Hva skjer'a?

Det er mange som ønsker å søke støtte til arrangementer via NFR, og det kan være at noen forventer å finne «frie» utlysninger av slik støtte som er uavhengig av definerte programmer/aktiviteter. Slike utlysninger finnes derimot ikke. Arrangementsstøtten som NFR lyser ut, er alltid knyttet til de ulike programmene og aktivitetene.

Arrangementsstøtten er riktig nok en egen søknadstype med et definert formål og generelle krav og vurderingskriterier, men spesifikke utlysninger kan inneholde egne krav og tillegg som avviker fra de generelle. Det betyr med andre ord at du må studere kriteriene til enhver utlysning av slike midler, nøye. For eksempel kan en arrangementsstøtte som utlyses innenfor programmet FRINATEK, ha andre kriterier enn en tilsvarende støtte innenfor andre programmer.

Så hva gjør du for å finne fram til aktuelle utlysninger om arrangementsstøtte? Du kan ganske enkelt gå til Finn utlysninger på forskningsrådets hjemmesider og sortere utlysningene på søknadstypen «arrangementsstøtte».

Bare noen få ord om den famøse plan S: Tidsskriftet Nature melder at de to største veldedige organisasjonene i verden, The Bill and Melinda Gates Foundation og Wellcome Trust, slutter seg til de ambisiøse målene i Plan S. (Du kan lese saken HER.) Wellcome Trust er også den første finansiøren som konkretiserer hvordan de planlegger å implementere plan S: Tilnærmingen de har, indikerer at tidsskrifter ikke nødvendigvis må være 100 prosent Open Access innen 2020 for å følge kravene i Plan S — hvis de andre finansiørene som støtter Plan S (deriblant NFR), bestemmer seg for å følge en lignende linje. Tida vil vise!

Kilde: Colourbox

Før dere begynner å lese må jeg innrømme at å sammenfatte en kompleks politisk plan i et impulsivt blogginnlegg var å ta seg vann over hodet. Vel, jeg prøver: Regjeringen la 8. oktober frem revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. I planen varsles det at regjeringen vil bruke 1,5 milliarder kroner på tre nye opptrappingsplaner over de fire neste årene:

– Et teknologiløft på kr. 800 mill.

– FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på kr. 450 mill.

– Kvalitet i høyere utdanning på kr. 250 mill.

Dette kommer i tillegg til videreføringen av langtidsplanens tre overordnede mål og fem  langsiktige prioriteringer (Samfunnssikkerhet og samhørighet i en global verden er også ny). De overordnede målene gjelder norsk forskning og høyere utdanning som helhet, mens de langsiktige prioriteringene reflekterer områder der Norge har særlige kunnskapsbehov eller konkurransefortrinn. Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier at planen skal bidra til en bærekraftig velferdsstat, til vekst i verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser, og til å omstille norsk økonomi og gjennomføre det grønne skiftet.

Noen punkter i langtidsplanen som kan være av interesse for oss

Teknologiløftet: Satsingen vil blant annet gå til IKT-forskning og IKT-sikkerhet, studieplasser innenfor teknologi, teknologi for det grønne skiftet, teknologi for en bedre og mer effektiv offentlig sektor og e-infrastruktur for åpen forskning. Forskningsrådet kommer med en utlysning på 270 millioner i løpet av høsten til IKT-forskning  på områder som kunstig intelligens, robotikk, maskinlæring og håndtering av store, komplekse datamengder.  Budsjettveksten betyr at det vil bli utlyst enda større beløp til IKT-forskning i 2019.

Humanioraperspektivet løftes frem: De er blant annet løftet fram i en ny prioritering på samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden. Perspektivene er i tillegg bedre integrert i de øvrige prioriteringene i planen, blant annet innenfor teknologiområdet.

Fokus på kvalitet i høyere utdanning. Dette er relevant for vårt pågående arbeid med kvalitetssystem på HIØ.  Eksempler fra dette satsningsområde er: – styrking av Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning, – tiltak for bedre og mer praksis, i første rekke praksis i kommunesektoren for helse- og sosialfagstudenter, og – læringsarealer.

Det digitale samfunn: Økende digitalisering endrer samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Langtidsplanen legger vekt på at det er viktig at vi forstår den kulturelle konteksten som teknologien inngår i. Humanister og samfunnsvitere er derfor viktige i den offentlige samtalen om hva vi som samfunn vil med teknologien. Langtidsplanen skal styrke forskningsinnsatsen om potensielt sårbarhet som som følge av digitalisering og den skal styrke forskningen om de sosiale og kulturelle endringer som følger av den raske teknologiske utviklingen. Dette tverrfaglige perspektivet passer godt med det samarbeidet vi allerede er igang med på tvers av fagmiljøer på HiØ.

