i Elsevier-tidsskrifter utgis med en åpen lisens i gull- og hybridtitler. Du kan lese mer om hovedtrekkene i avtalen her: https://www.openaccess.no/hva-er-hovedtrekkene-i-elsevier-avtalen.html.

For deg som forsker betyr dette først og fremst at du beholder tilgangen til alle artiklene som du har tilgang via bibliotekets abonnement på Science Direct i dag. Videre betyr det at omtrent 90 prosent av alle artikler med norske korresponderende forfattere vil kunne publiseres åpent uten at du må betale publiseringsavgift (APC).

Biblioteket veileder deg i spørsmål knyttet til Open Access og Plan S – ta kontakt hvis du lurer på noe. Du kan også lese mer her https://www.openaccess.no/

(Skrevet av Unni Rønningen og Torunn Skofsrud Boger, biblioteket)

Den samlede NFR-fristen alle forskningsrådgivere og økonomicontrollere i Norges land har fryktet er historie. Den ble passert denne uken, nærmere bestemt klokken 13:00 på onsdag. Arbeidsoppgaver har blitt kategorisert som pre- eller post- 10.04. Det gjelder nok i høyeste grad forskerne også, som tross alt har skrevet disse søknadene.

Det ble sendt hele 14 søknader fra HIØ denne uken. Bravo til våre forskere som har stått på døgnet rundt den siste tiden for å komme i mål. Men kvantitet er ikke avgjørende her, det er definitivt kvalitet.

Det har blitt søkt om eksternfinansiering til flere av disse prosjektene tidligere, men uten tilslag. Så rapportering til KD om hvordan HIØ har lykkes med eksternfinansiering har vært litt utfordrerne arbeid i vinter. Men!  Nå har flere av våre forskere tatt frem tidligere skisser (som de tross alt fikk gode tilbakemeldinger på), og gitt de en real overhaling.

Jeg møtte en slik arbeidsmaur (sorry, fagmann) i kantinen rett før fristen gikk ut. Han kom bort til meg med et bredt smil og fortalte at «Nå! Nå var det blitt en helt annen kvalitet på prosjektskissen». Det har gått flere slike meldinger om høy kvalitet på søknader på kryss og tvers i støtteapparatet også. Det lover godt.

Så da er det bare til å ønske alle 14 lykke til. Synd ventetiden er så lang før man får tilbakemelding, men for en julegave det i så fall blir. Både for forskere og den som skriver om slik i Årsrapporten for 2019   😉

Tvi, tvi!

1.april var datoen for rapportering av publiserte forskningsresultater i 2018, og vi har nå fått tall og statistikk som forteller litt mer om resultatene.

Den viktigste meldingen er at de fleste pilene for HiØ peker oppover, og at vi har levert et godt resultat. Det er naturlig nok svingninger i resultatene på avdelingene, men det totale resultatet for HiØ viser at vi er på riktig vei.

Ved utregning av poeng bruker man en formel hvor forfatterandeler, publikasjonsform, nivå (1 eller 2) og internasjonalt samarbeid inngår.

Høgskolen i Østfold har i 2018

• 194,9 publiseringspoeng – en økning på 18,6 i forhold til fjoråret
• Poengene er fordelt mellom periodika-artikler (72,8%), kapitler i antologier (22,5%) og monografier (4,7%.)
• Nivå 2: 20,3% av publiseringspoengene er på nivå 2, mot 10,35% i 2017
• En drøy tredjedel av publikasjonene får uttelling for internasjonalt samarbeid. Dette tallet har vært stabilt de tre siste årene
• HiØ har 111,9 forfatterandeler, mot 100 i 2017

Se NSD og CRIStin for statistikk og sammenligninger med andre institusjoner. Biblioteket vil legge ut mer statistikk for HiØ på nettsidene.

LU: Det er Avdeling for lærerutdanning som har best produksjon hos oss i år: 55,7 poeng er en solid økning i forhold til fjoråret, da avdelingen fikk 27,9 poeng. GRATULERER.

ØSS: Avdeling ØSS er nummer 2 med 46,3 poeng, til tross for en nedgang i forhold til 2017 (68,8 poeng). ØSS er imidlertid overlegen med hensyn til publisering på nivå 2: 42,1% av publiseringspoengene er på nivå 2. GRATULERER.

Open access: Det er tidligere foreslått at Norsk Publiseringsindeks endres til også å omfatte open access publiseringer, blant annet som følge av implementeringen av Plan S. Fra informert hold har jeg fått signaler på at det ikke vil skje, men at man heller vil se på en egen komponent for å premiere/stimulere til åpen publisering.  Det gjenstår å se hva som blir bestemt. Statistikken viser at 20% av HiØs NVI-publiseringer i 2018 var helt åpne (gold open access). Det er ikke bra nok i forhold til hva myndighetene etter hvert vil kreve, men en kjapp sammenligning viser at vi ligger på samme nivå som flere andre i UH-sektoren. HiØ hadde samme andel open accesss også i 2017.

