Kategoriarkiv: den frankofone verden (- FRA) - Page 2

Tunisia, igjen, et nytt skritt mot et ekte demokrati !

Tunisia, landet som startet den «arabiske vår» og som fikk Nobel fredspris for å ha fått til en fredlig utvikling, er på nytt i fokus.

Ennahdha, det muslimske partiet som en tid ledet landet, går nå et skritt videre ved å vedta en deling av politikk og religion ! Med 93,5 % stemmer for, vedtok partiet akkurat nå å endre sin politisk profil, og deretter være et parti frigjort fra religiøse dogmer… Det er kort og godt en ny revolusjon !

Les mer her >

TV5 Monde à New-York !

TV5 Monde har startet et samarbeid med FN. Når man kommer inn i FN-bygningen kan man se på TV-skjermer programmer fra TV5 Monde, på fransk! For å få mer oppmerksomhet har de engasjert en kjent dame med navn Angelique Kidjo som ansikt for programmet 21è siècle.

Det går bra med TV5 Monde som har mange prosjekter på gang, som utvider sitt tilbud og blir sett av flere og flere i hele verden.

Mer å lese her >

En franskspråklig litterær renessanse?

Det kan man lure på, og ikke minst begynne å tro på. Men det er uten tvil «noe på gang» i den fransktalende del av verden…

Se bare for å nevne noen: Houellebecqs bok Underkastelse (La Soumission) er en verdens suksess og blir oversatt til mange språk, også på norsk. Kamel Daouds bok Meursault saken (Meursault, contre-enquête), nå oversatt til norsk, er en spennende bok som gjenforteller Camus’ verk L’Etranger, men sett fra «araberens side», eller rettere sagt broren til den drepte araberen. Daoud er kjent som journalist for sin kamp mot islamistene. Han har vært i disse dager diskutert i media pga. sitt engasjement. Og som sist eksempel (men jeg kunne nevne flere) boka til Boualem Sansal 2084 – La fin du monde som jeg skal omtale her under.

2084 – Verdens ende
av Boualem Sansal / 2015

I en tid hvor vi dag etter dag fra media og mektige personer får høre om en fenomenal teknologisk utvikling som kommer til å forandre verden, er det oppsiktsvekkende å lese en bok som kan virke fra en hel annen verden med et totalt motsatt bilde av fremtiden.

Alle vil gjenkjenne i tittelen henvisningen til G. Orwells bok 1984. Og boka til Sansal har mange likhetspunkter til den.

Media, politikere og næringslivet prøver å formidle et optimistisk syn for fremtiden, hvor bruk av roboter og automatisering vil endre våre liv totalt. På samme tid beskriver Sansal en helt annen fremtid. For å si det rett ut; det er ikke en lysende fremtid, tvert imot.

Men hvem er Sansal?

Sansal er algerier og skriver på fransk. La oss håpe at boka hans, som fikk i Frankrike «Grand prix du Roman de l’Académie française 2015», blir snart oversatt til engelsk og norsk.

Hva handler det om?

Han beskriver et rike som blir opprettet i 2084 etter voldsomme kriger med navn Char (Hellig krig) og som ser ut til å omfatte hele kloden – eller nesten, med navnet Abistan, etter profeten Abi, representant på jorda av Gud Yölah. Det går ikke lang tid før leseren ser en klar parallell med et samfunn styrt av en ekstrem form av islam. Samfunnssystemet er diktatorisk uten plass til noen form for frihet. Her kreves det 100% underkastelse til Gud, og folk skal ikke vite eller huske noe om fortiden. Egne private tanker er forbudte. Regimet har et perfekt kontrollsystem. Alle oppfordres til å angi mennesker som ikke ivrer nok i sin religiøspraksis, og i tillegg må man hvert år ta en egen offentlig selvransakelse og selvkritikk. Det finnes også noen spesielle tankelesende politikorps: «les terribles V».