Det sendes nå kontinuerlig brev ut til høgskolens fagansatte om at publikasjoner skal deponeres i vitenarkivet Brage. Hva betyr egentlig det?

Hva er Brage? Brage er et åpent elektronisk arkivsystem for lagring av publikasjoner fra ansatte ved norske UH-institusjoner. Større institusjoner har utviklet egne vitenarkiv, mens HiØ er med i samarbeidsprosjektet Brage, utviklet av Bibsys. En fellesløsning med et nasjonalt vitenarkiv er nå under utredning på nasjonalt plan. Artikler deponert i Brage gir treff ved søking i Oria (bibliotekets søkesystem) og er åpent tilgjengelige.

Hvorfor? Departementet krever at forskning finansiert av det offentlige skal være åpent tilgjengelig innen 2024. Se de nasjonale retningslinjene her.

Hvordan?

• For artikler som er publisert i open access tidsskrift, eller som er «frikjøpt» i et abonnementstidsskrift, er dette uproblematisk. Disse artiklene kan lastes opp i Brage fra CRIStin-postene og er da åpent tilgjengelige med link til tidsskriftsartiklene i fulltekst.
• Er artikkelen publisert i et ordinært abonnementstidsskrift, stiller det seg annerledes. Artikkelen er publisert bak en betalingsmur, og tidsskriftforlaget vil ikke tillate at den publiseres åpent. Forlagenes policy varierer, men det vanlige er at de tillater deponering i vitenarkiv med en tidssperre, for eksempel ett år. Vi kan da ikke publisere tidsskriftets versjon av artikkelen. Vi kan deponere det som benevnes postprint-versjonen i vitenarkivet, og legge på en sperre som gjør at den ikke er åpen før forlaget tillater det.

Hva er postprint? Postprint-versjonen av en artikkel er siste (og aksepterte) versjon etter fagfellevurdering. Det vil si at den er innholdsmessig lik artikkelen som blir publisert i tidsskriftet. Forskjellen er at den ikke er brukket om eller gitt forlagets lay-out. Det kan derfor ikke siteres fra denne versjonen av artikkelen, fordi den mangler paginering og heftenummer.

Er dette trygt i forhold til din kontrakt med forlaget? Biblioteket sjekker forlagenes policy før det sendes brev om deponering i Brage. Hvis du allikevel er i tvil om lovligheten av å legge ut artikkelen, må du ta kontakt med oss. Vi vil ikke legge ut en postprint-versjon av en artikkel hvis det er tvil om dette.

Hvilke fordeler har du av Brage? Det du har publisert blir søkbart og åpent tilgjengelig i fulltekst i Oria, og flere vil som følge av det få kjennskap til arbeidet ditt.

(Colourbox.com)

Biblioteket arrangerer fagdager med jevne mellomrom. Nå inkluderes også forskningsenheten.  Vi jobber med overlappende problemstillinger og nyter godt av hverandres kompetanse.  Forrige fredag ble fagdagen også  gjestet av ledelsen i IT-drift. Og prorektor. Her må jammen biblioteksjefen ha lyktes med programmet.

Det skjer mye i sektoren om dagen både innen forebyggende arbeid mot rovtidsskrift  og røverkonferanser og med Open Science. Og HIØ er med.

Rovtidsskrift

Kjell Ove, Øyvind og jeg snakket om forebyggende arbeid mot røvertidsskrift og røverkonferanser. Vi diskuterte bl.a. tilliten til det nasjonale publiseringsutvalgets register for godkjente vitenskapelige kanaler.  Dette bør være forskerens beste vern mot røvertidsskrift. Men er det virkelig så enkelt?  Mye tyder dessverre på at flere rovtidsskrift har passert publiseringsutvalgets filter og sneket seg inn blant de 3560 registrerte OA-kanalene. Vi er derimot kjent med at det nasjonale publiseringsutvalget arbeider aktivt for å eliminere disse fra registeret, og de kanaler det er meldt mistanke om gjennomgås nå individuelt. En slik opprydding  vil være helt nødvendig i dette særnorske systemet.

Open Science

Vitenskapelige publikasjoner fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelig. Høgskolen oppfordrer forskere til å publisere i åpne tidsskrifter og har et eget publiseringsfond som støtter open access publisering. Departementet krever  at arbeidene skal deponeres/egenarkiveres. HIØ benytter vitenarkivet BIBSYS Brage til dette i påvente at et nasjonalt vitenarkiv, som  forøvrig er under utredning.

Det er ikke bare det ferdigstilte vitenskapelige arbeidet som kreves tilgjengeliggjort. Internasjonale krefter og norske myndigheter ønsker at også forskningsdata skal deles.  Målet er bl.a. at forskere skal kunne etterprøve og gjenbruke andres data. Resultatet antas å bli økt troverdighet og effektivisering av virkemidlene. Håpet er at gode datasett skal være med på å anerkjenne godt vitenskapelig arbeid.

