Kategoriarkiv: den frankofone verden (- FRA)

Se på Tunisia !

Å se på hva som skjer i Tunisia kan gi noe håp i en tid med mangel på sådan.

Det er overraskende og tankevekkende at Tunisia er det landet som sender flest djiadister til Syria, samtidig som det er det muslimske landet som utvikler seg mest demokratisk. Nå er det blitt tillatt f.eks. at kvinner kan gifte seg med en ikke-muslim og bestemme selv. Dette diskuteres selvsagt og mange er imot, men mye tyder på at det kommer til å bli vedtatt… Stor nyhet !

Les mer her >

Norske medier er dårlig informert !

Nok en gang, får vi bevist at norske medier er dårlig «informert» og mangler kunnskaper.

Vi opplever nå en serie med orkaner over karibene. Og hva gjør norske medier med NRK i teten? Jo de følger med på hva amerikanske medier skriver. Og dermed er det amerikanske interesser og kunnskaper som driver og sorterer nyhetene.

Vi får grundige rapporter når orkanene Harvey og Irma nærmer seg amerikanske øyer (Puerto Rico) elle fastlandet (Florida), og vi kan forstå at det har en viss interesse. Vi får også høre om når den Dominikanske republikken blir truet (mange spansktalende i USA). Men ellers? Lite ut over det, og norske medier bryr seg ikke…

Vi som følger med i andre lands medier, som de franske, får høre om en annen virkelighet: som ødeleggelsene i St Martin og St Barthelemy (etter hvert får vi også den informasjon via amerikanske medier – mange rike amerikanere inkludert Trump har hus på de øyene).

Nå er en ny orkan på vei: Maria, og det samme gjentar seg. Vi hører veldig lite om at den truer de franske øyene Guadeloupe og Martinique… ikke før det kan kobles til at Maria kan også true amerikanske territorier…

Når skal NRK endelig drive med utenriksnyheter fra hele verden?

Rwanda, où vas-tu ?

Hvilken vei skal Rwanda ta fremover? Det er et land – et av flere – i Afrika som dessverre har en lang vei å gå før det kan kalles et demokrati. Det skal bli snart presidentvalg, og som i veldig mange andre land er det en mann og et parti som dominerer og nekter å ha en opposisjon.

Uten å støtte noen, uten å dømme noen, uten å dele ut poenger til den og ikke den, syns jeg det er interessant å følge med det som skjer i det lille landet (som av og til tror den er mye større). Jeg henviser til en blogg av Monde Diplomatique som presenterer Diane Rwigara som ikke får lov til å stille opp til valget. Les mer her >

Pou Lagwiyann dékolé

Pou Lagwiyann dékolé (en créole = pour que la Guyane décolle)

Ja, det er nok et riktig krav: «For at Guyane tar av» ! – slik som en Ariane-rakett.

La ministre des outre-mer Ericka Bareigts et le ministre de l’intérieur Matthias Fekl, en réunion le 30 mars à Cayenne.

(Bilde Le Monde)

Den franske del av Sør-Amerika, som ofte kalles for «fransk Guyana» på norsk er et stort område nord for Brasil og som er større enn Frankrike selv. Det er en såkalt ‘département’ (eller fylke) og er administrativt en del av Frankrike. Det er et område som består av regnskog og en liten befolkning. Stedet er mest kjent for to ting: for å ha vært tidligere en fangekoloni (noen vil kanskje huske boka ‘Papillon’) og i dag er stedet hvor den europeiske Ariane-raketten sendes fra.

Nok en gang, i disse dager, gjør folket i Guyane opprør. Veiene blokkeres, noe som hindrer en igangsatt ny oppskyting av Ariane 5. Det skjer selvsagt i en følsom tid før presidentvalget i Frankrike. Etter en uke uten reaksjon fra Paris, er nå to statsråder på plass for å forhandle. Og etter en litt dårlig start, ser det ut nå som om forhandlingene er i gang.

