Hva skjer'a?

Strategisk plan 2019–2022: Språk i opplæringa som strategisk forskningsprogram

Vi brenner for den tverrfaglige språksatsinga og har stor tro på at vi kan bli blant de internasjonalt ledende på dette feltet gjennom stadig økende samarbeid på tvers av språkfaga på HiØ.

Som avtroppende ledere i det forrige språksatsingsområdet, arbeidspakke 2 innafor SKuL – Skole, kunnskap og lærerutdanning, arrangerte vi i desember et åpent allmøte for alle språkfagansatte. (To møtedager med samme innhold fordi det var vanskelig for folk å finne tid i eksamensperioden). Dette var uformelle, faglige idemyldringsmøter der alle med faglig interesse for Språk i opplæringa var velkomne med alle slags innspill, med mål om å kunne formulere et rådgivende dokument til ledelsen med forslag til hva et slikt strategisk forskningsprogram kan bygge på fagtematisk. I dette blogginnlegget vil vi skrive litt om hva slags tanker som kom fram i samtalene vi hadde.

Vi var alle enige i at «opplæringa» må tolkes i et livsløpsperspektiv; inkludere både skole, barnehage, høyere utdanning og andre typer språkopplæring. Vi var selvsagt også enige i at «språk» må tolkes bredt – det må inkludere både språk, litteratur, interkulturell kommunikasjon og andre relevante sider ved språkfaga. Det er også svært viktig at språksatsinga bygger på den forskningskompetansen vi allerede har, og dermed at både disiplinfaglig og mer direkte opplæringsrelevant tematikk får sin plass. Et utvalg av temaer som kom opp (enten på møtene eller i e-post etter at møtereferat ble sendt ut):

• Hvordan lærer vi språk?
• Språklæring i flerspråklige miljø (inkl. andrespråk, fremmedspråk etc.)
• Språk- og litteraturdidaktikk generelt
• Interkulturell kommunikasjon
• Litteraturvitenskap
• Grammatikk – i teori og praksis
• Oversettelse – som forskningsfelt og som undervisningsmetode
• Kosmopolitisme og migrantlitteratur
• Dannelsesaspektet
• Krysningspunkter mot «Det digitale samfunn», f.eks. korpuslingvistikk, nettundervisning i språkfag, digitale læremidler

Uansett fordypningstema må språksatsinga innebære en felles plattform og flere faglige samlingspunkter for all relevant forskning på HiØ. Det er både litteratur-, språk- og didaktikkforskere på både LU og ØSS – og Fremmedspråksenteret – og alle arbeider med språkopplæring i vid forstand. Gjennom et strategisk forskningsprogram kan vi styrke og framheve nåværende fellespunkter i forskninga vår, og helt garantert finne nye interessante kontaktflater også.

Mottoet vi foreslår er: Språkfag på lag!

Camilla Bjørke og Åshild Søfteland

Førstemanauensis Åshild Søfteland (LU) og  førstelektor Camilla Bjørke (ØSS) 

Foto Bård Halvorsen, HIØ

The new year has already entered its second month and for the academic staff at Østfold University College it is time of new funding possibilities. Still, before you apply for external funding it is always recommended to further develop writing and managing skills regarding project proposals. This will help you to increase your chances in getting your project approved.

Norwegian research council (NFR) has published its yearly calendar aimed to increase the necessary knowledge and competences for writing a good project proposal, handling budgets and to generally provide practical help for open and upcoming public calls both in Norway and EU.

Source: www.nfr.no

Any course usually requires time and funds to attend it, but for the NFR courses you actually only need to set aside some time. All the courses are FREE and in this blog I wish to give you just a short overview of what can be useful for all of you who wish to begin their new adventure – fishing external funding!

Proposal writing based courses

For all of you have tried to apply for HORIZON 2020 open calls or have been a partner in one of the earlier projects there is a two-day course that can help you increase your knowledge and connect with other academic staff experiencing similar problems.

If you are just beginning and have not yet participated in the courses related to the HORIZON2020 then the one-day course is great way to start where you will receive the necessary introduction.