Med dette vil jeg få takke for meg på denne bloggen og ønske HiØs forskere lykke til videre.

Høgskolen har nettopp mottatt en rammebevilgning på 600.000,- fra Forskningsrådet i såkalt prosjektetableringstøtte (PES). Dette virkemiddelet i Forskningsrådet skal bidra til at norske institusjoner skal kunne posisjonere seg for EU-deltakelse, og gi våre forskere bedre betingelser for posisjonering og/eller søknadskriving.

Ved HIØ er vi kjent med fire slike H2020-initiativ for 2019, og det kan dukke opp flere ila året. Vi har også budsjettert for deltakelse på såkalte «broker events» i PES-søknaden. Der kan man få informasjon om aktuell utlysning og møte potensielle partnere. Anyone?

Seniorrådgiver Kjell Ove Kjølaas administrerer PES-rammebevilgningen, så ta kontakt dersom du har spørsmål eller planer om søknad eller «broaker events».

Siden 2015 har HIØ mottatt mer enn to millioner PES-kroner, men ikke hentet inn de helt store EU-midlene. «Det er svært hard konkurranse om disse midlene og høgskolen har ikke lyktes i så stor grad som ønsket, til tross for gode evalueringer på enkelte av søknadene»,  ble jeg sitert på i en artikkel i Khrono tidligere i år. Artikkelen formidlet at enkelte institusjoner får mer i støtte om å søke EU-midler fra NFR, enn de får i EU-midler. Og HIØ var i fokus.

Tallene i artikkelen er riktige, men likevel verdt et skråblikk. Innstilte midler i H2020 til HIØ fra søknad i 2018 er ikke med i regnestykket, men PES-midler vi mottok i 2018 ble benyttet til dette. Da vil tallene endre seg en del i vår favør. Vel, nok om det. Vi ser fremover og satser på at neste gang det skrives om HIØ i denne sammenheng er det om en av våre forskere som har mottatt midler fra EU, og ikke en forskningsdirektør som må uttale seg.

Mindre institusjoner uten et eget EU-apparat, eller så mye som en dedikert EU-rådgiver (men vi jobber med saken:-), har derimot meget god nytte av PES-midler for bl.a. kjøp av konsulenttjenester.  Det har NFR forstått. Det opplyses i kontrakten vi mottok at det ikke utelukkende har blitt lagt vekt på oppnådde resultater fra rammeprogrammet ved tildeling, men at institusjoner med relativ liten erfaring og lav deltakelse i Horisont2020-prosjekter tilgodeses med PES-milder. Fornuftig.

Vi fikk like mye i PES-midler som i fjor (takk til Kjell Ove for en god søknad), og denne bevilgningen skal forvaltes etter beste evne.

Det er mange som for tiden sitter og svetter over forskningssøknader til NFR med frist 10. april. Forskerne må blant annet overbevise evaluator om at det foreslåtte prosjektet bringer med seg noe nytt, at det vil få en effekt i samfunnet, at man har riktig forskerteam, og ikke minst å vise at man har gjort en vurderinger av prosjektets etiske problemstillinger. Dette gjelder ikke bare prosjekter som skal forske på mennesker og dyr, forskningsetikk er mye mer enn det og gjelder for alle forskningsfelt.

Forskningsrådet har gjort flere endringer i kriteriene de vurderer søknadene etter. Krav om tydelig vektlegging av etikk og integritet er en av dem. Forskningsrådet mener de etiske refleksjonene ikke har blitt fremhevet som viktig nok, de fleste søknadsmaler har frem til nå hatt etiske vurderinger helt på slutten av prosjektbeskrivelsen.

Fra 2019 har Forskingsrådet innført nye overordna vurderingskriterier eksellense, impact og implementering, og det blir avgjørende med god karakter på alle tre for å få finansiering. Drøftingen av etiske problemstillinger har blitt en del av eksellense- delen og får dermed en mye tydeligere innvirkning på karaktersettingen.

Vektleggingen av etikk og integritet er enda større i EU-søknader. Her forventes det svært utfyllende og detaljerte beskrivelse om etikk. I tillegg kan eksterne etikkeksperter eller -komiteer kobles på prosjektet før pengene blir utbetalt, eller i hele prosjektperioden. Selv om en slik prosess kan virke overveldende, kan det bidra til viktig refleksjon og justeringer i prosjektet, som så igjen kan forebygge og forhindre etiske utfordringer.

Mitt råd er at dere setter dere godt inn i hva som menes med forskningsetikk og ta gjerne kontakt med Forskningsenheten for nyttige tips.

Jeg vil også oppfordre alle til å delta på lunsjseminar om forskningsetikk og redelighet i forskning, 2. mai kl. 11.30- 12.30,  på studiested Fredrikstad. Foredragsholder, Ellen- Marie Forsberg, har deltatt i flere NFR og EU prosjekter med fokus på redelighet i forskning og Responsible Research and Innovation (RRI).

Vel møtt!