Offisielt er folket bare lykkelig og lever gladelig ved å følge religiøse anmodninger uten å stille spørsmål. Folket lever i stor fattigdom og har nok med sin daglige kamp for å overleve. Samfunnet er delt opp i kaster og regioner som det er fullstendig umulig å flytte fra.
Hovedkarakteren, Ati, etter et opphold på et sanatorium, begynner å få minner tilbake og stiller noen spørsmål rundt alle samfunnets selvfølgeligheter. Han kommer etter hvert til å reise rundt på jakt etter både mennesker som lever i skjul utenfor samfunnet og mennesker fra maktapparatet som lever i den største luksusen i hovedstaden Qodsabad.

Hans jakt etter sannheten blir ingen lett oppgave. Maktapparatet skriver på nytt historien eller ulike nye hendelser etter behov. Mennesker som er i veien av en eller annen grunn blir fjernet sammen med hele deres familier.

Forfatteren formidler det med en god del ironi:

« Dans tout le pays, en ses soixante provinces il ne se passait jamais rien, rien de visible, la vie était limpide, l’ordre sublime, la communion achevée au sein de la Juste Fraternité, sous le regard d’Abi et la surveillance bienveillante de l’Appareil. »

Og både ironisk og opplysende:

«Dans son infinie connaissance de l’artifice, le Système a tôt compris que c’était l’hypocrisie qui faisait le parfait croyant, pas la foi qui par sa nature oppressante traine le doute dans son sillage, voire la révolte et la folie.»

Han treffer mennesker, som Nas, som har oppdaget noen ruiner fra en annen tid og en sivilisasjon fra før 2084 (vår egen sivilisasjon). Sammen med en annen han blir kjent mer, Koa, prøver de å komme seg inn i «Pyramiden», Küba, hjertet av maktapparatet hvor en maktkamp foregår mellom ulike fløyer. Fortellingen her minner om Kafka. Ati blir forfulgt og fanget, blir en del av maktspillet før han greier å flykte og gjemme seg blant renegater som har sitt eget lille territorium…

Boualem Sansal er en modig mann. Og som algerier, med den historiske og religiøse bakgrunnen han drar med seg, bør hans skremmende advarsel tas alvorlig. Slik som Orwell beskrev en politisk totalitær verden, viser han oss en religiøs totalitær verden. Boka hans, som kom nå ut i 2015, er opplagt aktuell og i så måte er et meget sterkt tegn på tiden vi lever i.

 

Nobels fredspris for 2015

Det må være lov å skryte litt av og til… og her kommer det:

I januar 2014 vedtok det tunisiske parlamentet landets nye grunnlov. Det ble ikke nevnt i Norge av noen medier… og det sier det meste. Saken var såpass stor at jeg bestemte meg for å skrive et lite innlegg om det. Det havnet til slutt i Klassekampen son eneste interessert avis i Norge… og det sier fortsatt det meste. Senere kom det noen akrtikler her og der om saken eller om Tunisia, særlig når situasjonen virket dårlig… og det sier… Men så! det utroligste skjedde at Nobelkomiteen bestemte seg for å gi prisen til… akkurat «Tunisia» eller dialogkvartetten. Hurra! Her under kan du lese hva jeg skrev i februar 2014:

En ny arabisk revolusjon

Den arabiske våren startet i Tunisia. Har vi glemt det? Den spredde seg til Libya, Egypt og Syria hvor det foregår en forferdelig borgerkrig som vi alle er vitner til. Men ikke alt er svart. Mens våre medier retter sin oppmerksomhet kun mot det som skjer i Egypt og Syria, skjer det noe fantastisk igjen i Tunisia. En ny revolusjon er på gang, en revolusjon som kommer igjen til å påvirke alle arabiske land. Den 26. januar fikk Tunisia en ny grunnlov, en grunnlov som kan godt sammenlignes med den norske, eller kanskje til og med bedre enn den norske fra 1814. Hør nå litt, her er noen punkter fra den: Staten skal være sekulær, folk skal ha ytringsfrihet, menn og kvinner skal være likestilt foran loven. I tillegg vil parlamentet ikke kunne vedta lover som innskrenker menneskelige rettigheter. En ny grunnlovsdomstol vil sørge for det (Kilde: Le Monde). Selv om dødsstraffen ikke er avskaffet, men praktiseres ikke siden 1991, er en slik ny grunnlov ganske enestående i den arabiske verden. Tunisia viser veien igjen for de andre arabiske landene, og tenk det skjer i 2014 !