Budget based courses

For most of the EU framework programs budget can be a challenging part of an application. If you are struggling to understand all the facts and limitations on how to build a budget for EU project application this course is a right choice for you.

Project management based courses

In many cases you can be good in writing projects and receiving external funding, but how to move the project towards the set goals? If you consider yourself not having enough management experience then the course on the project management and finance can help you get a better control over your project. Important: It does not matter if your project is big or small, same principles apply if you wish to reach your goals.

Source: Colourbox

We at the Research Administration Department will provide our full support in your search for funding and you are free to contact us for help in finding the right call for you.

Sitatet er fra Open Access-rådgiver Jan Erik Frantsvåg fra UiT/Norges arktiske universitet som gjestet HiØ onsdag 13.2. Han var invitert av biblioteket for å holde en gjesteforelesning om nettopp Open Access-publisering i lys av lanseringa av Plan S. (Her er foredraget hans – gratis, åpent og med CC BY-lisens: 2019-02-13_HiØstfold_OA). Som svar på et spørsmål fra salen om at Open Access-modellen blir utnyttet av røvertidsskrifter (les tidligere innlegg om disse her og her), og at det derfor er lett å slutte at Open Access-publisering er forbundet med dårlig vitenskapelig kvalitet, understreket Frantsvåg at det ikke er slik at vitenskapelig publisering er av dårligere kvalitet fordi den publiseres Open Access (OA).  Ja, det fins røvertidsskrifter. Og ja, vi skal luke ut de kriminelle OA-tidsskriftene – også de kriminelt dårlige. Og det beste virkemiddelet vi har for å gjøre det, er kanalregisteret til NSD.  Oppfordringen er: Bruk det.

Når det gjelder Plan S, bemerket Frantsvåg at planen – slik den nå foreligger – absolutt har noen svakheter, spesielt hva gjelder det høye tempoet man legger opp til for å implementere den, og – ikke minst – uoversiktlige konsekvenser for internasjonalt samarbeid. Det er verdt å merke seg at Forskningsrådet har tatt inn over seg den ganske unisone kritikken mot den høye implementeringshastigheten, og gått inn for en sakte innføring av Plan S: Det betyr at planen vil gjelde for artikler som sendes til publisering fra ca. 2022.

Frantsvåg holdt et foredrag på ca. en halvtime før han åpnet for spørsmål fra salen. I tillegg til å gi et historisk riss av utviklinga av Open Access-publisering, hvilke typer OA som fins o.l., gikk han også mer inn på hvordan du som forsker bør innrette deg allerede nå for å være godt forberedt når Plan S implementeres:

• Du må egenarkivere dine publikasjoner i HiØ Brage. Etabler egne rutiner for det nå og ha oversikt over de ulike versjonene av manuset ditt.
• Du må være bevisst hvilke kontrakter du inngår (slik at f.eks. din kontrakt med utgiver ikke strider mot kontrakten du har med finansiør).
• Du må være bevisst hvilke valg du har ut fra ulike bindinger (policy-er, kontrakter).
• Du må planlegge valg av publiseringskanal.

Avslutningsvis: I og med at Forskningsrådet har sluttet seg til DORA-erklæringen, forplikter de seg på sikt til å vurdere forskningsresultater på en annen måte enn i dag – f.eks. når de skal prioritere søknader. Det betyr bl.a. at impact factor eller hvilke kanaler du har publisert i (prestisjefylte eller ei), ikke lenger vil være avgjørende, men at de vil vurdere forskningen din og forskningsresultatene dine i seg selv. Mye er her uklart, og tida vil vise hvordan en slik vurderingsprosess faktisk vil foregå, men at endringene vil komme, synes rimelig sikkert. At Kunnskapsdepartementet nå vurderer publiseringsindikatoren innenfor norsk vitenskapelig publisering, er således et tegn på at the times, they are a’changin’.