Slik tilgjengeliggjøring krever administrativ kompetanse fra den enkelte forsker, og her er det viktig at bibliotek og forskningsenheten samarbeider om nødvendig forskningsstøtte.  Metamerking av data slik at de blir søkbare er et eksempel på utfordringer forskere vil møte på fremover. Da trenger vi også IKT-kompetanse. Og det hadde vi med oss på fagdagen denne gang.

Vi fikk høre noen av Norges fremste administrative ressurspersoner mhp forskningsdatahåndtering og hvordan de har grepet dette an ved sine institusjoner.  «Datarøkter» Charlotte Buus Jensen fra NIBIO, rådgiver Margareth Fotland fra UiO og UBOs hovedbibliotekar Live Håndlykken Kvale omtalte bibliotek, forskningsadministrasjon og IKT-drift som det gyllene triangel.

Vi har en stor jobb foran oss, men vi er på gang og arbeidet er forankret i ny strategisk plan.

Foto: Kjell Ove Kjølaas.

Formidling og samfunnskontakt er en av høgskolens tre hovedoppgaver.

Prisen for god formidling av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Høgskolen i Østfold skal bidra til å stimulere forskere/kunstnere til å formidle sin viten utover eget fagmiljø. Vinneren blir bekjentgjort og får tildelt prisen på 50.000 kr på de ansattes julebord 23. november.

Kriteriene for formidlingsprisen:

• Prisen for god formidling av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Høgskolen i Østfold tildeles en forsker/kunstner/gruppe/fagmiljø som har formidlet forskningsbasert innsikt eller kunstnerisk utviklingsarbeid slik at det har vakt interesse hos dem man har formidlet til – avgrensede målgrupper så vel som brede publikumsgrupper.

Definisjon på formidling av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid:

• Med formidling av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid menes at forskere/kunstnere formidler vitenskapelige eller kunstneriske resultater, arbeidsmåter og holdninger fra et spesialisert forskningsfelt/kunstnerisk utviklingsarbeid til personer utenfor feltet samt deltar i samfunnsdebatten med forskningsbasert/kunstnerisk argumentasjon.

Les mer om kriterier og annet: https://www.hiof.no/for-ansatte/aktuelt/aktuelle-saker/2018/formidlingsprisen-lyses-ut-med-okt-verdi.html

De nominerte til årets pris er:

• Førsteamanuensis Daniela Blauhut ved Avdeling for ingeniørfag
• Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte ved Avdeling for helse og velferd

Daniela Blauhut	Kjersti Lien Holte

Det er mottatt fire nominasjoner til årets forskningspris:

Grøndahl	Mihet
Colomo-Palacios	Langemeyer

Som skrevet om i tidligere blogginnlegg har høgskolen det siste året hatt stor fokus på forskningsetikk. Det har vært nødvendig å tilpasse seg endringer og krav som har påvirket forskning på institusjonen, slik som Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) som kom i 2017. HiØ har som en følge av endringer og behov revidert HiØs etiske retningslinjer og de nye retningslinjene ble godkjent av høgskolestyret i juni 2018.  Styret opprettet samtidig et Redelighetsutvalg som skal bidra til å forebygge uredelighet i forskningen og behandle saker hvor det er mistanke om brudd på vitenskapelige redelighetsnormer.

I forskningsetikklovens § 5. Krav til forskningsinstitusjoner, står det at forskningsinstitusjoner skal sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Institusjonen har ansvaret for:

a) nødvendig opplæring av kandidater og ansatte i anerkjente forskningsetiske normer og

b) at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske normer.

Dette er selvfølgelig et ansvar HiØ skal ta på alvor og det skjer ikke av seg selv ved at nye retningslinjer blir vedtatt. Vi planlegger derfor ulike former for opplæringstilbud som kan heve institusjonens samlede og individuelle kompetanse. Vi vet at HiØ har mange flinke forskere som etterlever dagens forskningsetiske retningslinjer. Forskningsenheten tar derfor gjerne imot innspill på innhold og oppsett av kompetansehevende tiltak innen forskningsetikk.

CRIStin-sekretariatet har  hatt sitt årlige oppstartseminar –dette er startskuddet for prosessen med registrering og kvalitetssikring av årets publikasjoner.

Frist for registrering av 2018-publikasjoner ved HiØ er 31. januar 2019. I løpet av november blir det sendt ut et brev om de kravene som stilles til den enkelte i forhold til registrering av publikasjoner.

CRIStins Rapporteringsinstruks, som danner grunnlaget for hva som kan godkjennes som vitenskapelig, er nå oppdatert for 2018 og lagt ut her. Det er ingen store endringer, bare justeringer for å gjøre bestemmelsene tydeligere.

