Jeg er litt forundret over en artikkel i dag (16.01) – samt flere artikler om samme tema i Aftenposten i det siste…
I Norge, som stor oljenasjon, med en stor aktør i Statoil, med et tett forhold til storebroren USA, er man tilbøyelig til å se med «solbriller» på energiproblematikken.
Jeg er nesten blitt målløs av at så få reagerer på «oljepropagandaen» som serveres, eller kanskje miljøorganisasjoner får ikke komme til ordet i Norge? Jeg blir provosert av en type argumentasjon som er tydelig uredelig. Miljøsaken dreier seg ikke om bare klima (når det passer oss) eller forurensing (når det passer oss; hvis vi snakker om Russland i nord f.eks.). Er det ikke grenser på egoisme og grådighet i Norge
Kommentarer er stengt。