Jan Erik Frantsvåg har i mange år jobbet med Open Access-publisering og -problematikk, han leder styret for SPARC Europe og er medlem av DOAJ Advisory Board. Han er også – ikke minst – primus motor for den årlige Munin-konferansen i Tromsø – Nord-Europas viktigste konferanse om Open Access og andre Open-tema (Open Science, Open Data etc.). Bilder er tatt av Kjell Ove Kjølaas.

Høgskolen i Østfold har sitt eget personvernombud (heretter PVO). Martin Gautestad Jakobsen introduserer seg selv og noen knakende gode problemstillinger som gjesteblogger denne uken.

Et halvt år før tiltredelse ved Høgskolen i Østfold diskuterte jeg og noen tidligere advokatkolleger hva GDPR ville ha som innvirkning på advokatvirksomheten. Det var bred konsensus om at GDPR var uproblematisk; dokumentasjonen du trenger produserer du én gang, personvernerklæringen får du av advokatforeningen, og de registrertes rettigheter (klientene) om sletting kan man i realiteten se bort fra. Advokatkontor vil nesten alltid være forpliktet til å lagre saksdokumentene, for (1) å ivareta en rettslig forpliktelse, og for at (2) denne interessen vil til enhver tid veie tyngre enn den registrertes personverninteresser.

Denne lite ydmyke holdningen kan ikke overføres til universitets- og høyskolesektoren.

Vi i sektoren behandler massive mengder med personopplysninger, vi bruker en lang rekke verktøy, innenfor et vell av fagdisipliner osv. osv. Studentene våre forplikter seg til å oppgi sensitive persondata for å bli utdannet hos oss, respondenter og informanter gir essensiell informasjon som forskningsdata. Overordnet gjør vi dette for å ivareta vårt samfunnsoppdrag, altså etter de beste intensjoner. Men vi vet også meget godt hvilken vei som er brolagt med de beste intensjoner.

HiØ bør prioritere to områder for første halvår av 2019. Til opplysning jobber flinke folk på saken allerede.

Martin Gautestad Jakobsen Foto: hiof

For det første må institusjonen få kontroll over innhenting og lagring, herunder spesielt bruk av tredjepartsløsninger. Chatter man med studenter på Facebook, deler man dokumenter innen undervisning eller forskning via Slack, ja, så lagres all informasjonen på private servere hos private selskaper. Dersom det kommer et innsynskrav i alle personopplysninger HiØ har på vedkommende, og vedkommende spesifiserer blant annet at Slack ble brukt i undervisningen, da har vi et problem. For HiØ har ikke kontroll på dataene, og kan mest sannsynlig ikke få det heller.

For det andre må vi sørge for at det fremragende arbeidet som gjøres på HiØ fortsetter ufortrødent videre. Driften kan ikke nedlegges kun fordi vi er blitt bevisste GDPR. Samtidig er det viktig at hver enkelt opparbeider seg en bevissthet om hva man gjør med andres personopplysninger og hvorfor vi har kommet i posisjon til bruke dem. Så fremt begrunnelsen for bruk av personopplysninger er transparent og tydelig, og at risikoen for spredning og uberettiget innsyn er minimal, bør innføringen av gode GDPR-rutiner gå greit. Så lenge man har litt tålmodighet.

Vi vil ha mer utveksling av ph.d-studenter

Nettverksbygging er viktig for å fremme forskningssamarbeid. Ved HiØ har man satt i gang initiativer for å få flere av de ansatte til å dra noen måneder på utenlandsopphold. Det har imidlertid vært relativt få som har meldt sin interesse for dette. Sannsynligvis fordi det er vanskelig å kombinere med familieforhold og/eller en hektisk jobbhverdag.

Det jeg har sett alt for lite av her på høgskolen er innreisende ph.d.-studenter. Jeg har heller aldri hørt noen snakke om å prøve å tiltrekke seg flere av disse. Jeg har derfor tenkt å reklamere litt for ph.d.-utveksling.