André Avias

Høgskolen i Østfold

Nobel litteraturpris

Jeg må tilstå at et høydepunkt som jeg ser frem til hvert år er tildelingen av Nobelprisen i litteratur, av flere grunner: én fordi jeg liker litteratur, en annen fordi spekulasjonene i media slår ofte feil…og noen «eksperter blir gjerne provoserte» over tildelingen.

I fjor fikk fransk Modiano prisen og det ble jammen mye «fyr og flamme» blant den «norske eliten» fordi ingen kjente til ham. Han var ikke blant favoritter; han var ikke engelskskrivende (det er vel det verste). Han stakkar Modiano som skriver om de usynlige, de ubetydelige, om tilfeldige møter på gater og kafeer i Paris, om steder som betyr ingenting, som nesten ser ut til å kunne bli plutselig borte fra jordas overflate, han som nesten lærer seg utenat telefonkatalogen før alle navn og adresser blir helt borte, blir fordømt som en representant av den verste eliten… av de… som ikke har lest ham.

Modiano er en meget god forfatter, som sakte bygger en fiksjon rundt ubetydelige steder, som prøver å ta vare på øyeblikket, og samtidig, som et speilbilde, han understreker indirekte all den overfladiske kjendiseri og jåleri vi omgår oss med i dagens mediasentrert samfunn.

Modiano, med bare sin enkel eksistens, provoserte de norske «ekspertene» og skapt debatt. Så flott!

I år, fikk intelligensia sin favoritt valgt: Hurra, hurra, hurra! ropes det. Alle er fornøyde i år med at Svetlana Alexievich fikk en 100% politisk korrekt pris. Og ikke minst, er hun en av «oss»: journalist og dokumentalist og det hele. Gudskjelov! Dette er bra og riktig, og ingen kan være uenig? Ja, ikke sant, men jeg vet ikke hvorfor, men jeg sitter med en følelse at i år, vil hun fort bli glemt og ikke skape noe debatt blant den norske eliten og i media…

Vi får se… kanskje jeg tar feil?

Frankofone litteratur er på vei opp !

På tross av en media-politisk diskurs som gjerne velger å bli pessimistisk om den frankofone verden og det franske språket, er virkligheten mer kompleks. Det er hevet over enhver tvil at vi befinner oss i en god trend når det gjelder den frankofone litteratur. I selve Frankrike kan det være vanskelig å finne spennende kreative nye stemmer: Houellebecq er kanskje en av dem… Men kommer man seg utenfor Frankrike blir plutselig lista over nye (eller eldre) interessante forfatterskap ganske lang. I hele verden finnes det menn og kvinner som velger å skrive på fransk, og manger er allerede anerkjente som f.eks. Nobelpris vinneren fra 2000 Gao Xingjian. I år har vi f.eks. fått en ny «immortel» (det franske akademiet) fra Haïti/Québec med navn Dany Laferrière. En algerisk forfatter Kamel Daoud, med boka «Meursault, contre-enquête«, som svar til Albert Camus, har fått flere priser (Goncourt premier livre).

Listen er lang; vi viser til noen sider med ulike lister, aldri komplette: her hos L’internaute > og her hos francophonie >

Bonne lecture !

80 land medlem av Frankofonien !

Det er verdt å notere det – og informere om det – at det siste året tre nye land er blitt medlem. Og det er Mexico, Costa Rica og Kosovo.

80 land som observatører eller fullt medlemmer representerer ca. 40% av alle land i FN. Det er enormt, og viser betydningen internasjonalt av Frankofonien. For å bli medlem er det kriterier som må oppfylles: noen går på å fremme det franske språket, noen på å utvikle demokratier og vise respekt for menneskerettigheter og bidra til et økonomisk samarbeid.

Flere detaljer vil du finne på OIF sine sider: http://www.francophonie.org/

En nyttig adresse:

Veldig mye bra å lese på «Acteurs publics» om Afrika. Anbefales !

Klikk her for å se på det >