Se spesielt på vedleggene for utfyllende informasjon (last ned pdf. versjonen)

Vedlegg A: Kommentarer og konkrete eksempler på hva som kan godkjennes. Tar for seg begrepet «ny innsikt», definisjon av fagfellevurdering, ser på forskjeller på vitenskapelige antologier og lærebøker, identifisering av originalartikler og oversiktsartikler i tidsskrifter m.m.

Vedlegg B: Utregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner. Her står bestemmelsene om hvordan poeng beregnes og fordeles mellom institusjonene. Systemet er laget for fordeling av midler mellom institusjoner. Jeg minner om at systemet ikke er laget for fordeling ned på person-nivå, og at UHR advarer mot dette.

NPI: Det vises til nettsidene for Norsk Publiseringsindikator, utarbeidet av UHR og NSD. Her ligger mye nyttig informasjon om tidsskrifter og forlag innen det enkelte fagfelt, nominering til nivå 2 og kommentarer til publiseringskanalene. Jeg vil anbefale den enkelte å følge med innen sitt fagområde på disse sidene.

Her ligger også advarselen mot lokal bruk: Gå inn på fanen «Om NPI» for å finne blant annet advarselen mot lokal bruk av indikatoren (se under overskriften Lokal bruk):

….Selv om indikatoren er et rimelig godt mål på aggregert nivå, er det et usikkert mål på individnivå. Dette innebærer at indikatoren bør brukes med forsiktighet og i samspill med annen informasjon jo lenger ut i institusjonen man kommer. En indikator er kun en indikasjon på noe. En leder ved en UH-institusjon har derfor et viktig ansvar for å bruke publiseringsstatistikk og uttelling på publiseringsindikatoren i sammenheng med annen informasjon. Systemet med en publiseringsindikator kan ikke erstatte det faglige skjønn som må til for å vurdere omfang og kvalitet på et lavt aggregeringsnivå. Videre har indikatoren ulik treffsikkerhet innen ulike fagområder og at mengden publikasjoner ikke nødvendigvis sier så mye om kvaliteten…

Norges forskningsråd legger om søknadssystemet sitt drastisk fra og med neste år. Én viktig endring er at de fleste utlysningene som er aktuelle for forskningsorganisasjoner, vil ha én felles søknadsfrist, nærmere bestemt 10. april. Med andre ord: Rekker en ikke å søke om forskningsmidler til fristen 10. april, er det svært få finansieringsmuligheter igjen hos NFR i 2019. I tillegg til denne fristendringen justeres også både søknadskrav og vurderingskriterier.

Fra og med neste år harmoniseres nemlig krav og utlysninger fra programmer og aktiviteter innen samme søknadstype (f.eks. innen typen forskerprosjekt). Det innføres også felles prosesser for behandlingen av søknadene. I stedet for at hvert program har sitt eget ekspertpanel som vurderer søknadene, skal nå ekspertpanelene vurdere et sett av søknader uavhengig av program/aktivitet.

NFRs direktør, John-Arne Røttingen, sier i et intervju i Morgenbladet at målet med en slik søknadsbehandling er «å sikre at gode prosjekter ikke faller mellom flere stoler». De enkelte programmene vil fortsatt beskrive formålene og føringene for utlysningene, men når søknadene skal behandles, vil ekspertpanelene – i tillegg til å vurdere søknadene opp imot målrettede utlysninger – vurdere dem samlet på tvers av programgrenser innen samme søknadstype.

Ifølge NFR skal endringene bidra til at søknadsprosessen blir enklere for forskere, at NFR selv skal kunne levere bedre på regjeringas mål, og at man skal kunne sikre at de beste prosjektene får støtte.

Vi får se om det faktisk blir enklere for søkerne. Noe som er sikkert, er at det blir travle tider på nyåret. Alle som ønsker å søke om midler innenfor søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter, mobilitetsstipend eller samarbeidsprosjekt for samfunnsutfordringer og næringsutvikling i 2019, bør derfor mobilisere tidlig. Oppfordringen er: Begynn tidlig å planlegge søknaden, og ta gjerne kontakt med oss i forskningsenheten så tidlig som mulig i prosessen!

Her er viktige sider du kan forholde deg til:

• NFRs egen side om forskningsmidler i 2019
• NFRs side for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og mobilitetsstipend med frist 10. april. Her kan du lese mer om hvilke programmer som planlegger utlysninger, og hvilke nye krav og vurderingskriterier som gjelder. 10. november i år vil NFR lenke til planlagte utlysninger fra denne sida.
• NFRs side for søknadstypen samarbeidsprosjekt for samfunnsutfordringer og næringsutvikling. Her kan du også se hvilke programmer som planlegger utlysninger, og du får lenker til planlagte utlysninger fra 10. november i år.
• I tillegg er det én søknadstype som faktisk har frist 4. september 2019: Det gjelder kompetanseprosjekt for næringslivet.

Foto: Colourbox