I 2017-2018 hadde jeg en kinesisk ph.d.-student på et ett års utenlandsopphold her. Hun ble henvist hit via en felles bekjent. Dette ble starten på et samarbeidsprosjekt mellom meg, ph.d.-studenten, og hennes veiledere i Kina.  De første resultatene av dette samarbeidet har nå nettopp kommet ut som en felles publikasjon i tidsskriftet Advanced Materials – med en impact factor på 21,95!

Ny pers med ganske stor margin (den gamle var på 13,7). I tillegg har samarbeidet resultert i et manuskript som nettopp er innsendt, og et manuskript som er under utarbeidelse. Jeg har også blitt invitert til å komme på besøk til Kina, og vi har diskutert mulige fremtidige samarbeidsprosjekter.

Ved å ta imot en innreisende ph.d.-student har jeg derved skaffet meg nye samarbeidspartnere Kina, samt publikasjoner i meget gode internasjonale tidsskrifter.

Det vi også må huske på er at dagens ph.d.-studenter er morgendagens professorer. Ph.d.-studenter som var på utenlandsopphold ved UiO da jeg jobbet der, har nå blitt mine samarbeidspartnere ved utenlandske universiteter.

På samme måte som innreisende ph.d.-studenter bygger samarbeidsrelasjoner, så gjør selvfølgelig utreisende ph.d.-studenter det samme. Jeg har skaffet meg noen gode samarbeidspartnere på denne måten også.

Arkivbilde av vår eminente fotograf Kjell Ove: Professor Anna-Lena Kjøniksen får utdelt prisen for fremragende forskning av tidligere forskningsdirektør Øystein Johnsen i 2016.

De fleste lesere av denne bloggen er sikkert klar over at forskningsenheten yter støtte til HiØs forskere hva gjelder kvalitetssikring av søknader om eksternfinansiering, forskningsdata, forskningsetikk – og mye annet. Men visste du at forskningsstøtten også er til stede på nett? For sikkerhets skyld (og i opplysningens navn) følger derfor her en kort reklame for disse sidene for forskningsstøtte – som du for øvrig finner her: https://www.hiof.no/for-ansatte/arbeidsstotte/forskningsstotte/

Forskningsstøtten på nett er i dag delt inn i seks hoveddeler:

• Regelverk, personvern og etikk
• Informasjonssikkerhet og forskningsdata
• Forskningsprosjekt og finansiering
• Publisering
• Grupper og utvalg
• Opplæring og andre henvendelser

Hensikten er at disse sidene skal være til hjelp for deg som forsker, og at de således er et supplement til den støtten forskningsenheten ellers yter. Overskriftene som jeg har listet opp ovenfor, skal klart og tydelig vise hvor du skal gå for å finne informasjonen du er ute etter, og hver hoveddel har flere undersider med mye relevant innhold.

Det er viktig å understreke at disse sidene er i stadig utvikling, og det kan derfor forekomme både små og store endringer i innhold og oppsett. Men uansett er det greit for deg som har eller kan få behov for forskningsstøtte ved HiØ, å være klar over at disse sidene eksisterer.

Gjør deg gjerne kjent med nettsidene når du har anledning, og kom gjerne med innspill til meg (oyvind.g.fjeldbu@hiof.no) om stoff du savner eller ikke finner.

Dette blogg-innlegget tar for seg siteringssøk og generelle informasjonssøk i databasen Scopus.

Siteringssøk: Du kan finne siteringer og h-indeks for HiØ og for den enkelte forfatter:

Høgskolen i Østfold:

• Klikk på Affiliations
• Søk på Høgskolen i Østfold
• Huk av i avkryssingsboks for navnet Høgskolen i Østfold (og varianter av navnet) og klikk på Show all documents
• Huk av i avkryssingsboks for All (Select all) og klikk på View citation overview. HiØ har en h-indeks på 29
• Når du står i trefflisten, kan du også klikke på Analyze search results for å finne statistikk for HiØ

Forfattersøk:

• Klikk på Authors
• Søk på et navn – f.eks. Roland Olsson (avd. IT ved HiØ)
• Huk av i avkryssingsboks for navnet
• Klikk på View citation overview. Vi får da h-indeks, hvilke artikler han har i basen og hvor mye de er sitert. Hvis de siterende publikasjonene er registrert i Scopus, kan man klikke seg videre til disse.
• I trefflisten med forfattere kan du klikke på selve navnet for å få statistikk som viser blant annet samarbeidspartnere (personer, institusjoner og nasjoner).