Bilde: Colourbox

Den samlede søknadsfristen til NFR 10. april nærmer seg og det er viktig å huske på prosedyrene ved HiØ før søknad kan sendes. Jeg skal minne dere kort om våre interne prosedyrer og gi noen tips fra NFRs nettsider for innsending av søknader.

Husk «Interne rutiner for å kvalitetssikre og godkjenne søknader om eksterne forskningsmidler»

HIØ prosedyrer angående kvalitetssikring av søknader om ekstern forskningsmidler. Første epost angående NFRs samlede søknadsfrist ble sendt 15. november 2018 av forskningsdirektøren. I mellomtiden har forskerne hatt mulighet til å få hjelp fra forskningsenheten og økonomienheten mhp søknadsarbeid. Kort oppsummert så må både søknaden og budsjettet være godkjent av dekan, forskningsdirektør og høgskoledirektør før innsending.

Kilde: Colourbox

Noen tips fra NFR:

Kan en søknad sendes inn flere ganger?

«Frem mot fristen kan du sende inn søknaden på nytt så mange ganger du ønsker. Ved fristens utløp er det den sist innsendte versjonen av søknaden som blir registrert som mottatt hos oss.»

Hvordan vet jeg at alt er fylt ut riktig i søknaden min?

«Bruk funksjonene «Sjekk siden» og «Sjekk hele» for å kontrollere søknadsskjemaet underveis.»

Hvor mye tid trenger jeg å fylle ut søknadsskjema?

«Beregn nok tid. Det er ditt ansvar som søker å beregne nok tid til utfylling og innsending av søknaden.»

Er det en vakttelefon?

«Vakttelefon for søkere – tlf. 22 03 72 00. Telefonen er betjent torsdag 4., fredag 5., mandag 8., og tirsdag 9. april kl. 08.00–15.45, og fra kl. 08.00 til kl. 13.00 onsdag 10. april. Får du ikke svar på vakttelefonen, kan du ringe Forskningsrådets sentralbord på tlf. 22 03 70 00.»

Lykke til! 🙂

Hilsen Ivan

Publiseringsutvalget ved HiØ er nettopp ferdig med sine møter før årets frist for NVI-rapportering* av vitenskapelige publikasjoner til CRIStin. Fristen nærmer seg nå med stormskritt (1. april). Det er biblioteksjefen som er ansvarlig for rapporteringa på vegne av HiØ,  men i vanskelige saker spiller publiseringsutvalget en viktig støtterolle i dette arbeidet. Det gir nemlig råd i saker der det er tvil om publikasjoner oppfyller alle fire kriterier for hva som – ifølge CRIStin – regnes som vitenskapelig i rapporteringssammenheng:

Fagfellevurderinga må også ha gått for seg på et klart definert vis (les gjerne nærmere om det i rapporteringsinstruksen). Med andre ord er det CRIStins instruks og definisjoner som setter rammene for hva slags type publikasjoner som kan NVI-rapporteres.

Tvilstilfellene der publiseringsutvalget skal gi råd til biblioteksjef, er ikke så mange. I denne runden (november 2018 – mars 2019) var til sammen 17 publikasjoner til behandling i utvalget: 11 ble godkjent og 6 ikke godkjent som vitenskapelige publikasjoner i henhold til CRIStins kriterier. Sett i forhold til det totale antall publikasjoner som rapporteres inn, er det relativt få som havner på publiseringsutvalgets bord. Årets rapporteringstall foreligger ikke ennå, men for 2017 rapporterte HiØ inn 166 publikasjoner.

Som regel handler sakene i publiseringsutvalget om de aktuelle publikasjonene oppfyller kravet om fagfellevurdering og/eller kravet om ny innsikt. Det kan være flere grunner til at dette er vanskelig å avgjøre, bl.a. at

• utgiver av publikasjonen ikke kan redegjøre godt nok for om fagfellevurderinga er utført i henhold til de tre kravene som CRIStin opererer med.
• publikasjonen har en hybrid form som balanserer mellom lærebok og vitenskapelig antologi. (Lærebøker skal ikke rapporteres som NVI-publikasjoner.)

Hvis din publikasjon skulle havne på publiseringsutvalgets bord en gang i framtida, skal du uansett vite at det ikke har noe med vitenskapelig kvalitet å gjøre. Utvalget skal kun vurdere om publikasjonene oppfyller CRIStins fire kriterier til vitenskapelige publikasjoner, ikke noe annet.

Til høsten vil publiseringsutvalget endre sammensetning, og nærmere informasjon om det vil komme på et seinere tidspunkt.

Publiseringsutvalget for rapporteringsåret 2018. F.v.: biblioteksjef Else Helene Norheim, professor Anna-Lena Kjøniksen (IR), konstituert prorektor Annette Veberg Dahl (leder av utvalget), forskningsdirektør Trine Eker Christoffersen, dosent Arnstein Hjelde (LU), Professor Karen Patrick Knutsen (ØSS) var ikke til stede da bildet ble tatt. Sekretær Øyvind Fjeldbu er fotograf.

*NVI står for Norsk vitenskapsindeks.