Problemet i Guyane er selvsagt fattigdom og arbeidsløshet. Det er få arbeidsplasser siden næringslivet er liten. Kourou-senteret som trenger ansatte med høy ekspertise bruker få lokale ansatte. Og, så langt, har ikke petroleum-industrien funnet noen oljeressurser ut i havet, selv om mange mener at de finnes siden Brasil har funnet noen i nærheten…

Haïti har fått en ny president !

Haïti har endelig greidd å velge en ny president. Det tok over et år…

Den nåværende presidenten, popstjernen Mike Markely, har utnevnt sin etterfølger Jovenel Moïse som nå ble valgt som ny president. Valget var først gjennomført i october 2015, men måtte utsettes pga. valgfusk. Nå ett år etter har man greidd å få ca. 22% av befolkningen å gå for å stemme… Kan et slikt valg kalles demokratisk?
Uansett, det ser ut som Moïse har fått ca. 56% av stemmene den 28. november (av 22%!). Hovedmostanderen Jude Célestin fikk bare ca. 20%. Nå gjenstår det å se om «folket» godtar den nye presidenten og om det hjelper for å få landet på fot igjen. Mange betviler det.

Les mer her >

Pour une nouvelle vague ?

(Her under skriver jeg på fransk om en ny forfatterbølge som skriver på fransk selv om de ikke er født fransk eller med en familie som ikke er fransk, eller er fra et land uten bruk av fransk…)

Nous reprenons ce terme utilisé dans le passé pour le cinéma et des réalisateurs comme Truffaud ou Godard. Ici, c’est en pensant à toute une série d’auteurs littéraires qui soit ne sont pas nés en France ou ont des parents nés ailleurs (svp. pas d’accusations de xénophobie, merci !). Il faudra san doute revenir sur ce terme (Cf. titre) et sur l’explication d’une façon plus universitaire.

Mais, et je m’en félicite, il y a sans aucun doute actuellement, comme une lame de fond «mondialiste», quand on regarde les noms des derniers prix littéraires décernés en France. Je ne nommerai que les exemples les plus récents:

Prix Goncourt: 2016: Leïla Slimani
Prix Renaudot: 2016: Yasmina Reza
Grand prix du roman de l’académie française: 2015 : Boualem Sensal et Hédi Kaddour
Prix Fémina: 2014: Yanick Lahens
Prix Médicis: 2009: Dany Laferrière

Arrêtons-nous là (on pourrait d’ailleurs en conclure qu’en France il y a trop de prix littéraires…) en ajoutant que la liste de ces auteurs, avec ceux n’ayant pas reçu encore de prix, est longue, et qu’il y a là un phénomène très intéressant.

Je ne suis d’ailleurs pas le seul à penser cela… lire plus ici sur Lib’ >

Tunisia, igjen, et nytt skritt mot et ekte demokrati !

Tunisia, landet som startet den «arabiske vår» og som fikk Nobel fredspris for å ha fått til en fredlig utvikling, er på nytt i fokus.

Ennahdha, det muslimske partiet som en tid ledet landet, går nå et skritt videre ved å vedta en deling av politikk og religion ! Med 93,5 % stemmer for, vedtok partiet akkurat nå å endre sin politisk profil, og deretter være et parti frigjort fra religiøse dogmer… Det er kort og godt en ny revolusjon !

Les mer her >

TV5 Monde à New-York !

TV5 Monde har startet et samarbeid med FN. Når man kommer inn i FN-bygningen kan man se på TV-skjermer programmer fra TV5 Monde, på fransk! For å få mer oppmerksomhet har de engasjert en kjent dame med navn Angelique Kidjo som ansikt for programmet 21è siècle.

Det går bra med TV5 Monde som har mange prosjekter på gang, som utvider sitt tilbud og blir sett av flere og flere i hele verden.

Mer å lese her >