Alert-tjeneste: Ved å opprette en personlig konto i Scopus kan du også sette opp «alerter» for å få e-post ved nye publikasjoner eller siteringer av en bestemt forfatter, eller nye siteringer av en bestemt publikasjon.

Informasjonssøk: Scopus er i tillegg en nyttig database for å søke etter litteratur om et aktuelt emne:

• Ved å velge Search i hovedmenyen og deretter Documents i undermenyen, kan man finne tidsskriftsartikler, papers m.m. ved å søke på f.eks. forfatter, tittel, abstracts og emneord, slik man er vant til fra andre databaser.
• Man kan kombinere søketermer og avgrense på språk, utgivelsesår, dokumenttyper og til «open access»-publikasjoner.
• Trefflistene har gode muligheter for avgrensning og sortering, eksport av referanser til EndNote, utskrift og sending av referanser på e-post.

Den enkelte referansen inneholder i tillegg til vanlige bibliografiske opplysninger også sammendrag/abstracts, opplysninger om forfatternes institusjonstilknytning og lenke til eventuell fulltekst. Hvis biblioteket abonnerer på e-tidsskriftet, vil man få tilgang til fullteksten. Man får også se referansene i litteraturlisten i den aktuelle artikkelen, hvor mange og hvem som har sitert artikkelen, og kan klikke seg videre til disse.

Ikke alle fag er like godt representert i databasen, og for HiØ er det spesielt fremmedspråk som mangler. Basen inneholder ikke siteringer for tysk- og franskmiljøene, så vidt vi har kunnet se.

Spør biblioteket hvis du lurer på noe.

(Skrevet av Ketil Modh Isaksen og Else Helene Norheim, biblioteket. Se også blogginnlegg 18.01.2019 om å finne et tidsskrifts impact factor i Scopus).

(Colourbox.com)

Forrige uke var det duket for det andre institusjonelle ph.d.-seminaret, denne gangen med tema «Læring i det digitale samfunn». Jeg kom ut med mye inspirasjon, noen tankevekkere og en visshet om av at tema digitalisering har en stor plass både som verktøy, ferdighet og forståelse i utdanning og læring.

Det var naturlig at det var Lærerutdanningen (LU) som holdt regien i seminaret, og dekan Kjersti Berggraf Jacobsen ønsket oss velkommen og ledet oss gjennom foredrag og diskusjon.

Prof. Rune Krumsvik Bilde: Solveig Vitanza

Dagens eksterne foredragsholder var Professor Rune Johan Krumsvik fra Universitetet i Bergen som snakket om digital kompetanse i høyere utdanning. Fra LU var det tre foredragsholdere. Førsteamanuensis  Odd Tore Kaufmann som snakket spesielt om programmering som den del av læreplanen. Maja Michelsen viste oss hvordan digitalisering påvirker barns tekstkompetanse og hvordan barnas bruk av teknologiske plattformer i fritiden påvirker deres ferdigheter og språk. Førsteamanuensis Irina Engeness viste en teoretisk tilnærming til ‘learning to learn’ i et digitalt samfunn.  I tillegg var det Førsteamanuensis  Edgar Bostrøm fra IT- avd. og Førsteamanuensis Heidi Kristine Grønlien fra Helse og velferd. Edgar viste den historisk utviklingen av informasjonsteknologi i skoleverket, og Heidi demonstrerte hvordan de bruker digitale verktøy som en del av undervisningen.

Det var inspirerende å se hvor viktig digitalisering er og kan utvikles som en integrert del av utdanning og læring. Gjennom diskusjonen som fulgte virket det som at det var bred enighet på tvers av avdelingene, om at digital undervisning, teknologiske plattformer og IKT (programmering) som fag ikke er noe som skal komme «i tillegg til», det må integreres og være en del av alle fag og undervisningsmetoder. En tankevekker var å se det historiske perspektivet som viste at de samme diskusjonene om det «digitale samfunn» og «IKT i læring» har gått igjen, bare med ulik terminologi, i over 50 år. Men som Bostrøm la vekt på, det gir oss en unik mulighet til å bygge videre på erfaring og kompetanse.

Diskusjonens tverrfaglige perspektiv viser at vi har gode forutsetninger for å jobbe såpass bredt med vår tilnærming til ph.d.- satsningen.  HiØ har sjansen til å benytte den brede porteføljen vi har i våre studier og i fagmiljøet til å inkludere kompleksiteten det digitale samfunn, samtidig kan vi spisse det inn på mulighetene og implikasjonene det har innenfor hver faggruppe.

Formålet med denne seminarrekken er at forskerne blir bedre kjent med hverandres interessefelt og se muligheter til å koble seg sammen på kryss og tvers av avdelinger. Vi oppfordrer derfor til enda større deltakelse fra flere avdelinger på neste seminar 21. mars, mer informasjon kommer her.

Foredragsholderne i diskusjon. Foto: Solveig Vitanza

Vi starter bloggen i 2019 med ønsker om et riktig godt nytt forskningsår.

Høgskolens forskere har garantert både mål og ønsker for forskningsaktiviteten i 2019.

Kanskje NFRs søknadsfrist 10. april er en viktig milepæl for deg? I så fall bør du varsle FoU-ledelsen ved egen fagavdeling om dine planer. Ta kontakt med oss i forskningsenheten så tidlig som mulig, om bistand ønskes. Økonomimedarbeider som bistår med budsjettering bør også varsles på et tidlig tidspunkt slik at vi i støtteapparatet kan planlegge arbeidet best mulig.

Noen håper å bidra med «positive publikasjoner». Søndag morgen fikk jeg en artig epost fra en forsker som hadde lest at «The top 10 science papers of 2018 are an apocalyptic nightmare«. Bidrag med artikler som «Building a city on the Moon, breakthrough in recipes for moon concrete” og «Reorganising public services, cutting taxes and making citizens more happy, a municipality´s new approach on lean” ble ønsket for 2019. Det høres bra ut! #månebetong

HIØs satsingsområder.  Vår nye strategiske plan trådde i kraft ved årsskiftet. Der kan vi lese at «Språk i opplæringen» skal etableres som et strategisk forskingsprogram, og det kan meldes om stor motivasjon og aktivitet allerede. Arbeidet med å opprette en ph.d.-utdanning ved HIØ vil prioriteres høyt fremover og etableringsarbeidet skrider frem. Snart vil det tildeles midler til strategisk finansierte stipendiatløp. Når? Det finner du ut ved å klikke deg inn på HIØs nettside med informasjon om ph.d.-satsingen – HER. «Ph.d.-seminaret» «Læring i det digitale samfunn» ble avholdt denne uken og planleggingen av neste seminar «Helse i det digitale samfunn» er godt i gang. Hensikten med disse er bl.a. å koble fagmiljøene fra ulike avdelinger sammen. Dokumentasjon av tverrfaglighet og en sammenheng mellom fagmiljøene ph.d.-utdanningen skal bygges på er en forutsetning for å få utdanningen akkreditert.

Disse blogginnleggene skal være 1) korte og 2) informative, så i fare for å bryte med 1) ønsker jeg til slutt å informere om vår nye ordning med gjestebloggere. Har du en historie eller informasjon du tenker kan være av interesse for andre, så ta kontakt. Noen navn er på blokken allerede og vi gleder oss til å introdusere disse i løpet av året som kommer.

FORSKNINGSENHETEN ANNO 2019: Ivan Dragicevic, Solveig Vitanza, Trine Eker Christoffersen, Else Norheim, Kjell Ove Kjølaas og Øyvind Fjeldbu. Foto: Bård Halvorsen